Presidenten: Etter
ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar
etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
– Det er vedteke.
Norunn Tveiten Benestad (H) [18:49:02 ] (ordfører for saken):
Det er på vegne av en enstemmig komité jeg legger fram denne innstillinga.
Jeg vil gjerne takke komiteen for både stor velvilje og godt samarbeid
for å få saken ferdig behandlet raskt.
I proposisjonen
som nå er til behandling, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet
å øke bevilgningen til bostøtte i 2019 for å dekke en ekstraordinær
utbetaling til dem som er mottakere av bostøtte. Denne ekstrabevilgningen
skal være til hjelp for å dekke vinterens høye strømregninger i
husstander med lave inntekter.
Vi har bak oss
en vinter der vi i januar og februar opplevde at kraftprisen lå
betydelig høyere enn snittet de siste fem årene. Det er flere årsaker
til det:
Det
har vært høyere priser på CO2, gass og kull i Europa.
Sommeren
2018 opplevde vi en ekstrem tørkeperiode her hjemme.
Magasinfyllingene
har vært lavere enn normalt.
Det
har vært lite snø i fjellet.
Som alle vet,
er strømforbruket vårt høyest om vinteren. Derfor var det også først
i vintermånedene i 2018 og 2019 at vanlige husholdninger fullt ut
merket konsekvensene av kraftsituasjonen. Ifølge SSB lå strømprisene for
husholdningene 41 pst. høyere enn året før. Vi må faktisk helt tilbake
til 2010 og 2011 for å finne priser på dette nivået. Komiteen har
da også i innstillingen poengtert at situasjonen vinteren 2018/2019
var ekstraordinær, og at tiltaket som behandles nå, derfor ikke
kan danne presedens for framtidige situasjoner.
Det er ingen
tvil om at mange vanskeligstilte har fått en ekstra belastning knyttet
til strømregningene denne vinteren. Komiteens medlemmer er derfor
glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår denne
ekstrautbetalingen til de husstandene som mottar bostøtte, og vi
er enig med departementet i at bostøtteapparatet er et raskt og
effektivt verktøy for å nå fram til husstander som har behov for
ekstra tilskudd.
Når komiteen
i fellesskap har lagt så stor vekt på å få behandlet denne saken
så raskt som mulig, er det fordi vi ønsker å legge til rette for
at Husbanken, som forvalter bostøtteordningen, kan betale ut til
de aktuelle mottakerne så raskt som mulig.
Det er i proposisjonen
foreslått en ekstra utbetaling på 2 950 kr for første husstandsmedlem
og 120 kr i tillegg for hvert ekstra medlem i husstanden. Totalt
sett er det beregnet at dette tiltaket vil føre til en økning i
bostøtten i 2019 på 274 mill. kr. I tillegg er det anslått at det blir
om lag 2 mill. kr i administrative kostnader i Husbanken.
Som nevnt står
hele komiteen bak innstillinga, men jeg vil også vise til at komiteen
har til behandling en annen sak knyttet til det samme temaet: Dokument 8:73 S for
2018–2019, om endring av bostøtte og opprettelse av midlertidige
ordninger for å nå vanskeligstilte husstander som har problemer
med høye energipriser. Dette er et omfattende representantforslag
fra Sosialistisk Venstreparti, og det vil bli behandlet og debattert
i sin fulle bredde i plenum etter påske.
På vegne av oss
i Høyre vil jeg gjerne si at vi er glad for at regjering og storting
på denne måten kan hjelpe dem som trenger det, i en vanskelig situasjon.
Vi har anstrengt oss for å få saken igjennom så raskt som mulig
og håper at Husbanken kan klare utbetaling før påske. Det er en
god og ubyråkratisk løsning å bruke Husbanken som apparat for å
utbetale pengene. Vi håper at dette vil hjelpe mange av dem i samfunnet
som har minst fleksibilitet til å håndtere uforutsette utgifter.
Helt til slutt
vil jeg bare si at når Stortinget og regjeringa nå bidrar med ekstra
tiltak, håper jeg også at energiselskapene kan vise litt ekstra
romslighet med betalingsfristene denne gangen, slik at flest mulig
får anledning til å betale strømregningene uten at det blir for mange
purregebyrer og inkassosaker.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [18:53:36 ] : Et eget sted å bo
til en overkommelig pris er avgjørende for å kunne leve et selvstendig
og godt liv. Arbeiderpartiet mener at så mange som mulig skal eie
sin egen bolig, og den skal være av god kvalitet.
Forskjellen mellom
å eie og leie egen bolig er i ferd med å bli en av de største ulikhetsfaktorene
i samfunnet. Med dagens boligpriser sliter førstegangskjøpere og vanskeligstilte
med å komme seg inn på boligmarkedet og kjøpe sin egen bolig. SSB-rapporten
Bolig og boforhold viser at andelen boligeiere i husholdninger med
lav inntekt har falt med 10 prosentpoeng de siste 15 årene. Rapporten
viser videre at færre som mottar bostøtte, eier egen bolig. Dette
er funn vi som politikere må ta på største alvor.
Derfor fremmet
Arbeiderpartiet flere boligpolitiske satsinger i vårt alternative
budsjett for 2019. Blant annet styrket vi bostøtten med 100 mill. kr.
Bostøtten er avgjørende for at folk med lave inntekter skal kunne
skaffe seg eller beholde et hjem. Problemet er både økte boligpriser
i byene og at det er mange tusen færre som kvalifiserer til å få
bostøtte sammenlignet med tidligere. Regjeringen har svekket bostøtten
slik at det i 2017 ble utbetalt nesten 300 mill. kr mindre i bostøtte
enn i 2013. Dette går ut over de aller svakeste blant oss.
Jeg vil takke
regjeringen for endelig å komme på banen i denne saken. De som sårt
trenger disse pengene, kan nå møte påsken uten å måtte betale inkassokrav. Flere
av dem som rammes, har kontaktet kommunal- og forvaltningskomiteen
med nettopp den frykten. Folk med strømregninger med betalingsfrist
som har forfalt, og som allerede har gått til inkasso, oppfordrer
vi, som Høyre, til å få hjelp av energibyråene. Dette er folk som allerede
lever et vanskelig liv, og som nå får en bekymring mindre.
Til slutt vil
jeg påpeke det enkle faktum at Stortinget allerede i slutten av
januar hadde muligheten til å vedta å be regjeringen bruke engangsutbetaling
av ekstraordinær bostøtte for å avhjelpe situasjonen for dem som rammes
hardest av den kraftige økningen i strømprisene, og komme tilbake
til Stortinget med forslag om nødvendig tilleggsbevilgning. Det
er bare å registrere at regjeringspartiene i Stortinget stemte ned
dette forslaget, og at regjeringen ventet til 15. mars med å fremme Prop. 54 S
for 2018–2019, med forslag til økt bostøtte.
Willfred Nordlund (Sp) [18:56:25 ] : Det er raus taletid, men
det er en enstemmig komité som helt riktig, slik saksordføreren
var inne på, ser det som formålstjenlig at man foretar en engangsutbetaling
til støtte for dem som har fått økonomiske problemer som følge av
de høye strømprisene som denne vinteren har gitt oss. Det er gledelig
å merke seg at Husbanken anses å være en ubyråkratisk løsning, og
at det koster lite å administrere denne ordningen. Det bør man bite
seg merke i.
Det er også grunn
til å ønske regjeringen velkommen etter. Som sagt har flere i salen
ventet lenge på at man skulle komme med dette forslaget. Det er
bra at man til slutt har lagt det på bordet. Vi kommer til å komme
tilbake til en rekke av de forslagene som dreier seg om bostøtteregelverket,
i ulike debatter utover våren, og jeg kommer ikke til å gå inn på
dem fra Senterpartiets side nå. Det kommer vi til å ta i senere
debatter.
Karin Andersen (SV) [18:57:39 ] (komiteens leder): Det er
dyrt å bo, og i vinter har strømprisene vært veldig høye. Veldig
mange av dem som har minst inntekter i dette landet, har også gått
ned i inntekt, og mange har stått stille. Det betyr at det veldig
tidlig i vinter var helt åpenbart at det var nødvendig å komme med
et slikt tiltak, og SV var et av de partiene som stemte for Rødts
forslag i tiltredelsesdebatten. Da det ble nedstemt, la vi raskt
inn et forslag sjøl, som nå ligger til behandling i komiteen, og
som er mer omfattende enn det regjeringens forslag er. Men SV har
bidratt det vi kan til en så rask behandling som mulig av denne
saken, og håper at pengene blir utbetalt før påske.
Men det er grunn
til å minne om at i 2011 var den summen som ble bevilget til et
slikt engangstiltak, 320 mill. kr. Det kom av at det var mange flere
som fikk bostøtte. Et av problemene nå er at mange av dem med svært
høye boutgifter og svært lav inntekt ikke får bostøtte, og at de
allerede har nådd inntektstaket, slik at man innenfor det systemet
som er nå, rett og slett ikke får bostøtte sjøl om man er i en mye
vanskeligere situasjon nå enn det man var før. Det viser tallene
helt klart – det er veldig mange flere tusen som har falt ut av
ordningen, på tross av at vi har blitt en halv million flere innbyggere
i dette landet. Boutgiftene har økt voldsomt, inntektene har stått
stille, og de som får bostøtte nå, får altså en mye mindre andel
av sine boutgifter dekket gjennom bostøtten, sjøl om de i kroner
og øre får litt mer. Men det hjelper ikke stort. I sum får de jo
mindre.
Derfor er det
forslaget som vi har fremmet, et mye videre forslag, fordi vi ser
at mange av dem som har falt ut av bostøtteordningen, har like stort
behov som de som er innenfor bostøtteordningen. I denne saken er tallenes
klare tale at nå er husholdningsinntekten til dem som får bostøtte,
nede i 130 900 kr i året, og boutgiftene er 97 200 kr. Det står
i proposisjonen. Alle må jo skjønne at det ikke er råd å få endene
til å møtes og betale høye strømregninger med et slikt regime. Så
bostøtteordningen må utvides ytterligere. Flere må bli inkludert
i den, og flere som ikke har krav på bostøtte, vil også trenge slik
bostøtte. Det vil bli behandlet når vi i kommunalkomiteen behandler
det representantforslaget som SV har fremmet.
Så har Rødt i
dag lagt to forslag på bordet, og begge to er verdt å diskutere.
Jeg har spurt Rødt om de ikke kan trekke forslagene i dag. Nå har
alle partier sett de to forslagene, og det er mulig for kommunal-
og forvaltningskomiteen å drøfte forslagene ved behandlingen av
innstillingen om dokumentforslaget. Jeg kan med en gang si at forslag
nr. 2 er et tiltak som SV umiddelbart kan si at vi kan støtte. Forslag
nr. 1 er litt mer problematisk, for det har vært utredet flere ganger,
og det viser seg at noen av dem som har de nyeste husene, og som
har god råd, får lave strømregninger og derfor vil få nytte av et
slikt forslag, mens en del av dem som har dårlig isolerte hus, vil
få høye strømregninger og ikke få noen nytte av dette forslaget.
Derfor er nok kanskje enøktiltak og andre støtteordninger, altså
økt bostøtte og økte ytelser til mennesker som har dårlig råd rett
og slett, mer treffsikkert for å få til den intensjonen som ligger
i Rødts forslag, som jeg støtter.
Hadde det vært
enkelt og latt seg gjøre, skulle jeg med glede ha betalt dobbel
strømpris for elbilkontakten min i garasjen. Jeg hører ikke til
dem som har varmekabler i noen oppkjørsel eller noe sånt. Det hadde
vært fint å kunne skille på – for å si det sånn – nødvendige utgifter
til strøm, og der man bruker til en type forbruk man godt kan betale
litt mer for. Utredningene har vist at det er vanskelig, men jeg
oppfordrer allikevel til at vi kan få drøftet dette i den innstillingen
vi skal avgi.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Bjørnar Moxnes (R) [19:03:06 ] : De høye strømprisene i vinter
kunne merkes godt i lommebøkene til folk flest. Virke påpekte at
strømprisene var en av grunnene til at tre av ti butikkjeder i detaljhandelen
gikk med underskudd i fjor. Så er vel ikke mindre shopping blant
de mest alvorlige konsekvensene av høye strømpriser. Derimot er
det som uføretrygdede Nina Dehlin sa til VG i januar, mer alvorlig.
Hun fortalte hvordan kulda forverret helseplagene hun har fra fibromyalgi,
men for å spare strøm og penger la hun seg før kl. 18. Sånn tror jeg
ingen av oss ønsker at vi skal ha det i Norge.
Da Rødt i januar
fremmet forslag om ekstra utbetaling til bostøttemottakere, var
det for å gi en håndsrekning og økt trygghet til Nina og til andre
som betalte de høye strømprisene med svekket helse og livskvalitet.
Utgifter til oppvarming er inkludert i bostøtten med en fast sats
som ikke påvirkes av strømprisene. Når da prisene øker kraftig,
må også bostøtten økes, og vi kom med et krisetiltak for å unngå
at folk skulle fryse og sette helsa på spill, havne i økonomiske
problemer, eller i verste fall få strømmen tvangsstengt. Men det
stemte altså regjeringspartiene ned. Den gangen ba finansminister Siv
Jensen folk om å betale de økende strømregningene med gamle skattekutt,
kutt som vi alle vet først og fremst har kommet de rikeste til gode.
Det er omtrent like virkelighetsnært som da statsministeren ba fattigfolk
om å kjøpe flere aksjer. Denne regjeringen har omtrent samme forståelse
for konsekvensen av fattigdommen som en viss fransk dronning, som
sa da folk sultet: Hvis de ikke har brød, hvorfor ikke spise kake?
Det er bra at
regjeringen har kjent presset og tatt til vettet og nå fremmer det
forslaget Rødt fremmet for tre måneder siden. Men vi kunne unngått
ventetida, folk kunne unngått det økonomiske presset de har kjent
på i månedsvis på grunn av skyhøye strømregninger uten tiltak fra
politisk ledelse. Tiltak som kommer nå, er bra i seg selv, men løser
ikke problemet med høye strømpriser for folk flest, og heller ikke
problemene for dem som har dårlig råd, men som ikke kvalifiserer
til bostøtte. Mange, ikke minst uføre, har blitt kastet ut av bostøtteordningen
av denne regjeringen og lever på et eksistensminimum. Med en økonomi
der de må velge mellom å dekke behovet for nye vintersko og å kunne
spise et varmt måltid, har de høye strømprisene skapt umulige situasjoner.
Dette må regjeringen ta inn over seg. Flere trenger tiltak.
De høye strømprisene
henger også sammen med økt krafteksport, der kraftselskapene tjener
gode penger på å selge kraften ut, mens vi – innbyggerne – betaler
ved å få import av det europeiske høye strømprisnivået i retur.
Vi mener at strøm til lys, matlaging og oppvarming av vanlige boliger
dekker helt grunnleggende behov. Det betyr ikke at alle skal kunne
bruke så mye strøm som de bare vil. De som varmer opp hytta si på
flere hundre kvadratmeter, de som har utendørs boblebad om vinteren
eller et par Tesla-er i garasjen, kan gjerne betale litt mer for
sitt høye forbruk. Det tror vi kan løses gjennom en differensiert
elavgift, med lavere avgift for dem som har et normalt forbruk,
mens strøm til luksusforbruk blir dyrere.
For mange fungerer
Enova-støtten til privatpersoner veldig bra ved at folk velger energiøkonomiske
løsninger ved oppussing og oppgradering. Men mange som bor i hus
som er dårlig isolert, med dårlige energiløsninger, har så lave
inntekter at selv med støtte blir prislappen for høy. De har ofte
ikke råd til investeringene som skal til for å få ned energiforbruket,
selv om det er lønnsomt på lengre sikt. Derfor kan ikke støtteordningene
være helt blinde for inntektsforskjellene. Mange av dem med lavest
inntekt eier ikke egen bolig. De er leietakere, betaler strømregningen
selv og kan ikke påvirke hvordan utleierne gjør eventuelle enøktiltak.
Det bør det bli en endring på, mener vi.
Så har vi to
forslag, som vi da ikke tar opp til behandling i dag, men som vi
ønsker bringes videre til komiteens behandling av forslaget som
Karin Andersen fra SV nevnte i stad – at vi får en runde på de forslagene
når det kommer til behandling her i Stortinget.
Statsråd Siv Jensen [19:08:26 ] : Jeg er glad for å kunne svare
på vegne av regjeringen, selv om dette egentlig er kommunal- og
moderniseringsministerens ansvar.
Strømprisene
har gjennom flere måneder vært høyere enn det vi har vært vant med
de siste årene. Vi er alle avhengige av strøm i hverdagen, og strømregningen
kan være en stor utgiftspost for mange. De høye strømprisene er
en utfordring spesielt for dem som har dårlig økonomi. Derfor har
regjeringen funnet det riktig å foreslå tiltak som kan avhjelpe
situasjonen for dem som er svakest stilt i samfunnet. I likhet med
den forrige ikke-sosialistiske regjeringen – regjeringen Bondevik
II – foreslår vi nå en ekstraordinær utbetaling til alle bostøttemottakere.
Den skal være med på å lette situasjonen for husstander som uansett
har en vanskelig hverdag. Konkret foreslår vi at alle bostøttemottakere
får 2 950 kr, og at de som er flere enn én i husstanden, får 120 kr
i tillegg for hvert ekstra husstandsmedlem.
Regjeringen er
opptatt av en sikker forsyning av kraft, til lavest mulig pris.
Vi bygger nå ut mer fornybar kraft i Norge enn på mange tiår. Siden
denne regjeringen tiltrådte, er det gitt over 500 konsesjoner til
ny kraftproduksjon. Utenlandshandel med strøm har gjennom tiår sikret
god forsyningssikkerhet og medført at de høyeste strømprisene har
vært lavere enn de ellers ville vært. I årets budsjett har vi dessuten
satt ned elavgiften for første gang på mange år. Det bidrar også
til å redusere folks strømkostnader.
Alle trenger
en god og trygg bolig. Bostøtten skal sikre at økonomisk vanskeligstilte
personer har råd til å bli boende i en god bolig. Regjeringen har
styrket bostøtten gjennom flere år, særlig for barnefamilier og
andre store husstander. Vi har prioritert bostøtteordningen gjennom
å sette den i stand til å holde følge med prisstigning og økende
boutgifter. I årene 2009–2017 var ikke dette ivaretatt i regelverket,
vi har rettet opp denne svakheten. I årets budsjett har vi satt
av 60 mill. kr til å styrke bostøtten for barnefamiliene og andre
store husstander. Dette har økt bostøtten for en familie på fem
med opptil 5 190 kr i året.
Regjeringen mener
at bostøtten er et raskt og effektivt verktøy for å nå frem til
en stor del av de mest vanskeligstilte husstandene. Husbanken har
et velprøvd apparat for utbetaling av bostøtte, og vi har fått bekreftet
at når Stortinget fatter sitt vedtak i dag, kan pengene bli utbetalt
i løpet av neste uke.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) [19:11:20 ] : Fordi statsråden nevner det,
er jeg nødt til å stille dette spørsmålet.
Jeg tror man
må være fra Fremskrittspartiet eller Høyre for å mene at bostøtten
er styrket, når det er 35 000 færre som får, og de som får, får
dekket en mindre del av sine boutgifter enn det de fikk før. Husholdningsinntekten
til dem som nå får bostøtte, er, ifølge regjeringens egne dokumenter,
lavere og lavere for hvert eneste år. Det er riktig at det er gjort
noen endringer i systemet for at noen av elementene skal henge med, men
det er mange elementer i det systemet som gjør at man stanger både
i egenandelstaket og i boutgiftstaket. For å si det slik: Mange
av de endringene som regjeringen har gjort, gjør at det ikke er
flere som får bostøtte. Hvordan kan bostøtten være økt – når den
faktisk er svekket?
Statsråd Siv Jensen [19:12:29 ] : Det har vært gjort mange
forbedringer i bostøtteordningen. For det første har regjeringen
fått gjennomslag for sine økte bevilgninger til bostøtte en rekke
ganger. Boutgiftstaket har blitt økt hvert år siden vi overtok.
Det er også viktig
å presisere at man tidligere kunne få bostøtte selv om man hadde
for høy inntekt. Det førte til store krav om tilbakebetaling, som
var belastende for veldig mange. Nå har vi gjort en omlegging som
fører til at langt færre enn før får bostøtte som de ikke skulle hatt.
Omleggingen til et nytt inntektsgrunnlag har altså gjort bostøtten
mer målrettet og redusert feilutbetalinger fra og med 2017. Jeg
antar at den type omlegginger burde også Stortinget være enig i,
for man skal ikke motta støtteordninger som man ikke har rettmessig
krav på.
Karin Andersen (SV) [19:13:23 ] : Nei, det er ingen som har
vært uenig i de omleggingene, men de omleggingene har ikke tettet
det store gapet som er i bostøtten, og der man ikke har justert
de andre elementene. Vi bruker mindre i nominelle kroner på bostøtte
i dag enn vi gjorde i 2009. På denne tida har boutgiftene økt, og
inntektene til dem med lavest inntekt har stått stille eller gått
ned. Det viser regjeringens egne forslag. Det er mulig at finansministeren
mener at en husholdning som har 130 000 kr i inntekt, har for høy
inntekt, men i realiteten er det jo ren og skjær fattigdom.
Hvordan kan det
ha seg at regjeringen fortsetter å si at ordningen er styrket, når
færre får, og de som får, får dekket mindre av sine utgifter?
Statsråd Siv Jensen [19:14:21 ] : Jeg tror jeg svarte på det,
både i innlegget mitt og i forrige replikk.
Det er altså
gjort flere endringer til det bedre. Vi har endret ordningen slik
at de som ikke har rettmessig krav på bostøtte, ikke får det, slik
at man slipper de omfattende feilutbetalingene som i sin tid fant
sted. Det at vi også har gjort endringer som tar hensyn til prisvekst
og økende boutgifter, har vært et positivt bidrag, i tillegg til
at vi har økt bostøtten hvert eneste år siden vi kom i regjering.
Karin Andersen (SV) [19:14:52 ] : Jeg registrerer at denne
regjeringen mener at det er til det bedre at færre får, og at flere
som har svært lave inntekter, ikke får bostøtte. Det er bare å ta
det til etterretning.
Jeg kan også
registrere at den mikroskopiske reduksjonen i elavgiften, som regjeringen
la inn etter at de først hadde økt den veldig, hjelper veldig få.
Men SV har et annet forslag, som flere av representantene har nevnt, og
som har appellert til elselskapene om å være fleksible og sørge
for at ubetalte strømregninger ikke går til inkasso, eller at man
får økte gebyrer. Vi har et forslag inne som går på gebyrer knyttet
til inkasso når det gjelder slike nødvendige utgifter.
Jeg kan jo spørre
statsråden om hun ser at det kan være behov for å se på gebyrer
knyttet til slike nødvendige utgifter, slik at folk ikke får noen
ekstrautgifter som gjør at de i hvert fall ikke kan betale strømregningen.
Statsråd Siv Jensen [19:15:54 ] : For det første sa jeg ikke
at det var til det bedre at færre får. Jeg sa at det var bra at
bostøtten var innrettet slik at den traff dem som hadde et reelt
behov for den, og som kvalifiserte for ordningen.
Det har vært
et misbruk av dette. Det har vært et omfattende antall feilutbetalinger.
Jeg kan nevne et eksempel, nemlig at Husbanken nylig gjennomførte
en registerkontroll opp mot Lånekassen. Det førte til at urettmessig
støtte til omkring 2 000 studenter ble stoppet. Studenter har i
utgangspunktet ikke krav på bostøtte – et eksempel på hvorfor det
har vært riktig å målrette dette bedre.
Representanten
beskylder meg og regjeringen for å ønske at færrest mulig skal komme
inn under ordningen. Nei, vi er opptatt av at de som har krav på
det, skal bli truffet av ordningen.
Jeg er enig i
at en reduksjon i elavgift nå ikke ville hjulpet dem som har aller
størst behov for det. Derfor har regjeringen lagt frem endringer
i bostøtten, nettopp for å treffe dem som har det største behovet
i forbindelse med at strømprisene har blitt høye i vinter.
Så til debatten
(presidenten klubber) om elselskapene – den får jeg spare til en
annen gang.
Presidenten: Representanten
Andersen har bedt om å stille et spørsmål til.
Karin Andersen (SV) [19:16:58 ] : Ja, det er en replikk til.
Jeg registrerer
at statsråden trekker fram noen eksempler. Det har ikke vært noen
uenighet blant partiene om noen av de omleggingene som har vært
gjort. Men det som mangler i bostøtten, er et løft og en justering
av de elementene som gjør at færre og færre får, for hvert år som
går. Det er realiteten i tallene. Jeg registrerer at finansministeren
tydeligvis mener at man skal være så fattig som at husholdningen
har en inntekt på 130 000 kr og en boutgift på 97 000 kr, før man
kan få bostøtte. Det betyr at svært mange av dem som er i veldig
behov for disse pengene for å kunne bo trygt, i dag ikke får. Det
må være en klar prioritering fra regjeringens side – når de ser
på tallene – at de ikke justerer disse tallene mer, slik at man
kan fange opp flere av de mest vanskeligstilte.
Statsråd Siv Jensen [19:18:04 ] : Men det har jo regjeringen
gjort. Helt siden 2009 har denne ordningen ikke holdt følge med
prisvekst og økende boutgifter. Det har denne regjeringen gjort
noe med, i motsetning til den regjeringen som SV selv satt i fra
2009 til 2013. Vi har også gjort endringer i bostøttetaket.
Vi har altså
forbedret ordningen hvert eneste år, ikke med det mål at vi skal
ha færrest mulig på bostøtte, men at de som har krav på den, skal
kunne komme bedre ut av det. Så har vi ryddet opp når det gjelder
dem som ikke kvalifiserte for bostøtte. Det mener jeg må være helt rimelig.
Vi skal ha støtteordninger som treffer dem som har behov for det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.