Jonas Gahr Støre (A) [10:04:46]: Jeg er enig i at det er viktig å få begge foreldrene i jobb. Der mener jeg for øvrig at det gjøres for lite.

Mitt spørsmål gjaldt barnehageprisene, og der har altså regjeringen innført en ordning med gratis barnehage for dem med aller lavest inntekt. Regningen for det sendes til andre barnefamilier, som sammenlignet med da høyreregjeringen overtok, må ut med 13 000 kr mer i året hvis de har to barn i barnehage. Dette gjelder alle som har en inntekt på over ca. 550 000 kr til sammen, dvs. en snittinntekt på 275 000.

Finansministeren har tidligere, og dette har noe med politikk og ulikhet å gjøre, sagt at økningen i maksprisen er grei fordi den gjelder «dem av oss som har romslighet til å betale det.» Om vi tar utgangspunkt i en familie der både mor og far tjener mindre enn 300 000, har boliglån og to barn i barnehage: Vil statsministeren karakterisere deres økonomi som romslig? De må altså betale mer for at noen skal få det gratis.

Statsråd Siv Jensen [10:05:50]: Jeg vet ikke hvordan statsministeren vil karakterisere det, men finansministeren mener at det vi har gjort, har vært en riktig omfordeling. Det handler om å gi en beskjeden økning i maksprisen for å kunne bruke det handlingsrommet på å styrke tiltakene for barn som vokser opp i barnefattigdom. Det mener jeg har en grunnleggende sosial profil, og det har vist seg å være gode, målrettede tiltak fordi flere barn på den måten får muligheten til å komme i barnehage.

Så må man jo se dette samlet. Vi er altså nå i en situasjon hvor det går veldig bra i norsk økonomi. Ledigheten går ned, sysselsettingen går opp, flere kommer i jobb. Regjeringen har redusert de samlede skattene og avgiftene med 25 mrd. kr. Det betyr at en gjennomsnittlig familie med det budsjettet vi nå har lagt frem, samlet har fått 11 000 kr i lettelser.

Man må altså se på summen av det vi gjør. Jeg tror heller ikke man kan løpe fra det faktum at Norge stikker seg frem som et av få land i verden med svært gode ordninger for barnefamilier. Det har vært villet politikk fra vekslende regjeringer over tid fordi vi mener det er riktig.

Jonas Gahr Støre (A) [10:06:53]: Det er jo hvordan vi deler denne regningen, dette handler om: De har fått 11 000 kr i skattelettelser, men hvis barnehageplassene er blitt 13 000 kr dyrere, sier det noe om hva den samlede regningen er. Samtidig er det gitt store skattekutt til dem med mest. Altså: Når man skal gi billigere barnehageplasser til noen, tar man fra andre barnehageforeldre som på ingen måte har romslig økonomi, og så lar man dem med mest få de store skattekuttene.

Ifølge Siv Jensens egne tall har en gjennomsnittlig familie altså fått 11 000, og så blir det 13 000 dyrere i barnehagen. Ser finansministeren at denne økonomiske byrden kan være en medvirkende årsak – i tillegg til utfordringen på boligmarkedet for folk med helt vanlig utdanning og jobb – til at man vegrer seg for å få barn nummer to og barn nummer tre? Kan økonomiske forskjeller være en av årsakene – i et komplekst bilde – til hvorfor vi har fått dette kraftige fallet i barnefødsler i vårt land?

Statsråd Siv Jensen [10:07:45]: Når det gjelder utviklingen i barnefødsler, mener jeg, som barneministeren, at det er en problemstilling det er viktig å gå nærmere gjennom, for det handler selvfølgelig også over tid om bærekraften i vår økonomi fremover. Så jeg mener det er viktige spørsmål å reise.

Det er mange og ulike årsaker til at familiene får barn senere nå enn før. Det kan ha med utdanning å gjøre, det kan ha med andre livsvalg å gjøre; det er uansett en privatsak når man bestemmer seg for å få barn. Men vi må ha ordninger som ikke er til hinder for at man får barn, heller ikke i studietiden, og det er noe denne regjeringen har omtalt i Jeløya-plattformen at vi ønsker å følge opp.

Jeg mener at vi må se på et bredt sett av virkemidler for å se om vi kan styrke ordningene, men vi må samtidig også anerkjenne at vi har ganske gode ordninger for barnefamiliene i Norge – blant de beste i verden.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:08:57]: Dyrare barnehage er jo eitt eksempel på større strekk i laget, at dei med mykje får stadig meir på kostnad av dei som sit nederst ved bordet. Det gjer nok lite inntrykk på Siv Jensen, som leier eit parti som lenge har meint at det ikkje er ei politisk oppgåve å jamne ut sånne forskjellar. Men etter fem år med skattekutt til rikfolk og usosiale kutt til dei som treng velferdsstaten mest, har visst Siv Jensen snudd på flisa. Under krystallysekronene i Gamle Logen har regjeringa hatt seminar og varsla at no skal det skje; no skal forskjellane nedkjempast – ikkje med omfordeling, ikkje med politiske grep, men med eit revolusjonerande tiltak: ei stortingsmelding.

Er det sånn at finansministeren meiner det er ord som reduserer forskjellar, eller er det faktisk politisk handling som må til?

Statsråd Siv Jensen [10:09:45]: For det første er det Stortinget som har ønsket at det skal komme en stortingsmelding, men hvis representanten fra Arbeiderpartiet ikke vil ha den, har regjeringen likevel tenkt å legge den frem – ikke fordi det er viktig å legge frem ord, men fordi det er viktig å peke på hvilke tiltak vi kan utvikle videre for å bekjempe de utfordringene vi har med tanke på grupper som vokser opp i fattigdom.

Jeg er helt uenig i den innledende påstanden om at vi fører en politikk som går på bekostning av dem som sitter nederst ved bordet. Snarere tvert imot bærer jo hele statsbudsjettet for 2019 preg av det motsatte. Det handler om at vi omfordeler nettopp for å styrke tiltakene for dem som sitter nederst ved bordet. Denne regjeringen har prioritert rus og psykisk helse. Vi har prioritert familier med dårlig økonomi. De grepene fortsetter vi med også i statsbudsjettet for neste år. Jeg mener det har en grunnleggende sosial profil.

Så er det feil, de gjentatte påstandene om at skattelettene har gått til dem med mest fra før. Skattelettelsene er jevnt fordelt både til næringsliv og til vanlige folk.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:10:51]: Jo, men ei stortingsmelding eller eit seminar i Oslo sentrum hjelper ikkje dei som kvar einaste dag må snu på krona, dei som må velje mellom å betale barnehagerekninga til minstemann eller å sende den eldste på fotballcup. Det er nettopp her den store forskjellen mellom høgre- og venstresida i norsk politikk finst, i evna og viljen til å ikkje berre snakke om forskjellar når det er politisk opportunt, men faktisk bruke politiske vedtak til å snu utviklinga.

La meg ta eit eksempel. På Siv Jensen si vakt har det vorte lettare å tilsetje folk mellombels. Det har vorte dyrare å vere fagorganisert. Regjeringa har til og med anerkjent det uorganiserte arbeidslivet. Når vi veit kor viktig faste, trygge jobbar er for nettopp å kjempe mot økonomiske forskjellar, kvifor gjer regjeringa alt ho kan for å leggje til rette for det fundamentalt motsette?

Statsråd Siv Jensen [10:11:40]: Dette er med respekt å melde helt feil. For det første er det fast ansettelse som er hovedregelen i norsk arbeidsliv, og det er denne regjeringen enig i. For det andre er jeg enig i at det som hjelper, er konkrete tiltak. Det er derfor vi har foreslått en lang rekke konkrete tiltak i statsbudsjettet for 2019 som nettopp skal treffe dem som har utfordringer. Det er derfor vi nå legger til rette for at toåringer skal kunne komme inn med gratis kjernetid i barnehagene. Det er derfor vi har en lang rekke andre tiltak som gjør at man skal kunne få ferietilbud og andre aktiviteter i en situasjon der familien selv ikke har råd til det. Men uansett hvor mange av den typen tiltak og virkemidler vi fortsetter med i statsbudsjettene fremover, vil det fortsatt være helt avgjørende at vi legger til rette for at begge foreldrene kan komme i jobb. Da handler det om gode rammebetingelser for norsk næringsliv, men det handler også om, som jeg sa i sted, at minoritetskvinner som kanskje ikke kan norsk, som aldri har vært ute i det norske arbeidsliv, får muligheten til det, og da må altså barna deres i barnehage.

Anette Trettebergstuen (A) [10:12:53]: Ja, forskjellene øker i landet vårt. Forskjellene mellom kvinner og menn øker, og likelønnsforskjellene øker også under denne regjeringen. Et godt bilde på det hele er at fra ca. i dag og ut året jobber norske kvinner gratis, fordi vi tjener 85 pst. av det menn tjener.

Denne uken har det vært en rekke oppslag om store lønnsforskjeller i departementene. Verst er Finansdepartementet, som statsråd Jensen leder, som, i tillegg til at menn der tjener i gjennomsnitt 127 000 kr mer enn kvinnene, hemmeligholder informasjon om lønn.

Vi er vant til at samtlige statsråder ber næringslivet rydde opp når man hører denne type ting skje. Men departementene er det jo regjeringen som styrer, så hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i dette?

Statsråd Siv Jensen [10:13:52]: La meg innledningsvis si, fordi representanten startet innlegget sitt med å snakke om de økende forskjellene i Norge: Vi bor altså i et land med svært små forskjeller, hvis man sammenligner med nesten et hvilket som helst annet land. Det handler om at vi har en grunnleggende omfordeling i mye av det vi gjør, bl.a. fordi vi har skattefinansierte velferdsordninger.

Så til departementene: Jeg mener at både Finansdepartementet og andre departementer skal være åpne, skal dele informasjon. Det er ingenting som tyder på at det er en kjønnsforskjell i avlønningen i Finansdepartementet. Det er knyttet til ansiennitet, og det er knyttet til stillinger, men det er ikke knyttet til kjønn. Det mener jeg også at vi har kunnet dokumentere.

Anette Trettebergstuen (A) [10:14:36]: Det har åpenbart ikke kommet fram i de sakene som har vært lagt på bordet, og det er underlig at ikke verken departementet eller statsråden da kan bekrefte dette.

Det er lett å si at man er for likelønn, og at ting skal ryddes opp i. Men til forskjell fra Fremskrittspartiet er vi i Arbeiderpartiet faktisk villige til å gjøre noe, og vi har gjennom de siste årene fremmet en rekke forslag for å bedre likelønnsproblematikken i Norge som også ville hatt effekt for departementene. Der man ikke gjør noe, skjer det ikke noe, og det holder ikke å være opptatt av problematikken så lenge man ikke vil føre en politikk som faktisk retter opp i problemene.

I Fremskrittspartiets prinsipprogram står det å lese at det ikke er en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Synes statsråden at dette er en klok holdning til likelønnsforskjellene i samfunnet vårt?

Statsråd Siv Jensen [10:15:34]: Jeg tror man skal legge til grunn den politikken som regjeringen faktisk fører, fremfor å lese opp prinsipprogrammene til de ulike regjeringspartiene. Vi har vært opptatt av å legge til rette for at det skal være en god lønnsutvikling. Vi har et godt og avklart forhold til partene i arbeidslivet. Jeg mener helt oppriktig at det å ha ryddige, gode forhold på arbeidsplassen er viktig for oss alle sammen, og det handler selvfølgelig også om at utviklingen i lønn må være god og fornuftig for begge kjønn.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:16:20]: For Senterpartiet er trygghet i familien viktig, og et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv. Forutsigbarhet for arbeid gir forutsigbarhet for inntekt. Det gir trygghet for alle i familien, ikke minst for barna. Som følge av helseplager kan dessverre ikke alle foreldre ha inntektsbringende arbeid. For Senterpartiet er det viktig at foreldre med uføretrygd som har ansvar for barn, må gis et verdig liv, for vi vet at uføretrygd innebærer et stort tap av livskvalitet og livsmuligheter. Disse barna er i en sårbar situasjon.

Regjeringa kjører arbeidslinja så hardt og brutalt overfor slike familier at det økonomisk behovsprøvde barnetillegget i uføretrygden reduseres, slik at summen blir lavere enn den beskjedne arbeidsinntekten mange av disse foreldrene hadde før de etter en lang utredning fikk uføretrygd. Mitt spørsmål er: Hvor viktig er det for regjeringa å spare disse pengene over statsbudsjettet når det rammer barn som kjenner fattigdom nærmest på livet?

Statsråd Siv Jensen [10:17:20]: Det som er viktig for regjeringen, er at vi skal ha gode, trygge og rause velferdsordninger for dem som har behov for det. Så må vi samtidig legge til rette for at mange av dem som lenge har vært på utsiden av arbeidsmarkedet, har muligheten til å komme over de barrierene som man opplever er der, for å kunne ta del i det ordinære arbeidslivet. Det har jo vært en av hovedårsakene til inkluderingsdugnaden som regjeringen nå har satt i gang, og vi er i tett og god dialog med partene i arbeidslivet. Det handler om at flere arbeidsgivere må gi folk med hull i cv-en en sjanse, folk som har hatt en utfordring i livet – enten det har vært et rusproblem, en psykisk lidelse eller hva det måtte være. Det er for mange mennesker i vårt samfunn som gjerne vil jobbe, men som har følt seg parkert på utsiden av det norske arbeidsmarkedet altfor lenge. Det har ikke vi som samfunn råd til – vi har ikke råd til å behandle folk på denne måten. Men vi skal samtidig sikre at de som ikke har muligheten til å delta i arbeidslivet, skal ha gode og trygge velferdsordninger.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:18:25]: Det er sjølsagt viktig å legge til rette for at alle skal inkluderes. De menneskene vi snakker om her, er altså foreldre som er uføretrygdede, som har ansvar for barn, som får et barnetillegg som er behovsprøvd ut fra foreldrenes inntekt. Og så er det så viktig for regjeringa å kutte ut det barnetillegget, fordi summen av uføretrygd og barnetillegg i noen tilfeller vil overstige den beskjedne inntekten som den uføretrygdede hadde før han eller hun endelig fikk uføretrygd.

Hvor viktig er det for regjeringa – det var mitt spørsmål – å spare disse pengene overfor de mest sårbare gruppene og de barna som føler fattigdommen nærmest på livet?

Statsråd Siv Jensen [10:19:22]: Det svarte jeg på. Det som er viktig for denne regjeringen, er at vi på den ene siden skal ha trygge, gode velferdsordninger for dem som har behov for det, og så skal vi samtidig legge til rette for at mange av dem som ikke opplever å bli sett og vurdert som kandidater for det norske arbeidslivet, i større grad får muligheten til det. Det vil være et viktig bidrag til å styrke den enkeltes økonomi, det vil være bra for samfunnsøkonomien. Men det er tverrpolitisk enighet i denne sal om at vi skal holde oss med gode, rause, trygge velferdsordninger. Det har denne regjeringen også lagt til rette for.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:20:11]: For Kristelig Folkeparti har det å kjempe for familiene alltid vært viktig. Det er fordi familien er grunncellen i samfunnet. Det bygges nedenfra: Det å ha gode, trygge familier som får lov til å velge som de ønsker – for alle familier er forskjellige – er en enormt viktig verdi. Jeg tror at hvis man lykkes med å skape de trygge familiene, får man tryggere barn, man får familier som holder mer sammen. De ungene som vokser opp og er trygge, blir bedre elever og senere bedre arbeidstakere. Å satse på familien vil alltid være viktig for Kristelig Folkeparti. En positiv bieffekt er at det også møter de utfordringene som representanten Gahr Støre pekte på, nemlig at fødselstallene er for lave.

Når jeg leser dokumentene som finansministeren kommer med, ser jeg at for å sikre bærekraften i samfunnet, trenger vi flere hender til å ta vare på de eldre, og vi trenger flere arbeidstakere som kan betale skatt. Jeg opplever at finansministeren ikke har noen tiltak for å øke fødselstallene. Er det sånn at når finansministeren ikke satser på økte fødselstall, er det økt innvandring som er svaret til Siv Jensen?

Statsråd Siv Jensen [10:21:12]: La meg først si at jeg er helt enig med representanten Ropstad i betydningen av å legge til rette for valgfrihet for barnefamiliene. Det er nettopp derfor det har vært viktig å ha flere ulike ordninger, slik at familiene kan innrette livet sitt som de vil. Det har vært en av grunnene til at regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti, har styrket og forbedret mange ordninger for barnefamiliene i løpet av de siste fem årene, ikke minst den styrkingen av kontantstøtten som har funnet sted.

Det er nok snarere barneministeren som bør utfordres mer på hva vi kan gjøre fremover for å øke fødselstallene. Jeg er enig i, som jeg også sa til representanten Gahr Støre, at dette er en viktig debatt å ta, viktig å se på om det er andre tiltak vi bør ta frem for å legge til rette for at fødselstallene fremover går opp. Jeg mener det er viktig. Så vet vi fra historien at det å svare på dette gjennom økt innvandring, ikke uten videre er en styrke for bærekraften i vår økonomi. Mange av de utfordringene viste regjeringen i perspektivmeldingen.

Heidi Greni (Sp) [10:26:25]: Jeg registrerer at statsråden er helt uenig i KS’ vurdering, der de sier at dette er et statsbudsjett som ikke gir rom for å innfri de forventningene.

Men nå til noe helt annet, og det gjelder brannvern i kommunene. Responstiden for ambulanse og politi har økt kraftig de siste årene, særlig i distriktene. Det er nå slik at du må lete med lys og lykte for å finne en kommune der responstiden blir innfridd. Dette har medført at det kommunale brannvesenet blir nødt til å ta på seg stadig flere oppgaver som det egentlig er politi og ambulanse som burde ta seg av. Mange kommuner hevder i dag at halvparten av oppdragene som brannvesenet utfører, er oppgaver som burde vært ivaretatt av staten gjennom politi og ambulanse. Dette gir kommunene store ekstrakostnader og medfører at brannvesenet må ta på seg ansvar de heller ikke er kvalifisert for.

Er statsråden enig med meg i at dette medfører store ekstrakostnader for kommunene (presidenten klubber), og er statsråden enig i at det ikke skal (presidenten klubber) lesses flere oppgaver over på kommunene uten at pengene følger med?

Statsråd Monica Mæland [10:27:37]: Jeg er enig i at kommunene skal utføre kommunale oppgaver, så skal staten ta ansvar for statlige oppgaver. Så er det vel ikke riktig slik representanten sier, at responstiden for politiet er gått opp. Den har vel faktisk gått ned, hvis jeg husker tallene riktig.

Jeg har med stor interesse møtt lokalt brannvesen i sommer i forbindelse med skogbrannene, og senest i går i forbindelse med flommen. Det gjøres et fantastisk arbeid av politi, av frivillige og av brannvesen i hele Norge når det kreves. Og så går jeg ut fra at hver kommune diskuterer med politi og helseforetak angående de oppgaver de skal utføre.

Heidi Greni (Sp) [10:28:20]: Jeg har ikke møtt en eneste distriktskommune der responstiden har gått ned, og når det gjelder ambulanse, har den gått kraftig opp. Mitt spørsmål er: Hvis vi erkjenner at brannvesenet gjennom de siste årene har fått en hel masse oppgaver som det tidligere har vært ambulanse og politi som har utført, mener statsråden det er rett at det kommunale brannvesenet skal ha disse oppgavene? Ta for eksempel oppgaven som skadestedsleder, som har vært en tradisjonell brannvesenoppgave; den har jo ikke brannvesenet samme mulighet til å utføre fordi de også må være ambulanse og politi på skadestedene. Én ting er den falske tryggheten dette skaper, men mener statsråden det er rett at det kommunale brannvesenet fortsatt skal påtvinges disse statlige oppgavene?

Statsråd Monica Mæland [10:29:10]: Jeg har i og for seg svart på det. Kommunen skal ikke utføre statlige oppgaver med mindre det er enighet mellom kommune og stat om det. Så legger representanten til grunn fakta som ikke jeg har grunnlag for å uttale meg om. Dette er avtaler som må gjøres mellom brannvesen, helsevesen og politi, og jeg går ut fra at det er god dialog – det er i hvert fall mitt inntrykk – særlig i distriktene, mellom de ulike beredskapsetatene.

Bjørn Arild Gram (Sp) [10:29:47]: Regjeringen mener at handlingsrommet for kommunene øker neste år, men inntektsrammene forteller jo ikke hele sannheten om hva som blir det reelle handlingsrommet neste år, kostnadsutviklingen har også stor betydning. Litt mer bortgjemt i budsjettpresentasjonene reduserer regjeringen statens bidrag til ressurskrevende tjenester, denne gangen anslått til 300 mill. kr. Til sammen har regjeringen svekket toppfinansieringsordningen med 1 mrd. kr de siste tre årene, og det kommer i tillegg til at kommunenes øvrige kostnader til ressurskrevende brukere har økt minst like mye.

Erkjenner kommunalministeren at framstillingen av kommunenes handlingsrom gir et noe skjevt bilde av hva som er den reelle situasjonen, og at innstrammingen av ordningen alene nuller ut hele det anslåtte økte økonomiske handlingsrommet for neste år?

Statsråd Monica Mæland [10:30:39]: Jeg er glad for det spørsmålet fordi det er skapt et inntrykk av at regjeringen kutter i tilbudet til ressurskrevende brukere – det gjør vi altså ikke. Dette er brukere som har krav på hjelp, og den hjelpen skal de få. Vi beregner neste år å bruke en halv milliard mer på dette området, totalt 10 mrd. kr., og vi regner med at 350 nye brukere kommer til denne ordningen.

Jeg tror vi må erkjenne at dette er en ordning som har hatt en eksplosiv vekst siden innføringen. Den har vokst fra 1,5 mrd. kr til 10 mrd. kr. Antallet brukere er mer enn doblet, og utgiftene per bruker er doblet. Da er det altså ikke urimelig at noe av den kostnadsøkningen henvises til kommunene. Det er kommunene som har ansvaret for å organisere dette tjenestetilbudet og står nærmest til å gjøre det på en best mulig måte, av hensyn til brukerne.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:31:51]: Nå skjer det igjen, denne gangen var det bl.a. kommunen Skjåk i Nord-Gudbrandsdalen som ble rammet. Bygda sitter igjen med store skader etter at sideelver til elva Otta har flommet inn over store deler av sentrum. Tilsvarende hendelser har skjedd i mange kommuner i Gudbrandsdalen og resten av landet de siste årene. Kriseledelse og samarbeid på tvers fungerer bra. Forholdene er små, ressursene finner hverandre når det står på, og det legges ned en voldsom innsats lokalt for å begrense skader og ivareta folks sikkerhet.

Men arbeidet i etterkant er derimot veldig krevende. Kommunale tjenester blir rammet for å finansiere egenandeler for utbedring av skadene, som er høye og uforutsette. Kommunene og NVE vet hva som skal til for å unngå dette kaoset som koster samfunnet store ressurser hvert år. Vil kommunalministeren, som nærmeste foresatte for kommunene, garantere for at kommunene ikke lider store økonomiske tap, samt aktivt jobbe for en betydelig fortgang i arbeidet med forebyggende tiltak?

Statsråd Monica Mæland [10:32:57]: Det har vært imponerende å se, både i Setesdal i sommer og i Gudbrandsdalen i går, hvordan alle jobber side om side – offentlige og private, ulike offentlige etater fra kommune og stat – og hvordan det gjøres en enorm innsats. Det er all grunn til å berømme kommunene for den jobben som gjøres.

Ingen kommuner skal stå alene hvis de påføres store ekstrautgifter. Da skal det søkes om skjønnsmidler gjennom Fylkesmannen, om man skal få tilskudd til å rydde opp i etterkant.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:33:41]: På mandag var jeg i et møte på Lillehammer og diskuterte lærerne. Tilbakemeldingene fra kommunepolitikere, lærere, elever og foreldre var entydige og står i skarp kontrast til den virkelighetsbeskrivelsen regjeringen gir i forslaget til statsbudsjett, samt innleggene fra statsråden her i dag. Når summen av nye statlige pålegg og økte kostnader er langt høyere enn kommunenes inntekter fra staten, går ikke regnestykket opp. Tilskuddet til kommunene veier ikke opp for prisstigningen. Det krever f.eks. kutt i lærerstillinger lokalt. Regjeringen plusser så på med sin satsing, som gjør at skolene kan beholde lærerne de ellers hadde måttet sparke – det blir et nullsumspill med lærerstillinger. Videre gir det en underfinansiering av den økte bemanningen, som setter mange barn og barnehageplasser i spill, særlig i de små barnehagene.

Hva er det som gjør at statsråden mener at regjeringen styrker kvaliteten og tilbudet i barnehager og skoler, når barnehagene og skolene ikke opplever det samme i hele landet?

Statsråd Monica Mæland [10:34:46]: Denne regjeringen – i samarbeid med Kristelig Folkeparti – har gjennom mange år prioritert tidlig innsats i skolen. Vi har økt skolebudsjettene for tidlig innsats med rundt 1,6 mrd. kr, hvis jeg husker tallene riktig. Vi øker det med 200 mill. kr for neste år for å nå lærernormen. Dette er altså ikke et kuttbudsjett; det er en økning til kommunene, for at man skal kunne nå den lærernormen som er fastsatt. Kommunene kan jo bruke pengene forskjellig. Vi har et lokalt selvstyre, og det gjøres lokale prioriteringer. Men man kan ikke henvise til kommunerammen når man skal vise til kutt. Det er en vekst på 2,6 mrd. kr til neste år for kommunene.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:35:48]: Det er fortvilende å se mennesker få livsverk ødelagt, kjellere fylt opp av vann, og at offentlig infrastruktur raseres som følge av vann. Klimaendringer og ekstremvær rammer kommuner og i siste instans folk. I går var statsråden sammen med to kollegaer i Skjåk for å se på flomskadene og oppryddingsarbeidet. Det er prisverdig. Men det er et ekstremt behov for klimatilpassing ute i de enkelte kommunene. For eksempel har Odda kommune brukt 100 mill. kr på å sikre elven Opo etter flommen i 2014. I helgen truet vannmassene igjen sentrum av Odda, og broen over Opo ble stengt.

Det finnes statlige tilskudd til klimatilpassing, men jevnt over forutsetter alle prosjektene at kommunene stiller med midler. Skjønnsmidler er bra når katastrofen er ute, og i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettforslag er det en beskjeden økning til forebygging på 4 mill. kr, til 158 mill. kr.

Mener statsråden at kommuneopplegget skal gjøre kommunene i stand til å takle og forebygge mer ekstremvær, flom og skred, eller må kommunene regne med å drive flomforebygging på dugnad gjennom f.eks. økt eiendomsskatt og høyere kommunale avgifter?

Statsråd Monica Mæland [10:36:58]: Staten har faktisk en solid satsing på dette området, og senest i går så jeg resultatet av investeringer NVE har gjort i Gudbrandsdalen, nettopp for å forhindre denne typen ulykker.

For neste år foreslår vi 400 mill. kr i innsats til NVE for å kunne bidra til flomsikring i kommunene. Så vi skal fortsatt satse på dette. I tillegg kommer all satsingen som gjøres innenfor samferdsel når det bygges vei og bane, hvor man foretar både flomsikring og skredsikring. Så det gjøres en betydelig innsats fra statens side.

Vi må også etter min mening se nøye på hvordan vi planlegger, f.eks. hvordan vi planlegger hvor det skal bygges boliger. Det har vi et ansvar for gjennom lovverk og forskrifter. Vi har et ansvar for å følge opp kommunene, og det gjør vi bl.a. gjennom at vi stiller sterkere krav til klimatilpassing. Det handler om å forebygge heller enn å reparere i ettertid.

Rigmor Aasrud (A) [10:38:02]: Jeg hører statsråden si at det er et godt kommuneopplegg. Når vi går inn i tallene, står det at det er en realvekst på 0,7 pst. Det regner jeg med er riktig når det står i budsjettet. Man må faktisk helt tilbake til 2005 – jeg vet ikke om det har noen sammenheng med hvor kommunalministeren kom fra den gangen – for å ha en så dårlig realvekst for kommunene. Den var på 0,75 pst. i 2005.

En realvekst på 0,7 pst. er 900 mill. kr. Av dem har regjeringen sagt at man skal bruke 600 mill. kr på helt bestemte oppgaver, og man overlater en regning på 300 mill. kr til kommunene for de ressurskrevende brukerne. Da er vi på null. Og i det opplegget som nå er presentert, har vi ikke hørt noe om eldreomsorgen. Betyr det at regjeringen mener at eldreomsorgen i norske kommuner er bra?

Statsråd Monica Mæland [10:39:04]: Jeg har redegjort for regnestykket når det gjelder kommuneopplegget. Det er et kommuneopplegg med frie inntekter på 2,6 mrd. kr. Det dekker pensjon og demografi. Hva er demografi? Demografi er nettopp økte utgifter til skole, barnehage og eldreomsorg – til flere pleietrengende. I tillegg kommer midler til rusfeltet, habilitering, rehabilitering og alle de ordningene vi har på helsebudsjettet som nettopp skal gå til bedre eldreomsorg.

Så for å svare på spørsmålet ditt: Ja, det gjøres masse god eldreomsorg ute i kommunene. Det gjøres et fabelaktig arbeid, men det kan selvfølgelig alltid gjøres bedre, og her er kommunene de beste til å prioritere de områdene hvor de har utfordringer.

Rigmor Aasrud (A) [10:39:55]: Jeg er enig i at demografikostnadene dekkes i det opplegget som er presentert. Men det betyr jo at det blir flere eldre som skal ha tilbud, det sier ingenting om at man klarer å løfte tilbudet til dem som er der ute. Når man i tillegg overlater en regning på 300 mill. kr fordi man skal gi tilbud til de mest ressurskrevende brukerne, synes jeg det er vanskelig å forstå at det er en satsing på eldreomsorg ute i kommunesektoren. For kommunepolitikerne er det eldreomsorg, skole og barnehage som er de store områdene. Når man da i utgangspunktet er på null, før man har måttet ta inn mindreinntekter fra eiendomsskatt – som denne regjeringen har sørget for at kommunene får mindre inntekter fra – vil det jo ikke bli noen grep. Så jeg ber statsråden forklare: Hvor er satsingen på eldreomsorg i dette kommuneopplegget?

Statsråd Monica Mæland [10:40:55]: Jeg er veldig glad hvis flere kan betale litt mindre eiendomsskatt. Det er en skatt som rammer helt usosialt – det rammer ikke en lommebok, det rammer et hus, og det rammer ikke minst mange eldre som bor i et hus. Så det er jeg glad for. Vi dekker ikke bare demografiutgifter på 1 mrd. kr, utover det er det 1,6 mrd. kr i økte frie inntekter. Så kommer alle satsingene på helsebudsjettet i tillegg. Det er altså et handlingsrom. Kommunene har hatt gode resultater de siste årene, og det er all grunn til å tro at kommunene vil yte enda bedre tjenestetilbud også neste år med det opplegget som vi har lagt fram.

Karin Andersen (SV) [10:41:40]: Jeg tror ikke denne tallmagien som statsråden nå holder på med, gjør noe særlig inntrykk, verken på de pårørende som jeg møter, og som er så utslitte at de blir syke og trenger sykehjemsplass sjøl, eller de ansatte jeg møter, som springer helsa av seg, og til og med er nødt til å medisinere pasienter på sykehjem fordi det ikke er nok ansatte der til å ta seg av dem. Så det er behov for en stor satsing i eldreomsorgen.

Problemet med at regjeringen nå over fire år har kuttet en hel milliard i ordningen til ressurskrevende tjenester når vi summerer opp over de siste årene, er antageligvis ikke at de mister tjenester, for det kan ikke kommunene, men det går ut over den andre omsorgen, eldreomsorgen. Da leser vi kanskje løsningen i Leve hele livet – at det er de pårørende, de ansatte og de eldre sjøl som skal stå for hele bedringen av eldreomsorgen. Er det regjeringens virkelige prioritering?

Statsråd Monica Mæland [10:42:51]: Med all respekt: Nå har flere representanter vært inne på det såkalte kuttet når det gjelder ressurskrevende brukere. La meg da gjenta at vi skal bruke 10 mrd. kr neste år på ressurskrevende brukere. Det er en halv milliard mer enn i år. Vi skal hjelpe 350 flere ressurskrevende brukere. Dette er en ordning som har hatt en eksplosiv vekst. Det er ikke urimelig at de som har ansvar for å drifte denne tjenesten, får noe av kostnadsøkningen. Og det må være lov å minne representanten Andersen om at det siste regjeringen som hennes parti satt i, gjorde, var å øke den kommunale andelen. Nå er det slik at vi dekker 80 pst. av regningen på over 1,3 mill. kr. Den rød-grønne regjeringen foreslo å redusere det til 75 pst. Det ville gitt dramatiske utgifter for kommunene. Så det å henvise en liten andel til kommunene, som faktisk kan drifte disse tjenestene på en bedre måte, mener jeg er riktig.

Karin Andersen (SV) [10:43:56]: Den historien kan vi dra litt lenger og se at hver gang Høyre har hatt makten på dette området, har kuttene blitt enda større. Det er realiteten. Jeg må si at vi i SV er veldig glade, for denne ordningen handler om at folk overlever alvorlig sykdom lenger, at man har mulighet til å leve med det. Det er det denne ordningen handler om, ikke at det er en stor og ubehagelig utgift for verken staten eller kommunene.

Men jeg vil tilbake til et annet spørsmål. Kommunene får også inntekter fra bedrifter, og der har vi ordninger. Regjeringen sjøl skriver i budsjettet at de distriktspolitiske virkemidlene gjennom fylkeskommunene gir i gjennomsnitt 5,6 pst. høyere vekst i verdiskaping i bedriftene som blir skapt gjennom disse midlene. Og det blir 6,1 pst. flere ansatte. Dette er inntekter som distriktskommunene kunne fått for å drive bedre eldreomsorg og tilbud. Hva er da grunnen til at regjeringen i sin periode kuttet 68 pst. av disse pengene som skaper arbeidsplasser og bedrifter som kommunene kan tjene penger på?

Statsråd Monica Mæland [10:45:08]: Jeg skjønner godt at representanten ikke har lyst til å snakke mer om ressurskrevende brukere, for det må være hevet over tvil at det å redusere den statlige innsatsen fra 80 pst. av regningen til 75 pst., gir kommunene en mye større regning enn det forslaget for neste år legger opp til.

Når det gjelder de distriktspolitiske virkemidlene, er det rett og slett sånn at vi mener det er andre virkemidler som treffer bedrifter i hele landet, i alle bransjer, bedre. Derfor prioriterer vi satsing på fylkesveinettet. Vi prioriterer satsing på samferdsel. Vi prioriterer ikke minst ordninger i Innovasjon Norge, i SIVA, i Forskningsrådet, som alle bedrifter i hele landet kan benytte seg av. Vi har altfor liten kunnskap om hvor virkningsfulle de distriktspolitiske virkemidlene er, de brukes likt og ulikt over hele landet. Vi må vite at det vi gjør, treffer, og det har situasjonen de siste årene vist, hvor bedrifter i hele Norge har vist en enorm omstillingsevne, bl.a. ved hjelp av de tiltakene som jeg nå har redegjort for.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:50:24]: Jeg fikk ikke noe svar på spørsmålet mitt. Mitt spørsmål var meget enkelt: Hvordan mener finansministeren at et målrettet skattekutt til dem med de største aksjeformuene i Norge vil påvirke fordelingen i Norge? Det er et veldig enkelt spørsmål.

Det er også verdt å minne om at hvis vi ser bort fra det skattekuttet som ligger i årets budsjett, har allerede regjeringen i snitt tatt seg råd til å dele ut nærmere 300 000 kr hver til de 0,02 pst. rikeste blant oss, samtidig som vi vet at formuesulikheten i Norge øker. De som er på toppen, drar ifra, samtidig som de som tjener minst her i samfunnet, har hatt reell lønnsnedgang gjennom de siste tiårene. Så jeg gjentar spørsmålet mitt: Vil det at de aller rikeste i Norge blir enda rikere med dette skattekuttet, føre til at forskjellene øker eller minsker?

Statsråd Siv Jensen [10:51:27]: For å si litt mer om skatteopplegget som regjeringen har lagt frem for neste år og tidligere år: Det er helt riktig at det er villet politikk fra denne regjeringen å redusere skatten på næringslivet gjennom at selskapsskatten har gått ned fra 28 pst. til forslaget om 22 pst. neste år. Det er også helt riktig at vi har redusert formuesskatten gjennom ulike virkemidler, nå først og fremst gjennom å redusere skatten på arbeidende kapital, som jeg opplever at det er bred enighet også i Stortinget om at vi skal gjøre.

Fra regjeringens side handler dette om det helt grunnleggende, nemlig at formuesskatten er særnorsk. Det betyr at norskeide bedrifter får en konkurranseulempe i forhold til utenlandskeide bedrifter. Vi vet at mange av disse bedriftene er hjørnestensbedrifter som yter mye til lokalsamfunnene sine, og kanskje særlig i en situasjon hvor man opplever nedgangstider. Derfor har regjeringen ønsket å fjerne den forskjellsbehandlingen av utenlandsk kapital og norsk kapital, og det kommer vi til å fortsette med.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:52:32]: Jeg tror vi må kalle arbeidende kapital for det det faktisk er, og det er store aksjeformuer. Det er sånn at de aller rikeste i Norge faktisk er de som også eier de store aksjeformuene.

Men la meg gå litt videre. En fjerdedel av de skattekuttene som gis til de rikeste i Norge, tilsvarer den summen som regjeringen foreslo å bruke på å lindre barnefattigdom i Norge. SV har foreslått gjennom flere alternative budsjetter nå en opptrappingsplan for å øke barnetrygden, for å komme på samme nivå som den ville ha vært hvis vi hadde prisjustert fra 1996. SSB viser at med en sånn ordning ville man – i 2014, riktignok, antakeligvis er tallet høyere i dag – hatt 18 000 færre barn som vokste opp i fattigdom i Norge, mens regjeringen foreslår 181 mill. kr for å lindre barnefattigdom. Så mitt spørsmål til finansministeren er: Hvor mange færre barn vil vokse opp i fattigdom med regjeringens forslag?

Statsråd Siv Jensen [10:53:29]: For det første er ikke tallet som representanten Kaski bruker, riktig. Det vi samlet bruker til barnefattigdomstiltak i neste års statsbudsjett, er nesten 1 mrd. kr. Det er altså en økning i statsbudsjettet for neste år, med målrettede tiltak. Vi kan godt diskutere om det å øke barnetrygden vil være målrettet. Jeg mener ikke det, for økt barnetrygd vil komme alle til gode uansett inntekt. Men mer målrettede tiltak som treffer dem som virkelig har de reelle behovene, gjennom de grepene regjeringen tar, er mye mer omfordelende, og jeg synes det er rart at ikke Kaski, som representerer et parti som SV, ser betydningen av å omfordele på den måten. Det er mye mer målrettet bruk av skattebetalernes penger. Vi får inn betydelige skatteinntekter fra de gruppene som representanten Kaski nå går til angrep på. De betaler mye skatt inn til fellesskapet som vi kan bruke på å fordele. Og vi bruker dem systematisk på å redusere fattigdom i Norge.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:54:34]: Det tallet på 181 mill. kr er hentet fra regjeringens egen pressemelding på statsbudsjettdagen, så da får de rette opp sine egne tall der. Men jeg konstaterer at vi dessverre ikke fikk noe svar på hvor mange færre barn som vil vokse opp i fattigdom med regjeringens statsbudsjett.

La meg gå enda litt videre. Et annet tema som har vært veldig aktuelt i forbindelse med statsbudsjettet, og som er nok et eksempel på regjeringens systematiske velferdskutt, er regjeringens såkalte effektiviseringsreform, som i realiteten er skjulte ostehøvelkutt flatt rundt omkring på offentlig sektor, og som vi nå ser – etter flere år med kutt – har fått store konsekvenser. Kuttene er begrunnet ut fra at det skjer en effektivisering ute i offentlig sektor, og at man derfor kan kutte budsjettene deres med 0,5 pst. hvert eneste år. Men så meldes det tilbake om at det får alvorlige konsekvenser for tilbudene de yter.

Så mitt spørsmål er: Hvilket grunnlag har man for å si at Nav, skatteetaten og sykehusene har effektivisert og kommer til å effektivisere i 2019, slik at man kan kutte budsjettene deres?

Statsråd Siv Jensen [10:55:39]: For det første er de 181 mill. kr som representanten Kaski viser til, veksten fra i år til neste år. Da vokser altså satsingen på barnefattigdomstiltak til nesten 1 mrd. kr. Det kan man ikke underslå.

Så til spørsmålet om avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet: Vi stiller krav til alle statlige etater om årlig å effektivisere med 0,5 pst. Det er et forutsigbart effektiviseringskriterium som jeg mener vi må ha tillit til at våre statlige etatsledere faktisk evner å gjøre på en god måte. Vi har sett at det har gitt god effekt. Vi henter altså ut 1,7 mrd. kr gjennom denne ordningen, som vi kan bruke på god fordeling, på tiltak og virkemidler som vi faktisk mener er viktige.

Jeg har fortsatt til gode å se et eneste alternativt forslag fra representanten Kaski eller SV som vil hente ut tilsvarende effektiviseringsgevinst. Vi kommer altså til å fortsette å måtte effektivisere pengebruken, skattebetalernes penger, hvert eneste år fremover for å finne rom for nye satsinger.

Ingrid Heggø (A) [10:57:03]: Regjeringa sin skattepolitikk har konsekvent gjeve meir i lommeboka til folk med høg løn enn til folk flest. Eit enkelt reknestykke er at 1 pst. i skattekutt for han som tener 1 mill. kr, vil gje 10 000 kr, men om ho tener 500 000 kr, vil skattekuttet gje 5 000 kr. Då har eg ikkje trekt inn auke i avgifter, som slår likt ut uansett inntekt.

Regjeringa seier at dei byggjer politikken sin på kunnskap. Då lurer eg på kva kunnskap og dokumentasjon som ligg bak at dei som tener mykje, vert meir motiverte av å få meir, og at dei som tener lite, vert meir motiverte av å få mindre.

Statsråd Siv Jensen [10:57:57]: Jeg aksepterer ikke påstanden i det spørsmålet. For det første har regjeringen ført en skattepolitikk de siste årene som har kommet alle innbyggerne i dette landet til gode. Det er altså slik at en gjennomsnittsfamilie med inntekter rundt 600 000 kr har fått 11 000 kr i skattelette – hvis det budsjettet vi nå har lagt frem, blir vedtatt. Skatteprofilen er altså god, både til personbeskatning og til næringslivet.

Så har jeg registrert at de foreløpige kommentarene fra Arbeiderpartiet til neste års statsbudsjett er at de er mot både å redusere selskapsskatten og å gjøre endringer i personbeskatningen, men samtidig har de signalisert flere milliarder kroner i utgiftsøkninger. Det er ikke mulig å finansiere så mange milliarder kroner i utgiftsøkninger uten å øke skattene med tilsvarende antall milliarder kroner. Så jeg må si det blir spennende å se hvordan Arbeiderpartiet gjør opp sitt alternative budsjett for 2019. De kan ikke komme forbi å måtte gjøre det med ganske betydelige skatteøkninger, og det mener jeg er et dårlig svar på de utfordringene vi står foran nå.

Steinar Reiten (KrF) [11:01:47]: Jeg setter pris på å høre at statsråden sier at regjeringen vil være framoverlent. Det har den vært, og jeg tror nok både folk her i salen og observatører ellers vil mene at Kristelig Folkeparti har gitt veldig god drahjelp for å få til det.

Men så forholder det seg slik at Stortinget også har sendt regjeringen en bestilling på nasjonale beredskapslager for korn. Der forventer vi også en framoverlent holdning. Landbruks- og matdepartementet har en målstruktur i sin del av statsbudsjettet, og et av hovedmålene der er nettopp matsikkerhet og beredskap. I lys av den tørkesommeren vi har lagt bak oss, er denne problemstillingen ytterligere aktualisert.

Kristelig Folkeparti mener at det haster med å få dette på plass, og at det er viktig at Stortinget får denne saken – som ligger i bestilling – våren 2019. Vi mener at det ikke er tilstrekkelig at regjeringen sier at beredskap skal sikres gjennom handel på verdensmarkedet. Er statsråden i rute med oppfølgingen av bestillingen? Kan vi vente en sak til Stortinget våren 2019 om beredskapslagring av korn?

Statsråd Bård Hoksrud [11:02:55]: Det er ikke tvil om at Kristelig Folkeparti og regjeringen har kommet fram til mange gode ting innenfor landbruket, og som har vært viktige. Beredskapslager for korn har vært utredet flere ganger tidligere, men vi er veldig klar over at det ligger inne en bestilling fra Stortinget. Vi har sagt at dette skal komme i 2019, dette jobbes det med for å få fram beredskapslager for korn.

Jeg har også lyst til å si at på sist møte i Nordisk ministerråd hadde vi en veldig god dialog med våre nordiske kollegaer, som også er opptatt av tørkesituasjonen og den vanskelige situasjonen som har vært for mange – både i Norge og i andre land i Norden – rundt dette med sikkerhet, beredskap osv. Derfor blir det satt ned et utvalg fra de nordiske landene i Ministerrådet, hvor man også skal se på hvordan man kan sikre seg framover, hvordan kan man sørge for at vi er godt rustet til å møte de utfordringene vi ser med at klimaet endrer seg, og at det skjer endringer også framover.

Steinar Reiten (KrF) [11:04:03]: Jeg registrerte at jeg ikke fikk svar fra statsråden på om vi kan forvente en sak om dette våren 2019 – det er iallfall en klar forventning fra opposisjonen.

En annen sak som også ligger i bestilling, handler om at regjeringen nå skal i forhandlinger med jordbruket om klimakutt fram mot 2030. Det blir helt sikkert krevende forhandlinger om ambisiøse mål. I den fasen er det viktig med gode tiltak som kan bidra til å redusere klimagassutslippene.

Stortinget har tidligere sagt i en komitémerknad som flertallet stilte seg bak, at en klimafondsordning for jordbruket der det blir gitt skattefradrag for penger som blir satt av til klimatiltak på gården, bør utredes. Men heller ikke i år kom det noen slik ordning i statsbudsjettet. Har statsråden tro på at en slik klimafondsordning kan fungere som ett av flere tiltak for å nå målene, og er det noe han vil ta med inn i forhandlingene med jordbruket?

Statsråd Bård Hoksrud [11:05:00]: Jeg vil takke representanten for innspillet om dette med fond. Det er noe som ikke ligger inne nå, men jeg tar med innspillet.

Men jeg synes jo at dette er viktig, og regjeringen – jeg sammen med kollega Ola Elvestuen – har hatt møte med organisasjonene, hvor man legger opp til at man skal være offensiv i å se på hvordan man kan være med og bidra til å redusere utslipp også i landbrukssektoren. Det jeg synes er bra, er at det er helt unikt at staten sammen med organisasjonene ser på det å gå inn i en forpliktende avtale, ser på hvordan man sammen kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Jeg synes også det er viktig å ha med at mange av de tiltakene vi ser på, også er tiltak hvor man ser på hvordan man kan redusere utslipp fra dyr, f.eks. Det er forskningsprogrammer om avl som også kan være med og bidra til å redusere utslipp fra kuer, okser osv., som er veldig spennende. Dette er ting som kan være med og bidra, i tillegg til at man også må se på hvordan man generelt kan redusere.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:06:23]: I Norge har vi noen kloke og avgjørende lover som sikrer at naturressursene våre og eiendommene kommer dem til gode som har arbeidet med å produsere mat og utnytte ressursene vi har i jord og skog, til beste for oss alle. Derfor er det urovekkende at regjeringen i Jeløya-erklæringen varsler at man ønsker å avvikle og liberalisere disse avgjørende lovene. I Stortinget i vår hadde vi en viktig debatt nettopp om lovverket, en grunnlovsdebatt, og landbruksflertallet er klar på at disse lovene må være på plass for å ha et landbruk over hele landet. Tørkesommeren viser at det er helt avgjørende å styrke selvforsyningen i Norge, og vi i Arbeiderpartiet har lagt fram en egen opptrappingsplan for å få til dette.

Spørsmålet er om landbruksministeren nå vil gå vekk fra den liberalistiske tankegangen og heller være med og styrke selvforsyningen og sikkerheten i Norge.

Statsråd Bård Hoksrud [11:07:32]: Jeg mener at det vi har gjort, og de grepene vi har tatt, har vært veldig bra for landbruket. Jeg tror det er viktig at man får inn folk som ønsker å satse, som ønsker å være framoverlent, som ser potensial og muligheter og ønsker å drive landbruk i hele landet, og som faktisk også ser på potensialet for å kunne gjøre noe i tillegg til det. Vi hadde f.eks. søskenparet som nå fikk lov å dele gården sin i Hjartdal – der kommer man til å få nye innbyggere til en kommune mange har flyttet fra – som er offensive og ser potensialet for å kunne drive tradisjonelt landbruk, men også muligheter innenfor reiseliv, lokalmat og andre typer produksjon. Det er nettopp for å opprettholde drift og sørge for at det er landbruk i hele landet. Jeg synes det er det man må se på, de positive tingene der, og at man er framoverlent, satser på dem som virkelig vil, og som vil sørge for at vi har et landbruk i hele landet. Jeg har nå reist rundt i store deler av landet og møtt utrolig mange mennesker i jordbruket som er positive, og et landbruk som vil framover.

Geir Pollestad (Sp) [11:08:50]: Landbruksministeren er veldig heldig, for Stortingets næringskomité har laga ei bruksrettleiing for den jobben han skal gjera, nemleg næringskomiteens innstilling om jordbrukspolitikken. Det er dette som er Noregs jordbrukspolitikk. Eg vil understreka overfor statsråden at det som står i ho, har svært lite med Framstegspartiets politikk å gjera. I den innstillinga står det at det ikkje er ein god idé å flytta produksjon av mat ut av Noreg for å få ned klimagassutsleppa. Det står at me skal jobba for å få ned utsleppa per produsert eining.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden bekrefta at det ikkje er aktuelt å innføra politikk for å påverka kva folk legg i handlekorga – om dei vil ha gulrøter eller biff, det må folk få velja sjølve – og at det heller ikkje er aktuelt å setja inn tiltak som gjer at me må ta ned produksjonen i Norge?

Statsråd Bård Hoksrud [11:09:53]: Det er ganske morsomt når representanten fra Senterpartiet nå utfordrer på dette med klima og hvordan vi skal møte utfordringene. Noe av det første en av kollegaene hans fra Senterpartiet gjorde, var å stille spørsmål til statsråden om hva han mente om klimaskapte endringer. Det er altså sånn at vi er mye mer opptatt av, mye mer offensive på at vi ønsker – nei, nå ble det borte, president. Det jeg skulle si, forsvant, og jeg som hadde det så veldig klart for meg, men sånt kan jo skje.

Når det gjelder den bruksanvisningen som representanten Pollestad var opptatt av, registrerer jeg og er veldig klar på de tingene som Stortinget har sagt at man skal gjøre, men jeg mener også at vi faktisk har fått til noe, i motsetning til før, da det altså var kraftig nedgang, det var ikke positivitet og optimisme. Det er nå kommet, og man får til ting. Man får til lokalmatproduksjon, man har doblet omsetningen fra 2010 til 2018, og vi har en ambisjon om å fortsette å doble det. Det er fordi det er positivitet der ute. Man ønsker å bruke det mulighetsrommet som er der, og det er jeg veldig glad for.

Une Bastholm (MDG) [11:11:13]: Ingenting er viktigere enn mat på bordet. Også Forsvarets forskningsinstitutt har vært veldig tydelig på at i en situasjon med en matkrise i flere land samtidig kan ikke Norge gjøre seg avhengig av et fritt matmarked. Det kommer ikke til å være et fritt matmarked i en slik situasjon. Det kommer til å bli et sikkerhetsspørsmål fordi alle land ønsker å prioritere egne innbyggere hvis det er en matkrise. Da er beredskapslager for korn viktig, men ikke bare det, det er også viktig å verne godt om den matjorda vi har, og det er viktig å ha en produksjon av mat i Norge som er spredt og allsidig, som ikke er altfor konsentrert på få og store bruk, som i tillegg driver på en måte som gjør dem mer sårbare for varierende ekstremvær.

Nå står vi i tillegg i en situasjon der landbruket ikke har fått det klimafondet de trenger for å få til et mer klimatilpasset jordbruk. Men landbruksministeren har fortsatt muligheten til å gjøre noe med det, og landbruksministeren har mulighet til å sikre et mer spredt landbruk.

Ser ministeren at dette også handler om matsikkerhet?

Statsråd Bård Hoksrud [11:12:22]: Det er nettopp det vi ser nå – det er landbruk over hele landet. Vi har aldri produsert mer mat enn det vi gjør nå. Det er blitt mer fårikål, ikke mindre, som noen har ønsket å framstille det som. Siderprodusenter har nå fått mulighet til å drive direktesalg, noe de har kjempet for i 10–15 år og ikke fått til. Det er fordi man er opptatt av å se hvordan man kan stimulere på en positiv måte for å få til en aktivitetsøkning. Det gjør denne regjeringen.

Når det gjelder klima, har jeg lyst til å si at jeg synes det er bra at vi nå er i ferd med å få på plass en avtale med organisasjonene, at det forhandles om en avtale med organisasjonene, som ser på framoverlente løsninger – hvor man kan kutte i utslipp. Allikevel kan man sikre at det er landbruk i hele landet, og at det er gode rammebetingelser for landbruket. Det er noe jeg jobber for som landbruks- og matminister.

Une Bastholm (MDG) [11:16:20]: Det har jeg forståelse for, og vi har den tålmodigheten. Det viktigste er at vi får på plass en åpenhet, slik Stortinget og regjeringen ønsker. Prop. 109 L for 2017–2018, som handler om et rettighetshaverregister, ligger nå hos finanskomiteen. Der har vi mulighet til dialog, og det ligger på finansministerens bord. Men prosessen som var igangsatt med å få et mer åpent, søkbart register for aksjeeierskap, er stanset fordi Næringsdepartementet anser det som ivaretatt i et nytt rettighetshaverregister, som kommer til å ha en terskel som er langt høyere enn den er i land vi bruker å sammenlikne oss med. For eksempel er det u-land som har terskler på 3,5 eller 10 pst. – om man har dobbeltrolle eller ikke, handler ikke om hvor stort eierskap man har i et selskap. Det kan fort være veldig små eierskap, men det er fortsatt en dobbeltrolle som det er av viktig samfunnsinteresse at journalistene får tilgang til, slik at de sakene kommer opp.

Statsråd Siv Jensen [11:17:20]: Jeg vil gjerne bare si, som jeg sa i sted, at det er ingen planer om å endre tilgangen til skatteetatens aksjonærregister, heller ikke i lys av at vi har foreslått lovregler for et register over reelle rettighetshavere.

Men igjen: Her kan det ha oppstått noen misforståelser. Derfor mener jeg det vil være fornuftig av oss å komme tilbake til det gjennom et svar som kommer fra både næringsministeren, fiskeriministeren og meg.

Ingvild Kjerkol (A) [11:21:44]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt enda han hadde tid igjen.

Begge hans forgjengere har satt den gylne måltidsopplevelsen på dagsordenen. De har begrunnet sine tildelinger med at det skal være god lukt, god smak og gode opplevelser, og hvis det er nært mellom kjøkkenet, der maten lages, og der de eldre får lov til å spise maten sin, er det nærmest Utopia. Men i Fremskrittspartiets Utopia, i Os kommune, gjør de noe helt annet. Oppfatter jeg virkelig statsråden dit hen at det har han ingen mening om – at det bare er alle andre kommuner hvor man gjør det bra, og kanskje der Arbeiderpartiet også styrer, man ønsker å trekke fram?

Statsråd Bård Hoksrud [11:22:40]: Jeg mener også at deler av dette ikke hører inn under mitt ansvarsområde. Jeg har bare lyst til å si at jeg ser at man rundt omkring i Kommune-Norge løser dette på forskjellige måter, men det som er viktig for meg som landbruks- og matminister, og som jeg jobber sammen med eldre- og folkehelseministeren om, er å sørge for at maten skal lukte godt, smake godt og se god ut.

Det er mange måter å få til det på, derfor har vi altså disse seks inspirasjonsseminarene, nettopp for å sette dette på dagsordenen: sørge for å gi gode eksempler, få fram de gode kommunene – og det kan være kommuner av alle farger – og sørge for at man får god, fantastisk, flott norsk mat på bordene rundt omkring. Jeg opplever at mange steder er man veldig framoverlent på det, mens andre steder kan man bli enda mer framoverlent.

Det er jo hele hensikten med å gjøre dette, nemlig å få synliggjort alle dem som er gode, og få synliggjort at det faktisk ikke nødvendigvis er dem som bruker mest penger, som er de beste. Det handler som sagt om at man har bevissthet rundt det, og at mat blir en viktig del. Det tror jeg man kan få til på gode måter, og det opplever jeg rundt omkring i Kommune-Norge. Og som sagt: Nå skal vi bruke inspirasjonsseminarene på en god måte.