Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og
3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Morten Wold (FrP) [11:34:30 ] (ordfører for saken): Vi skal
drøfte proposisjonen om endringer i barneloven og statsborgerloven,
som dreier seg om foreldreskap og statsborgerskap for barn født
i utlandet.
Et hovedformål med forslagene i
proposisjonen er å bidra til en bedre håndtering av saker om erklæring
av farskap for barn født i utlandet når det er tvil om identitet.
I noen land og i noen saker kan det være vanskelig for norske myndigheter
å ta stilling til identiteten til barnet, moren eller han som vil
erklære seg som far. Barn født i utlandet kan mangle dokumenter,
som fødselsattest, eller det kan være tvil rundt dokumenter om identitet
som legges frem – fra land uten offentlig fødselsregister, land
der det ikke utstedes offisielle dokumenter, eller land der dokumenter
kan ha lav notoritet, noe som øker risikoen for uriktige opplysninger.
En samlet komité peker på at det
i departementets høring er bred støtte til forslaget om en ny bestemmelse i
barneloven, som gir mulighet til å be om DNA-test ved erklæring
av farskap for barn født i utlandet når vilkår for dette er oppfylt.
Statsborgerloven fastsetter at et barn automatisk blir norsk statsborger
ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Derfor
er det veldig viktig at dette dokumenteres på en forsvarlig måte.
Det foreslås en endring i barneloven
slik at bare norsk utsendt utenrikstjenestemann skal ha kompetanse
i utlandet til å ta imot farskapserklæringer. Endringen innebærer
at de honorære representantene ikke lenger har kompetanse når det
gjelder farskapsfastsettelse. Den foreslåtte endringen vil ha som
konsekvens at det blir noe mindre enkelt for norske statsborgere
og andre lands statsborgere å erklære farskap etter norsk rett i
utlandet. Det kan være en ulempe for dem som berøres, men man mener
altså at andre hensyn veier tyngre.
Et hovedformål med forslagene i
proposisjonen er å bidra til bedre håndtering av saker om erklæring
av farskap for barn født i utlandet når det er tvil om identitet. Det
er bred enighet i komiteen i sakens anledning. Derfor fremmer også
komiteen en enstemmig innstilling.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:37:23 ] : Barn har
rett til vern av sin egentlige identitet og eventuelt sitt statsborgerskap.
Myndighetene kan i dag ikke be om DNA-test ved erklæring av farskap,
og dette kan være et problem i land der det ikke er mulig å få fødselsattest
eller ID-dokumenter, eller i land der slike dokumenter heller ikke
er helt til å stole på. Manglende mulighet til å be om DNA-test
når det er ID-tvil, kan f.eks. gi risiko for menneskehandel.
Jeg har ikke veldig mye å tilføre
til det som saksordføreren nettopp orienterte om. Jeg er veldig
glad for at komiteen enstemmig støtter forslaget, og for at vi har fått
til en rask behandling av denne saken.
Bakgrunnen for at regjeringen la
frem dette forslaget, er bl.a. at våre utenriksstasjoner har meldt
om bekymring for at det i enkelte tilfeller kan bli erklært farskap
på feil grunnlag for å få norsk statsborgerskap. Dersom mannen er
norsk statsborger, blir barnet også automatisk norsk statsborger
og får pass og varig opphold. Flere departementer har ansvar. Derfor
har vi samarbeidet om saken som vi har fremlagt for Stortinget.
Denne saken har også fått bred oppslutning
fra høringsinstansene, og jeg er glad for at Stortinget i dag fatter
en beslutning i saken som nå gjør at det ikke lenger skal være tvil
om erklæringen av farskap for barn født i utlandet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.