Siv Henriette Jacobsen (A) [12:00:06 ] : Som presidenten refererte,
har Vitenskapskomiteen for mat og miljø nylig lagt fram en rapport
knyttet til utbredelsen av villsvin. Ifølge komiteen vil bestanden
trolig øke fra dagens 1 000 dyr til 40 000 dyr i løpet av 15 år
dersom det ikke settes i gang drastiske tiltak. Den samme konklusjonen
kom man fram til i en rapport fra AgriAnalyse, så en har to likelydende
analyser når det gjelder hvordan utbredelsen av villsvin vil arte
seg i Norge. En økning i villsvinbestanden er knyttet til fare for
spredning av sykdom, først og fremst afrikansk svinepest, men også
til avlingsskader og økt fare for viltpåkjørsler.
Men den aller
største faren er faren for økt spredning og at bestanden kommer
helt ut av kontroll. Under gunstige forhold kan villsvin få hele
tre kull i året. Det vil si at vi står overfor en eksepsjonell og
eksponentiell økning. Dette har allerede skjedd i Sverige. I dag
er det 300 000 villsvin i Sverige – dette på tross av at det årlig
skytes 100 000 dyr – sammenlignet med bare 80 000 elg.
Siden 2005 har
vi hatt en fast stamme av villsvin i Østfold sentrert rundt Aremark
og Halden. I dag er denne stammen på 1 000 dyr. Men vi opplever
veldig sterkt at nasjonale myndigheter ikke bryr seg. Vi opplever
at det føres en strutsepolitikk når det gjelder villsvin. Man stikker
hodet i sanden og later som om problemet ikke eksisterer. Sannheten
er at det er nå vi har muligheten til å kontrollere bestanden. Om
15 år er det for sent.
Villsvin er definert
som en fremmed art med høy risiko. En slik definisjon må få noen
konsekvenser og et sett med tiltak. Man må ta tak i problemet, og
formålet må være å redusere risikoen. Hva kan man så gjøre?
Et enkelt tiltak
for å stimulere til mer jakt er å innføre skuddpremie, men det kanskje
aller viktigste tiltaket på sikt er å gjøre slik vi allerede har
gjort i Østfold, nemlig å etablere en forvaltningsplan med den hensikt
å holde bestanden under kontroll. Jeg har sett at noen, deriblant
Norges Bondelag i Hedmark, har vært skeptiske til en forvaltningsplan,
men den skepsisen må være basert på en misforståelse. En forvaltningsplan
handler om økt organisering og økt samarbeid for å stimulere til
mer jakt, nettopp for å holde bestanden nede – ikke til det motsatte,
som man ofte tenker på når det gjelder forvaltning.
Det bør også vurderes
tiltak for å sikre en mer effektiv jakt. Norge bør kunne etablere
et lignende jaktregime som det man har i Sverige. Der er det lov
med både hunder i drivet, nattlys og nattkikkert. Det er det ikke
i Norge. Det betyr at vi frarøver oss selv muligheten til en mer
effektiv jakt. For det er ingen som har sagt at jakten på villsvin
er enkel.
Et samarbeid og
en samordning med grunneierne er helt avgjørende for å lykkes med
dette arbeidet. Det er likevel et spørsmål hvorfor grunneiere skal
ha større rett til å nekte jakt på villsvin på egen grunn enn det
de har i dag når det gjelder f.eks. hjortedyr, når man tar i betraktning
at villsvin defineres som en fremmed art med høy risiko. Det er
mulig å jakte på villsvin hvor som helst geografisk og når som helst
på året, det er ingen begrensninger når det gjelder det. Den eneste
begrensningen er på hunner med unger, og det er definert ut fra
at da sprer de seg enda mer. Samarbeidet med grunneierne er det eneste
som kan begrense denne jakten, derfor er det så viktig å få til.
I Sverige er det som sagt 300 000 villsvin, så uansett hva vi foretar
oss i Norge, får vi flere villsvin inn til landet.
Det er på tide
å slutte med en strutsepolitikk når det gjelder villsvin. Det er
på tide å få hodet opp av sanden og forholde seg til problemet.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at vi får en stamme på 40 000
villsvin i Norge i løpet av få år?
Statsråd Ola Elvestuen [12:05:22 ] : Først vil jeg takke representanten
for å ha tatt opp temaet.
Fremmede, skadelige
arter er en sterkt økende trussel mot norsk natur. Hvert år bruker
staten store summer på å bekjempe og begrense utbredelsen av slike
dyr og organismer. Tiltak for å unngå spredning av skadelige, fremmede
arter er et sentralt punkt i Jeløya-plattformen, og denne regjeringen
har som ambisjon å fjerne høyrisikoarter fra norsk natur. Derfor
har regjeringen også foreslått å styrke budsjettet for 2019 med 10 mill. kr
til nettopp dette formålet, en styrking som er betydelig: Her går
summen vi skal bruke, fra 26 mill. kr til 36 mill. kr til neste
år. Som en oppfølging av Meld. St. 14 for 2015–2016, Natur for livet
– Norsk handlingsplan for naturmangfold, vil regjeringen våren 2019
komme med en generell tiltaksplan for bekjempelse av fremmede, skadelige
organismer for å sikre en mer målrettet, effektiv og koordinert
innsats mot disse.
Villsvin er en
fremmed art som gjør skade i Norge. Jeg synes derfor at det er et
viktig spørsmål representanten tar opp. Representanten viser til
at villsvin har begynt å spre seg i Norge, og etterspør konkrete
tiltak for å hindre at vi får en stor bestand av villsvin. Jeg vil
understreke at villsvin har kommet hit av seg selv fra Sverige, hvor
de er satt ut i naturen. I Sverige er villsvin likevel ansett for
å være en del av den lokale faunaen. Sverige antas i dag, etter
de tallene jeg har, å ha minst 200 000 villsvin. Representanten
viste til 300 000. Det får vi sjekke nærmere, men tallet er uansett
usikkert, og bestanden kan også være langt større enn 200 000 dyr.
Artsdatabanken
vurderer villsvin som en fremmed art med høy risiko for negativ
påvirkning på norsk natur. Villsvin kan påvirke jordbruket negativt
ved at de roter opp jorda i åkeren, ødelegger grovfôr til husdyr
og spiser opp korn og grønnsaker. Villsvin eter stort sett det de
kommer over, de beiter på planter, og de spiser fugleegg og fugleunger
samt kadaver av andre viltarter. Derfor er det nærliggende å tro
at en større bestand vil påvirke naturen den lever i.
Villsvin forvaltes
som en fremmed, skadelig art, og våre tiltak vil være rettet inn
mot dette. I den grad grunneiere ønsker å drive næring på villsvinjakt,
vil det være en bieffekt og må ikke være til hinder for effektive tiltak
mot villsvin eller føre til at tiltak ikke iverksettes eller iverksettes
med for liten styrke. For å begrense villsvinets utbredelse i Norge
har miljøforvaltningen lagt til rette for jakt gjennom jakttidsforskriften.
Det er åpnet for jakt på villsvin hele året, med unntak av voksne
hunner med unger, som er fredet av dyreetiske årsaker.
For å få kunnskap
om hvilke forholdsregler og hvilke tiltak vi bør sette inn mot villsvin
spesielt, har både miljø- og landbruksforvaltningen hatt behov for
en grundig og uavhengig faglig vurdering. Miljødirektoratet og Mattilsynet
bestilte derfor i fjor en rapport om villsvin i norsk natur fra
Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Rapporten, som kom for kort
tid siden, konkluderer med at dersom det ikke settes i verk drastiske
tiltak i løpet av de neste årene, vil konsekvensene være 1) at villsvinpopulasjonen
høyst sannsynlig vil vokse betydelig og spre seg til nye områder
i Norge, 2) at uten tiltak kan villsvinbestanden fordoble seg hvert
tredje år, og 3) at villsvin vil kunne ha en alvorlig innvirkning
på både jordbruk og naturlige økosystemer. Mer villsvin vil f.eks. innebære
risiko for smitte av norske svinebesetninger med alvorlige sykdommer,
som afrikansk svinepest. Det er verdt å nevne at klimaendringene
vil gjøre det enklere for villsvinene å øke i både antall og utbredelse
i Norge.
Rapporten fra
Vitenskapskomiteen har gitt oss ny kunnskap og bekrefter at villsvin
er en fremmed art med stort skadepotensial i Norge. Miljødirektoratet
og Mattilsynet er tydelige i sin felles anbefaling om å gå i gang med
å utarbeide forslag til en egen handlingsplan for villsvin. Denne
vil komme i tillegg til den allerede påbegynte tiltaksplanen for
bekjempelse av fremmede organismer. På bakgrunn av dette vil jeg,
i samråd med landbruks- og matministeren, be om at Miljødirektoratet
og Mattilsynet utarbeider en handlingsplan mot villsvin i løpet
av 2019.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Siv Henriette Jacobsen (A) [12:10:47 ] : Jeg er glad for at
statsråden og departementet tar dette problemet på alvor, og jeg
er også spesielt glad for at han nå gir et tydelig signal om at
bekjempelse av spredning er hovedregelen og hovedmotivasjonen for
en handlingsplan, slik at næringsinteressene ikke skal være førende. Når
det er sagt, så oppfatter jeg det slik at det ofte er en litt falsk,
eller unødvendig, konflikt mellom næringsinteresser og ikke-spredningstiltak,
for det kommer til å være villsvin nok til alle. Denne kunstige
konflikten tenker jeg vi kan dempe ved å ha fokus på tematikken, slik
vi har i denne salen i dag, og den tiltaksplanen som skal komme,
må også se på et mer effektivt jaktregime med hensyn til bekjempelse.
Så må man selvfølgelig
alltid se jaktregimet opp mot etikk. Når man sier fra Vitenskapskomiteen
for mat og miljø at det må innføres drastiske tiltak, kan jo det
stride mot etikken. Så det jeg gjerne ville høre fra statsråden,
er om han, når man etterspør «drastiske tiltak», vil levere på det?
Og hvilke drastiske tiltak ser han for seg?
Når det gjelder
villsvin, venter vi, i motsetning til når det gjelder f.eks. rovdyrproblematikken,
at villsvinet vil spre seg langs kysten. Da er det også viktig at
handlingsplanen tar inn over seg at det er langs kysten opp til Trøndelag
som er spørsmålet, og ikke nødvendigvis det samme arealet som har
rovdyrproblematikk i dag.
Så pleier jeg
å si, litt på spøk, at vi burde hatt bedre pedagogikk på disse dyrene
– vi burde lære opp ulven opp til å spise villsvin og villsvinet
til å spise brunsnegler. Jeg må innrømme at vi kanskje kommer til
å slite litt med det, så i mangel av en slik plan vil det være veldig fint
å få den handlingsplanen som statsråden signaliserer. Men jeg vil
gjerne ha litt mer detaljer med hensyn til hvilke drastiske tiltak
han ser for seg, og også hvordan dette kan utarbeides for også å
ivareta etikken oppe i det hele. For det kommer til å bli et kjempeproblem.
Vi ser bl.a. at noen har foreslått også å skyte sugger med unger for
å ta ungene ut.
Statsråd Ola Elvestuen [12:13:57 ] : For å begynne med det
siste: Jeg mener at selv om villsvin er en fremmed art, må vi holde
på de dyreetiske grensene, og at man ikke skal åpne for å skyte
sugge med unger. Allerede i dag kan du jo skyte ungene hele året,
men jeg mener det er en grense der som vi ikke skal gå over, at
vi skal holde de dyreetiske prinsippene.
Ellers er jo situasjonen
i dag at vi er litt der som Sverige var på 1980-tallet, gjennom
at vi har en bestand. Bestanden er vel anslått til ca. 1 000 dyr,
men det kan øke voldsomt, som vi har sett i Sverige. Og særlig med
den svenske situasjonen – villsvin anses å være en del av svensk
fauna – vil det jo være villsvin i Norge i årene framover, og det
vi nå diskuterer, er hvordan vi skal håndtere den situasjonen.
Der vi er nå,
mener jeg at vi har virkemidler. Vi har åpnet opp for å ha jakt
hele året, med den ene begrensningen som vi diskuterte. Men grunnen
til at vi nå må ha en handlingsplan, er at vi må være forberedt
på en situasjon der antallet kan øke eksplosivt. Jeg tror vi skal
vente på de faglige rådene, men man må i handlingsplanen nettopp
se på de ulike virkemidlene man kan ha for å stimulere til jakt,
som det er nærliggende å tro at vi trenger. Det vil helt sikkert
også være en diskusjon om man har behov for mer effektiv jakt, og
da vil også jaktmetoder kunne være en del av det.
Vi må passe på
at det ikke er noe ulovlig fôring av villsvin. Det har det også
vært eksempler på. Så vi må ha en helhetlig politikk. Statens naturoppsyn
– deres rolle – vil det også være nærliggende å ha med inn i en
handlingsplan.
Men der vi er
nå, har vi en villsvinpopulasjon, den er fortsatt begrenset, og
vi er på riktig tidspunkt for å få fram en handlingsplan. Og dette
er en handlingsplan som både Mattilsynet og Miljødirektoratet ønsker
å utarbeide, slik at vi kan møte den situasjonen som vil være der.
Villsvin er noe vi kommer til å ha også i årene framover, og dette
handler om hvordan vi skal håndtere den situasjonen.
Ole André Myhrvold (Sp) [12:17:04 ] : Først til interpellanten,
som lurte på om vi ikke kunne lære ulven å spise villsvin. Til det
er å si at ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe. Ulven
spiser allerede villsvin.
Takk til interpellanten
for å ha tatt opp et høyaktuelt tema. Dessverre ser vi en stadig
større utbredelse av arten i grenseregionen og særlig i Østfold,
og etter at Vitenskapskomiteen for mat og miljø på forsommeren la fram
en rapport på bestilling av Miljødirektoratet og Mattilsynet, er
det all grunn til å slå alarm. Etablering av villsvin i norsk fauna
innebærer ikke noe hyggelig gjensyn med en art som ikke har vært
her naturlig på 1 000 år. Tvert om er det en trussel mot helse og
matproduksjon. Dette er ikke en art som skal forvaltes, dette er
– og der er jeg enig med statsråden – en art som bør bekjempes.
Villsvin er en
fremmed art og er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre en høy
økologisk risiko, og den kan true produksjonen av norsk mat og ikke
minst norske dyrs helse. I Sverige er dessverre villsvin ansett
for å være en del av den lokale faunaen, og det er mange i Sverige som
angrer på at man lot det vokse seg så vidt stort. Populasjonen har
vokst enormt siden 1970-tallet. Det har ført til at vi har fått
spredning til Norge, og i dag har vi altså om lag 1 000 individer.
Klimaendringer gjør at vi kan forvente at villsvin vil spre seg
videre langs kysten og nordover mot Trøndelag. Vi er altså i den
situasjonen som Sverige var i på begynnelsen av 1980-tallet, med
en liten populasjon av villsvin i et begrenset område. Dersom det
ikke settes i verk drastiske tiltak for å kontrollere vekst og utvikling,
vil populasjonen sannsynligvis dobles hvert tredje år.
Et ordtak sier
at mens graset gror, dør kua. Når det gjelder villsvin, kan man
si at så lenge myndighetene utreder og venter, sprer villsvinet
seg med en dobling hvert tredje år. Jeg vil gjenta: Vi trenger ingen
forvaltningsplan, slik interpellanten har tatt til orde for i denne sal
og ikke minst i fylkestinget i Østfold for noen år siden, der interpellanten
Jacobsen bl.a. sa at villsvinet må forvaltes på lik linje med andre
arter. Nei, villsvinet er ikke på lik linje med andre arter, villsvinet
er en fremmed art i norsk fauna og utgjør en helserisiko. Det vi trenger,
er ingen forvaltningsplan. Vi trenger – for å være litt brutal –
en utrydningsplan eller en plan for bekjempelse som hindrer permanent
etablering, mens det ennå er tid.
For eksempel ble
det nylig slaktet over 100 000 griser fra en grisebesetning i Litauen,
nettopp på grunn av dyresykdommer som ble spredt som følge av villsvin.
I Danmark og Frankrike bygges det grensegjerder for å stoppe spredningen
av afrikansk svinepest, mens den norske regjeringen så langt ikke
har vist tegn til handling. Men jeg er glad for de signalene statsråden
i dag kommer med om en plan for bekjempelse.
Senterpartiet
forventer at regjeringen gjør det klart at etablering av villsvin
i norsk fauna ikke er ønsket, og at de handler deretter. Det må
settes i verk umiddelbare tiltak, som streng påtale av fôring, det
må tillates bruk av hund i jakt, det må organiseres jakt, og vi
må ha en langsiktig plan for å hindre fast etablering.
Det ble også trukket
fram at villsvin kunne være en næringsgren. En ny rapport fra Sverige
viser at skadevirkningene langt overgår de inntektene man får ved jakt
og bruk i næring.
Vi må få en plan
for å holde villsvinet unna norsk fauna. Senterpartiet etterlyser
også et tydeligere regelverk for systematisk uttak av uønskede arter,
noe jeg også hørte at statsråden var inne på. Det ser vi fram til.
Geir Pollestad (Sp) [12:21:25 ] : Eg er heilt einig i det siste
innlegget. Dette er ei problemstilling som me skal ta på aller største
alvor, og me må handla no. Det nyttar ikkje å venta, det må setjast
i verk tiltak, for me skal ikkje ha villsvin i Noreg. Eg meiner
me treng ein utryddingsplan for villsvin, og at me skal bruka alle
tilgjengelege verkemiddel for å nedkjempa villsvin i Noreg. På eit
seminar som vart arrangert i regi av Hedmark Bondelag, vart det
sagt at på svensk side har dei ein kostnad på 1,6 mrd. kr med å
ha villsvin. Det er anslått at i Noreg er det rundt 1 000 villsvin
i dag. Men dette kan fort veksa til titusenvis, og set ein ikkje
i verk tiltak, kan me koma opp i hundretusenvis av villsvin, med
dei konsekvensane det har for moglegheita til å driva jordbruk i Noreg,
og dei problema som følgjer for dyrehelsa. God dyrehelse har vore
eit konkurransefortrinn for norsk landbruk. Det skal det framleis
vera.
Eg meiner at alle
avgrensingar av jakta bør opphevast. Eg meiner det må vera lov å
bruka hund i jakta, det må vera lov å bruka lys i jakta, og ein
må vurdera ytterlegare tiltak for å nedkjempa villsvin. Det er ikkje
akseptabelt at det vert forvalta, det er ikkje akseptabelt at desse
dyra vert fôra. Det må ein slå klart fast, slik at ein har ei retning
å gå etter. I verste fall kan dette vera ei av dei største økonomiske
utfordringane norsk jordbruk får, og når me ser på dei verkemidla
som dei set i verk i Danmark, ser me den ekstreme faren som ligg
i at villsvin etablerer seg i Noreg. Det er på svært få område det er
meir aktuelt å seia at her må me for all del unngå svenske tilstandar.
Villsvin høyrer ikkje til i norsk natur. Villsvin må utryddast i
norsk natur med dei tilgjengelege verkemidla me har, og det forventar
eg at regjeringa følgjer opp.
Siv Henriette Jacobsen (A) [12:24:26 ] : Jeg føler her at Senterpartiet
er i ferd med å hisse opp til en helt unødvendig konflikt. Uansett
hva vi gjør, og det var selvfølgelig mitt hovedpoeng, kommer vi
til å ha villsvin i Norge. Men vi må ha drastiske tiltak, og vi
må ha handlinger for å holde populasjonen under kontroll. I Sverige
er den ute av kontroll. Det er derfor statsråden og representanten
Jacobsen kanskje strides litt om hvor mange villsvin det er i Sverige
– man vet kanskje ikke hvor mange det er, fordi det dobler seg annethvert
år. Er det 200 000, er det 300 000, kommer det til å bli 400 000
eller 500 000? Det vet vi ikke. Det eneste vi vet med sikkerhet,
er at det kommer til å være villsvin i Norge uansett hva vi gjør.
Når man lager
en konflikt om en forvaltningsplan, er det veldig viktig å understreke
at det handler om forvaltning for å bekjempe. Her er det to grøfter
å gå i. Den ene grøfta er den strutsepolitikken som regjeringen
og departementet har ført til nå, nemlig å gjøre ingenting. Da blir
ikke problemet borte. Den andre grøfta å gå i, som Senterpartiet
nå inviterer til, er å tro at man kan bekjempe, tro at man kan fjerne
villsvinet helt fra Norge. Når det etter hvert blir 500 000 villsvin
i Sverige, er det slik at uansett hva vi gjør, kommer det til å
være villsvin i Norge. Derfor er det viktig å fokusere på tiltak
som handler om samarbeid med grunneiere, som handler om å få dette
under kontroll, og som handler om mer effektive jaktmetoder.
Jeg inviterer
statsråden til å se på hva vi har fått til i Østfold. Der har vi
etablert en forvaltningsplan som fungerer godt, så jeg inviterer
statsråden ned til Østfold for å lære mer om hvordan det fungerer
der, og hva som gjøres for å bekjempe villsvinbestanden i Østfold,
med en organisering på kommunalt nivå og med et bedre samarbeid
med alle parter. For det er viktig å dra inn både grunneierinteresser
og skogbruksinteresser, slik at man lokalt er enig. Jeg opplever
at i Østfold er det ikke store konflikter rundt hva man skal gjøre.
De fleste kommunene i Østfold adopterer fylkeskommunens forvaltningsplan,
som er et effektivt middel til å holde bestanden nede. Så Ola Elvestuen
er veldig velkommen til Østfold for å lære mer om dette som et grunnlag
for en nasjonal handlingsplan.
Statsråd Ola Elvestuen [12:27:34 ] : Nå skal jeg en hel dag
til Østfold om ikke så veldig lenge. Nå rakk jeg ikke å finne akkurat
datoen, og det er ganske tett program, men vi får se om det er mulig
å få noen innspill også til dette.
Ellers er jeg
enig med interpellanten i at når politikken og situasjonen er som
den er i Sverige, må vi forholde oss til at det kommer til å være
villsvin her, i norsk natur, så dette handler om hvordan vi skal
håndtere det. Vi følger Artsdatabankens definisjon av villsvin som
en fremmed art og som en skadelig art i norsk natur. Og vi venter
ikke. Vi legger inn økte midler for bekjempelse av fremmede arter
i forslaget til budsjett for neste år. Det er en betydelig økning,
til 36 mill. kr. Vi har fri jakt, med den ene dyreetiske begrensningen
som gjelder sugge med unger, og den synes jeg vi skal beholde. Fôring
er forbudt.
Så har vi de to
tiltakene – både en generell bestilling på tiltaksplan mot fremmede
arter som sådanne og en egen bestilling av en handlingsplan mot
villsvin. Jeg mener at ut fra der vi er, kommer den på helt riktig
tidspunkt. Vi er, som det er sagt av flere, i samme situasjon som
Sverige var i på begynnelsen av 1980-tallet, og nå er det riktige
tidspunktet for å se hva vi må gjøre. Da vil jeg vente på forslaget
til handlingsplan. Det er der vi må ta stilling til om det er riktig
å ha en forvaltningsplan, og det er der vi må ta stilling til hva
vi skal gjøre for å stimulere til mer jakt.
Det er viktig
å si at også i dag kan man jo lokalt gå sammen og organisere jakt
av villsvin, akkurat som man går sammen og organiserer elgjakt.
Og så må vi ha med oss noen prinsipper inn i denne diskusjonen.
At en grunneier har enerett til jakt på sin eiendom, er et prinsipp
vi har i Norge, og grunneiere kan nekte jakt, også på villsvin.
Det er et viktig prinsipp. Å gå bort fra det ville kreve en lovendring
og er en mye større sak enn akkurat dette temaet.
Jeg tror vi har
forstått hvor vi er, hvilken risiko det innebærer hvis vi får en
eksplosiv økning av villsvin. Vi har virkemidler som er viktige
ut fra den situasjonen vi nå er i, og vi har igangsatt en handlingsplan
for å gjøre mer etter som situasjonen krever det.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 3 er avslutta.