André N. Skjelstad (V) [18:07:00 ] : Som presidenten så treffende
sa, har jeg stilt en interpellasjon til fiskeriministeren om å få
bukt med ulovlig dumping av fisk fra fartøyer, noe som gir miljøutfordringer
og har omdømmekonsekvenser for næringen.
I løpet av de siste ukene har Kystvakten
rapportert om flere tilfeller av ulovlig dumping av fisk fra fartøy, bl.a.
utenfor Senja og Troms. Dette er en miljøutfordring, men har også
negative omdømmekonsekvenser for en framtidsrettet og viktig næring.
Da er mitt spørsmål: Hva mener statsråden vi kan gjøre for å få
bukt med problemene med dumping av fisk?
Statsråd Per Sandberg [18:07:58 ] : Først må jeg få lov til
å berømme interpellanten for å ta opp en veldig viktig sak.
Dumping av fisk er sløsing med
mat og er med på å undergrave en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene
våre. Derfor er dumping av fisk rett og slett uakseptabelt, og det
er forbudt i Norge. Allerede i 1987 ble det innført et forbud mot
utkast av torsk og hyse i norske farvann. Senere ble forbudet utvidet
til å gjelde også andre arter. Siden havressursloven trådte i kraft
i 2009, har hovedregelen vært et utkastforbud – noe forenklet: Det har
vært påbudt å ta all fisk som høstes i Norge, til land. Her har
Norge gått foran, og vi kan være stolte av vår lovgivning på dette
området. Men det trengs fortsatt at vi fokuserer sterkt på dette.
Slik praksis er uttrykk for holdninger vi vil ha slutt på i norsk
fiskerinæring. Andre land har kommet etter oss, det gjelder bl.a.
EU, som nå gradvis er i ferd med å innføre et lignende lovverk.
At Kystvakten nå har avslørt flere fiskere i systematisk dumping,
er svært nedslående. Som representanten også påpeker, utgjør denne
atferden ikke bare en miljøutfordring, men ødelegger også det gode
omdømmet til norske fiskere. At noen dumper uønsket eller ulønnsom fisk,
skaper også ulike konkurranseforhold i næringen.
Vi må erkjenne at det er utfordrende
å håndheve et slikt utkastforbud – eller ilandføringsplikt, som
er det korrekte begrepet etter loven. De økonomiske incentivene
for å kaste uønsket fangst over bord kan være sterke. Samtidig er
havet svært og antall fiskefartøy mange, noe som gjør kontrollen
veldig krevende.
Fiskeriforvaltningen har i 30 år
arbeidet ut fra en helhetlig tilnærming i arbeidet for å redusere
utkast. I dette har regulering for å unngå uønsket fangst stått
sentralt. Filosofien er enkel: Hvis uønsket fangst ikke kommer om
bord, vil den heller ikke bli kastet ut. Uønsket fangst kan være
fisk under minstemål eller for mye innblanding av arter man ikke
fisker etter, altså såkalt bifangst. Det kan også være fisk man
ikke har kvote på, eller som det er forbudt å fiske. Over tid har
man gradvis endret reguleringene for de enkelte fiskeriene, slik
at man i størst mulig grad unngår å få uønsket fangst om bord. Fartøy kan
ha kvoter på de artene som man forventer inngår i fangsten. Mange
fiskerier er blandingsfiskerier, og det må vi ta høyde for. Videre
har forvaltningen utviklet regler for bifangst og innblanding av
fisk under minstemål. Bifangstreglene gjør at fiskerne også lovlig
kan fiske og selge arter som de ikke har kvoter på, så lenge mengden
bifangst ikke overstiger en bestemt grense. Hvis innblandingen av
bifangst er for stor, plikter fartøyet å skifte fiskefelt.
Et viktig element i det norske
utkastregimet er at det ikke er ulovlig å lande ulovlig fanget fisk.
Forvaltningen reagerer i stedet sterkt mot ulovlig fanget fisk med
eksempelvis å inndra fangstinntektene fra denne fangsten. Fiskerne
blir for noen typer fiskerier kompensert for kostnaden ved å ta
den ulovlige fangsten til land. De har altså ingen inntekter fra
den ulovlig fangede fisken, men heller ikke store utgifter, og fisken
kommer til nytte istedenfor å bli kastet i havet.
Fiskerimyndighetene kan også stenge
fiskefelt i en tidsavgrenset periode. Stenging av fiskefelt er mye
brukt i nord når innblandingen av småfisk er for stor. Slik unngås
uønsket fangst, og dermed også uønsket dumping. Tilsvarende har
vi i Nordsjøen og Skagerrak et regime som kalles Real Time Closure
– eller RTC – der et område kan stenges i inntil 21 dager.
Det har også vært satset mye på
utvikling av mer selektive fangstredskaper gjennom mange år. Gjennom redskapsreguleringer
stilles krav til minste maskevidde, sorteringsrister, paneler og
alt annet som gjør at man unngår å få med seg uønsket fangst.
I 2018 har Fiskeridirektoratet
bl.a. prosjekter rettet inn mot reketrål, torsketrål, kolmuletrål
og not. Også ved Havforskningsinstituttet og i SINTEF pågår mange prosjekter
for å utvikle fiskeriteknologien i retning av et mer selektivt fiske,
som rett og slett skal ta bedre vare på råstoffet. Jeg tror det
er en av de viktige nøklene til å unngå utkast i framtiden.
Jeg må likevel erkjenne at vi ikke
kan regulere oss bort fra enhver ulovlig bifangst eller innblanding
av fisk under minstemål. Det kan også være rent økonomiske incentiver
som ligger bak ulovlig utkast. Begrepet «high-grading» brukes om
maksimering av fangstverdi. Dårligere betalt småfisk kastes ut for
at kvoten skal kunne fylles opp av den best betalte fisken. Derfor
må fiskeriene følges opp gjennom kontrolltiltak. Jeg vil berømme Kystvakten
og Fiskeridirektoratets sjøtjeneste, som gjør en fantastisk jobb
med å kontrollere fiskefeltene. De siste årene har kontrolletatene
styrket samarbeidet om kontroll, de har forbedret analyseverktøyene,
og de har forbedret risikovurderingene.
Målet med kontrollarbeidet er at
lover og reguleringer skal etterleves. Da må vi forstå hvorfor reglene
brytes, og velge virkemidler i kontroll- og håndhevingsarbeidet
i lys av denne kunnskapen. Jeg var selv med Fiskeridirektoratet
i vinter og så den samhandlingen som eksisterer mellom næringen,
Fiskeridirektoratet og Kystvakten. I de enkleste tilfellene kan
ulovlig utkast skyldes manglende kunnskap om de konkrete reguleringene
eller manglende forståelse for selve ilandføringsplikten. Slike
tilfeller søkes løst med dialog med næringen. De siste årene har
det derfor vært en tett dialog med næringen for å redusere ulovlig
slipping av fangst i de pelagiske fiskeriene, særlig i makrellfisket.
Det har også vært en god dialog med næringen om rekefisket i Nordsjøen
og Skagerrak.
I møte med aktører som ikke ønsker
å etterleve regelverket, hjelper likevel ikke dialog og kunnskap.
Da må ulovlig aktivitet avdekkes, og det bør få konsekvenser. Og
det gjør det. Derfor har vi en operativ ressurskontroll på havet
i tillegg til krav om elektronisk rapportering fra fiskerne. Kystvakten
benytter fly med kamera i tillegg til fartøy. Fly har tidligere
vært mest brukt til kontroll til havs, men har i år vært prioritert
brukt også ved kysten. I tillegg er den elektroniske rapporteringen
nødvendig for å kontrollere at reguleringene overholdes. Den danner
også grunnlag for bedre risikovurderinger, noe som gjør at den fysiske
kontrollen blir mer treffsikker.
Hvilke reaksjoner som gis ved avdekking
av ulovlig utkast, avhenger selvfølgelig av alvorlighetsgraden.
Alvorlige tilfeller medfører anmeldelse eller i verste fall tilbaketrekking
av ervervstillatelse – permanent eller for en periode.
De tilfellene som nå er avdekket,
viser at det fortsatt er behov for holdningsskapende arbeid blant
fiskerne. Det må løses gjennom dialogsporet. Samtidig må både det
preventive arbeidet med reguleringer og selve kontrollen styrkes.
Derfor vil jeg, gjennom regjeringen, fortsette satsingen på å utvikle
redskaper og systemer som gir målrettet fangst av god kvalitet.
Det vil være det viktigste preventive tiltaket. Videre vil det være
helt avgjørende å få fangst- og aktivitetsdata også fra kystflåten, rett
og slett for å få et bedre grunnlag for kontroll. Dette er det planer
for, og det vil komme i løpet av kort tid. På lengre sikt er det
flere ulike tiltak som kan vurderes.
Det er en viktig problemstilling
vi diskuterer her i dag, og jeg ønsker å tenke nytt og helhetlig
om kontrollarbeidet. Derfor setter jeg før sommeren ned et utvalg som
skal gi meg gode råd om hvordan kontrollen kan innrettes enda bedre
i framtiden.
André N. Skjelstad (V) [18:18:17 ] : Som også ministeren sa
i sitt svar, er dumping av fisk sløsing med mat og undergraver en
bærekraftig forvaltning av fiskebestandene. Det er ikke bare en
miljøutfordring, det ødelegger også et godt omdømme for norske fiskere.
Jeg er enig med fiskeriministeren
i at vi skal utvikle fiskeriteknologi som gjør det mulig å gå i
retning av et mer selektivt fiske som også tar best mulig vare på råstoffet.
Kystvakten gjør et stort og verdifullt arbeid med kontroll.
I en reportasje i Fiskeribladet
den 6. april 2018 står det at Kystvakten på kort tid har avslørt
bl.a. fem båter som utfører det de omtaler som «systematisk utkasting av
fisk». Det kommer fram i samme artikkel at dette er «rutinepreget».
Det er etter min mening sterkt beklagelig. Dette er en stor miljøutfordring,
men også definitivt en stor ressurssløsing. Jeg tror ikke nødvendigvis
at Kystvakten klarer å avdekke alle tilfellene. Det er selvsagt noen
tilfeller som skyldes mangelfull kunnskap om de konkrete reguleringene
eller manglende forståelse av selve ilandføringsplikten. Jeg tror,
som ministeren, at dialogen må bedres, men jeg tror også at kunnskapen
og holdningen til utkast må forstås sånn at dette også vil få konsekvenser
for framtidig fiske for dem som bedriver dette «systematisk» – som
Kystvakten kaller det – og rutinemessig.
Det er ingen tvil om at flertallet
er ærlig. Derfor er det en utfordring for dem. Lederen i Norges
Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, er svært tydelig når han sier: Vi
tar avstand fra det å kaste fisk over bord. Vårt mål er at dumping
av fisk ikke skal foregå i det hele tatt.
Jeg skjønner selvsagt at dette
vil være avgjørende for å få en korrekt fangst og aktivitetsdata
som vil gi bedre grunnlag for kontroll framover. Jeg tror det er
særs viktig i en så særs viktig næring som vi har innenfor fiskeriene våre.
Statsråd Per Sandberg [18:21:09 ] : Igjen peker interpellanten
på en rekke problemstillinger som vi opplever. Per 20. april har
altså Kystvakten avdekket totalt åtte saker med brudd på ilandføringsplikten.
Fire av disse sakene er anmeldt, fire saker er fortsatt er under behandling.
Sju av disse sakene relaterer seg til kystfiskeflåten. I 2017 var
det tolv saker.
Som jeg redegjorde for i mitt hovedinnlegg
også, føler jeg for at vi alle sammen tar dette utkastproblemet
på alvor, ut fra at problemet ikke er løst. Derfor mener jeg, som
jeg også sa, at vi må bygge videre på det gode arbeidet som allerede
er gjort. Og så må vi ha to tanker i hodet samtidig: Det gjelder
å unngå, som også interpellanten er inne på, at ærlige fiskere får
uønsket fangst om bord, samtidig som vi styrker kontrollen med dem
som med vilje faktisk bryter loven.
Mandatet til utvalget som jeg nevnte
i mitt hovedinnlegg skal nedsettes snart, har to klare mål:
For det er klart at det er en problemstilling,
som også interpellanten er inne på, at tanken rundt en god, helhetlig
kontroll skal gjøres til et konkurransefortrinn. Vi merker nå at
i de markedene vi er inne i, stilles det større og større krav til
at fisken er lovlig landet, og at vi har orden i våre systemer.
Markedsaktører og andre lands myndigheter stiller større og større
krav til dokumentasjon og til at ulik bærekraftskvalitet og dyrevelferdshensyn
er ivaretatt gjennom høsting og produksjon.
Så er det klart at de som bevisst
bedriver denne typen kriminalitet, er med på å ødelegge omdømmet
for hele norsk fiskeripolitikk i dette. Eksempler på dette er USAs nye
regime, som går på sporing av import av sjømat, osv. og kravene
om fangstsertifikat ved eksport til EU, Kina og Japan mfl. Så dette
kan vi ikke stå stille og se på.
Utvalget skal bl.a. også utforske
hvordan ny teknologi skal bidra til økt trygghet for at fiskeriene
er bærekraftige, og at sjømaten nettopp er lovlig omsatt. Ny datateknologi,
som blokkjeder, bildegjenkjenning og kunstig intelligens, åpner
for helt nye muligheter for å dokumentere hva som tas opp av havet,
og hvordan fangsten blir håndtert gjennom verdikjeden.
Utvalget vil også se på organiseringen
av kontrollressursene. Samhandlingen mellom kontrollaktørene på den
ene siden og kontrollmyndighetene og politi- og påtalemyndighetene
på den andre siden vil være viktige temaer. Vi må sikre at vi nå
får et system som er rettet mot framtiden, der kontrollressursene
brukes på en effektiv og god måte.
Martin Henriksen (A) [18:24:29 ] : Jeg vil først få takke representanten
Skjelstad for en viktig interpellasjon.
Dumping av fisk er noe som både
engasjerer og opprører langs hele kysten. Fiskerne høster av våre
felles fiskeriressurser. Uansett årsak er dumping av fisk helt uakseptabelt,
og det er bra at fiskeriministeren er tydelig på at det må stoppes.
De aller, aller fleste fiskerne følger lover og regler, men de som
ikke gjør det, bidrar til å svekke omdømmet til hele næringen.
Arbeidet mot dumping og ulovlig,
urapportert og uregulert fiske hadde høy prioritet også i den rød-grønne
regjeringa. Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen iverksatte som
fiskeriministre en rekke tiltak som har gitt svært gode resultater.
Jeg oppfatter det slik at det er
tverrpolitisk enighet om innsatsen mot dumping. Dumping av fisk
er både uetisk og en helt uakseptabel sløsing med ressursene. I Norge
er det forbudt å kaste fisk på havet. All fisk skal bringes på land.
Kystvakta mener at fiskedumpingen som er avslørt de siste månedene,
dreier seg om systematisk dumping og en rutinemessig atferd. Det
er i så fall svært alvorlig. Fra Arbeiderpartiets side er vi enig
i at det må slås hardt ned på.
Arbeiderpartiet har også ambisjoner
om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Da må vi også være
best i ressursforvaltning, sikre god kontroll, bedre dokumentasjonen,
bruke ny teknologi og slå hardt ned på ulovligheter. Dersom vi skal
ha troverdighet i kampen mot utkast internasjonalt, må vi sikre
at vi har kontroll nasjonalt. Norge har over flere år hatt et utkastforbud
og har lenge vært en pådriver overfor EU, der de først nå er i ferd
med gradvis å innføre et lovverk tilsvarende det som vi har.
Fiskeriministeren har varslet at
han vil sette ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan vi
kan sikre kontroll med at fiskerilovgivningen etterleves. Det kan
være positivt. Kontroll med fiskeriene er viktig, både på havet og
på land. Kystvakta gjør en veldig viktig jobb med å overvåke fiskefeltene
både til sjøs og fra lufta. På land er det Fiskeridirektoratet som
fører kontroll med ilandføringsplikten. Det er viktig at Fiskeridirektoratet
og Kystvakta de siste årene har styrket samarbeidet, og det er bra
at Kystvakta nå varsler mer overvåking også av den minste flåten.
Det vil forhåpentligvis ha en preventiv effekt.
Jeg må nevne – når vi diskuterer
dette temaet – at helikoptersituasjonen i Kystvakta også påvirker
deres muligheter til å kunne være et godt kontrollorgan. Arbeiderpartiet
er bekymret over forsvarssjefens forslag, som i praksis innebærer
at Kystvakta fratas egne helikoptre, og mener at regjeringa så langt
ikke har reagert kraftig nok på det, snarere med handlingslammelse,
og ikke maktet å slå fast at Kystvakta selvfølgelig skal ha egne
helikoptre. Det er uheldig at helikoptersituasjonen skal bidra til
å svekke det viktige arbeidet som Kystvakta gjør.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [18:28:02 ] : Eg vil takke representanten
Skjelstad for å ta opp ei viktig sak.
Arbeidet mot ulovleg, urapportert
og uregulert fiske og fiskedumping – ulovleg utkast av fisk – er
eit arbeid som har gått føre seg i tiår etter tiår. Det var eit
ganske stort gjennombrot da ein fekk på plass eit større internasjonalt
samarbeid om dette for nokre år tilbake, da Helga Pedersen var fiskeriminister.
Det var eit arbeid som starta heilt tilbake i 2004, med ein spesialkommisjon osv.
Alle er sjølvsagt einige i at dette er ein styggedom som ikkje skal
skje. Reglane er der, krava er der, men så kjem vi tilbake til den
same situasjonen, at det tar seg opp.
Vi har nyleg behandla ei sak frå
Riksrevisjonen. Dei hadde gått igjennom ressurskontrollen i Sør-Noreg.
Det var veldig urovekkjande funn dei gjorde. Dei fann problem med
ressurskontrollen i alt frå Kystvaktas arbeid til arbeidet til fiskesalslaga,
arbeidet med data som blir rapporterte inn til myndigheitene frå
fiskarane, men ikkje brukte av myndigheitene til å avdekkje moglege ulovlege
forhold. Det store spørsmålet for Stortinget er: Har vi god nok
kontroll med ressursen i dag? Er dette arbeidet godt nok i dag?
Er Kystvakta i stand til å avdekkje forhold til havs? Er dei godt
nok i stand til det?
Vi veit – som representanten Martin
Henriksen var inne på – at vi har ein kritisk situasjon for helikoptera
til Kystvakta. Dersom dei skal vere i stand til å avdekkje utan
å gå om bord i båtane på dette enorme havet, som vi alle snakkar
om, må dei ha helikopter til å kunne sjå, eller aller helst ha dronar
som kan gå ut – som ein no prøver ut, men i altfor liten skala.
Er direktoratet i stand til å bruke data dei får inn, denne mengda
data som dei har kravd at fiskarane skal sende inn, men som undersøkinga
til Riksrevisjonen viser at dei ikkje har eit systematisk forhold
til? Det er ikkje godt nok.
Det same gjeld det arbeidet som
Kystverket gjer. Justervesenet har ei rolle her med å setje standardar
for korleis ein skal kunne lage gode omrekningsmodellar, slik at
ein kan avdekkje ulovlege forhold. Spørsmålet er om vi no ser ei
forvitring i ressurskontrollen, at regjeringa ikkje har prioritert
dette arbeidet godt nok. I førre runden vi hadde – da Riksrevisjonens
rapport blei behandla – sa statsråden at det skjedde mykje, det
var mykje som var på gang. Den gongen var han ikkje konkret, og
det er han heller ikkje no. Så eg vil utfordre fiskeriministeren
til å vere litt konkret. Kva er det som no er på gang? Når vil Fiskeridirektoratet
ha på plass dette systemet, som gjer at ein tar i bruk dei data
som kjem inn? Når vil Kystvakta vere i stand til å drive skikkeleg kontroll
på havet?
Så er det ein siste ting eg vil
nemne. Det er at Riksrevisjonen påpeikte at regelverket som Noreg
har, ikkje er omsett til engelsk. Samtidig veit vi at det er mange
utanlandske aktørar i Noreg. Vi har jo eit byteforhold der vi kan
få fisk frå andre land, og så kan dei få tilgang til Norskehavet
og fiske her. Eg tenkjer Stortinget ser på det som ganske så openbert
at dette regelverket eksisterer på engelsk, men det gjorde det ikkje.
Så det siste spørsmålet som det hadde vore interessant å høyre fiskeriministeren
svare på, er: Eksisterer desse regelverka no også på engelsk? Eller
er vi framleis i den trua at på norsk fungerer dette bra og vil
ikkje påverke situasjonen?
Eg vil til slutt seie at vi treng
ein sterk kontroll. Situasjonen med ulovleg, urapportert og uregulert
fiske vil alltid kome tilbake dersom kontrollen ikkje er streng nok
og god nok. Ikkje minst må vi ha straffereaksjonar som gjer at aktørar
som gong på gong blir tatt i ulovleg utkast, blir straffa på ein
måte som gjer at det ikkje freistar til gjentaking. Det hadde vore
interessant å høyre fiskeriministeren også kome inn på det temaet,
han som er frå eit parti som elles er opptatt av straff.
André N. Skjelstad (V) [18:33:20 ] : Representanten Knag Fylkesnes
tar opp vesentlige ting. Dette er ingen ny situasjon. Allerede i
2004 fikk dette også ganske betydelig omtale i Brennpunkt på NRK.
Det var heller ikke noe nytt på 1990-tallet, og heller ikke før
det.
Men det som betrygger meg, er at
ministeren nå peker så tydelig på mulighetene med ny teknologi –
nye muligheter for å fange opp dette. For dette handler også om
ressurser, ikke bare om at man skal kontrollere hva som kommer med
båten, men også om hva som er igjen når dette er fanget.
Min bekymring er ikke nødvendigvis
at våre regelverk ikke er oversatt til engelsk. Jeg har også en
bekymring når det gjelder den økonomiske sonen og det som ligger
der når også brexit i større grad blir gjeldende. Dette er jo en
ressurs som blir fisket på, og det er derfor vi ønsker å ha en såpass
sterk kontroll. Det er som en del fiskere har sagt, at dette også
kan være med på å bygge ned fiskestammen.
Dette er også en utfordring over
tid, som jeg tror krever at holdningene må bedres, ikke minst blant
dem som er innenfor næringen, for jeg tror ikke nødvendigvis at
vi klarer å fange opp alle som vil gjøre noe ulovlig. Men i utgangspunktet
er vi nødt til å ha tro på at de aller, aller fleste ikke vil det.
Som jeg sa i mitt forrige innlegg: Jeg tror at de aller, aller fleste
innenfor næringen er ærlige og har gode hensikter. Men på mange
måter kan det ikke få fortsette at man ikke har kontroll over det
som er en evigvarende ressurs.
Statsråd Per Sandberg [18:35:44 ] : Først vil jeg få lov til
å si at når det gjelder oversettelse til engelsk, er det fortsatt
til vurdering – siden februar. Men jeg må bare påpeke at alle som
fisker i norske farvann, plikter å sette seg inn i regelverket.
Så viser man til problemstillingene
i sør. Der jobbes det nå, det er en arbeidsgruppe som sitter og
ser på mulighetene for ytterligere tiltak som gjelder stenging og åpning
av fiskefelt. Jeg forventer at denne rapporten kommer til meg i
løpet av sommeren. Men der også er det slik at Havforskningsinstituttet
nå skal invitere sine svenske og danske kolleger for at de skal
se på denne problemstillingen sammen. Da handler det i stor grad om
estimering av utkastet.
Som jeg tror jeg også sa i mitt
hovedinnlegg, er det gjort utrolig mye helt siden 1980-tallet. Ulike
regjeringer har iverksatt ulike tiltak som har vært bra, men dette dukker
opp med jevne mellomrom. Vi kan også peke på det samarbeidet vi
har hatt med Russland oppe i Barentshavet siden 1970-tallet, som
bærer gode frukter. Men det dukker hele tiden opp nye tilfeller
der noen med vitende og vilje driver med kriminalitet – enten bevisst
utkast eller annen type kriminalitet. Det er store penger innenfor
norsk fiskeri, og derfor er det så viktig at vi fokuserer mer på
dette nå.
Jeg tror jeg dro igjennom den listen
i hovedinnlegget mitt, men hvis jeg skal gå i detalj her, kan jeg
si at det nå brukes midler på en egen stipendiat på Havforskningsinstituttet,
finansiert både gjennom HI og Fiskeridirektoratet, som arbeider
med akkurat det som handler om kvantifisering av utkast i det norske
trål- og autolinefisket, i ulike geografiske områder – for eksempel. Det
er også blitt engasjert en masterstudent ved HI som skal arbeide
videre med kvantifisering av utkast av fisk i det norske kystfisket.
Så det jobbes helt ned til de små detaljene, og helt opp til de
store programmene.
Jeg har – det er kanskje registrert
– tatt et initiativ til å få et bedre og styrket samarbeid mellom
NFD, Justisdepartementet og Finansdepartementet. Det er et godt samarbeid
der i dag mellom toll, justis og forvaltningen vår. Men jeg er rimelig
sikker på at vi kan hente ut noe mer av det samarbeidet også, kanskje
særlig på sanksjonssiden, for det er kanskje ikke bra nok slik som
det er i dag.
Jeg tror også at når man nevner
Kystvakten og den kapasiteten som ligger der, er det nettopp den
flyttingen av luftovervåkning langs kysten som har gjort at vi har avdekket
flere saker nå, noe jeg tror vil være preventivt.
Presidenten: Da
er debatten i sak nr. 11 avsluttet.