Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sivert Bjørnstad (FrP) [12:41:34 ] (ordfører for saken): En
fellesnevner blant de fleste landene vi i dag kjenner som vellykkede
demokratier, er at de har en velfungerende og iallfall delvis uavhengig
sentralbank. Julie Brodtkorb, lederen i representantskapet i Norges Bank,
sa under sentralbanksjefens årstale i forrige uke at når nasjoner
bygges, bygges de opp av og med institusjoner som Norges Bank.
Når regjeringen
gjennom meldingen vi nå diskuterer, inviterer Stortinget til å delta
i utformingen og planleggingen av en ny sentralbanklov, er det fordi
sentralbankvirksomheten har blitt vesentlig endret de siste årene.
Nåværende sentralbanklov ble vedtatt i 1985 og avløste den tidligere
loven av 1892.
I saker og lover
som gjelder så viktige institusjoner som Norges Bank, mener et samlet
storting at det er fornuftig av regjeringen å ta en ekstra runde
innom dette huset, sånn at man oppnår en bredest mulig tilslutning til
de endringene man foreslår. Og det er svært bred oppslutning rundt
de viktigste drøftelsene i meldingen.
Bakgrunnen er
som sagt endringer i oppgavene i sentralbanken. Derfor ble det i
2015 oppnevnt et utvalg som skulle utarbeide en NOU om ny sentralbanklov,
organiseringen av Norges Bank og ikke minst forvaltningen av Statens
pensjonsfond utland, SPU. Det siste er noe av det som har kommet
til siden 1985, og som tar mer og mer plass. I dag er det flere
som jobber med forvaltningen av SPU, enn som jobber med de mer vanlige sentralbankoppgavene.
Få hadde forestilt seg at fondet skulle få den størrelsen og den
verdien det har i dag.
Gjedrem-utvalget
la fram sin innstilling i 2017. Der foreslo de ulike modeller for
hvordan sentralbanken skal styres, og hvordan SPU bør forvaltes.
Utvalget anbefaler en modell hvor SPU skilles ut fra Norges Bank,
og at det opprettes et særlovselskap under Finansdepartementet som
skal stå for forvaltningen. De anbefaler videre at det opprettes
en fagkomité for pengepolitikk og finansiell stabilitet med både
interne og eksterne medlemmer. De anbefaler også at representantskapet
legges ned med begrunnelse i at det med deres modell kun vil være
eksterne medlemmer av hovedstyret, og at Finansdepartementet ved
valg av denne modellen vil være ansvarlig for å utpeke ekstern revisor
og godkjenne regnskapet for Norges Bank og det utskilte forvalterselskapet.
Komiteen er enig
i regjeringens vurderinger, at forvaltningen av SPU fortsatt bør
ligge i Norges Bank. Dette bidrar til stabilitet, erfaringen med
det er god, og man frykter til dels betydelige kostnader ved en
endring. I tillegg merker komiteen seg at mange peker på risikoen for
at en forvalter utenfor Norges Bank i større grad vil kunne være
tilbøyelig til å ha egne prioriteringer som ikke nødvendigvis vil
være sammenfallende med eiers prioriteringer.
Vi mener også,
som regjeringen, at representantskapet er svært viktig for den demokratiske
kontrollen over Norges Bank. At Stortinget oppnevner 15 medlemmer til
representantskapet, bidrar til et viktig bånd mellom folkets valgte
representanter og en av de viktigste institusjonene i landet vårt.
I tillegg er det et selvstendig poeng at Riksrevisjonen måtte ha
bygd opp både kompetanse og arbeidsstokk om ikke representantskapet
gjorde disse oppgavene.
Et flertall av
komiteens medlemmer, også Arbeiderpartiets medlemmer, mener at alle
vesentlige beslutninger om hvor mye risiko en skal ta i forvaltningen
av våre felles sparepenger i SPU, fortsatt bør forankres i Stortinget,
og at valg av fondets aksjeandel er en slik vesentlig beslutning.
Flertallet mener at en svekkelse av dette prinsippet vil kunne føre
til en mindre robust og langsiktig forvaltning i fondet og en svakere
demokratisk forankring.
Samtidig mener
Arbeiderpartiet sammen med SV at styret må ha nødvendige fullmakter
til å ta ned risikoen i fondet når særskilte forhold i risikobildet
i finansmarkedene og internasjonal økonomi tilsier det. Dette er
å ri to hester samtidig. På den ene siden er valg av aksjeandel
en vesentlig beslutning som Stortinget bør fatte av hensyn til robusthet,
demokratisk forankring og langsiktighet i forvaltningen. På den
andre siden mener Arbeiderpartiet at styret må kunne foreta dette
uten at det har vært innom Stortinget, om styret ser «særskilte
forhold» i markedet. Hva er egentlig «særskilte forhold» i markedet?
At de store børsene i verden faller kjapt? Da har jo fondet tidligere
benyttet dette til å kjøpe mer aksjer, ikke mindre – en strategi
som har gitt svært god avkastning. Er det dette Arbeiderpartiet
ønsker å komme til livs? Eller tror de at SPUs styre er de eneste
i verden som kan forutse børsfall med 100 pst. sikkerhet? Jeg regner
med at de bruker litt tid til folkeopplysning i sitt innlegg om
dette.
Komiteen er likevel
enig i de viktigste veivalgene denne meldingen trekker opp. Det
er både viktig og bra, og vi ser fram til at lovproposisjonen kommer
til Stortinget.
Svein Roald Hansen (A) [12:46:51 ] : Det er bred støtte for
hovedlinjene i forslaget til ny sentralbanklov, hvor det legges
opp til en egen komité for pengepolitikken og finansiell stabilitet
og at sentralbankstyret får forvaltningen av Statens pensjonsfond
utland som sin hovedoppgave.
Alternativet til
denne organiseringen ville være å følge Gjedrem-utvalgets anbefaling,
å legge forvaltningen av pensjonsfondet til et særlovselskap utenfor
Norges Bank. Det er imidlertid gitt bred støtte i høringsrunden
til å beholde forvaltningen i Norges Bank.
Det viktigste
er at pensjonsfondet nå får et styre som har forvaltningen av fondet
som sin hovedoppgave. Det innebærer at styrets kompetanse må innrettes
mot denne oppgaven, slik komiteen peker på i sine merknader. Det
må man også ha blikk for når det gjelder de tre styremedlemmene
som vil være fast ansatt i banken.
Når styret skal
bestå av sentralbanksjef, to visesentralbanksjefer og seks eksterne
medlemmer, kan det være en utfordring at en tredjedel av styrets
medlemmer er fast ansatt i banken. Det vil stille ekstra store krav
til de eksterne styremedlemmene, noe Finansdepartementet må ha stor
bevissthet rundt når styremedlemmene skal velges ut. Selv om det
kanskje ikke kan sammenliknes direkte, så er det en styresammensetning fondet
frarådet i sitt posisjonspapir for styresammensetning i selskaper
det investerer i.
Det som er overraskende
i denne innstillingen, er at det bare er Arbeiderpartiet og SV som
understreker at styrets oppgave også må omfatte utviklingen av SPUs organisasjon
og forvaltningspraksis – det må være en selvfølgelig del av styrets
oppgave – og videre at styret må ha «nødvendige fullmakter til å
ta risikoen i fondet ned når særskilte forhold i risikobildet i
finansmarkedene og internasjonal økonomi tilsier det».
Jeg forstår at
regjeringspartiene, som også saksordfører nevnte i sitt innlegg,
mener dette ikke kan forenes med at «alle vesentlige beslutninger
om hvor mye risiko som skal tas i forvaltningen (…) bør forankres
i Stortinget». Det er ikke å ri to hester. Det betyr bare at et
mandat som gir styret dette ansvaret, forankres her i salen. Det
kan skje gjennom behandlingen av fondsmeldingen som kommer nå i
april, eller i tilknytning til lovproposisjonen som skal følge opp
behandlingen av denne stortingsmeldingen.
Fondet styres
innen stramme rammer og med en langsiktig horisont. Høy aksjeandel
innebærer en risiko som varierer over tid. Obligasjoner er heller
ikke uten risiko, særlig nå – når rentenivået er økende. Når vi
nå organiserer forvaltningen med et eget styre, er jo hensikten
– med all respekt for jobben som er gjort til nå – å profesjonalisere
forvaltningen ytterligere. En ikke uvesentlig del av dette må være
å vurdere risikobildet.
Vi må minne hverandre
om hvor stor andel av statsbudsjettet vi henter fra fondets avkastning.
I 2014 utgjorde dette vel 13 pst. av statsbudsjettet. I år var det
økt til vel 17. pst. Vi er med andre ord blitt stadig sterkere avhengig
av dette bidraget for å dekke underskuddet i statsbudsjettet. Da
er det ikke bare lønnsomheten i investeringene som er viktig, men
også nedsiderisikoen. Da blir det underlig at et styre ikke skal
ha ansvar for å håndtere en slik situasjon innen fastlagte rammer.
La meg også peke
på at noen av oss mener i innstillingen at det vil være naturlig
at resultatene i fondet også måles mot andre, store globale fond,
ikke bare mot referanseindeksen, og da selvsagt med en vurdering
av de forskjellene som måtte ligge til grunn for fondene.
Det er bred enighet
om å opprettholde representantskapet. Men det er uenighet om formålsparagrafen for
Norges Bank.
Vi støtter LO
og NHO i at man tar ut ordet «ellers» i annet ledd, og således i
større grad vektlegger betydningen av høy og stabil produksjon og
sysselsetting i norsk økonomi. Jeg håper finansministeren tenker
en gang til på dette når lovproposisjonen skal legges fram.
Vi er også enig
i at generasjonsperspektivet gjenspeiles i loven.
Camilla Strandskog (H) [12:51:18 ] : Sentralbankloven vi har
i dag, er fra 1985. Mye har endret seg siden den tid. Pengepolitikken
styres ikke lenger etter valutakurs, men inflasjonsmål. Finansmarkedene
er blitt deregulert, og Norges Bank har fått ansvaret for å forvalte Statens
pensjonsfond utland, SPU. Det har medført store endringer i bankens
oppgaver. Oppgavene er blitt flere, og de er blitt mer komplekse.
Stortingsmeldingen
vi behandler i dag, er en oppfølging av utredninger fra Gjedrem-utvalget.
Etter behandlingen i Stortinget vil regjeringen fremme en lovproposisjon
om ny sentralbanklov. Det er bra at vi kan ha diskusjoner som dette
med jevne mellomrom, og at vi nå får anledning til å diskutere det
i flere omganger. Det er bra for demokratiet.
Norges Banks oppgaver
er av stor betydning både for oss som lever i dag, og for framtidens
generasjoner. En god pengepolitikk er avgjørende for stabiliteten
og veksten i norsk økonomi, noe som i stor grad påvirker vår felles
velferd i dag. Gjennom Statens pensjonsfond utland forvalter de
også våre felles verdier for framtiden.
Gjedrem-utvalget
vurderte ulike styringsmodeller i sin utredning og anbefalte at
forvaltningen av Statens pensjonsfond utland skulle skilles ut fra
Norges Bank og legges under et særlovselskap underlagt Finansdepartementet.
Da Norges Bank i sin tid ble valgt som forvalter av Statens pensjonsfond
utland, var det fordi de var uavhengig av særinteresser og nøt stor
tillit. Dette har ikke endret seg med årene. I tillegg kan de vise
til gode resultater. Det er ingen grunn til å gjøre store endringer
i noe som fungerer bra, og man bør i så fall ha svært gode argumenter
for å gjøre det. Statens pensjonsfond utland er et statlig fond
som forvalter verdier på vegne av framtidige generasjoner. Det vil
derfor stilles helt andre krav til et slikt fond, f.eks. høyere
grad av åpenhet. En enstemmig komité er derfor enig med regjeringen
i at SPU fortsatt skal ligge under Norges Bank.
Utvalget foreslo
også å opprette en egen komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet.
Dette løser på mange måter noe av det som har vært pekt på som hovedutfordringen
i dag, nemlig at oppgavene er blitt større og mer komplekse. Det
åpner for at kompetansen i større grad kan spisses inn mot de ulike
delene av bankens virksomhet. Da kan man styrke den faglige biten
i det organet som i dag styrer virkemiddelbruk i pengepolitikken,
og samtidig får styret frigjort kapasitet til å følge opp de andre
delene av bankens oppgaver, og da i særlig grad forvaltningen av
SPU.
Det er positivt
at det foreslås at representantskapet skal beholdes. Representantskapet
er Stortingets kontroll med Norges Bank. Det å beholde representantskapet
handler om grunnleggende prinsipper som folkevalgt kontroll av en
virksomhet som forvalter verdier på fellesskapets vegne. Det antas
dessuten at Riksrevisjonen ville måtte bygge opp et større apparat
dersom representantskapet skulle legges ned, og det er således ingen
organisatoriske besparelser der. Selv om representantskapet skal
ha en folkevalgt representasjon, har det vært trukket fram at de
samlet sett bør ha den kompetansen som kreves av et slikt organ.
Dette er også i samsvar med representantskapets egen høringsuttalelse
og derfor ukontroversielt.
Organiseringen
av Norges Bank og forvaltningen av SPU er noe som angår oss alle.
Det er derfor sunt å ha slike debatter jevnlig i denne sal. Det
at partiene i stor grad også er enige om dette, sier noe om det
norske demokratiet. Vi er enige om de store spørsmålene og de aller
viktigste veivalgene, og det er bra – særlig i en sak som handler
om noe som ikke bare angår oss som lever i dag, men også framtidige
generasjoner.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:55:20 ] : Jeg vil benytte anledningen
til å – hold dere fast – gi regjeringen litt skryt for den prosessen
man har lagt opp til i denne saken. Dette er en stor og viktig sak,
for det handler om hvilke rammer som skal ligge over lang tid. Som
det har blitt vist til tidligere, er det lenge siden vi vedtok en
sentralbanklov i Norge sist. Det at regjeringen inviterer Stortinget
ved å gå i dialog i flere runder for å forsøke å legge på plass
noen rammer som kan stå seg over tid, er en klok framgangsmåte fra
regjeringens side. Det vil også kunne føre til at man får bedre
vedtak og vedtak som kan stå seg over tid. Det vil jeg absolutt
gi regjeringen anerkjennelse for – og også finanskomiteen for å
ha bidratt til et godt samarbeid om behandlingen av denne saken.
Jeg vil også trekke
fram en sak, som en varsellampe, slik jeg ser det etter å ha vært
med på behandlingen i komiteen av innstillingen som ligger her i
dag. Det gjelder formålsparagrafen for Norges Bank. Jeg tror vi
alle husker rundene vi hadde her i fjor om den nye forskriften for
pengepolitikken. Det var ulike tilnærminger fra ulike partier, og
det ble en åpen diskusjon i Stortinget om noe en burde søkt å finne
bred konsensus om og løst på et tidligere tidspunkt. Nå ligger det
ulike forslag til formålsparagraf for Sentralbanken. Fra Senterpartiets
side har vi kommet med ett konkret forslag, men jeg tror det er viktig
i det videre arbeidet å bidra til at behandlingen av sentralbankloven
ikke blir oppfattet som en omkamp om den nye forskriften for pengepolitikken,
og at det ikke fører til nye runder med usikkerhet om styringen
av pengepolitikken i Norge.
Derfor vil jeg
også si til representanter fra Arbeiderpartiet som har vært oppe
her, at man bør være litt forsiktig med å vise til høringsuttalelser
som kom til sentralbanklovutvalgets rapport før den nye forskriften
for pengepolitikken ble fastlagt. Jeg tror det er viktig at man forsøker
å ha en dialog med Stortinget i arbeidet med formålsparagrafen for
Sentralbanken og finne en omforent løsning.
Ellers er vi fra
Senterpartiets side svært tilfreds med at man så tydelig slår fast
at Norges Bank fortsatt skal ha et representantskap, som skal bidra
til demokratisk folkevalgt kontroll over Sentralbankens virksomhet.
Sentralbankens virksomhet er av stor betydning for Norge som nasjon.
Man forvalter store verdier, og de beslutninger som blir fattet,
har stor betydning. Det er derfor viktig å ha demokratisk kontroll,
ha et kritisk korrektiv og, som det er vist til fra komiteens side,
at representantskapet også har mulighet til å komme med innspill
når det eksempelvis er snakk om å ansette ny sentralbanksjef, i
en tidlig fase i den prosessen.
Vi støtter også
det som gjelder Statens pensjonsfond utland – at det fortsatt skal
være en del av Sentralbanken, og at det nye styret skal legge større
vekt på kompetanse knyttet nettopp til den delen av virksomheten
når man får en ny pengepolitisk komité. Med den viktigheten Statens
pensjonsfond utland har, er det viktig å vektlegge kompetanse innen
nettopp det i styret til banken.
Ellers vil jeg
også si at når det gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond
utland, har vi den årlige behandlingen av fondsmeldingen, der Senterpartiet
og andre partier pleier å utfylle mye om hva slags syn man har på
forvaltningen. Jeg vil bare understreke at Senterpartiet selvsagt
er for både et godt etisk regelverk og en ansvarlig forvaltning,
slik jeg oppfatter at vi nettopp har bidratt til gjennom behandlingen
av de årlige fondsmeldingene og for Statens pensjonsfond utlands
del.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:00:34 ] : Jeg vil kort slutte
meg til merknadene vi står sammen om, og innlegget til representanten
Hansen, og jeg ser fram til regjeringens lovproposisjon i denne
saken. I all hovedsak er vi enig i linjen regjeringen har lagt seg
på i stortingsmeldingen. Når sentralbanklovutvalget la opp til tre
alternativer, er nettopp å lande på en modell av alternativ C klokt.
Samtidig vil jeg
si at det er synd at verken utvalget eller regjeringen har gjort
en større jobb med å se på hvordan den demokratiske kontrollen over
særlig Statens pensjonsfond utland kan økes. Det kunne vært mulig
å se for seg en modell hvor fondet gis en særskilt forankring i
og tilknytning til Stortinget. Her kunne en f.eks. sett for seg
en modell tilsvarende EOS-utvalget.
Når denne typen
organiseringer – som ville ha økt den demokratiske kontrollen over
Statens pensjonsfond utland – ikke er undersøkt, er det etter SVs
mening klokt å videreføre en modell der representantskapet fører
en demokratisk kontroll over Norges Bank og forvaltningen av Statens
pensjonsfond utland. Her er det en merknad om representantskapet
og dets rolle, som SV ikke står inne i i innstillingen, men som
vi kunne ha stått inne i.
SV står sammen
med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
om merknader som omhandler klimaendringer og konsekvensene av dem. Det
er hevet over tvil at både håndteringen av og konsekvensene av klimaendringene
vil påvirke verdensøkonomien. Det igjen vil i stor grad påvirke
våre felles sparepenger. Denne erkjennelsen bør få konsekvenser
både for forvaltningen av fondet og for hvordan vi måler resultatet.
Videre er det
åpenbart at fondet i kraft av sin størrelse har en vesentlig påvirkning
internasjonalt. Det kan ikke underslås. Det krever også mer av oss
som bestemmer rammene for forvaltningen, og som vedtar det etiske
regelverket. Derfor mener SV at lovens formålsbestemmelse for fondet
tydeligere bør ta opp i seg viktigheten av ansvarlig forvaltning
og fondets etiske rammeverk.
Statsråd Siv Jensen [13:03:01 ] : Dagens sentralbanklov er
fra 1985. Norges Banks oppgaver er betydelig endret siden den gang.
Blant annet er pengepolitikken lagt om fra fastkurs til inflasjonsmål,
og banken har fått oppgaven med å forvalte våre felles sparepenger
i Statens pensjonsfond utland.
I 2015 satte regjeringen
ned et utvalg for å gjennomgå sentralbankloven i lys av disse utviklingstrekkene. Utvalget
skulle se på styringsstrukturen for Norges Bank og forholdet mellom
Norges Bank og statsmyndighetene. Det skulle også vurdere målformuleringer
for sentralbanken. Utvalgets mandat ble senere utvidet til å omfatte
en vurdering av alternative styringsmodeller for Statens pensjonsfond
utland. Utvalget overleverte i juni 2017 sin utredning, og den har
gitt oss et solid og godt grunnlag for våre vurderinger.
Valgene vi tar,
påvirker vår felles fremtid. Regjeringen mener derfor det er viktig
med bred enighet om hvordan Norges Bank og forvaltningen av Statens
pensjonsfond utland organiseres og styres. I oktober 2018 la vi
derfor frem en egen melding for Stortinget.
I meldingen la
regjeringen opp til at Norges Bank fortsatt skal være operativ forvalter
av Statens pensjonsfond utland. Samtidig foreslo vi en ny og mer
moderne styringsstruktur for banken, hovedsakelig ved at det etableres
en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Regjeringen
gikk også inn for at representantskapet beholdes som Stortingets
kontroll- og tilsynsorgan. Det bidrar til å sikre demokratisk forankring
av både sentralbanken og forvaltningen av fondet. Vi foreslo også en
tydelig formålsbestemmelse for Norges Bank og at sentralbankens
uavhengighet i virkemiddelbruken gjøres mer tydelig i loven.
Finanskomiteens
innstilling viser at det er bred oppslutning om at forvaltningen
av Statens pensjonsfond utland bør forbli i Norges Bank. Det er
jeg glad for. Innstillingen viser også bred oppslutning om at det
bør opprettes en egen komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet.
Vi må ha et godt og stabilt rammeverk for Norges Bank, og innstillingen
legger til rette for dette.
Sentralt i meldingen
er presiseringen av formålsbestemmelsen for sentralbankvirksomheten.
Regjeringen mener at formålet bør være å opprettholde en stabil pengeverdi
og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt
og sikkert betalingssystem. Videre skal Norges Bank bidra til høy
og stabil produksjon og sysselsetting. Jeg er glad for at finanskomiteen
mener at en slik formålsbestemmelse vil gi bankens virksomhet en
klar forankring i Stortinget og gi rammer for bankens myndighetsutøvelse.
Jeg har også merket
meg at finanskomiteen er enig med regjeringen i at hensynet til
produksjon og sysselsetting ikke bare er et overordnet generelt
mål, men også et mål som må komme til uttrykk i de avveiningene som
Norges Bank skal gjøre i sin bruk av virkemidler.
Som utvalget også
påpekte, er en velfungerende lønnsdannelse, gode rammevilkår for
arbeidsmarkedet og en finanspolitikk som fremmer vekst og stabilitet,
vel så viktige for produksjon og sysselsetting over tid som pengepolitikken.
Norges Bank kan således ikke ta et hovedansvar for det mer strukturelle
nivået på produksjon og sysselsetting, men banken kan bidra.
Finanskomiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Rødt viser til høringsinnspillene
fra bl.a. LO og NHO, som mener at hensynet til høy og stabil produksjon
og sysselsetting må løftes frem i formålet. I sine høringsbrev hadde
LO og NHO et konkret forslag for å ivareta dette, som vi vil ta
med oss til lovproposisjonen.
Regjeringen gikk
i meldingen inn for enkelte endringer i lov om Statens pensjonsfond.
Ifølge formålsbestemmelsen i loven skal fondet støtte opp under
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
og andre langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter.
Målet med forvaltningen av Statens pensjonsfond er høyest mulig
avkastning etter kostnader til et risikonivå som skal være akseptabelt. Det
må stå fast. Det må også fortsatt være størst mulig grad av åpenhet
og en ansvarlig og kostnadseffektiv forvaltning. Målet følger i
dag av mandatene til forvalterne. Uavhengig av organiseringen av
den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er det
et vesentlig hensyn at målet med fondskonstruksjonen ligger fast.
Regjeringen legger
på denne bakgrunn opp til å styrke rammeverket. Det innebærer bl.a.
en tydeliggjøring i formålsbestemmelsen i lov om Statens pensjonsfond
av fondets rolle i å finansiere velferdsstaten over generasjonene,
lovfesting av målet med forvaltningen og lovfesting av at Statens
pensjonsfond utland kan plasseres kun utenlands.
Helt til slutt:
Stortinget har ved sin behandling av meldingen lagt til rette for
at regjeringen kan fremme en lovproposisjon om ny sentralbanklov
og endringene i lov om Statens pensjonsfond i løpet av våren, slik
vi varslet i meldingen. Det er vi i rute med.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [13:07:58 ] : Jeg takker for statsrådens
imøtekommenhet når det gjaldt å vurdere formålsparagrafen en gang
til.
I regjeringsplattformen
varsles det en vurdering av rapporteringskrav rundt SPUs aktive
eierskapsutøvelse. Det er bra, for rapporteringen til Stortinget
har mangler. I rapporten Ansvarlig forvaltning 2018 fra Norges Bank rapporteres
det om eierdialogen SPU har hatt med selskaper i Indonesia og Malaysia
om avskogingsrisiko, med selskaper som kjøper soya og kjøtt i Brasil,
og med 14 selskaper i leverandørkjeden i bilindustrien om forholdene
i kobbergruvene.
Selskapsdialogen
er en oppfølging av fondets forventningsdokumenter til selskapene
det investeres i, og det kan være et alternativ til utelukkelse
ved brudd på f.eks. etiske retningslinjer.
Vil finansministeren
sørge for at Stortinget får del i rapporteringen om hvilke effekter
selskapsdialogen gir på selskapenes praksis?
Statsråd Siv Jensen [13:08:59 ] : Som Stortinget er vel kjent
med, vil regjeringen i løpet av noen få uker legge frem meldingen
om Statens pensjonsfond. Der vil det være mange spørsmål som vil
være gjenstand for drøftelser. Jeg vil anta at vi får rikelig med
anledning til å komme tilbake til detaljer i både eierskapsutøvelse, ansvarlig
forvaltning og andre viktige spørsmål knyttet til hvordan fondet
utøver sitt virke. Det er mange temaer og mange spørsmål som vil
bli berørt i den kommende meldingen, og jeg vil oppfordre til at
vi tar diskusjonen om de detaljene når meldingen er kjent.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [13:10:02 ] : For meg er dette en meget
stor dag. Jeg var med under behandlingen av sentralbankloven den
23. april 1985, basert på Innst. O nr. 50 for 1984–85. Grunnen til
at det er en stor dag, er at stort sett samtlige partier nå er enig
med meg i det jeg sto alene om i 1985. Jeg fulgte den gang opp Norges
Banks råd og ville ha en uavhengig sentralbank. Det som skjedde
i praksis, var at et AS ble en underavdeling i Finansdepartementet.
En annen diskusjon
var hvilke formål Norges Bank skulle ha for pengepolitikken. Pengepolitikken
ble den gang i realiteten lagt til regjering og storting, med renteerklæringer
som ble fulgt opp av bankvesenet. Rentefastsettelsen, som jo er
det viktigste pengepolitiske virkemiddelet, var et politisk virkemiddel,
inntil praksis ble endret i 2001, da det ble innført et inflasjonsmål.
I dagens innstilling
står det på side 5 annen spalte i komiteens merknader:
«Regjeringen foreslår en ny bestemmelse
som uttrykker at formålet for banken skal være å opprettholde en
stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet
og et effektivt og sikkert betalingssystem.»
I min alternative
formålsparagraf står det:
«Norges Bank er landets sentralbank.
Banken skal være ett utøvende og fastsettende organ for penge- og
kredittområdet. Den skal tilstrebe og sikre en stabil pengeverdi
og skal i sin virksomhet legge særlig vekt på hensynet til en varig
balanse i landets økonomi.»
Det er også en
rekke andre ting i dagens innstilling som samsvarer med min meget
lange og fyldige mindretallsmerknad – jeg laget en helt komplett
alternativ sentralbanklov i 1985. Det er derfor en stor dag når
den i realiteten nå blir varslet omtrent å bli fremmet som en lovproposisjon
noe senere, etter behandlingen av denne meldingen.
Av og til er det
i det offentlige rom spørsmål om hvilke fagøkonomer som er enig
med Fremskrittspartiet. Den gang var det ingen. Nå er alle fagøkonomer,
inkludert alle partier, enig i det Fremskrittspartiet sto alene om
i 1985. Hvis noen drar mine ord i tvil, er det bare å lese Innst. O nr. 50
for 1984–85. Jeg vil anbefale også finansministeren om å kikke litt
på en del av synspunktene når det gjelder hvem som skal inn i hovedstyret
etc. Hun vil finne mange gode svar i Fremskrittspartiets særmerknad
i den innstillingen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.