Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Carl-Erik Grimstad (V) [11:45:23 ] (ordfører for saken): Først
og fremst vil jeg takke forslagsstillerne for at vi nå retter oppmerksomheten
mot et svært alvorlig samfunnsproblem.
Ett barn utsatt
for vold eller overgrep er ett for mye. Jeg er glad for at hele
komiteen står samlet bak et ønske om å forebygge at vold og overgrep
skjer. Det jobbes heldigvis godt med dette på alle nivåer, både
i kommuner og i regjering. Kunnskap om konsekvenser for barn som utsettes
for vold og overgrep, gjør at vi må handle. Vi vet at barn kan få
livslange skader, og det forringer liv og muligheter og medfører
traumer som også blir med inn i voksenlivet.
Det er et sårt
faktum at vi ikke makter å forhindre all vold – at barn utsettes
for seksuelle overgrep uansett hva vi måtte bestemme her i salen.
Det medfører at vi må sikre utsatte barn den aller beste behandlingen
vi kan tilby, når skaden først har skjedd.
Vi vet at kommunen
har plikt til å gi voldsutsatte barn nødvendig hjelp og støtte,
men at det kan svikte på kommunens kartlegging av barn og familier
som har opplevd seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner.
I noen tilfeller svikter også rettsvesenet og spesialisthelsetjenesten.
Vi vet også at dette er familier som trenger koordinerte tjenester
og ofte langvarig oppfølging på flere forvaltningsnivåer. Vi vet
at tjenestene varierer fra kommune til kommune, og da har vi ikke
et likeverdig hjelpetilbud til alle barn. En samlet helse- og omsorgskomité
godtar ikke at de gode kreftene som skal bistå barn og familier,
ikke spiller på lag med hverandre.
Regjeringspartiene
kommer ikke til å støtte forslagene som er framsatt her i dag. Det
er ikke fordi vi er imot dem, men fordi det allerede arbeides godt
med dette i regjeringen. Jeg kan forsikre forslagsstillerne om at
dette er et område der regjeringen har fullt trykk. Det er igangsatt
en rekke tiltak for å forbedre tilbudet til barn og familier som
har opplevd vold i nære relasjoner. Videre skal regjeringen legge
fram en økonomisk forpliktende – og jeg understreker forpliktende
– opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
Jeg skjønner at
det kan være krevende å lese regjeringsplattformer, de kommer jo
på løpende bånd, men i dette tilfellet er det helt klinkende klart:
Regjeringen har vært, er og vil fortsatt være en pådriver for å
utvikle gode modeller for samarbeid og samordning av tjenester.
Det pågår allerede en rekke utredningsarbeider knyttet til å styrke
samordning og koordinering av tjenester for utsatte barn og unge.
Jeg vil således
igjen takke for at oppmerksomheten rettes mot et område vi må ha
høy og kontinuerlig politisk bevissthet om. Som jeg sa innledningsvis:
Ett barn utsatt for vold eller seksuelle overgrep er ett for mye.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:48:33 ] : Som det er blitt
sagt fra talerstolen her: Mange barn opplever vold og overgrep –
og altfor mange av sine nærmeste. Hjemmet er ikke et trygt sted
for alle. Vi har etter hvert ganske mange tall, men mørketallene
er dessverre betydelige. Bufdir oppgir at 21 pst. av ungdom i dag
har vært utsatt for fysisk vold av foreldrene sine, 6 pst. har vært utsatt
for grov vold, 8 pst. har erfart vold mellom foreldrene, og 15 pst.
av norske menn og kvinner oppgir at de har vært utsatt for seksuelt
overgrep før de fylte 18 år. I tillegg vet vi at en stor del av
seksuelle overgrep mot barn begås av andre barn.
Dette er overveldende
tall. I hver eneste barnehage og på hver eneste skole sitter det
noen som trenger fellesskapet som aller mest. Vi oppdager stadig
flere, og politiet og samfunnet har tatt betydelige steg i riktig
retning i kampen mot vold og overgrep i nære relasjoner. Det er
bra. Men vi ser også at politiet trenger økte ressurser for å møte
den økte saksmengden. Men det at overgrep og vold blir oppdaget,
betyr ikke nødvendigvis at barna får den hjelpen de skulle hatt
i ettertid. Hjelpeapparatet er rett og slett ikke godt nok.
Etter hvert vet
vi ganske mye om hva det gjør med et lite menneske å bli utsatt
for vold eller overgrep: vedvarende helseplager, konsekvenser for
nevrologisk, kognitiv og emosjonell utvikling, tilknytningsproblemer,
sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer
og angst. Listen er lang. Allikevel klarer vi ikke å sørge for at
disse barna får god oppfølging i ettertid.
Kanskje er ikke
behovet der etter én uke, to uker eller tre uker. Men når behovet
melder seg, burde det være en selvfølge at rett hjelp var på plass
til rett tid og godt koordinert. Om hjelpen er på plass, er altfor
avhengig av enkeltpersoner og tilfeldige bekjentskaper. Nasjonalt har
vi ikke sikret oss at de barna som blir oppdaget, dem vi vet er
utsatt for vold og overgrep, og som trenger hjelpen som aller mest,
får disse tjenestene godt koordinert. Barneombudets rapport er krystallklar.
Barn opplever et fragmentert og mangelfullt oppfølgingstilbud.
Arbeiderpartiet
har fremmet dette forslaget nettopp for å sikre at barna skal få
rett hjelp til rett tid godt koordinert. Dessverre stemmer regjeringspartiene
ned dette forslaget i dag, et forslag som kunne gjort en forskjell,
og viser til årevis med lange utredninger.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [11:51:34 ] : Ja, jeg tar opp de
forslagene Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Elise Bjørnebekk-Waagen har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Sylvi Listhaug (FrP) [11:51:48 ] : Det er knapt noe som gjør
meg mer opprørt enn saker som omhandler vold og overgrep mot barn
og unge. En del av det som skjer, er rett og slett ikke til å fatte
– at små barn og ungdom skal kunne bli utsatt for sånn ondskap.
Det er utrolig bra at det er mer åpenhet nå, at det avdekkes mer,
og at politiet er på de arenaene der disse overgrepene skjer, selv
om vi vet at mye også skjer der politiet ikke ser.
For barn og unge
skal hjemmet være det stedet der de kan slappe av, det stedet der
de skal føle seg trygge, det stedet der de skal kunne få være seg
selv. Vi vet at for noen barn og unge er hjemmet det mest utrygge
stedet de befinner seg. For andre er det utrygge stedet utenfor husets
vegger. Det man ser knyttet til overgrep mot barn, f.eks. på nettet
– folk som lokker barn til seg og misbruker dem – er så forferdelig
at samfunnet har en plikt til å gjøre alt vi kan for å hjelpe. Jeg
er utrolig glad for at regjeringen prioriterer innsatsen mot dette.
Når det avdekkes,
er det også utrolig viktig at de som har blitt utsatt for dette,
får hjelp på en god måte. Noen av disse blir merket for livet uansett
om de får hjelp, men hjelpen kan lindre. Andre klarer med slik hjelp
å leve videre, fungere godt og ta del i de mulighetene som vårt samfunn
gir dem. Derfor er et godt hjelpeapparat så utrolig viktig – at
ulike instanser samarbeider, og at noen tar ansvar og sørger for
å koordinere arbeidet.
Derfor er jeg
glad for at regjeringen nå utreder en lovfesting av plikt for kommunen
til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal
ha ansvaret for å koordinere alle dem som har ansvar for disse tjenestene.
Vi trenger ikke å sette i gang flere utredninger nå, men vi trenger
å bli ferdig med den som pågår, og konkludere der.
Når det gjelder
tilgjengelig oversikt over hjelpeapparatet, finnes det på ung.no,
på dinutvei.no, på bufdir.no. Det er ikke flere oversikter vi trenger,
men vi trenger å gjøre dem som finnes, mer kjent blant barn og unge
og dem som trenger å finne dem.
Jeg er utrolig
glad for at regjeringen prioriterer dette arbeidet. Det er noe av
det viktigste et samfunn skal gjøre: å ivareta våre barn og unge
som trenger vår hjelp.
Kjersti Toppe (Sp) [11:55:14 ] : I Barneombodets rapport med
tittelen «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes»,
som kom i 2018, vert det vist til store hol i oppfølgingstilbodet
til barn som har vore utsette for vald og overgrep. Senterpartiet
er difor med på eit forslag saman med Arbeidarpartiet og SV om å
be regjeringa utarbeida ei oversikt som er lett tilgjengeleg om
kva hjelpetilbod som finst for barn som er utsette for vald og seksuelle
overgrep og deira familiar i landets kommunar.
Regjeringspartia
viser til Mestre hele livet, ein strategi for god psykisk helse.
I den står det:
«Regjeringen vil også vurdere å
lovfeste en plikt for kommunen til å utpeke en instans eller opprette en
egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester
til barn og unge.»
Det står òg at
ein skal
«utrede å ta inn en bestemmelse
i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene
og spesialisthelsetjenesten om samarbeid om barn og unge med behov
for tjenester fra begge nivåer. Bestemmelsen kan omfatte flere sektorer enn
helse- og omsorgstjenestene.»
Senterpartiet
meiner at ein ikkje treng å vurdera eller greia ut dette. Dette
er noko ein faktisk berre kan vedta å innføra. Vi har allereie krav
i den kommunale helse- og omsorgstenestelova om koordinator til
brukarar med varige behov. Og no bør ein rett og slett berre innføra
ei lovfesta plikt for kommunane til å peika ut ein instans, ei teneste,
som har ansvaret for å samordna tilbod for valds- og overgrepsutsette
barn og unge, utan at ein legg føringar for kva slags instans det
skal vera. Det må kommunane sjølv få bestemma, men dei må ha den
ei plikt til å peika ut dette.
Vi har difor
eit alternativt forslag der vi går lenger enn Arbeidarpartiet, som
òg vil greia ut. Vi vil at regjeringa skal fremja eit forslag om
ei lovfesta plikt for kommunane til å peika ut ein slik instans,
og òg eit forslag om å få dette inn i dei lovpålagde samarbeidsavtalene mellom
kommunar og helseføretak.
Senterpartiet
er ikkje imot å gi barn ein eksplisitt rett til samordna tenester,
men det viktigaste no er at vi får den instansen dei skal kunna
venda seg til. Det er eit ansvar allereie i dagens lov å leggja
til rette for samhandling mellom ulike deltenester der det er nødvendig
for å tilby tenester for brukarar.
Med dette tar
eg opp Senterpartiets forslag i saka.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:58:30 ] (komiteens leder):
Vi har alle blitt veldig glad i denne setningen: En god barndom
varer livet ut. Men vi må også våge å ta inn over oss motsatsen:
En ødelagt barndom kan også vare livet ut. Jeg er helt enig med
representanten Sylvi Listhaug i hennes beskrivelse av hvordan enkelte
barn opplever sin hverdag, de som opplever å bli utsatt for de groveste
ting. Det er sånn at du må våge å se det for i det hele tatt å tro
det.
Det som nesten blir helt
uutholdelig å ta inn over seg, er det faktum at for noen barn er
familien, hjemmet – det som skulle være den trygge havnen der barn
kan få hjelp til å bearbeide de utfordringene samfunnet møter dem
med – den farligste arenaen de kan befinne seg på. Og jeg er helt
enig – det er vår plikt, det er samfunnets plikt, å stille opp for
disse barna. Vi skal gjøre det vi kan.
Det er dette som
har vært drivkraften bak Kristelig Folkepartis arbeid for å få på
plass en opptrappingsplan som nettopp skal bekjempe vold mot barn.
Jeg er utrolig glad for at vi fikk flertall i Stortinget i forrige
periode for det, og at regjeringen nå arbeider aktivt for å sette
denne opptrappingsplanen ut i livet.
Jeg er også veldig
glad for at det er barne- og familieministeren, Kjell Ingolf Ropstad
fra Kristelig Folkeparti, som nå sitter og skal ha det koordinerende
ansvaret for dette viktige arbeidet. Dette hviler ikke bare på helseministerens
skuldre. Det er flere statsråder som har fått et helt konkret ansvar
for å følge opp denne opptrappingsplanen, og jeg ser fram til at
den skal realiseres.
Selv om plikten
til samarbeid og samordning av tjenester allerede framgår av en
rekke lovverk, er dette en utfordring som krever innsats på flere
områder. Regjeringen har nå satt i gang en utredning, og vi er spent
på hva regjeringen vil komme fram til. Dersom det etter en slik
utredning foreslås regelverksendringer eller andre tiltak, vil disse
bli viktige også med tanke på volds- og overgrepsutsatte barn. Og
med tanke på forslagene som er fremmet i Dokument 8-forslaget, støtter
vi altså ikke dem. Vi venter på at denne utredningen skal bli ferdig.
Statsråd Bent Høie [12:01:50 ] : Regjeringen vil prioritere
arbeidet med å bekjempe vold og overgrep mot barn, voldtekt og vold
i nære relasjoner. Selv om mange barn og unge får god og koordinert
hjelp, er det fortsatt for mange som opplever at tjenestetilbudet
er fragmentert, delt opp. For å sikre helhetlige tjenester for barn
og unge er det behov for bedre koordinering av tjenestene.
Når det gjelder
representantenes forslag om å utarbeide en oversikt over hjelpetilbud
i landets kommuner for barn som er utsatt for vold og seksuelle
overgrep, og deres familier, viser jeg til at det allerede finnes
flere steder som gir slik informasjon.
Ung.no er det
offentliges informasjonskanal for ungdom med en spørsmål-og-svar-tjeneste.
Her gis det kvalitetssikret informasjon om spørsmål knyttet til kropp,
helse, seksualitet, vold og overgrep. Det finnes også en oversikt
over hjelpetjenester for ungdom som er utsatt for vold eller seksuelle
overgrep.
Videre gir dinutvei.no
oversikt over hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære
relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Bufdir.no gir
fylkesvis oversikt over hjelpetilbudene for dem som er utsatt for vold.
I opptrappingsplanen
mot vold og overgrep har regjeringen forpliktet seg til å gi bedre
informasjon om vold og overgrep til befolkningen generelt og til
særskilte grupper. Dette er et løpende arbeid, og vi vil vurdere hvordan
informasjonen om hjelpetilbudene rettet mot barn og unge kan styrkes.
Så til forslaget
om tiltak for bedre samarbeid og koordinering av hjelpetjenester
og forslaget om en generell lovfesting av barn og unges rett til
samordnede tjenester. Jeg viser til at det nå utredes rettslige
tiltak som skal bidra til mer helhetlige og bedre koordinerte tjenester,
i tråd med Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk
helse. Utredningen ser bl.a. på hvordan tjenester til barn og unge
kan koordineres bedre, også når det gjelder samordning av individuelle
planer innenfor sektorene. Det utredes også en eventuell lovfesting
av en plikt for kommunene til å utpeke en instans eller opprette
en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester
til barn og unge. Dersom utredningen fører til at det foreslås regelverksendringer
eller andre tiltak, vil disse være viktige også for volds- og overgrepsutsatte
barn. Som flertallet påpeker, bør man derfor avvente dette utredningsarbeidet før
det besluttes igangsatt nye utredninger.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:04:26 ] : Som øverste ansvarlig
for helsetjenestene i landet er jeg sikker på at statsråden tar
på største alvor det Barneombudet beskriver i sin rapport – når
det er en krevende situasjon og barn og unge ikke møter et hjelpeapparat
som møter deres behov.
I svarbrevet til
komiteen beskriver tidligere statsråd Linda C. Hofstad Helleland,
som også statsråden selv refererte til, et pågående utredningsarbeid.
Da er jeg spent: Hvor lenge skal vi vente på dette utredningsarbeidet?
Når kan vi forvente at kommunene får en plikt til nettopp å se til
at det er én tjeneste som har det overordnede ansvaret, og hvordan
vil statsråden bære dette ansvaret?
Statsråd Bent Høie [12:05:23 ] : Det er helt riktig: Dette
er et veldig alvorlig område. Vi ser jo på flere områder at det
nettopp er koordineringen som svikter. I mange av de sakene som
også media har avdekket de siste årene knyttet til barn og unge
som ikke har fått den hjelpen de skulle hatt, er ofte analysen i
etterkant nettopp at de ulike instansene som vi har opprettet for å
hjelpe, ikke har vært godt nok koordinert, og dermed har samfunnet
sviktet. Derfor er dette et veldig viktig arbeid, som vi er godt
i gang med, og som også er blitt forsterket gjennom den nye regjeringsplattformen,
og vi vil selvfølgelig gjøre dette arbeidet ferdig så fort som mulig.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:06:14 ] : Vi venter i spenning,
og det er ingen tvil om at barna trenger disse endringene nå.
I innstillingen,
og i flere innlegg, vises det til den kommende opptrappingsplanen
for barn og unges psykiske helse. Det skapes store forventninger
til at dette skal være en forpliktende opptrappingsplan som nettopp
skal møte mange av utfordringene som disse barna har. Da lurer jeg
på: Vil dette i realiteten bli en økonomisk forpliktende opptrappingsplan,
eller vil vi se det samme som skjedde med opptrappingsplanen mot vold
og overgrep? Vi er nødt til å se på hvert eneste budsjett, og vi
venter og ser i spenning på hva som blir til overs av kroner og
øre.
Statsråd Bent Høie [12:06:57 ] : Som det også framkommer av
regjeringsplattformen, skal dette være en forpliktende opptrappingsplan
for barn og unges psykiske helse. Så vet representanten godt at
pengene til de ulike tiltakene kommer i de årlige budsjettene. Nå
jobbes det godt med denne opptrappingsplanen, og som vi også har
varslet Stortinget om, tar vi sikte på å legge den fram i løpet
av våren.
Kjersti Toppe (Sp) [12:07:41 ] : Det vert frå regjeringspartia
vist til strategien for psykisk helse, Mestre hele livet, og at
det der står at regjeringa vil vurdera å lovfesta ei plikt for kommunane
til å utpeika ein instans som skal ha ansvaret for å koordinera
hjelpetilbodet til barn og unge, og dette med å få til ei utviding
av avtalane mellom kommunar og sjukehus for nettopp dei same gruppene.
Eg er faktisk
einig med statsråden i at ein ikkje treng nye utgreiingar. Eg synest
det som står i strategien, er veldig bra. Men vi er meir utålmodige.
No er det to år sidan den strategien vart lagd fram. Kvifor må ein
bruka så lang tid på å vurdera å lovfesta dette? Senterpartiet meiner
dette er ein veldig god idé, og at ein bør kunna vedta det, med
dei nødvendige førebuingane.
Statsråd Bent Høie [12:08:45 ] : Ja, vi er i gang med å utrede
dette. Den nye regjeringsplattformen er forsterket, utover det som
står i strategien, på dette området. Det vil en også finne under
det som er den nye likeverdsreformen. Så det å jobbe med dette har
høy prioritet i regjeringen. Jeg er enig i at det er viktig å få
på plass.
Kjersti Toppe (Sp) [12:09:11 ] : Da forstår eg at det vert
jobba for å få ei lovfesta plikt. Kor lang tid ser statsråden for
seg at det vil ta før ein kjem med ei sak til Stortinget?
Statsråd Bent Høie [12:09:23 ] : Det er lov å prøve seg. (Munterhet
i salen.) Men som representanten Toppe vet, kan vi ikke varsle saker
før vi formelt har varslet dem til Stortinget, men dette jobbes
det med.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tuva Moflag (A) [12:09:54 ] : Det som er positivt med den debatten
vi har hatt i dag, er at partiene vil konkurrere om å ha den beste
politikken for de sårbare barna. Det er utrolig bra. Det har blitt
mer åpenhet de siste årene om temaet vold og overgrep. Vi har blitt bedre
på forebygging. Likevel er det fortsatt mye som gjenstår.
Selv har jeg vært
ordfører i Ski kommune. Der jobber vi med et program som heter Trygge
lokalsamfunn. En av de tingene vi gjorde i Ski kommune, var å si
at kampen mot vold og overgrep skulle være den viktigste satsingen
i det programmet. Vi har tidligere jobbet mye med det fysiske miljøet:
trafikksikring, trygge skoleveier osv., men som flere har vært inne
på her i dag, er det for noen hjemmet som er den mest utrygge plassen,
og det er vi nødt til å gjøre noe med.
Det vi har gjort
i Ski kommune, er bl.a. å jobbe for å styrke barns egen kompetanse
for å sette grenser for sin egen kropp. Vi har hatt fagdager for
ansatte i barnehager og skoler. Vi har program for barn både i barnehager
og på flere trinn i skolene for at de skal få bedre kompetanse selv.
Som sagt har vi blitt bedre på åpenhet, og vi har blitt bedre på
forebygging. Men det jeg som tidligere kommunepolitiker kjenner
jeg har savnet, er at vi må bli bedre på hele kjeden. Vi må bli
bedre på samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten,
og vi må bli bedre på behandlingstilbud etter at overgrep og vold
er oppdaget i en familie. Dette handler om tilbud for dem som har
vært utsatt for overgrep, men – ikke minst – et tilbud for dem som
utfører overgrep. Som kollega Elise Bjørnebekk-Waagen var inne på,
er det faktisk sånn at mange seksuelle overgrep blir begått av andre barn.
Dette er barn som også sårt trenger et behandlingstilbud.
Til slutt har
jeg lyst til å si noe om kommende Nordre Follo kommune. Vi skal
jo slås sammen med vår nabokommune Oppegård. Her har Nordre Follo
Arbeiderparti et litt nyskapende punkt i sitt kommunevalgprogram.
Vi går rett og slett til valg på å gjøre Nordre Follo kommune til
en voldtektsfri sone. Mange synes kanskje det høres naivt ut, men
hvis vi ikke setter oss hårete mål, hvor ender vi opp da? Det at
ingen skal oppleve vold eller overgrep, at vi virkelig har en ambisjon
om det, en visjon om at det ikke skal foregå i vår kommune, det
synes jeg er bra, og det kunne vi gjerne hatt for hele landet også.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:12:54 ] : Jeg synes det er
bra at det er flere representanter som er opprørt og utålmodige.
Men jeg registrerer også at Kristelig Folkeparti, kanskje etter
at de gikk i regjering, har blitt litt mindre utålmodige og litt
mer fornøyd med regjeringens politikk. Det vises til at nåværende
statsråd Ropstad skal koordinere dette arbeidet, og man er nå strålende
fornøyd med opptrappingsplanen mot vold og overgrep – en opptrappingsplan
som av flere har blitt beskrevet som en problemskildring. Jeg er
til og med fristet til å bruke Ropstads egne ord om planen, som var:
«Jeg var fristet til å sende hele
planen tilbake til regjeringen, så dårlig og lite forpliktende synes
jeg den er.»
Dette er det dokumentet
som skal være fyrtårnet i arbeidet mot vold og overgrep. Planen
er ikke forpliktende nok, den er ikke god nok, og den er av flere
blitt beskrevet som en problemskildring. Jeg skulle ønske at Kristelig
Folkeparti tok med seg sitt brennende engasjement i regjering til
faktisk å sørge for at dette ble det gjort noe med, til å sørge
for at disse planene ble økonomisk forpliktende, og til å sørge
for at det ble en reell endring.
Barneombudet har
påpekt at det er hull i flere lover. I barnehageloven, i opplæringsloven,
i sosialtjenesteloven, i lov om barnevern, i lov om krisesentre,
i helse- og omsorgstjenesteloven – i flere lover – er det formuleringer
som omhandler samordning og koordinering, men ordlyden er forskjellig,
og noen steder er det til og med forskriftsfestet og ikke i lov.
Det skaper uklarheter for dem som skal jobbe ute i feltet. Det er
ikke like formuleringer, det er ikke koordinert. Det er behov for
en overordnet generell lovfesting av plikt til koordinering. Dette
er Barneombudet krystallklare på, og jeg kunne ikke vært mer enig.
Det er behov for å tette hullene, det er behov for å sørge for at
dette blir en generell plikt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:15:18 ] : Jeg vil gjerne ta
imot den oppfordringen som representanten Bjørnebekk-Waagen nå kommer
med til Kristelig Folkeparti, en oppfordring om å sørge for at opptrappingsplanen
blir konkret, og at den har virkemidler som utgjør en forskjell.
Takk for oppfordringen – den tar vi på strak arm.
Jeg har lyst til
bare å si lite grann til det som ble sagt om barne- og familieministerens
uttalelse da regjeringen kom med denne opptrappingsplanen for første gang.
Ja, det var en opptrappingsplan som ikke var forpliktende nok. Så
gjorde vi noe annet enn det Arbeiderpartiet gjorde, for Arbeiderpartiet
ville sende den tilbake. Det vi i Kristelig Folkeparti gjorde, var
å sette oss ned og fremme en hel rekke konkrete tiltak, som vi fikk
på plass i denne opptrappingsplanen. Vi valgte altså ikke passivt
bare å sende den tilbake – i håp om at regjeringen skulle forstå
et eller annet – vi valgte å sette oss ned og gjøre et grundig arbeid.
Derfor har opptrappingsplanen blitt sånn som den har blitt, og vi
skal følge opp det som vi har fått på plass der.
Oppfordringen
fra Bjørnebekk-Waagen om å sørge for at den blir konkret, og at
den utgjør en forskjell, tar vi på strak arm.
Presidenten: Representanten
Elise Bjørnebekk-Waagen har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:16:54 ] : Jeg synes det er
flott at representanten Geir Jørgen Bekkevold tar utfordringen på
strak arm, og jeg håper virkelig at de lykkes i det arbeidet.
Når Arbeiderpartiet
valgte å be regjeringen utarbeide en ny opptrappingsplan, handler
det om at dette var en opptrappingsplan som i bunn og grunn ikke
var god nok. Det var temaer som var utelatt, og det var ikke økonomisk
forpliktende. Det å pynte på det med små vedtak i Stortinget har
ikke tettet hullene. Og selv om Kristelig Folkeparti har fått flere
forslag inn i planen, er det fortsatt sånn at pengene ikke følger
med. Når vi får budsjettene, ser vi år etter år at det er småkroner
som følger med opptrappingsplanen. Når ikke kronene følger med, hjelper
det ikke at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for noen forslag
til vedtak.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.