Presidenten: Etter
ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5
minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Jorodd Asphjell (A) [15:12:42 ] : (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for godt og konstruktivt samarbeid i forbindelse
med den nye loven om fagskoleutdanning.
Vi har på en rekke områder skrevet
oss sammen om en felles innstilling, og det er veldig viktig med
tanke på det videre arbeidet med å heve fagskolenes status i samfunnet.
Samtidig vil jeg understreke at vi også har noen områder hvor vi
er uenige.
Komiteen er enig i at den nye loven
skal gjelde for fagskoleutdanning som er akkreditert av Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Komiteen slår også fast
at fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning som ligger
på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse,
og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt og maksimum tre studieår.
Den nye loven baserer seg på gjeldende
lov av 6. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning og er en oppfølging av
Stortingets innstilling til fagskolemeldingen, Fagfolk for framtiden,
som ble behandlet her i Stortinget våren 2017. Komiteen registrerer
at mange bestemmelser fra den gjeldende fagskoleloven videreføres,
men at den nye loven gis en ny struktur og oppbygging, og at rekkefølgen
på bestemmelsene endres. Komiteen registrerer også at det foreslås
innholdsmessige endringer, hovedsakelig som følge av behov for nye
regler for å følge opp tiltak som er foreslått i Meld. St. 9 for
2016–2017.
Komiteen støtter forslaget om å
lovfeste bl.a. retten til et studentorgan og til fødselspermisjon
for fagskolestudenter. Komiteen viser også til departementets forslag
om at alle fagskoler skal ha rett til tilknytning til en studentsamskipnad,
og mener dette er viktig for å gi studenter ved alle fagskolene
tilbud om et bedre velferdstilbud.
Arbeiderpartiet vil understreke
behovet for å styrke fagskolene i tiden framover, og at dette, kombinert
med en satsing på yrkesfagutdanning, vil være viktig for å rekruttere
nye fagarbeidere og sikre arbeidslivet tilgang på nok kompetanse
i årene som kommer.
Fagskolene må både synliggjøre seg
selv og bli synliggjort som en god, integrert del av et helhetlig
utdanningssystem og som et fullverdig og likeverdig alternativ til
universitets- og høyskoleutdanning.
Komiteen vil videre understreke
at god høyere yrkesfaglig utdanning er helt sentralt for å sikre
arbeidskraften vi trenger for å klare omstillingen som norsk økonomi
og arbeidsliv står i, og at det er et sterkt behov for kompetansen
fagskolene i dag tilbyr.
Arbeiderpartiet mener det er viktig
med nye satsinger på fagskolene som kan styrke kunnskapen om yrkesfaglig
høyere utdanning, samt at det fortsatt må finansieres utviklingstiltak
for å sikre god kvalitet på utdanningstilbudene. Samfunns- og arbeidslivet
må anerkjenne fagskolenes sentrale plass i utdanningssystemet som
leverandør av viktig arbeids- og kunnskapsbasert utdanning av fagarbeidere
i flere fag.
Fagskolene er et utdanningstilbud
utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, de er fleksible
og treffer svært godt det kompetansebehovet som et arbeidsliv i
endring har. Fagskolene er også viktige for å sikre et godt og tilpasset
tilbud til fagarbeidere som ønsker å spesialisere seg ytterligere
gjennom videreutdanning, og for å skape flere utdanningsmuligheter
og karriereveier i tillegg til fagbrev for disse yrkesgruppene.
Arbeiderpartiet mener at fagskolen
er arbeidslivets utdanning, viktig for verdiskaping og velferd og
en bidragsyter til produktivitet i Norge. Fagskolene spiller en viktig
rolle i å tilby samfunnet korte og yrkesfaglige utdanninger, som
er et godt bidrag til at befolkningen skal kunne lære hele livet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, mener
at fagskoleutdanningen skal gi solide høyere yrkesfaglige utdanninger
basert på arbeidslivets behov og bygge på det formelle trepartssamarbeidet
innen norsk fag- og yrkesopplæring. Jeg vil understreke at fagskolene
er arbeidslivets utdanning, og at opposisjonen på den bakgrunnen også
vil styrke partenes rolle i utviklingen av fagskolene.
Forslaget til ny fagskolelov tar
et skritt i riktig retning ved å likestille fagskoleutdanningen
med utdanning på universiteter og høyskoler ved bl.a. å gi fagskolestudentene
flere like rettigheter. Ved å styrke styringen og organiseringen
av fagskolene vil en få en enda bedre fagskoleutdanning i framtiden.
Stortinget har hatt som mål at fagskoleutdanningen skal styrkes
for å møte samfunnets behov for kandidater med korte og yrkesrettede
utdanninger.
Helt avslutningsvis i det første
innlegget mitt vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV understreke viktigheten av at det må satses kraftig på nye
studieplasser ved fagskolene i årene som kommer, for å dekke næringslivets
og samfunnets behov for faglært arbeidskraft med god og relevant
kompetanse.
Fagskolemeldingen har skapt en stor
forventning om en kraftig økning av studieplasser, derfor er det
viktig at regjeringen følger opp dette i kommende statsbudsjetter.
Vi vil derfor vise til NHOs kompetansebarometer, som slår fast at
det er fagarbeidere og fagskoleutdannede bedriftene og næringslivet
har mest behov for i årene framover.
På denne bakgrunnen foreslår vi
også at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan
for antall studieplasser ved fagskolene, som tar høyde for å dekke
næringslivets økende behov for fagarbeidere.
Da vil jeg ta opp Arbeiderpartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Jorodd Asphjell har teke opp dei forslaga han viste til.
Turid Kristensen (H) [15:18:05 ] : Dette er virkelig en gledens
dag for alle fagskolestudenter, for fagskolene våre og for alle
oss som brenner for fagskoleutdanninger og yrkesfag. Den nye fagskoleloven,
som vi behandler her i dag, innebærer et stort, viktig og veldig
riktig løft for denne sektoren. Den innebærer en styrking av fagskoleutdanningene
og vil uten tvil bidra til økt status for utdanningene og til å
styrke studentenes rettigheter.
Loven slår fast at fagskoleutdanningene
nå defineres som høyere yrkesfaglig utdanning. Dette vil gi fagskoleutdanningene
større anerkjennelse og tydeliggjøre at utdanningene ved fagskolene
og i universitets- og høyskolesystemet er parallelle, og at begge
er på nivået over videregående skole. Betegnelsen «høyere yrkesfaglig
utdanning» sender et viktig signal både til potensielle søkere og
– ikke minst – til arbeidslivets aktører om den viktige kompetansen
kandidatene fra fagskolene besitter. Men begrepet «høyere yrkesfaglig
utdanning» er mer enn bare en betegnelse. Det satses mye på kvalitetsutvikling
for utdanningene, og fagskolene skal være et reelt alternativ til
universiteter og høyskoler. Gjennom den nye loven likestilles også
fagskoleutdanning i stor grad med universiteter og høyskoler.
For å gjøre utdanningene mer likeverdige
endrer vi bl.a. poengbetegnelsen fra fagskolepoeng til studiepoeng.
Dette vil gjøre overgangen mellom fagskoler og universiteter og
høyskoler langt enklere. Det er viktig at vi nå bygger ned hindringer
som vanskeliggjør at studenter med en fagskoleutdanning kan bygge
på sin utdanning ved et universitet eller en høyskole, eller at
en universitets- eller høyskolestudent kan utvide sin kompetanse
med en mer praktisk, yrkesrettet og spesialisert utdanning ved en
fagskole. En slik mobilitet mellom fagskoler og universiteter og
høyskoler vil styrke kompetansen til begge grupper studenter og
sikre samfunnet vårt enda mer kompetente kandidater i framtiden.
Jeg er også veldig glad for at
denne loven gir et historisk løft for fagskolestudentenes rettigheter
og muligheter til medvirkning og medbestemmelse. Studentene sikres
representasjon i fagskolenes styrer, og alle fagskoler skal nå legge
til rette for at studentene kan opprette et studentorgan. Fagskolene
får også rett til å knytte seg til en studentsamskipnad, noe som
er viktig for å gi studenter ved fagskolene et bedre velferdstilbud.
Fagskolestudentene får de samme rettighetene til foreldrepermisjon
som studenter ved universiteter og høyskoler, og regjeringspartiene
tok tidligere i år også til orde for at fagskolestudentene skal
få rett til studentombud på lik linje med andre studenter.
En annen sak, som sektoren selv
har vært opptatt av, er at det er viktig å innføre en gradsbetegnelse
som er forståelig og gjenkjennelig. Derfor er det gledelig at fagskolesektoren,
fagskolestudentene og partene i arbeidslivet klarte å samle seg
om en klar anbefaling om gradsbetegnelser for fagskoleutdanningene.
Vi forventer at denne anbefalingen tillegges stor vekt i det videre
arbeidet.
Det er ikke uten grunn at fagskoleutdanningene
kalles arbeidslivets utdanning. Fagskoleutdanningene er utviklet
i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Kravet om at fagskolenes
styrer skal ha minst to medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeidsliv,
vil være med på å sikre at fagskoleutdanningene fortsetter å være
arbeidslivets utdanning, godt tilpasset det behovet næringslivet
og landet vårt har.
Jeg er veldig glad for at regjeringen
satser så sterkt på yrkesfag og yrkesfagkompetanse, ikke minst gjennom Yrkesfagløftet
og Yrkesfaglærerløftet. Fagskolemeldingen og oppfølgingen av denne
la stor vekt på kvalitetssikring, utvikling av studietilbudene og
kvalitetsutvikling, og vi har fått en utvidelse av tilbudet ved
fagskolene på over 1 200 nye studieplasser gjennom en opptrapping
over to år. Dette tilsvarer en økning på nesten 10 pst., noe som
må kunne kalles en betydelig satsing. Den nye fagskoleloven er et
nytt bidrag til styrkingen av og satsingen på fagskolene. Hva passer
vel bedre enn det nå som vi er inne i yrkesfagenes år?
Jeg er sikker på at fagskolemeldingen
og den nye fagskoleloven vil bidra til at enda flere får øynene
opp for kvaliteten fagskolene gir, i utdanningssystemet.
Jeg vil avslutningsvis få lov til
å benytte anledningen til å takke for alle de gode innspillene vi
har fått i arbeidet med denne fagskoleloven. Det har vært et stort
engasjement hos mange, ikke minst hos Organisasjon for Norske Fagskolestudenter,
Nasjonalt fagskoleråd, Forum for fagskoler og partene i næringslivet.
Alle innspillene vi har fått, har vært viktige bidrag til at vi
har klart å legge fram et forslag til fagskolelov som har blitt
så bra som det har blitt. Tusen takk til alle som har engasjert seg.
Roy Steffensen (FrP) [15:23:18 ] (komiteens leder): Stortinget
behandler i dag en ny lov om fagskoler, der vi styrker studentenes
rettigheter på en rekke områder. Det er stor enighet blant partiene,
og mye godt er sagt av de to foregående talerne.
I arbeidet med loven har komiteen
endret lovens navn fra «lov om fagskoleutdanning» til «lov om høyere yrkesfaglig
utdanning». Det er et utradisjonelt grep av komiteen og Stortinget
å gjøre det, men det var etter et særskilt ønske fra fagskolestudentene,
som en markering av at vi med loven slår fast at fagskole er høyere
yrkesfaglig utdanning, og at fagskole ligger på nivået over videregående
opplæring.
Jeg vil, som foregående taler,
rose fagskolestudentene, som har vært flinke til å ta opp problemstillinger med
partiene. De har utfordret oss, vært pragmatiske og kommet med løsninger.
Jeg synes de har vært flinke til å jobbe med og presentere sine
saker, og det vises igjen i stortingsmeldingen fra to år tilbake,
men også i loven, ved at de får en rekke gjennomslag.
Lovforslaget betyr en styrking
av rettighetene til studentene på flere områder, bl.a. rett til
studentorgan. Det blir skjerpede krav til studiekvalitet, man får
rett til medlemskap i en studentsamskipnad og rett til fødselspermisjon.
Den nye loven legger også opp til at dagens fagskolepoeng erstattes
med studiepoeng, og tidligere studenter kan i et begrenset tidsrom
få mulighet til å få omgjort sine fagskolepoeng til studiepoeng.
Vi fortsetter med dette vår styrking
av fagskolene, som skal gi økt kvalitet i utdanningen og bidra til
økt status for studentene. For Fremskrittspartiet er det viktig
med gode og velfungerende lover og reguleringer, og det er derfor
vi lytter til fagskolesektorens ønsker. Vi har ikke minst merket
oss bransjens syn på karaktersystem, og at man er samstemt i at
ECTS er den beste standarden.
Vi mener alvor med vår satsing
på yrkesfagene og fagarbeideren, og det har vært viktig for oss
i Fremskrittspartiet i større grad å likestille fagskoleutdanning
med universitets- og høyskoleutdanning. NHOs kompetansebarometer
viser at seks av ti medlemsbedrifter mener at de vil ha behov for
flere ansatte med fagutdanning. Fremskrittspartiet vil at flere
skal velge yrkesfag, og fagskolene er svært viktige aktører, med
tett kontakt med næringslivet og den praktiske virkeligheten og
med et utdanningstilbud utviklet i tett samarbeid med partene i
næringslivet.
Fagskolene er fleksible og treffer
svært godt det kompetansebehovet som et arbeidsliv i endring har,
og de er viktige for å sikre et godt og tilpasset tilbud til fagarbeidere
som ønsker å spesialisere seg ytterligere gjennom videreutdanning,
og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier. De spiller
også en viktig rolle i å tilby samfunnet korte og yrkesfaglige utdanninger,
som er et godt bidrag til at befolkningen skal kunne lære hele livet.
Flere må ta fagskoleutdanning.
Vi må styrke fagskolene i tiden framover. Dette, kombinert med en
satsing på yrkesfaglig utdanning, vil være viktig for å rekruttere
nye fagarbeidere i årene som kommer.
Fagskolen er arbeidslivets utdanning.
Den er viktig for verdiskaping og velferd og en viktig bidragsyter
til produktiviteten i Norge. God høyere yrkesfaglig utdanning er
helt sentralt for å sikre den arbeidskraften vi trenger for å klare
omstillingen som norsk økonomi og arbeidsliv står i.
For oss i Fremskrittspartiet er
det viktig at alle får en mulighet til å bli den beste versjonen
av seg selv. Det gjør man bl.a. ved å velge rett utdanning og komme
seg ut i verdiskapende arbeid. Her har yrkesfag en nøkkelrolle. Vi
kan ikke utdanne ungdom til arbeidsledighet. Fagskolene spiller
en nøkkelrolle i dette arbeidet, og fagskolemeldingen og loven vi
vedtar her i dag, bidrar til å styrke hele fagskolesektoren og legge
forholdene til rette for verdiskapende utdanning.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:27:37 ] : Vi gleder oss over
den nye fagskoleloven. Dette er et viktig grep og et signal for
å anerkjenne fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning. Norge
har et behov for flere fagarbeidere, og fagarbeidere fortjener en
reell satsing på et yrkesløp med flere muligheter.
Dagens sak er en viktig oppfølging
av fagskolemeldingen og innstillingen komiteen avga i fjor. Jeg
synes også komiteens innstilling til lovens tittel – at den nettopp
er en presisering av at det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning
– er en viktig tydeliggjøring.
Det er gledelig med en satsing
på fagskolestudentenes rettigheter. Tilknytning til studentorgan
og studentsamskipnader, økt synliggjøring og likestilling med andre
utdanningsinstitusjoner vil bidra til å gjøre fagskolene mer synlige,
tilgjengelige og attraktive – som seg hør og bør. Jeg har også oppfattet
at flere fagskoler allerede har en økning i antall søkere til høstens
studiestart, noe som lover veldig godt. Fagskoler utdanner nettopp
fagfolk for framtiden.
Utfordringen ligger i at loven
ikke går langt nok og heller ikke ivaretar alle innspill og utfordringer
sektoren har løftet fram. Finansiering, struktur, organisering i kvalifikasjonsrammeverk,
studiepoeng og realkompetansevurdering er blant brytningspunktene.
I dagens innstilling er det særlig spørsmålet om hvilket system for
studiepoeng som skal brukes, det er strid om. Flertallet mener det
er nødvendig med en gjennomgang av kvalifikasjonsrammeverket før
ECTS kan legges til grunn. Vi opplever at flertallet undergraver
fagskoleutdanningene som høyere yrkesfaglig kompetanse og den vurderingen
andre institusjoner gjør, dersom man skal ta videre studier andre
steder. Internasjonaliseringen av fagmiljøet får heller ikke drahjelp
av regjeringen i denne saken. Det er grunn til å spørre om det er
en omkamp i spørsmålet om å gi fagskolene studiepoeng. Det er skuffende
at flertallet fra i fjor ikke fullfører med en innføring av ECTS
nå.
Videre opplever vi at realkompetanse
blir vurdert på en måte som vi frykter vil begrense mange unges
muligheter til opptak ved fagskolene. Realkompetanse kjenner ingen
alder. Fagmiljøene vet selv best hvilke studenter de kan ta opp,
og hvilken kompetanse studentene har. Dette er en faglig vurdering
vi mener fagskolene og fagfolkene selv må kunne foreta, uten innblanding
fra storting, departement eller direktorat. At departementet skal
fastsette i forskrift hvilke kunstfaglige utdanninger som kan omfattes
av unntaket, og hvor mange elever unntaksordningen skal gjelde for
ved opptak til kunstutdanninger, undergraver nettopp den stedegne
og faglige vurderingen skolene selv gjør.
Senterpartiet mener at fagskolenes
plass i kvalifikasjonsrammeverket må ses på. Videre er det viktig
at tilskudd til og fra fylkeskommunene i lik grad må legge til rette
for både private og offentlige fagskoler. Kvaliteten i tilbudet
er det som må avgjøre. For å få økt rekruttering til fagskolene
bør en opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene på plass
– og gjerne inn i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere
utdanning, som skal ses på til høsten. Økt ramme og økte muligheter
for fylkeskommunene til å satse på fagskoleplasser må også til.
Senterpartiet er ambisiøse på vegne
av våre fagarbeidere, fagmiljøer og fagskoler. De er etterspurt
og avgjørende for at Norge skal være et godt land å bo i. Dette
er et steg i rett retning. Senterpartiet vil fortsette å stå på
for yrkesfag og fagskoler og for oppfølgingen av loven.
Med dette vil jeg ta opp det forslaget
som Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti, og det forslaget
som Senterpartiet har alene.
Presidenten: Representanten
Marit Knutsdatter Strand har teke opp dei forslaga ho viste til.
Mona Fagerås (SV) [15:31:45 ] : Behovet for å styrke fagskolene
er betydelig i årene framover. Dette må gjøres kombinert med en
satsing på yrkesfagutdanningene. Denne satsingen må ses i sammenheng
med rekrutteringen av nye fagarbeidere i årene som kommer.
Fagskolene skal være en godt integrert
del av et helhetlig utdanningssystem og et fullverdig og likeverdig alternativ
til universitets- og høgskoleutdanningene. Fagskoleutdanningene
skal gi solide høyere yrkesfaglige utdanninger basert på arbeidslivets
behov og skal bygge på det formelle trepartssamarbeidet innenfor
norsk fag- og yrkesopplæring.
Jeg har lyst til å uttrykke at
jeg er glad for at det er stor tverrpolitisk enighet om å styrke
fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning og å ivareta og videreutvikle
fagskolenes egenart. Jeg mener likevel at lovforslaget ikke går
langt nok, og at flere av fagskolesektorens innspill ikke er ivaretatt.
For det første må en ambisiøs opptrappingsplan
for studieplasser ved fagskolene på plass. Denne bør legges inn
i regjeringens langtidsplan for høyere utdanning og forskning.
For det andre har det kommet tunge
faglige innspill knyttet til spørsmålet om 21 års nedre aldersgrense
for søkere til kunstfaglige fagskoleutdanninger. I dag har høyskoler
og universiteter unntak fra kravet om generell studiekompetanse
ved opptak til enkelte utdanninger innenfor kunstfag. Ett eksempel
er bachelorprogrammet i kunst ved Universitetet i Bergen. De kan
ta inn søkere som fyller 19 år i opptaksåret, selv om de ikke har bestått
videregående utdanning. Vi fremmer derfor, sammen med Arbeiderpartiet,
et forslag om at søkere som oppfyller spesielle faglige krav som
er bestemt av fagskolen, kan tas inn på grunnlag av realkompetanse hvis
søkeren er 19 år eller eldre i opptaksåret.
For det tredje har Stortinget vedtatt
at fagskoler kan bruke betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning»,
og at utdanningsveien representerer et likeverdig, yrkesfaglig alternativ
til universitets- og høgskoleutdanningene. SV mener at å styrke
fagskolene som yrkesfaglig karrierevei på nivået over videregående
opplæring i utdanningssystemet er helt sentralt for å øke yrkesfagenes
attraktivitet og status. Jeg konstaterer at Høyre–Fremskrittsparti–Venstre-regjeringen
har valgt at statsråden med ansvaret for bl.a. barnehager, grunn-
og videregående opplæring skal ha ansvaret for fagskolene, og ikke
statsråden med ansvaret for forskning og universitets- og høyskoleutdanningene.
Dette henger ikke på greip.
For det fjerde ser komiteen ut
til å være enig om at det er viktig å innføre en gradsbetegnelse
for fagskoleutdanningen som er forståelig og gjenkjennelig. Likevel
kommer ikke flertallet på Stortinget til å stemme for forslaget
som går ut på at en skal få fagskolegrad ved 60 studiepoeng og høyere
fagskolegrad ved 120 studiepoeng. SV støtter et samlet fagskolemiljø
i at gradsbetegnelsen må inn i selve lovforslaget.
Videre har Stortinget hatt en intensjon
om å legge til rette for internasjonalisering. Dette forutsetter
at studiepoeng som er oppnådd i en fagskole og i høyere yrkesfaglig
utdanning, må kunne konverteres til ECTS, European Credit Transfer
and Accumulation System. Landene i Europa med et godt utviklet fagskolenivå
benytter utelukkende ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt.
En naturlig konsekvens er derfor at studiepoeng som er oppnådd ved
en fagskole, kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng
som er oppnådd ved høyskoler og universiteter.
Til slutt: SV mener det er viktig
å likestille alle fagskolestudenters rettigheter med det studenter
på andre universiteter og høyskoler har, og mener det er særlig aktuelt
å sikre alle studenter som ønsker det, muligheten til å benytte
seg av studentsamskipnadenes tilbud rundt omkring i landet.
Jeg tar herved opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har teke opp det forslaget ho refererte til.
Guri Melby (V) [15:37:04 ] : For å møte framtidens utfordringer
og for å gi alle barn og unge mulighet til å realisere sitt potensial
trenger vi et mangfold av både teoretiske og praktiske studieretninger,
og vi trenger ulike utdanningsløp som gjør at alle kan få den opplæringen de
trenger for å kvalifisere seg til et yrke.
Jeg er glad for at vi med denne
proposisjonen får et løft for fagskolene – både for å anerkjenne
den kompetansen de gir, og for å tydeliggjøre hvor viktige de er
for å dekke vårt behov for arbeidskraft i årene som kommer. Vi snakker
for mye om de teoritunge fagene og for lite om de praktiske fagene
– det til tross for at innovasjon like gjerne skjer innenfor de
praktiske fagene som ved skrivebordet.
Et viktig enighetspunkt fra Jeløya
var at regjeringen skulle gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene
og likestille fagskolestudenter med andre studenter. Dette lovforslaget
gjør at fagskolene blir en høyere yrkesfaglig utdanning. Studentene
får de samme rettighetene som studenter på universiteter og høyskoler,
som rett til familiepermisjon og praktisk tilrettelegging. Fagskolene skal
også ha rett til tilknytning til en studentsamskipnad, men ingen
plikt – vi mener det må være opp til den enkelte skolen. Ordningen
med studentombud vil også utvides til å gjelde fagskolene, men det
gjøres i et eget løp og legges fram for Stortinget våren 2019.
Høyere status innebærer høyere
opptakskrav. Fagskoleutdanning skal ikke være et alternativ til
videregående opplæring, den skal være på et nivå over. Derfor er opptaksgrunnlaget
svært viktig. Studentene må ha tilstrekkelig faglig bakgrunn for
å kunne gjennomføre en høyere yrkesfaglig utdanning. Kravet er derfor
fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse.
For opptak med grunnlag i realkompetanse skal aldersgrensen være
23 år. Unntak fra aldersgrensen kan gis for svært talentfulle søkere
til kunstfaglige fagskoleutdanninger. Det er et snevert, men veldig
viktig unntak.
Innføringen av et nasjonalt samordnet
opptak innebærer også et løft for fagskolene. Ordningen blir best
om både offentlige og private fagskoler deltar i den, men hensynet
til små og spesialiserte fagskoleutdanninger, private sådanne, med
korte kurs og løpende opptak gjennom året gjør at private fagskoler
kan velge å stå utenfor det nasjonale opptaket, slik også høyskoler
i universitets- og høyskolesektoren kan.
Endringen av poengene fra fagskolepoeng
til studiepoeng er en viktig del av fagskoleløftet. Med dette grepet tydeliggjøres
det at fagskoler er over nivået for videregående opplæring og på
samme nivå som universitets- og høyskoleutdanning.
Videre er det viktig at det også
for fagskolene legges til rette for internasjonalisering. I andre
land brukes ECTS, European Credit Transfer and Accumulation System,
for å konvertere studiepoengene internasjonalt, og det må ses nærmere
på om også norske fagskoler kan omfattes av denne ordningen. Jeg
imøteser derfor gjennomgangen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
og en redegjørelse for hvilke endringer fagskolene må gjøre i sine
utdanninger og sin kvalitetssikring for å kunne omfattes av ECTS.
Gradsbetegnelse er viktig, og jeg
skjønner hvorfor det har vært et engasjement i tilknytning til dette.
Stortinget er imidlertid ikke riktig arena for fastsettelse av grader, verken
i fagskolene eller i universitets- og høyskolesektoren. Her kreves
det en større grad av fleksibilitet, og det er derfor mer naturlig
at dette reguleres i forskrift.
Denne loven bidrar til at vi får
en bedre fagskoleutdanning, at vi løfter statusen til fagskolene,
at vi bedre dekker samfunnets behov for kandidater med korte, yrkesrettede
utdanninger, og ikke minst at vi gir enda flere en god vei til et
yrke.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:41:09 ] : Ny lov om fagskoleutdanning
danner et godt rammeverk rundt et yrkesfaglig studietilbud på nivå
over videregående opplæring. Fagskolene representerer et viktig
tilbud som kombinerer solid fagarbeiderutdanning med praksis og teori.
Fagskolene treffer et kompetansebehov som et arbeidsliv i stadig
endring har, og skaper samtidig noen nye karriereveier og utviklingsmuligheter
i tillegg til fagbrev for dem som ønsker å spesialisere seg videre.
Vi kan vel si at fagskolene er
en godt skjult hemmelighet i vårt skolevesen, et tilbud som stadig
flere heldigvis får øynene opp for, i et arbeids- og næringsliv
som ser verdien av en kompetanse som på en helt spesiell måte klarer
å kombinere praksis og teori.
Kristelig Folkeparti vil gjerne
få gi honnør til regjeringen for at lovforslaget bidrar til å nærme
seg en likestilling av fagskoleutdanningen med utdanning på høyskole-
og universitetsnivå. Like rettigheter til studentene bidrar klart
til å styrke fagskoleutdanningen. At man nå slår fast at fagskolene
representerer en høyere faglig yrkesutdanning, er en konstatering
av at fagskolene har tatt en viktig plass i vårt utdanningssystem
som tidligere har stått tom.
For Kristelig Folkeparti er det
i forbindelse med dette lovforslaget viktig å understreke at en
i føringene for tildeling av tilskudd til og fra fylkeskommunene
i lik grad må legge til rette for både private og offentlige fagskoler. Derfor
viser Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene til en flertallsmerknad
til inneværende års budsjett om at midler som fylket mottar om tilskudd
til de 14 frittstående fagskolene, skal overføres til de respektive
skolene, og det er skolenes forretningsadresse som definerer fylket
den enkelte skole tilhører. Det er viktig at også de frittstående
skolene sikres en forutsigbar drift i samsvar med regionale kompetansebehov,
uavhengig av eierform, på en slik måte at mangfoldet i tilbudet
er godt sikret i framtiden.
Med hensyn til styresammensetning
er vi i Kristelig Folkeparti opptatt av at fagskolenes styre skal
ha medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeids- eller næringsliv,
og ellers at ansatte og studenter – selvfølgelig – skal være representert
med ett medlem hver, slik det er i høyskole- og universitetsstyrene,
der styret til sammen har sju medlemmer. Imidlertid er vi enig med
flertallet i komiteen i at det bør gjøres en vurdering av behovet
for å utpeke like mange varamedlemmer. Foruten å ivareta studentene
og de ansatte med personlige vararepresentanter bør det kunne lages
en kortere varaliste, der en sikrer minst ett varamedlem med kompetanse
fra arbeids- eller næringsliv.
Med hensyn til opptak bør det etter
Kristelig Folkepartis syn være en fleksibilitet for fagskolene når
det gjelder deltakelse i den nasjonale samordningen av opptak, slik
som det også er for de private høyskolene. Jeg vil nok likevel tro
at de fleste vil oppleve at det er en fordel å delta i den nasjonale
samordningen, men det bør være mulig å velge en annen løsning hvis
en føler seg tjent med det.
Aldersgrense for opptak har vært
omfattet med en viss interesse. Etter Kristelig Folkepartis syn
er det viktig at det i spesielle tilfeller kan gis opptak basert
på realkompetansevurderinger for søkere helt ned til 19 år. Dette
gjelder spesielt innenfor det kunstfaglige feltet.
Det spørsmålet vi i Kristelig Folkeparti
har mottatt flest henvendelser om når det gjelder fagskoleloven,
er ordningen med studiepoeng og i hvilken grad studiepoeng en har
mottatt i en fagskole, skal kunne konverteres til ECTS. For å sikre
tilstrekkelig mobilitet i utdanningssystemet er det viktig at det
konverteringssystemet en velger, også kan kvalifisere til å omfattes
av de europeiske reglene for ECTS. Fra Kristelig Folkepartis side
har vi derfor klare forventninger om at de vurderingene som nå gjøres
av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, nettopp ivaretar dette hensynet.
Innføring av gradsbetegnelser i
fagskolene gir et viktig signal til arbeidsmarkedet om hvilken type
utdanning en har tatt. På samme måte som gradsbenevnelser i universitets-
og høyskolesektoren er fastsatt i forskrift, er det naturlig, slik
Kristelig Folkeparti ser det, at det samme skjer med gradsbetegnelser
innen fagskoleutdanning.
Til slutt: Et enstemmig storting
vedtok at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag
om en lovfestet rett til studentombud for alle studenter ved universiteter
og høyskoler. Det er viktig at vi får den ordningen på plass også
for fagskolene. Et uavhengig ombud vil trygge studentenes rettigheter.
Statsråd Jan Tore Sanner [15:46:22 ] : Jeg vil starte med å
takke komiteen for et godt arbeid og et godt resultat.
I dag bidrar storting og regjering
til at fagskoleutdanningen tas enda et skritt videre. Vi løfter
fagskolenes status. Regjeringen vil fortsette å legge til rette
for etablering og videreføring av attraktive fagskoleutdanninger av
god kvalitet og med faglig tyngde. Fagskoleutdanningen skal nå betegnes
som høyere yrkesfaglig utdanning. Forslaget gir gode rammer for
styring og ledelse av utdanningen, og fagskolestudentenes rettigheter
styrkes.
Vårt mål er å styrke yrkesfagutdanningen
generelt og fagskoleutdanningen spesielt. Vi trenger yrkesfagarbeidere
og yrkesfaglige spesialister. Undersøkelser viser at det er et stort
behov for fagfolk i Norge i tiden fremover. Bare Oslo-bedriftene
alene har behov for 8 500 nye ansatte, og den gruppen det er størst
behov for, er fagfolk.
Stortingsmeldingen Fagfolk for
fremtiden inneholdt 48 tiltak. Oppfølgingen av disse tiltakene er
nå godt i gang.
OsloMet – storbyuniversitetet,
har fått i oppdrag å kartlegge kompetansen og kompetansebehovet
hos fagskolelærerne. Resultatene vil legges frem i slutten av mai,
og dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere videre tiltak for
å styrke fagskoleutdanningen.
Regjeringens satsing på yrkesfag
har ført til en større oppmerksomhet rundt betydningen av yrkesfaglig
utdanning. Det kan se ut som om satsingen har båret frukter. Søkertallet
ved de offentlige fagskolene har i år gått opp med over 10 pst.
Ved Fagskolen Innlandet er søkningen nesten doblet. Dette er søkertall
vi ikke engang hadde våget å drømme om. Det er ekstra gledelig at
dette skjer allerede før fagskoleutdanningen blir synliggjort som
et likeverdig og reelt alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
Nå lovfester vi at fagskoleutdanningen
kalles høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning skal ligge
på nivå over videregående opplæring. Hovedregelen om faglig grunnlag
for å søke opptak er fullført videregående opplæring, slik det er
ved opptak til universiteter og høyskoler. Vi har vært opptatt av
å gjøre høyere yrkesfaglig utdanning likeverdig med øvrig høyere
utdanning, men samtidig ivareta det gode særpreget som kjennetegner
fagskolene, bl.a. ved at de er tett på arbeidslivet og raskt kan
tilpasse seg endrede kompetansebehov i samfunnet.
Det er foreslått nye regler for
styring og organisering av fagskolene. Alle styrer skal ha medlemmer
fra både studenter, ansatte og lokalt arbeids- og næringsliv. Dette vil
styrke styrene og skape rom for god dialog med dem som etterspør
utdanningen. Det foreslås også at alle fagskoler skal ha en rektor.
I proposisjonen er det i tillegg
foreslått nye faglige bestemmelser. Fagskolepoeng endres til studiepoeng,
og det blir ny betegnelse for studiebelastning og læringsutbytte.
Dette har stor støtte i sektoren og vil bidra til å øke studienes
anerkjennelse. Videre foreslås det at departementet i særskilte
tilfeller kan godkjenne treårig fagskoleutdanning.
Jeg vil understreke at regjeringen
er opptatt av å legge til rette for internasjonalisering. Forskriften
om utdanningsstøtte har blitt endret, slik at også fagskolestudenter
kan få støtte til utvekslingsopphold i utlandet på lik linje med
universitets- og høyskolestudenter.
Når det gjelder bruk av ECTS, er
dette knyttet til kriteriene for kvalitetssikring og kvalifikasjonsrammeverket som
gjelder for Bologna-samarbeidet. For å oppfylle kriteriene må kravene
til akkreditering, kvalitetssikring og læringsutbytte for fagskoleutdanningene
endres. Dette er noe vi vil se på ved gjennomgangen av Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk.
Jeg er glad for at Fagskolerådet
har kommet frem til et enstemmig forslag om gradstittel. Jeg noterer
også at måten vi vil fastsette gradstittel på, har skapt stort engasjement.
Regjeringen mener at det å forskriftsfeste titlene skaper et mer
fleksibelt system og gir like god gradstittel som lovfesting, og
departementet vil følge dette opp raskt.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Jorodd Asphjell (A) [15:51:19 ] : Flere har tatt opp med Arbeiderpartiet
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett at regjeringen foreslår
å redusere kap. 241 post 21 med 7,1 mill. kr. Denne posten brukes
til å følge opp en rekke viktige tiltak fra fagskolemeldingen som Stortinget
vedtok i fjor, bl.a. felles vitnemålportal, Samordna opptak, kompetansekartlegging,
studiebarometer og midler til maritime fag. Dette er tiltak som
Stortinget har sluttet seg til og bedt regjeringen følge opp. Da
er mitt spørsmål til statsråden: Hvordan vil han forklare dette
kuttet, og hvilke konsekvenser mener regjeringen det vil ha når
dette blir gjennomført? Helt konkret: Kan det føre til at tiltak
som i dag finansieres under denne posten, vil bli skjøvet ut i tid?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:52:02 ] : Det er riktig at regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti gjennom budsjettet for 2018 har styrket
fagskolene. Det er en viktig satsing, og det skal bidra til økt
kvalitet. Så er det noen midler som ikke vil bli brukt i 2018, og
derfor ønsker vi å omprioritere disse til andre tiltak innenfor
fagskolesektoren. Med andre ord er det ingen penger som tas ut av
fagskolesektoren, men det er drøye 7 mill. kr som flyttes innenfor
sektoren. Det innebærer at midler som ikke vil bli brukt, nå vil
bli brukt til fagskoleutdanning.
Jorodd Asphjell (A) [15:52:42 ] : Statsråden var i sitt hovedinnlegg
inne på en økning i antallet studiesøknader til fagskolene, og det
er veldig gledelig. Det har økt ganske kraftig fra 2014 til bl.a.
2018, hvor vi begynner å nærme oss 6 800. Dette vil også bidra til
økte kostnader knyttet til bl.a. de områdene som er nevnt i mitt
første spørsmål. Men spørsmålet er hvordan en da skal følge opp
dette i tiden framover. Vi vet at i valgkampen 2017 ble det foreslått
at en skulle finne løsninger med i overkant av 600 studieplasser.
Hvorfor er statsråden så motvillig med hensyn til å gi flere muligheter
til å ta fagskoleutdanning? Og hvorfor er det ikke ønskelig, bl.a.
i forbindelse med saken, å få en nødvendig opptrappingsplan som
sikrer dem som nå søker studieplass, en god finansiering og studieplass
i framtida?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:53:33 ] : Jeg kan ikke helt forstå
hvordan representanten har oppdaget noen motvilje hos statsråden.
Er det noe vi har bidratt til de siste fire–fem årene, er det nettopp
å løfte yrkesfagene. Og jeg gleder meg over at veldig mye nå går
i riktig retning innenfor yrkesfag, ved at det er flere som fullfører og
flere som består, ved mindre frafall og flere lærlingplasser, og
ved at vi nå også styrker og løfter fagskolene.
Så er det ikke vanlig at man lager
en plan for hvor mange utdanningsplasser det skal være fremover;
det er noe som vurderes i hvert enkelt budsjett. Men vi satser på
fagskolene, for de er en viktig del av vårt utdanningssystem. De
er tett på næringslivet, og når regjeringen nå skal gjennomføre
en reform, Lære hele livet, en kompetansereform, mener jeg at fagskolene
vil få en forsterket rolle i tiden fremover, fordi det ikke bare
handler om å utdanne, men også om å etter- og videreutdanne.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:54:45 ] : Det er veldig viktig
at studiepoeng blir innført. Men man kan spørre seg hva de studiepoengene
som er innført, er verdt dersom det ikke er de samme som ved universiteter
og høyskoler. Da blir det jo fortsatt noen egne fagskolepoeng, uten
at man sikrer sømløse overganger til annen høyere utdanning. Kompetansen
fra disse fagskolene blir fortsatt ikke verdsatt som de bør, i Senterpartiets
øyne. Mener statsråden det fortsatt er en mindre aktet utdannelse
enn annen høyere utdanning? Eventuelt når vil fagskolene bli likestilt
fullstendig med annen høyere utdanning? Eller er dette rett og slett
en omkamp med hensyn til å gi fagskolene full anerkjennelse?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:55:29 ] : Ordet «omkamp» stusser
jeg litt ved. Jeg vil heller glede meg over at regjeringen og opposisjonen
i Stortinget nå samarbeider om å løfte fagskolene. Nå har vi fått
mange byggeklosser på plass, og vi har høyere ambisjoner for fagskolene
i årene som kommer. Jeg mener at de er likeverdige med universiteter
og høyskoler, og fagskolene vil, som jeg har vært inne på, spille
en svært viktig rolle i den kompetansereformen som vi skal gjennomføre med
Lære hele livet. Men det er jo også slik at vi kan ikke vedta oss
til alt. Det handler også noe om hvilke krav som stilles, og hvilke
kvalifikasjoner som oppfylles. Det er grunnen til at vi i proposisjonen,
og også regjeringspartiene i merknadene, peker fremover i det arbeidet
som nå skal gjøres med gjennomgangen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
osv.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:56:35 ] : Takk for svaret.
Regjeringen har tydelig oppfattet ønsket og behovet for at studenter
skal få studiepoeng, men likevel foreslår de å få støtte i Stortinget
for et annet system enn det som er for universiteter og høyskoler.
Flertallet ønsker at gjennomgangen av kvalifikasjonsrammeverket
for høyere utdanning skal bli lagt fram før man eventuelt skal ta
i bruk ECTS. Da lurer jeg på når og hvor raskt denne vurderingen
blir gjort, og hvilke tanker eventuelt statsråden har for fagskolenes
plass i NKR.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:57:18 ] : I kvalifikasjonsrammeverket.
Statsråd Jan Tore Sanner [15:57:19 ] : Vi vil snarlig sette
i gang gjennomgangen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det er
noe departementet jobber med i disse dager. Også vi er utålmodige,
men vi er opptatt av at vi gjør tingene i riktig rekkefølge, og
at vi får gode utredninger før vi fatter endelig vedtak.
Mona Fagerås (SV) [15:57:53 ] : Et flertall har vært inne på
at dagens fagskolepoeng skal erstattes med studiepoeng. Imidlertid
er det ikke avklart om studiepoengene skal kobles til ECTS. Departementet
har tidligere signalisert at ECTS-koblingen ikke er aktuell, men
at det er ECVET som skal legges til grunn. ECVET er lite brukt og
brukes ved videregående opplæring.
Som jeg sa i mitt hovedinnlegg,
benytter landene i Europa med godt utviklet fagskolenivå utelukkende ECTS
for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt. Har statsråden
noen tanker om hvordan han vil legge til rette for internasjonalisering
og konvertering av studiepoeng internasjonalt, og når ser ministeren
for seg at dette kan være på plass?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:58:52 ] : Jeg lyttet nøye til
representantens innlegg, og hadde representanten lyttet like nøye
til mitt, ville hun hørt at det spørsmålet svarte jeg på i innlegget,
og jeg har også svart på det nå i replikkordvekslingen. Poenget
er at ECTS er knyttet til kriteriene for kvalitetssikring og kvalifikasjonsrammeverket,
og det er bakgrunnen for at vi vil ha en gjennomgang av det nasjonale
kvalifikasjonsrammeverket. Jeg har varslet at vi vil komme raskt
i gang med det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er då slutt.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Nina Sandberg (A) [15:59:44 ] : Fagskolene har lenge lidd under
en litt utydelig plassering og svak status i utdanningssystemet.
Dette har Arbeiderpartiet jobbet lenge for å rette opp i, og vi
kommer til å fortsette innsatsen for å videreutvikle dette viktige
utdanningsslaget. Kunnskap og god organisering er en betingelse
for det. Under Stoltenberg II-regjeringen fikk vi i gang både tilstandsrapport
for fagskolene og kandidatundersøkelsene. Fagskoleutvalget ble nedsatt,
Organisasjon for norske fagskolestudenter og Nasjonalt fagskoleråd
ble etablert.
Den nye loven om høyere yrkesfaglig
utdanning bidrar på viktige områder til styrking. Jeg vil særlig
nevne studiepoeng, innplassering som høyere yrkesfaglig utdanning
og tilknytning til studentsamskipnadene. Men fagskolene er ikke
ferdigutviklet med dette. Samfunnets behov for folk med kompetanse
fra fagskole er stort og vil bli større. Samtidig vet vi at frafallet
i videregående er altfor stort. Derfor er det viktig at regjeringspartiene
tar både ansvaret for å styrke og videreutvikle yrkesfaglig og høyere
yrkesfaglig utdanning og for å bygge ut utdanningskapasiteten.
Statsråden sa at vi tar fagskolene
et steg videre i dag. Det gjør vi, men vi må også passe på at regjeringen
ikke tar dem et skritt tilbake.
For å ta det første først: I lys
av at vi vedtar en lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er det merkelig
at regjeringen rett og slett bare viderefører den tvetydige og uklare
plasseringen til fagskolene og legger dem under statsråden for barnehager,
grunnopplæring og integrering. Dette medførte f.eks. at man nesten
glemte fagskolestudentene da regjeringspartiene snudde og likevel gikk
inn for studentombud i høyere utdanning.
Arbeidslivet trenger flere fagskoleutdannete.
Arbeiderpartiet tar dette på alvor og foreslår satsing på nye studieplasser
i en forpliktende opptrappingsplan. Regjeringen lar det være.
Arbeiderpartiet har stilt spørsmål
til Finansdepartementet vedrørende kuttet i RNB som Asphjell var
inne på, der en feilberegning av grunntilskuddet ble saldert på
den måten som skissert. Statsråden er nøye på at komitérepresentantene
lytter til hans innlegg, og vi har nå – etter statsrådens innlegg
– notert oss at han lover at fagskolene skal få beholde disse midlene.
Arbeiderpartiet er opptatt av at viktige utviklingstiltak ikke blir
satt på vent som følge av litt merkelige budsjettjusteringer. Man
ber rett og slett regjeringen sørge for at fagskolestudentene reelt
likebehandles.
Oppsummert har Arbeiderpartiet
store ambisjoner for fagskolene framover både kvantitativt og kvalitativt. Vi
kommer til å fortsette med å presse på for å gi fagskolestudentene
den statusen som utdanningen fortjener.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Marianne Synnes (H) [16:02:56 ] : Jeg er stolt av at denne
regjeringen har gjort det til sin fanesak å løfte yrkesfag og fagskoleutdanning.
Da blir det litt trist at opposisjonen leter med lys og lykte for
å finne negative ting – når vi nå er i gang med tidenes fagskoleløft.
Å øke antallet studieplasser synes å være opposisjonens kvikkfiks
for det meste, det til tross for at det ved opptaket i 2017 var
mange ledige restplasser ved fagskolene i landet. Realiteten er
at beløpet som bevilges per studieplass, langt fra dekker det det
koster å drive undervisning. Det dekker ikke infrastruktur, ikke
kvalitetshevende tiltak, ei heller gir det studentene bedre rettigheter.
I Høyre er vi opptatt av helheten.
Målet med ny fagskolelov er å gi økt kvalitet i fagskoleutdanningen.
Det vil bidra til økt status for fagskoleutdanningen og studentene.
Vi er opptatt av styrking av fagskolene i bredden. En styrking av
studentrettighetene er også en viktig del av dette arbeidet. Vi
lovfester retten for studentene til å etablere egne studentorgan,
gir studentene rett til representasjon i styrende organ, gir rett
til å melde seg inn i studentsamskipnad og lovfester rett til fødselspermisjon.
Mange fagskoler har et stort behov
for ny infrastruktur for å henge med i utviklingen og gi studentene
relevant utdanning. Fagskoleutdanningen skal være godt egnet til
å møte og sikre næringslivets behov for oppdatert og spesialisert
kompetanse. Vi styrker fagskolene med over 70 mill. kr i 2018. Det
tildeles 35 mill. kr i utviklingsmidler til fagskolene i år. Målet
med disse midlene er å øke kvaliteten i fagskoleutdanningene og samsvaret
mellom utdanningstilbudene og den kompetansen som arbeidslivet etterspør.
Det tildeles også 638 nye studieplasser til fagskolene i 2018. De
nye studieplassene skal trappes opp over to år. Fra og med 2020 legges
det til rette for i alt 1 276 nye studieplasser på fagskolene.
Når det gjelder titler på fagskolenes
grader, støtter vi arbeidsgruppens vurderinger. Men fastsettelsen
av gradstitler hører ikke hjemme i lovteksten. Gradsbenevnelser
for universitets- og høyskolesektoren er fastsatt i forskrift, og
dette er en ordning som er langt mer fleksibel enn å fastsette gradsbenevnelser
i selve loven. Gradsbenevnelser for fagskolen bør derfor også fastsettes
i forskrift og gjennomføres så snart som mulig.
Med vedtak til lov om høyere yrkesfaglig
utdanning her i dag tar vi et langt skritt videre i å løfte fagskolesektoren,
som er en så viktig leverandør av arbeidskraft til næringslivet.
Jorodd Asphjell (A) [16:06:10 ] : Jeg synes både posisjon og
opposisjon har vært veldig balansert i denne debatten så langt.
I mitt saksordførerinnlegg skrøt jeg av at komiteen har skrevet
seg veldig godt sammen på de fleste områdene. Da bør det ikke være
sånn at om en påpeker noen mangler, er man negativ. Det vi ønsker, er
å bidra til å gjøre denne loven enda bedre. Det var i hvert fall
mitt utgangspunkt i innledningen her.
Samtidig ser vi at finansieringen
av økt satsing på fagskolene vil være viktig framover for å få flere
til å søke studieplassene og ønske seg innenfor disse områdene. Statsråden
viser til at de ikke er motvillig med hensyn til å få en opptrappingsplan,
men vi registrerer at regjeringspartiene stemmer imot vårt forslag
om en opptrappingsplan, knyttet til det å skape en forutsigbarhet
som både hele fagskolemiljøet etterspør, næringslivet etterspør
og NHO etterspør. Det handler ikke om å være negativ, men om å se
på hvordan vi skal skape forutsigbarhet for dette området.
Arbeiderpartiet og SV har merket
seg at regjeringen definerer fagskoleutdanningen i loven som «høyere
yrkesfaglig utdanning». Det synes vi er bra, og derfor synes vi
det er viktig, som det også ble påpekt av Høyre, at vi nå har skrevet
oss sammen og endret bl.a. tittelen på loven, etter innspill fra
et samlet faglig miljø om at dette bør registreres på en bedre måte
og få den statusen det bør ha.
Arbeiderpartiet mener også at det
skal være en nasjonal, felles forskrift for opptak til fagskoler
og et nasjonalt samordnet opptak der det ikke skal være frivillig
å delta, men en plikt. Dette vil bidra til å gi fagskolene økt synlighet,
høyere kvalitet på opptaket, bedre statistikk, kunnskap og mulighet
for å analysere søknader og opptaksresultater. Dette vil være med
på å heve statusen i tiden framover, slik flere etterspør.
Så tilbake til dette med felles
aldersgrense for opptak: Komiteen har nå samlet seg om 23 år, men
vi har også fått mange tilbakemeldinger knyttet til kunstfag og
en nedre aldersgrense på 21 år. Blant annet SVs representant påpekte
at innenfor universiteter og høyskoler er det lavere opptakskrav
enn det vil være på fagskoler, og det synes vi er urimelig. Derfor
synes vi dette er noe som bør endres og ses på, slik at det er muligheter
for dem som har relevant realkompetanse, til å søke seg til fagskolene
innen det året de fyller 19 år.
Arbeiderpartiet har også merket
seg at en del høringsinstanser mener at enkelte deler av fagskoleutdanningen
bør kunne plasseres på nivå 6. Vi synes regjeringen bør komme tilbake
til det og se på hvordan det kan oppfylles, for jeg tror det er
viktig å se til at de som studerer på dette området, kan likestilles
med andre. Vi har også merket oss det som gjelder ECTS-biten. Vi
håper regjeringen kommer tilbake til dette for å se til at utdanningene
kan likestilles i et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked,
og ikke minst for at utdanningene skal bli godkjent på tvers av
landene i Europa.
Kent Gudmundsen (H) [16:09:29 ] : Dette er virkelig et utdanningsløp
og et skoleslag som ligger mitt hjerte nært. Derfor er det ekstra
gledelig at vi i dag kan konstatere at vi ytterligere vrir om skruen
og får dette taktskiftet for yrkesrettet høyere utdanning. I så
måte vil jeg kalle det for en gledens dag at vi nå oppdaterer dette lovverket
og følger opp de mange gode vedtakene vi gjorde i stortingsmeldingen
om fagskolene i forrige periode, som jeg var så heldig å få lov
til å følge tett.
Dette er kanskje det viktigste
løftet for yrkesopplæringen på svært mange år, for spisskompetanse
blir jo viktigere i takt med at samfunnets framgang, endring og spesialisering
øker. Spesielt i Norge, hvor vi har høy levestandard og ikke minst
høye lønninger sammenlignet med våre handelspartnere og konkurrenter,
må vi være helt fremst hvis vi skal stå i denne konkurransen, vinne kontrakter,
og ikke minst skape verdier og sikre inntekter som skal bære velferdsstaten
i tiden som kommer.
Vi leverer nå mange viktige endringer
for det som kan kalles mesterens utdanningsløp, og vi bygger videre sånn
at høyere yrkesrettet utdanning gjennom fagskolene skal få skinne
og ta sin rettmessige og viktige plass i utdanningsløpet. Vi trenger
nemlig flere mestere i tillegg til mastere, og vi trenger at de
med tradisjonell, høyere akademisk utdanning både skal kunne og
ville fylle på med praktisk høyere utdanning som fagskolene tilbyr.
Vi trenger denne tverrfaglige og sammensatte kompetansen når vi
i tiden framover skal sikre at vår konkurransekraft skal få flere
bedrifter til å flagge hele eller deler av sin produksjon tilbake
til Norge. Vi har allerede sett flere eksempler på det.
Overgangen mellom universiteter,
høyskoler og fagskoler blir det viktig å tilrettelegge for framover,
og vi er tydelige på ambisjonene på dette området. Samtidig må vi
nok erkjenne at det er mye arbeid som vil gjenstå ute på den enkelte
utdanningsinstitusjon. Der sikres utviklingen av et utdanningsløp
som ivaretar behovene for indre faglig sammenheng, og som dermed
åpner for gode overganger mellom utdanningsinstitusjoner og ikke
minst utdanningsløp.
Mangfoldet i fagskolesektoren spenner
vidt hva gjelder både størrelse på de ulike skolene og deres fagområder.
Satsingen regjeringen nå gjør på utviklingsmidler og kvalitet i
fagskolene, blir helt sentral framover for å forme skoleslaget,
som jeg egentlig vil kalle for en uslepen diamant. Jeg har derfor
veldig store forventninger til de ulike skoleeiernes bidrag til
å løfte sammen med oss framover.
I dag løfter vi fagskolene gjennom
lov og gir høyere yrkesrettet utdanning dens velfortjente plass
i utdanningssystemet.
Aleksander Stokkebø (H) [16:12:32 ] : Norge trenger flere som
jobber i kjeledress, ikke bare i dress. Ifølge SSB vil vi om 20 år
trenge 100 000 flere fagarbeidere. Derfor er det veldig bra at flere
nå velger yrkesfag, og at det skapes rekordmange læreplasser. Med
Høyre i regjering satser vi på yrkesfagene, og nå står fagskolene
for tur.
NHOs kompetansebarometer viser
at halvparten av de spurte bedriftene har behov for ansatte med
fagskoleutdanning. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen nå
får gjennomslag for loven som vil gjøre fagskolene mer synlige,
tilgjengelige og attraktive. Derfor er jeg også veldig glad for
at vi styrker studentdemokratiene ved fagskolene, fordi det beste
tilbudet utformes med studentene på laget. Vi gir fagskolestudentene
stemmerett i styrene og fagskolene rett til å være en del av en
studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig
og andre velferdsgoder. Vi lovfester fagskolen som høyere yrkesfaglig
utdanning, som et likeverdig alternativ til universiteter og høyskoler,
samtidig som vi øker med 638 studieplasser.
At fagskoleutdanningene er korte
og praktiske, sikrer at vi får oppdatert og spesialisert kompetanse.
Ikke minst er utdanningene fleksible, noe som gjør at de er godt
egnet for de fleste, enten de jobber dagtid eller turnus. Jeg besøkte
nylig en av ledestjernene blant fagskolene – Fagskolen Rogaland.
Den er blant de mange som har fått midler fra regjeringen til bedre
kvalitet, moderne utstyr og 64 nye studieplasser. I hele landet
ser vi at fagskolene styrkes.
I dag er en litt historisk dag,
for endelig får fagskolene det løftet de fortjener. Regjeringen
og Kristelig Folkeparti gjennomfører tidenes satsing på yrkesfag.
Det gjør vi fordi vi vet at vi i framtiden trenger flere som jobber
i kjeledress, ikke bare i dress.
Martin Henriksen (A) [16:14:57 ] : Det er veldig positivt at
det nå skjer endringer for fagskolene. Jeg mener også det er positivt
at det er enighet om mye fra Stortingets og utdanningskomiteens
side. Det er også positivt for fagskolene selv. Som Organisasjon
for Norske Fagskolestudenter sa til Khrono i går: At fagskolene
nå skal betegnes som høyere yrkesfaglig utdanning, er en viktig anerkjennelse
av fagskolene som utdanningsvei.
Det er vi glade for. Men Arbeiderpartiet
mener at regjeringa ikke tar skrittet helt ut. Det er ikke, som
representanten Synnes sa, å lete med lys og lykte etter negative
punkt, men det er å ha ambisjoner om forbedring. Det er veldig bra
at Stortinget nettopp har ambisjoner om forbedring, for Stortinget
har forbedret det lovforslaget som kom fra Høyre–Fremskrittspartiet–Venstre-regjeringa
på flere punkt, som lovtittelen, ETCS, osv. Stortinget har gjort
loven bedre, og Arbeiderpartiet ønsker å fortsette den jobben.
En av de forbedringene Arbeiderpartiet
ønsker, handler om at vi ikke trenger å vente for å vite at Norge trenger
den kompetansen som fagskolene tilbyr. Industrien, teknologiyrkene
og helsesektoren er blant dem som trenger flere fagarbeidere, derfor
er det viktig med en videreutvikling og opptrapping av fagskoletilbudet. Arbeiderpartiet
vil at en større del av utdanningsveksten i årene framover skal
komme i fagskolene. Da er det viktig at fagskolene synliggjøres
som en integrert del av utdanningssystemet, og som et likeverdig
alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Men det er også nødvendig,
mener vi, med en plan for opptrapping. Og vi synes det er en klar
svakhet at selv om meldingen understreker behovet for flere fagarbeidere,
foreslås det ikke konkrete planer eller tiltak for å øke utdanningskapasiteten
i tråd med arbeidslivets og næringslivets behov.
Arbeiderpartiet har over flere
år foreslått en opptrappingsplan mot 1 000 nye fagskoleplasser i
våre alternative budsjetter og midler til etter- og videreutdanning
av fagskolelærere. Det er bra at det i 2017 kom rundt 600 plasser
fra regjeringa, men hvis jeg skal være litt spissformulert, vil
jeg si at det skulle bare mangle etter at regjeringa ikke hadde
foreslått en eneste ny fagskoleplass helt siden 2013.
Vi mener at det er behov for en
fortsatt utvikling og utbygging av fagskolesektoren. Vi har tidligere
fremmet forslag om en opptrappingsplan for studieplasser ved fagskolene.
Det fikk da bare støtte av Senterpartiet og SV, som sto sammen med
oss om de forslagene. I dag tar vi opp forslaget igjen og mener
at det bidrar til større forutsigbarhet for fagskolene, for studentene
og for det arbeidslivet som trenger og ønsker disse kandidatene.
Jorodd Asphjell (A) [16:18:11 ] : Jeg er selv fagarbeider.
Jeg tok svennebrev i grafiske fag, men det er helt tilbake til 1979,
så det begynner å bli noen år siden, og jeg tror nok jeg har gått
ut på dato med hensyn til mitt eget fag. Men vi ser at næringslivet
i dag etterspør langt flere ungdommer som tar yrkesfaglig utdannelse,
gjennom videregående skole, og ikke minst – etter å ha tatt det
– tar høyere fagutdannelse gjennom fagskole og eventuelt høyskole
og universitet.
Den nye fagskoleloven er et skritt
på veien, men som Arbeiderpartiet har påpekt, er det, ut fra de
innspillene vi har fått i høringsrundene, områder hvor det er utfordringer
knyttet til de ønskene et samlet fagskolemiljø har. Derfor vil jeg
be regjeringen følge opp – om det ikke blir flertall i dag – alle
de innspillene som har kommet gjennom debatten og gjennom de forslagene
som er.
Jeg tror det er et samlet storting
som ønsker å fokusere på arbeidslivets behov for å ha godt utdannede
fagfolk. Derfor må vi også bidra til å løfte det området på en god
måte, så enda flere jenter og gutter ønsker seg inn i dette. Som
sagt: Det er veldig mange som kan snakke i en katedral eller fra
denne talerstolen, men det er etter hvert veldig få som kan bygge
nye skoler, barnehager, osv. Derfor må vi ha et samlet politisk
miljø som ønsker å løfte dette, som gjør at ungdom tar utdannelse,
men også tar høyere utdannelse. Og når vi ser at NHOs kompetansebarometer
etterlyser enda flere, vet vi at her vil det være arbeidsplasser
i framtiden som sikrer fortsatt vekst i samfunnet vårt.
Turid Kristensen (H) [16:20:10 ] : Jeg synes, som mange andre
her, at det er veldig bra at det er så stor tverrpolitisk enighet
i denne saken. Jeg er enig med representanten Asphjell i at da behøver
vi kanskje ikke å blåse opp de sakene vi ikke er helt enige om,
for i all hovedsak er vi faktisk enige. Jeg undrer meg da over at
enkelte nærmest forsøker å konstruere en uenighet, og det kan virke
som om man gjerne vil tillegge andre representanter en mening man
ikke har. Det ene jeg tenker på da, er opptakskravene. Jeg tror
alle representantene som har vært på talerstolen her i dag, har
presisert hvor viktig det er at dette blir definert som en høyere
yrkesfaglig utdanning. Det betyr at det skal sidestilles med universitets-
og høyskolesektoren, og da er det selvfølgelig nødvendig at vi har
faglige opptakskrav i bunnen.
Det er heller ikke riktig, slik
som det sies her, at det nå ikke skal være et unntak for kunstfaglige
utdanninger – et smalt unntak, men som representanten Melbye var inne
på, et viktig unntak. Det er ikke slik at det blir strengere opptakskrav
til fagskolesektoren enn til universitets- og høyskolesektoren.
Også der er det fastsatt i forskrift hvilke utdanninger som kan
unntas fra den ordinære realkompetansealdersgrensen på 23 år. Dette
er et av de eksemplene jeg tenker på.
Så synes jeg det er underlig at
så mange representanter fra Arbeiderpartiet snakker om at man i
dette lovforslaget ikke legger inn en opptrappingsplan. For det
første er det et budsjettspørsmål og ikke et lovspørsmål. For det
andre er det nettopp dette det er lagt opp til i fagskolesatsingen
allerede. Det kom 630 nye studieplasser på bordet i 2018, og det
er vedtatt en opptrappingsplan fram til 2020 hvor dette skal mer
enn dobles. Som det har vært påpekt, er det ikke normalt at man
legger en opptrappingsplan for mange år framover, men man ser behovene
an etter hvert som tiden går.
Jeg synes også det er underlig
at den ene representanten for Arbeiderpartiet sier til Khrono, universitetenes nettsted,
at nå er det helt nødvendig at vi prioriterer nye studieplasser
til universitets- og høyskolesektoren, for der er det mange søkere
som ikke får plass. Så sier en annen representant til FriFagbevegelse,
som retter seg mer mot yrkesfag og fagskolesektoren, at nå har jammen meg
universitets- og høyskolesektoren fått nok, så nå må vi prioritere
fagskolesektoren. Jeg mener at det å prioritere alt er å prioritere
ingenting. Vi tar ansvar og ser an behovene, og nå har vi prioritert
fagskolesektoren høyt. Det er jeg veldig glad for.
Presidenten: Martin
Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Martin Henriksen (A) [16:23:13 ] : Jeg tenkte jeg like godt
kunne ta en kort merknad, for det krever ikke et langt innlegg for
å svare på representanten Kristensens innlegg.
Det jeg vil si, er at det ikke
er noen motsetning mellom å satse på fagskoler, en opptrapping for
fagskoleplasser, og det å satse på flere studieplasser. Vi vet at
det er et stort behov både for flere fagskolekandidater og for mange
kandidater innenfor ulike høyere utdanninger. Vi er veldig glad
for at det i valgkampåret 2017 kom flere fagskoleplasser fra regjeringa,
men de har vist veldig passivitet når det gjelder å øke antallet
studieplasser innenfor høyere utdanning. De siste fem årene har
det knapt kommet nye studieplasser. Heldigvis har budsjettforlikene
ført til at man har fått flere studieplasser bl.a. innenfor IKT.
Men det trengs en satsing på begge deler, og for oss er det viktig
å få sagt at mer av veksten må komme innenfor fagskoler, for der
er det et stort behov, og vi vet at det er det arbeidet som næringslivet
etterspør i veldig stor grad.
Statsråd Jan Tore Sanner [16:24:27 ] : Jeg vil ganske kort
kvittere ut det konstruktive innlegget til saksordføreren. Jeg er
glad for det sterke engasjementet som er både for yrkesfagene og
for den høyere yrkesfaglige utdanningen. Dette er et viktig engasjement.
Dette er ikke siste gang vi debatterer disse spørsmålene.
Jeg tar med meg de innspillene
som har kommet både i innstillingen og i denne debatten. Så kommer
vi tilbake til budsjettet til høsten for å diskutere antall studieplasser.
Det er ikke naturlig at vi i en lovproposisjon diskuterer antall
studieplasser. Det er en diskusjon som kommer i budsjettet til høsten.
Men dette er en god dag for yrkesfagene. Jeg hadde gleden av å åpne
kompetansesenteret for yrkesfag ved OsloMet på Kjeller i går – et stort
engasjement for det som nå skjer. Det vil bli forsket mer. Det vil
være en enda tettere kontakt mot partene i arbeidslivet og arbeidslivsaktørene,
og det betyr at det nå er mange krefter som trekker i samme retning
for å løfte yrkesfagene for fremtiden.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.