Kristin Ørmen Johnsen (H) [09:01:39] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke SV, som har fremmet forslaget. Forslaget har ikke framkalt stor debatt i komiteen, og de fleste i komiteen – bortsett fra SV – er enige om at forslaget forskutterer ny kringkastingslov. Kulturdepartementet har fått to anmodningsvedtak som de skal jobbe med. Det er å avgrense Kringkastingsrådets mandat og foreslå endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet. De har også fått et anmodningsvedtak som går ut på å utrede alternative modeller for publikums klageadgang og kontakt med NRK.

I høringen til komiteen var det ulike meninger. Jeg vil kanskje framheve at Norsk Journalistlag var veldig opptatt av å avvikle rådet. Samtidig har en statlig finansiert allmennkringkasting også et oppdrag i å ta imot henvendelser fra publikum, noe som går utenfor det man kan kalle redaktørplakaten. Vi oppfatter at når Stortinget skal ta stilling til ny lov, får vi en grundig gjennomgang av hvordan Kringkastingsrådet skal organiseres.

Vi har fått en helt ny digital verden. Tidligere kom gjerne brev inn til rådet, så har vi gått over til mail, og nå er mange meninger som kanskje kunne gått til rådet, å finne på sosiale medier. Det er noe med å ha et råd og en organisering av rådet som tar i seg denne digitale nye verden vi lever i.

Vi ser betenkelighetene som SV påpeker, og vi er opptatt av den redaksjonelle friheten Kringkastingsrådet skal ha. Medeiere skal ikke blande seg inn, verken i dagligdagse journalistiske valg eller i programområder. Men NRK er først og fremst for lisensbetalerne, de er i en annen situasjon enn de andre mediene og har en særstilling og et samfunnsoppdrag, og da trenger vi et klageorgan som har legitimitet i befolkningen.

Som sagt innebærer den digitale hverdagen nye kanaler for publikum, og vi må utrede dette mer. Derfor slutter vi oss foreløpig ikke til forslaget som SV kommer med her, men avventer departementets utredning, som vil komme til Stortinget.

Kristian Torve (A) [09:05:20]: NRKs sterke og viktige posisjon som aktør for å sikre demokratiske, sosiale og kulturelle behov i Norge er udiskutabel. Stortinget har sagt at NRK skal være redaksjonelt uavhengig og formidle et balansert nyhets-, kultur- og underholdningstilbud. Da må vi også handle deretter for å sikre at prinsippene vi har slått fast, bl.a. i NRK-plakaten, står seg også framover. Klarer vi det, bidrar vi til å sikre NRKs legitimitet og tillit ute blant folk.

Det er også fint å kunne lese en rekke brukerundersøkelser som viser at publikum generelt har stor tillit til NRK og opplever at de redaksjonelle vurderingene de tar, er balanserte og i tråd med gode presseetiske prinsipper – selv om enkelte stortingsrepresentanter dessverre forsøker å spre en annen oppfatning av NRK.

En samlet stortingskomité ba regjeringen allerede i 2016 om å gjøre noe med forholdene som representantforslaget fra SV tar opp, nemlig å ivareta NRKs posisjon som redaksjonelt uavhengig, men også sikre at publikum får sagt sin mening om innholdet. Det arbeidet har regjeringen snart brukt tre år på. Da forventer i hvert fall Arbeiderpartiet at lovforslaget som er varslet å komme til Stortinget i juni, i det minste kvitterer ut anmodningsvedtakene fra den gang.

Arbeiderpartiet er enig med regjeringspartiene i denne saken. I innstillingen skulle Arbeiderpartiet ha vært inne i flertallsmerknaden, men ved en inkurie har det ikke kommet med. Vi forventer at proposisjonen som kommer i juni, tar for seg hvordan man kan legge til rette for en kontinuerlig debatt om en allmennkringkasters rolle og beslutninger, som også fullstendig ivaretar den redaksjonelle friheten. Dette må NRK selv til syvende og sist utforme, men i første omgang må signalet fra eieren være tydelig. Det mener vi Stortinget har staket ut retningen for i en tidligere runde, og vi ser fram til proposisjonen, som er varslet å komme straks.

Silje Hjemdal (FrP) [09:07:35]: I dag behandler vi nok en sak der innholdet allerede er på vei fra regjeringen. Jeg velger å tro at de to forslagsstillerne er entusiastiske og har vanskelig for å holde seg så lenge som man kanskje burde.

Saken peker rett mot kjernen av en ganske interessant problemstilling. NRK forvalter veldig store midler og har betydelige interesser på vegne av fellesskapet. NRK er vårt felles kringkastingsselskap. De får over 5,5 mrd. kr i lisenspenger og nesten 0,5 mrd. kr i andre inntekter. Derfor står NRK i en helt unik særstilling i vårt samfunn, med trygge inntekter, en ufattelig stor organisasjon og et samfunnsoppdrag som er forankret i Stortinget.

Med en slik bakgrunn er det ikke rart at folks adgang til å mene noe om det redaksjonelle innholdet må tas seriøst. Hvis det er grunn til å klage på noe som er sendt, eller på noe som ikke er sendt, må det kunne gjøres i prosesser som tar tilstrekkelig hensyn til fellesskapets interesser. Hittil har vi hatt Kringkastingsrådet til å fylle en stor del av disse funksjonene, men i dag stiller faktisk stadig flere spørsmål om Kringkastingsrådet, slik det er organisert og fungerer, er riktig modell for framtiden.

Fremskrittspartiet har i mange år ment at NRK i altfor liten grad gjenspeiler det politiske og kulturelle meningsmangfoldet i landet. Med den digitale medierevolusjonen vi står i i dag, blir det stadig mer tydelig at debatten om NRKs rolle må ses i en større sammenheng, man må skjønne at det kanskje er fornuftig med andre fora enn Kringkastingsrådet.

Vi er opptatt av at det i framtiden skal finnes gode muligheter til å korrigere det redaksjonelle innholdet i NRK, men det er også viktig å være opptatt av at den korreksjonen må være uavhengig av NRK. Det er tydeligvis ikke forslagsstillerne. De foreslår at NRK skal pålegges å sikre et klageorgan. Snakk om å la bukken passe havresekken. Forslagsstillerne snubler altså i en grunnleggende premiss for hvordan en ordning bør og må fungere. Det viser med all tydelighet at de har forhastet seg, og det viser også at saksbehandlingen bør skje på en trygg, god og forsvarlig måte.

Jeg ser ikke bort fra at forslagsstillerne og vi kan komme til en god enighet når saken kommer fra regjeringen til behandling i denne sal. Vi er vel alle enige om at NRK må tåle å bli holdt litt i ørene – også av noen utenfor sine egne vegger.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [09:11:15]: Kringkastingsrådet er et litt over gjennomsnittet interessant tema for meg. Som NRK-ansatt har jeg mang en gang gremmet meg over kunnskapsløse uttalelser og merkelige holdninger fra den kanten, men jeg har også flere ganger vært hjertens enig. Og som politiker er jeg unektelig veldig glad for at den norske befolkningen, lisensbetalerne, med Kringkastingsrådet har en måte å komme i inngripen med NRKs innhold. Men jeg er altså temmelig sikker på at vi kan organisere den inngripenen på en mer hensiktsmessig måte enn vi gjør nå, så selv om vi i dag ikke vedtar representantforslaget fra SV, betyr ikke det at Kringkastingsrådet er frikjent.

Senterpartiet deler altså SVs bekymring og mener det er behov for å vurdere rådets funksjon og hvordan det opererer. Og vi er ikke alene. Vi i denne salen har også drøftet Kringkastingsrådets rolle de siste årene, og for tre år siden, som det ble påpekt her, hadde vi en behandling der vi i et anmodningsvedtak ba om at regjeringen skulle foreslå avgrensning av rådets mandat samt endringer i oppnevnelse av medlemmer til rådet.

Jeg registrerer at departementet i sin vurdering av representantforslaget vi behandler nå, svarer at det har vært en alminnelig høring i januar 2018 om endringer i kringkastingsloven, og at det også omfatter anmodningsvedtakene om Kringkastingsrådet og publikums klageadgang. Departementet svarer videre at lovproposisjonen vil bli presentert i juni 2018 med forslag om endringer i reglene som gjelder Kringkastingsrådet, samt vurderinger av alternativer til Kringkastingsrådet.

Sett i lys av dette har Senterpartiet i denne omgang valgt ikke å støtte forslaget fra SV fordi vi mener det er hensiktsmessig å avvente proposisjonen. Jeg merker meg likevel at Redaktørforeningen i sitt høringsnotat til familie- og kulturkomiteen skriver at de er skuffet over at departementet i høringsnotatet om endringer i kringkastingsloven foreslår å videreføre ordningen etter dagens mønster, og at det ikke er foreslått endringer i mandatområdet. Jeg må nok si at også jeg rynker litt på nesen over at man ikke har jobbet fram litt bedre måter å ivareta troverdigheten til rådet på, som jeg mener er blitt skakkjørt om dagen – som f.eks. at rådet i mindre grad enn nå skal gå altfor detaljert inn i NRKs uavhengige journalistikk, eller at det blir tydeligere hva rådets rolle er i forhold til Pressens Faglige Utvalg.

Oppnevnelsen av medlemmer til rådet har også vært problematisert av flere. Departementet har i sitt høringsnotat foreslått små justeringer hva gjelder oppnevning av medlemmer. Det foreslås at ti medlemmer oppnevnes av Stortinget og fire av regjeringen. Jeg er ikke helt sikker på om det er nok justeringer, i hvert fall ikke med hensyn til å sikre mer faglighet og mindre politisk slagside, og med det også mer troverdighet for rådet.

En riktig utvikling av NRK som institusjon og innholdsleverandør er utrolig viktig for Senterpartiet. Derfor blir det også for meg og Senterpartiet veldig viktig å følge nøye med på dette når den varslede proposisjonen kommer, slik at anmodningsvedtaket fra Innst. 178 S for 2015–2016 om å foreslå avgrensing av rådets mandat samt legge fram en endring i oppnevnelsen av medlemmer, blir fulgt opp skikkelig.

Freddy André Øvstegård (SV) [09:15:30]: Jeg vil starte med å knytte noen kommentarer til de tidligere innleggene. Først vil jeg påpeke at retorikken og ordvalget i det innlegget representanten Hjemdal holdt litt tidligere, viser nettopp hvorfor vi ikke kan ha et politisk oppnevnt kringkastingsråd i dette landet. Så er jeg helt enig med representanten Sem-Jacobsen i kritikken mot departementets høringssvar, og det er også noe av bakgrunnen for at vi har valgt å fremme dette representantforslaget, på tross av den kommende proposisjonen.

NRK er noe av det beste vi har – en allmennkringkaster finansiert av fellesskapet som leverer på et viktig samfunnsoppdrag, og som leverer god kvalitet i journalistikk og dramaproduksjon, for å nevne noe. I møte med den globaliserte medieverdenen, med store transnasjonale aktører som utfordrer norsk journalistikk og norsk kvalitetsinnhold, er det avgjørende med et sterkt NRK med legitimitet i befolkningen. NRK er Norges spydspiss i konkurransen mot Netflix og Google, til glede for det norske folk. Prisen vi betaler for dette, er et spleiselag som alle må være med på. Det mener jeg er en pris vel verdt å betale.

Men derfor, fordi NRK er et spleiselag som fellesskapet sørger for, er det så avgjørende viktig med NRKs legitimitet i befolkningen. Det kan ikke være noen som helst tvil rundt NRKs redaksjonelle uavhengighet – et grunnleggende prinsipp for enhver redaksjon, prinsippet som hele pressefriheten bygger på. Men dette prinsippet blir dessverre brutt med NRK. Tvilen om legitimiteten er der.

Tilbake i 1933 vedtok Stortinget å etablere Norsk rikskringkasting, og samme år ble Riksprogramrådet oppnevnt, med 15 medlemmer. Ganske mye har skjedd med norsk medievirkelighet siden den gang. I 1990 innstilte regjeringen om en ny riksdekkende, reklamefinansiert TV-kanal, og TV 2 kom på lufta for første gang i 1992. I løpet av 1990-tallet ble NRK et aksjeselskap, og interessen for Kringkastingsrådet var synkende.

De siste årene har rådet imidlertid sett en eksplosjon av klager, etter at flere grupper har kjørt samordnede kampanjer. Rådet har til tider hatt problemer med å håndtere mengden henvendelser. Både NRK, rådets funksjon og det generelle mediebildet har med andre ord utviklet seg svært mye siden etableringen av rådet i 1933.

Men likevel består rådet, som et redaksjonelt vokterråd fra fortiden – et råd som alle er enige om at har kommet med uttalelser som går rett inn i den redaksjonelle friheten i NRK.

Norsk redaktørforening sier det så presist i sitt høringssvar:

«Rådet bryter etter vår mening med prinsippene i Redaktørplakaten og Lov om redaksjonell fridom i media, hvor det er forutsatt at eierne ikke skal gripe inn i redaksjonens frie vurderinger og redaktørens suverene rett til å redigere sitt medium. Ikke i noe annet større, seriøst og etablert mediehus ville det blitt akseptert at regjering og storting skulle oppnevne et «redaksjonsråd» som skulle behandle klager fra publikum og evaluere den frie journalistikken.»

Dette er en alvorlig kritikk mot et stort mediehus som NRK, som har et viktig mandat som allmennkringkaster for hele befolkningen.

Tidligere i år valgte regjeringen å oppnevne en nylig avgått statssekretær ved statsministerens kontor som rådets leder, og understreket med det at det er en tett politisk kobling til Kringkastingsrådet. Det framstår svært uheldig.

Derfor mener SV det er på tide med et forsvar for NRKs legitimitet i befolkningen, et forsvar for redaksjonell frihet.

SV har fremmet dette forslaget for å gi regjeringen en klar bestilling inn i den nye kringkastingsloven som skal komme, for å få en skikkelig prosess. Vi vil gi regjeringen i oppgave å finne en alternativ klageinstans for publikum og feste dette i NRK-plakaten. Nettopp fordi det er vi, fellesskapet, som finansierer NRK, må det også være en åpen dialog og mulighet til å si fra.

Men det kan ikke lenger være et politisk oppnevnt vokterråd fra 1933. Derfor er det på tide å legge ned Kringkastingsrådet og opprette et nytt klageorgan i NRK-regi, uten politiske bindinger.

Med det tar jeg opp SVs forslag til saken.

Grunde Almeland (V) [09:20:32]: NRK har opp gjennom årene spilt en viktig rolle for den norske allmennheten som folkeopplyser, med et bredt og representativt nedslagsfelt. Vi i Venstre ønsker å bevare NRK som en sterk, reklamefri allmennkringkaster som på en god måte formidler kultur og kunnskap til alle.

Så er det riktig som representanten Øvstegård sier, at mediehverdagen har endret seg ekstremt raskt gjennom de siste årene. Derfor er vi også enig i at man må tørre å se på endringer i NRK. Eksempler på endringene er bl.a. at Kringkastingsrådet i enkelte situasjoner er blitt veldig overlesset av saker, og at lisensen fortsatt knytter seg til tv-apparater i de tusen hjem, samtidig som vi ser at flere og flere streamer NRK og andre nyhets- og underholdningskilder på nett. Så vi er nødt til å se på hvordan både NRK og Kringkastingsrådet organiseres.

For Venstre er det viktig å sørge for at NRK er uavhengig og i stand til å utføre sitt viktige samfunnsoppdrag. Men for å bevare den gode oppslutningen som NRK i dag har i den norske befolkningen, er det utrolig viktig at vi har en form for uavhengig klageinstans, der innbyggerne kan få si sin mening om det NRK produserer og viser. Venstre mener derfor at det er nyttig at dette tas med i vurderingen når den varslede proposisjonen skal utarbeides.

Slik skal det også bli. Som flere har vist til tidligere i debatten, ble det i behandlingen av den tidligere stortingsmeldingen vedtatt to anmodningsvedtak, både å «foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet» samt å «utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK».

Men det er noe litt spesielt med at forslaget framsettes på nåværende tidspunkt, når vi vet at lovforslag om endringer av kringkastingsloven snart skal legges fram i Stortinget. I januar sendte som kjent departementet ut på alminnelig høring et forslag til endringer i kringkastingsloven. Venstre mener at vi bør ha en ryddig prosess og la berørte instanser få lov til å uttale seg før Stortinget skal konkludere i saken.

I tillegg ønsker forslagsstillerne å legge ned distriktsprogramrådene og det samiske programrådet. Vi i Venstre er ikke totalt avvisende til hensikten med det forslaget, men slike endringer bør være gjenstand for en grundig prosess, inkludert en høring, før man konkluderer – altså ikke bare vedta nedleggelse uten å vite konsekvensene av det forslaget.

Forslagsstillerne fremmer noen viktige momenter som jeg og Venstre mener må tas med i vurderingen når ny proposisjon kommer til Stortinget. Samtidig er det viktig at de formelle prosessene følges, og at det ikke skapes presedens for å konkludere i saker før de berørte partene har fått uttalt seg. Venstre er åpen for å gjøre noe med Kringkastingsrådet slik det er i dag, og jeg ser fram til en grundig behandling og en god debatt når proposisjonen kommer til Stortinget.

Statsråd Trine Skei Grande [09:24:24]: Jeg er glad for denne debatten, for det gjør det lettere for regjeringa å vite hvor Stortinget har sine standpunkt i en ellers viktig sak. Men det er litt spesielt at man fremmer et forslag for å konkludere med noe like før regjeringa kommer med en sak, slik vi har varslet. Vi hadde i forrige periode en stor diskusjon i Stortinget om allmennkringkasterrollen i framtida, og da var det en klar konklusjon og en anmodning fra Stortinget om å komme tilbake til ulike modeller for et nytt klageorgan eller andre måter å organisere dette på. Det ble sendt på høring, og like før man konkluderer, skal man da komme med et forslag til konklusjon i salen. Det er en ny form for saksbehandling, og jeg er veldig glad for den klare beskjeden fra stortingssalen om at man ønsker den formelle og ordentlige saksbehandlingen. Vi fikk et anmodningsvedtak om ulike modeller, og et høringsnotat ble sendt på høring før jeg tiltrådte som statsråd. Jeg skal ta med meg alle innleggene som er holdt i salen nå, og bringe også de ideene til torgs i behandlingen.

Jeg er i og for seg enig i forslagsstillernes holdning – at Redaktørplakaten og medias frihet er viktig også i NRK, og at det noen ganger har utviklet seg en sammenblanding mellom det som er PFUs rolle, og det som er Kringkastingsrådets rolle. Det er viktig at man ikke blander de to rollene, for PFU har en helt annen rolle i Presse-Norge enn det Kringkastingsrådet har. Og vi skal fortsatt ha både pressefrihet og Redaktørplakatens posisjon i forvaltningen av dette framover.

NRK mottar stor økonomisk støtte fra fellesskapet gjennom kringkastingsmodellen. Det forplikter. Det forplikter så mye at vi i tillegg til det pressen har laget i Vær varsom-plakaten, har laget en egen NRK-plakat med egne målsettinger for hva NRK skal nå av mål for fellesskapet i det som ligger i det å være en allmennkringkaster i dag. Det betyr at Kringkastingsrådet ikke skal være et redaksjonsråd, men en ventil for borgerne i et samfunn for innvendinger de ønsker å ta opp rundt en allmennkringkasters dekning av nyheter.

Vi har som mål å klare å legge fram denne lovproposisjonen før sommeren, og håper at vi skal kunne ta med oss de signalene vi får i løpet av denne debatten, og at vi der både skal klare å ivareta redaksjonell frihet, PFUs rolle og Redaktørplakaten og det at landets borgere må få lov til å komme med sine innvendinger og få ordentlige svar på dem når det er en allmennkringkaster som mottar så mye økonomisk støtte, og som også har de store allmennmålsettingene som en allmennkringkaster har.

Så må man merke seg at aldersprofilen hos dem som klager, ikke er bra for en allmennkringkaster som skal utvikle seg til også å være de yngre generasjonenes allmennkringkaster. Det er veldig få under 30 år som leverer klager til Kringkastingsrådet.

Det er også verdt å merke seg at noen saker nærmest blir utsatt for kampanjer med klager til Kringkastingsrådet, mens saker knyttet til dekningen og profilen på NRKs programmer som er store i det offentlige rom, som debatteres i andre medier og også i sosiale medier, aldri når Kringkastingsrådet fordi det ikke leveres formelle klager.

Vi skal ta med oss de signalene som er kommet fra denne debatten, og prøve å legge fram en sak som svarer ut de anmodningsvedtakene som Stortinget har gjort tidligere. Jeg tror også vi skal klare balansen mellom det å ivareta en allmennkringkasters spesielle rolle og det å sørge for at pressefriheten står sterkt i Norge.

Carl-Erik Grimstad (V) [09:35:01]: Norsk rikskringkasting er en samfunnskontrakt mellom Stortinget og publikum. Institusjonens legitimitet hviler på et fundament som er ulikt andre norske mediers. Forskjellen består i at NRK eksisterer basert på et flertall i denne salen. En vesentlig del av en slik kontrakt, mellom produsent og forbruker, er ivaretakelsen av forbrukernes interesser. Hver enkelt av representantene her har en forpliktelse til å sørge for at publikum får det Stortinget har bevilget penger til. Det tør være kjent nå at Venstre er et parti som ikke uten videre har det med å annullere inngåtte kontrakter – uten å sikte til de konsekvenser og kostnader det eventuelt kan få.

Kringkastingsrådet er lisensbetalernes interesseorganisasjon. Den er neppe perfekt i sin form, men debattene der gir ofte på en forbløffende måte uttrykk for et mediekritisk mangfold, uten ensretting og politisk korrekthet. Rådets betydning hviler ikke på formell innflytelse, men på selve fundamentet for vårt demokrati – utveksling av frie ord. Hadde Kringkastingsrådet hatt besluttende myndighet, ville jeg stemt for – i tråd med Redaktørplakaten – å oppløse det på timen, men en slik beslutningsmyndighet har rådet altså ikke.

Det finnes nok «langt mer fremtidsrettede modeller for å ivareta allmennhetens klageadgang og kontakt i denne digitale tidsalder», slik kulturministeren har uttrykt det, men institusjonen har vist en påfallende evne til å overleve i en tid der vi gradvis venner oss til å børste vekk mangel på dannelse og meningsfulle ytringer som om det var flass på skuldrene.

Det er blitt sagt at vi i Norge har mer mediekritikk per kvadratkilometer enn i noe annet land. Jeg vet ikke om det er rett, men jeg vet at vi ikke trenger mindre av det, særlig i en tidsalder der kildekritikk og informasjonsveiledning blir stadig viktigere.

Jeg har aldri forstått hvorfor Redaktørforeningen legger så mye energi i å legge ned Kringkastingsrådet. Det vises ofte til at siden NRK ble en del av pressens selvjustisapparat, altså PFU, har rådet utspilt sin rolle. Det må bero på en misforståelse – det er nesten ingen overlapping mellom arbeidsoppgavene til PFU og Kringkastingsrådet. Klagene i PFU behandles med basis i Vær varsom-plakaten, de vurderes ut fra en etisk standard.

Hver gang PFU tar seg til å diskutere forskjellen på god og dårlig journalistikk, blir utvalget minnet på at det ikke er noe smaksorgan, slik det heter. Det er riktig. Nå er imidlertid Kringkastingsrådet nettopp et slikt smaksorgan. Vi trenger det. Jeg synes vi skal tillate oss en institusjon som fra et forbrukerperspektiv tillater seg å gi uttrykk for hva som smaker godt og mindre godt i norsk offentlig finansiert journalistikk. Derfor mener jeg det er en dårlig idé å legge ned Kringkastingsrådet uten å ha et utredet alternativ på bordet, slik SV foreslår. Å kaste barnet ut med vaskevannet er for øvrig ikke god Venstre-politikk, samtidig som vi godt kan være med på å diskutere kvaliteten på vannet vi bader barna i. Vannkvalitet er noe vi liker å diskutere i Venstre.