Hadia Tajik (A) [10:05:22]: Eg er glad for at me er einige om at dei som har mest, må bidra mest. Det er likevel litt uklart etter dette svaret korleis statsråden har tenkt å leggja opp til det, for me må kutta utslepp, og me må gjera det på ein rettferdig måte, og akkurat no ser me at klimaomstillinga kan ha både ei sosial og ei geografisk slagside. Me har sett dei siste åra at dersom vanlege familiar opplever at dei får ei urimeleg økonomisk belastning knytt til klimaomstillinga, får me bompengeopprør, og me får ferjeopprør. I andre land har ein sett Gule vestar og opprør mot auka drivstoffprisar og -avgifter. Sjølv om klimapolitikken er under ein annan statsråd, er fordelingspolitikken under finansministeren, effekten av skatte- og avgiftspolitikken er under finansministeren. Eg må spørja igjen: Korleis vil finansministeren sikra at klimaomstillinga har eit fordelingsperspektiv, altså at dei som har mest, betaler mest?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:06:22]: Når det gjelder avgifter og bompenger, har denne regjeringen gjennom bompengeforliket bidratt til at man kan redusere bompengene i forhold til det som ville være alternativet. Der har representanten også en mulighet til å påvirke sine kolleger, f.eks. i Oslo, til at man bidrar til å holde igjen på bompengene og benytter seg av de verktøyene som regjeringen har lagt til rette for.

Når det gjelder fordelingspolitikken, er det ulike sider ved den. Det viktigste vi kan bidra med for å opprettholde et samfunn med små forskjeller, er å sikre at folk kommer i arbeid. Nå er arbeidsledigheten på det laveste nivået på de siste ti årene – arbeidsledigheten er på 2,2 pst., og 50 000 flere har kommet i jobb det siste året. Det er det viktigste vi kan gjøre for å bidra til små forskjeller.

Hadia Tajik (A) [10:07:29]: Dei ti prosent rikaste i landet står for nesten tre gonger så høge utslepp som dei ti prosent fattigaste. Det er noko to forskarar frå Universitetet i Oslo slo fast i 2016. Det er frå ein artikkel publisert i «Ecological Economics», og det er òg bekrefta av den siste reisevaneundersøkinga til Transportøkonomisk institutt. Den undersøkinga viser at når det gjeld valet av transportmiddel, forureinar dei rikaste mest.

Det er fullt forståeleg at mange opplever det som grovt urettferdig at dei rikaste i samfunnet berre kan fortsetja å leva livet sitt som før – upåverka av at karbonavgift og drivstoffprisar aukar kvart einaste år. Som me veit, rammar auka avgifter dei som har låg inntekt, hardast. Statsråden svarte jo med utgangspunkt i det å koma i arbeid, men her er det altså folk som er i arbeid, som har låge inntekter. Spørsmålet er korleis regjeringa vil forhindra at det er berre dei med låge inntekter som må setja grenser for seg sjølv.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:08:36]: Vi må alle ta ansvar for å bidra til lavere utslipp. Det betyr at vi må gjennomføre tiltak nasjonalt. Det gjør vi, ikke minst ved en storstilt satsing på kollektivtransport, som har bidratt til hundre millioner flere kollektivreiser hvert år. Vi må gjøre det gjennom avgiftspolitikken ved å gjøre det dyrere å forurense og billigere å opptre miljøvennlig.

Det er interessant at dette spørsmålet kommer fra Arbeiderpartiet, som skal samarbeide med partier som ønsker enda høyere bompenger og enda høyere avgifter – noe som vil ha nettopp den negative konsekvensen representanten tar opp.

Jeg er opptatt av at de som har mest, skal bidra mest. Jeg er opptatt av at vi skal bevare et samfunn med små forskjeller, og det viktigste vi kan gjøre for å sikre det, er faktisk å holde arbeidsledigheten nede og sørge for at flere kommer i jobb. Og det går i riktig retning.

Hadia Tajik (A) [10:09:43]: I det alternative statsbudsjettet vårt føreslo Arbeidarpartiet at dei som kjøper dei dyraste elbilane, altså bilar som kostar over 600 000 kr, skal måtta betala moms av det overskytande beløpet. Slik me ser det, er det ingen grunn til berre å fortsetja å kasta pengar etter pengesterke folk. Det vil auka forskjellane i samfunnet vårt. Me vart stemde ned. Dette forslaget ville utgjort nesten ein halv milliard kroner på statsbudsjettet. Det meiner me at ein heller burde brukt på å byggja ladestasjonar i distrikta og ved burettslag, slik at det kunne verta eit meir realistisk alternativ for fleire å kjøpa elbil.

Me ser at i California i USA har ein gjort endringar i elbilregimet ved å knyta subsidiane til inntekta til kjøparane, slik at subsidiane gjeld for dei med dei lågaste inntektene. Så langt har Høgre sagt nei til denne typen sosiale initiativ i Noreg, som altså ville gjort klimaomstillinga meir sosial. Kvifor seier dei nei til dette?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:10:46]: Jeg mener vi må være åpne for å diskutere flere forslag. Det er flere grunner til det:

Den ene er, som representanten er inne på, at virkemidlene må sikre at alle bidrar. Det er viktig at det ikke blir en skjev fordeling, slik at det er de som har minst, som har de tyngste børene. Alle må bidra for å få klimautslippene ned.

Den andre er at vi også må sikre et bærekraftig bilavgiftssystem. Vi har brukt kraftfulle virkemidler for å få en overgang fra fossilbiler til elbiler. Det har fungert. Vi ser at vi har en sterk vekst over år i bruk av elbil. Det bidrar til at utslippene innen transportsektoren for persontransport har gått ned. Men vi har også sagt at vi må sikre et bærekraftig bilavgiftssystem, og det betyr at vi må diskutere ulike virkemidler i årene fremover mot 2025.

Hadia Tajik (A) [10:11:55]: Problemet med forslaga til statsråden er at verkemidla hans i stor grad aukar forskjellane mellom folk. Det er fint at han er open for å diskutera fleire verkemiddel, men eg trur me faktisk treng å få verkemidla på bordet. Litt av problemet i dag er at det er dei med låge inntekter som sit igjen med den største delen av rekninga når det er snakk om auka klimaavgifter – anten det gjeld flypassasjeravgift, rushtidsavgift eller auka ferjeprisar når elferjer skal finansierast. Det gjev nokre utfordringar at dei som har minst å rutta med, og som heller ikkje har andre val – fordi dei må ta den ferja eller køyra forbi den bommen for å henta og bringa i barnehagen – er dei som må bera den største børa når klimatiltaka skal finansierast.

Med dette som bakgrunn må eg òg spørja kvifor regjeringa fortset å føra ein skattepolitikk som gjev hundre gonger meir i skattekutt til dei som tener mest, samanlikna med dei som har dei lågaste lønningane. Det ville òg betydd noko i klimaomstillinga.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:12:58]: Når det gjelder skattepolitikken, har den som formål at det skal lønne seg å jobbe. Derfor har vi redusert skatten på arbeid. Skattepolitikken skal bidra til at det skal lønne seg å investere i norske arbeidsplasser. Jeg mener det er urettferdig når Arbeiderpartiet vil øke skatten på norskeide arbeidsplasser og opprettholde at utlendinger som eier arbeidsplasser i Norge, skal slippe unna formuesskatten. Vi har redusert selskapsskatten over år. Det bidrar til at det blir mer lønnsomt å investere i nye jobber.

Det viktigste verktøyet for å sikre små forskjeller er at folk har en jobb å gå til. Det er å sikre lav arbeidsledighet, og arbeidsledigheten er nå den laveste på ti år. Vi ser at flere kommer i jobb. Siden utgangen av 2015 har 140 000 flere kommet i jobb. Vi øker sysselsettingsandelen. Det bidrar til at flere kan være med på å bære vår felles velferd, og det bidrar også til å opprettholde et samfunn med små forskjeller.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:14:20]: Her står jeg med et åtte sider langt svarbrev fra Siv Jensen der hun redegjør for alle avgiftsøkningene hun gjennomførte som finansminister. Oppsummert står det at hun samlet har økt særavgiftene og avgiftene i Norge med 6,3 mill. kr fra hun overtok som finansminister, til nå. Det er ingen finansminister noensinne som har hatt høyere avgiftsnivå enn det finansminister Siv Jensen har hatt.

Senterpartiet er grunnleggende uenig i den politikken. Den rammer hardest dem som har lavest inntekter, den rammer hardest dem som er bekymret for strømregningen – når dagens regjering har økt strømavgiften med 36 pst. Den vil ramme mye hardere en person som tjener 300 000 kr, enn en som tjener 2 mill. kr. Vil finansminister Jan Tore Sanner følge i finansminister Siv Jensens spor og øke avgiftene ytterligere, eller vil Siv Jensen være den som troner øverst med det høyeste avgiftsnivået i Norge noensinne?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:15:16]: Her hopper representanten Vedum galant over at Senterpartiet foreslår et betydelig høyere skatte- og avgiftsnivå. Det er jo ikke slik med høyere skatter at ingen må betale dem. Det er også en regning som blir sendt til innbyggerne, det er en regning som blir sendt til bedrifter over hele landet.

Ser vi på regjeringens skatte- og avgiftspolitikk, har halvparten av personskattelettelsene kommet til personer som tjener mindre enn 600 000 kr. En vanlig familie med fulltidsinntekter betaler om lag 9 000 kr mindre i skatt enn de gjorde i 2013 – 9000 kr mindre i skatt enn da Trygve Slagsvold Vedums parti satt i regjering. Ser vi på enslige minstepensjonister, har de fått økt pensjonen sin med 12 000 kr, eller 1 000 kr per måned.

Så fikk jeg et spørsmål fra representanten Hadia Tajik som gikk på at folk skulle betale mer, bidra mer, for å redusere klimagassutslippene. Det betyr jo at hvis representanten Vedum skal samarbeide med Arbeiderpartiet, blir det ikke lavere avgifter, men høyere skatter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:16:25]: Avgiftsnivået i Norge da Senterpartiet samarbeidet med Arbeiderpartiet sist, var 6,3 mrd. kr lavere, ifølge Siv Jensen og den regjeringen Jan Tore Sanner er en del av. Det var lavere avgiftsnivå da enn det er nå. Senterpartiet var det eneste partiet som i sitt alternative budsjett før jul satte avgiftene ned. Vi satte avgiftene ned med 3,8 mrd. kr nettopp fordi vi så hvordan det var fordelingsmessig. Av en eller annen merkverdig grunn vil regjeringen heller ikke ha en egen avgiftsmelding og se hvordan det slår ut fordelingsmessig. Det er helt opplagt sånn at hvis man øker avgiftene, rammer det mye hardere dem som har lavere og middels inntekt, enn dem som har høy inntekt.

Jeg vil utfordre direkte på strømavgiftene. Strømavgiftene har økt med 36 pst. mens Jan Tore Sanner har sittet i regjering. Mener Sanner at de bør økes videre, eller bør de settes ned? Senterpartiets klare oppfatning er at de bør settes ned, for det er en stor inngripen i folks hverdag når strømprisene går opp – og ikke minst når avgiftene til staten går opp når det ikke er nødvendig.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:17:25]: Representanten Vedum vet utmerket godt at avgiftsspørsmål er noe vi tar stilling til i budsjettet. Det ville vært helt uansvarlig om jeg som fersk finansminister hadde begynt å ta stilling til enkeltavgifter i god tid før budsjettet skal legges frem. Vi har satt ned prisen på el i et av de siste budsjettene, men det som betyr noe for folk, er jo strømprisen. Det er strømprisen som betyr noe, og ser vi på utviklingen i strømprisen, viser den nå en nedgang. Representanten Vedum kan ikke hoppe over at han fremmer sine alternative budsjetter med et betydelig høyere skatte- og avgiftsnivå enn det de borgerlige partiene har fått vedtatt i Stortinget. Skatter må også betales av noen. Det er ikke bare avgiftene som betyr noe for folks hverdag, det gjør også skattene man betaler på bl.a. inntekt. Vi har redusert skattene for en vanlig familie med ca. 9 000 kr – 9 000 kr mindre i år enn det de betalte i 2013.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:18:45]: Felles for røde og blå partier er at de hittil ikke har klart å ta grepene som trengs for å redde klimaet og våre barns framtid, og at de ikke har tillit til at folk faktisk ønsker en ambisiøs politikk som prioriterer vår felles framtid.

Vi i Miljøpartiet De Grønne vil skape et samfunn som både fordeler godene rettferdig og tar vare på livsgrunnlaget vårt. Dette er fullt mulig, men det krever nye tiltak.

Hva tenker statsråden om å innføre en form for klimabelønning til folket, også kalt karbonavgift til fordeling, som kan ivareta både miljø og fordeling samtidig, der avgiftene på bensin, diesel, flyreiser o.l. økes vesentlig, samtidig som pengene deles ut igjen til folk på en geografisk og sosialt rettferdig måte, for å stimulere til klimavennlige valg i hverdagen?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:19:38]: Det er interessant å observere at jeg nå har fått tre spørsmål som går i vidt forskjellig retning. Mens Hadia Tajik ønsker en omfordeling av dagens avgiftsnivå, ønsker Senterpartiet et lavere avgiftsnivå, og Miljøpartiet De Grønne er jo en motor for å øke avgiftene for folk flest.

Vi priser allerede 80 pst. av utslippene i Norge. Vi var det landet som tok i bruk CO₂-avgifter, og vi har også økt CO₂-avgiftene. Jeg synes ikke det er noen god idé å legge en ytterligere avgift på toppen av det hele, som først skal dras inn, og så fordeles ut.

Vi bruker avgiftspolitikken aktivt. Det gjør vi fordi det skal lønne seg å opptre miljøvennlig, det skal koste å forurense. Jeg er glad for at det ser ut til å være ganske bred enighet, kanskje med unntak av Senterpartiet, om at vi skal ha både ambisiøse klimamål og aktive virkemidler som kan få klimagassutslippene ned.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:24:54]: Takk for svaret.

Fremskrittspartiet har jo forsøkt å stille spørsmål fordi vi mener det er betimelig å få vite om denne beslutningen ble tatt på rett eller feil grunnlag – om det viser seg at opplysningene man baserte seg på, var rette eller gale. Men vi registrerer at regjeringen ikke ønsker å opplyse om noen ting, verken bekrefte eller avkrefte på overordnet nivå noe som helst om helseopplysninger, selv om det er helt vanlig i andre og langt mindre alvorlige saker.

Da må vi bare jobbe videre ut fra at regjeringen tok en så alvorlig beslutning basert på en antagelse. Jeg vil spørre utenriksministeren om hun har forståelse for at det skaper spekulasjoner, og at det kommer spørsmål og debatt, dersom regjeringen tar en så alvorlig beslutning basert på en antagelse.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [10:25:50]: Som representanten er godt kjent med, og som jeg også har redegjort for i Stortingets organer og i svar på spørsmål både fra representanten og fra andre, står vi veldig ofte i de situasjonene når vi håndterer vanskelige konsulære saker – og for så vidt også mange andre saker – at vi aldri har det fullstendige bildet med informasjon, eller at vi føler at vi alltid har tilstrekkelig informasjon. Det som er utfordringen, er at vi likevel må ta en beslutning. Vi som sitter og styrer, må gjøre vurderingene basert på at vi aldri har det helt perfekte grunnlaget, og vurdere hvilken risiko vi er villige til å ta med tanke på hvordan situasjonen faktisk er. Det har vært vanskelige diskusjoner og avveininger, men til syvende og sist falt vi ned på, uten Fremskrittspartiets støtte, at risikoen ved sykdomsbildet hos barnet veide tyngre enn ønsket om ikke å bistå med å få mor tilbake.

Vi følger selvsagt de vanlige reglene som gjelder om taushetsplikt. Vi har ingen opplysninger i dag om barnets helsetilstand, det skal vi heller ikke ha, og det har vi heller ikke i tilsvarende saker.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:27:02]: I det første svaret, og for så vidt også i det andre, bekrefter utenriksministeren at det var ingens ønske å hente moren, altså IS-medlemmet, tilbake til Norge, og det er også kjent fra før at det har vært et felles ønske hos alle å hjelpe barnet. Så Fremskrittspartiet er også glad for at barna kan få hjelp.

Men det er alvorlig å hente en antatt terrorist tilbake til Norge. Derfor er det viktig å få disse svarene. En annen ting jeg lurer på da, er: Ble det gitt konkrete tilbud til familien der barnet kunne få nødvendig helsehjelp i området eller i Norge uten at mor kom til Norge? Er det sånn at det er moren som har satt premissene og presset fram den løsningen som hun ønsket?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [10:27:59]: Jeg registrerer at representanten Engen-Helgheim sier veldig tydelig at han er glad for at barna har fått hjelp. Jeg tror vi kan være enige om at de vurderingstemaene som var veldig vanskelige, til syvende og sist handler om hvorvidt det var viktigst ikke å bidra til at mor kom hjem, eller viktigst å få hentet barna. Der delte våre synspunkter seg, og det er en helt legitim diskusjon. For oss var det viktigst at vi kunne hjelpe barna. Mor var allerede siktet for mulig tilknytning til to terrororganisasjoner og følger nå rettssporet på den vanlige måten.

Det har vært kjent fra media at mor ikke har ønsket å sende barna fra seg, og det har også vært kjent at vi har tilbudt helsehjelp i leir. Det har jeg også redegjort grundig for til Stortingets organer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:33:02]: Jeg merker at statsråden blir veldig engasjert når han skal forsvare regjeringens bruk av konsulenttjenester. Jeg pekte spesielt på én type konsulenttjenester i det spørsmålet som statsråd Monica Mæland svarte på her i Stortinget. Hun svarte at i løpet av de første elleve månedene i fjor hadde staten, Norge og regjeringen brukt 687 mill. kr på konsulenttjenester som handler om kommunikasjonsrådgivning og organisasjonsutvikling. Det går altså ikke til veiutbygging eller juridiske tjenester; det går til kommunikasjon, PR-byråer, alt det spinnet og spillet som er rundt PR-bransjen. Hvis en ser på helårseffekten, blir det over 700 mill. kr. Det er enorme beløp.

Bare for å illustrere hvor stort beløp det er: De samlede billettinntektene for alle båtene langs kysten vår var ifølge SSB 606 mill. kr. Den norske stat, altså regjeringen, bruker altså mer på PR-tjenester og organisasjonsutvikling enn hva de samlede billettinntektene for hurtigbåter og liknende langs kysten vår utgjør.

Mener statsråd Sanner oppriktig talt at det er en god prioritering, eller vil han gjøre noe med det?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:34:10]: Jeg kjenner ikke de konkrete tallene som representanten Slagsvold Vedum viser til, men hvis jeg hørte riktig, ble det også nevnt at noe av dette ble brukt til organisasjonsutvikling. Det er helt åpenbart at det er behov for organisasjonsutvikling i staten. Vi skal ha en moderne offentlig sektor som betjener innbyggerne, brukerne og næringslivet. Det betyr at vi må ha kontinuerlig utvikling også av statens organisasjon og tjenester.

Men jeg er enig i representantens bekymring for bruk av ulike kommunikasjonstjenester. Vi har dyktige kommunikasjonsavdelinger i departementene. Det skal departementene ha, for vi har også et ansvar for kommunikasjonen utad. Men når det gjelder bruk av ulike PR-byråer, er jeg enig i at det skal vises moderasjon fra statens side. Det skal brukes når det er nødvendig, men ikke utover det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:35:13]: Senterpartiet mener det er en veldig negativ utvikling at PR-byråene blir mer og mer omfangsrike – de får et større og større kundegrunnlag – og at statsråder og statssekretærer går mellom PR-byråer og regjeringsapparatet. Det er negativt fordi politikken da blir mer pengedrevet. Politikken skal være folkestyredrevet; det er folket som er våre oppdragsgivere.

Når det nå er et stort ferjeopprør langs kysten på grunn av høyere priser, handler statsråd Sanners jobb og min jobb om å gjøre prioriteringer. Vi kuttet ca. 10 pst. i den statlige konsulentbruken i vårt alternative statsbudsjett. Det ville utgjort ca. 1 mrd. kr, som vi kunne brukt på å få ned ferjekostnadene, og det ville gjort at staten hadde kunnet ta hele regningen med å få miljøvennlige ferjer langs kysten. Er ikke det en god prioritering?

Min siste oppfordring til statsråd Sanner er: Tør å ta tak i dette, tør å kutte i konsulentbruken, tør å kutte i bruken av PR-byråer – bruk pengene på å få ned ferjeprisene.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:36:19]: Jeg tror jeg kan love representanten Slagsvold Vedum at det kommer til å bli tøffe prioriteringer fremover, for vi står foran en situasjon hvor oljeinntektene etter hvert kommer til å gå ned, og hvor det blir tøffere og tydeligere prioriteringer på budsjettene. Så representanten trenger ikke å bekymre seg for at det ikke blir prioriteringer.

Representanten Slagsvold Vedum viser til at Senterpartiet generelt har kuttet i konsulentbruken. Da må man også være klar over hvilke konsekvenser det har. Et generelt kutt i konsulentvirksomheten vil bety dårligere planlegging av samferdselsprosjekter. Det er viktig også av hensyn til pengebruken fremover at samferdselsprosjekter er godt planlagt, at man har kontroll på pengebruken, og at de er godt gjennomført. Det krever at man er villig til å bruke noe penger på konsulenttjenester. Alternativet er å ansette enda flere i staten. Det mener jeg er en dårlig løsning.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:37:27]: Denne regjeringen har jo gjort begge deler: En har sørget for å ansette flere folk i staten – på noen få år ble det 2 000 flere ansatte i direktoratene – samtidig som en bruker konsulenttjenester og PR-rådgivning over en lav sko. Det er helt riktig at en bruker konsulenttjenester til å planlegge prosjekter. Veldig mange av de prosjektene – som kommunereformen, som statsråd Sanner kjenner veldig godt til – er planlagt mot folks vilje. Politireformen fjernet politiet fra folk. På toppen av det har en PR-rådgivere som skal bortforklare hvorfor tjenestene til folk i Norge ikke har blitt bedre.

Samferdsel ble nevnt: Når det gjelder samferdsel, bruker Bane NOR – på toppen av sine 50 kommunikasjonsansatte, bl.a. 12 med sjefsstillinger – også Creuna til merkevarebygging og designarbeid. Synes virkelig statsråd Sanner at det er en fornuftig bruk av penger?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:38:30]: Det er nok et spørsmål som må stilles til samferdselsministeren, som har ansvaret for de etatene. Men ser vi på de reformene som representanten viser til, er realiteten at Nye Veier bidrar til at man får kostnadene ned, og at vi får bygget betydelig mer vei for de samme midlene. Det er en helt nødvendig og riktig reform.

Vi ser også at konkurranseutsettingen på jernbanen bidrar til reduserte kostnader. Det er bra for innbyggerne, det er bra for det norske samfunnet.

Når det gjelder kommunereformen, ble det gjennomført endringer som berører nesten 120 kommuner. Om lag 100 av dem var gjennom frivillige kommunesammenslåinger. Så det bildet som representanten forsøker å skape, at dette var en reform som ble gjennomført mot folks vilje, er ikke riktig. Tvert imot ser vi nå at de nye kommunene har blitt tatt godt imot, og at de legger et grunnlag for at innbyggerne kan få bedre tjenester.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:39:36]: En rekke kommuner rundt omkring i Norge er slått sammen med tvang, mot viljen til folk og folkevalgte lokalt. En har gjennomført en regionreform der en hadde en folkeavstemning i Finnmark der 87 pst. svarte nei. Allikevel kjører en på. I Viken var folk og folkevalgte i alle tre fylker imot. Likevel presser regjeringen det igjennom og legger til rette for at en skal bygge et nytt fylkeshus i Sanners eget nærområde, i Sandvika, til 1 mrd. kr. Det er ikke å bruke offentlige midler på en god måte, og det er heller ikke å lytte til folk. Hvorfor mener statsråden at dette er en fornuftig pengebruk?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:40:18]: Vi beveger oss ganske langt bort fra hovedspørsmålet. Det er kanskje min feil, siden jeg ble litt engasjert da vi snakket om kommunereform. (Munterhet i salen.) Jeg mener at en kommunereform er helt nødvendig og riktig, og grunnen til det er at det handler om de tjenestene som innbyggerne skal få. Ser vi på utviklingen fremover, er det enkelte kommuner hvor det vil være én i yrkesaktiv alder for hver pensjonist. Det mener jeg er en utfordring, for vi sitter også med et ansvar for at folk får gode tjenester, innenfor eldreomsorgen, barn som trenger barnevernet – de mest sårbare blant oss. Da trenger man sterke fagmiljøer i kommunene. Og når det henvises til at det er brukt tvang: Vel, det er Stortinget som har fattet beslutningen. Det er Stortinget som har fattet beslutningen både når det gjelder regionreform og når det gjelder kommunereform, og Stortinget er folkevalgt, valgt av folket, det høyeste demokratiske organet vi har. Jeg er helt overbevist om at kommunereformen kommer til å fortsette, rett og slett fordi det er nødvendig for å sikre gode tjenester til innbyggerne nær folk.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:45:06]: Jeg tror faktisk ikke jeg fikk et svar på spørsmålet om forskjellene i makt og rikdom i Norge øker. Da vil jeg anbefale statsråden å lese stortingsmeldingen som ble lagt fram fra regjeringen om det temaet. Også SV er opptatt av maktspredning, og det er derfor vi er så opptatt av nettopp at de rikeste trekker fra, at formuen i Norge samles på færre hender. For som Stein Rokkan sa: «Stemmer teller, men ressurser avgjør». Det har vi sett utallige eksempler på. De rikeste skaffer seg mer makt over oss. Det skjer direkte, gjennom eierskap i næringslivet, men også politisk, gjennom f.eks. finansiering av lobbygrupper og tenketanker. Sånn skapes det en fortelling av at vi skatter i hjel de stakkars superrike her i Norge, selv om det snarere er sånn at folk flest gjennomgående har et høyere skattenivå på sin inntekt enn de superrike. Likevel vil altså Høyre prioritere ytterligere skattekutt.

Mener finansministeren at det er riktig å prioritere store skattekutt, som vil føre til at noen av de rikeste i Norge ikke betaler noe skatt i det hele tatt, i stedet for å styrke f.eks. sykehusøkonomien?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:46:19]: Dette er et av de områdene hvor SV og Høyre åpenbart er uenige. Jeg mener at vi må skape verdiene før vi kan bruke dem. Skal vi legge til rette for verdiskaping over hele landet, og skal vi legge til rette for flere arbeidsplasser, må vi også ha et lavt skatte- og avgiftsnivå. Vi har redusert skatter og avgifter med om lag 25 mrd. kr på drøye seks år. Det har kommet alle til gode, gjennom redusert inntektsskatt og ved at vi har redusert skatten på norsk eierskap og også selskapsskatten.

Hvis vi ser på rapporten fra SSB som stilte spørsmålet om skattesystemet har blitt mindre omfordelende, så sier den at det har blitt moderat mindre omfordelende, men den sier også at formuesskatten har liten effekt på omfordeling. Det viser SSBs rapport, at reduksjonen i formuesskatten har hatt liten effekt. Det som har hatt utslag, er redusert selskapsskatt, og redusert selskapsskatt har vært nødvendig for å legge til rette for nye arbeidsplasser.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:47:30]: Det vi får se her, er nettopp et eksempel på at det alltid finnes argumenter fra høyresiden for å fortsette å redusere skattene for dem som har mest fra før. Så får andre problemer, som fattigdom blant barnefamiliene, pent vente i kø. Det er høyreregjeringens prioritering.

Vi ser altså en velferd ute i Norge som skriker etter mer penger. Vi har sett eksempler på at nyopererte sendes i taxi på en av de mest vinterutsatte veiene i Finnmark. Vi har sett at flere kvinner nå føder i en veilomme på vei til sykehus, at politiet ikke rykker ut til en 89-åring som ringer fordi en ukjent mann knuser ruta i huset hennes. Kommunene kutter i velferden, og regjeringen kutter i brillestøtten til unger med synsforstyrrelser.

Alle disse eksemplene kunne trengt en milliard. Likevel er det altså finansministeren og regjeringens prioritering å gi 1 mrd. kr i skattekutt til landets tusen rikeste personer. Hvordan hjelper det 89-åringen som venter på politiet, eller den gravide kvinnen som vil ha et godt nok fødetilbud?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:48:38]: Vi har utfordringer i Velferds-Norge, og de eksemplene som representanten trekker frem, er alvorlige. Jeg er enig i at vi må bli enda bedre til å løse utfordringene for folk, både i skolen, i kommunene, med eldreomsorgen – der har vi fortsatt en jobb å gjøre. Men grunnleggende sett er det slik at skal vi ha mer penger å bruke på velferd, må vi også legge til rette for at det skapes verdier. Det er der – åpenbart – SV og Høyre er uenige. Vi må legge til rette for at vi også har et stort norsk eierskap. Vi har et stort utenlandsk eierskap i Norge, og det er flott at utlendinger ønsker å investere sine penger i Norge, men vi må også legge til rette for det norske eierskapet.

Det er faktisk denne regjeringen som har bidratt til at lavinntektsfamilier har fått gratis kjernetid i barnehagene, og at vi også har satt et tak på hvor mye som skal betales av egen inntekt. Det er denne regjeringen som nå gjennomfører det samme for SFO. Det betyr mye for lavinntektsfamiliene i Norge.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:49:44]: I statsrådens svar til representanten Tajik tidligere sa han at formålet med denne regjeringens skattepolitikk er at det skal lønne seg å jobbe. Men det lønner seg enda mer å arve her i landet. Denne regjeringen er den første vestlige regjeringen som har avskaffet arveavgiften siden Mussolinis Italia. I USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland har de selvsagt skatt på arv. Jeg tror det er mange her i Norge som føler det er dypt urettferdig at unge folk i 20-årene arver hundre millioner, en millard uten å måtte betale skatt, mens folk flest jobber og sliter og betaler skatt av lønnen. To av tre av landets hundre rikeste er arvinger, og vi har flere dollarmilliardærer enn USA i forhold til befolkningsstørrelsen. Formuer samles på færre og færre hender. Høyresiden burde vært opptatt av like muligheter. Kan finansministeren forklare oss hvorfor det er rettferdig å kunne arve 100 mill. kr uten å betale skatt?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:50:51]: Jeg tror det er ganske mange vanlige folk som også er glad for at regjeringen fjernet arveavgiften. Arveavgiften var en betydelig utfordring, først og fremst for vanlige folk, men også for mange som overtar familieeide bedrifter. Jeg tror mange nå er bekymret for at SV skal få innflytelse i norsk politikk og gjeninnføre arveavgiften.

Jeg vil også anbefale representanten å ta en reise langs kysten og besøke en del av de mindre familieeide bedriftene. Det er ikke slik at alle disse har masse penger på bok som kan brukes til å betale en arveavgift. Realiteten er at ved generasjonsskifte er det mange som må ta ut utbytte av bedriften for å betale arveavgift til staten. Styrker eller svekker det arbeidsplassene langs kysten vår? Jeg mener det svekker arbeidsplassene når man i et arveoppgjør, for at neste generasjon skal overta bedriften, er nødt til å ta ut utbytte for å betale arveavgiften. Vi må sørge for at vi også sprer makt, og det gjør vi ved å la penger bli igjen lokalt.

Eigil Knutsen (A) [10:52:12]: Selv om den nye finansministeren ikke vil svare på Kaskis spørsmål, er det liten tvil når man leser de økonomiske rapportene, om at det er økende ulikhet i formue i Norge. Over halvparten av totalformuen vår disponeres av de 10 pst. rikeste. Finansministeren svarte at han er opptatt av å skape arbeidsplasser i Norge. Ja, vi vet at den økonomiske veksten i Norge ville vært betydelig høyere om vi hadde hatt et lavere nivå på de økonomiske forskjellene.

Det er interessant å se, siden det er et nytt parti i Finansdepartementet, hva man sier om de økonomiske ulikhetene i Norge. Ifølge Granavolden-plattformen skal man bevare et samfunn preget av små forskjeller. Erna Solberg sa til høyre.no at man skal bekjempe et samfunn med for store forskjeller. I Arbeiderpartiet har vi større ambisjoner enn dette. Vi ønsker å redusere de økonomiske forskjellene i Norge. Derfor har jeg lyst til å stille den nye finansministeren spørsmål om han deler Arbeiderpartiets mål om å redusere de økonomiske forskjellene i Norge, eller om han kun ønsker å bevare de økonomiske forskjellene på det nivået de er i dag.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:53:21]: Jeg er opptatt av å bevare et samfunn med små forskjeller. Jeg mener det er en viktig verdi i Norge. Det er en verdi som ikke tilhører venstresiden eller høyresiden, men en verdi som tilhører Norge. Vi er opptatt av at det ikke skal være for store forskjeller.

Så er spørsmålet hvilke verktøy man bruker. Jeg fikk inntrykk av at representanten sa at veksten i Norge ville vært betydelig høyere hvis forskjellene hadde vært mindre. Er det slik at hvis man øker formuesskatten, så øker veksten i Norge? Nei, jeg tror ikke det. Derimot mener jeg vi har noen langsiktige utfordringer som vi er nødt til å ta tak i. Vi må sikre at flere ungdommer fullfører videregående skole. Det er ikke mulig i dag – i hvert fall ikke for veldig mange – å droppe ut av videregående skole og komme ut i og stå i jobb. Skal vi sikre at forskjellene ikke blir for store, må vi også sørge for at flere fullfører videregående skole. Vi må ha en integreringspolitikk som bidrar til at flere av våre nye nordmenn kommer i jobb, at de får kvalifikasjoner og kan stå i jobb. Det er mange av de tiltakene som over tid vil ha størst betydning for å bevare de verdiene vi faktisk står sammen om.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:58:12]: Takk for historietimen om alt det som er gjort i skolepolitikken.

Jeg må si jeg er litt skuffet over at statsråden ikke flagger noen nye grep, noen nye ambisjoner, nå som Venstre har overtatt Kunnskapsdepartementet – grep som kan være med og snu denne trenden. Min kritikk av regjeringa handler ikke bare om mangelen på grep, den handler også om at denne regjeringa bevisst har innført politikk som målrettet øker lærermangelen. Ferske tall viser nå at hver tredje engelsklærer og hver fjerde mattelærer mangler den kompetansen høyreregjeringa har pålagt dem, og står i fare for å bli avskiltet i 2025. Det er 22 000 lærere som må på skolebenken de neste årene. Det kommer til å føre til at det blir flere ukvalifiserte som skal være i norske klasserom framover, og det er ikke bra for elevene.

Kan statsråden forsikre foreldre, lærere og elever rundt om i Norge om at færre ukvalifiserte skal undervise i klasserom de neste årene?

Statsråd Trine Skei Grande [10:59:14]: Jeg skal forsikre representanten Tvedt Solberg om at det viktigste vi jobber med, er å øke kompetansen. Vi har også gått inn med både lærernormer og store kompetanseprogram. Det er det virkelig store løftet vi nå gjør på skolesida. Men medisinen med å senke kravet til fagkompetanse, senke kravet til å kunne fagene man underviser i, senke kravet til inntak i lærerutdanningen, senke kravet til hvor mange lærere det skal være i klasserommet, senke ambisjonene i skolen – kommer ikke til å være Venstres medisin. Vi kommer hele tida til å ønske å strekke oss, ønske at vi skal utvikle en skole med godt kompetente lærere som i løpet av hele sin lærerkarriere ønsker å strekke seg etter den videre kompetansen.

Det jeg syns er rart, når lærere faktisk sier at de ønsker å være med på den dugnaden, er at man snakker den dugnaden ned. Man kaller det avskilting når det er så mange lærere som har lyst til å være med på det laget.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:00:22]: Det er jo ikke en dugnad som regjeringa har innkalt til som lærerne er så interessert i å være med på. Nå har jeg utfordret statsråden både til å snu grep som regjeringa har gjort, som bevisst øker lærermangelen, og spurt om den nye statsråden kan flagge noen nye grep for å snu denne trenden. Dersom analysen av sitatet fra 2013 fortsatt står seg, og statsråden fortsatt mener at dette er det viktigste, må det vel kunne være noen nye grep denne statsråden kan vise til for at en skal klare å snu trenden. Det er ingenting jeg har hørt i de svarene som har kommet til nå, som viser at en kommer til å endre den utviklingen som ifølge SSB sist økte ganske dramatisk da de gjorde sine nye estimater. Og som jeg viste til: Den avskiltingen med tilbakevirkende kraft kommer til å føre til flere ukvalifiserte i klasserommet.

Er det da slik at med Venstre ved roret i Kunnskapsdepartementet blir bare alt som før, akkurat som da Høyre styrte?

Statsråd Trine Skei Grande [11:01:21]: Jeg er ganske forundret over at man sier at lærere ikke er interessert i å ta videreutdanning. Hvor har man det fra? Vi ser at vi har videreutdanning til rekordmange – det er det vi bruker de store pengene på innenfor skolen akkurat nå. Vi opplever at det er flere lærere som søker, enn det vi faktisk har plass til. Det er et stort sug der ute for å være med på denne dugnaden for å løfte norsk skole, og jeg er veldig forundret over at man snakker om det som om dette er noe de ikke er interessert i. Det syns jeg ikke er å snakke om norske lærere på en god måte. Hvis man skal bekjempe lærermangelen, gjør man ikke det ved å senke kravene, ved å ha lavere forventninger og ved å ønske å ha færre inn på disse studiene. Jeg tror at læreryrket må være et viktig yrke som forvalter autoritet i et samfunn fordi en forvalter kunnskap. Da må vi sørge for å bakke dem opp, vi må sørge for å heie på dem, og vi må også sørge for å gi dem oppbakking for at de skal kunne ha faglig autoritet i klasserommet. Jeg har knapt snakket med noen som ikke har vært kjempeglade for den opplæringen de har vært med på og syns det er morsommere å være lærer etterpå.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:02:29]: Jeg tror jeg må minne statsråden på at det er enighet i Stortinget om etter- og videreutdanning. Det er ingen i Stortinget som ønsker å ta ned den andelen. Det Arbeiderpartiet og opposisjonen har vært imot, er avskiltingen av lærere med tilbakevirkende kraft, og jeg henviser til at Utdanningsforbundet, lærerorganisasjonene, har vært veldig kritiske til det. Hvis statsråden ikke har hørt det ennå, regner jeg med at hun kommer til å høre det de neste dagene.

Det er dette med tilbakevirkende kraft som jeg mener er feil. Jeg mener at det er det motsatte av å heie på lærerne å si at det gode svaret er at de tusenvis av erfarne lærere som har undervist i norske klasserom lenge, nå må sendes tilbake til skolebenken og erstattes med ufaglærte.

Men jeg vil gjenta spørsmålet, for det oppfatter jeg ikke at statsråden svarte på: Er det nå slik at alt bare blir som før, da Høyre styrte dette departementet, eller kan Venstre-statsråden flagge noen nye grep som vil snu trenden og gjøre at vi ikke får den store lærermangelen som vi nå har?

Statsråd Trine Skei Grande [11:03:30]: Ja, det er alle de tiltakene som vi faktisk gjør for å hindre at den lærermangelen oppstår. Og jeg ser ingen andre gode virkemidler som kan hjelpe når vi innfører etter- og videreutdanningsløft, femårig lærerutdanning, karakterkrav for å komme inn på utdanningene, som har vært med på å løfte utdanningenes søkermasse, og vært med på å løfte autoriteten til læreryrket.

Jeg tror ikke at det å senke kravene er riktig løsning for å få bedre lærere; jeg tror at vi skal høyne kravene. Da kommer flere til å komme tilbake igjen til læreryrket, og vi kommer til å få flere som ønsker å stå i det.

Dette forundrer meg litt, for det fins en rekke yrker som en må ha faglig påfyll for å kunne ha. Hvis en blir stortingsrepresentant og må sitte her i fire år og er T-banesjåfør i Oslo, må en faktisk ut med jevne mellomrom og kjøre T-bane, sørge for at en holder seg faglig oppdatert, for å få lov til å beholde muligheten til å kjøre T-bane. Hvis en er lege og er her i fire år, må en sørge for etter- og videreutdanning for å få lov til å beholde legetittelen. Er en advokat (presidenten klubber) og jobber som advokat en periode, må en fylle på for å få lov til å gjøre det. (Presidenten klubber igjen.) Hvorfor en tror at lærere ikke trenger kunnskapspåfyll – og det forundrer meg – tror jeg det bare er opposisjonen som…

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:05:03]: Manglende finansiering av femte studieår på lærerutdanningen bidrar i disse dager til å rasere tilbudet av lærerutdanninger i det ganske land. Bare Nord universitet får en ekstraregning på 50 mill. kr som de ikke får kompensert for, selv om regjeringen påstår at dette er en satsing. I 2017 løftet representanten Skei Grande bekymringen til kunnskapsminister Røe Isaksen angående antall ukvalifiserte lærere og vansker med å rekruttere reservestyrken lærere som er utdannet, men som jobber utenfor skolen. Hun ønsket seg da en plan for å rekruttere nok lærere til skolen. Er dette noe statsråd Skei Grande nå vil få på plass? Vil Venstre fullfinansiere det femte studieåret på lærerutdanningen, eller mener hun at lærernormen og tiltakene er vellykket?

Statsråd Trine Skei Grande [11:05:53]: Når det gjelder femårig lærerutdanning, må dessverre statsråd Asheim svare på det, for det er hans ansvarsområde, men jeg merker meg at det partiet som har vært mest imot femårig lærerutdanning, nå plutselig er opptatt av finansieringen av det. Representanten Trygve Slagsvold Vedum definerte femårig lærerutdanning som «akademisk jåleri» i forrige valgkamp, men det er veldig bra hvis Senterpartiet nå klarer å snu og støtter at det er et viktig løft for norsk skole.

Alle de tiltakene vi setter inn nå, er for å sørge for å få flere godt utdannede lærere som er trygge i lærerrollen sin, og som er trygge voksne, inn i skolen. Jeg tror at god faglig trygghet er med på å lage bedre lærere som også er trygge ledere i klasserommet. Jeg tror ikke at tankegangen om at man ikke trenger så mye utdanning for å stå i klasserommet, som Senterpartiet har forfektet her, er riktig vei å gå for å rekruttere flere lærere. Det er veldig mange lærere der ute som jobber i andre yrker, og dem må vi få tilbake til læreryrket.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:07:00]: Vi må jo være tydelige på at hovedproblemet er de som ikke har noen utdanning i det hele tatt, og mangelen på kvalifiserte i ganske mange klasserom og i ganske mange timer.

Senterpartiets uttalte mening om femårig lærerutdanning står seg. Det handler om å ha et studietilbud og å utdanne lærere i hele landet. Det mister vi bl.a. grunnlaget for på grunn av en femårig lærerutdanning som ikke er finansiert. Kritikken mot regjeringens tiltak er bredt forankret. Selv i opplæringslovutvalgets NOU pekte de på hvordan lærernormen bidrar til feil bruk av ressurser. Nesten én av fire skoler mangler årsverk for å fylle normen. Mangelen på kvalifiserte spesialpedagoger til spesialundervisning er også en betydelig del av lærermangelen. Lærernormen gjør det ikke enklere for kommunene å finne økonomisk rom for å ansette spesialpedagoger og de lærerressursene de trenger. Hvordan mener statsråden at kommunene skal innfri normkrav og nasjonale krav uten å få økte tilskudd?

Statsråd Trine Skei Grande [11:08:03]: Vi har økt tilskuddet til etter- og videreutdanning dramatisk de siste årene. Dette er noe som i hvert fall ikke eksisterte før vi begynte med Kunnskapsløftet i norsk skole. Inntil da var det en ren kommunal oppgave tatt innenfor den kommunale rammen. Nå går vi inn med utallige hundre millioner for å løfte nettopp dette.

Det jeg tror vi er fundamentalt uenige om, er at kampen mot at vi skal ha for mange ikke utdannede lærere inn i lærerjobber, tas ved å senke kravet. Vi tar den ikke ved å minske statusen til læreryrket, vi tar den ikke ved å gjøre det lettere å komme inn, og vi tar den ikke ved å senke kravene til lærerutdanningen. Vi tar den ved å gjøre det mer attraktivt å ha den typen jobber, og det er nettopp den svære dugnaden vi er med på nå, og som veldig mange lærere er med på for å løfte kreden til sitt eget yrke. Det er også slik vi klarer å nå bemanningsnormene over tid.

Mona Fagerås (SV) [11:09:06]: Jeg må starte med å gratulere den nye kunnskapsministeren med drømmejobben!

Antallet ufaglærte lærere har økt med mer enn 40 pst. under den høyrestyrte regjeringen, noe som betyr at det hver eneste dag går tusenvis av elever på skolen uten å få undervisning av en kvalifisert lærer. Ingen hadde akseptert at det ansettes leger og sykepleiere dersom de ikke var utdannet til jobben. Det er dessuten ulovlig. Men når det gjelder lærere, har man ansatt over en lav sko, og elever rett fra videregående skole ansettes til å undervise ungene våre.

Altfor mange lærere forsvinner fra yrket. Det håper jeg at kunnskapsministeren er enig med meg i. Til sammen er det 8 100 lærere som underviste i 2008, som i dag – ti år senere – ikke lenger er i yrket. Hvilke målrettede tiltak vil kunnskapsministeren iverksette for å få tilbake reservestyrken av lærere som i dag jobber utenfor skoleverket?

Statsråd Trine Skei Grande [11:10:13]: Beklager, men nå tror jeg kanskje jeg står i fare for å gjenta meg selv, for dette har jeg svart på veldig mange ganger før: Da må vi øke statusen til læreryrket. Statusen til læreryrket økes ikke ved å senke kravene, senke inntakstaket, senke antallet år på lærerutdanningen. Det gjør vi ved å innføre femårig lærerutdanning, innføre et lærerløft, sørge for videreutdanning for alle sammen, øke lærernormene og sørge for at vi øker statusen til læreryrket generelt.

Jeg vet ikke om man har merket seg søkertallene til lærerutdanningen. Søkertallene gjenspeiler hvilken status læreryrket har. Jeg ønsker at det tallet skal bli mye, mye høyere. Jeg ønsker at det er de aller, aller beste som skal ønske å være med og gi kunnskap til morgendagens generasjoner. Og da trenger vi å løfte statusen til dette yrket. Jeg er veldig åpen for nye tiltak for å gjøre det, men jeg tror ikke at det å senke fagkrav, senke utdanningen og ha mindre etter- og videreutdanning gjør det lettere å få bedre lærere inn i skolen.

Mona Fagerås (SV) [11:11:18]: Svaret er altså å øke statusen. Det sa Trine Skei Grande også i 2013, og jeg må få lov til å sitere statsråden:

«Vi må øke statusen på læreryrket og gjøre det attraktivt for flere. Det handler om lærerutdanningen» – slik hun har snakket om før i dag – «det handler om jevnlig faglig oppdatering, og det handler om lønn.»

Det sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB for sju år siden, og det har hun ikke nevnt i dag. Jeg er enig med 2013-utgaven av Trine Skei Grande. Skal vi få nok lærere, må staten også være villig til å heve lønna og bedre lærernes arbeidsvilkår, f.eks. gjennom en tillitsreform.

Hvilke tiltak har kunnskapsminister Trine Skei Grande tenkt å sette inn for å øke lønna til lærerne?

Statsråd Trine Skei Grande [11:12:15]: Det er ikke jeg som forhandler lønna, og det vet sikkert SVs representant veldig godt, men det er det KS som gjør.

Jeg mener at når vi nå øker lærerutdanningen, og vi øker videreutdanningen, er det klart at det må gjenspeiles i lønnsutviklingen til en yrkesgruppe som vi øker fagkravene til, men det mener jeg er en jobb mellom partene. Men jeg tror at det å innføre femårig lærerutdanning, det å ha de videreutdanningskravene etc., over tid også må gjenspeiles i hvordan en betaler.

Roy Steffensen (FrP) [11:16:34]: Det er synd at statsråden ikke kan svare bekreftende på i hvert fall de spørsmålene som har fått mest kritikk.

Et annet viktig punkt i hvert fall for Fremskrittspartiet, men som jeg vet også har vært veldig viktig for Venstre, som jeg håper det er mulig å gi et signal om allerede nå, er å gjøre terskelen lavere for å kunne etablere nye barnehager og flere barnehageplasser, og at alle typer eiere har en reell mulighet til å starte og drive gode barnehager. I dag er det sånn at man må kjøpe eksisterende barnehager, noe som gjør det vanskeligere for mindre og ideelle aktører å få innpass. Dette var et av punktene hvor regjeringen ikke pekte ut en retning, men hvor man hørte åpent på tilbakemeldinger.

Jeg lurer på om statsråden mener det samme som partilederen i Venstre mente da hun var i opposisjon, at det er viktig å gjøre terskelen lavere for å kunne etablere nye barnehager.

Statsråd Trine Skei Grande [11:17:29]: Jeg syns det er viktig å ha mekanismer som sørger for større variasjon i barnehagetilbudet. Jeg syns det er viktig å ha mekanismer som gjør at gode ideer om barnehagetilbud kan komme nedenfra. Men vi har en utfordring med at noen av disse barnehagene nå bare kan drives av de store kjedene, og det er ikke vår tanke om variasjon. Vår tanke om variasjon er alle de små gründerne som bygger disse prosjektene nedenfra, og der må vi gjøre det lettere.

Sjøl om vi har hatt dette på høring, og sjøl om vi har fått mange typer innspill, syns jeg det er viktig å finne det balansepunktet som gjør at vi ikke får sånne oppslag som vi har fått i dag, om store oppkjøp i Australia. For det vi ønsker oss, er spesielt at alle de kvinnelige gründerne og alle de som har lyst til å jobbe med unger på en annen måte, skal få muligheten til å bygge gode barnehagetilbud nedenfra, uten å måtte ha de store kapitalkjedene bak seg for å kunne gå inn og gjøre det.

Roy Steffensen (FrP) [11:18:26]: En av årsakene til at det har blitt færre små private barnehager, er at de opplever at det har blitt flere regler, flere reguleringer og mer byråkrati. En av de endringene jeg nevnte, som statsråden ikke ville svare på, gjelder det å gjøre hver enkelt barnehage til et eget rettssubjekt. Læringsverkstedet har f.eks. skrevet i sitt høringssvar at det vil føre til økte kostnader til lønnshåndtering, regnskap, terminoppgaver og revisjon. Dette er altså penger som skulle gått til barna, men som i stedet vil måtte gå til økt byråkrati.

Hvis det blir innført krav om barnehager som egne rettssubjekter, mener jeg at det vil bryte med prinsippet om likebehandling, som det står om i Granavolden, fordi dette er et krav som ikke vil gjelde for de offentlige barnehagene.

Er statsråden av den oppfatning at kravet om barnehager som egne rettssubjekter sammenfaller med det som står i Granavolden, og samtidig sammenfaller med regjeringens mål om å redusere byråkrati?

Statsråd Trine Skei Grande [11:19:26]: Jeg må få lov til å komme tilbake til dette når jeg skal presentere helheten i det. Jeg har ikke vært lenge nok til å dra alle konklusjonene.

Jeg tror nok også at utfordringen for mange private barnehager ikke bare handler om byråkrati og nytt regelverk, det handler også om at mange syns det har vært vanskelig å jobbe med kommuner som behandler dem veldig forskjellig fra de offentlige. Det tar også gnisten fra mange gründere som har lyst til å være med og utvikle nye ting. Så jeg tror ikke det ensidig handler om krav. Mange av disse kravene ser jo folk som jobber i barnehage, en grunn til, at det er noe man ønsker å ha, men det å ha et godt samarbeid med kommuner – og kommuner som legger til rette for den type variasjon, og ikke syns de er et hår i suppa, men faktisk et bra tiltak – tror jeg er viktig. Vi ser jo at i kommuner som f.eks. Oslo, er det veldig viktig å kjempe mot de private tiltakene, og det er nok det som tar energien fra de fleste som jobber på dette feltet.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:20:39]: Det hadde aldri vært full barnehagedekning uten de private som investerte sine penger i å bygge ut tilbudet. Mange av disse fikk tomter, og det er klart at når man får tomt i Oslo – en kommune der det koster ganske mye å kjøpe disse tomtene – vil man, når man selger videre, sitte igjen med ganske store overskudd. Det kjøret som har vært fra venstresiden over lang tid nå, med representanten Moxnes i spissen, har bidratt til utviklingen på dette feltet, som går i retning av at politikerne skal stramme til regelverket, som kanskje kan komme til å gå på bekostning av muligheten for mange barnehager til å drive videre.

Mange foreldre er strålende fornøyd med dette tilbudet – det viser brukerundersøkelsene. Vi er blant dem og er nå bekymret for utviklingen og for at disse tilbudene i enkelte tilfeller kan forsvinne. Kan statsråden forsikre foreldre om at man vil legge til rette for en politikk som ivaretar de private barnehagene, og som sikrer det tilbudet som så mange foreldre er godt fornøyd med?

Statsråd Trine Skei Grande [11:21:47]: Ja, jeg mener det i hvert fall er viktig å legge til rette for hele den variasjonen.

Vi ser det er mye i den kommunale politikken som gjør det vanskelig. Jeg kan bare ta min egen bydel, Gamle Oslo. Der opplever en privat barnehage, som drives av Kirkens Bymisjon, at de ikke får drive lenger. En annen liten, privat barnehage opplever at bussen som de har kjørt barna med på tur to ganger i uken, ikke lenger får parkeringstillatelse i Gamle Oslo, så de må slutte å ta med barna på skogtur to ganger i uken. Det er mange måter å gjøre det vanskelig å være privat barnehage på.

Vi må sørge for et nasjonalt regelverk som legger til rette for variasjon, og som sørger for at det nettopp er gründerne som bygger ut ideene nedenfra, som får muligheter. Og så må vi se om vi klarer å sette rammer slik at det ikke bare er de store pengeressursene som ligger bak, men at det er gründerskap som kommer nedenfra.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:22:53]: Vi er veldig spent på arbeidet med den nye loven. Arbeiderpartiet har vært spesielt opptatt av de små ideelle aktørene, som statsråden var vært litt inne på. Realiteten der er at det var vært enormt mange oppkjøp av små ideelle barnehager av de store kommersielle barnehagekonsernene, som jeg mener har skapt en ubalanse, og som på ingen som helst måte legger til rette for den variasjonen som også Venstre har vært opptatt av.

I 2018 sa et flertall i Stortinget at regjeringa måtte utrede et lovmessig skille mellom ideelle og kommersielle barnehager, slik at en kunne prioritere de ideelle, nettopp for å sikre denne balansen. Det er et vedtak som Høyre-statsråden ikke har levert på. Vi kan håpe at statsråd Skei Grande har større omtanke for de ideelle og sikrer variasjonen som en er så opptatt av, og får på plass en utredning av et lovmessig skille mellom nettopp ideelle og kommersielle barnehager.

Statsråd Trine Skei Grande [11:23:51]: Å skille mellom de ideelle og de kommersielle har vist seg ikke å være så lett på noen av velferdsområdene vi har. Vi har ikke noe ønske om å ha de store konsernene som er med og drar her, men utfordringen er at når man gjør det vanskelig nok for de små, de ideelle og de små gründerne, er det de store som kommer og hjelper dem og klarer å stå opp mot de stedene der det er vanskelig å jobbe med kommunen. Det er derfor vi har sett de store oppkjøpene som vi har gjort.

Jeg har lyst til å nevne et eksempel: Jeg besøkte en liten barnehage for en tid tilbake som en kvinnelig gründer hadde startet. Hun hadde jobbet hele livet med den barnehagen – hele familiens store prosjekt – de brukte alle ferier til å jobbe med uteplasser, mannen var regnskapsfører, og hun var daglig leder. Det var hennes sparing, hennes pensjon og hennes barnehage.

Dette handler om veldig mange kvinnelige gründere som har investert mye penger for å lage gode løsninger for folk, og dem vil jeg gjerne heie på. Vi må finne ordninger for å hindre at de store konsernene overtar.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:25:06]: Jeg kan forstå at det er vanskelig, derfor er det så viktig at en gjør denne grundige utredningen. Jeg er uenig i at de store konsernene på en måte hjelper de små barnehagene når de kjøper dem opp. Vi har mange eksempler og historier om små barnehager som motvillig har måttet selge, og det har vært et enormt skifte mellom nå færre ideelle barnehager og flere som blir kjøpt opp av de store konsernene. Jeg oppfattet at en er kritisk til å utrede et sånt lovmessig skille, men hvordan vil statsråden da konkret i den nye loven sikre at en i hvert fall tar grep som gjør at denne ubalansen som nå skjer, blir snudd?

Statsråd Trine Skei Grande [11:25:51]: Vi er ikke kritisk til å utrede, vi er villig til å bruke konsulenter til sånt i denne regjeringa. Men utfordringen vår er at det ikke er så lett å lage de løsningene. Det er det vi har lært så langt. Vi har lært det også på andre sektorer, vi har prøvd å gjøre dette i f.eks. eldresektoren og på andre områder også, å klare å få til det skillet. Men det er ikke så lett i Norge, der det meste av innovasjonen på den sosiale siden er små gründere og små innovasjonsselskap. Men vi skal gjøre den jobben og gå det løpet og se om det er mulig å gjøre det. Dette var bare et varsel om at det ikke er så lett som det kan virke, når man skal formulere det som et politisk mål.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:26:44]: Venstre har skyhøye ambisjoner for barnehagene, og Stortinget vedtok en bemanningsnorm som i og for seg også var bredt politisk fundert, og hadde store ambisjoner for å få flere voksne til å følge opp ungene. Men problemet her var nettopp finansieringen. I innspill i høringen til komiteen før jul til statsbudsjettet for 2020 ble det pekt på fra KS’ side at opp mot 680 mill. kr mangler for å fullfinansiere denne normen. Det bidrar bl.a. til at kommunene ikke klarer å dekke opp bemanning i sine barnehager, og at de private heller ikke får finansiering til å øke bemanningen i sine – og med det toårige etterslepet som en ekstra problemstilling. Vil Venstre sørge for at det blir fullfinansiering av bemanningsnormen, slik at disse ungene får den oppfølgingen de fortjener?

Statsråd Trine Skei Grande [11:27:41]: Dette er en ganske ny reform, som ble gjennomført i 2018. Nå viser de tallene vi har fått siste uka, at bemanningen øker, og i snitt klarer man å nå de målsettingene som man har satt seg. Det er ikke sånn at private har vært dårligere på bemanning enn det de offentlige har vært. De har virkelig strukket seg og prøvd å nå målsettingen om flere fagansatte.

Så handler det også om å ha de gode tilbudene som er tilpasset barna, og sørge for at man har dekningsgrad når det er barn i barnehagen. Det er klart at vi kunne ha sørget for at vi hadde bemanningsnormer som gjaldt hele barnehagens åpningstid, det ville ha kostet ca. 14 mrd. kr, og alle som har vært med på både å levere og hente barn, vet at det er litt ulik barnetetthet i løpet av en dag. Vi har trua på at barnehagene er gode til å tilpasse bemanningen i forhold til når ungene er der. Men dette skal vi følge videre. Dette er en reform som ble innført i 2018, så vi må bruke litt tid på å se på hvordan vi skal klare å tilpasse det for å nå de målsettingene vi har satt oss.