Stortinget - Møte onsdag den 8. januar 2020

Dato: 08.01.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:12:06]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenhengen til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten fra Lars Haltbrekken til olje- og energiministeren, vil bli tatt opp av representanten Arne Nævra.

Spørsmål 5, fra representanten Emilie Enger Mehl til justis- og innvandringsministeren, vil bli tatt opp av representanten Per Martin Sandtrøen.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Lars Haltbrekken til olje- og energiministeren, vil bli tatt opp av representanten Arne Nævra.

Arne Nævra (SV) []: «I fjor avholdt regjeringen et toppmøte om havvind hvor formålet blant annet var «å drøfte sentrale hensyn som bør vektlegges ved tilrettelegging for havvind i Norge». Statsråden uttalte derimot den 26. august at vindmøller til havs «vil bidra til forsøpling av vårt havrom og vi har veldig mange andre interesser langs kysten som vi må ivareta, det være seg både petroleumsnæringen og skipsfarten».

Betyr dette at statsråden ikke vil legge til rette for havvind fremover?»

Statsråd Sylvi Listhaug []: Havvind har blitt en stor næring i Europa, og særlig i Nordsjøen bygges det store vindkraftverk til havs. Kostnadene har falt raskt, og vi kan ikke se bort ifra at vindkraft til havs i overskuelig framtid kan bli lønnsomt, selv med norske kraftpriser. Samtidig er utgangspunktet vårt et annet enn i våre naboland rundt Nordsjøen. Vi har allerede en fornybar og utslippsfri kraftforsyning, og det ligger til rette for et kraftoverskudd.

Havvind er først og fremst en forretningsmulighet for Norge, og vi ligger allerede langt framme i løypa. Equinor er en stor prosjektutvikler internasjonalt og verdensledende innen flytende vindkraft. Selskapet utviklet også verdens største flytende vindkraftverk på Tampen-området på norsk sokkel, bl.a. basert på en støtte på 2,3 mrd. kr fra Enova og over en halv milliard kroner fra NOx-fondet. Norsk leverandørindustri vinner store kontrakter, og vi eksporterer for større verdier innen vindkraft til havs enn innen de andre fornybarteknologiene. Det er bra, og regjeringen støtter opp om norske bedrifters internasjonale engasjement gjennom både Norwegian Energy Partners og næringsministerens virkemiddel. I tillegg er havvind et prioritert forskningsområde.

Regjeringens politikk er å legge til rette for utvikling av vindkraft til havs gjennom å gjøre areal tilgjengelig og fastsette spillereglene for kraftmarkedet og arealbruken til havs. Mitt departement avsluttet på senhøsten en høring av et forslag om å åpne områder til havs for vindkraft og et forslag til forskrift til havenergiloven. Vi går nå igjennom innspillene. Mange gikk i høringen imot at det legges til rette for vindkraft til havs. Fiskeri og sjøfugl er to viktige tema. Det er derfor ikke konfliktfritt å etablere vindkraft til havs heller, men vi må balansere ulike hensyn også når det kommer til havvind. Ulike interesser må kunne leve side ved side. Bygd på den tradisjonen vi har for å ta naturen i bruk på en bærekraftig måte, skal vi finne denne balansen.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Men det er jo grunn til å spørre når statsråden har så motstridende uttalelser, bl.a. i pressen, om denne saken. SV er heller ikke alene. Administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg, gikk ut like før jul og uttalte:

«Norge bør ha veldig tydelige ambisjoner om å utvikle oss som energinasjon. Olje og gass er ikke fornybare ressurser, derfor bør også Norge som energinasjon utvikle flere ben å stå på. For meg er det en gåte at myndighetene ikke i større grad tar dette inn over seg.»

Sjøfartsnæringen sier altså sjøl at dette bør være en ny satsing, og at regjeringa i dag ikke har gjort nok. Jeg vil legge til at for SV er flytende havvind det vi spesielt peker på, siden det er så kort avstand mellom teknologiene til olje og gass og til dette.

Hvordan vil statsråden arbeide med dette framover for å sikre at flytende havvind kan bli en veldig viktig vekstnæring?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Nå har det jo vært ute på høring forslag om å åpne to områder, og det er også gitt anledning til innspill på et tredje område. Det er helt åpenbart viktig. I tillegg har Enova tildelt 2,3 mrd. kr til Equinor, til vindparken på Tampen-området. Det er klart det er viktig for å utvikle denne næringen.

Så vil jeg si at jeg er sterkt uenig i beskrivelsen av at regjeringen ikke har gjort noe for å få flere bein å stå på. Tvert imot har jo det vært hovedpolitikken innenfor næringspolitikken – å legge til rette for et skattesystem som gjør det attraktivt å investere i Norge, sørge for at vi ikke skattlegger norske bedriftseiere hardere enn dem som er fra utlandet. Der har vi i hvert fall fått redusert dette noe. Vi har også sørget for mer penger til investering i forskning og utvikling. Og det er faktisk skapt tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge de siste årene, nettopp på grunn av at næringslivet gjør jobben sin. Så det skal vi fortsette med, og da blir også olje- og gassnæringen viktig.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker igjen for svaret. Men skal vi begynne med en skattedebatt, tror jeg vi må ha en betydelig og lang debatt – vi kan godt kalle det en stubbesamtale, igjen, inne i skauen med statsråden. Det kan jeg gjerne ta. Da går det lang tid.

Vindkraft på land er kolossalt omstridt, ikke minst på grunn av overkjøring av lokale synspunkter og på grunn av store naturødeleggelser. Jeg noterte meg at i debatten som statsråden var med på, i dag tidlig, i Politisk kvarter – det var fra NHO-konferansen – varslet hun en ny og grundig gjennomgang av rutinene for konsesjonsbehandling. Vil et nytt regelverk ikke bare ta hensyn til lokale synspunkter, men også kreve grundigere faglige, naturfaglige, vurderinger, og at disse skal vektlegges mye sterkere? Og hva med de 18–20 prosjektene der konsesjon er gitt, men der det ikke er startet utbygging ennå – vil hun bidra til nye vurderinger av disse også?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Når konsesjoner er gitt, er det vanskelig å begynne å rokke ved de rammebetingelsene som man har hatt tidligere. Men jeg er veldig opptatt av at vi skal ta vare på norsk natur, at vi skal ha kjøreregler for utbygging av vindkraft på land, for vi ser at spenningen er veldig høy på dette området, og at det er mange ting å ta tak i.

Et av spørsmålene er nettopp det representanten peker på når det gjelder å se på naturverdier, og hvordan vi skal sette ulike hensyn opp mot hverandre. Så jeg kan love at det er et av de spørsmålene som vi vil se på i forbindelse med gjennomgangen av dette. Det har over mange år vært et sterkt ønske fra politikerne å få til utbygging. Mange av de konsesjonene som nå blir iverksatt, er jo gitt for veldig mange år siden. Det er ett av de spørsmålene vi må se på, og vi må sette noen tidsbegrensninger for hvor lenge man kan ha et prosjekt liggende før det realiseres. Så vi vil komme tilbake til dette.

Presidenten: Vi er i den situasjonen at neste spørsmålsstiller ikke er i salen, og statsråden som skal svare på det neste spørsmålet etter det igjen, er ikke i salen, så jeg tror vi må ta en kort pause før vi kan fortsette. Det går sikkert ikke så lang tid.

Spørsmål 2

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Ifølge den nye energimarkedspakken som EU vedtok i 2019, må Statnett annethvert år utarbeide reviderte tiårige nettutviklingsplaner som skal være i tråd med EUs nettverksplaner og planer for regionale nett. Ved motstrid kan Reguleringsmyndigheten for energi, RME, be om endring i planene. NorthConnect-kabelen står på EUs liste over prioriterte prosjekt.

Mener statsråden at nye utenlandskabler vil være en suveren beslutning for norske myndigheter dersom den nye energimarkedspakken godtas av Norge?»

Statsråd Sylvi Listhaug []: Olje- og energidepartementet gjennomgår nå EUs ren energipakke, som nylig ble vedtatt av landene i EU. Vi skal få brakt på det rene hva som er relevant for innlemmelse i EØS-avtalen, virkninger for norsk energisektor og eventuelle behov for tilpasninger.

På samme måte som da EUs tredje energimarkedspakke ble behandlet, vil jeg sørge for at konstitusjonelle hensyn og norske interesser ivaretas fullt ut. Jeg vil også på egnet måte komme tilbake til Stortinget.

Det vil være en suveren beslutning for norske myndigheter å ta stilling til hvorvidt nye utenlandsforbindelser skal få konsesjon.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret, men jeg må si at jeg hadde forventet en litt nærmere redegjørelse for de ganske tydelige bestemmelsene som ligger i ikke minst det reviderte elmarkedsdirektivet, der en f.eks. i artikkel 59, punkt 1 k, sier at reguleringsmyndigheten kan overvåke transmisjonssystemoperatørenes investeringsplaner og vurdere i sin årsrapport disse planenes forenlighet med EUs nettutviklingsplan. Denne vurderingen kan omfatte anbefaling til endring i disse planene.

Det er akkurat det samme som også er referert til i artikkel 51, der Statnett får et ansvar for å utarbeide nettutviklingsplaner og revidere dem annethvert år, og der reguleringsmyndigheten får et ansvar for å følge opp dette og sjekke om det er i tråd med EUs planer, og der det også står rett ut i regelverket at en kan be om endring i disse planene. Hvordan står det seg i forhold til norsk suverenitet over utviklingen av utenlandsforbindelser?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg mener at det aller viktigste er bare å slå fast at det vil være en suveren beslutning for norske myndigheter hvorvidt man skal gi konsesjon til nye utenlandsforbindelser. Det mener jeg må være gode nyheter. Og det er selvsagt at vi skal være med på å bestemme, og ikke bare «være med på», men vi skal bestemme hvorvidt nye kabler skal bygges.

Nå er det en sak som ligger til behandling i departementet, som veldig mange er opptatt av, og det gjelder NorthConnect. Den er nå på høring, og den vil det bli tatt stilling til etter at høringen er over. Og da er det altså norske politikere som skal ta stilling til den, ikke EU.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Hvis det er slik at en mener at det er norske politikere som fullt og helt skal fatte disse beslutningene, er det litt merkelig at en fra norsk side ikke har sørget for at NorthConnect-kabelen er blitt fjernet fra EUs liste over prioriterte prosjekter. I forbindelse med behandlingen av tredje energimarkedspakke på Island, der Island inngikk en erklæring med EU, var nettopp ett av de vilkårene som islendingene hadde for å skulle tilslutte seg, at deres utenlandskabel, Icelink, skulle fjernes fra EUs liste over prioriterte prosjekter. Det har skjedd i den nye listen som har kommet.

Fra norsk side har derimot tilbakemeldingene fra Olje- og energidepartementet vært, når en har fått på høring den nye listen fra EU, at en ikke har noen merknader eller kommentarer eller forslag til endringer på EUs liste. Hvorfor sørget en ikke for å fjerne NorthConnect fra EUs liste over prioriterte prosjekter når det står i fjerde energimarkedspakke at den norske politikken skal være i tråd med EUs prioriteringer?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er sånn at EU utarbeider annethvert år en liste over energiinfrastrukturprosjekter av felles europeisk interesse. Forordninger som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, har regler for utarbeidelsen av listen og stiller også enkelte krav til konsesjonsbehandling av prosjekter av felles interesse. Men forordningen stiller ikke krav om at prosjekter på listen skal få konsesjon – og det er det viktigste, nemlig at det er norske politikere som skal bestemme i saken om NorthConnect.

Spørsmål 3

Kjersti Toppe (Sp) []: «26. desember var alle ambulansefly i Finnmark ute av drift på grunn av sykdom. Da Luftambulansetjenesten HF vurderte anbudet fra Babcock, omtalte de det slik: «Det vinnende tilbudet er rangert som nr. 4 på kvalitet. Dette skyldes primært at tilbudt beredskap er lavest med færre piloter og færre reservefly enn konkurrerende tilbud. Den prismessige fordelen mer enn oppveier den reduserte kvaliteten.»

Er statsråden i dag enig med denne vurderingen, at den prismessige fordelen har oppveid den reduserte kvaliteten?»

Statsråd Bent Høie []: Som jeg har sagt tidligere, er jeg ikke fornøyd med at Babcock ikke har levert i henhold til kontrakten. Mitt ansvar i en slik situasjon er å sikre pasientene. Derfor har vi beholdt ekstra tiltak gjennom julen, og vi skal også videreføre ekstra beredskap gjennom vinteren, samtidig som vi selvfølgelig forventer at Babcock leverer etter avtalen.

Babcock Scandinavian AirAmbulance er en del av et stort internasjonalt konsern som leverer luftambulansetjenester over hele verden. Allerede før Luftambulansetjenesten HF inngikk kontrakt med Babcock, var dette den største leverandøren av luftambulansetjenester i Norden. Dette har vi hatt fordel av når det nå har oppstått utfordringer med beredskapen, ved at de har kunnet hente inn flyressurser fra sin virksomhet i Sverige.

Babcock har også tidligere levert tjenester til Luftambulansetjenesten gjennom to vintre med styrket beredskap for Svalbard. Det var derfor lite som på forhånd skulle tilsi at selskapet ikke kom til å levere beredskapen som de hadde forpliktet seg til.

Anskaffelsesprosjektet som førte fram til kontrakten med Babcock, ble ledet av Sykehusinnkjøp. I tillegg ble prosjektet og anskaffelsen eksternt kvalitetssikret av advokatfirmaet Wikborg Rein.

I vurderingen av tilbudene fra selskapene som deltok i anskaffelsesprosjektet, ble kriteriene kvalitet og pris vektet med henholdsvis 60 pst. og 40 pst. Lufttransport AS skåret 10 av 10 på kvalitet, mens Babcock skåret 9,51. Det var totalt 367 krav i konkurransegrunnlaget, og tilbudene ble rangert etter 95 av disse. De øvrige 272 kravene var obligatoriske krav, og krav som skal oppfylles i kontraktsperioden. Det som ble utslagsgivende, var at Lufttransport lå betydelig høyere på pris: 47 mill. kr årlig, eller nær 300 mill. kr i første seksårsperiode av kontrakten.

Hendelsen 2. juledag skyldtes bl.a. et massivt sykdomsutbrudd ved de to basene i Finnmark. Babcock forsøkte umiddelbart å finne erstattere for de syke pilotene, men det viste seg å bli utfordrende. Det var mange piloter som måtte erstattes samtidig. 2. juledag var en også avhengig av det gikk rutefly fram til basene, noe det er mindre av i julehøytiden enn ellers i året.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har lytta til kva statsråden svarar, men statsråden svarar jo ikkje på spørsmålet mitt. Det er ein grunn til at eg stiller spørsmålet. For det er oppsiktsvekkjande at ein statsråd igjen forsvarer anbodet som har ført landet ut i ei beredskapskrise, utan i det heile å innrømma at det var nokre veikskapar ved anbodet eller vurderingane av anbodet.

Når sjefen for luftambulansetenesta uttaler om anbodet at det er dårlegare på beredskap, men at «den prismessige fordelen mer enn oppveier for den reduserte kvaliteten», er det interessant i dag å få vita om statsråden er einig i den vurderinga: at den prismessige fordelen har vege opp for den reduserte kvaliteten.

Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfattet ikke representantens spørsmål som et generelt spørsmål om evaluering av hele anbudsprosessen. Den har jeg også redegjort for i Stortinget på et tidligere tidspunkt. Det representanten spurte om, var i hvor stor grad dette anbudet hadde betydning for håndteringen av situasjonen 2. juledag, og det svarte jeg på.

Både Babcock og Luftambulansetjenesten har planer for situasjoner med beredskapssvikt. Jeg har også undersøkt med Luftambulansetjenesten HF om det ville vært ulike resultater av håndteringen av situasjonen 2. juledag hvis f.eks. en annen operatør hadde vunnet anbudet. Vurderingen er at det ville det ikke vært, for da måtte en hatt ekstra piloter tilgjengelig i Alta og Kirkenes, som bodde der, og var friske. Utfordringen var at når en fikk et så massivt sykdomsutbrudd de stedene, måtte en frakte friske piloter fra andre steder i Norge, og det var krevende i en situasjon med redusert ruteflytilbud, som det er i julehøytiden.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Om konkurrenten hadde fått tilbodet, hadde det vore 15 fleire pilotar i det anbodet, så det hadde vore litt fleire å ta av, og det veit statsråden om.

Eg vil i det siste spørsmålet mitt spørja om det som vart opplyst om i føretaksmøtet 3. januar. Da gav helseministeren helseregionen i oppdrag å styrkja luftambulansetenesta med eit ekstra jetfly i Tromsø og eit ambulansehelikopter i Kirkenes gjennom vinteren, men at meirkostnadene knytte til desse ekstratiltaka skal fordelast mellom dei regionale helseføretaka.

Vi veit at Finnmarksjukehuset skal trekkja ned 120 mill. kr til neste år, Kirkenes sjukehus 30 mill. kr, bl.a. ved å kutta intensiv 2-beredskap, som helseministeren no har sagt skal førast vidare.

Kvifor vil ikkje statsråden koma med ekstramidlar i denne situasjonen?

Statsråd Bent Høie []: Til representantens kommentar: Jeg tror ikke representanten har fått med seg det som har vært hovedpoenget i begge mine svar, nemlig at i en situasjon med et massivt sykdomsutbrudd i Kirkenes og Alta måtte i tilfelle en stor del av disse 15 pilotene ha bodd i Kirkenes og Alta for at det skulle hatt en effekt. Det er det liten grunn til å tro at de hadde gjort. Dermed var utfordringen å få dem opp til Kirkenes og Alta med rutefly 2. juledag, når det er redusert ruteflytilbud. Jeg vil tro at representanten også er klar over som ukependler til Bergen at i julehøytiden er det færre fly som går.

Så til representantens spørsmål: Ja, jeg er veldig opptatt av at vi nå har forhøyet beredskap gjennom vinteren. Da har jeg sagt at det ikke er en regning Helse Nord skal ta alene. I første runde fordeler vi den sånn at det i all hovedsak blir Helse Sør-Øst som tar den største delen. Så skal regjeringen komme tilbake til dette i revidert budsjett, slik vi gjør med andre saker. Jeg regner med at representanten ikke mener at vi skulle ha ventet med dette tiltaket til revidert budsjett.

Spørsmål 4

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: «Fafo har på oppdrag fra Fellesorganisasjonen gjennomført en større undersøkelse om vold og trusler i helse- og sosialsektoren, «Vold, trusler og trakassering i helse- og sosialsektoren», Fafo-rapport 2019:32. Rapporten avdekker et alvorlig omfang av vold og trusler mot ansatte. 45 prosent av dem som jobber med barn, unge og voksne med spesielle behov, har det siste året opplevd vold eller trusler på jobb.

Hvilke nye tiltak vil statsråden vurdere for å sikre at alle kan være trygge på jobb?»

Statsråd Anniken Hauglie []: La meg starte med å si godt nyttår og takke for et godt spørsmål om et viktig tema.

Jobben skal være et trygt sted, der vi kan utvikle oss faglig og menneskelig. For noen handler likevel jobbhverdagen også om fare for vold, trusler og sjikane. Ansatte i barnevernet, helse- og omsorgspersonell, lærere og ansatte i politiet og fengselsvesenet vet vi er særlig utsatt.

Myndighetene har hatt, har og vil fortsatt rette stor oppmerksomhet mot denne problemstillingen. I 2017 fikk vi på plass et nytt regelverk om vold og trusler i arbeidslivet. En egen veileder om vold og trusler ligger på Arbeidstilsynets hjemmeside. I perioden 2016–2019 har Arbeidstilsynet hatt en rekke aktiviteter rettet mot utsatte næringer, der hovedbudskapet er at vold og trusler kan forebygges, og at arbeidsgiveren har det overordnede ansvaret.

Gjennom tilsyn erfarer imidlertid Arbeidstilsynet at det i mange virksomheter er mangel på kunnskap om hvordan vold og trusler bør og kan forebygges. Innenfor helse- og omsorgssektoren har Arbeidstilsynet gitt pålegg i 85 pst. av tilsynene. I tre av fire tilsyn har det vist seg at vold og trusler ikke forebygges i tilstrekkelig grad. I halvparten av tilsynene har ikke arbeidsgiveren vurdert risiko ved alenearbeid, og i 45 pst. av tilsynene har ikke arbeidsgiveren sørget for nødvendig opplæring og øvelse.

Arbeidstilsynet har også gjennomført egne dialogseminarer og veiledningsmøter med kommuner og private tilbydere av helse- og sosialtjenester. Disse aktivitetene videreføres i 2020. Det betyr fortsatt utstrakt veiledning og tilsyn.

Jeg mener at vi har et godt regelverk på dette området. Tilsynserfaringene viser imidlertid tydelig at mange virksomheter fortsatt har en vei å gå når det gjelder gjennomføringen. Jeg har imidlertid tro på at Arbeidstilsynets fortsatte innsats på dette området vil føre til at virksomhetene får bedre kunnskap om de kravene som gjelder, og blir mer bevisste på hva som må til for å sikre gode og trygge arbeidsplasser.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg takker for svaret og benytter muligheten til også å ønske statsråden godt nyttår – et nytt år med nye muligheter til å gjøre mer for at vi alle skal være trygge på jobb.

For det er, som statsråden tok opp i svaret sitt, riktig at vi fikk på plass nye regler i 2017, men dessverre viser undersøkelser, som også statsråden tok opp, at reglene ofte – for ofte – ikke blir fulgt, og at ikke alle er klar over hva som ligger i dette regelverket. Funnene viser at det er mangler i det systematiske arbeidet med å redusere omfanget av vold og trusler. De ansattes organisasjoner har bl.a. tatt til orde for å få på plass dagbøter, slik at Arbeidstilsynet har et virkemiddel å gi til institusjoner og bedrifter som ikke følger pålegg til å følge lover og forskrifter. Er det noe statsråden vil vurdere?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg opplever at det er stor enighet om behovet for oppmerksomhet rundt dette, og også kraftfulle tiltak for å bekjempe det.

Mitt poeng og det som var viktig for oss da vi endret regelverket i 2017, var at arbeidsgiveren skulle ansvarliggjøres når det gjelder å kartlegge risikofaktorer på den enkelte arbeidsplass. Det er viktig å huske at ulike næringer og ulike bransjer har ulike utfordringer. Det betyr at de enkelte arbeidsgiverne må kartlegge hva som er særegent for deres næring. I noen næringer er seksuell trakassering en utfordring, i andre bransjer er det vold som er utfordringen, og da må tiltakene gjenspeile det.

Vi har vært opptatt av å bedre Arbeidstilsynets verktøykasse generelt når det gjelder sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgivere som ikke ivaretar sine ansatte på en god måte. Jeg skal være den første til å vurdere nye tiltak der det er nødvendig. Jeg har imidlertid også vært opptatt av at de regelverkene vi nå har, skal virke på en god måte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Takk for svar. Jeg tror det er viktig, som statsråden også trekker fram, at Arbeidstilsynet har mange nok, gode nok og kraftfulle nok verktøy i verktøykassen sin for å kunne slå ned på dette. Vi ser av undersøkelser at omfanget er skremmende stort. Men også i arbeidet mot vold på jobb er bemanning og kompetanse viktige faktorer. Det å forebygge og være tidlig nok ute for å unngå situasjoner krever at man er mange nok mennesker på jobb. I tillegg trekker ansatte fram at de ofte ikke er trygge nok i situasjonen.

I arbeidet mot vold på jobb er det viktig at vi snur hver eneste stein for å sørge for at flest mulig skal være trygge. Jeg lurer på: Vil statsråden ta initiativ til å få på plass en bedre kunnskapsplattform om årsaker til vold på jobben?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg mener at vi egentlig vet ganske mye om vold og trusler på jobb. Det foreligger flere forskningsrapporter som viser både de ulike bransjenes utfordringer og omfanget av dem. Ikke minst har flere Fafo-rapporter vist omfanget og hvilken type trakassering som forekommer.

Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å forebygge – det er kanskje det aller viktigste tiltaket vi kan sette inn. Arbeidstilsynet spiller en viktig rolle der. 300 kommuner har nå fått tilbud om veiledning eller hatt tilsyn. Det å bevisstgjøre arbeidsgiverne, at arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fellesskap jobber for å kartlegge risikofaktorene på den enkelte arbeidsplass, er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre.

HMS-arbeid – helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid – er ferskvare, man skal ikke tro at et veiledningsseminar i seg selv er nok. Dette er noe man må jobbe med kontinuerlig på den enkelte arbeidsplass. Det er kanskje det aller viktigste tiltaket vi kan sette inn.

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Emilie Enger Mehl til justis- og innvandringsministeren, vil verta teke opp av representanten Per Martin Sandtrøen.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: «Domstolkommisjonen foreslår sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal tingrett, Sør-Gudbrandsdal tingrett, Nord-Østerdal tingrett, Sør-Østerdal tingrett, Gjøvik tingrett og Hedmarken tingrett til Innlandet tingrett. Domstolkommisjonen foreslår at hovedrettstedet legges til Hamar, men av hensyn til tilgjengelighet og reisetid foreslås det å opprettholde en avdeling på Tynset.

Hvem ser statsråden for seg at eventuelt skal ha kompetanse til å opprette og nedlegge denne typen avdelinger som Domstolkommisjonen legger opp til?»

Statsråd Jøran Kallmyr []: Takk for spørsmålet. Jeg har stor forståelse for at det er stor interesse der ute for å få en avklaring i denne saken, men det er altså slik at Domstolkommisjonen leverte sin utredning om struktur den 1. oktober. Domstolkommisjonens forslag er altså ikke et uttrykk for regjeringens politikk, men en faglig anbefaling. Regjeringen har ikke tatt stilling til hvordan kommisjonens forslag skal følges opp, og regjeringen kommer heller ikke til å ta stilling til det konkrete forslaget før utredningen har vært på en høring.

Det er viktig at alle som er berørt av de forslagene som er foreslått i utredningen, får en anledning til å uttale seg. Det kan f.eks. være advokatmiljøet rundt mindre tingretter som ønsker å komme med sine synspunkter. Derfor er høringen her nå en viktig del av den utredningen som departementet skal gjøre, og som vil være en del av regjeringens beslutningsgrunnlag.

Jeg kan derfor ikke på det nåværende tidspunkt svare på hvor jeg ser for meg at kompetansen til å opprette eller nedlegge avdelinger i en eventuell ny struktur skal ligge. Dette vil være en del av den saken vi eventuelt fra regjeringens side kommer til å fremme til Stortinget. Jeg har lyst til bare å understreke at her kommer regjeringen, hvis det skal bli noen større endringer, til å fremme en sak for Stortinget. Selv om den formelle kompetansen til å gjøre endringer ligger til regjeringen, er det vanlig praksis at man fremmer det for Stortinget som en sak.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Det er viktig at miljøene som blir berørt, høres. Domstolkommisjonen peker på behovet for økt produktivitet, og det begrunner delvis derfor rådet om nedleggelse og sentralisering av tingretter. Domstoladministrasjonens årsstatistikk for 2018 viser at saksbehandlingstiden ved Nord-Østerdal og Sør-Østerdal tingrett er vesentlig lavere enn ved f.eks. både Oslo tingrett, Bergen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett. Nord-Østerdal og Sør-Østerdal tingrett har i en felles uttalelse til Domstolkommisjonen foreslått en sammenslåing av de to tingrettene samtidig som begge rettsstedene bevares.

Er dette forslaget, fra to tingretter som i høyeste grad har vært drevet med høy effektivitet, et forslag statsråden vil se nærmere på?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Som også Riksrevisjonen påpekte, er det ofte slik at de mindre rettsstedene kan ha høy effektivitet, men samtidig er det et misforhold mellom ressurstilgangen på de mindre rettsstedene kontra f.eks. de større rettsstedene, som betyr at man har f.eks. mange færre saker per ressurs i de mindre. Derfor er det en slags skjevdeling av ressurser mellom de mindre og de større.

Dette betyr ikke nødvendigvis at den eneste løsningen på det er å måtte nedlegge de mindre rettsstedene. Det kan også være andre typer løsninger vi synes er aktuelle her som vi nå vurderer, f.eks. å gjøre noe med rettskretsene, slik at man kan overflytte saker eller flytte dommere til å hjelpe til på de større rettsstedene. Dette er en av de tingene både Riksrevisjonen har pekt på er nødvendig og også Domstolkommisjonen har vurdert i sitt forslag, og som det er viktig for oss i regjeringen å kunne gå nærmere inn på.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: I tillegg til å peke på behovet for produktivitet, hevder også Domstolkommisjonen at man trenger færre domstoler for å sikre bl.a. faglig gode avgjørelser. I et intervju med Rett24 rett før jul uttaler Jens Edvin A. Skoghøy, som er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og mangeårig høyesterettsdommer:

«Det er ikke slik at kvaliteten på domstolene øker proporsjonalt med størrelsen. I min tid som dommer i Høyesterett kan jeg ikke huske at de store tingrettene i særlig grad utmerket seg positivt. Jeg vil nok heller si: Snarere tvert imot!»

Deler statsråden Domstolkommisjonens syn om at større domstoler er nødvendig for å sikre faglig gode avgjørelser?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Som advokat selv har jeg vært i både større og mindre domstoler, og jeg må si at mindre domstoler kan framvise den ypperste kvalitet på sorenskrivere. Men jeg er også kjent med at enkelte tingretter i Norge har slitt med rekrutteringen, har slitt med å få f.eks. personer med gode karakterer til å bli dommerfullmektige. Det er jo et paradoks at i enkelte rettskretser i Norge i dag er på en måte kravet for å bli dommerfullmektig langt lavere enn i andre rettskretser. Det kan utfordre kvaliteten.

En annen ting som også kan utfordre kvaliteten, er det at man nå går inn i en situasjon der jussen er blitt mer komplisert. Nav-saken er et godt eksempel på det. Det er klart at her vil det være fordel med noe større miljø, sånn at man kan lære av hverandre, men nok en gang: Det betyr ikke nødvendigvis at man trenger å legge ned noen rettssteder.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel