Jonas Gahr Støre (A) [10:05:09]: Jeg kan love statsministeren en heftig debatt om statsbudsjettet når vi kommer til finansdebatten og det som handler om statsbudsjettet. Men vi kan altså slå fast at regjeringen ønsker å kutte i bevilgningene til Gatejuristen, Jussbuss og flere til, det er altså ikke et arbeidsuhell, og spørsmålet er da hvorfor. Dette handler om prinsipper. Det er små beløp, men store politiske budskap. I forrige uke sto statsministeren og jeg her, og da snakket hun om at det var riktig å kutte i støtten til Islamsk Råd Norge, men å opprettholde støtten til Human Rights Service fordi det bidrar til meningsmangfold. Dette er prinsipielt. Erna Solberg mente vi måtte tåle å gi støtte til organisasjoner vi ikke er enige med. Med andre ord: Human Rights Service skal få støtte til å bidra til meningsmangfold – med argumenter hun mente var horrible da de drev fotoforfølgelse av folk på gaten – men Gatejuristen, Juridisk rådgivning for kvinner og Jussbuss skal ikke få det.

Gjelder prinsippet om å bruke offentlige penger til å bevare meningsmangfold kun når organisasjoner – som Human Rights Service – støtter opp under regjeringspartienes politiske agenda, og ikke når de er kritiske til den?

Statsminister Erna Solberg [10:06:16]: Det er ikke mulig å gå gjennom statsbudsjettet og si at vi har tatt vekk støtte til organisasjoner som er kritiske til regjeringen. Da hadde vi hatt et stort innsparingspotensial, for veldig mange av de organisasjonene som får støtte, og også noen av dem som får mer, er sterkt kritiske til regjeringens politikk på ulike områder. Det er sånn med frivillige organisasjoner: De jobber for sin agenda, sine spørsmål, sine saker.

Human Rights Service hadde vi en diskusjon om i forrige runde. Dette er den eneste organisasjonen som har et annet standpunkt til innvandring enn de andre på den listen. Så kan man diskutere om det er gode nok kriterier, men i fjor ble det et nytt kriteriesystem for hvilken støtte som skal gis. Da var Stortinget enig om at man skal gi støtte til flere stemmer, også stemmer som har andre synspunkter på innvandring enn dem som er positive og jobber for rettighetene til innvandrere, innenfor samme posisjon. Human Rights Service har fått støtte over statsbudsjettet siden 2005, og støttebeløpet nå er på samme nivå som det var i 2010.

Lene Vågslid (A) [10:07:27]: Den som har rett, skal få rett – ikkje den sterkaste, ikkje den med mest ressursar. Likevel er det slik at tilgangen til å få juridisk hjelp når ein treng det, er veldig ulik. Det avheng av om ein har mykje eller lite pengar, og avstanden mellom det å ha rett og å få rett er for stor. Me meiner at me må redusere den avstanden og ikkje auke han, og i den samanhengen spelar rettshjelpstiltaket ei viktig rolle. Det bidreg til rettferd, til at fleire som har rett, faktisk kan få rett. Derfor meiner eg at dei organisasjonane som Jonas Gahr Støre nemner, behøver føreseielege og skikkelege rammevilkår.

Når regjeringa no vel å kutte i rettshjelpstiltaket – sjølv om statsministeren verka veldig nøgd med det – er mitt spørsmål til statsministeren: Kva vil statsministeren seie til dei folka som i dag får heilt nødvendig hjelp av organisasjonar som Jussbuss, som Gatejuristen, som JURK, som ikkje har noko anna alternativ? Kva vil statsministeren seie til dei folka?

Statsminister Erna Solberg [10:08:31]: Vi er opptatt av at det skal være et godt rettsvern for de svakeste. En av grunnene til at vi gjør omprioriteringer, er at vi gjennomfører en betydelig styrking av vergemålsordningen, som har kostet betydelig mer penger. Det betyr at det ligger mer penger til vergemål i dette budsjettet – fordi vi har høyere kostnader – til de aller svakeste, til enslige asylsøkere som kommer hit, og som trenger verge, og til andre som trenger verge og hjelp i situasjoner.

Selv om man har en nedgang på årets statsbudsjett til spesielle rettshjelpstiltak – vi foreslår bevilget 35 mill. kr – så er det fortsatt 4 mill. kr høyere enn det det var i budsjettet for 2013. Så hvis dét er en skandale og forferdelig dårlig, må man altså spørre: Hva var den rød-grønne regjeringens karakteristikk av eget budsjett i 2013, som var 4 mill. kr lavere enn det vi har til rettshjelpstiltak nettopp innenfor dette budsjettet?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:09:34]: Statsminister Erna Solberg snakket om at det skulle være objektive kriterier for hvilke organisasjoner som skulle få støtte. Derfor har alle organisasjonene som har med bygdeinteresser å gjøre, fått kuttet absolutt alt. Det er ikke kuttet 10 pst., 20 pst., 30 pst. eller 50 pst. – 100 pst. er blitt kuttet til alle organisasjonene som jobber med bygdeinteresser. Er det et objektivt kriterium for at støtten til alle de organisasjonene skal kuttes?

En av de mest krevende debattene det siste året var om rovdyrpolitikk. Det er interessant at den organisasjonen som var kritisk til regjeringens rovdyrpolitikk, har fått 100 pst. kutt i sitt budsjett – absolutt alt – og får nå null kroner, mens den organisasjonen som støttet regjeringens rovdyrpolitikk, får over 3 mill. kr. Hva er de objektive kriteriene for det?

Statsminister Erna Solberg [10:10:27]: Fra Landbruks- og matdepartementets budsjett er det en del frivillige organisasjoner som har fått støtte, der hele støtteordningen er fjernet. En av de organisasjonene som har fått mest støtte, er 4H, en barne- og ungdomsorganisasjon som også får støtte fra andre ordninger, bl.a. den samme støtten som alle andre barne- og ungdomsorganisasjoner får. I tillegg har de fått en særskilt høy støtte av historiske grunner fordi 4H har vært tettere knyttet til landbrukspolitikken og landbruksutviklingen fremover. Noe annet man kunne få lov å sette spørsmålstegn ved, er om det er riktig å fortsette med den typen ordninger.

Totalt sett er det interessant å høre at man er opptatt av disse kuttene i et så stort budsjett – med 11 mrd. kr til frivillig sektor og med 120 mill. kr i økning på ulike poster. Vi har f.eks. fordelt mer penger til tiltak mot barnefattigdom, til tiltak frivillige gjør for de mest sårbare gruppene. Vi har prioritert noen av de områdene der vi oppfatter at det er svært viktig å få bedre tiltak.

Audun Lysbakken (SV) [10:11:39]: Det er ingen grunn til å glede seg for tidlig – statsministeren skal få spørsmål om alle de andre kuttene hun står bak, også.

Regjeringen har varslet tøffere tider. Det store spørsmålet er: tøffere tider for hvem? Kutt i rettshjelp og kutt til frivillige organisasjoner er bare noen av en lang rekke kutt som er foreslått i dette budsjettet og tidligere. Det er kutt i dagpenger til arbeidsløse. Vi vet at mange som har medisiner på hvit resept, nå frykter store økte utgifter. Vi har sett foreldreopprøret mot kutt i pleiepenger. Vi har tidligere fått økt egenandeler til kreftsyke og brannskadde. Uføre forsørgere har mistet penger. Aleneforsørgere har mistet penger. Folk som har mistet jobben, har fått skatt på sluttvederlaget.

Men det er alltid noen som får mer av denne regjeringen. Denne gangen er det f.eks. de som har aksjeformue.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Når hun sier at alle i Norge som kan jobbe, nå må jobbe, hvorfor tror statsministeren at folk som har mye, yter mer hvis de får mer, og at folk som har lite, yter mer hvis de får mindre?

Statsminister Erna Solberg [10:12:48]: Den kommentaren som representanten refererer til, dreier seg om endringene i opptjeningsretten til dagpenger. Endringen er at man må ha tjent 1,5 G det siste året for å få opptjeningsrett. Vi mener det er riktig at selv om man velger å gjøre andre ting, f.eks. ta et friår, gå ned i deltidsjobb eller gå vekk fra arbeidslivet av ulike grunner, er det lurt å ha en tilknytning til arbeidslivet. 1,5 G som minimumstilknytning for å få dagpenger fremover tror vi er sunt for alle. Det er jo ikke slik at de som blir arbeidsledige rett fra en jobb, får mindre dagpenger. Vi utvider også opptjeningsgrunnlaget fra 1,5 G. Pleiepenger, sykepenger og studiestøtte vil nå også regnes med i den ordningen. Så det vil være de som av andre grunner velger å ikke jobbe et år før de blir arbeidsledige, som bør opptjene 1,5 G og ha en tilknytning til arbeidslivet. Det mener jeg er en viktig form for motivasjon for alle for å ha en nær tilknytning til arbeidslivet fremover.

Trine Skei Grande (V) [10:14:12]: Det er litt forvirrende hva som er hovedtemaet i dette spørsmålet, og det er også litt forvirrende ut fra hva Arbeiderpartiet sa hovedtemaet i spørsmålet skulle være. Men jeg skal prøve å holde meg til det spørsmålet opprinnelig ble stilt om – i redsel for å bli klubbet av presidenten.

Det som forundrer meg litt i det statsministeren svarer, er at man kutter til frivillige organisasjoner fordi man har vært så god på statlige ordninger. Det kan ikke jeg forstå er tradisjonell, god Høyre-politikk – at man ønsker å la de statlige ordningene vokse, og så kutter i de frivilliges innsats for å gjøre den jobben som man har bedt statlige ordninger om å overta.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er det et ønske at man skal ha mindre grad av frivillighet, eller er det et ønske om å bygge opp de statlige ordningene, slik at de blir større og frivilligheten blir mindre? Er det det ideologiske grepet som er tatt i dette budsjettet?

Statsminister Erna Solberg [10:15:15]: Det ideologiske grepet kan man se gjennom 11 mrd. kr til frivillige organisasjoner og 120 mill. kr i økning. Det er nye prosjekter og andre områder som må måles opp mot de endringene. Men så er det på noen områder sånn at hvis man lager bedre rettighetsbaserte ordninger – slik som vergemålsordningen er, hvor mindreårige og de som trenger verge i Norge, har fått en bedre ordning, og hvor vi bruker mer penger på det – er det en forutsetning at det sannsynligvis også vil bety mindre etterspørsel etter annen type juridisk rettshjelp, som ofte før har fylt de behovene for hjelpetiltak. Derfor har vi ment – selvfølgelig også ut fra en overordnet tanke om at vi i et budsjett ikke bare må legge mer på hver gang, men også finne nye ordninger som blir bedre – at vi også må justere og se hvor vi kan redusere utgiftene. Det er ikke en ideologisk holdning. Men på noen områder, når man gjør ordningene mer rettighetsbaserte og statlige, gir det også grunnlag for at den aktiviteten fra frivillige kan være mindre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:16:24]: Når jeg hører noen av innleggene tidligere her, tenker jeg tilbake til den rød-grønne perioden, da vi utviklet setningen: Frivilligheten lever av lyst, men dør under tvang. Noe av det viktigste vi har vært ideologisk enige om, har nettopp vært at frivilligheten trenger mest mulig frihet for å blomstre og for å kunne gjøre de viktige oppgavene som frivilligheten gjør. Jeg har ingen tro på at statsministeren ønsker å kutte i eller ta vekk frivilligheten – jeg vet hvor opptatt hun er av den. Men når vi går gjennom budsjettet, ser vi ganske systematisk at det rundt omkring er kutt på viktige poster til frivillige organisasjoner, enten det er organisasjonene som jobber med barn og ungdom og gjør et fantastisk arbeid, eller det er de som gjør et viktig arbeid for dem som trenger det mest. Landbruks- og matdepartementet er blitt nevnt. Der er begrunnelsen at drift av frivillige organisasjoner bør skje selvstendig og ikke være avhengig av støtte fra staten. Er det en begrunnelse som regjeringa samlet står bak, eller er det bare en som kommer fra Landbruks- og matdepartementet?

Statsminister Erna Solberg [10:17:25]: Det som er utfordringen på Landbruks- og matdepartementets budsjett, er at noen av organisasjonene som har fått penger der av historiske årsaker, også får penger fra andre steder og står i en litt annen situasjon enn andre organisasjoner, f.eks. barne- og ungdomsorganisasjoner som får mye mindre penger fordi de ikke har hatt en særlig tilknytning til den sektoren på samme måte, til tross for at de kanskje gjør et vel så viktig frivillig arbeid. Det er noen urimeligheter når det gjelder hvordan vi tildeler bevilgninger til frivillige organisasjoner, som jeg mener vi bør se på fremover. Vi er opptatt av at vi skal ha en voksende og økt frivillighet i Norge, men det er ikke sikkert at det å beholde akkurat de ordningene som har vært tidligere, er riktig. Men jeg er uenig i en setning fra representanten hvis det prinsipielt menes at vi skal si at frivillighet ikke skal ha offentlig støtte. Det tror jeg heller ikke er ment fra Landbruks- og matdepartementets side. Masse frivillighet kommer til å trenge et system som det norske, også basisstøtte, men da bør vi ha objektive kriterier, og det er ikke bakgrunnen for de støtteordningene på Landbruks- og matdepartementets område. Det har vært historiske årsaker og ikke objektive kriterier for hvem som har fått penger eller ikke.

Marit Arnstad (Sp) [10:22:25]: Kuttene er jo systematiske – i departement etter departement – over hele fjøla. Kanskje er kuttene foreslått fordi regjeringen vet at Kristelig Folkeparti og Venstre vil prøve å reversere dem. Det er i tilfellet en svært ufin og respektløs måte å behandle både frivilligheten og også andre partier i Stortinget på.

Statsministeren har i tidligere svar her nevnt objektive kriterier. Hvis man skal føre en prosess der man skal endre og så legge inn objektive kriterier, burde man hatt en prosess med de organisasjonene det angikk. Man burde faktisk ha vært litt ordentlig, gjort det på en skikkelig måte, ikke bare gjøre et kutt over natta fra 1. januar 2018.

Så er det det problemet at de objektive kriteriene åpenbart skal gjelde noen, men ikke andre. Det er tre organisasjoner som var foreslått kuttet, som regjeringen plutselig har funnet penger til allikevel – Wayback, Retreat og Matvett. Jeg unner disse organisasjonene all mulig støtte, men hva er forskjellen på den jobben de gjør, og den jobben som andre organisasjoner gjør? Er det så enkelt som at kriteriet for å få reversert kutt i statsbudsjettet er at statsministeren er satt i en vanskelig situasjon på grunn av tidligere uttalelser?

Statsminister Erna Solberg [10:23:39]: Når det gjelder akkurat de tre organisasjonene, er det slik at Matvett får støtte fra Klima- og miljødepartementets del av statsbudsjettet. Det er en større støtte enn den som har ligget fra Landbruks- og matdepartementets side, og de vil fortsatt ha støtte gjennom Klima- og miljødepartementets støtteordning fremover. Når det gjelder endringene knyttet til organisasjonene på justisområdet, er det en forskjell mellom dem som gir juridisk rådgivning, og dem som gir støtte og hjelp innen rehabilitering og tilbakeføring. Der har Justis- og beredskapsdepartementet overført mer til frie søknadsmidler, slik at det vil være mulig å søke på et større beløp der enn det det har vært tidligere.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:24:30]: I dag sa statsminister Erna Solberg at det hun holder fast ved, er de objektive kriteriene – det er liksom det faste punktet. Det er veldig interessant, fordi hva som er de objektive kriteriene, varierer tydeligvis hele tiden. Og da er spørsmålet til statsministeren: Hva er de objektive kriteriene for at absolutt all støtte til alt som har med bygdeinteresser å gjøre, blir kuttet? Det blir kuttet 100 pst. Er det et objektivt kriterium? Hun løfter fram 4H, men for absolutt alle organisasjoner som har med bygdeinteresser å gjøre – som har hatt en egen post på Landbruks- og matdepartementets budsjett – blir støtten kuttet til 0 kr. Er det de objektive kriteriene – så lenge de har det som interessefelt?

Så stilte jeg et spørsmål til statsministeren i stad: Hvorfor er det sånn at den organisasjonen som var kritisk til regjeringen, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, får kuttet alt, mens den organisasjonen som støttet regjeringen, WWF, får videreført alt?

Statsminister Erna Solberg [10:25:27]: Nå er det vel slik at den sterkeste kritikken jeg har hørt, er fra dem som har kritisert oss fra den andre siden i rovdyrpolitikken, nemlig NOAH, som også kritiserer oss for at de får mindre penger fordi ordningen under Landbruks- og matdepartementet er avviklet, og som har vært tydelig og sterk i kritikken av regjeringens politikk fra den andre siden i rovdyrsbiten.

Bakgrunnen for Landbruks- og matdepartementets stønadsordning er at man mener at når man ikke fikk gjennomslag for objektive kriterier i Stortinget i fjor, er det vanskelig å opprettholde særskilt støtte til organisasjoner som av historiske grunner er på dette statsbudsjettet, uten at det er objektive kriterier å fordele etter. Så må man gjøre noen valg. Stortinget ville ikke innføre objektive kriterier i fjor. Landbruks- og matdepartementet og regjeringens vurdering har vært at da er det vanskelig å opprettholde en stønadsordning av den typen på Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Statsminister Erna Solberg [10:27:47]: Regjeringen følger opp avtalen mot matsvinn gjennom flere tiltak. Et av dem er at staten har påtatt seg et betydelig større ansvar for å føre statistikk og for å følge opp arbeidet knyttet til dette. Det er matsentraler flere steder enn i Oslo, men det er bare ett sted som har fått støtte. Man har klart å organisere dette på andre måter på andre steder, og det å donere mat er faktisk kjedenes og bedriftenes ansvar. Det bedriftene selv har sagt ja til i denne avtalen, er faktisk å levere. Det er mulig å etablere disse systemene på andre måter enn at man skal ha 300 000 kr over statsbudsjettet til én matsentral ett sted i landet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:28:39]: Det som er problemet, er at kutta ikkje følgjer eit prinsipp. Norsk Kulturarv, ein organisasjon som er dedikert til å ta vare på den norske kulturarven, er ikkje funnen støtteverdig etter dette prinsippet: «Drifta av frivillige organisasjonar bør skje sjølvstendig, og ikkje vere avhengig av årlege statlege overføringar.» Dette er eit direkte sitat frå Landbruks- og matdepartementet si grunngiving. Derimot er ein organisasjon som Human Rights Service funnen støtteverdig.

Kvifor gjeld prinsippet at drifta av frivillige organisasjonar bør skje sjølvstendig og ikkje vere avhengig av årlege statlege overføringar, Norsk Kulturarv og ikkje Human Rights Service?

Statsminister Erna Solberg [10:29:37]: Det er fordi den ordningen Human Rights Service får penger fra, har en annen begrunnelse – både at den skal bidra til integrering og kunnskap, og at alle stemmer rundt integrering, også de problematiske sidene, skal bli hørt. Derfor er det forskjellige begrunnelser. Det finnes altså et kriteriesett rundt støtten til integrerings-, informasjons- og kunnskapsbiten som er tydelig, mens det finnes en historisk årsak for Landbruks- og matdepartementet til at noen organisasjoner har fått penger uten at det er noen kriterier. Det betyr også at man ikke kan gå inn og vurdere om de har oppfylt de kriteriene som man faktisk har satt opp. Det kan man gjøre i en vurdering av de formålene som er lagt inn for ordningen på integreringsfeltet.

Ketil Kjenseth (V) [10:30:31]: Vi lover å jobbe for et klart hode, varmt hjerte, flinke hender og god helse. Da har jeg deklarert 4H-løftet.

Jeg vil tilbake til et felles utspill som de fire flertallspartiene hadde i valgkampen i august 2013 i Dagbladet. Det var borgerlig enighet om å øke gavefradraget og øke momskompensasjonen. I det utspillet lå bl.a. også å fjerne byråkrati for frivillige, at en større andel av den statlige støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene skulle gå til driftstøtte og ikke prosjektstøtte, og at vi skulle foreta en helhetlig gjennomgang av alle de nasjonale støtteordningene. Det kuttet som kommer fra Landbruks- og matdepartementet nå til de mange organisasjonene, genererer tvert imot mer byråkrati, mer prosjektstøtte, og går helt på tvers av det vi har som ambisjon.

Spørsmålet er: Når kommer den helhetlige gjennomgangen av alle de nasjonale støtteordningene?

Statsminister Erna Solberg [10:31:34]: Jeg er glad for å si at vi har klart å oppfylle alle kriteriene og alt det som det i 2013 var enighet om mellom de fire partiene – kanskje med unntak av den helhetlige gjennomgangen av støtteordningene. Derfor er det en av de tingene vi vil se på nå. Det er ikke noe vi har hatt mulighet eller tid til å komme igjennom så langt.

Noen av de organisasjonene som nå får kutt i støtten, får ikke støtte fra andre. Men noen får veldig mye støtte også fra andre departementer og får støtte som barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er nok en grunn til å se på om det er en rettferdig fordeling av støtten til ulike typer aktiviteter, at det ikke bare er på historisk grunnlag. Den gjennomgangen skal vi foreta, og så vil vi ta stilling til hvordan disse ordningene skal være fremover. Et dilemma som oppstår, er nettopp det at man har en situasjon hvor det er vanskelig hvis vi ikke har noen tydelige kriterier for hvorfor organisasjoner står på ulike ordninger.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:32:44]: Det er interessant å høre begrunnelsen til statsministeren, og det er tydelig at det er forskjellige begrunnelser for ulike poster.

For Kristelig Folkeparti vil det f.eks. være viktig å rette opp igjen i kuttene til Kirkens Bymisjons arbeid ved Gatejuristen, som er et viktig rettshjelpstiltak. Der brukes det flere hundre millioner kroner hvert år av det offentlige på fri rettshjelp. Her er det snakk om noen millioner som når veldig mange. Eller vi har f.eks. Evangeliesenteret og Frelsesarmeens rusarbeid, som har veldig gode resultater og leverer for relativt små penger, sammenlignet med de store summene som brukes gjennom det offentlige. Matsentralen er et annet eksempel som er blitt nevnt. De når bredt ut, når mange, for en rimelig penge.

Men når jeg hører begrunnelsen, er jeg litt usikker på hvor viktig det er for statsministeren å kutte i de postene. Hvis vi går inn i budsjettforhandlinger med et mål om å øke dem, er det hard motstand fra statsministeren?

Statsminister Erna Solberg [10:33:36]: Jeg er for veldig mye som det ikke nødvendigvis er plass til på et statsbudsjett, så hvis man er enig om å finne rom for dem med andre prioriteringer, er det fint. Det kommer til å være virkeligheten i årene fremover at det er mange positive ting vi kan være for av aktiviteter, men da må vi også tørre å stille spørsmål ved gamle aktiviteter vi har støttet, og vite hvorfor vi fortsetter å støtte.

Når det gjelder rusarbeidet knyttet til Evangeliesenteret og en del av de andre, er vel de med på en tilskuddsbasert ordning. Den ble økt betydelig i fjor, den er ikke under Helse- og omsorgsdepartementet. Der har vi foreslått en bevilgning som tilsvarer det faktiske søknadsnivået, slik det ser ut nå. Det er altså i realiteten ikke et kutt, for det er ikke er så mange som har søkt på det som det var Stortingets vilje å gi penger til på dette området. Men det er ikke sikkert at vi kan øremerke penger til enkeltorganisasjoner på en søknadsbasert ordning. Da må de søke, og så må det være kriterier for at de får. Jeg sikker på at de har gode søknader, og så får de sikkert.

Audun Lysbakken (SV) [10:39:16]: Statsministeren har rett i at det har blitt et fint system, i den forstand at det har sammenheng med andre systemer. Problemet er at disse historiene viser at det ikke har sammenheng med det virkelige liv, de hverdagene og de utfordringene disse familiene møter. Det Stortinget har behov for å vite, er om statsministeren virkelig vil ta dette inn over seg og er villig til å endre på det. Alternativet er at Stortinget selv endrer på det. Det tror jeg – i lys av det statsministeren nå sier, og det hun sa i forrige uke – er det klart beste alternativet.

La meg ta ett eksempel på et problem: Barn har en lovfestet rett til å ha foreldre med seg når de legges inn på sykehus – heldigvis. Når et barn er alvorlig sykt og er på institusjon, er det en selvfølge at det skal få ha foreldrene sine nær seg. Men har regjeringen tenkt over hva slags konsekvenser det nye systemet får hvis foreldre har brukt opp sin rett til pleiepenger, og barnet trenger nye operasjoner eller innleggelser? Er det da tatt høyde for at foreldrenes rett til å være til stede skal være reell, eller vil de da – sånn som systemet ser ut til å virke nå – miste denne inntekten? Er statsministeren klar til å snu og innrømme at her er det store problemer?

Statsminister Erna Solberg [10:40:27]: Det er jo enighet mellom alle partier i denne salen om at vi skal se på pleiepengeordningen og endringer av den, og det kommer regjeringen til å gjøre. Vi er glad for at vi har løftet fram forbedringen, altså for å ha doblet antallet familier og barn som får hjelp og støtte. Det er jeg stolt av, det sloss jeg for – mot Audun Lysbakken – i forrige periode, og jeg er glad for at jeg har levert på mine valgløfter knyttet til dette.

Det er klart at å gjøre forbedringer i denne ordningen er fullt mulig. Det vi må gjøre, er å vite hvor avgrensningene går, men det er også del av et budsjettspørsmål. Det er viktig å si at endringene ikke kan tre i kraft før til sommeren, men det trenger de heller ikke å gjøre. Så må vi få tid til å gå igjennom og finne budsjettmessig dekning for eventuelle endringer, og vi må legge frem for Stortinget forslag til endringer basert på det.

Representanten viser til erfaringene nå. Det finnes ingen erfaringer med den nye pleiepengeordningen ennå, annet enn at alle får 100 pst. Det er en åpning, altså en unntaksordning, nettopp for den typen tilfeller som representanten viser til, som ble vedtatt i Stortinget før sommeren.

Solfrid Lerbrekk (SV) [10:41:46]: Når barn vert sjuke, bør fellesskapet stilla opp. Omlegginga av pleiepengeordninga gjer at mange familiar med alvorleg sjuke born vert bekymra for økonomien sin. Å få redusert inntekta til 66 pst. etter eitt år gjev utryggleik for familiar som allereie har ein veldig vanskeleg situasjon. Ungane vert ikkje friskare av at foreldra får eit stort kutt i eller mister pleiepengane.

Eg har eitt spørsmål: Kva konkrete råd vil statsministeren gje til familiane som må takla å verta mykje fattigare, i tillegg til at ungen deira er alvorleg sjuk?

Statsminister Erna Solberg [10:42:32]: Mitt råd er at det må vurderes. For det første er det sånn at hele det neste året har man 100 pst. dekning. Alle med pleiepenger begynner fra punkt null, det er ingen som har fått endringer i sin situasjon fra 1. oktober. Jeg ser av og til det hevdes at fra 1. oktober får folk mye mindre penger. Nei, slik er det ikke, for det er 100 pst. dekning, alle har begynt med ny tidskonto fra da den nye ordningen startet.

Det er altså åpnet for adgang til å søke særskilt når barnet er sykt og må reinnlegges med alvorlig sykdom. Det ble vedtatt i Stortinget før sommeren.

Vi skal se på forbedringer i ordningen basert på vedtaket som ble fattet av et enstemmig storting. Jeg tror alle har hatt engasjement for dette. Jeg er glad for at denne regjeringen har løftet pleiepenger til et nytt nivå, at vi faktisk, i motsetning til det den forrige regjeringen gjorde, har sett de syke barna og deres familier i dette landet. Det er mulig at det vi har foreslått, og det vi har fått gjennomslag for, ikke er perfekt. Vi er villige til å se på nye ordninger. Men følelsesmessig retorikk om at noen ikke ser de syke barna, synes jeg egentlig vi burde unngått – tatt i betraktning at vi har løftet ordningen betydelig.

Lise Christoffersen (A) [10:43:55]: Som representanten Lysbakken sa, har vi i morges hatt møte med foreldre som rammes av de begrensningene Høyre og Fremskrittspartiet har lagt inn i pleiepengeordningen. De foreldrene sitter nå og følger med, så statsministeren har en unik mulighet til å snakke direkte til dem.

Den forrige representanten stilte statsministeren spørsmål om hva foreldrene skal gjøre, som jeg synes statsministeren ikke svarte på. Så for å spisse det spørsmålet ytterligere: Ett av kuttene er at pleiepengene for psykisk utviklingshemmede stoppes når barnet fyller 18 år. De foreldrene vil veldig gjerne ha svar på spørsmålet: Hva mener statsministeren er alternativet for foreldre til psykisk utviklingshemmede barn når pleiepengene stoppes uten at barnets behov for foreldrenes støtte har endret seg?

Statsminister Erna Solberg [10:44:48]: Dette er en av ordningene vi kommer til å se nærmere på, basert på det vedtaket som ble fattet i forrige uke i Stortinget. Å skulle levere på det vedtaket som akkurat er fattet, tror jeg ikke jeg kan gjøre fra talerstolen her. Men man har jo den sikkerheten at denne ordningen for alle dem som har tidskonto, fungerer med 100 pst. dekning fremover.

Bakgrunnen er at når en psykisk utviklingshemmet blir 18 år, har han eller hun selvstendige rettigheter. Da går man inn i alle de ordningene som finnes for voksne, og man har ment at det er en begrunnelse for at man ikke trenger samme type ordning for foreldrene. Det er mulig at det ikke er riktig. Nå skal vi gå igjennom de ulike delene av dette systemet. Men det er viktig å huske at alle over 18 år har selvstendige rettigheter. Det er mulig å søke om hjelpestønad på en del områder, og det er mulig å få hjelp til det. Omsorgslønn i kommunene er ett av disse områdene.

Pleiepenger er egentlig en kompensasjon for midlertidig inntektsbortfall, ikke en ordning som skal bidra til at foreldrene skal ta ansvar for pleie av sine barn – det er fortsatt en offentlig oppgave i vårt samfunn.

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) [10:46:05]: For Senterpartiet er det svært viktig å ha gode ordningar for pårørande som har særleg krevjande omsorgsansvar. Den nye ordninga for pleiepengar ved pleie av sjuke ungar som tredde i kraft 1. oktober i år, har fått sterk kritikk frå dei familiane som har fått redusert ytinga, og som dermed opplever ein meir utrygg og uføreseieleg situasjon i ein krevjande kvardag. Eit samrøystes storting vedtok under trontaledebatten at regjeringa skal fremje forslag om endringar i pleiepengeordninga som sikrar meir økonomisk tryggleik og føreseielegheit for foreldre med pleie- og omsorgsoppgåver. Spørsmålet mitt til statsministeren er difor: Vil regjeringa på denne bakgrunnen føreslå ei utviding av dagens ordning, der familiar med ungar som blir vurderte til å ha livstruande eller annan svært alvorlig sjukdom, får behalde 100 pst. lønskompensasjon også utover eitt år, slik at ein varetek dei familiane som har hatt slike rettar etter den førre ordninga?

Statsminister Erna Solberg [10:47:04]: Vi vil gå gjennom det vedtaket, og så vil vi se på ulike ordninger og komme tilbake til Stortinget. Nå er det slik at alle får 100 pst. dekning det neste året fordi de har ny tidskonto og dermed starter på punkt null. Det betyr at akkurat nå er det ingen i den gruppen som trenger å bekymre seg, for nå starter vi på punkt null igjen.

Vi vil se på de ulike delene av dette. Vedtaket i Stortinget er ikke spesifikt, men det er også slik at det må gjøres et lovvedtak, og det må gjøres et budsjettvedtak. En må ha budsjettrammer for å kunne utvide ordningene for fremtiden. Om det er den ordningen eller noen andre vi kommer til ende på, vil vi se etter den diskusjonen vi skal ha. Men det vil i så fall skape en ny forskjell mellom dem som har varig syke barn, og dem som har alvorlig syke barn i en kortere periode. Der var det en forskjell før, hvor de som hadde varig kronisk syke barn, ikke fikk pleiepenger i det hele tatt. Den forskjellen vil man da gjeninnføre, slik at foreldre vil få mindre pleiepenger hvis man innfører den ordningen slik som den er skissert nå fra spørreren.

Steinar Reiten (KrF) [10:48:15]: Jeg vil gi honnør til regjeringen for å ha utvidet pleiepengeordningen til flere grupper som trenger det. Det skjedde ikke under den rød-grønne regjeringen. Samtidig er det behov for målrettete endringer for å gjøre ordningen enda bedre for foreldre med alvorlig syke barn. Det handler om hensynet til barna som trenger pleie, og gode og forutsigbare rammer for foreldrene.

Statsministeren viste selv i et tidligere svar til det enstemmige vedtaket som Stortinget gjorde for en uke siden, om at regjeringen skal komme til Stortinget med forslag til endringer. Vi i Kristelig Folkeparti er glad for at også regjeringspartiene innser at det er behov for det. Vi trenger en ordentlig gjennomgang og et bedre anslag fra departementet over hva ulike endringer vil koste.

Så noterte jeg meg også at statsministeren sier at dette er et budsjettspørsmål, og mitt spørsmål til statsministeren er da: Vil regjeringen i forhandlinger om budsjettet bidra til slike målrettete forbedringer?

Statsminister Erna Solberg [10:49:17]: Avhengig av hvilke ordninger det er, blir det ikke nødvendigvis store utslag på 2018-budsjettet av en slik endring. I og med at tidskontoen begynner på punkt null fra 1. oktober, er det i så fall bare en tremånederseffekt. Det må være en ramme for det. Spørsmålet er om det skal gjøres i budsjettforhandlingene nå, eller om det skal gjøres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det kan være en ordning, og det er den ordningen for dem som har en psykisk utviklingshemmet over 18 år, som ikke er en del av tidskontoordningen og begynner på nytt igjen, som kanskje vil ha en større virkning allerede fra nå av. Dette er ting som vi må forhandle med partene om, men det vanlige er ikke at det er regjeringen som foreslår endringer i budsjettet. Det er vanligvis dem vi forhandler med, som kommer med forslag til endringer i budsjettet. Så det er fritt frem for å komme med forslag når vi setter oss ned og gjør dette ferdig. Men vi skal gjøre det grunnlagsarbeidet som dreier seg om kostnader og regelendringer, som er nødvendig for å kunne se på enkelte endringer i dette.

Trine Skei Grande (V) [10:54:34]: Jeg er helt enig i analysen til statsministeren om viktigheten av forholdet mellom lærerutdanning og lærere. Men det ligger i selve punktet respekt for læreren. Det ligger i selve punktet om respekt for den kunnskapen som læreren faktisk er med og forvalter, og det mener jeg er en av nøklene i utfordringene vi står overfor i dag. Vi vet at 8 pst. av dem som er lærere i grunnskolen, bare har videregående skole. Hvordan kan vi tro at vi skal klare å løfte respekten for læreryrket hvis vi ikke klarer å få til et dramatisk løft i kompetansen og mindre bruk av ufaglærte i skolen? Så det neste trinnet, hvis vi skal gjøre det store løftet som vi trenger å gjøre for omstillingen av Norge i dag, er å gjenreise respekten for læreryrket, løfte respekten for kunnskap og sørge for at dette skjer rundt omkring på alle skoler – at ikke kampen for flest mulig voksne i klasserommet blir den viktige kampen, når vi trenger flest mulig kunnskapsrike lærere med utdanning.

Statsminister Erna Solberg [10:55:45]: Jeg er helt enig med representanten Skei Grande i at det er utrolig viktig både med respekt for lærerne og at vi har faglærte lærere med høy kompetanse i hvert klasserom. Vår målsetting er at alle elever skal møte en toppkvalifisert lærer i sitt klasserom, en som er god både på den pedagogiske siden, på den fagdidaktiske siden og på faget i seg selv. Det er en av grunnene til at vi har satt strengere krav for å komme inn på lærerutdanningen. Det er derfor vi har utvidet til master på lærerutdanningen, det er derfor vi har et enormt omfangsrikt program for etter- og videreutdanning rettet mot fag hvor det er lav tetthet av faglærte lærere i skolen. Alt dette bidrar til å løfte lærerne. I tillegg er det viktig at vi har et godt tilbud fom etter- og videreutdanning, desentralisert utdanning, som løfter folk som jobber i skolen, og som trenger påfyll for å kvalifisere seg til å bli lærer. Men vi trenger at flere blir lærere i årene fremover.

Jon Gunnes (V) [10:56:58]: Jeg hører statsministeren sier at man skal ha faglig kompetente lærere. Men Dagbladet omtaler forrige uke en forskningsrapport om spesialundervisning i skolen der spesialundervisningen får strykkarakter, og andre undersøkelser avslører at systemet rundt spesialundervisning ikke fungerer. Det betyr fort at de elevene som får denne spesialundervisningen, får et avviksstempel. De blir ekskludert, får sosiale vansker, lavere trivsel, og de får ikke utnyttet sitt lærepotensial. Det viser seg at færre enn halvparten av elevene får spesialundervisning av spesialpedagog. De fleste undervises av ufaglært assistent, til tross for at alle elever med vedtak om spesialundervisning har krav på opplæring av fagperson. Vi hører også fra kontaktlærerne at det er slik at de får bare et middels utbytte.

Statsminister Erna Solberg [10:58:07]: Det er en kjent sak, og det er ikke noe nytt med denne rapporten, at veldig mange av dem som får spesialundervisning, ikke får det av kvalifisert personell. Det har vært kjent, tror jeg, de siste 15–20 årene at det har vært en ganske stor slik andel, og det blir mer en form for oppbevaring for enkelte enn faktisk hjelpeundervisning. Det er en av grunnene til at regjeringens målrettede satsing på tidlig innsats dreier seg om å sette kvalitetskrav til det som skal skje, til hvordan oppfølgingen skal være, til at man skal få et intensivt opplegg, og så må vi klare å snu ressursbruken slik at vi får mer kvalifiserte lærere i spesialundervisningen. Det vi nå gjør med masterutdanningen, er bl.a. å utdanne langt flere med fordypning i det å knekke lese- og skrivekoden – dem jeg har kalt kodeknekkere. Det er mange forskjellige måter man kan lære barn å knekke de første kodene på, og ikke alle lærere er like gode på det. Da må det være tilgjengelige ressurser. De trenger ikke ha spesialpedagogisk grunnfag, men det kan være at de er gode kodeknekkere, og så får man kvalifisert hjelp.

Mona Lill Fagerås (SV) [10:59:23]: Norsk skole skriker etter kvalifiserte lærere. Likevel hindrer regjeringen motiverte elever med høy snittkarakter i å komme inn på lærerutdanningen fordi de ikke har 4 i matematikk fra videregående skole. Resultatet er at hundrevis av studieplasser står tomme. Samtidig har statsminister Solberg avskiltet drømmelæreren sin, Jan Dubowski, tidligere lærer ved Sagene skole. Jeg må også nevne Håvard Tjora, som er hele Norges drømmelærer, og over 30 000 andre dyktige, erfarne lærere.

Begrunnelsen for dette er at det skal øke statusen til læreryrket. Men da må jeg spørre: Hvilke av disse tre alternativene mener statsministeren utfordrer statusen til læreryrket mest: at Jan Dubowski og Håvard Tjora underviser i norsk skole, at lærere med høy snittkarakter, men med 3 i matematikk, underviser, eller at 10 000 ufaglærte jobber som lærere?

Statsminister Erna Solberg [11:00:37]: Det faget flest yrkesfagelever stryker i, er matematikk. Det faget de fleste lærerstudenter stryker i, er matematikk. Det er en sammenheng. Når vi over mange år har hatt mange lærere som har undervist i matematikk uten egentlig å kunne faget, har det satt seg som en utfordring, som også gjenspeiles i at mange elever ikke har lært matematikk på en slik måte at de klarer å mestre det videre. Det må vi på et eller annet tidspunkt bryte. På et eller annet tidspunkt må vi si at for en nasjon som tenker at den skal være digitalisert, teknologisert, som skal leve av å være smartere fremover, er basiskunnskap i matematikk viktig – det må man ha.

Derfor har vi et stort program for etter- og videreutdanning i matematikk. Det betyr at de lærerne som i dag ikke er kvalifisert til å undervise i matematikk om åtte år, i de åtte årene har mulighet til å delta på de etter- og videreutdanningsprogrammene som denne regjeringen har lagt opp til, nettopp for at man skal få kompetanse til å kunne gjøre det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:06:07]: Jeg var litt usikker på om hun skulle si at det ikke nødvendigvis var gøy for Kristelig Folkeparti. Jeg pleier å si at på Sørlandet er vi fullt klar over at Jesus gjorde vann til vin, men vi liker det ikke!

Egentlig var heller ikke mitt formål å gå ned i alle budsjettkuttene, dem skal vi ta i budsjettdebatten. Men det er mer det prinsipielle og overordnede, for det er, som statsministeren var inne på, en balanse her. En skal ikke overlate byrden til den enkelte, at den pårørende skal ta over, det er ikke det som er poenget med frivilligheten. Det offentlige og fellesskapet skal stå rundt dem som trenger det. Poenget er at en skal bruke mindre tid på vareopptelling i butikk og loddsalget eller julekalendersalget før jul, og bruke mer tid på å kunne drive treningene, det frivillige arbeidet som hjelper så mange. Vi har vært inne på momskompensasjonen. Slik jeg leser det, står den stille – eller det blir iallfall ikke mer momskompensasjon for de frivillige. Men når det gjelder frie inntekter, mindre søknader og slike ting: Hvordan tenker statsministeren at vi kan legge mer til rette for at enda flere ønsker å være frivillige, og at tallet iallfall ikke går ned?

Statsminister Erna Solberg [11:07:12]: For det første er det jo økninger i mange tilskudd til de frivillige, og noen av dem er søknadsbaserte ordninger, fordi det er oppgaver som skal løses i vårt samfunn.

Så er jeg helt enig i at det er behov for driftsstøtte, men vi må også være litt opptatt av hvilke objektive kriterier vi har for hva vi gir i driftsstøtte. Hvis vi ser på staten som en helhet, så er det mange organisasjoner som har fått litt driftsstøtte fra flere departementer, mens tilsvarende organisasjoner ikke har fått noe fordi de tilfeldigvis ikke har vært knyttet til kanskje akkurat den sektoren på samme måte. Det gjelder bl.a. noen barne- og ungdomsorganisasjoner, som har fått mye penger på særområder. Da tenker jeg at hvis man skal ha penger på særområder i tillegg til generell støtte, bør det kanskje være prosjektstøtte med mer objektive kriterier.

Vi skal gjøre denne gjennomgangen fremover av ordningene, og så må vi se på hvordan vi salderer. Men selv om vi er enige om det prinsipielle grunnlaget og om de store spørsmålene – og vi har gjort mye for å få mer penger, bl.a. i skattefradrag på herreløs arv og annet – kan ikke det være et argument for hver budsjettpost.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:08:31]: Statsministeren sa prisverdig at i mange sammenhenger må det offentlig komme inn tidligere, og at mange pårørende sliter seg ut. Noen organisasjoner kommer inn nettopp fordi det offentlige ikke kan eller ikke klarer å gripe inn. To av dem er Frelsesarmeen og Evangeliesenteret, som er plassert under en pott som må søkes på, og den potten er redusert med 40 mill. kr. Det er en søknadsbasert ordning som krever mye byråkrati, og der en må søke hvert eneste år. En vet ikke i desember om en får penger neste år, hvis ikke noen øremerker de midlene. I tillegg får en ikke utbetalt pengene før i mai, juni, juli. Disse organisasjonene driver på vegne av det offentlige, de har pasienter, de har ansatte, de har familier rundt om som lurer på hvordan det går for deres innsatte. Jeg lurer på hva statsministeren tenker om den ordningen, som er så søknadsbasert at det blir … (Presidenten klubber.)

Statsminister Erna Solberg [11:09:44]: Dette er en ordning som i budsjettforliket mellom de fire partiene i fjor, så vidt jeg har forstått, ble økt med 100 mill. kr. Reduksjonen på 40 mill. kr er basert på ansvarlig budsjettpraksis. Søknadsmassen ser ut til å ligge på et nivå som er 40 mill. kr mindre enn det som var foreslått i budsjettet. Dermed er det ikke en reduksjon eller et kutt for enkelte organisasjoner, det er en ramme som er stor nok, og som tilsvarer det som så langt ut fra andre søknadsrunde ser ut til å være behovet – det har altså vært utlyst på nytt. Dette er en ordning som er søknadsbasert, for det er prosjekter som finansieres, og det gis støtte til drift gjennom det. Hvis man skal ha en annen ordning, krever det en gjennomgang av hvilke kriterier det skal være for å få driftsstøtte. Det tror jeg krever et litt større løp. Dette har alltid vært en søknadsbasert ordning, og vi kan ikke fra statens side øremerke til enkeltorganisasjoner i en søknadsbasert ordning.

Kari Henriksen (A) [11:10:59]: Statsministeren sa i et tidligere svar her i dag at det blir mindre behov for rettshjelp og rettshjelpstiltak fordi regjeringa har styrket vergemålsordningen. Det er ganske oppsiktsvekkende, for vergemål og rettshjelp kan ikke settes opp mot hverandre. Her må statsministeren snakke mot bedre vitende.

Blinde kan ringe Telefonavisen, 800 58 600, og få opplest dagens aviser. Cirka 1 000 telefoner i måneden får denne telefonavisen. I rekken av usosiale kutt finner vi altså dette. Det er finansiert med 600 000 kr – ikke helt i tråd med frivillighetserklæringen som regjeringa lanserte i 2015, som skulle sikre forutsigbarhet og langsiktighet. Hva vil statsministeren si til de blinde som nå er fratatt muligheten til å følge med på hva som skjer, og hvorfor fjernes hele støtten i ett budsjett, og ikke f.eks. halvparten i år og resten neste år?

Statsminister Erna Solberg [11:12:01]: Jeg er litt usikker på hvilken ordning dette ligger inn under, men vi har økt lesehjelpen for blinde fra 20 timer til 40 timer, så det er en økning, og da budsjettet ble lagt frem, takket Blindeforbundet nettopp for en økning i støtten til lesehjelpen for blinde.

Statsminister Erna Solberg [11:13:38]: Jeg mener at det ikke er noe grunnlag basert på dette statsbudsjettet eller på det jeg har sagt, for å si at det er systemet fremfor mennesket eller objektive kriterier fremfor engasjerte mennesker. Objektive kriterier betyr at man får likebehandling av engasjerte mennesker. Det betyr at ulike organisasjoner kan søke på en pott for de tiltakene de skal sette i verk, eller for å få driftsstøtte basert på en felles aktivitet og en felles begrunnelse, istedenfor at noen, fordi de har hatt en tilknytning til enkelte sektorer som har vært sterkere enn andre, har fått et varig tilskudd som har vært vernet. Vi har økt på en rekke poster for frivillige organisasjoner. Vi har også redusert på noen ordninger. Det betyr at vi har gitt mer frie inntekter til organisasjoner gjennom det vi har gjort, og gjennom å lage et skattefradrag for bidrag, som har økt, og som gjør at flere frivillige organisasjoner kan hente egne inntekter. Det er å sørge for at herreløs arv ikke tilfaller staten, men nå går inn i et fond som fordeles til frivillige organisasjoner.

Petter Eide (SV) [11:14:57]: Flere har vært opprørt over kuttet i ordningen for fri rettshjelp, og det er forståelig, for denne ordningen er av svært prinsipiell karakter. Statsministeren har svart at dette kommer tilbake i andre poster. Likevel oppleves dette veldig sterkt.

Jeg har lyst til å løfte debatten opp på et veldig prinsipielt nivå. Kuttet i ordningen med fri rettshjelp signaliserer på et vis en underminering av et svært vakkert rettsstatsprinsipp, nemlig at rettshjelp skal gis uavhengig av folks lommebok. Den skal altså være rettferdig. Kuttet signaliserer at dette likhetsprinsippet i rettsstaten ikke oppfattes som viktig for regjeringen. Med andre ord står vi kanskje foran en type verdidreining i denne tenkningen.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er det slik at regjeringen her aktivt ønsker å fortelle oss og det norske folk at man ønsker å endre verdiene i dette, ønsker å endre prinsippet om at rettsstaten skal være åpen og rettferdig … (Presidenten klubber.)

Statsminister Erna Solberg [11:16:09]: Jeg går ut fra at det man nå tar opp, er spørsmålet knyttet til fri rettshjelp og ikke til rettshjelpsorganisasjonene.

Det vi gjør, er å holde advokatsalærene fast. Det betyr at det er like mye hjelp til alle, men vi justerer ikke opp advokatsalærene. Advokatsalærene kommer til å være 1 020 kr i timen for fri rettshjelp. Det er ikke noen prisjustering i dette. Det vi mener, er at vi ikke trenger å betale advokatene mer for den frie rettshjelpen – det er like mange timer til fri rettshjelp innenfor ordningen.

Espen Barth Eide (A) [11:21:04]: Jeg er glad for at det også er en dialog om lagring i Nordsjøen, og det støtter vi fra vår side fullt og helt. Det er en viktig del av dette arbeidet. Men de prosjektene som nå er i full gang, under utredning og i foreløpig drift innenfor prosessindustrien og avfallshåndtering, er også veldig viktige. Det er viktig at vi har en teknologisk ledende industri på dette området – det er viktig for klimaet, det er viktig for industrien.

Det er, så vidt jeg har forstått, god budsjettskikk at om man forventer å bruke penger i 2018 på dette, skal det stå i statsbudsjettet og ikke forhåndsvarsles til revidert, slik statsråd Søviknes sa her i media nylig, at det kommer mer penger i revidert. Hvis man vet det, bør man jo legge det inn i budsjettet nå.

Statsministeren sa i et tidligere svar at dette var et budsjett for de store spørsmålene, og jeg kan vanskelig tenke meg noe større spørsmål enn å få bukt med oppvarmingen av kloden.

Statsminister Erna Solberg [11:22:03]: Det neste trinnet i dette vil medføre at man setter i gang en kostnad som automatisk vil bety utbetalinger av milliardbeløp på de neste tre–fire statsbudsjettene. Det betyr at det er riktig å ha et vedtak i Stortinget før man går videre med det, og det er det som er regjeringens tanke. Nå skal vi oppsummere, vi skal gå igjennom, vi skal sikre kostnadskalkylene, vi skal ta en beslutning om hva vi vil anbefale fra regjeringens side til Stortinget. Det kommer i løpet av våren.

Hvilke tall vi skulle sette inn i budsjettet, ville faktisk vært litt uklart for øyeblikket, fordi vi ikke er i det området at vi kan si det. Det er sannhetens øyeblikk når det gjelder CCS, som kommer nå, og vi har tenkt å gjøre dette med en anbefaling overfor Stortinget, og ikke som den forrige regjering rett etter et valg bare legge det i skuffen og avslutte det, fordi det viste seg å være for dyrt. Men ingen må tro at ikke dette kommer til å ta store deler av et handlingsrom i årene fremover. Det må altså prioriteres i budsjettet.

Else-May Botten (A) [11:23:22]: Skal vi nå klimamålene, må vi ta politiske grep og finne de framtidige løsningene som legger til rette for å få ned klimagassutslippene også fra industrien. Norsk prosessindustri har gjennomført store reduksjoner i klimagassutslippene siden 1990 og har klare planer for hvordan de skal få ned resten av utslippene innen 2050. Med dette budsjettforslaget fra regjeringen settes den innsatsen som har vært lagt ned rundt karbonfangst, i spill. Både Yara og Norcem har kommet langt i sine planer om fullskala fangstanlegg. Det samme har Klemetsrud med sitt forbrenningsanlegg.

Slike store satsinger trenger forutsigbarhet og trygge rammebetingelser for å løfte oss fram. Tomt prat og hvileskjær får ikke klimagassutslippene ned. Kan statsministeren svare på hvorfor man nå kutter her istedenfor å satse? For det som blir sagt her, viser at man skal satse videre, og det er store beløp. Men man kommer ikke med pengene, man kutter.

Statsminister Erna Solberg [11:24:29]: Jeg tror jeg primært vil henvise til mitt forrige svar. Vi er altså nå ferdig med utredningsarbeidet til jul. Vi skal nå oppsummere. Så skal vi gå over i en eventuell implementeringsfase, som vil innebære milliardbeløp. Jeg hørte ønsker i Stortinget om at man skal gjennomføre tre prosjekter. Det er betydelige beløp de neste årene, som sannsynligvis – hvis vi skal gjennomføre tre – fort kan være oppe i størrelsen til Nasjonal transportplan i de årlige prioriteringene i budsjettet. Skal vi gjennomføre ett, er det selvfølgelig mindre.

Dette er de vanskelige valgene. De vil komme til Stortinget når vi er ferdige. Det er alltid i prosjekter en utredningsfase, så skal det oppsummeres, og så skal det fattes beslutning på om man går på tre, om man går på ett, om man går på ingen. Det er det punktet vi kommer til i løpet av denne våren. Jeg er jo spent på å høre om Arbeiderpartiet har tenkt å gjennomføre tre. Da blir det interessant å høre hvilket skattenivå vi skal ha fremover.

Une Bastholm (MDG) [11:25:42]: Karbonfangst og -lagring for industrien er en forutsetning for å nå klimamålene våre. I stedet for å kutte nå burde regjeringen ha lagt fram en finansieringsplan for alle de tre store punktutslippene i Norge som vi vet vi må gjennomføre i løpet av de neste årene.

Et annet viktig klimatiltak som regjeringen ofte framhever selv, er å gjøre det lettere å velge miljøvennlig for folk flest. Derfor var vi mange som var overrasket da vi så at regjeringen foreslår å øke momsen på kollektivtransporten fra 10 pst. til 12 pst. – dette altså etter å ha økt momsen fra 8 pst. til 10 pst. i fjor, noe som gjorde at Ruter i Oslo og Akershus tapte 23 mill. kr i fjor.

Jeg vil også minne statsministeren om at Stortinget har vedtatt at veksten i persontransporten i byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Regjeringen skriver i budsjettforslaget at det vil komme noe kompensasjon, men Ruter oppgir nå at de regner med å tape 16 mill. kr i år på grunn av momsøkningen.

Hvem mener statsministeren skal ta kostnaden for regjeringens økning i momsen på kollektivtransport? Skal det være kommunene eller de reisende?

Statsminister Erna Solberg [11:26:50]: Det er kanskje noe på siden av hovedspørsmålet, men siden det er første spørretime, tenker jeg at jeg kan svare på det.

Det er et system hvor vi kompenserer for økningen i form av hva tilskuddene til fylkeskommunene utgjør, og hvilke kostnader de har. Det treffer aldri 100 pst. for hver enkelt fylkeskommune. Noen vil ende opp med å få litt mer, og noen vil kanskje få litt mindre. Sånn er alle overføringssystemer mellom stat og kommune på dette området. Men vi øker altså forbruksbeskatningen i Norge gjennom dette, og vi gjør momssystemet vårt likere. Man kan være for eller imot det, men det er solide satsinger på kollektivutbygging i dette budsjettet – over 600 mill. kr. Det er en stor satsing på kollektiv, og kollektiv vernes i stor grad mot det som gjøres med momsendringene her.

Ola Elvestuen (V) [11:28:06]: Jeg tror jeg kunne velge hva jeg går videre med, men jeg gjør det når det gjelder karbonfangst og -lagring.

Det er ingen tvil om at karbonfangst og -lagring kommer til å være nødvendig for å nå de internasjonale klimamålene, og for at vi skal ha negative utslipp i andre halvdel av dette århundre. Norge har i noen år vært ganske alene om å ha en satsing, men vi så i forrige uke, med en ny regjering i Nederland, at Nederland igangsetter omfattende satsing på karbonfangst og -lagring med en reduksjon på 50 pst. av utslippene innen 2030, og 20 pst. av dette skal tas ved karbonfangst og lagring.

Vi fra Venstre er for grundighet i planleggingen, men vi må passe på at den tiden det tar, ikke gjør at prosjektene forsvinner på veien. Mitt spørsmål blir til statsministeren: Er hun trygg på, før saken kommer til Stortinget, at det ikke skapes en så stor usikkerhet at prosjektene i seg selv settes i fare? Og videre: Vil hun ha et større samarbeid også med Nederland, nå som det blir en mulighet?

Statsminister Erna Solberg [11:29:17]: Regjeringen gikk på et tidligere tidspunkt inn i et samarbeid med Nederland og åpnet for det når det gjelder CCS, tidlig i forrige periode. Nederland avsluttet egentlig sin satsing på det tidspunktet, så får vi se om det nå tas opp ny satsing knyttet til det.

Vi er nå kommet til et stadium hvor vi videre arbeider ferdig prosjekter frem mot jul/tidlig januar. Det er midler til å holde varm organisasjonen i dette, slik det ligger i budsjettet. Så må vi jobbe med resultatene fra konseptstudiene, gå igjennom og se hvordan dette skal fases inn, og nettopp da velge om vi skal ha en eller tre.

Vi må altså ta hensyn til den kostnaden dette vil ha i årene fremover. Vi kan alle være for noe når vi ikke ser regningen, men når vi ser regningen, må vi også begynne å diskutere om dette er det riktigste tiltaket. Er det det som gir mest effekt? Er det dette som har mest klimaeffekt fremover? Det må vi gjøre for alle tiltak når de kommer.