Stortinget - Møte torsdag den 31. januar 2019

Dato: 31.01.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 106 S (2018–2019), jf. Dokument 8:18 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 8 [16:12:21]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm og Audun Lysbakken om CO2-fond for utslippsfri oljeproduksjon (Innst. 106 S (2018–2019), jf. Dokument 8:18 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve anledning til replikkar, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg har lyst til å slutte meg til det som ble sagt om at det er en fargerik komité. Det var i forrige debatt, og jeg kunne tenke meg å fortsette diskusjonen med Espen, men det kan vi gjøre på kammerset.

Jeg ønsker å takke komiteen for det arbeidet som er blitt gjort i lag i denne saken. Det er å bemerke at forslaget berører langt utover det som er energi- og miljøkomiteens ansvarsområde. Saken har derfor også vært oversendt både Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Forslagsstillerne ber regjeringen om å ta initiativ til et eget CO2-fond for en utslippsfri oljeproduksjon. Flertallet i komiteen støtter intensjonen i forslaget, som er å bidra til reduserte utslipp fra norsk sokkel, men etableringen av et CO2-fond for petroleumsnæringen innebærer en omgåelse av det finanspolitiske rammeverket og vil i så måte kreve en lovendring. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsaktiviteten skal gå uavkortet til Statens pensjonsfond utland. Det er verdt å ta med seg at petroleumssektoren er underlagt kvotepliktig sektor. Mer enn 90 pst. av klimagassutslippene fra utvinningen på sokkelen står dermed overfor en pris på utslipp gjennom kvoteprisen. I tillegg kommer det en egen CO2-avgift for utslippene som kommer fra forbrenning av naturgass.

Petroleumssektoren er en av få sektorer som i tillegg til kvoteplikt har en CO2-avgift – en vesentlig større belastning enn andre virksomheter i Norge har, og vesentlig større enn for petroleumsvirksomhet i alle andre land.

Det gjennomføres en lang rekke aktiviteter for å bidra til energieffektivisering og reduserte utslipp av klimagasser også på norsk sokkel. Forslaget bryter med loven om Statens pensjonsfond, og på den bakgrunn tilrår flertallet i komiteen at forslaget ikke vedtas.

Aase Simonsen (H) []: Forslag som omhandler tiltak for å redusere CO2-utslipp, er alltid interessante, for det er et av våre største problemer i arbeidet med å redusere utslippene og for å nå klimamålene vi har satt oss. Tiltak som kan bidra til en utslippsfri oljeproduksjon, er vel noe vi alle imøteser.

Dette forslaget, om å opprette et CO2-fond for utslippsfri oljeproduksjon, er vel i hovedsak fremmet for å finne en løsning på Equinors planer om å utrede bruk av flytende havvind for å redusere utslippene fra produksjonen på Snorre og Gullfaks. Det vil, som det er vist til i saken, være første gang et oljefelt får kraftforsyning fra flytende havvind. Slik sett er dette umåtelig spennende planer fra Equinor, og det viser også selskapets satsing på fornybar energi og miljøvennlige løsninger. De fleste av oss er nok, mer eller mindre, tverrpolitisk enige om viktigheten av et slikt prosjekt, og at det er noe vi ser må komme. Vi tror jo at det er nettopp denne typen løsninger som skal bidra til lavere utslipp og et bedre klima.

Forslagsstillerne viser til at Enova neppe kan klare å gi støtte til dette tiltaket uten at det går på bekostning av andre klimasatsninger på fastlandet. Det sies også at dette fondet skal overta som støtte til utslippsreduksjoner i oljenæringen, og at Enova skal løsrive seg fra det formålet. Vi synes ikke det er en god idé, for hele ideen med å legge alt til Enova er at de skal ta helhetsvurderinger og velge ut prosjekter som anses å ha potensial for utslippsreduksjoner som gagner hele kloden. Deler man opp ansvarsområdene her, er det slett ikke sikkert at man samlet sett får de mest effektive tiltakene med de pengene som er tilgjengelig.

Dette er tiltak som Enova kan løfte dersom de ser for seg at dette bidrar til utslippsreduksjoner, og at de kan videreføres globalt. De økonomiske musklene er der, og i tillegg har denne regjeringen sørget for solide økninger til Enova gjennom de siste årene. Jeg minner bare om det løftet det var da Hydro på Karmøy fikk 1,55 mrd. kr til piloten sin i 2015. Enova er et viktig redskap for oss for å nå klimamålene, og vi skal fortsette å videreutvikle dette selskapet.

Det som selvsagt også gjør at vi ikke kan støtte forslaget, er at det bryter med loven om Statens pensjonsfond og vil kreve en endring av den, noe som igjen betyr at vi vil redusere inntektene til fondet, som er tiltenkt framtidige budsjetter og framtidige generasjoner. Vi skyver på den måten regningen over til våre barn og våre etterkommere. Med den begrunnelsen kan heller ikke vi støtte dette representantforslaget.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet trekker ofte fram NOx-fondet som svært vellykket. Det gjør vi også når vi argumenterer for et CO2-fond for næringstransporten, som vi gjorde tidligere i dag. Et CO2-fond for oljesektoren derimot vil skille seg på vesentlige punkter fra begge disse og er ikke direkte sammenlignbart, verken som bransje eller modell. Et av hindrene for et slikt fond er, som foregående taler sa, at det vil kreve endringer i lov om Statens pensjonsfond, fordre en omlegging av systemet for innbetaling av CO2-avgift og dermed ha direkte innvirkning på overføringen til og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland.

Gitt disse problemstillingene mener vi at forslaget vi behandler i dag, er for spesifikt innrettet. Forslaget gir ikke mulighet til å utrede andre og ulike modeller og tiltak for utslippskutt på sokkelen. Dette, sammen med en nærmere vurdering av konsekvenser av disse, ville kanskje gitt et bedre utgangspunkt.

Det er fra forslagsstillerne sådd tvil om hvorvidt Enova kan bære det økonomiske behovet for støtte som utløses av Equinors havvindprosjekt på Snorre og Gullfaks. For oss er det ikke kjent at Equinor eller Enova har et ønske om å løfte prosjektet ut av Enova på bakgrunn av økonomien. Senterpartiet kan ikke se annet enn at prosjektet vil passe godt inn i det formålet som energifondet har, og vil derfor peke på at vi faktisk har et system som allerede er på plass for denne typen prosjekter. Til sammenlikning er både NOx-fondet og CO2-fondet modeller som er tett knyttet til de næringene selv, og næringene selv ser betydningen av løsningene.

Fra petroleumsbransjen har det ikke vært løftet et tilsvarende ønske. Derimot ser vi at Equinor bl.a. peker på havvind som en veldig aktuell løsning.

La meg til slutt si at det er viktig at petroleumsnæringen også skal ta sin del av norske klimaforpliktelser. Det må være klinkende klart. Men det gjør vi gjennom kvotesystemet og CO2-avgift. Et forslag som dette, hvor man isolert sett vedtar en ikke nærmere spesifisert økning av CO2-avgiften, er etter vårt syn ikke i tråd med det politiske utgangspunktet, hvor man har sett kvotepris og CO2-avgift i sammenheng.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norge har enorme muligheter for satsing på offshore vindkraft. Derfor var det svært gledelig da Equinor i fjor annonserte at de ville satse på havvind for å redusere utslippene fra oljeproduksjonen på Snorre og Gullfaks. Kutt i utslippene på norsk sokkel er avgjørende om Norge skal klare å nå sine klimamål. I tillegg bidrar dette til en teknologisk og kommersiell utvikling av flytende havvind. Equinor har anslått at prosjektet vil koste 5 mrd. kr, og at de trenger en statlig støtte på 2,5 mrd. kr. Det er disse pengene som de ber Enova om å stille opp med. Men Enova er et viktig virkemiddel i klimakampen, og vi frykter at det å bruke 2,5 mrd. kr fra Enova til dette prosjektet vil gå ut over Enovas evne til å støtte industrien og folk flest i å kutte energiforbruket sitt og utslippene sine av klimagasser.

I 2017 bevilget Enova totalt 2,3 mrd. kr til mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i norsk næringsliv og offentlig sektor og over 8 000 energitiltak i norske hjem. Hva om disse pengene forsvant fordi man brukte dem til Equinors prosjekt i stedet? Derfor har vi foreslått en annen modell, etter modell av NOx-fondet. NOx-fondet har, som flere talere har vært inne på, vært en stor suksess og har bidratt til at Norge har kuttet sine utslipp av forsurende gasser. Vi foreslår en økning i CO2-avgiften for oljeindustrien. Det er denne økningen som skal gå inn i det nye fondet. Derfor vil ikke dette svekke den framtidige avkastningen til petroleumsfondet.

De selskapene som er med på dette, skal kunne søke på midler fra fondet for å få gjennomført tiltak som kutter deres utslipp av klimagasser. Kravene fra fondet må være basert på årlige reduksjoner i tonn CO2 fra selskapene som er med.

Skal Norge nå klimamålene, må også utslippene fra dagens oljeproduksjon kuttes. Vi har gjennom dette forslaget vist hvordan det kan gjøres. Det er bare så synd at det ikke får flertall her i dag.

Presidenten: Skal representanten Haltbrekken ta opp forslaget?

Lars Haltbrekken (SV) []: Ja.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har då teke opp forslaget han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: Hvis ikke kunne jeg tatt opp forslaget, for også Miljøpartiet De Grønne står bak det. Det gjør vi fordi det snakkes veldig mye om det grønne skiftet, men skal vi lykkes med det, må vi omstille fastlandsøkonomien vår sånn at den i løpet av de nærmeste årene blir utslippsfri – eller tilnærmet utslippsfri.

Derfor er Enova nå blitt vårt viktigste virkemiddel for å oppnå dette. I dag overføres om lag 2,3 mrd. kr årlig til Enova for å støtte over 900 energi- og klimaprosjekter i Norge. Dette tilsvarer Equinors finansieringsbehov for deres planlagte flytende havvindpark.

La det være klart: De Grønne er svært positive til Equinors arbeid for å utvikle flytende havvind og til at staten må bidra i løftet for å gjøre havvind konkurransedyktig. Selv om flytende havvind kan trekke på erfaringer i Europa med bunnfast havvind, er det fortsatt nødvendig med statlig utviklingsstøtte til vellykket innfasing av en ny teknologi som flytende havvindparker. Det De Grønne er skeptiske til, er at Equinor skal legge beslag på så store ressurser hos Enova at det vil hemme omstillingen på fastlandet. Prosjekter i oljenæringen er ofte store. De bidrar derfor til store utslippskutt, samtidig som de er kostbare. De vil derfor lett kunne konkurrere om en stor del av Enovas tilgjengelige midler.

Regjeringen og flertallet i denne komiteen velger å avvise forslaget. Det argumenteres med at et sånt fond ikke vil bidra til en kostnadseffektiv reduksjon av utslippene, at det vil kreve en lovendring, for CO2-avgift fra sokkelen skal gå direkte til oljefondet og ikke til et eget fond. Det hevdes at Enova har så store ressurser at det i stort monn holder til å omstille både oljeindustri og fastlandsindustri. Til det kan jeg bare vise til at dersom vi skulle lagt kostnadseffektivitet til grunn for Norges klimapolitikk, ville vi ikke hatt dagens elbilrevolusjon i Norge, vi ville ikke ha satt den første elfergen på vannet, og vi ville trolig heller ikke hatt Enova.

Behov for lovendringer har vel aldri tidligere stoppet et godt forslag, dersom Stortinget har ønsket det. Regjeringen har selv sagt at de ønsker å vurdere å bruke oljefondet til å finansiere erstatning av fregatten som sank, og til f.eks. nytt regjeringskvartal – en måte som i dag ville være helt i strid med rammene for bruk av oljefondet. Så tar jeg likevel til etterretning at regjeringen er åpen for å være fleksibel i forståelsen av hvordan vi skal bruke oljefondet når det gjelder kjøp av fregatter, men at det er helt utenkelig å gjøre endringer i fortolkningen for forslag som knytter seg til klimatiltak. Og jeg stiller meg tvilende til at store offshoreprosjekter i mangemilliardklassen ikke vil påvirke Enovas evne til å satse på klimatiltak på fastlandet. Men hvis regjeringen kan bekrefte at de i bevilgningene framover kommer til å sørge for at det ikke skjer, er det ingenting som vil gjøre meg lykkeligere

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Forslagsstillerne reiser en viktig debatt. Klimautfordringene er globale og må løses globalt. Det betyr at hvert enkelt land er forpliktet til å bidra. Det skal vi gjøre, og vi skal også kutte utslipp hjemme.

Forslaget innebærer en ikke-spesifisert økning i CO2-avgiften. Dette bryter med det politiske utgangspunktet, hvor man for petroleumssektoren har sett kvotepris og avgift i sammenheng både for å ivareta en kostnadseffektiv klimapolitikk og for å gi forutsigbare rammevilkår for næringen. Kostnadseffektivitet er viktig. Klimautfordringene er så store at vi må bruke ressursene riktig, slik at vi får mest mulig utslippskutt per krone vi bruker på tiltak. En økt avgift vil ikke bidra til en mer effektiv oppfyllelse av norske klimaforpliktelser.

Representantene foreslår at økningen i avgiften skal øremerkes et CO2-fond, dette til forskjell fra dagens ordning, der alle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten, inklusiv avgiften, i sin helhet overføres til pensjonsfondet. Dette vil være i strid med loven om Statens pensjonsfond. Videre vil staten, som følge av SDØE og skattesystemet, finansiere anslagsvis 84 pst. av inntektene til fondet ved redusert overføring til Statens pensjonsfond utland. Avkastningen fra pensjonsfondet vil da bli mindre framover. Dermed skyves størsteparten av denne regningen over på framtidige budsjetter og generasjoner.

Til slutt vil jeg peke på at vi har etablert gode offentlige virkemidler som støtter opp under alle faser i innovasjonskjeden for havvind og andre nye teknologier. En opprettelse av et fond for petroleumssektoren, som her er foreslått, ville innebære at Enova trekker seg ut av denne sektoren. Regjeringen vil videreføre Enovas mulighet til å støtte omstilling til lavutslippsteknologi i alle sektorer.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel