Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Jenny Klinge (Sp) [12:09:34 ] (ordførar for saka): Eit samstemt
storting bad regjeringa i mars 2017 om å vurdere behovet for å innføre
obligatorisk ID-merking av hundar. Regjeringa viste den gongen til
at om lag 80 pst. av alle hundar allereie er merkte. I Prop. 1 S
for 2018–2019 kom det fram at regjeringa ikkje ville innføre pålagd
merking, då ein antok at dyre- og folkehelsegevinsten ikkje var
stor nok. Miljøpartiet Dei Grøne fremja på bakgrunn av det det nemnde
forslaget om obligatorisk ID-merking av hundar og kattar, som vi
no behandlar.
Komiteen har fått
ei rekkje innspel frå både enkeltpersonar og organisasjonar i samband
med forslaget. Vi ser at det er eit stort engasjement knytt til
forsvarleg handsaming av dyr, og det er kjempebra. Det er kjempebra
at folk er engasjerte i dyrevelferd. Dyr har ein eigenverdi, og
respektfull behandling av dyr er stadfesta i dyrevelferdslova. Komiteen
tykkjer det er positivt at over 80 pst. av hundane allereie er merkte.
Samtidig vurderer fleirtalet i komiteen det slik at ein ikkje kan
støtte forslaga.
Eg vil så fortelje
litt om Senterpartiet sine vurderingar i denne saka. Vi er bekymra
for dei problema som ulovleg import av m.a. gatehundar kan føre
til med tanke på t.d. smitte og sjukdomar. Senterpartiet vurderer det
slik saman med fleirtalet i komiteen at ei obligatorisk ordning
med ID-merking av katt og hund vil kunne bli ressurskrevjande for
m.a. Mattilsynet og for politiet. Spørsmålet er om dei som driv
det mest problematiske dyrehaldet, uansett vil følgje eit påbod.
Senterpartiet ventar på den utgreiinga som no finn stad i Mattilsynet knytt
til ID-merking av hundar, og vi vil sjå på anbefalingane frå denne
før vi eventuelt revurderer obligatorisk ID-merking.
Lene Vågslid (A) [12:11:40 ] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet
støttar forslagsstillarane si bekymring for dyrs velferd og rettsvern.
Bikkjer er dyr som i stor grad er avhengige av eigarane sine for
å kunne ha det bra, og dei er ofte dyre å skaffe seg. Ein antek
at opp til 80 pst. av nyanskaffa bikkjer i dag allereie blir ID-merkte.
Ei slik merking kostar i dag mellom 1 000 kr og 1 500 kr, noko som
ikkje er ein stor kostnad, sett opp mot anskaffinga. Arbeidarpartiet
støttar difor eit krav om ID-merking av bikkjer, betalt av eigar.
Me meiner at det
stiller seg litt annleis når det gjeld ID-merking av kattar. For
det fyrste er det få kattar som er ID-merkte i dag, samanlikna med
bikkjer, og vidare er kostnaden for ID-merking den same, noko som
vil bety at det blir mykje høgare enn anskaffingskostnaden for katt.
Det kan òg hevdast at kattar ikkje på same måte er like avhengige
av eigaren sin for å kunne fungere.
Me stiller òg
spørsmål om det å ha lovkrav som dagens system neppe klarar å handheve.
Det er viktig at eit slikt krav ikkje berre blir resultat av signalpolitikk, men
faktisk adresserer føremålet med reglane. Difor er me skeptiske
til om det er mogleg å ha obligatorisk ID-merking av kattar og andre
kjæledyr, slik situasjonen er i dag. Sjølv om me ikkje støttar den
delen av forslag 1, meiner me at ID-merking av kattar bør inngå
som ein del av utgreiinga som blir nemnd i forslag 2, om ID-merking
av andre familiedyr i Noreg.
Eg tek med det
opp Arbeidarpartiets forslag i saka.
Presidenten: Da
har representanten Lene Vågslid tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Ingunn Foss (H) [12:13:37 ] : At dyr har en egenverdi utover
det å være til nytte for mennesker, er en oppfatning som deles av
hele komiteen. En slik anerkjennelse er en viktig stadfestelse av
en sivilisert holdning til dyr. Respektfull behandling er en viktig
verdi og må komme til uttrykk i politikken som føres, der dette
er naturlig.
Vi har en egen
dyrevelferdslov som stadfester dyrenes egenverdi, og hvilke plikter
som påfaller mennesker som har ansvar for dyr. Vi har en hjelpeplikt
overfor syke og skadede dyr, vi har en varslingsplikt dersom det
fattes mistanke om at dyr blir utsatt for mishandling, vi har klare
forbud mot å utøve vold mot dyr, og vi har strenge regler for alle
som driver dyrehold. Det medfølger videre straffansvar for brudd
på disse reglene og pliktene.
Regjeringen jobber
med å opprette dyrepoliti i flere politidistrikt. To avdelinger
for dyrepoliti ble etablert i Innlandet og Vest politidistrikt i
2019. De andre dyrepolitienhetene ligger i Øst, Sør-Vest og Trøndelag
politidistrikt. En ny enhet skal etableres i Troms i løpet av 2020. Dette
er et viktig arbeid for å hindre mishandling og vold mot dyr.
Ytterligere tiltak
for å bedre dyrevelferden må være effektive. Det er allerede i dag
svært mange ansvarlige dyreeiere som merker dyrene sine, og jeg
vil oppfordre til at denne praksisen fortsetter.
Et pålegg om ID-merking
av katt og hund vil være veldig ressurskrevende for politiet og
Mattilsynet å håndheve. Derfor er det viktig at et eventuelt pålegg utredes
for å kartlegge kost–nytte-perspektivet. Landbruks- og matdepartementet
har bedt Mattilsynet om å foreta en slik utredning. Vi mener at
det beste vil være å avvente denne.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:15:42 ] : Jeg vil innlede med å
si at vi i Norge heldigvis har et stort fokus på dyrevelferd. Det
er få saker som engasjerer så mye som når det handler om dyr.
En ordfører fortalte
meg en gang at når han la ut politisk budskap på Facebook, fikk
han noen «likes» og litt diskusjon, men når han la ut bilde av katten
sin, fikk han massevis av «likes».
Engasjementet
for dyr har alltid vært veldig stort i Fremskrittspartiet. Det har
landsmøtedebattene våre vist gang på gang. Kampen for et eget dyrepoliti
er et godt eksempel på dette, og vi er selvsagt glad for at vi har fått
dette plass og det enorme engasjementet dette tiltaket ga.
Det pleier å henge
tett sammen – omsorgen for dyr og omsorgen for mennesker. Derfor
er dette viktig. Det norske folk elsker sine dyr, og om lag 80 pst.
av alle hunder er merket. Hvordan tallet er for katter, er mer uvisst.
Vi har en egen
dyrevelferdslov som stadfester dyrenes egenverdi og hvilke plikter
som faller på mennesker når det kommer til dyr. Vi har en hjelpeplikt
overfor syke og skadede dyr. Vi har en varslingsplikt dersom det fattes
mistanke om at dyr blir utsatt for mishandling. Vi har klare forbud
mot å utøve vold mot dyr, og vi har strenge regler for alle som
driver dyrehold. Det medfører straffansvar for brudd på disse reglene
og pliktene.
De fleste dyreeierne
tar svært godt vare på sine dyr. Men her, som innen alle andre områder,
finnes det unntak. Disse skal vi ved hjelp av nåværende lovgivning samt
dyrepoliti slå hardt ned på. Vi står bedre rustet enn noen gang.
Fremskrittspartiet
er generelt skeptisk til nye forbud og påbud. Et eventuelt nytt
pålegg som dette bør derfor utredes i et kost–nytte-perspektiv.
Vi er kjent med at Landbruks- og matdepartementet har bedt Mattilsynet
om å foreta en utredning for å kartlegge nytten satt opp mot kostnadene
ved et pålegg om ID-merking. Fremskrittspartiet velger derfor i
denne omgang å avvente en slik utredning.
Petter Eide (SV) [12:18:03 ] : Jeg tror jeg skal være veldig
kort, for jeg ser at representanten Une Bastholm er i salen. Det
er Miljøpartiet De Grønne som har lagt fram forslaget, og de kan
argumentere bedre for forslaget enn det jeg kan.
Jeg skal bare
legge fram SVs forslag, for vi har lagt dette fram på vegne av Miljøpartiet
De Grønne også i innstillingen.
Jeg kan bare si
at vi støtter ID-merking av både hund og katt. Formålet med dette
forslaget er nettopp at man skal gjøre det enklere for både frivillige,
politiet, Mattilsynet osv. å ta rede på hvem bortkomne dyrs eiere
er, og finne dem. Jeg tror kanskje hovedformålet, slik jeg forstår
det, rett og slett er at man skal øke dyrenes verdi, øke verdien
av det å ha egne kjæledyr og øke respekten for dyrene. Dyrehold
skal altså være viktigere og skal medføre et ansvar også for dyreeieren.
På denne bakgrunn
støtter vi altså at vi legger til rette for en ID-merking av både
hund og katt. Jeg legger fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Solveig Schytz (V) [12:19:33 ] : Dyr har egenverdi utover å
være til nytte og glede for mennesker, og jeg er glad for at hele
komiteen er opptatt av dette.
Respektfull behandling
av dyr er viktig, og vår anerkjennelse av dyrs posisjon må komme
til uttrykk i den politikken som føres. Dyrevelferdsloven stadfester
dyrs egenverdi og hvilke plikter mennesker har overfor dyr. Vi har
hjelpeplikt, vi har varslingsplikt dersom det fattes mistanke om
at dyr blir utsatt for mishandling, vi har klare forbud mot å utøve
vold mot dyr, og vi har strenge regler for alle som driver med dyrehold.
Det er veldig bra.
For et liberalt
parti som Venstre er kampen for bedre dyrevelferd grunnleggende,
og gjennomslag som opprettelse av dyrepoliti og avvikling av pelsdyrnæringen
er viktig for Venstre.
Selv om dyrs egenverdi
er lovfestet, følges det dessverre ikke alltid opp i praksis. Både
i landbruket og når det gjelder kjæledyr, trengs flere tiltak og
mer systematisk arbeid for økt dyrevelferd. Selv om de fleste nordmenn
tar godt vare på kjæledyrene sine, vet vi at katter og kaniner også
blir puttet i søpla når eierne er lei av dem. Vi vet at tusenvis
av katter enten forsvinner fra eierne eller blir dumpet av eierne,
og ID-merking av kjæledyr kan hjelpe mot dette. Samtidig er det
slik at de fleste hunder allerede i dag blir merket, og noen katter
blir også merket. Derfor er det mulig at pålegg om ID-merking vil
koste mye mer penger og kreve mer ressurser – uten at gevinsten
blir stor.
Men Venstre ser
at andre land begynner å innføre pålegg om ID-merking av kjæledyr,
og vi mener det er riktig å vurdere nøye om det også bør innføres
i Norge. Akkurat nå utreder Mattilsynet kostnadene og nytten ved
å innføre en obligatorisk ID-merking av hund, og Venstre vil følge
nøye med på denne utredningen for å se om obligatorisk ID-merking
av kjæledyr også bør vurderes gjennomført i Norge.
Une Bastholm (MDG) [12:21:49 ] : At dyr har egenverdi uavhengig
av nytten for oss mennesker, står veldig klart og tydelig i dyrevelferdsloven.
Forslaget vi behandler her i dag, handler om å følge opp dyrevelferdsloven
med tiltak som gjør at det faktisk ivaretas.
I 2009 tok Dyrebeskyttelsen
hånd om 3 641 dyr. I 2018 var antallet doblet. Dyrene er ofte umerket
og bortkomne, og mange av dem er dumpet. Vi snakker stort sett om
kattepuser og om hunder og i økende grad kaniner.
Umerkede dyr mangler
rettsvern. Når man ikke kan identifisere en eier, er det praktisk
talt umulig å straffeforfølge dem som dumper familiedyrene sine,
selv om det er åpenbare brudd på dyrevelferdsloven.
De fleste dyreeiere
er ansvarlige og søker kunnskap. De fleste hundeeiere ID-merker
dyrene sine, men problemet er jo nettopp de som ikke gjør det. Vi
trenger et tydelig lovverk for at også de som er ubevisste dyreeiere, som
kanskje ikke har den kunnskapen vi ønsker at de skal ha, også følger
pliktene og forstår pliktene de har som dyreeier.
Å ikke kreve ID-merking
er å fortsette å sende et sterkt signal om at hva som skjer med
dyret, er opp til eier, siden dyrene ikke har noen identitet for
myndighetene. Det gjør dyret til en eiendel mer enn et individ med rettigheter.
Dette viktige prinsippet mener jeg flertallet av partiene nå hopper
bukk over, og det forteller også ganske mye om statusen til dyr
i norsk politikk, for i denne saken mangler det ikke på argumenter.
Obligatorisk ID-merking
gjør at dyreeier må oppsøke veterinær når hun får nye avkom, og
ha en samtale om både vaksiner og sterilisering. Det er bra, og
det virker allmennpreventivt både mot utilsiktet vanskjøtsel på
grunn av lite kunnskap og mot direkte dyremishandling, som det heldigvis
er mye mindre av. Obligatorisk ID-merking vil nok gjøre at man tenker
seg om to ganger før man skaffer seg dyr, og det er også bra, for
i dag er det helt uforpliktende og veldig enkelt å kjøpe og selge
familiedyr.
Jeg er glad for
at alle partier anerkjenner problemet, men regjeringspartiene, Senterpartiet
og Fremskrittspartiet er altså likevel bekymret for at obligatorisk
ID-merking er ressurskrevende å håndheve, og de stemmer ned forslagene
i dag. Men dagens situasjon er også ressurskrevende, i tillegg til
at den skaper mye lidelse og skyver ansvaret over på frivillige
organisasjoner.
I 2018 brukte
Dyrebeskyttelsen over 22 mill. kr på håndtering av hjemløse dyr.
Av disse gikk 12 mill. kr til veterinærkostnader. Dersom dyret ikke
har en identifiserbar eier, kan veterinærene kreve kostnadene dekket av
Mattilsynet. Politiet bruker også mye ressurser på å spore opp eiere,
så til sammen har det store samfunnskostnader at vi ikke krever
ID-merking i dag.
Erfaringer fra
England viser at obligatorisk ID-merking er viktig. Det er også
et unisont krav fra alle som tar imot bortkomne og hjemløse hunder
og katter. Spania har allerede innført det. Nederland og Belgia
følger etter. Jeg tror det kommer på plass i Norge også, men det krever
tydeligvis flere kamper.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:25:08 ] : Identitetsmerking
av dyr er pålagt og godt etablert for matproduserende dyr og for
hest. Når det gjelder kjæledyr, er en stor andel av både hunder
og katter merket fordi eier selv har valgt å få dette gjort. Myndighetene
krever i dag bare merking av kjæledyr dersom de skal reise med dyrene
på tvers av landegrenser.
Spørsmålet om
å innføre obligatorisk merking av hund og katt har vært diskutert
i denne salen før, og da er det blitt vurdert til å være lite treffsikkert,
eller at kost–nytte-verdien har vært liten i forhold til hensikten.
Men ID-merking av kjæledyr kan tjene mange viktige formål og være
nyttig for både private og offentlige aktører. Det kan handle om
f.eks. gjenforening med eier, håndtering av hjemløse dyr, avlsarbeid,
omsetning, innførsel og ikke minst håndheving av hundeloven, som
mitt departement overtok ansvaret for i fjor. Både eiere og oppdrettere,
hundeklubber, veterinærer, Mattilsynet, politiet og tollvesenet
har nytte av å kunne fastslå sikker identitet på dyrene.
Derfor mener jeg
det er fornuftig å begynne der hvor det er flest forskjellige utfordringer
vi skal imøtekomme. Mattilsynet fikk derfor i fjor sommer et oppdrag
om å utrede et generelt krav til ID-merking og registrering av alle
hunder i Norge. Målet med dette er å få en oversikt over fordelene
et krav om ID-merking av hund kan ha, og hvilke utfordringer det
kan løse, og en ny vurdering av kost–nytte-verdien av et slikt tiltak.
Et harmonisert
EU-regelverk krever ID-merking av kjæledyr som skal forflyttes over
landegrenser. I tillegg kreves ID-merking av hund gjennom nasjonalt
regelverk i de fleste EU-landene – det er altså et krav i de fleste EU-landene.
Departementet har derfor tatt tak i denne problematikken og ønsker
at Mattilsynet skal vurdere dette bredt og på et bredt grunnlag.
Av den grunn mener
jeg det er klokt å avvente Mattilsynets helhetsvurdering av tiltak
når det gjelder hund. Inntil vi får den vurderingen, mener jeg at
det er prematurt å utrede obligatorisk ordning for generell ID-merking
av katt og andre kjæledyr i Norge.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Une Bastholm (MDG) [12:28:19 ] : Jeg er glad for oppdraget
Mattilsynet har fått om å utrede obligatorisk merking av alle hunder.
Jeg ser at det er en utfordring og et slags paradoks at det er lettere
for oss å innføre en obligatorisk ID-merking for hund. Hundene er sammen
med eieren sin i hverdagen, og 80 pst. av hundene er merket allerede,
så det vil være et mindre inngripende tiltak. Men på samme tid er
det katter som går mer ute, som formerer seg lettere, og som det
er større problemer med at blir hjemløse og kommer bort fra eier.
Dumping er det også i mye større grad når det gjelder katter.
Hva er egentlig
grunnen til at man ikke også vil prøve å sørge for ID-merking av
flere katter?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:29:03 ] : Først har jeg
lyst til å anerkjenne veldig engasjementet for dyrevelferd, for
jeg opplever at bak det Dokument 8-forslaget som ligger her, er
det et slikt engasjement.
Når det gjelder
katter, har de et helt annet liv, slik representanten her sier.
Mens det for hunder er over 80 pst., nesten 89 pst., antar vi, som
er merket, er det for katter bare rundt 50 pst. – slik vi klarer
å se det anslagsvis. Men katter lever et annet liv, de er ute. Mange
av dem har også formert seg ute, og det gjør at det blir en mye mer
krevende jobb om vi stiller krav til identitet og ID-merking. Men
vi skal klare å følge opp dette på en annen måte enn det vi gjør
for en hund, for det er en helt annen omgang mellom folk og hund
enn mellom folk og katt – når de er ute på en helt annen måte enn
det hundene er.
Une Bastholm (MDG) [12:30:03 ] : Jeg tenker jo at det at katten
går mer fritt ute, nettopp er en grunn til at det er enda viktigere
å ID-merke. Det er også et tydelig signal fra de organisasjonene
som tar vare på, vaksinerer, tar hånd om og prøver å finne nye eiere
til dyr som kommer bort fra eierne sine, eller som har blitt dårlig behandlet.
Men hvis vi legger
obligatorisk ID-merking litt til side, er det veldig viktig hvilke
andre tiltak man da vil innføre inn mot katteeiere. Jeg tror det
er en enormt viktig erkjennelse at det ikke er onde intensjoner,
men ofte kunnskapsmangel der ute, og myndighetene har lite å gripe
inn med nå. Veldig mange dyreeiere gir heller ikke noen signaler
om at det er en offentlig oppgave å ta vare på dyr og sørge for
at de dyrene blir behandlet godt. Det er det opp til dyreeieren
selv å ta ansvar for.
Hvilke andre tiltak
er det nå departementet og statsråden vurderer for å hindre den
økende dumpingen av dyr i Norge?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:30:58 ] : Jeg har lyst
til å slå grundig fast at det å skaffe seg et kjæledyr først og
fremst er eierens ansvar. Jeg sitter som hundeeier selv og vet hvor
stort ansvar det er. Det er ikke bare det å få et dyr som en skal
ha for en kort periode, og så skal en kunne dumpe det. Har en anskaffet
seg et kjæledyr, har en påtatt seg et ansvar for å ivareta dette
dyret. Dessverre ser jeg at det er noen – ikke alle, men noen – som
har en lett omgang med faktisk å kunne ta det eieransvaret. Vi må
ansvarliggjøre eiere når de tar et kjæledyr inn i hjemmet sitt.
Det er et ansvar vi som stat ikke kan ta for folk. Men vi kan være
med og legge rammene rundt, slik at de kan ta vare på dyrene, for
det ansvaret kan faktisk ikke dyreeieren fraskrive seg.
Une Bastholm (MDG) [12:32:00 ] : Hva mener statsråden kan være
årsaken til at en har en økende grad av dumping av familiedyr i
Norge?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:32:11 ] : Det tror jeg
er et vanskelig spørsmål, for en har ikke helt oversikt over hva
som har vært i tidligere tider. Men en ser at det er et stort engasjement
for å ha kjæledyr, og når en har anskaffet seg kjæledyr, ser en
også at det er utfordringer – det kommer ikke bare gode dager; det kommer
også utfordrende dager, det kommer jobb, det kommer ferier, det
kommer hytteliv, det kommer andre utfordringer som krever at det
ikke bare er kosen i hverdagen. Det handler også om et ansvar de
dagene det ikke er det. Det er jeg usikker på om alle tar inn over seg
når enten en selv eller ungene har lyst på et kjæledyr. Det er et
stort ansvar en påtar seg når en anskaffer seg et kjæledyr.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.