Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:29:16]: Det er helt åpenbart at regjeringen fører en politikk for sentralisering av Norge. Det skjer på mange sektorer. Det skjer innenfor politiet, det skjer innenfor Forsvaret, det skjer innenfor kommuner og regioner. Konkret når det gjelder antall skattekontor, har en redusert fra 107, som det var tidligere, og en skal ned på 57 – mot lokale holdninger, mot råd fra dem som jobber i skatteetaten. Og når det gjelder arbeidslivskriminalitet, er det nettopp et godt argument for at en skal være i nærheten at en bl.a. skal kunne foreta besøk og identitetskontroll – som statsråden selv nevner.

I svaret fra statsråden opplever jeg at statsråden gir skatteetaten fullmakt til ytterligere sentralisering utover det som allerede har blitt gjort. Da er spørsmålet: Hvor langt ned i antall skattekontor skal en gå? Etter en omfattende prosess der nesten halvparten av skattekontorene er vekk, vil en fortsette sentraliseringen. Hvor langt skal det gå før en er villig til å si stopp fra regjeringens side?

Statsråd Siv Jensen [11:30:19]: Jeg vil anbefale representanten Gjelsvik å lytte til hva jeg faktisk sa. Jeg sa ikke at jeg hadde gitt en fullmakt til å fortsette å redusere antall ansatte. Jeg sa at det er viktig at skattedirektøren til enhver tid følger den samfunnsutviklingen som vi har, og tilpasser ressursene i etaten til det. Det er heller ikke riktig, selv om Senterpartiet liker å gjenta påstanden, at denne regjeringen sentraliserer Norge. Nei, det gjør vi ikke. Det vi gjør, er å ruste samfunnstjenestene våre for de nye samfunnsutfordringene vi står overfor. Når samfunnet endrer seg, når utfordringene i samfunnet endrer seg, er offentlige tjenester nødt til å endre seg tilsvarende. Hvis ikke lager vi ikke gode samfunnstjenester for innbyggerne våre, og da gjør vi ikke jobben vår.

Når det gjelder endringer i kontorstrukturen, har jeg lyst til å minne om at fordelingen der ikke gir noen geografisk endring. Det er snarere Oslo og Akershus som kommer dårligst ut, mens den lokale geografiske fordelingen blir om lag som i dag. Så det er ikke belegg for påstandene fra Senterpartiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:31:23]: Saken er at en hadde 107 skattekontor og skal ned på 57. Statsråden åpnet også i sitt første svar for at en skal ytterligere ned. Det oppdraget som skatteetaten fikk, var ikke å lage en modell for bedre tjenester. Nei, det var at en skulle ha færre og større kontor i framtiden, et opplegg for sentralisering. Det er svært mange som jobber i skatteetaten, og svært mange av dem som bruker skatteetaten, som er sterkt uenig i det som har skjedd allerede, og som nå frykter at det skal bli ytterligere sentralisering framover. Det er viktig med den strukturen som nå er lagt, selv om Senterpartiet var mot det, at en sørger for at i hvert fall de 57 kontorene som gjenstår, blir styrket og har minst like mange ansatte som tidligere, at en fortsatt har stedlig ledelse. Det vil tydeligvis ikke statsråden bekrefte blir tilfellet framover.

Statsråd Siv Jensen [11:32:16]: Skatteetaten er en svært fremoverlent etat. Den er serviceorientert og opptatt av å levere gode tjenester til innbyggerne. Det er mulig at representanten Gjelsvik ikke har fått med seg at digitaliseringen i Norge skyter fart, at de aller fleste av oss ikke fysisk oppsøker skattekontorene, men gjør våre ærend overfor skattemyndighetene digitalt eller per telefon. Det er en utvikling som kommer til å fortsette. Da er min jobb å legge til rette for at de tjenestene som skatteetaten yter overfor innbyggerne, blir tilpasset de krav og de behov som innbyggerne har.

Det handler også om å legge til rette for bedre tjenester. Det er et krav fra et samlet storting at vi skal bruke ressursene i skatteetaten på å bekjempe arbeidslivskriminalitet, bekjempe økonomisk kriminalitet. Da trenger vi gode, slagkraftige enheter som evner å gjøre den jobben, sammen med andre myndighetsorganer. Det mener jeg vi har lagt til rette for, og det viser også resultatene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:36:09]: Mens Fremskrittspartiet har vært i regjering, har man økt elavgiften, først i 2014, man økte den 1. januar 2015, man økte den 1. juli 2015, og man økte den 1. januar 2016. Man har ved fire ulike anledninger aktivt valgt å øke elavgiften ut over prisstigning. Det er et faktum at Fremskrittspartiet har gjort det.

Nå er det en ny diskusjon om å bygge NorthConnect fra Norge, og i konsesjonssøknaden til NorthConnect står det svart på hvitt at det kommer til å føre til økt strømpris i Norge. Da er jo summen av de ulike tiltakene regjeringen gjør, med at man nå legger til rette for at det skal være flere utenlandskabler, og at man aktivt har valgt å øke elavgiften mange ganger som regjering – det gjorde ikke den rød-grønne regjeringen, det har denne regjeringen valgt å gjøre – at avgiftsbelegningen for norske strømforbrukere har blitt høyere, og strømprisen kommer også til å gå opp på grunn av NorthConnect. Er det en klok utvikling, eller burde man gjøre noen grep som gjør at man holder strømprisen på et lavt nivå?

Statsråd Siv Jensen [11:37:18]: Jeg ville vært litt forsiktig med å henvise til statsbudsjettet for 2014 hvis jeg var representanten Slagsvold Vedum. Det var altså et budsjett denne regjeringen arvet fra den regjeringen Slagsvold Vedum satt i. Da vi la fram tilleggsproposisjonen, hadde vi tatt bort den økningen i elavgift som den forrige rød-grønne regjeringen – ledet av Jens Stoltenberg, og som Slagsvold Vedum var medlem av – hadde tenkt å gjøre. Det er riktig at den ble økt, men det skjedde som en del av budsjettforliket i Stortinget.

Så vil jeg bare gjenta det jeg sa i mitt forrige svar: Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom kraftkabler og strømpris. Jeg har også lyst til å minne om at strømprisen de siste årene har vært mye lavere enn den var da Senterpartiet hadde ansvar i regjering.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:38:02]: Som finansministeren utmerket godt vet, var noe av det viktige vi gjorde, å få økt norsk kraftutbygging, nettopp for å kunne få en bedre balanse i det norske kraftmarkedet. Det har fungert.

I Senterpartiets alternative budsjett får alle som har inntekt under 700 000 kr, lavere skatt. I tillegg kommer det et lavere avgiftsnivå. Avgiftene som Fremskrittspartiet har økt, har økt med 6,6 mrd. kr siden Siv Jensen ble finansminister i Norge. Problemet med avgifter er at de er ikke differensiert etter inntekt. De rammer alle like hardt, og da rammer det dem som har minst inntekt, hardest.

Kan vi vente oss mer av den linjen som Fremskrittspartiet har lagt seg på, med at de skal finansiere sine store skattekutt til noen veldig få med økte avgifter til folk flest? Eller kommer vi til å se en ny linje fra Fremskrittspartiet nå, at avgiftene skal gå ned fordi det har en bedre sosial profil, eller skal de fortsette å økes, sånn som Siv Jensen har lagt til rette for de årene hun har vært finansminister?

Statsråd Siv Jensen [11:39:01]: Det er summen av det man gjør på skatte- og avgiftsområdet som betyr noe for lommeboken til den enkelte familie. Tallenes tale er veldig klar: Senterpartiets alternative budsjett økte skatter med 6 mrd. kr. Denne regjeringen har redusert skatte- og avgiftstrykket med 24 mrd. kr. Det sier seg selv hvordan det vil påvirke økonomien til bedriftene, husholdningene og den enkelte ganske forskjellig.

I forbindelse med de grepene vi har tatt, har vi altså fjernet arveavgiften, som også var en krevende utfordring for dem med lave inntekter, vi har fjernet båtmotoravgiften, og vi har redusert bilavgiftene med 1,9 mrd. kr. Det er klart at det betyr noe for vanlige folk med vanlige lønninger, i tillegg til at en gjennomsnittsfamilie har fått 10 000 kr i skattelette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:43:01]: Jeg ber statsråden om å svare konkret på effektene for den bransje som man her snakker om. I Telemark er det allerede folk som har mistet jobben sin ved Telemark Kildevann. I Lørenskog er investeringer i hundremillionersklassen lagt på is. Tradisjonsrike bedrifter som Oskar Sylte og Roma i Lillestrøm frykter at dette for deres del kan bli enden dersom det ikke blir gjort noe. Dette er bekymringsverdig når statsråden heller ikke kan gi noe svar på hvor stort omfang den importen fra utlandet har – når en tidligere brukte som begrunnelse at en skal bidra til folkehelse osv. MaxGodis sa helt tydelig til NRK tidligere i år: Vi utnytter regelverket som gjelder i Norge, det er helt bevisst, vi sender mellom 15 tonn og 20 tonn brus og godteri over grensen hver dag.

Hvor fornuftig politikk er det å skuffe arbeidsplasser ut av landet – og en får sukker, brus og sjokolade tilbake?

Statsråd Siv Jensen [11:44:04]: Jeg synes Senterpartiet skal være litt forsiktig med den svartmalingen av norske arbeidsplasser, norske bedrifter og norsk økonomi, noe som finner sted fra Senterpartiet nesten hele tiden. Det går bra, ledigheten er på vei ned på et meget lavt nivå, veksten i økonomien er på vei opp. Det går bra i alle bransjer over hele landet, det skal vi være glad for. Noe av grunnen til det er at denne regjeringen har prioritert vekstfremmende tiltak, konkurransedyktige rammebetingelser, gode og fornuftige endringer i skatte- og avgiftsnivået, kraftige investeringer i infrastruktur, satsing på forskning og utvikling – for å nevne noe.

Så redegjorde jeg for hva regjeringen kan og ikke kan svare på når det gjelder omfang og effekt. Vi prøver å kartlegge dette så godt vi kan, men vi har ikke tilgang til det. Nå er det sukkeravgiften som ligger Senterpartiets hjerte nær, men jeg har lyst til å minne representanten om at de selv har foreslått å øke tobakksavgiftene, brennevinsavgiftene, ølavgiftene og en lang rekke andre ting som også ville påvirket grensehandelen, men det gjelder kanskje ikke i dette tilfellet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:45:15]: Det at vi har en aktiv alkoholpolitikk i Norge, er klokt i folkehelsesammenheng. Men poenget her er at en har foretatt sjokkartede økninger i avgifter som ikke har noen dokumentert folkehelseeffekt. Tvert imot ser en at importen av brus og godteri fra utlandet har skutt i været. Det kan ikke være noe bedre at folk spiser godteri og drikker brus som er importert fra utlandet, enn at de går til sin lokale butikk i Norge og handler der.

Når det gjelder det at en ikke har noen oversikt: Det er nettopp fordi en har 350-kronersgrensen. Hadde en satt den til null, hadde en hatt oversikt over hva som ble importert. Så kunne en valgt en modell som en eksempelvis har i Finland, der en har en enkel ubyråkratisk måte slik at folk selv kan gjøre det uten noe stort gebyr. Spørsmålet er: Hvorfor er ikke statsråden villig til å se på slike løsninger for å tette et hull fra utlandet som blir stadig større og går på tvers av norske arbeidsplasser?

Statsråd Siv Jensen [11:46:15]: 350-kronersgrensen er først og fremst et virkemiddel som har en forbrukervennlig side. Jeg tror at representanten Gjelsvik må bestemme seg for hvilket perspektiv han skal ha på dette, om det er det næringspolitiske eller det forbrukermessige. Av og til kommer de i konflikt med hverandre, men det er ingen tvil om at 350-kronersgrensen først og fremst har et forbrukerperspektiv.

I alkoholpolitikken skyver Senterpartiet folkehelsespørsmålet foran seg. Men representanten Kjersti Toppe fra Senterpartiet var opptatt av folkehelse da hun mente det var fornuftig å gjøre noe med sukkeravgiftene. Det er mulig Senterpartiet ikke er enig i det, men Kjersti Toppe fra Senterpartiet mener det. Arbeiderpartiet, som Senterpartiet liker å samarbeide med, fremmet forslag om full moms på de samme varene rett og slett fordi de også mente at dette hadde et folkehelseperspektiv. Det samme inngangsmomentet hadde Kristelig Folkeparti. Nå er altså avgiften økt, og ambisjonen er selvfølgelig at det skal bidra til bedre folkehelse, i tillegg til at det gir staten inntekter.

Svein Roald Hansen (A) [11:50:07]: Jeg takker for svaret.

Selv om Venstre har lang tradisjon for å være for stor åpenhet, ville jeg blitt overrasket om statsråden hadde sagt at hun vil innvilge søknaden her og nå. Men statsråden sa at det er viktig med utøvende kunstnere over hele landet. Da vil jeg bare legge igjen et argument som statsråden bør merke seg, og det er at Østfold er blant de fylkene som scorer dårligst av alle fylker i utvalgte kulturindikatorer, til tross for at vi faktisk fikk til et betydelig løft under Kulturløftet i sin tid. Blåseensemblet er altså det eneste som har fast ansatte kunstnere og profesjonell administrasjon. Og som kulturministeren godt vet, er det viktig også å gjødsle underskogen – så å si – av det frivillige musikk- og kulturlivet i Østfold.

Statsråd Trine Skei Grande [11:51:14]: Jeg er helt enig med representanten i det. Det er viktig å se at eliten vår, de profesjonelle og de som har høyere utdanning på dette feltet, hele tida er de som legger grunnlaget for alle de små, som kanskje en gang blir store. Jeg syns det er viktig når det gjelder det å bygge på talenter, å tenke på kulturliv og frivillighet på samme måte som vi gjør det innenfor idretten – at vi må ha en stor underskog for å kunne få fram de aller, aller beste, men vi må også ha de aller, aller beste for at de i den underskogen skal syns det er gøy å holde på. Den balansegangen må være der, også innenfor kulturlivet.

Så handler det om at vi skal spre kulturopplevelser over hele landet. For eksempel er Det Norske Blåseensemble viktig for opera i Østfold som operaorkester der, som gjør det mulig at folk i Østfold også skal kunne oppleve opera som kunstart. Jeg tror det er viktig framover å satse på de profesjonelle, slik at de skal kunne lage den underskogen det her er viktig å bygge på.

Svein Roald Hansen (A) [11:52:23]: Jeg registrerer med glede at kulturministeren har mange gode argumenter for at dette orkesteret skal kunne utvikle seg videre. Det er jo ikke bare landets eldste orkester; det er vel også det eneste av de gamle militærorkestrene som har blitt omdannet og nå er et spleiselag gjennom Kulturdepartementet, fylkeskommunen og Halden kommune som vertskommune.

Det var jo mye debatt i sin tid – og er det fortsatt – om musikken i Forsvaret. Dette er altså en vellykket transformering fra en ren forsvarsmusikk til et orkester med et bredere repertoar og nedslagsfelt.

Så jeg håper på det beste når det gjelder budsjettbehandlingen, eller søknaden, når det kommer så langt. Og jeg ønsker kulturministeren lykke til i kampen mot Finansdepartementet når det gjelder å få gode nok rammer til å kunne innvilge også denne søknaden.

Statsråd Trine Skei Grande [11:53:27]: Finansministeren hadde gått da det gode innlegget ble framført, men vi kommer med en kulturmelding til høsten, som kommer til å se på hvordan vi skal klare å bygge opp også de profesjonelle nivåene over hele landet, og sikre at vi hele tida er i utvikling med å bygge et profesjonelt og godt kulturliv som kan være med og skape den underskogen som så veldig mange andre deltar i.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:58:06]: Takk til statsråden for svaret.

I dag kom det nye tall fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen som viser at lesingen blant barn og unge går ned. Vi vet at leseferdigheter er veldig viktig for barns utvikling og deltakelse i samfunnet ellers. Samtidig har altså antall bibliotekenheter gått ned med 92 fram til 2016. I 1995 fantes det 55 mobile bibliotek i Norge med over 300 000 besøkende årlig. I dag er det bare 18 bibliotekbusser og én bibliotekbåt igjen. I Lov om folkebibliotek står det at det må finnes ett bibliotek i hver kommune. Nå skal kommuner slås sammen, og det er dermed fare for nedleggelse av enda flere. Forskning viser helt tydelig at nærhet til nærmeste bibliotek er avgjørende for om det blir godt brukt eller ikke.

Er statsråden bekymret for at lesingen blant unge faller, og vil hun sørge for et godt bibliotektilbud i hele landet som sørger for nærhet til nærmeste bibliotek?

Statsråd Trine Skei Grande [11:59:08]: Jeg syns det er litt viktig å heie på at det er veldig mange som gjør en bra jobb på dette området. Det handler litt om hvordan man leser statistikk. Jeg leste også statistikken om lesing i dag, som sier at folk kjøper flere bøker. Så det er ikke sånn at Norge er et u-land på dette feltet, vi ligger faktisk ganske godt an.

Sjøl om noen kommuner ikke har gjort jobben sin, er det sånn – spør du meg – at det er veldig mange kommuner som satser veldig aktivt på bibliotek. Jeg har sjøl vært kommunepolitiker i denne byen og sett hvordan vi har vært med og utviklet nye bibliotekkonsept som fungerer veldig godt. Når jeg spør Nasjonalbiblioteket om tallene, er det helt riktig, som representanten sier, at antall filialer er gått ned. Men besøket går opp, antall kroner man bruker på bibliotek, har ikke gått ned, og antall ansatte på norske bibliotek har heller ikke gått ned. Så det er veldig mange tall som utvikler seg i positiv retning, og jeg tror at det er veldig mange kommuner som lager nye konsept som er veldig gode. Jeg vil heller heie på dem enn å fortelle at vi er veldig dårlige på bibliotek, for det er mange som gjør en fantastisk jobb der ute.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:00:12]: Jeg er helt enig i at det gjøres en god jobb rundt omkring. At det skjer mye bra med bibliotekene, er jeg absolutt helt enig i. Men likevel vil jeg fortsette å spørre, for det handler litt om potensialet også, hvordan man kan nå enda høyere.

Venstre-kulturpolitiker Finnanger Sandsmark har uttalt tidligere, i en sak på Venstres egne nettsider i 2013 sammen med nåværende statsråd Skei Grande, om daværende regjering:

«Regjeringen leverer pene ord, men lite handling. Venstre vil ha en milliard til skole- og folkebibliotekene.»

Og tidligere kulturpolitisk talsperson for Venstre, Sveinung Rotevatn, sa rett før valget i fjor om skolebibliotek:

«Det finnes knapt noen krav om tilbud, kvalitet, omfang eller noe som helst. Så det vi tar til orde for, er sterkere nasjonale krav til å ha et godt skolebibliotektilbud.»

Nå er Venstre i regjering og har kulturministeren. SV har foreslått både egen lov om skolebibliotek og opptrapping til en bibliotekmilliard. Vil statsråden sørge for at det ikke blir bare med de pene ordene, og at det faktisk blir handling nå som vi får muligheten her i denne salen?

Statsråd Trine Skei Grande [12:01:18]: De påplussingene som jeg skrøt av at regjeringa har gjort siden 2013, har nok stort sett kommet i budsjettforhandlingene med Venstre, så det har blitt mye bedre.

Vi har sagt at vi skal lage en ny lov på dette feltet, der vi har muligheten til å utvide og styrke en ny kulturlov, og da må vi se på om vi har de riktige virkemidlene på hele bibliotekfeltet.

Så hadde jeg håpet at representanten skulle følge opp dette med unge og digitalisering, for det rakk jeg ikke å svare på. Det vi f.eks. gjør med Nasjonalbiblioteket når det gjelder Bokhylla, er å gi en viktig grunnmur for tilgjengelighet, for jeg tror at utfordringen når det gjelder unge, er at de kommer til å lese bøker på en annen måte en oss gamlisene, de kommer til også å forholde seg til digitale plattformer. Det å klare å lage gode digitale plattformer som gjør bøkene lett tilgjengelig, og at strømmetjenestene blir kvalitetsmessig gode, er en utfordring for hele boksektoren som vi ikke har alle svarene på i dag.

Stein Erik Lauvås (A) [12:05:12]: En ellers framoverlent statsråd synes jeg nå var vel mye tilbakelent. Selv om dette formelt ikke har kommet på statsrådens bord, har han jo fått det via et spørsmål her nå.

Jeg forstår at man ønsker å ha et godt samarbeid, og jeg forstår også at man ofte har møter mellom transportansvarlige i de ulike regjeringene i Norden og bruker mye tid på det. Jeg hører også at statsråden sier at dette var oppe for – ja, hva sa han – et par–tre år siden, hvor det ikke var noen støtte å få fra ministrene, hvis jeg forsto det riktig. Han sier også at dette kan bety dobbeltarbeid.

Det som er helt nytt nå, er at et enstemmig Nordisk råd ber om at man nå oppretter et slikt ministerråd. Det har Nordisk råd en god del argumenter for, bl.a. at da ville kontakten kunne flyte lettere, det ville ikke bli det dobbeltarbeidet. Som sagt er det nye nå at det er et enstemmig Nordisk råd, fra høyre til venstre i en sal av en broket forsamling partifarger, som nå er enige om at dette er viktig. Hvordan vil statsråden sørge for å følge det opp?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:06:26]: Det svarte jeg nettopp på. Jeg sa at først må vi få henvendelsen, så vi også kan gjøre våre vurderinger av det som står i det brevet, og så konkludere. Det er ikke sikkert at det å få et ministerråd betyr at dialogen går bedre. Kan hende en bare må gjennomføre den i flere kanaler. Da er det ikke økt nytte. Men hvis en kan fasilitere kommunikasjon på en bedre måte, som gjør at vi sparer ressurser, har vi en fordel. Det er den vurderingen vi må få gjøre.

Jeg vil bare minne om at det allerede finnes et barentssamarbeid, det finnes nordlige dimensjonspartnerskap for transport og logistikk, det finnes et Østersjø-samarbeid, det finnes NB8, og det finnes luftfartssamarbeid på mange områder, så de fleste transportområdene har vi ivaretatt. Vi snakker godt med våre naboland når det gjelder både muligheten for å bygge jernbane mellom Finland og Kirkenes, når det gjelder å utruste Ofotbanen, og når det gjelder Gøteborg–Stockholm. Vi har samarbeid på autonom kjøring på E8, og vi har nettopp reklassifisert E45 til å komme helt til Norge. Vi gjør mye og løser mange utfordringer, så spørsmålet her må være: Hva kan vi løse ytterligere ved å få flere byråkratiske organer?

Stein Erik Lauvås (A) [12:07:33]: Jeg er helt enig med statsråden i at vi ikke skal lage byråkratiske ordninger. Tvert imot, vi skal lage ordninger som flyter godt, og som gjør at en kan få framdrift i ting. Det er det ingen uenighet om. Men 87 parlamentarikere i Nordisk råd (brannalarmen går) sa altså enstemmig at dette var en viktig sak å få på plass (presidenten klubber).

Stein Erik Lauvås (A) [12:23:57]: Det ble jo en liten – ja, hva skal vi si når vi står her med samferdselsstatsråden – avsporing, men vi får korte det hele litt ned i forhold til det som var utgangspunktet.

Statsråden sier at han har god kontakt med statsrådene i de andre nordiske landene, osv. om dette, og så påpeker han at han formelt ikke har fått dette vedtaket fra Nordisk råd. Jeg forstår alt det. Men er statsråden selv positivt innstilt til å følge opp Nordisk råds vedtak om å opprette et ministerråd for transport i Norden? Vil statsråden selv mene at det er en god idé, og argumentere godt for det? Det er det ene. Det andre er: Vil statsråden på egen kjøl kunne komme tilbake til Stortinget, eller må vi etterlyse disse sakene fra Nordisk råd som man etter hvert vil få på bordet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:24:54]: I og med at det blir spurt om jeg vil opplyse Stortinget ved en senere anledning, kan jeg kvittere det ut. Når det er blitt etterspurt, skal vi sørge for at vi gjør det uten at Stortinget trenger å spørre om det på ny.

Ved forrige korsvei da en hadde oppe forslaget om et nordisk ministerråd for transport, var vår felles vurdering blant ministrene at vi mente at det ikke ville tilføre noe som vi ikke allerede har i dag. Derfor vil jeg se med interesse på det som Nordisk råd har gjort vedtak om, og se om det gir mer nå enn forrige gang dette var oppe.

Jeg er som sagt opptatt av at vi skal ha et godt samarbeid mellom de nordiske landene. Jeg er opptatt av at vi skal kunne jobbe effektivt sammen, kunne avklare problemstillinger både bilateralt og som et kollegium når det er relevant. Samtidig er det viktig at om dette skal gi oss noe, må vi også sørge for at vi har økonomiske muskler til å kunne gjøre noe eller koordinere noe. Derfor er det innretningen på oppgavene og hva det vil gjøre ut over det vi allerede gjør i dag, som vil være avgjørende for om jeg vil anbefale eller ikke anbefale noe sånt.

Jan Bøhler (A) [12:29:35]: Jeg takker statsråden for et informativt og grundig svar. Det er jo et veldig viktig spørsmål, som jeg tar opp fordi jeg vil forsikre meg om at situasjonen er betryggende, og derfor spør jeg åpent.

De eksisterende byggene, som f.eks. høyhusene i Groruddalen i Oslo, er stort sett bygd på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Etter det er loven endret flere ganger – i 1987, i 1997 og i 2010 – og det er gjort forskriftsendringer samtidig. Slik jeg forstår loven, er de grunnleggende kravene stilt slik at de skal være i tråd med kravene som lå i loven den gang byggene ble bygd.

Spørsmålet er: Har man satt inn andre tiltak med tanke på tilsynet av nye forskrifter, og får man oppdatert de gamle høyhusene slik at de er trygge nok i tilfelle brann, når de er bygd så lang tid tilbake, og det var en annen lov som gjaldt?

Statsråd Monica Mæland [12:30:46]: Svaret på det er vel både ja og nei. Generelt er regelverket slik at det ikke har tilbakevirkende kraft, men det er også slik at det innføres regler som gjelder alle bygg i Norge, f.eks. kravet om brannslokkingsapparat, kravet om rømningsveier – denne typen ting. Det stilles til alle typer bygg uansett når de er oppført. Mitt inntrykk er at kommunene har god oversikt. De fører tilsyn med sine bygg, og de gjør også risikoanalyser, sårbarhetsanalyser, over situasjonen i sine kommuner.

Så kan vi aldri garantere, men mitt inntrykk er nok at vi har et regelverk som er veldig strengt – det skulle bare mangle – og at Norge ligger langt framme. Men vi må hele tiden lære. Det er også slik at vi har ikke fått den endelige granskingsrapporten fra London. Den vil komme, og der kan vi også oppdage ting som vi burde tenkt på.

Jan Bøhler (A) [12:31:42]: Jeg takker for et engasjert svar i denne omgangen også.

Brannbilene i f.eks. Oslo når opp i 32 meters høyde, altså ca. seks etasjer, men mange av disse byggene er mye høyere. Dette er også et spørsmål om utviklingen av teknologi internasjonalt når det gjelder å redde folk ut – vi må jo alltid være forberedt på at folk må reddes ut – og om kravene når det gjelder redningsutstyr bør ettergås, hva slags ny teknologi som finnes internasjonalt, hvor det jo er høyhus som er mye høyere enn i Oslo og i Norge. Hvordan passer man på at vi er på høyden her i Norge når det gjelder å ha redningsutstyr som er i tråd med de beste moderne, internasjonale løsningene?

Statsråd Monica Mæland [12:32:43]: Her må jeg være litt forsiktig med å svare, fordi brann og beredskap ligger til justisministeren, og fordi min kunnskap da nødvendigvis er begrenset. Men generelt vil jeg si at vi er i en situasjon hvor vi ser en urbanisering i Norge. Det skal skje en fortetting – vi skal bygge tettere, og vi skal bygge høyere – og det er helt klart at vi må følge med. Mitt inntrykk er at vi følger med på den internasjonale arena knyttet til hvilke regler vi skal ha. Vi må ha materiell som er i stand til å redde alle.

Det er som sagt ikke flere branner i høyhus enn i andre hus, men en har andre utfordringer. I Norge har vi jo også – i motsetning til f.eks. Storbritannia – krav om to rømningsveier når et bygg er på over fire etasjer. Vi har gjort noen endringer, og det kan helt sikkert være grunnlag for å ha ytterligere, men dette spørsmålet vil justisministeren kunne svare bedre på enn meg.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:37:13]: Eg takkar for svaret.

Same dagen som vedtaket om å leggje ned Andøya-basen vart fatta, slo både partileiar Jonas Gahr Støre og forsvarspolitisk talskvinne i Arbeidarpartiet Anniken Huitfeldt fast at det var behovet og kostnadene knytte til luftvern på Andøya som fekk partiet til å gå med på forslaget frå regjeringa om nedlegging av MPA-basen på Andenes.

«Vi har gått nøye inn i argumentene, og mener den faglig beste løsningen er kraftsamling på Evenes. For meg ble det helt avgjørende at en moderne overvåkingsbase for framtida trenger luftvern,» sa Huitfeldt.

Jonas Gahr Støre sa at dei hadde snudd på alle reknestykke og sa:

«Vi har landet på å følge forsvarsfaglige anbefalinger om en base med luftvern.»

Frå Arbeidarpartiet får bladet Vesterålen opplyst at sitata frå Huitfeldt, frå 2016, står ved lag i dag. Då er spørsmålet igjen: Skal eller skal ikkje overvakingsflya vere på basen i ein krigssituasjon, og er det nokon forskjell mellom Andøya og Evenes i så måte?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:38:19]: Nå kan jeg selvfølgelig ikke svare for Arbeiderpartiets vurderinger, men jeg oppfatter vel at representanten stiller det samme spørsmålet som jeg svarte på i hovedspørsmålet, nemlig at vi legger til grunn at de maritime patruljeflyene skal kunne operere fra Evenes i alle faser av en konflikt. Som jeg også redegjorde for i svaret på hovedspørsmålet, bunner en del av disse spørsmålene i en misforståelse, ved at man ser forskjellige løsninger og blander dem sammen.

Jeg tror jeg må si at oppfølgingsspørsmålet er besvart.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:39:09]: Det er ikkje det. Det er ikkje svart på.

Statsråd Bakke-Jensen avviser i eit intervju frå førre veka at det maritime overvakingsflyet vart brukt som avgjerande argument for å velje Evenes som ny base, mens både leiaren og forsvarspolitisk talskvinne i Arbeidarpartiet, som gjekk inn i forlik med regjeringa om dette, seier at det var eit avgjerande argument. Det er jo interessant, i og med at Stortinget i desse dagar behandlar eit lovforslag om denne saka. For ikkje å kome i skade for å stille same spørsmålet, men ved å gå inn frå ein litt annan vinkel må eg spørje: Er det ikkje slik at fly også må flyttast frå Evenes i ein gitt trusselsituasjon som statsråden seier ein eventuelt må frå Andøya? Er det ikkje slik at ein også må det? Folk frå fagmiljøet seier det rett ut, at det heller ikkje er aktuelt å operere det frå Evenes i ein krigssituasjon.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:16]: Spørsmålet er om de må flyttes i en gitt situasjon. Det er en vesentlig forskjell på en gitt krigssituasjon og en krigssituasjon. Det er klart at i en gitt situasjon er det vanskelig å utelukke mange muligheter, men spørsmålet fra representanten, nemlig om de må flyttes i en krigssituasjon, oppfatter jeg at ble adressert i hovedsvaret.

Så får representanten ha meg unnskyldt som vikar for forsvarsministeren, som helt sikkert vil kunne svare mer detaljert på dette når han er tilbake i spørretimen.

Willfred Nordlund (Sp) [12:42:57]: Jeg takker for svaret. Det er bra at departementet kan svare på hvilke prognoser man legger til grunn.

Da blir oppfølgingsspørsmålene egentlig: Er det sånn at man kan forvente at regjeringen, gitt de lovnadene som har vært gitt både av statsministeren, av forsvarsministeren og for så vidt av andre representanter for regjeringspartiene, ønsker å opprettholde målet om å nå 2 pst. – om lag, basert på de foreløpige anslagene – i 2024? Og kan vi komme til å se spor av det allerede når revidert statsbudsjett legges fram, den 15. mai?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:43:35]: Vi står på – både fra regjeringens side og fra regjeringspartienes side – at vi skal holde oss til de forpliktelsene vi er gitt, om å søke å trappe opp forsvarsbudsjettene opp mot 2 pst. av BNP. Så er det en rekke usikkerheter knyttet til det. Det er heller ikke sånn at dette er den type forpliktelse som representanten synes å legge til grunn.

Så spør representanten: Kan vi forvente å se spor av dette i budsjettene som kommer? Svaret på det er ja, for det er jo under denne regjeringen at taktskiftet i Forsvaret har kommet. Det er jo ikke sånn at problemet i Forsvaret – høye ambisjoner, dårlig finansiert struktur og dermed et gap mellom realitet og det politikerne har vært villige til å bevilge – oppsto i det øyeblikket Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ble valgt inn i 2013. Snarere tvert imot, det hadde vært der i mange år. Taktskiftet i forsvarspolitikken kom med langtidsplanen, som er en forpliktende opptrappingsplan, og – kan jeg si på vegne av oss andre i regjeringen, som styrer andre statsrådsposter, som også har behov for midler – som i betydelig grad spiser av det handlingsrommet som regjeringen har til å bruke på nye ting.

Willfred Nordlund (Sp) [12:44:52]: Jeg er ikke i tvil om at det er andre departementer og andre områder som spiser betydelig av det handlingsrommet som dreier seg om å sikre vår felles sikkerhet, nemlig at vi skal ha en nasjonal beredskap og et fungerende forsvar. Det er interessant å høre at statsråden nå lover at man skal følge dette opp.

De beregningene som er gjort, og som forsvarsministeren har gitt i svar til Stortinget, viser at man med den opptrappingen man nå legger til grunn, overhodet ikke er i nærheten å klare å nå om lag det 2 pst.-målet som jeg registrerte at statsråden mente ikke syntes å være det målet som det er sagt at det skal være, nemlig et mål som er forpliktende for NATO-medlemmene å arbeide seg opp mot.

Spørsmålet blir egentlig: Er det å tolke statsråden sånn at man har tenkt å legge mer penger på bordet enn det som ligger i langtidsplanen, for å kunne nå det målet som denne salen og regjeringen har forpliktet seg til at Norge skal – for å bruke statsrådens ord – søke å nå?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:45:59]: For det første sier jeg akkurat det samme som både forsvarsministeren, den forrige forsvarsministeren, statsministeren og de andre representantene for regjeringen sier, og som er knyttet til det NATO-landene ble enige om i Wales. La det ikke være noen uklarhet om det.

Langtidsplanen er vår opptrappingsplan. Og jeg må si jeg synes det er ganske påfallende at man, etter at man selv har sittet med makt og innflytelse over forsvarspolitikken i mange år, uten å ha gjort noe med dette, uten at det har kommet et nødvendig taktskifte, uten at man har klart å tette gapet mellom realitet og ambisjoner og faktisk finansiering, kritiserer et taktskifte fra denne regjeringen i forsvarspolitikken – en langtidsplan som er et gigantisk løft – for ikke å være tilstrekkelig. Det er under denne regjeringen at taktskiftet i forsvarspolitikken har kommet, og langtidsplanen ligger til grunn for det.

Bjørnar Moxnes (R) [12:50:50]: Redegjørelse er fint, men det haster litt. Produksjonen ved Alunorte har vært halvert i nesten to måneder. Samtidig har antall arbeidsulykker ved raffineriet doblet seg. Tilsynet lokalt i Brasil er koblet inn, og nå frykter fagforeningen at det skal skje dødsulykker når fabrikken drives for halv maskin. De har sendt ansatte på tvungen ferie, og de frykter store oppsigelser om driften ikke kommer i gang igjen.

I tillegg er Alunorte viktig for norske arbeidsplasser, siden råstoffet til aluminiumsproduksjonen ved Hydros fabrikk i Norge kommer fra nettopp Alunorte, som nå drives for halv maskin på andre måneden. Hva gjør statsråden overfor Hydro for å sikre at det ikke skjer flere ulykker ved Alunorte, for at skandalen ikke skal ramme ansatte lokalt i Brasil, og heller ikke ramme aluminiumsproduksjonen her i Norge?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:51:48]: Hva vi gjør overfor Hydro, har jeg delvis svart på i generelle vendinger i mitt første svar. Som sagt vil jeg komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om det, dersom Stortinget ønsker det. Hydro er riktignok et delvis statseid selskap, men det er også et selskap som er delvis privateid. Dette er fabrikkområder i Brasil. Innledningen til representanten Moxnes er vel egentlig ikke et spørsmål om hva eierskapsforvaltningen i Næringsdepartementet gjør, men hva resten av staten gjør. Hva er det vi gjør for å bistå et norsk selskap i Brasil med alle de aspektene som er? Det er selvfølgelig sånn at den norske ambassaden i Brasil på vanlig måte jobber med selskapet for å få informasjon, og også jobber på vanlig diplomatisk måte opp mot brasilianske myndigheter.

Bjørnar Moxnes (R) [12:52:49]: Vi har sett korrupsjonssakene i Yara, Telenor- og Vimpelcom-skandalen, Statoil og oljesandvirksomheten, DNB og Panama Papers, og nå altså Hydros krise i Brasil. Samtlige er store selskap hvor staten har en stor eierandel, og som bryter med statens prinsipper for god eierstyring, enten det gjelder miljøødeleggelser, bestikkelser av tjenestemenn og leverandører eller å gjemme unna penger i skatteparadiser. Dette skjer igjen og igjen og igjen med statseide norske selskaper. Hvis noen selskaper i verden burde være i stand til å ta samfunnsansvar og ikke bare handle etter at skandalen er et faktum, som vi har sett nå også med Hydro, burde det være disse selskapene, hvor staten er en stor eier. Hva er statsrådens forklaring på at disse selskapene vikler seg inn i skandaler gang etter gang etter gang?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:53:49]: Det høres til forveksling ut som om representanten fra partiet Rødt, som jo er for at alt skal være statlig eid, mener at det at disse selskapene er statlig eid i seg selv har noe med disse enkeltsakene å gjøre, som for øvrig er veldig – hva skal man si – lemfeldig behandlet i representantens spørsmål. Det dreier seg om helt forskjellige typer ting. Forventningene til regjering og storting og Norge til selskaper hvor staten har et eierskap, er helt klare og tydelige. Men jeg må også på generelt grunnlag si at når representanten Moxnes nærmest fremstiller det som om norske selskaper som opererer i utlandet, er uinteressert i å ta samfunnsansvar, mener jeg det er grunnleggende feil. Ikke bare det, noen som jobber med dette til daglig, som jobber i disse bedriftene, som er stolte av bedriftene de jobber i, vil kanskje til og med oppfatte det som på grensen til fornærmende. Vi tar tak i enkeltsaker som kommer. Vi skjøtter vårt statlige eierskap i tråd med de retningslinjer Stortinget har gitt. Jeg skal redegjøre for Alunorte nærmere, men den typen beskrivelser generelt kan jeg ikke stille meg bak.

Terje Aasland (A) [12:58:53]: Jeg takker for svaret.

Aller først har jeg lyst til å gi min tilslutning til de endrede rammebetingelsene som allerede er gjennomført. De har fått Arbeiderpartiets fulle og hele støtte og har vært viktige. De er også grunnlaget for at situasjonen er annerledes nå enn på det tidspunktet da en vurderte og anbefalte endringen for omflagging fra NOR, Norsk Ordinært Skipsregister, til NIS, Norsk Internasjonalt Skipsregister. Men jeg opplever ikke at det er noe tidspress i denne saken. Sjømannsorganisasjonene har sammen med LO sendt et brev til komiteen, datert 24. april, hvor de skriver at Color Line-saken ikke har økonomisk virkning for 2018. De skriver at grunnen til dette er at prosessen knyttet til denne eventuelle endringen er svært omfattende og vil ta lang tid.

Da blir mitt spørsmål: Er statsråden enig i at det vil ta tid å få gjennomført disse endringene i henhold til det avtaleverket som er der, eller som ikke er der, og som må på plass, og slik sett ikke får noen virkning for 2018?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:59:55]: Som jeg sa: Dette er en sak som har vært varslet fra regjeringens side siden 2014–2015. Det er med andre ord en sak som har vært diskutert lenge og vurdert nøye i flere omganger, også i en ny runde nå, etter at jeg ble statsråd for dette feltet.

Det er også verdt å nevne at jeg mener det er naturlig – av respekt for Stortinget, selvfølgelig – at mens Stortinget behandler en sak om dette, iverksettes ikke noen forskrift, bare så det er klart. Vi avventer behandlingen i Stortinget.

Svaret på spørsmålet fra representanten Aasland er: Ja, slike endringer tar tid, men i det øyeblikket en forskriftsendring er iverksatt, er den videre prosessen opp til partene – rederiet og norske arbeidslivsregler. Det er greit å understreke at det ligger ingen føringer eller oppfordringer fra regjeringens side om hvilken vei man skal ta. Vi lager de overordnede rammebetingelsene, men dette kommer til å ta tid. Det er budsjettkonsekvenser av dette, men når de trer inn, kommer selvfølgelig an på prosessen i rederiet, hvis det blir en slik prosess.

Terje Aasland (A) [13:01:03]: Regjeringen har budsjettert med en innsparing på 33 mill. kr som en følge av den omleggingen som vi nå diskuterer. Med bakgrunn i det som statsråden nå svarer, at dette nødvendigvis vil ta tid, og ut ifra det som sjømannsorganisasjonene presiserer om forhandlingsprosesser knyttet til denne saken, og i og med at det reelt sett ikke skjer en forskriftsendring før noe senere heller, er sannsynligheten for at noe skjer i 2018, relativt liten. Det betyr i realiteten at de budsjettforutsetningene som ligger til grunn for 2018, ikke er reelle lenger.

Deler statsråden disse oppfatningene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:01:49]: Revidert nasjonalbudsjett kommer om ikke så lenge, og da vil man se hvilke justeringer man gjør. Men representanten Aasland sier noe viktig, nemlig om realistisk budsjettering. Det er jo det dette dreier seg om. Dette dreier seg om at budsjettene skal reflektere, i noen tilfeller, det man mener er mest sannsynlig vil skje eller ikke skje. Dette er et helt generelt poeng. Hvis premissene endrer seg, tilsier prinsippet om realistisk budsjettering at også budsjettene endrer seg. Men dette vil Stortinget bli forelagt når revidert nasjonalbudsjett kommer om ikke så lenge.

Kjersti Toppe (Sp) [13:06:20]: Takk for svaret.

Bufdir har fastsett eit mål om at alle akuttplasseringar skal gjerast i statlege tiltak. Men alle regionar i dag må gjennomføra private kjøp for å overhalda bistandsplikta. På slutten av andre tertial 2016 budde så mange som éi av tre akuttplasserte barn i private institusjonar og privat rekrutterte fosterheimar.

Riksrevisjonens rapport slår fast at fordi det ikkje ligg føre rammeavtalar for kjøp av akuttiltak, vert private kjøp gjennomførte som enkelttiltak, og at enkeltkjøp utgjer ein høg risiko med omsyn til kva som er forsvarleg. Så spørsmålet mitt til statsråden er kva regjeringa gjer for å sikra at alle akuttplasseringar skjer i statleg regi og ikkje hos private.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:07:24]: Vi er opptatt av, som jeg sa, å gi et bedre og mer likeverdig tilbud til alle barn som opplever akuttplassering. Dette arbeidet skal få stor oppmerksomhet fremover.

Når det gjelder de private tiltakene, er jeg opptatt av at de nye rutinene og avtalene for kjøp av akuttiltak i fosterhjem som ble innført i 2017 tilknyttet private leverandører, nå får virke, og at vi får se resultatene av det.

Formålet med de nye rutinene som regjeringen har innført, er å sikre forsvarlige tiltaksvalg og innkjøpsprosesser ved akuttplasseringer i fosterhjem knyttet til private tiltak.

Som jeg også sa, er det en stor utfordring å sikre nok kapasitet over hele landet av høy faglig kvalitet, men vi er godt i gang med å se på de merknadene som Riksrevisjonen kom med.

Kjersti Toppe (Sp) [13:08:30]: Det er jo eit overordna prinsipp i barnevernslova at ein skal leggja avgjerande vekt på barnets beste. Senterpartiet har føreslått ei nærleiksreform i barnevernet, og det er ut frå at vi veit at i 2015 var det nærmare 500 barn som måtte flytta på ein institusjon i ein annan landsdel enn der ein hadde vakse opp, og av dei barna som må flytta, er det eitt av fem barn som må flytta langt.

Årsaka til at ein del barn må flytta veldig langt, er rett og slett det kravet som regjeringa, via sine etatar, har sett til høg produktivitet og kapasitetsutnytting på institusjonar – at det faktisk er viktigare enn å plassera barn i nærleiken av heimplassen sin.

Vil statsråden gi andre signal: at barnets beste faktisk er viktigare enn kapasitetsutnyttinga på institusjonane?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:09:30]: Det er ett svært viktig førende prinsipp som trumfer alt annet i barnevernet, og det er at man skal jobbe ut fra barnets beste. Barnevernet er opptatt av, så langt det er mulig, å få tiltak for barnet i barnets nettverk, også når det gjelder geografi. Man leter nå i større grad etter å finne fosterfamilier blant familie eller venner og også tilknyttet det stedet der barnet bor.

Så må jeg si at regjeringen er opptatt av at vi har et mangfold av tiltak, både private, ideelle og statlige, over hele landet. Det mangfoldet gjør at vi har mulighet til å skreddersy et tilbud tilpasset det enkelte barn. Det jeg er litt bekymret for nå, er de signalene som Senterpartiet har kommet med, bl.a. i salen her i går, om at man aktivt vil motarbeide kommersielle private. Det er med på å bidra til å redusere mangfoldet og alternativer for at vi skal kunne gi et tilbud mest mulig tilpasset det enkelte barn.

Kari Henriksen (A) [13:12:13]: Det var godt nytt.

Det som er viktig med kontantstøtten, er jo at den virker som den skal. Vi har registrert at regjeringa har lagt vekt på en integreringsdugnad. Det trengs i aller høyeste grad for mottakere av kontantstøtte. Mor kommer ikke i jobb, barna lærer ikke norsk, og valgfriheten reduseres for disse barna og for kvinnene. Gjør det inntrykk på statsråden at det brukes så mye penger som denne ordningen har kostet, på et tiltak som beviselig ikke fører til integrering eller økt valgfrihet?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:12:51]: At Arbeiderpartiet kan bevise at kontantstøtten ikke fører til økt valgfrihet, har jeg aldri hørt før. Det er ganske ukjent for meg. Dem jeg snakker med som er mottakere av kontantstøtte, bruker den nettopp ut fra argumentet at det er viktig for familien å få lov til å bestemme hvordan omsorgen for barnet i dets første leveår skal være – at det er veldig viktig. Alle familier er forskjellige, og alle barn er forskjellige. At kontantstøtten ikke bidrar til valgfrihet, må være noe helt nytt Arbeiderpartiet har kommet på.

Det at kontantstøtte kan ha en integreringshemmende effekt, er regjeringen opptatt av å ta hensyn til gjennom å styrke introduksjonskurset. Vi vil ha flere kvinner i arbeid, og vi vil styrke norskopplæringen. Det er også en viktig del av hele omsorgsbiten.

Kari Henriksen (A) [13:14:00]: Oslo byråd vil konkretisere integreringsdugnaden for å få flere kvinner i jobb og bedre språkopplæring bl.a. for barn som mottar kontantstøtte. Oslo byråd stiller altså opp for disse barna, men regjeringa gjør det ikke. Synes ministeren det er bra at lokalpolitikere bruker fellesskapets midler på en smartere måte som integrerer bedre, og som lærer barn språk tidligere, i tråd med regjeringas eget integreringsprogram?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:14:36]: Regjeringen er veldig opptatt av hvordan vi skal bedre integreringen. Derfor skal vi også snart legge frem en integreringsstrategi. Vi er opptatt av å få flere innvandrerforeldre ut i arbeid raskt. Derfor er vi opptatt av at introduksjonsprogrammet fungerer, at vi har norskopplæring for alle, og at vi ser på konkrete tiltak for å få særlig flere innvandrermammaer ut i arbeid. Vi gjør også mye for å integrere disse familiene. Barna får redusert pris i barnehagen, og vi har prøveprosjekter med reduserte priser for SFO. Men det er viktig for denne regjeringen at vi også anerkjenner at familier er forskjellige, og at barn er forskjellige. At muligheten til å ta avgjørelser til beste for sine barn fortsatt skal ligge hos foreldrene, er et viktig prinsipp for denne regjeringen.

Nils T. Bjørke (Sp) [13:19:33]: Det har vel noko å gjera med viljen til å forstå.

Det er ikkje tvil om at auka avgift og dyrare drivstoff gjer at bønder som prøver å satsa på eigeprodusert fôr, får ei større utgift og synest det er tyngre å konkurrera enn dei som prøver å importera og gjerna satsa på importert kraftfôr i staden. Så ein viktig grunn til å klara å styrkja det som er norskprodusert, er faktisk å bruka avgift.

Når statsråden seier at det er overproduksjon som er problemet, vil eg hevda at det er ei styrt utvikling frå denne regjeringa, som har fjerna alle tak på overføringar og flata ut mange strukturverkemiddel i landbruket. Det er ei bevisst handling frå regjeringa heilt frå 2014 og fram til i dag at det har vorte overproduksjon, samtidig som dei har fjerna moglegheita for bøndene til å driva gode marknadsreguleringstiltak. Difor kunne ei avgiftslette ha vore med og hjelpt bøndene i denne vanskelege situasjonen.

Statsråd Jon Georg Dale [13:20:37]: Eg trur eg skal starte med å referere kva representanten i utgangspunktet spør om:

«Inntektene i jordbruket har stupt. Hovedårsaken er økte avgifter.»

Det er innleiinga i spørsmålet. Det er no tilbakevist, og det kan dokumenterast. Så det er altså ikkje manglande vilje til å forstå, men påstanden til representanten er faktisk feil.

Vidare påstår representanten at vi har hindra jordbruket i å marknadsregulere. Då vil eg gjerne vite kva slags endring som har kome når det gjeld marknadsordningane for mjølk og kjøt – som er dei produksjonane der det er overskot – som er gjorde av denne regjeringa. I tilfelle representanten Bjørke skulle vere i tvil, er svaret: Ingen verkemiddel har falle bort frå jordbruket på dette området. Så det hadde vore ein fordel om stortingsrepresentant Bjørke held seg til det som er etterprøvbart sant, i staden for til eigne oppkomer.

Nils T. Bjørke (Sp) [13:21:41]: Eg merka meg at statsråden ikkje vil nemna utflating av tilskot og strukturverkemiddel, som er den viktigaste grunnen til overproduksjonen. Det forstår eg godt. Samtidig er det ikkje tvil om at det har vorte stramma inn i moglegheita for eksport til marknadsreguleringstiltak, slik at det er mykje verre for marknadsregulatorar i dag å kunna regulera marknaden. Det er ei av hovudutfordringane, men eg vil påstå at det er strukturverkemidla som er den tyngste biten, som gjer at me har fått overproduksjon på ein del produksjonar i dag. Det begynte med endringar av konsesjonsgrensene for kylling. Ein har fjerna alle maksgrensene for tilskot, som gjer at mange bønder har auka produksjonen meir enn det er balanse for, på importert fôr.

Statsråd Jon Georg Dale [13:22:28]: Dette er fantastisk å oppleve. Då eg starta med å svare på det første spørsmålet, var utfordringa for jordbruket at avgiftene hadde gått opp. Då eg kvitterte ut at det ikkje var tilfellet, var utfordringa at vi har endra marknadsordningane. No er det ikkje det som er svaret heller; no er det utflating av tilskot.

Dette viser at ein er ute etter å finne svar det ikkje er grunnlag for. Hovudmålsetjinga til Stortinget har vore auka matproduksjon. Når ein har som hovudmål at matproduksjonen skal auke, inneber det at det vert gjeve stimulans til at ein skal produsere meir. Det er den einaste måten å få matproduksjonen til å auke på. Det har gjeve det resultatet at matproduksjonen no faktisk er høgare enn nokon gong, og det er ein krevjande marknadssituasjon.

I løpet av vel sju minutt har vi no fått tre ulike svar på det som visstnok skal vere hovudårsaka til inntektsbortfallet, men eg synest Senterpartiet bør lese Budsjettnemndas tal i staden for å prøve å finne på eigne teoriar.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:27:25]: Det som er interessant nå, er at statsråden bak alle orda sier at han er enig i den virkelighetsbeskrivelsen jeg gir. Det betyr altså innholdet i samfunnsoppdraget. Det er matvaresikkerhet, at matvaresikkerhet henger nøye sammen med planteproduksjon, og at vi har store muligheter til å øke planteproduksjonen i Norge, og dermed ha et kulturlandskap som er innbydende på en helt annen måte enn det vi får i dag, fordi areal i bruk går ned hvert eneste år. Det er et faktum.

Da er mitt videre spørsmål: Vil statsråden ta initiativ til å følge den historisk lange linja der det å investere i jord, altså grøfting, nydyrking og sperregjerder, blir en samfinansiering mellom staten og den enkelte gårdbruker, sånn at det blir lønnsomt å øke arealet?

Statsråd Jon Georg Dale [13:28:30]: Det er først og fremst slik at jorda er det viktigaste grunnlaget for å oppretthalde gardsdrifta, med andre ord for jordbruksproduksjonen.

Det bør framleis vere lønsamt i Noreg å gjere fornuftige investeringar, heilt utan tilskot for å gjere det. Men tilskotsystemet bidreg også til å stimulere til dette, som f.eks. gjennom fjorårets jordbruksoppgjer, då tilskotet til å gjennomføre grøfting vart dobla. Staten bidreg til dette, men det må vere lønsamt å gjere den typen fornuftige investeringar i eiga jord.

Så har representanten Lundteigen heilt rett i at eg gjerne skulle ønskt at vi kunne bruke større delar av arealressursen vår. Problemet no er at marknadssituasjonen for dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane i stor grad er nådd. Det betyr at ein ikkje får meir beiting over tid utan at fleire beitar. Då må vi ha avsetnad av kjøt. Det har vi per definisjon ikkje no.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:29:35]: Fasiten i dette er at jordbruksarealet går ned på tross av de ordninger som er. Det er beslutninger som tusenvis av gårdbrukere tar – at en finner det interessant å bruke mindre areal. Det er altså ikke lønnsomt. Investeringsmidlene til jord må opp, sånn at en får snudd den trenden. Det er ikke minst viktig i Nord-Norge og på Vestlandet, som gode eksempler.

Så sier statsråden at en kunne ønske å bruke mer av arealressursen, men at det ikke er mulig når en har overproduksjon. Da er vi jo tilbake til hovedpoenget, nemlig hva som er samfunnsoppdraget. Samfunnsoppdraget er matvaresikkerhet. Øker en matvaresikkerheten fra 42 pst. til 50 pst, legger en til rette for et produksjonsvolum i norsk planteproduksjon av stor dimensjon. En erstatter altså det importerte fôret og det importerte melet med det naturlig produserte kornet og gresset i Norge. Er statsråden enig i logikken min?

Statsråd Jon Georg Dale [13:30:40]: Eg trur i alle fall eg er vel så einig i den logikken som Senterpartiet viser, ettersom dei f.eks. stemte imot auken i kraftfôrprisen, som eg føreslo i fjor for å betre grunnlaget for dette.

Men det er samtidig grunn til å vere konsekvent i resonnementa. Eg er for at vi skal ha høg utnytting av jordressursen. Drenering fungerer for det, det betrar avlingane. Men det er klart at viss avlingane går opp på dei mest produktive jordbruksareala våre, men marknadssituasjonen ikkje betrar seg så ein får omsett varene, aukar risikoen for arealavgang som ein direkte konsekvens av det. For dei mest produktive areala vert endå meir produktive, og dei mindre marginale områda vert dyrare å drive per avling, per definisjon.

Dette er eit evig paradoks som politikken nok gjerne skulle reparert på, men som det ikkje er veldig enkelt å finne mekanismar for å unngå.

Kjersti Toppe (Sp) [13:35:18]: Det eine spørsmålet mitt var om statsråden ville krevja stopp i nedbygginga av sengeplassar. Etter det eg oppfatta som svaret frå statsråden, vil ikkje regjeringa gjera det, og nedbygginga av sengeplassar på norske sjukehus skal fortsetja. Eg vil visa til det som står i gjeldande Nasjonal helse- og sjukehusplan om akkurat dette. Det står ordrett:

«Selv om trenden med overgang til mindre belastende behandlingsformer fortsetter, er det grunn til å tro at eldre også framover vil ha et større behov for døgnbehandling sammenlignet med yngre pasienter. For gruppen over 65 år er det beregnet at behovet for døgn- og dagbehandling vil øke med cirka 60 prosent fram mot 2030. Dette betyr økt behov for sengekapasitet.»

Dette altså ifølgje regjeringa.

Då rimar det etter mitt syn dårleg at statsråden seier at nedbygginga av sengeplassar kan fortsetja.

Statsråd Bent Høie [13:36:17]: Både de føringene som ligger i Nasjonal helse- og sykehusplan og det beregningsgrunnlaget som representanten her viser til, skal også ligge til grunn for sykehusenes arbeid med utviklingsplanene fram mot 2035. Da vil de ulike regionene selvfølgelig også måtte ta hensyn til den demografiske utviklingen og det faktum at eldre pasienter også har større behov for sykehustjenester enn andre pasienter, når de planlegger for sin egen kapasitet og behovet for utvikling fram mot 2035.

Men så må de også selvfølgelig ta hensyn til den medisinske utviklingen, og der ser vi en utvikling mot mindre behov for innleggelse, at mer kan gjøres gjennom dagbehandling, og at det i større grad blir medikamentell behandling i stedet for kirurgiinnleggelse, slik man har sett innen f.eks. revmatologi. Det er store endringer som også selvfølgelig påvirker dette, i tillegg til den demografiske utviklingen.

Kjersti Toppe (Sp) [13:37:20]: Det er uforståeleg at ein skal sikra auka kapasitet for sengeplassar ved å leggja ned sjukehussengar i fortsetjinga. Og til dette med at det skal skje ein utviklingsplan i samarbeid med kommunane: Vi har eit nyleg eksempel frå i dag på at OUS kanskje vedtek eit nytt sjukehus, der ein kuttar 150 000 døgnplassar, der 50 000 skal skje via effektivisering og 50 000 ved at pasientane skal overførast til kommunen, utan at kommunen veit nokon ting om det før vedtaket vert fatta. Dette går aller mest ut over eldre pasientar, som er dei som har størst behov, som er storforbrukarar av sjukehustenester, og som då må oppleva uverdige behandlingar med tidleg utskriving, osv.

Ser ikkje statsråden at ei slik utvikling vil vera ein risiko for eldre pasientar?

Statsråd Bent Høie [13:38:20]: Det er derfor jeg har vært veldig tydelig overfor helseregionene om at når de nå driver sitt utviklingsarbeid fram mot 2035, skal de legge Nasjonal helse- og sykehusplan til grunn for det arbeidet, og de skal også basere det på best mulig oppdaterte tall og en vurdering av utviklingen i sin region. Det forventer jeg at alle gjør, også Oslo universitetssykehus, og ikke minst at de også har et samarbeid med kommunen og involverer de berørte kommunene i sitt arbeid.

Så er det mange ulike faser av den typen arbeid, men det er et veldig klart krav at også kommunene skal være involvert i og informert om det utviklingsplanarbeidet som pågår.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:43:26]: Takk for svaret.

Dette med trafikkstøy er riktig – og arealeffektivitet. I disse dager er de største norske kommunene i gang med å utarbeide nye handlingsplaner mot støy, men de opplever usikkerhet rundt de overordnede premissene for dette arbeidet. Samtidig vet vi at regjeringen jobber med en evaluering av retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, altså den såkalte T-1442-forskriften, og det er et nøkkeldokument i samfunnsutviklingen mot støy. Men resultatet av evalueringen er uvisst. Er statsråden enig i at et sånt dokument er et viktig verktøy for kommunene, og hva vil regjeringen gjøre for å sikre et best mulig grunnlag for rullering av kommunenes handlingsplaner mot støy?

Statsråd Iselin Nybø [13:44:14]: Det foreligger en handlingsplan som gjaldt ut 2015, og den er foreløpig ikke oppdatert fordi regjeringen ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag i bunnen. Det jobbes nå med å framskaffe det. Mange av de tiltakene som er i den eksisterende planen, er også aktuelle framover.

Som representanten også var inne på, er utgangspunktet at det er sektoransvaret som gjelder. Det betyr at de ulike sektordepartementene også har hovedansvaret for å sikre reduksjon av støyplager innenfor sin egen samfunnssektor, og jeg nevnte i mitt svar at samferdsel kanskje er den sektoren med de største utfordringene på dette området. Det henger jo også sammen med den jobben som kommunene har, ikke minst med tanke på arealdisponeringen og planleggingen knyttet til det.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:45:16]: I dag tidlig – og det blir litt mer i statsrådens gate – kunne vi høre på NRK Dagsnytt at arealeffektivitet og fortetting førte til at man i regjeringskvartalet går fra cellekontor til åpne landskap. Vi fikk høre en forsker i Sogn og Fjordane som sto i fare for å måtte oppgi sitt kontor. Det er annen type støy, men den er likevel plagsom og kan være helsebegrensende, og beviselig fører den også til mindre effektivitet – bortimot 10 pst. der det er gjort forsøk. Hvordan vil regjeringen sikre at de som blir sittende i åpent kontorlandskap i det nye regjeringskvartalet, oppnår fortsatt effektivitet og får et arbeidsmiljø som er støyskjermet?

Statsråd Iselin Nybø [13:46:11]: Når det kommer til utformingen av det nye regjeringskvartalet, må stortingsrepresentanten rette det spørsmålet til kommunalministeren, som er rette vedkommende.

Men som representanten er inne på, er dette en diskusjon som skjer i store deler av offentlig sektor, også den delen av offentlig sektor som jeg styrer, ikke minst universitetene og høyskolene som får nye campuser, som bygger om. Der er det en stor debatt som pågår. Det er viktig at vi også tar hensyn til det som går på støyplager og gjør grep for å redusere det så godt det lar seg gjøre. Så dette er en debatt som pågår, og som sikkert kommer til å pågå. Vi kan gjøre noen konkrete tiltak der, men det er folk som kommer til å måtte flytte fra et kontor og over i et landskap.

Men akkurat når det gjelder det nye regjeringskvartalet, må representanten rette det spørsmålet til kommunalministeren.

Marit Arnstad (Sp) [13:50:56]: Det er riktig, vi snakker om kritisk viktig kompetanse for Norge. Det er urovekkende når en leser i avisene – like etter nyttår – at Norge snart ikke kan vokte statshemmeligheter, at Nasjonal sikkerhetsmyndighet varsler om svært mange dataangrep mot norske bedrifter og offentlige etater, og at det også antagelig er ganske høye mørketall. Så er det slik at å bygge opp denne typen kompetanse både er ressurskrevende og tidkrevende. Noen forsvinner fordi de fristes av andre ting enn å gå inn i akademia og ta et doktorgradsløp, og det å rette dette – på en måte – inn mot den prosessen man ønsker, kan være vanskelig.

Jeg synes det er viktige ting statsråden peker på, men jeg må få lov til å spørre: Hvordan skal vi bygge opp et miljø med en kritisk masse, og er det noen tanker fra regjeringens side om spesifikt å fokusere på å bygge opp akkurat disse miljøene?

Statsråd Iselin Nybø [13:51:59]: Jeg mener for det første at de tiltakene regjeringen har gjort med studieplasser, er viktig. Jeg mener de tiltakene vi har gjort med ph.d.-stipendiater, er viktig. Men vi må jo også erkjenne at det tar en god stund fra man begynner på et studium til man er ferdig utdannet og har den spisskompetansen som noen av disse miljøene trenger.

Det er slik at noen skal være i akademia og fortsette forskningen og jobbe som forskere, mens andre skal ut i næringslivet. Så her er det viktig at vi både sørger for at vi har forskerkompetanse og at næringslivet vårt får tilgang på den kompetansen som trengs. Her må det være et samspill mellom regjeringen, som her bevilger studieplasser og ph.d.-plasser, og institusjonene selv, som også må ta det ansvaret de har.

Dette vil også måtte handle om videre- og etterutdanning av de menneskene som næringslivet har ute hos seg selv, for det er klart at det er mye folk med kompetanse der ute, som også vil «fylle på» og gjøre viktige oppgaver.

Marit Arnstad (Sp) [13:53:06]: Jeg er ikke uenig i noe av det statsråden sier, men jeg har lyst til å peke på et par punkter i tillegg. Det ene er: Jeg tror dette området er et av de områdene der en må tenke litt nasjonalt, altså bygge opp nasjonale miljøer som kan bidra både til utdanning og rekruttering. Og i den grad man snakker om diskriminering nasjonalt, tror jeg dette er et av de områdene der en er nødt til å tenke på det.

Det andre er: Sjøl om det er – på en måte – balanse her mellom næringslivet og utdanning og akademia, synes jeg nok Kunnskapsdepartementet har gjort jobben sin, altså når det gjelder studieplasser og rekruttering, men her vil det jo være behov også hos andre departement. Både Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet vil ha behov, og antagelig også Samferdselsdepartementet. Så spørsmålet er om en kan få et bedre samarbeid mellom departementene, slik at departementene sammen kan bidra, også når det gjelder å løfte etterspørselen etter denne typen kompetanse og kunnskap.

Statsråd Iselin Nybø [13:54:00]: Til det siste først: Det er helt riktig, her er det også et sektoransvar, og her er det sektorer som har stort behov for den kompetansen, som må ta et ansvar for å løfte det, og det opplever jeg også at blir gjort. Samtidig skal vi være ærlige på at vi alltid kan bli bedre. Jeg er glad for at representanten viser til det å tenke nasjonalt, at dette er en type utfordring vi står overfor som ikke nødvendigvis kan løses bare ved lokale tiltak på hvert enkelt sted, men at vi må bygge opp sterke kompetansemiljøer. Jeg mener at vi har gode kompetansemiljøer i dag. Ett eksempel er NTNU Gjøvik og CCIS-miljøet der, som har fått tilført både studieplasser og stipendiater, hvis jeg ikke husker helt feil, og er et godt eksempel på det jeg mener er et sterkt nasjonalt miljø, men som også har potensial for å utvikle seg videre.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:58:56]: Jeg takker for svaret. Det er ingen tvil om at spørsmålet og svaret her henger sammen med foregående representants spørsmål, men jeg prøver å nyansere litt likevel.

Som statsråden også peker på, er det etterspørselen etter kompetanse vi er opptatt av. NIFU-rapporten som kom i fjor, pekte på at det i 2030 vil være mer enn 4 000 ubesatte stillinger innen IKT-sikkerhet i Norge, og Global Information Security Workforce Study viser at innen 2022 vil det være 1,8 millioner personer som mangler globalt. Da lurer jeg på om statsråden, utover behovet for å fortsette opptrapping av nettopp de studieplassene som statsråden peker på, ser behov for å integrere IKT-sikkerhet som et obligatorisk fag på alle IKT-utdanninger.

Statsråd Iselin Nybø [13:59:51]: Jeg har ikke lyst til på stående fot si at vi skal gjøre IKT-sikkerhet obligatorisk, men jeg er opptatt av at våre utdanningsinstitusjoner skal ta sitt samfunnsoppdrag på alvor, og at de skal vurdere i hvor stor grad det er nødvendig å implementere IKT-sikkerhet i sine IKT-utdanninger, og i så fall hvilke av utdanningene det er naturlig å implementere det i. Jeg er helt sikker på at det til en viss grad skjer allerede i dag, men jeg mener at utdanningsinstitusjonene selv er de nærmeste til å vurdere hvordan det kan gjøres, og om det er nødvendig og hensiktsmessig. De har et viktig samfunnsoppdrag i å sørge for at de kandidatene som kommer ut i andre enden, innehar den kompetansen som landet vårt trenger, og som arbeidslivet vårt trenger.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:00:51]: Det er ingen tvil om at IKT-sikkerhet henger tett sammen med den digitaliseringen vi ser generelt i samfunnet. Derfor er det en veldig interessant problemstilling å diskutere videre. Utover det peker jo også statsråden på etter- og videreutdanningsplasser. I NIFU-rapporten fra i fjor, som jeg nevnte i stad, er det trukket fram at det er påfallende få etter- og videreutdanningsplasser innen IKT-fag generelt og enda færre innenfor IKT-sikkerhet spesielt. Da lurer jeg på om statsråden vil ta initiativ overfor UH-sektoren for å etablere flere tilbud innen etter- og videreutdanning og på den måten øke tilfanget av kompetanse på feltet.

Statsråd Iselin Nybø [14:01:35]: Jeg kan forsikre representanten om at når det kommer til IKT, IKT-sikkerhet og digitalisering, er det for det første noe som jeg opplever at flere statsråder er opptatt av. Det handler jo også om sektoransvaret til den enkelte statsråd, og som representanten Arnstad nettopp nevnte, er dette også relevant for justissektoren, samferdselssektoren og flere. Så dette er et ansvar som vi ikke kan ta alene i Kunnskapsdepartementet. Dette er noe som også sektorene må ta ansvar for.

Vi er nå i gang med en reform som heter Lære hele livet. Etter- og videreutdanning er noe som kommer til å bli enda mer aktuelt i framtiden, for dagens arbeidstakere kommer til å trenge faglig påfyll. Det handler også om å sette de arbeidstakerne man har, i stand til å løse de utfordringene som ligger der. Hvis det er snakk om penger, må jo det komme i budsjettene framover, men det foregår også et godt arbeid i institusjonene i dag når det gjelder videre- og etterutdanning. Jeg oppfatter også at våre utdanningsinstitusjoner er spesielt opptatt av teknologi.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:07:00]: Jeg takker for oppklaringen her. Kunnskapsdepartementet har ansvar for kompetansepolitikken og for at nærings- og arbeidslivet får rett og nok kompetanse, og da opplever Senterpartiet at i det grønne skiftet spiller landbruksnæringen en svært, svært viktig rolle. Av den grunn blir etterspurte utdanninger, som fagskoletilbudet er, viktig å finansiere, og fylkeskommunene har ikke økonomiske muskler til å finansiere slike utdanninger alene. Hvis statsråden ikke er villig til å finansiere utdanningstilbud næringslivet og landbruket etterspør, kan det bety at dette på sikt blir avviklet.

I NOU-en «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» skilles det ikke mellom de forskjellige utdanningene. Fagskolen har i en årrekke dekket kompetansebehov innen tekniske fag, helsefag og landbruksfag / grønne fag. Da lurer jeg på: Hvorfor er det vanskelig å prioritere fagskoleutdanning innen landbruk når det faktisk er et reelt behov for denne kompetansen både nasjonalt og regionalt?

Statsråd Iselin Nybø [14:08:08]: La meg bare først en gang til få understreke at denne regjeringen setter fagskoleutdanningen høyt og ser på det som en viktig del av høyere utdanning, for vi trenger kandidater som ikke bare velger et akademisk løp, men som velger et mer praktisk rettet løp. Så kan vi helt sikkert ha en ganske stor og god diskusjon om hvordan vi skal få flere til å velge fagskoleutdanning. Det som jeg har lyst til å svare på spørsmålet nå, er at det er opp til fylkeskommunen hvilke studietilbud de ønsker å tilby på sine fagskoler, for nå er ikke fagskolene direkte finansiert gjennom statlige tilskudd. Den nye finansieringsmodellen gjør at det er fylkeskommunene selv som prioriterer hvilke fagskoletilbud som bør få tilskudd i det enkelte fylket, og da er det fylkeskommunen selv som må vurdere hvilke behov de har akkurat der, og hvilke tilbud de ønsker å gi støtte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:09:10]: Det er veldig hyggelig å høre at regjeringen satser på fagskolene, og jeg håper at vi kan fortsette å satse på landbruksutdanningene.

La oss ta et konkret eksempel: Fagskolen Innlandet har per dags dato fem agroteknikerutdanninger godkjent av NOKUT. I tillegg har de tre nye til behandling hos NOKUT. Regjeringen skriver på sine nettsider at formålet med å legge fram en ny lov om fagskoleutdanningen, som utdannings- og forskningskomiteen har til behandling nå, er nettopp å følge opp stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden». Stortingsmeldingen inneholder en rekke tiltak som skal styrke fagskoleutdanningen og tilfredsstille behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse gjennom korte og yrkesrettede utdanninger.

Hva skal til for at de allerede etablerte og NOKUT-godkjente landbruksutdanningene ved Fagskolen Innlandet skal regnes med i den statlige finansieringsordningen for fagskolesektoren og ivareta regjeringens ambisjon for framtidens fagfolk?

Statsråd Iselin Nybø (V) [14:10:18]: I 2018 har regjeringen tildelt 22 mill. kr til 638 nye studieplasser ved fagskolene, og de studieplassene skal særlig gå til å øke tilbudet innenfor helsefag og de tekniske fagene. Det er 15 fylkeskommuner som får tildelt midler til nye studieplasser i 2018. Når representanten nevner Oppland, har jeg fått opplyst at de har fått tildelt midler til 23 nye studieplasser, og bakgrunnen for det er søknad om midler til tekniske fag. Men som jeg også sa i mitt forrige innlegg, er den nye finansieringsmodellen sånn at det er fylkeskommunen selv som må prioritere hvilke fagskoletilbud som skal få tilskudd i det enkelte fylket, og derfor er det opp til Oppland å prioritere landbruksutdanningene. Hvis representanten har ytterligere spørsmål til akkurat fagskoleutdanningen i Oppland, foreslår jeg at representanten sender et skriftlig spørsmål til statsråd Sanner, så vil hun helt sikkert få svar.

Åsunn Lyngedal (A) [14:14:13]: Det er ikke overraskende at det kreves undervisningsbygg hvis man skal starte opp en ny fagskole. Men det var altså 13. februar 2015 at daværende medlem av justiskomiteen, Margunn Ebbesen, kom til Tjeldsund med det gledelige budskap at det skulle åpne høsten 2018, senere forskjøvet til 2019.

Høsten 2015 ble det valgt en ny Høyre-ordfører i Tjeldsund, og nå tre år senere skulle den samme ordføreren signere kontrakter om offentlig-privat samarbeid for å bygge 240 hybler, slik at det skulle være plass til studentene ved fagskolen. Hun har hørt via omveier at fagskolen allikevel ikke skal åpne høsten 2019. Så hvordan skal hun få lagt til rette for infrastrukturen? Jeg lurer litt på når regjeringen hadde tenkt å informere vertskommunen for fagskolen om at nei, det blir allikevel ikke noen åpning høsten 2019.

Statsråd Tor Mikkel Vara [14:15:05]: Når man skal gå i gang med et byggeprosjekt som dette, er det flere ting som må skje i rekkefølge, og som det dessverre ikke alltid er like lett å forutse. Det første er at en må vurdere om infrastrukturen er på plass, og hva man trenger for å utbedre den. Det er det Statsbygg som gjør. Når man har kartlagt det, kan man lage en plan for de økonomiske forutsetningene. Også den jobben skal Statsbygg gjøre. Så kan vi lage en framdriftsplan og få dette på plass i budsjettet. Men samtidig, for å holde tempoet oppe, er det viktig at man jobber videre med alle de andre elementene – studieplan, læremidler og rekruttering. Det driver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med.

Vi har ikke noe annet ønske enn å få gjort dette så fort som mulig, men det er altså en del ting som må være på plass før vi har et budsjett, og når vi har budsjettet klart, er det en budsjettprosess som får dette igjennom.

Åsunn Lyngedal (A) [14:15:59]: Det kan jo virke som om regjeringen er litt sent ute når det gjelder en plan for kostnader og framdrift i dette viktige prosjektet for kompetanse innen brann og redning i Norge. Dette blir den første og eneste fagskolen innenfor brann og redning i Norge. Det er interessant for flere å vite hvilke beregninger som er gjort for det budsjettet som regjeringen har begynt å planlegge, og hva som er nødvendig å løfte inn i neste års budsjett for å realisere disse løftene fra regjeringen. Hvilke beregninger er gjort for budsjettet 2019?

Statsråd Tor Mikkel Vara [14:16:35]: På dette tidspunktet er vi, som jeg sier, fortsatt på del 1, som er å kartlegge behovet for infrastruktur. Det er helt avgjørende å kartlegge det før man klarer å lage de økonomiske forutsetningene. Straks de tingene er kartlagt, går vi løs på de økonomiske forutsetningene – Statsbygg vil legge fram overslag på det – og når vi har det, er det framdriftsplan og budsjett, og det tilligger da Stortinget å vedta et budsjett.

Vi har altså ikke de tallene klare som gjør at vi kan legge fram et budsjett, og det er derfor det er vanskelig å ta stilling til framdriftsplanen på dette tidspunkt.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:20:33]: Nå hører jeg at justisministeren er veldig opptatt av robuste fagmiljøer som regjeringens statsråder som regel er når de driver og sentraliserer. Men fagmiljøet på Notodden politistasjon er helt avhengig av den påtaleenheten. Det har gjort at den har vært ekstrem effektiv, og de har samarbeidet veldig godt.

Jeg er også veldig opptatt av prosessene, og det var også regjeringen i starten av denne politireformen. De berørte kommunene har ikke engang blitt varslet om denne forflytningen av påtaleenheten. Det er en dårlig prosess. Det er også, viser det seg nå, prosessen om å legge ned passkontorer i Telemark. Her har vitterlig Stortinget bestemt at det er en sak som skal tilbake til denne salen, mens det foreligger planer om å legge ned tre kontorer allerede 1. juni. Er det sånn at justisministeren synes det er greit å hoppe over det som er bestemt i denne salen? Vil han stoppe de påtenkte nedleggelsene 1. juni?

Statsråd Tor Mikkel Vara [14:21:38]: Nå har representanten Sem-Jacobsen flyttet fokuset over til passkontorer.

La meg begynne med helt generelt å si at departementet selvfølgelig vil forholde seg til det Stortinget vedtar. Når det gjelder passiden, er det også en omorganisering som pågår.

Det er viktig å se alle begrunnelser som legges til grunn, før man trekker en konklusjon.

Når det gjelder politi, når det gjelder påtale og de øvrige oppgavene som politiet har ansvaret for, har vi gjennomført en politireform der vi gir politimesteren ansvaret for å organisere ressursene slik at det blir best mulig for innbyggerne i hele politidistriktet.

Det er ikke sånn at Justisdepartementet har ønsket å legge ned ting for nærmest å plage folk, det er for å få mer politikraft og bedre kvalitet i alle saksbehandlingsledd.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:22:33]: Jeg får altså ikke bekreftet at justisministeren vil stoppe den nedleggingen som ikke er blitt behandlet i salen, men han sier at vi skal forholde oss til de vedtakene som er fattet her. Det tar jeg med meg videre til Telemark.

Når det kommer til hva som er best for hele distriktet, må jeg si at i øvre del av Telemark har man nå, stikk i strid med det man lovte, fjernet både påtaleenhet og utstedelse av pass, og man har gått fra ni til tre innsatsledere. Det som skulle være politikontakt i en egen funksjon, er bare plusset på mange andre gjøremål for dem som allerede er ansatt der. Her har det altså vært en stor svekkelse av vakt og beredskap. Det var ikke det som ble lovet.

Er det da sånn at særlig denne delen av politidistriktet skal ikke politimesteren bry seg særlig med, fordi hun skal være opptatt av den store delen? Hva med de folkene som bor der? Hva med kommunene som trenger disse arbeidsplassene?

Statsråd Tor Mikkel Vara [14:23:33]: Jeg mener det er viktig at vi lar nærpolitireformen få lov til å virke, og at vi lar politimestrene få arbeidsro til å foreta de organiseringene de planlegger, organisere ressursene slik at de treffer kriminalitetsbildet best mulig, før man feller dom over det som er gjort.

Det kriminalitetsbildet vi har i dag, er veldig annerledes enn det man hadde for 20, 30, 40 år siden. For 40 år siden, og for kanskje over 100 år siden, tegnet man et kart over politidistrikter basert på et kriminalitetsbilde som i dag ikke eksisterer. Man må av og til justere kartet så det faktisk passer med terrenget. Det er en oppgave vi har lagt til politimestrene, og som jeg er trygg på at politimestrene gjør med stort alvor og etter beste skjønn.

Maria Aasen-Svensrud (A) [14:27:38]: Jeg takker for svaret og er glad for at statsråden vil komme tilbake til Stortinget med et videre arbeid med dette. Men hva tenker statsråden om at regjeringens manglende satsing på drift av norske fengsler, med stadige kutt de siste årene, har ført til mer isolasjon, mindre programvirksomhet og dermed også dårligere vilkår for å bekjempe ny kriminalitet? Vil statsråden sørge for at fengslene får økte ressurser i tiden framover, slik at det er mulig å gjøre noe med disse uverdige forholdene?

Statsråd Tor Mikkel Vara [14:28:12]: Som jeg sa, har vi allerede styrket forholdene for disse innsatte, men det er igjen viktig å huske på at fengselet ikke setter noen i isolasjon av hensyn til ressursmangel. Dette er mennesker som er idømt fengselsstraff av en domstol, ikke av en politisk myndighet. Det er i utgangspunktet en dommer som har sagt at det skal være fengsel og ikke psykisk helsevern. Når de er i fengsel, har fengselsvesenet en plikt til å beskytte de innsatte mot mennesker med voldelig adferd. Man har også en plikt til å beskytte de ansatte. Det er årsaken til bruk av isolasjon.

Vi ønsker selvfølgelig også å vurdere ressursteamene – som vi har en anelse om har vært vellykkede – for å se om det er mer av akkurat det vi skal gjøre, eller om det er andre tiltak som kan være like bra eller bedre.

Maria Aasen-Svensrud (A) [14:29:04]: Ansatte i norske fengsler har de siste årene fortalt om at de opplever vold og trusler fra innsatte i langt større grad enn tidligere, og de har varslet om en økende bruk av isolasjon på grunn av en uforsvarlig ressurssituasjon. Regjeringen har så langt ikke lyttet – heller ikke statsråden, ut fra det svaret han ga på det forrige spørsmålet – til de ansatte.

Som ny justisminister og som en vi alle har store forventninger til, vil han ta tak i dette og sørge for et løft for kriminalomsorgen, slik at vi kan få mindre bruk av isolasjon, en tryggere arbeidshverdag for dem som jobber i fengslene, og en straff som faktisk virker?

Statsråd Tor Mikkel Vara [14:29:50]: Som sagt har vi allerede styrket tilbudet for dem, og vi vil se om det er den riktige måten å styrke det på, eller om det er andre måter som er bedre. Det er fengselsvesenets oppgave. Så må vi huske på, for det kan noen ganger virke som om disse innsatte er helt glemt og forlatt, at dette er innsatte som får besøk av helsevesenet – normalt to ganger i uken – og som helsevesenet skal overføre til psykiatrien hvis det er riktig. Hvis det ikke er riktig, skal de forbli i fengselet.

Det er også viktig, tenker jeg, å korrigere bildet av hvor omfattende dette problemet er på den avdelingen det er snakk om i tv-programmet Brennpunkt. Det handler om omtrent seks mennesker, som har fått ekstra ressurser og ekstra team for oppfølging.

Heidi Greni (Sp) [14:34:15]: Jeg takker for svaret. Men mitt spørsmål ble stilt til justis- og beredskapsministeren ut ifra at det var de beredskapsmessige konsekvensene med dobbelt statsborgerskap jeg ville få belyst. Justis- og beredskapsministeren ønsket ikke å svare fordi det ikke var hans konstitusjonelle ansvar. Nå må jeg få lov til å si at jeg er forundret over at regjeringen da sender en annen statsråd som heller ikke har det konstitusjonelle ansvaret, og jeg blir enda mer overrasket når jeg da møter Vara på vei opp til talerstolen her. Men la nå det ligge. Det er ikke til forkleinelse for Nybø, men jeg finner det merkelig fra regjeringens side.

Ved å innføre dobbelt statsborgerskap er jeg redd vi kan endre et av grunnprinsippene i samfunnet vårt, nemlig prinsippet om at man er borger av ett land, man har lojalitet til ett land, og man har plikter og rettigheter i det samme landet. Det er disse prinsippene som endres, og spørsmålet er: Hva kan bli konsekvensene av dette her?

Statsråd Iselin Nybø [14:35:13]: Det er helt riktig, som representanten sier, at det er en endring av de prinsippene som vi har hatt til nå, men jeg vil også presisere at Norge er det eneste landet i Norden som har prinsippet om ett statsborgerskap. Danmark endret sitt regelverk med virkning fra 1. september 2015. I tillegg har Sverige, Finland og Island allerede tillatt dobbelt statsborgerskap. Det er innhentet erfaringer fra de nordiske landene, men det er heller ikke der rapportert om særskilte problemer knyttet til det regelverket de har. Det er også andre land enn nordiske land, f.eks. USA, som har tillatt dobbelt statsborgerskap.

Men det har vært viktig for regjeringen, og det er lagt avgjørende vekt på, at dobbelt statsborgerskap er en forutsetning for f.eks. å frata noen statsborgerskapet. Det er i dag allerede adgang til å nekte noen statsborgerskap hvis det er grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn som skulle tilsi det.

Heidi Greni (Sp) [14:36:23]: Den som eventuelt får et dobbelt statsborgerskap, får jo retter og plikter i to land. Det følger da en forventning om lojalitet til to land. Når det nå åpnes generelt for dobbelt statsborgerskap, vil det få andre konsekvenser. Det vil bli land som er mye nærmere oss geografisk som får muligheten til dobbelt statsborgerskap enn dem statsråden regnet opp, som har den muligheten i dag fordi de ikke løser sine borgere fra statsborgerskap.

Det er et dilemma at vi ved innføring av dobbelt statsborgerskap ikke har fått belyst dette med lojalitetskonflikten. Er statsråden enig i at dette vil være en utfordring, og at det derfor bør utredes nøye før vi eventuelt innfører et generelt dobbelt statsborgerskap? Og hva tenker statsråden er de viktigste fordelene og ulempene ved eventuelt å innføre dobbelt statsborgerskap?

Statsråd Iselin Nybø [14:37:26]: Det var mange spørsmål på ett spørsmål, men la meg begynne på toppen.

Regjeringen utreder nå en ordning med hvordan det skal være mulig å frata statsborgerskapet av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, og det går jo på det som representanten tar opp, også det med lojalitet. Stortinget har også vedtatt i mars i år at det skal være adgang til å frata statsborgerskapet hvis en straffes etter straffeloven kapittel 16, 17 eller 18, og det omfatter bl.a. terrorhandlinger og vern av Norges selvstendighet.

Det er sånn at det er mange land i verden i dag, også land som ligger tett opptil oss, og land vi i stor grad sammenligner oss med, som har tillatt dobbelt statsborgerskap, og som har hatt det over en viss tid. Det har også vært viktig å se på erfaringene derfra. De erfaringene viser i hovedsak at det ikke er noen negative konsekvenser ved å tillate dobbelt statsborgerskap. Jeg tror den viktigste fordelen er for dem det gjelder, de som føler at de tilhører to land.

Emilie Enger Mehl (Sp) [14:42:11]: Det er veldig bekymringsfullt at det er så store forskjeller i Politi-Norge, og at de forskjellene også gjør seg gjeldende innenfor hvert enkelt politidistrikt. Innbyggerne i Norge må kunne stole på at politiet har nok ressurser til å jobbe forebyggende i sine lokalsamfunn, og ikke minst at de er i stand til å rykke ut når det er noe som skjer. Hvis Innlandet politidistrikt skulle ha økt sin politidekning til f.eks. 1,8 polititjenestemenn per 1 000 innbyggere, som er under det nasjonale målet, ville det i seg i selv krevd 130–140 nye polititjenestemenn i Innlandet bare i årene som kommer. Men det virker som at statsråden har små ambisjoner om en opptrapping av betydning i Innlandet, så da lurer jeg på hvilken politidekning, konkret, statsråden mener er et godt mål for Innlandet politidistrikt – er det f.eks. 1,47 som i dag, er det 1,8 eller det 2 per 1 000 innbyggere?

Statsråd Tor Mikkel Vara [14:43:13]: Jeg forholder meg til det målet som Stortinget har satt, som er to innen 2020. Det er målet. Det betyr ikke at det kommer til å være den samme politidekningen på absolutt alle steder i hele Norge. Fordelingen skjer gjennom Politidirektoratet, og så til den enkelte politimester. Jeg tror det er viktig å vite og huske på at vi står overfor et helt annet kriminalitetsbilde enn det som eksisterte den gangen de gamle politidistriktene og de gamle lensmannsdistriktene ble tegnet. Det vi ønsker nå, er å gjøre to ting. For det første ønsker vi å styrke politiet, og også Innlandet politidistrikt er styrket betydelig, både i mannskap og i forhold til politi per innbygger siden denne regjeringen tiltrådte. Det andre vi ønsker å gjøre, er å la politimesteren få handlefrihet til å treffe kriminalitetsbildet best mulig, slik at innbyggerne føler trygghet.

Emilie Enger Mehl (Sp) [14:44:14]: Vi ser at det er store kapasitetsutfordringer. Den hendelsen som skjedde på Grotli, er ikke det eneste eksemplet. Nestlederen i Politiets Fellesforbund skrev f.eks. i sin kronikk at de som tillitsvalgte kan vise til flere avviksmeldinger som skyldes manglende beredskap. Tidligere i år ble det også kjent at Innlandet politidistrikt har store problemer periodevis fordi de lokale kontorene må bruke mye tid på å kjøre varetektsfengslede til og fra fengsel eller andre framstillinger, som igjen gjør at store områder blir stående helt uten politidekning i perioder.

Statsråden nevnte at det har kommet 2 300 flere ansatte i politiet, men en veldig stor andel av dem har kommet i Politidirektoratet og i særorgan. Da er mitt spørsmål: Er det aktuelt for statsråden å se på om det er behov for så mange i Politidirektoratet som jobber der i dag, og om noen av disse heller kunne ha vært ute i politidistriktene og løst lokale oppgaver?

Statsråd Tor Mikkel Vara [14:45:11]: Den største veksten har kommet i politidistriktene. Direktoratet har en oppgave med omstillingen som krever ressurser. Særetatene som blir styrket, er bl.a. Politiets sikkerhetstjeneste, og det er basert på hvilken vurdering vi har av sikkerheten i landet.

Så må jeg si at vi måler jo responstiden ved alle politikamre og i alle politidistrikt. Innlandet politidistrikt innfrir kravet til responstid på alle punkter, unntatt krav for tettsteder med mindre enn 2 000 innbyggere. Her er responstiden 1 minutt lengre enn kravet. Det er snittet man må se. Så tenker jeg at det er fullt mulig å finne anekdoter hvor ting kan ta lengre tid, og det skyldes selvfølgelig at politiet er en etat som ikke bare sitter og venter på en utrykning, de er ute og gjør en jobb hele tiden. Og da kan det hende at man får noen jobber som blir liggende etter hverandre eller oppå hverandre, eller at det geografisk ikke treffer. Men i snitt er responstiden bare 1 minutt for lang når det gjelder steder med under 2 000 innbyggere.