Stortinget - Møte onsdag den 10. oktober 2018

Dato: 10.10.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:28:27]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Stein Erik Lauvås til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Siv Henriette Jacobsen.

Spørsmål 3, fra representanten Tellef Inge Mørland til kommunal- og moderniseringsministeren må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 4, fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 5, fra representanten Une Bastholm til helseministeren, vil bli besvart av eldre- og folkehelseministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Stein Erik Lauvås til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Siv Henriette Jacobsen.

Siv Henriette Jacobsen (A) []: «Det haster med å øke kapasiteten på Østfoldbanen, da det ikke er rom for å sette opp flere tog på strekningen. Jernbanedirektoratet har satt i gang en utredning for å kunne erstatte innsatstogene på regiontogtilbudet mellom Halden og Oslo S med dobbeltdekkere, noe som kan øke kapasiteten med 40 prosent. Ifølge Bane NOR vil det koste 60 millioner kroner å tilrettelegge jernbanetraseen.

Synes statsråden det er en rimelig kostnad for å øke kapasiteten på strekningen med 40 prosent, og er han enig i at det haster?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Aller først: Eg har ikkje grunnlag for å gå god for talet 60 mill. kr, men eg er samd med representanten i at det hastar å gjere noko med kapasiteten på Østfoldbanen. Auka kapasitet er noko vi jobbar med både på kort og på lang sikt. Talet på avgangar har auka, og fleire vel i dag å bruke toget. Samtidig veit vi at det vil vere ein sterk auke i folketalet på Austlandet fram mot 2040, og etterspurnaden etter persontransport vert difor større. Difor må vi byggje jernbane for framtida.

Jernbanedirektoratet sette etter eige initiativ i gang med ei undersøking der ein skulle sjå om leige av dobbeldekkartog kunne vere eit mellombels tiltak for å betre kapasiteten på Østfoldbanen. I undersøkinga er det sett på kva som må gjerast av endringar på infrastrukturen, kor mykje det vil koste å leige inn tog for ein periode på fem år, og kva det vil koste med opplæring på ein ny type tog. Jernbanedirektoratet vil gjere ei endelig vurdering av dette.

Eg meiner det skal vere rom for å lytte til fagfolk, og det vil setje oss i stand til å gjere gode vedtak, som vil kome dei reisande til gode. Eg er også samd med representanten i at tilstanden på Østfoldbanen i dag ikkje er tilfredsstillande. Difor har eg gjeve Jernbanedirektoratet i oppdrag å sjå på kva moglege tiltak ein kan gjere for å betre sjølve tilbodet på Østfoldbanen på kort sikt. Med bakgrunn i tilrådinga frå direktoratet har eg føreslått å styrkje tilbodet av tog med fleire avgangar og mindre justeringar av stoppemønsteret. Tiltaket vil avlaste avgangane med størst etterspurnad på linje L2 og rushtidsavgangane på L2X. Det vil også gje fleire alternativ og kortare reisetid frå Vevelstad og Holmlia.

Dei største grepa for å auke kapasiteten på Østfoldbanen tek likevel tid å gjennomføre. Det er først når Follobanen opnar i 2021 og kapasiteten ved Moss stasjon vert utvida i 2024, at vi fullt ut vil få ein ny kvardag for pendlarar på Østfoldbanen og Follobanen, men vi jobbar etter beste evne også med kortsiktige tiltak.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Siv Henriette Jacobsen (A) []: Beskjeden fra de reisende på Østfoldbanen er klar. Når gravide damer ikke tør å ta toget av helsemessige årsaker, når passasjerene står som sild i tønne hver eneste dag på vei til jobb, må kapasiteten økes nå. Det er to alternativer for å få til en rask bedring på Østfoldbanen fra 2019. Det ene er å lease inn dobbeltdekkere. Det andre er å lease inn nye Flirt-tog av lokaltogvarianten, som med doble togsett gir plass til hele 600 passasjerer. Kan statsråden bekrefte at ett av disse alternativene vil bli realisert så raskt som overhodet mulig?

Statsråd Jon Georg Dale []: Ein av fordelane med å vere i posisjon er at ein har tid til å sjå avgjerdsgrunnlaget før ein tek ei endeleg avgjerd. Det betyr at eg ikkje har tenkt å love noko om det no.

Men eg innser at kapasiteten på Østfoldbanen er ei stor utfordring, først og fremst for dei reisande, som i dag opplever både at kapasiteten er fullt utnytta på mange område, og også at det ikkje er tilstrekkeleg informasjon til passasjerane, som gjer at ein vert ståande igjen på perrongen utan å vite når ein kjem vidare. Det gjer at eg har vore tydeleg allereie, både overfor NSB og overfor Bane NOR, på at eg forventar at informasjonsflyten til passasjerane er betre, at dei ser på kva grep dei kan gjere, kvar på sin plass, for å få utnytte den kapasiteten som er på Østfoldbanen. Eg skal fortsetje å arbeide for å gje dei reisande eit best mogleg tilbod innanfor fornuftige økonomiske rammer.

Siv Henriette Jacobsen (A) []: Det er veldig fint at statsråden bekrefter at han vil bidra til å lete med lys og lykte etter noe som kan øke kapasiteten. Det er også fint at statsråden bekrefter at det ikke kan gjøres noe med banen, fordi banen er sprengt og det er ikke plass til flere tog. Så noe må gjøres med selve togsettet. Det har vært varslet at en avgjørelse om en dobbeltdekker er på trappene, så det hadde vært veldig fint om statsråden kan bekrefte at han vil påskynde en slik avgjørelse, og at det ikke skal stå på kostnader dersom man snakker om et rimelig kostnadsnivå på pluss/minus 60 mill. kr.

Statsråd Jon Georg Dale []: Som eg tidlegare har sagt, kan eg ikkje gå god for dei tala. Det betyr at eg trur dei vil vise seg å vere betydeleg høgare enn det. Det står att å sjå. Eg håpar ikkje det er tilfellet, men det er likevel greitt å vere ærleg om det.

Så hjelper det ikkje med lengre tog dersom det ikkje er perrongar dei kan stoppe ved. Det er den neste utfordringa. Også i den utgreiinga som Jernbanedirektoratet har bestilt, seier dei at dersom dei skal leige dobbeldekkartog, må dei gjere utbetringar på infrastrukturen. Det gjer at kapasitetsutfordringane på Østfoldbanen kjem til å vere der også dei neste åra, fram til vi opnar Follobanen, og fram til vi får opna ny stasjon i Moss. Det gjer for alle praktiske formål at vi også må sjå på korleis vi greier å utnytte fullt ut den kapasiteten som allereie er der, og det er eit prosjekt som eg allereie er i gang med å følgje opp.

Spørsmål 2

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «EUs jernbanepakke IV handlar om vår rett til å styre norsk jernbanepolitikk og til å stille høge nasjonale krav til tryggleik. I dag er det Noreg som godkjenner kven som kan køyre på norske linjer. Med pakka vil Noreg avgje suverenitet til EUs jernbanebyrå, ERA, som vert gjeve mynde til å ferde ut tryggleikssertifikat som gjeld heile EU/EØS.

Er statsråden bekymra for jernbanetryggleiken når det vert EU som skal godkjenne selskap, og er det i tråd med grunnlova å avgje suverenitet til EUs jernbanebyrå?»

Statsråd Jon Georg Dale []: Ein samferdselsminister må alltid vere pådrivar for at alle involverte aktørar på jernbaneområdet stadig må jobbe for å unngå ulykker og andre alvorlege hendingar. Eg vil også difor alltid ha høg merksemd rundt jernbanesikkerheita, både no og om EUs jernbanebyrå får ansvaret for å utferde sikkerheitssertifikat.

Noreg viste sunn skepsis til EUs fjerde jernbanepakke då ho først vart lagd fram. Ein sentral grunn til det var at dei tidlegare overordna krava til verksemdene si sikkerheitsstyring forsvann med det nye sikkerheitsdirektivet, og at det i staden skulle verte utarbeidt meir detaljerte krav i eigne forordningar. Difor tok vi atterhald om at ein kunne få eit svekt sikkerheitsnivå om det ikkje kom på plass tilsvarande krav i dei tilhøyrande forordningane. Dette har eg også registrert at mange som er opptekne av jernbane, har merka seg.

Men etter at pakka vart vedteken, har dei jobba godt i EUs jernbanebyrå med dei utfyllande krava. Dette arbeidet har Noreg vore med på gjennom aktiv deltaking frå Statens jernbanetilsyn i dei einskilde arbeidsgruppene i byrået. Det er no vedteke krav som etter tilsynet si oppfatning er tydelegare og meir omfattande enn dei krava som vart tekne ut av det førre sikkerheitsdirektivet, altså skjerpa sikkerheitskrav. Difor meiner vi no at vi har fått dei sikkerheitskrava vi etterlyste. Vi har fått gjennomslag for at sikkerheitsnivået ikkje vert svekt. Det er bra.

EUs jernbanebyrå, ERA, vil få ansvaret for å gjere vedtak på to område: sikkerheitssertifikat for togselskap og tillating til å bringe køyretøy i omsetning. Ved trafikk eller bruk innanfor eit land kan søkjarane sjølve velje om dei vil at ERA eller den nasjonale sikkerheitsmyndigheita deira skal handsame saka.

Departementet har nyleg hatt ute på høyring eit framlegg om lovendringar som er nødvendige for å gjennomføre jernbanepakka i norsk rett. Det er gjort greie for høvet til Grunnlova i høyringsutkastet frå departementet. Dei fleste momenta peikar i retning av at myndigheitsoverføringar er av lite inngripande art, slik at Stortinget kan samtykkje etter Grunnlova § 26, andre ledd, og det vil vere tilstrekkeleg. Men det er sjølvsagt Stortinget sjølv som skal ta endeleg stilling til det. Høyringsfristen var den 8. oktober, og departementet vil no gå grundig gjennom høyringssvara. Eg reknar med at vi får rikeleg høve til å gjere nærmare greie for ERAs myndigheit og høvet til Grunnlova, i samband med at saka etter kvart skal leggjast fram for Stortinget.

EUs fjerde jernbanepakke handlar ikkje berre om Noreg og korleis vi skal styre jernbanane våre, men først og fremst om kva som må til for at jernbanesektoren skal vere ei sterk, konkurransedyktig og trygg transportform i heile Europa.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Statsråden bekreftet jo nå at en vil avgi suverenitet til EU knyttet til norsk jernbanesikkerhet. Fremskrittspartiet har i regjering gått i bresjen for å avgi makt til EU på en rekke områder. Det var Fremskrittspartiets finansminister Siv Jensen som la fram forslag om å avgi suverenitet til EUs finanstilsyn og legge det norske finanstilsynet under EUs beslutninger. Det var Fremskrittspartiets olje- og energiminister som foreslo å legge vitale deler av norsk energipolitikk inn under EUs utvikling, og det er nå Fremskrittspartiets samferdselsminister som foreslår å la EU bestemme over norsk jernbanesikkerhet.

Men Norge har en grunnlov som skal verne oss mot politikere som uhemmet vil gi makt til EU. I Grunnloven står det at en kun kan avgi suverenitet på et saklig begrenset område til en organisasjon Norge er medlem av. Norge er ikke medlem av EU. Hvorfor mener en at en kan avgi suverenitet til EU her?

Statsråd Jon Georg Dale []: Dette summerer eigentleg ganske godt opp det som eg oppfattar er argumentasjonen både frå Senterpartiet og frå mange andre som er mot jernbanepakke IV, nemleg at ein seier at ein er oppteken av sikkerheit på jernbanen, og så beveger ein seg bort i ein heilt annan diskusjon. Det er det som er hovudutfordringa, for det går ikkje an å bruke sikkerheit som argument mot jernbanepakke IV. Då finn ein andre argument.

Eg har noko til felles – dessverre, vil eg nesten seie i dag – med representanten Gjelsvik, at eg også er noko kritisk til EU i stort. Men eg synest også det er naturleg at ei regjering, eller eg som statsråd, faktisk vurderer substansen i forslaga. Når ein gjer det, viser det seg at dei argumenta som ein framfører om sikkerheit og suverenitetsavståing, i praksis framleis er varetekne. Ikkje berre har vi ein trygg norsk jernbane, vi har eit harmonisert regelverk som gjer at jernbanen er ei konkurransedyktig transportform i heile Europa. Det trur eg, trass i alt, er ganske bra.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som er viktig for norske politikere, er å ivareta sikkerheten på norsk jernbane, og at den ikke blir svekket gjennom EUs jernbanebyrå. Vi avgir suverenitet til EU på dette området, en legger det i EUs hender. Det er ikke lenger statsråden som statsråd som kan garantere for dette; han kan ikke garantere for den framtidige utviklingen i EU.

I den reviderte ERA-forordningen blir det bl.a. vist til at nasjonale forskrifter må være forenlig med konkurransereglene i EU, og at direktivene også skal begrense medlemsstatenes mulighet til å vedta nye nasjonale forskrifter. Og i det EØS-notatet som regjeringen selv leverte i mai, viste man nettopp til faren for svekket sikkerhet på norske jernbaner. Så har statsråden tydeligvis fått en annen mening når han nå skal legge fram saken for Stortinget. Men en avgir suverenitet til EU, og det er EU som i framtiden vil avgjøre dette. Hvordan kan statsråden stå her og garantere at EU ikke vil svekke norsk jernbanesikkerhet i framtiden?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg har ikkje skifta meining. Men eg har fått til noko som Senterpartiet kanskje har gløymt korleis verkar, nemleg å få gjennomslag. Det gjer at posisjonen er annleis, fordi EU har følgt dei norske råda og følgt dei innspela som Statens jernbanetilsyn faktisk har gjeve. Og det er framleis, også etter innføringa av jernbanepakke IV, Statens jernbanetilsyn som skal føre tilsyn og kontroll, og det vil vere behov for at dei som skal føre toga på ei jernbanestrekning, har gjennomført dei kompetansetiltaka som er nødvendige for at ein trygt skal føre eit tog der. Så ein kan godt finne mange ideologiske grunnar til å vere mot jernbanepakke IV – det må Senterpartiet gjerne drive med for meg. Men det går ikkje an å bruke ein argumentasjon som ikkje lenger held vatn, for norske posisjonar har fått gjennomslag. Og ein skulle jo tru – sjølv om ein var Senterparti-mann – at når Noreg får gjennomslag i EU, så burde det glede aldri så lite.

Spørsmål 3

Frå representanten Tellef Inge Mørland til kommunal- og moderniseringsministeren:

«Sammenslåingsavtalen for Aust-Agder og Vest-Agder fylker sier at man vil «bygge opp Arendal som hovedsete for regional stat, med så mange statlige virksomheter og tiltak som mulig i Arendal/Aust-Agder». Nå viser det seg at to av de viktigste statlige etatene i denne delen av avtalen, Nav og Statens vegvesen, ikke ser ut til å gi de arbeidsplassene Arendal/Aust-Agder ble forespeilet.

Hva vil regjeringen gjøre for å følge opp den delen av sammenslåingsavtalen som berører statlige arbeidsplasser?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.

Spørsmål 4

Frå representanten Kjersti Toppe til helseministeren:

«NRK hadde den 4. oktober en reportasje om at rådgivende leger i forsikringsselskap kan overprøve erklæringer fra andre leger og spesialister. Rådgivende lege i forsikringsselskap slipper tilsyn, fordi arbeidet blir definert som organisasjonsintern rådgivning. Slik er denne legen vernet mot kritikk fra tilsynsmyndigheter, og erklæringer fra rådgivende lege blir ikke definert under helsepersonelloven.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre uavhengige sakkyndige i slike forsikringssaker?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.

Me går til spørsmål 5.

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Une Bastholm til helseministeren, vil verta svara på av eldre- og folkehelseministeren som rette vedkomande.

Une Bastholm (MDG) []: «Dobbeltroller og mulig inhabilitet tas opp i Morgenbladets/Harvests serie om lakseoppdrett. For eksempel at eksperter Vitenskapskomiteen for mat og miljø brukte for å gi gjeldende råd om hvor mye oppdrettslaks gravide og barn kan spise uten å få i seg for mye miljøgifter, var så nær knyttet til oppdrettsnæringen at de ifølge jusseksperter var inhabile.

Vil regjeringen vurdere en ny vitenskapelig gjennomgang for å fjerne tvil om habilitet og troverdighet omkring kostholdsrådene for sjømat?»

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg er opptatt av at folk skal kunne stole på de faglige vurderingene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, og jeg har selv tillit til komiteens faglige vurderinger.

Vitenskapskomiteens rolle er å gi uavhengige vitenskapelige vurderinger som grunnlag for eventuelle tiltak som skal iverksettes av forvaltningen. Habilitet har derfor stått sentralt i VKMs virke gjennom alle år fra 2004. Jeg oppfatter at VKM har stor oppmerksomhet på dette, samtidig som jeg registrerer at komiteen selv gir uttrykk for at de fortsatt kan forbedre sine rutiner.

Det er ikke departementet, men Mattilsynet og Miljødirektoratet som har myndighet til å gi bestillinger til Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Departementet har ikke denne rollen. Det var Mattilsynet som i sin tid bestilte den aktuelle rapporten over nytte- og risikovurderinger av fisk i norsk kosthold, som ble framlagt i desember 2014.

Så langt jeg kjenner til, har Mattilsynet ikke funnet holdepunkter angående habilitet som tilsier at det bør gjøres en ny vitenskapelig vurdering på dette grunnlaget. Derimot er jeg kjent med at Mattilsynet, på bakgrunn av ny kunnskap, kommer til å be Vitenskapskomiteen om nye vurderinger av temaer i rapporten fra desember 2014.

Jeg er tilfreds med Mattilsynets vurdering av saken, og jeg imøteser det videre arbeidet i Vitenskapskomiteen, basert på ny kunnskap på området.

Une Bastholm (MDG) []: Miljøgifter er et globalt problem og utgjør en trussel mot både dyr og mennesker, og skadepotensialet er særlig stort i perioder av livet da det skjer en rask vekst og utvikling, som under svangerskap og i barnealder. Jeg vil mene at det i denne saken også kan haste litt at regjeringen tar grep.

I Tidsskrift for Den norske legeforening skrev seks forskere den 20. februar i fjor at barn og kvinner som venter barn, ikke bør spise kveite og laks overhodet. De påpeker at myndighetene viser til grenseverdier for miljøgifter når de angir kostholdsanbefalingene, men at norske studier har vist at det er helseskader hos barn selv om mødrene har et lavere inntak enn de anbefalte grensene.

Spørsmålet blir likevel om regjeringen vil vurdere å endre kostholdsrådet – i alle fall midlertidig, mens vi ikke har de faglige vurderingene vi kan stole på – altså bort fra at mødre skal spise halvparten av maten sin fra fisk, og også stille strenge krav til regler om miljøgifter.

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg tror det er veldig viktig at vi som politikere ikke blander oss inn i fag. Det er nettopp det Vitenskapskomiteen og Mattilsynet er veldig nøye på, at de skal ha kvalifisert grunnlag når de kommer med tilrådning.

Det er sånn at vi til enhver tid er opptatt av ny kunnskap. Det er nettopp dette Mattilsynet nå også fortsetter å rullere på, å få inn kunnskap – er det noe som har endret seg siden sist? Det er jo de rådene som legger grunnlaget for kostholdsrådene som direktoratet legger fram, og som vi alle blir anbefalt å følge.

Vi vil alltid se i det offentlige rom at det er ulike meninger om hva som er bra, og hva som ikke er bra. Jeg tror kanskje forbrukeren der ute fortjener å vite at det som kommer fra sentralt hold, er riktig informasjon. Det betyr også at jeg er veldig opptatt av å ha en jevnlig informasjonsstrøm og kunnskapsopphenting av det som skjer der ute. Men jeg tror ikke vi som politikere skal henge oss for mye opp i enkeltuttalelser i media.

Une Bastholm (MDG) []: Det siste er jeg enig i, men denne saken handler jo nettopp om at det er skapt tvil, og med grunn. Det er faglig uenighet om hvorvidt gravide i det hele tatt bør spise laks i Norge, og det er skapt tvil om troverdigheten til Vitenskapskomiteen for mat og miljø i denne saken. Vi har på en måte allerede et politisk problem.

Jeg ser jo f.eks. at folkehelseministeren har tatt veldig gode grep på andre områder; jeg er veldig fornøyd med at man har stilt større krav til bloggere for å hindre kroppspress mot barn. Inntil vi er mer sikre på hva gravide egentlig bør spise for å unngå at fosteret tar skade, kan man ta grep midlertidig for å hindre at man gir feil informasjon til gravide. Spørsmålet blir det samme – om man ikke bør endre en praksis nå, for i hvert fall ikke å fortsette å skape tvil om at Vitenskapskomiteen for mat og miljø i Norge gir de riktige rådene til gravide.

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg er enig med representanten i at det er viktig å få rett informasjon ut, men igjen er det enkeltgrupper som mener én ting, og andre forskningsmiljøer som mener noe annet. Det er i den forvirringen det nettopp skal være mulig for oss som representanter for regjeringen å ha et uhildet organ som kan legge fram riktige kostholdsråd. Jeg tror det hadde blitt altfor lettvint og ville ha skapt enda mer usikkerhet ute i samfunnet hvis vi nå gikk ut med at vi måtte stoppe dette inntil videre. For de rådene som ligger der, er fundert, og de er riktige.

Dette med habilitet i Vitenskapskomiteen er også noe vi har sett på – for å se om det har vært slik. Det en helt tydelig ser, er at de personene som Morgenbladet har referert til, er personer som ikke har sittet konkret på avveiningen om hvorvidt fisk er bra for gravide eller ikke. Det er mer en overordnet tilslutning. Jeg tror det er viktig at vi forholder oss til de kostholdsrådene som ligger der, og til enhver tid henter inn ny informasjon når dette kommer opp.

Spørsmål 6

Jan Bøhler (A) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«En barnefar fra Bjørndal i Oslo ble i 2009 kidnappet av etterretningstjenesten i Pakistan under en ferie der. Mannen var engasjert i den baluchiske befolkningens sak. Han har nå vært forsvunnet i ni år uten at pakistanske myndigheter har gitt noen informasjon eller reist rettssak. På spørsmål fra TV2 svarer Utenriksdepartementet at arbeidet med denne konkrete saken «pågår fortsatt», og at det «primært er en politisak».

Kan utenriksministeren orientere om hvordan Utenriksdepartementet jobber med saken og om politiet er koplet inn i arbeidet?»

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Norske myndigheter har flere oppgaver når en norsk borger meldes savnet. Det er politimyndighetene som har ansvar for letearbeid og etterforskning. Med det sagt kan jeg også selvsagt bekrefte at politiet er koblet inn i saken. Dersom den norske borgeren antas å være savnet i utlandet, yter utenrikstjenesten i tillegg konsulær bistand etter de rammene for konsulær bistand som er gitt av Stortinget.

Konsulære saker er underlagt taushetsplikt, men i denne konkrete saken kan jeg likevel informere om at utenrikstjenesten, herunder ambassaden i Islamabad og delegasjonen i Genève, har nedlagt et betydelig arbeid siden informasjonen kom om forsvinningen i 2009, for å få avklart hva som kan ha skjedd med Arjemandi. Dette arbeidet har bl.a. ført til at Arjemandis navn er gjeninnført på listen over Commission of Inquiry on Enforced Disappearances i Pakistan, som undersøker tilfeller hvor personer har blitt tatt i varetekt av politi-, militær- eller etterretningsmyndigheter på en måte som strider mot lovverket.

Så vil jeg legge til at forsvinninger dessverre er en kjent utfordring i Pakistan, og det er til enhver tid et stort antall personer på denne listen. Ved utgangen av april 2018 oppga kommisjonen at de hadde 1 822 aktive saker. Arjemandis sak har også vært tatt opp ved politiske besøk til Pakistan og sist under norsk-pakistanske utenrikskonsultasjoner i Oslo i fjor.

Saker hvor norske borgere er savnet i utlandet, er ekstra utfordrende for utenrikstjenesten å følge opp fordi vi er avhengig av at lokale myndigheter lokaliserer vedkommende og deler informasjon med oss. Dette er også knyttet til det jeg nevnte innledningsvis, at politiet også har ansvar for saker hvor norske borgere er savnet i utlandet.

Så erfarer vi også utfordringer i vår bistand når norske borgere returnerer til en region de har opprinnelse fra. I de tilfellene er vi avhengig av at det aktuelle landets myndigheter anerkjenner det norske statsborgerskapet til vedkommende. I de aller fleste tilfeller opplever vi at man anses å være statsborger i det landet man har opprinnelse fra, og der man da er. I tillegg er det, som representanten er godt kjent med, selvsagt også sånn at Norge ikke har jurisdiksjon i utlandet til å kunne innlede f.eks. egne etterforskningsskritt.

Så lenge vi ikke mottar informasjon fra pakistanske myndigheter om hva som kan ha skjedd med Arjemandi, fortsetter utenrikstjenesten sitt arbeid.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret.

Utenriksministeren er godt kjent med saken tilbake i tid, tror jeg, for hun var leder i utenrikskomiteen da denne saken var oppe i en høring i den komiteen allerede på forsommeren i 2011.

Dette er en utrolig urovekkende, grov sak, et grovt brudd på menneskerettighetene. Jeg vil gjerne spørre: Er utenriksministeren enig i at det et grovt brudd på menneskerettighetene det er snakk om her, når det ikke er lagt fram noen påstander, noen beskyldninger mot ham som de har innrømmet at de har tatt hånd om i pakistanske fengsler?

Når utenriksministeren sier at det er lagt ned et betydelig arbeid – vi husker at i Kongo-saken informerte man publikum, det offentlige Norge, mye om hva man gjorde, det var pressekonferanser og det ene og det andre – vil jeg spørre: Har man vurdert konkrete diplomatiske tiltak – ikke bare å nevne det på noen møter, men har man innkalt ambassadøren? Har man vurdert en opptrapping av konkrete diplomatiske tiltak? For man kan ikke avfinne seg med den situasjonen at de ikke gir informasjon.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: For det første tror jeg jeg skal være forsiktig i Stortinget med å benevne noe som f.eks. et grovt brudd på menneskerettighetene, så lenge vi ikke vet nøyaktig hva som har skjedd. Det er jo det vi nå jobber med for å finne ut, og politiet er som sagt koblet inn i saken, siden de har ansvaret for den type saker også i utlandet.

Når det er sagt, er vårt arbeid rettet inn mot å få pakistanske myndigheter til å dele den informasjonen de har. Vi bruker de diplomatiske kanalene vi har, og vi kommer til å fortsette det arbeidet. Vi er minst like interessert som representanten Bøhler i å finne ut av hva som har skjedd, hvordan det i så fall har skjedd, og hvor Arjemandi nå er.

Så vil jeg bare legge til at når det gjelder konsulære saker, behandles like konsulære saker likt. Kongo-saken var spesiell, i den forstand at det var to norske borgere som ble både fengslet, rettsforfulgt og dømt til døden i Kongo, og bistanden som ble gitt, reflekterte også dette.

Jan Bøhler (A) []: Ja, det ble i hvert fall gitt mye informasjon til offentligheten i Norge om arbeidet med Kongo-saken.

Når man etter ni år sier at man ikke vet nøyaktig hva som har skjedd, selv om pakistanske myndigheter allerede i 2010 innrømmet at de hadde fengslet mannen, men ikke har sagt noe mer siden det, mener jeg at det må være på tide, eller egentlig langt på overtid, at man setter inn et mer konkret press, også fordi utenriksministeren og regjeringen har kjent til denne saken godt – i hvert fall fra 2011 – og kjent til arbeidet her i Stortinget med den.

Hvorfor kan man ikke gi familien og familiens advokat mer informasjon, innsyn? Hvorfor svarer man ikke media mer positivt på begjæringer om innsyn i i hvert fall deler av arbeidet? Og synes utenriksministeren det er tilfredsstillende at familien nå har fått et brev via advokaten – som TV 2 meldte om i går – om at Arjemandi er gått bort, er død, samtidig som UD ikke kan bekrefte det, og andre kilder sier at han sitter i et militært fengsel? Er det en måte (presidenten klubber) å håndtere familien på, at det (presidenten klubber igjen) er det første de får høre, og at det de egentlig får av innsyn, er det brevet?

Presidenten: Tida er ute.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Her var det veldig mye samtidig. Jeg skal prøve å gi et noenlunde overordnet svar på det.

Når det gjelder informasjon utad, er det viktig å huske at vi i konsulære saker har taushetsplikt. Det betyr at vi ikke kan gi all informasjonen utenrikstjenesten måtte sitte på, utad.

Så har ikke vi noen informasjon som kunne bekrefte eller avkrefte hva som har skjedd med Arjemandi, og det er derfor også vanskelig for oss å kunne avkrefte eller bekrefte det i andre sammenhenger. Det er nettopp derfor vi fortsetter å jobbe – på samme måte som både den foregående regjeringa gjorde fra 2009, og som vår regjering har gjort – med å få pakistanske myndigheter til å dele den informasjonen de har om saken. Det er også derfor vi har jobbet med å få Arjemandi oppført på listen igjen, som jeg nevnte innledningsvis i mitt svar, fordi vi mener at det også er en mulig kanal for å få ut informasjon om hva som kan ha skjedd. Og det er også derfor det er vanskelig å avkrefte eller bekrefte de opplysningene som har kommet de siste dagene.

Spørsmål 7

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Årets tørke fører til at sjølforsyningsgraden av jordbruksmat anslås å bli mellom 30 og 35 prosent. Dette er i særklasse lavt i Europa og gir ikke trygghet for den norske befolkningen i en urolig verden. Svekkelsen av jordbrukets samfunnsoppdrag er et resultat av stadig mindre jordbruksareal i drift og dramatiske klimaendringer. Samla import av matkorn og fôrkorn øker. Nå blir importen mer enn doblet. Dette er i konflikt med jordbrukets samfunnsoppdrag.

Hvilke tiltak vil statsråden fremme for å styrke sjølforsyningsgraden?»

Statsråd Bård Hoksrud []: Som representanten Lundteigen er klar over, er selvforsyningsgraden i Norge svært tett knyttet til kornproduksjonen. Og kornproduksjonen er i stor grad avhengig av været. Sommeren 2018 var den tørreste på over 100 år. Tørken rammet særlig kornområdene, og avlingene ligger an til å bli ned mot halvparten av det de har vært de siste fem årene. Derfor vil importen bli vesentlig høyere i år enn normalt. Vi vet ikke enda hvordan selvforsyningsgraden blir i år, men å bruke dette tallet som indikator på utvikling i selvforsyningsgraden i Norge er spekulativt.

Regjeringen har gjort mye og vil fortsette å arbeide for en høy selvforsyningsgrad for mat, slik Stortinget har forutsatt. I mange produksjoner er det nå ikke for lav produksjon, men for høy produksjon som er utfordrende. Selvforsyningsgraden har vært høyere og kornimporten lavere under denne regjeringen enn under den forrige. Det har vært godt hjulpet av været, men også av bedre arealutvikling for korn.

Under den rød-grønne regjeringen falt kornarealet med over 50 000 dekar per år. For oss har det i de tre siste jordbruksoppgjørene vært viktig å stimulere til at det skal dyrkes korn i kornområdene og gras i grasområdene, nettopp for å motvirke at kornareal går ut av drift. Vi har gjennomført kraftfulle tiltak for at den økte grasproduksjonen i kornområdene ikke skal fortsette, bl.a. ved å fjerne subsidieringen av grasarealer i disse områdene og styrke grunnlaget for at grasbasert produksjon skal foregå i andre områder. Vi har styrket kornøkonomien og doblet tilskuddet til drenering, slik at produksjonsevnen skal øke og bli mer robust mot ekstremvær, også gjennom forskning på mer klimatilpassede sorter. Resultatet er at kornimporten er kraftig redusert, og andelen norske råvarer i kraftfôr til dyr har økt med 14 prosentpoeng fra 2014 til 2017. Nå har arealavgangen som økte under den rød-grønne regjeringen, flatet ut, og i 2016 økte kornarealet.

Å påstå at økt import av korn i unntaksår som i år er i strid med jordbrukets samfunnsoppdrag, er svært søkt. Planteproduksjonen har alltid vært sårbar for variasjon i været. Vi har alltid vært avhengig av import – og importbehovet vil variere med været. Sammen med norsk produksjon er handel med omverdenen en viktig del av matsikkerheten til det norske folk.

Jeg vil understreke overfor representanten Lundteigen at regjeringen vil fortsette arbeidet med å dekke så mye som mulig av etterspørselen etter mat med norsk produksjon, men samtidig ivareta handel med omverdenen til beste for norsk jordbruk og norske forbrukere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det var et overraskende svar at statsråden velger å kalle det jeg sier, for spekulativt og svært søkt. Det som er faktum, er at det er planteproduksjonen i Norge som avgjør hvilken evne vi har til å forsyne dyra våre og så menneskene med mat. Og når arealet går ned, avlingene står stille og befolkningen øker, betyr det at sjølforsyningsgraden svekkes systematisk. Det er sjølforsyningsgraden som er jordbrukets samfunnsoppdrag, det er det som er fellesskapets interesser i jordbrukspolitikken.

Regjeringa skrev i Meld. St. 11 for 2016–2017 på side 72:

«Selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr bør ikke være et resultatmål for økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser.»

Står statsråden fortsatt ved det utsagnet?

Statsråd Bård Hoksrud []: Det jeg poengterte overfor representanten Lundteigen, var at å bruke dette året som eksempel på at selvforsyningen går ned, blir veldig spesielt, fordi dette har vært en helt spesiell sommer, med helt spesielle forhold. Jeg har lyst til å si til representanten Lundteigen at vi skal gjøre en ny vurdering av beredskapslager for matkorn i forbindelse med at Stortinget under behandlingen av et representantforslag fra Senterpartiet i februar 2018 ba regjeringen om å fremme en sak for Stortinget i 2019 om etablering av et eventuelt beredskapslager for korn.

Jeg har også lyst til å peke på at jeg har hatt møte med kollegaene mine i de nordiske landene hvor nettopp dette med beredskap og sikkerhet var temaer som ble tatt opp, og sommerens tørke har vært ett av de temaene. Man har satt ned embetsmannskomiteen for fiskeri, havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk, og det ble besluttet å sette ned en nordisk arbeidsgruppe som skal jobbe med dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er riktig at tørken i år var spesiell, men samtidig erfarer vi jo i debatt etter debatt at været blir villere, våtere – og villere innebærer også tørrere i enkelte situasjoner – slik at behovet for å gardere seg blir større. Det som er et faktum, er at sjølforsyningsgraden går ned hele tiden. Det som er et faktum, er at Stortingets flertall har sagt at dersom en importerer korn, enten til mennesker eller til dyr, går sjølforsyningsgraden ned. Nå har vi bare som en konsekvens av redusert matkornproduksjon antakelig redusert sjølforsyningsgraden med 5 pst. Det som er oppsiktsvekkende, er at dette ikke bekymrer statsråden, og at statsråden ikke har en plan for å følge opp Stortingets vilje, slik at sjølforsyningsgraden kan øke, noe som er en forutsetning for å realisere samfunnsoppdraget. Jeg ber om en kommentar.

Statsråd Bård Hoksrud []: Lundteigen er kjent med at den geografiske produksjonsfordelingen og kanaliseringen mellom kornområdene og grasområdene er svært viktig for størrelsen på kornproduksjonen. Det ble ikke gjort noe for denne av den rød-grønne regjeringen. Tvert imot – i den perioden økte grasarealene på Østlandet med 150 000 dekar. Så langt i vår periode er grasarealene redusert, og kornarealene har økt litt. Det skyldes en svært aktiv prioritering av korn i kornområdene og av gras i grasområdene under vår regjering. Vi har tort å prioritere på en måte som ikke skjedde den gangen de rød-grønne styrte.

Som jeg var inne på: Vi fjernet subsidiering av gras der det bør dyrkes korn, styrket grasproduksjonen i distriktene, utnyttet utmarka og doblet dreneringstilskuddet. Det jobbes også aktivt med mer presisjonsjordbruk og utvikling av nye sorter, slik at vi kan øke avlingen per dekar og bidra til bedre lønnsomhet. Men med så ekstremt vær som vi hadde i år, må importen midlertidig øke.

Spørsmål 8

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil først ønskja statsråden velkomen til Stortinget, og mitt spørsmål er:

«Ein bonde frå Voss har levert søknad om produksjonstilskot nokre timar for seint. Konsekvensen for bonden er at han taper heile tilskotet på 200 000 kroner. Det er klart at forvaltinga ikkje sit klare ved midnatt ved utløp av fristen for å handsame søknadane.

Vil statsråden la fornufta sigre i denne saka?»

Statsråd Bård Hoksrud []: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kommer til å stå her i Stortinget og behandle enkeltsaker. Jeg vil også vise til mine tre skriftlige svar til Stortinget om den problemstillingen som representanten Pollestad tar opp. I disse svarene har jeg bl.a. redegjort for hvordan dagens søknadssystem ble til, og at jordbruksavtalepartene ga sin tilslutning til dette. Ved næringskomiteens behandling av jordbruksoppgjøret i 2016 hadde verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet merknader til at fristene skulle være absolutte, men understreket at informasjon om systemet var viktig.

Så langt jeg har registrert, er det ingen som har klaget på dårlig informasjon fra forvaltningen som årsak til for sent innlevert søknad. Alle foretak som søkte om produksjonstilskudd året før, får da også tilsendt en melding fra Altinn i forkant av hver søknadsperiode, der Landbruksdirektoratet informerer om kommende søknadsomgang. Det blir samtidig gitt varsel på sms og/eller e-post om at foretaket har mottatt slik informasjon.

Jeg minner om at det også i dag er mulig å få levert inn søknaden senere enn den angitte fristen dersom bonden har en særlig grunn til det. Dette er en sikkerhetsventil ment for bønder som uforskyldt ikke rekker søknadsfristen. At søker f.eks. har glemt fristen, eller at det har kommet noe i veien på tampen, slik at søker ikke rakk å fylle ut søknaden i tide, vil vanligvis ikke være noe særlig tilfelle.

Til tross for at jeg mener at det ikke er mangler ved selve systemet, varslet jeg i går at jeg vil foreslå endringer knyttet til praktiseringen av søknadsfristene. Det er to hovedgrunner til dette.

For det første: Når vi i tørkeforhandlingene baserte det ekstraordinære husdyrtilskuddet på søknadsdata for mars 2018, vil en uheldig konsekvens være at de som glemte fristen den gangen, heller ikke vil motta dette tilskuddet.

For det andre har jeg allerede i skriftlige svar til Stortinget varslet at jeg ønsket å vurdere endringer, sett i lys av erfaringene man har gjort seg så langt. Jeg registrerer at flere har ønsket å gå tilbake til gammelt søknadssystem, med et kronetrekk i en gitt periode etter at fristen er utløpt. Hva slags system som kan være aktuelt framover i tid, må vi komme tilbake til. Det viktigste for meg er å likebehandle bønder som av ulike årsaker ikke har søkt i tide.

Det vil imidlertid ikke være mulig å ha en flytende frist, slik representanten Pollestad i praksis synes å ta til orde for. Det ligger i fristers natur at de setter en absolutt grense for noe, i dette tilfellet innlevering av søknad. For settes det ikke noen slik grense, har man i realiteten ingen frist. Også i tidligere system var det en endelig frist etter 30 dager, med trekk i tilskudd. Det er grunn til å merke seg at det også da var bønder som ikke rakk å levere søknad og dermed ble avvist. Uavhengig av hvordan man innretter regelverket, vil man også framover i tid få saker der konsekvensene av å levere søknad etter absolutt frist blir store.

I lys av de varslede endringene har jeg instruert direktoratet om å videreføre den lempelige dispensasjonspraksisen som gjaldt i fjor. Jeg understreker for ordens skyld at denne lempingen vil kunne komme alle søkere til gode, og det vil selvfølgelig ikke få noen betydning om man har vært to timer eller to uker for sent ute med å levere søknaden.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for svaret. Det var ein ny Bård Hoksrud som svarte – ein noko meir byråkratisk og firkanta enn den eg vanlegvis er van med å høyra på. Dette må det jo vera mogleg å finna ei løysing på.

Viss ein har ei forseinka levering av årsrekneskapen til Brønnøysundregistrene, får ein ei straff på 1 130 kr i veka. Viss ein gløymer å betala ein faktura til nokon private, kan ein påleggjast eit purregebyr på 70 kr. Gløymer ein å levera ei bok på Deichmanske bibliotek, får ein ei bot på 100 kr. Gløymer ein eit avdrag på studielånet sitt, får ein ei straff på 280 kr. Gløymer ein å levera søknad om produksjonstilskot, får ein ei straff på 200 000 kr.

Spørsmålet mitt er: Kan statsråden garantera at alle dei som har ei ubetydeleg forseinking, vil få utbetalt utan kutt?

Statsråd Bård Hoksrud []: Som jeg sa, har jeg nå gitt beskjed om at man skal gi dem som kom for sent, mulighet til å søke. Det synes jeg er gledelig for dem som har kommet i den vanskelige situasjonen. Jeg håper at vi får på plass en god løsning. Det tror jeg man vil få.

Men jeg har lyst å minne representanten Pollestad om at f.eks. Lånekassen, universitetene og rettsvesenet har strenge frister. Ved for sen søknad om barnehageplass mister man faktisk retten til plass, men man kan være heldig dersom det er ledig plass. Så det er ganske strenge regler på andre områder også. Men, som sagt, nå håper jeg at representanten Pollestad er svært tilfreds med at statsråden har sørget for at vi får på plass en løsning i 2018.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil bruka mitt siste spørsmål til å minna tilbake – minna statsråden om nokre ting. Det vart sendt ut ei pressemelding i går. Eg vil minna statsråden om at på Stortinget finst det noko som vert omtala som «eit landbruksfleirtal», som består av partia Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og SV – som statsråden nok vil verta kjend med. Ein ser i pressemeldinga som er send ut, at ein viser til at det er regjeringspartia på Stortinget og førespurnader frå Kristeleg Folkeparti som har gjort at ein no ser fleksibelt på dette, og at ein ser vekk frå at representanten Nils T. Bjørke, frå Senterpartiet, allereie i april stilte spørsmål om dette, eg stilte spørsmål i september, Steinar Reiten har stilt spørsmål frå Kristeleg Folkeparti – og Nils Kristen Sandtrøen frå Arbeidarpartiet. Dette hoppar ein over. Eg kan forstå at ei regjering som har sete i fem år, har vorte så arrogant, men ein statsråd som har sete i fem veker, bør ikkje vera så arrogant.

Så mitt spørsmål – i den grad det er eit spørsmål – er om statsråden erkjenner at han har vorte pressa på plass i denne saka, og at det er svært gledeleg.

Statsråd Bård Hoksrud []: Jeg har hatt en veldig god dialog med regjeringsfraksjonen her på Stortinget, både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og jeg har hatt en veldig god dialog med Kristelig Folkepartis representant for dette her på Stortinget. Vi har hatt en veldig god dialog, og de har vært opptatt av dette.

Statsråden er nå inne i sin sjette uke, ikke i sin femte uke, men er opptatt av å følge opp de vedtakene som flertallet i Stortinget fatter, og det kommer han til å fortsette å gjøre.

Jeg er veldig glad for at man nå har klart å få på plass en god løsning. Så skjønner jeg at representanten Pollestad ikke helt vil være med på den samme positiviteten, men det får være Pollestads utfordring. Jeg er overbevist om at de bøndene – det er flere – som har kommet gærent ut i år, og som ikke har søkt innenfor fristen, nå kan søke og har mulighet til å få tilskuddet sitt for 2018.

Presidenten: Den ordinære spørjetimen er omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel