Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:58:54] (ordfører for saken): Som saksordførere retter vi fra denne talerstolen som oftest en automatisk takk til komiteen for arbeidet i en sak, men i denne saken vil jeg virkelig med hånden på hjertet takke komiteen for et svært godt og konstruktivt samarbeid i en viktig sak, nemlig behandlingen av meldingen om Opplysningsvesenets fond – en god melding med et historisk tilbakeblikk på fondet og dets utvikling siden opprettelsen i 1821. OVF har vært omstridt siden den gang, og vi i komiteen er glade for at vi nå endelig avklarer eierrettighetene og veien videre.

I meldingen presenterer departementet to alternativer som aktuelle: enten at verdiene i fondet blir overført til Den norske kirke i sin helhet, eller at verdiene blir delt mellom staten og Kirken. Departementet konkluderer med at verdiene i fondet bør deles ved at eiendommene av særlig kirkelig verdi overføres til Den norske kirke, mens staten blir eier av det gjenværende Opplysningsvesenets fond.

Komiteen støtter, som de fleste høringsinstansene, en slik oppdeling av fondet. Videre har det for komiteen vært viktig at Stortinget legger noen føringer for oppdelingsprosessen for å sikre forutsigbarhet, og har derfor kommet fram til fem konkrete forslag om oppdelingsprosessen, som både hensyntar Stortingets intensjoner og Den norske kirkes ønsker. Jeg leser ikke disse forslagene ordrett, men de handler om at staten og Kirken skal være likeverdige parter i oppdelingsprosessen, der Kirkens verdier skal skilles ut først, at betingelsene for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av kulturhistoriske kirkebygg tilsvarende verdien av det som er gjenværende i fondet, og at statens økte innsats overfor kirkebyggene ikke skal avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene eller andre tiltak eller ordninger som finnes på området, og at man skal sette i gang ulike bevaringsprogrammer for ulike kategorier av kirkebygg, i samråd med både kirkelige instanser og antikvariske myndigheter.

I tillegg til forslagene om fordelingsprosessen fremmer komiteen i fellesskap i dag et forslag om at regjeringen bes utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg. Det gleder meg stort at komiteen med dette understreker hvor opptatt også vi på Stortinget er av å ta fatt på det store etterslepet innenfor kirkevedlikehold, selv om jeg skulle ønske at alle sammen også ble med på et finansieringsforslag.

Komiteen slutter seg i dag i fellesskap også til et annet forslag som er av stor betydning for meg både som saksordfører og senterpartist, nemlig at Stortinget må få til behandling en grundig sak om hvordan det som er igjen av fondet etter at Kirken har fått sin del, skal forvaltes. Meldingen tar nemlig ikke opp det spørsmålet. For saksordføreren og resten av komiteen er denne problemstillingen svært viktig, og vi mener det er helt nødvendig at prosessen forankres i Stortinget: bl.a. fondets formål, fondets samfunnsansvar, dets eiendeler, tilgangen til eiendommene for frivillige lag og foreninger, salg av eiendommer og eventuell forkjøpsrett f.eks. for kommuner, for ikke å snakke om nasjonal sikkerhet og konsekvenser av et eventuelt salg til utlandet. Jobben med den viktige saken ser jeg fram til.

Med det tar jeg opp de forslagene Senterpartiet står bak.

Kari Henriksen (A) [14:02:04]: Opphevingen av statskirkeordningen i Grunnloven i 2012 og lovendringene i forholdet mellom staten og Den norske kirke i 2016 gjør det naturlig å få en endelig avklaring av eierrettighetene til Opplysningsvesenets fond. Fondet, som antas å ha en verdi på 10–12 mrd. kr, har en særskilt beskyttelse i Grunnloven § 116, og eierskapsrettighetene har vært gjenstand for betydelig, også juridisk, uenighet.

Jeg vil takke saksordføreren for å ha bidratt til at Stortinget nå tar initiativ til viktige føringer for det viktige arbeidet med avklaringene. Dette sikrer at også Stortinget blir delaktig i det videre arbeidet.

Stortinget kommer i dag til å vedta at regjeringa skal lage en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg. Dette temaet har også tidligere vært viet betydelig oppmerksomhet i Stortinget, og jeg vil på vegne av Arbeiderpartiet uttrykke betydelig utålmodighet. Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, KA, har gjennomført en tilstandsundersøkelse i 2017–2018 over tilstanden til de ulike kategoriene kirkebygg. Også Norsk institutt for kulturminneforskning bidrar med faglig og viktig kunnskap. Det er liten tvil om at vi har tilgang på nok kunnskap om våre mest sårbare og verdifulle kirker, at det nå haster med en plan, og at vi burde sett for oss en større grad av konkretisering fra regjeringas side allerede nå.

Arbeiderpartiet vil ha et sterkt og forpliktende samarbeid med kommunene for å sikre at arealutnyttelsen i kommunene skjer til beste for utvikling og miljø og ikke etter ensidige økonomiske interesser. Dette er i tråd med oppfordringene fra kommunenes interesseorganisasjon, KS. Vi vil også at avklaringer rundt eierforholdene til Opplysningsvesenets fond brukes til å sikre at de rundt 6 400 festekontraktene nå kan tilbys innløst. Vi fremmer forslag i tråd med det.

Jeg tar opp forslaget Arbeiderpartiet har sammen med SV. Jeg vil også si at Arbeiderpartiet skal støtte forslagene nr. 3 og 4, fra henholdsvis Senterpartiet og SV, og SV.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [14:04:38] (komiteens leder): Da grunnlovsbestemmelsene som regulerte statskirkeordningen ble opphevet i 2012, ble det åpnet for reformer av forholdet mellom stat og kirke. Og da staten ble skilt fra Kirken i 2017, ble det helt naturlig å vurdere eierskapet til det 200 år gamle Opplysningsvesenets fond – litt mystisk, egentlig.

Siden opprinnelsen har det vært stridigheter om fondet. Det har en finanskapital på 2,6 mrd. kr. Mange har vært interessert i å bruke midlene, bl.a. kommunene, til det beste, for rett og slett å sette i stand mange kirker. Fondet besitter landbrukseiendommer, stabbur, setre, skog, kraftverk og prestegårder, så det er en betydelig andel eiendommer i fondet.

Høyre har fått henvendelser fra kommuner og private næringsdrivende som har ønsket dialog med Opplysningsvesenets fond for å kjøpe ut eiendommer, fordi de båndlegger areal, noe som hindrer utvikling i kommuner og for næringsvirksomhet. Dette har vist seg vanskelig, men vi tror at det nå vil løse seg.

En enstemmig komité ønsker velkommen avklaringer om eierforholdene, og vi er veldig positive til modellen som er foreslått: en deling der eiendommer av særlig kirkelig verdi går til kirkene, mens staten blir eier av øvrige eiendeler.

Denne brede oppslutningen om modellen er viktig, for løsningen krever politisk oppfølging i flere år framover. Departementet har gitt tydelige signaler om at de vil forplikte seg til istandsetting av verneverdige kirkebygg. Dette er noe komiteen har vært særlig opptatt av. Vi ønsker en forsterket innsats og strategi for de bevaringsverdige steinkirkene.

Komiteens enstemmige forslag til vedtak i saken gir trygghet for at dette vil skje. Stortinget har lagt noen føringer i det videre arbeidet:

• at stat og kirke skal være likeverdige parter i prosessen

• at kirkens verdier skilles ut først

• at staten øker innsatsen for rehabilitering av kulturhistoriske kirker

• at dette skal ikke gå på bekostning av kommunenes innsats

Stortinget ber også departementet om å komme tilbake til en sak om fondseiendommene som staten overtar. Så får vi smøre oss med litt tålmodighet i utålmodigheten.

Vi får kanskje også glede oss over at fondet har bidratt til å bygge Norge som kunnskapsnasjon, for fondet var en viktig finansieringskilde for utbygging av allmueskolen, og det har vi nytt godt av.

Himanshu Gulati (FrP) [14:07:39]: Jeg er glad for at det er større enighet i denne saken enn det var i den forrige. Jeg vil også her gratulere statsråden med saken. Det er en enstemmig komité som står bak.

Uklarhetene rundt eierspørsmålet knyttet til Opplysningsvesenets fond har eksistert over lang tid. Likevel har Grunnlovens tydelige føringer om at fondets verdier skal komme kirkelige formål til gode, gjort at fondets forvaltning har hatt en meget god og viktig forutsigbarhet. Det er bra at denne avklaringen endelig kommer. Det er bra at det er et samlet storting som står bak. Det er også en løsning som forplikter staten til økt innsats hva gjelder vedlikehold av kirkebygg framover, noe som er viktig.

I tillegg føler jeg at man har funnet en fornuftig deling av fondets verdier, noe også Kirken er enig i, der de byggene som brukes nesten daglig av Kirken, får en mer direkte styring fra Kirken, mens det som er av mer kommersiell formuesmasse, beholdes i fondet og hos staten.

Så dette er en viktig avklaring som det er bra at Stortinget står samlet om, og som vi i Fremskrittspartiet ønsker velkommen.

Freddy André Øvstegård (SV) [14:09:22]: Jeg er veldig glad for at vi har funnet sammen om en omforent løsning når det gjelder Opplysningsvesenets fond. Listen med forslag, som alle partiene i komiteen har stilt seg bak, gir forutsigbarhet for Kirken og et nytt grunnlag for et godt bevaringsprogram for kulturhistorisk viktige kulturbygg. Ikke minst, og dette er viktig særlig for SV, gir den gir en klar bestilling i forslaget til vedtak, II, om å få en egen sak om fondseiendommene som staten overtar etter at Opplysningsvesenets fond er oppdelt. Den bestillingen lyder at saken må drøfte spørsmål om formålet, dets samfunnsansvar, organisering, vilkår for salg av eiendommer, sikkerhetsspørsmål samt andre forhold som er av betydning for forvaltningen av det gjenværende fondet som staten overtar.

Her er SVs forventninger for den saken klare – som at festekontrakter tilbys innløst, at det må tas bredere samfunnshensyn enn det som følger av et inntjeningsbehov alene. For det er klart at det her er snakk om store eiendommer som er veldig viktige for mange lokalsamfunn rundt om. Der må vi ta ansvar for at lokalsamfunnene skal kunne utvikle seg uten at fondet blir en sperre for det.

Så til slutt et spørsmål som SV står overraskende alene om å problematisere i denne innstillingen: I denne saken legger vi opp til å servere Den norske kirke en rekke eiendommer som også kan være skikkelige indrefileter i et lokalsamfunn, som er tilknyttet Kirken selv. Og det er helt ok – det er en god inndeling. Men vi stiller ingen krav til hva som skjer etter det. Det kan fort tenkes at Kirken får svært lukrative eiendommer midt i sentrum av byer og bygder som Kirken etter hvert ser verdien av, vil avvigsle og kanskje selge. Det er ingen mistenkeliggjøring av Kirken som ligger bak det, det er sånn utviklingen kan gå. Her er det altså viktige eiendommer i mange lokalsamfunn som kan komme på private hender uten at samfunnet får noe igjen for det. Det er en problematikk som flertallet i komiteen burde vært med SV på. Derfor har vi også foreslått at regjeringen skal utrede en hjemfallsrett for disse eiendommene. Dette forslaget, som SV står alene om, tar jeg nå opp.

Ellers er vi glade for den enigheten vi har kommet til. Det er en viktig avklaring av Opplysningsvesenets fond. Det var på høy tid.

Carl-Erik Grimstad (V) [14:12:26]: Denne reformen av Opplysningsvesenets fond er en viktig opprydding i eierskapet til verdier som ligger i fondet. Helt siden dannelsen av fondet ved lov av 1821 har det vært en diskusjon om eiendomsretten til dette fondet. I dag ser det ut som vi går inn for en god landing av dette spørsmålet, nesten 200 år etterpå.

Dette vil forhåpentlig også legge grunnlaget for istandsetting og sikring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i Norge. Det setter Venstre stor pris på, også jeg personlig. I mitt valgdistrikt har vi 21 middelalderkirker som sårt trenger oppussing og vedlikehold. Jeg vil takke dem som lokalt har stått på i denne saken, og en særlig takk går til den tidligere kulturministeren, som har hatt et personlig engasjement i dette. Venstre og jeg selv har lenge vært bekymret for hvordan det skal gå med den nasjonalskatten de norske kirkene er, uten å sette av store midler til dette. Allerede på begynnelsen av 2000-tallet ble det beregnet et samlet vedlikeholdsetterslep på om lag 10 mrd. kr for kirkebyggene. Etterslepet var økende, og forfallet var akselererende. En økende vedlikeholdsinnsats de siste ti årene har bidratt til å forhindre at det samlede vedlikeholdsetterslepet har økt ytterligere.

Nøkkeltallsrapporten for tilstanden for de norske kirkene fra 2017 viser imidlertid at det er mye ugjort. I rapporten heter det:

«Undersøkelsen viser en alvorlig svak tilstand for yttervegger i middelalderkirkene i stein og 1700-tallskirkene, hvor andelen med mindre bra eller dårlig tilstand for ytterveggene ligger på henholdsvis 37 og 35 pst.»

For Venstre er kulturminnevernet en del av samfunnsoppdraget. Kirkene er i en særstilling som kulturminner og blant de fremste eksemplene innen arkitektur, kunsthistorie og håndverk fra de siste tusen årene. For framtiden vil vi forhåpentlig kunne ta vare på denne sentrale delen av vår historie fullt og helt.

Det vi nå diskuterer, henger også sammen med den saken vi nettopp har behandlet i denne salen, trossamfunnsloven. Det vil si at det handler om mer enn kulturminner, det handler også om at fysiske rom er viktige for mennesker i dag. Kirkerommet skal være åpent, både for utøvelse av tro og for mennesker som har liten tilknytning til religiøs tro.

Til slutt: Med dette vedtaket kan vi i Norge ta vare på Norges kirkehistorie ved å sette oss selv, vår bakgrunn og vår identitet inn i en større sammenheng.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [14:15:12]: Kristelig Folkeparti er også glad for at eierspørsmålet omkring Opplysningsvesenets fond nå endelig avklares, at staten og Kirken skal fordele verdiene i fondet seg imellom, forutsatt at staten forplikter seg til en styrket innsats for istandsetting av landets kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. De eiendelene som har en særlig kirkelig verdi, skal skilles ut fra fondet og overføres til Den norske kirke, og det gjenværende Opplysningsvesenets fond vil staten bli eier av. Statens innsats over tid skal minst svare til den verdien som det gjenværende fondet representerer for staten. Samlet sett betyr løsningen at hele fondet kommer Den norske kirke til gode.

Vi i Kristelig Folkeparti er også glade for den enigheten vi har i komiteen, og for de felles forslagene vi har kommet fram til, der vi ber regjeringen sørge for å ivareta viktige momenter ved oppdelingen. Det må sikres at statens økte innsats svarer til beregning av reell verdi, og det er også viktig at statens økte innsats overfor kirkebyggene på ingen måte avløser kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene. Videre er det av betydning at man får på plass en oversikt der man i samråd med kirkelige instanser og antikvariske myndigheter igangsetter bevaringsprogrammer av kirkebygg i en prioritert rekkefølge, ut fra kriterier som alder, verneverdi og vedlikeholdstilstand.

Vi har mange flotte, verneverdige kirker i landet vårt, og dessverre er vedlikeholdsetterslepet stort. Derfor er Kristelig Folkeparti veldig glade for at eierspørsmålet omkring Opplysningsvesenets fond nå endelig blir avklart, og at det vil bety en styrket innsats for istandsetting og sikring av de verneverdige kirkene våre. Dette er et arbeid som må skje systematisk og over tid, men komiteens enstemmige forslag til vedtak i saken gir trygghet for at det vil bli ivaretatt på en god måte.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [14:17:11]: Den forrige saken var viktig og historisk, og det må vi vel kunne si denne også er. Som flere har vært inne på, er Opplysningsvesenets fond 200 år, og det har vært strid om eiendomsretten siden den gang.

Fordi fondet har sin opprinnelse i eiendommer som var forbeholdt Kirken og prestene, mener mange at fondet tilhører Den norske kirke. Andre mener at det er staten som har eiendomsretten. Det er ikke underlig at det har vært strid om eiendomsretten, for da fondet ble etablert i 1821, omfattet det så mye som 10–15 pst. av all fast eiendom i Norge. Det er få som vet det i dag, men Opplysningsvesenets fond var på den tida den største formuen staten hadde hånd om. Den systematiske utbyggingen av folkeskolevesenet i Norge var knapt mulig uten bidrag fra OVF.

Så lenge Kirken var en del av staten og Grunnloven stiller opp betingelser for bruken av fondets midler, har spørsmålet om eiendomsretten hatt liten praktisk betydning. Nå er spørsmålet om eiendomsretten kommet i en annen stilling. Også fra kirkelig hold har det kommet ønske om at eierspørsmålet skal få en politisk avklaring.

Gjennom stortingsmeldinga om Opplysningsvesenets fond har regjeringa lagt eierspørsmålet fram for Stortinget. Konklusjonen vår er tydelig: Verdiene i fondet bør deles mellom staten og Kirken. Eiendeler som har en særlig kirkelig verdi, bør skilles ut fra fondet og overføres til Den norske kirke. Det gjenværende OVF vil staten bli eier av. Betingelsen er at staten forplikter seg til å styrke sin innsats for sikring og istandsetting av landets kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Denne innsatsen skal over tid minst svare til den verdien som det gjenværende fondet representerer for staten. Samlet sett betyr løsningen at hele fondet kommer Den norske kirke til gode.

En enstemmig komité slutter seg til denne løsningen. Det er jeg glad for. Jeg har forstått det sånn at også fra kirkelig hold er en tilfreds. Denne brede oppslutningen er svært viktig, for løsningen krever politisk oppfølging i årene framover. Ikke minst er det viktig at statens økte innsats overfor kirkebyggene blir fulgt opp systematisk og over tid. Komiteens enstemmige forslag til vedtak i saken gir trygghet for at dette vil skje.

Dette er et avgjørende punkt i historien om OVF. Vi har kommet til en avklaring som knapt noen så for seg noen år tilbake. Men vi er ikke ved veis ende. Nå skal vi følge opp innstillinga og de ulike vedtakene som i dag fattes, og mitt mål er at vi kan komme med et lovforslag om fondet til behandling her i Stortinget våren 2021.

Sverre Myrli (A) [14:28:45]: I 2012 fremmet jeg et grunnlovsforslag sammen med de daværende stortingsrepresentantene Gerd Janne Kristoffersen og Steinar Gullvåg om endring av Grunnloven § 106. Forslaget gjaldt forvaltning av geistlighetens benefiserte gods, altså Opplysningsvesenets fond. Grunnlovsforslaget ble behandlet i Stortinget i 2016. Da forslaget ble fremmet, gjaldt det § 106 i Grunnloven. Den var i mellomtida, etter stortingsvedtak i 2014, blitt til § 116, og det er den jeg refererer til i dag.

Grunnlovsforslaget dreide seg egentlig ikke om Opplysningsvesenets fond, men det politiske bakteppet for forslaget dreide seg om tomtefeste. At folk ikke skal eie tomta til huset sitt, hører ingen steder hjemme. En tomt som en har stelt, vedlikeholdt, utviklet og brukt penger på i kanskje både 40 og 50 år, skal en altså ikke ha eiendomsretten til. Tomtefesteinstituttet hadde aldri i verden blitt vedtatt i dag. Derfor ønsket regjeringen Stoltenberg, med justisminister Storberget i spissen, å rydde opp i spørsmål som hadde med tomtefeste å gjøre. Det er her Opplysningsvesenets fond kommer inn i bildet, som en av landets største grunneiere og som bortfester av tusenvis av eiendommer.

Opp gjennom årene har jeg hatt kontakt med mange fortvilte tomtefestere, og Opplysningsvesenets fond har ingen ærerik historie med tanke på hvordan de har behandlet mange tomtefestere. Så vil jeg også legge til at jeg har inntrykk av at kontakten mellom Opplysningsvesenets fond og festerne har blitt bedre de siste årene, og dessuten har mange innløst tomtene sine de siste årene, men mange gjenstår fortsatt og er en del av tomtefesteordningen hos Opplysningsvesenets fond.

Regjeringen Stoltenberg vedtok derfor en instruks om innløsning og regulering av festeavgift i festeforhold i statlige og statsstyrte virksomheter, inkludert Opplysningsvesenets fond. Så ble det en stor debatt, og til slutt slo Høyesteretts flertall fast at den ikke kunne gjennomføres, og at den var grunnlovsstridig. Høyesteretts beslutning kom i 2010, og derfor fremmet vi grunnlovsforslaget i 2012, som dessverre ikke fikk flertall i 2016, om å endre Grunnlovens bestemmelser om Opplysningsvesenets fond. Nå går vi et skritt videre. Nå blir Opplysningsvesenets fonds verdier delt, og da kunne vi også ha benyttet anledningen til å avskaffe ordningen med tomtefeste på Opplysningsvesenets fonds eiendommer.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:32:15]: Jeg kjenner at jeg ser fram til representanten Myrlis engasjement også når vi skal snakke mer om dette når vi får tilbake sak om hvordan vi skal forvalte Opplysningsvesenets fond senere.

Jeg ser også fram til det engasjementet som jeg opplever at komiteen har for kirkevedlikehold, som er et hjertebarn for Senterpartiet og også for mange andre. Det var viktig for meg som senterpartist å få forsikringer om at dette faktisk skal gå til kirkevedlikehold når vi litt overraskende, vil jeg vel si, ble presentert for meldingen om Opplysningsvesenets fond og forslaget om å dele. Jeg tror nok at hvis ikke den betingelsen lå der, hadde dette vært en mye vanskeligere sak.

Når det er sagt, vil jeg – etter å ha takket komiteen både for debatten og for engasjementet i saken – rette en takk til ministeren, som i denne saken utviste et veldig stort ønske om samarbeid, la vekk prestisje og ikke syntes det var problematisk at en opposisjonspolitiker som meg som saksordfører, eller komiteen, pekte på at det kunne være mangelfullt ved meldingen at den ikke omtalte hva som ville skje med fondet i etterkant. Den dialogen vi har hatt, mellom både komité, regjering og opposisjon, og med meg i en forholdsvis koordinerende rolle, synes jeg har vært veldig oppløftende. Og sett i lys av hvordan Stortinget har jobbet sammen den siste tiden under koronakrisen, er det fint å ha noen saker hvor vi kjenner på at vi løfter i fellesskap. Dette har vært en slik sak for meg, og det vil jeg takke alle for.