Ingalill Olsen (A) [10:07:33]: Jeg registrerer svaret, men jeg tenker at flertallet og dets minister er ansvarlige for gode og forsvarlige prosesser som ikke bringer fylket i enda større problemer.

Finnmark er landets største fylke i areal og det minste i folketall. En sånn motsats sier noe om problemer knyttet til å gjøre fylket eller regionene enda større. Det tvangssammenslåtte Troms og Finnmark vil bli tre ganger større i areal enn Viken. Når inndelingsloven sier at fellesnemnda bør oppnevnes etter folketall, vet vi at vi har tapt før fellesnemnda nedsettes. Vil statsråden ta initiativ til at også areal, ikke bare folketall, skal vektlegges ved en eventuell oppnevning av fellesnemnd for Troms og Finnmark? Deler statsråden min bekymring for at Finnmark i så fall vil være i stort mindretall og i realiteten totalt uten innflytelse over egen framtid?

Statsråd Monica Mæland [10:08:36]: Finnmark er i aller høyeste grad nå der at de kan ta kontroll over egen framtid. Min oppfordring til Finnmark og til Troms fra mitt første møte med representantene for de to fylkene var: Ta selv kontroll over prosessen videre, bestem selv hvilken framtid dere vil ha. Det har vært min klare oppfordring. Derfor anmodet jeg også partene om å la seg bistå med en meklingsperson som de stolte på, for å komme fram til en avtale som de ønsket å gjennomføre. Det skjedde jo. Det er slik at fylkesleder i Troms og fylkesordfører i Finnmark gjennomførte en mekling ved hjelp av tidligere stortingsrepresentant og tidligere regjeringsmedlem Knut Storberget. Jeg oppfattet at det var en veldig god prosess. De anbefalte denne avtalen. De er alle tre medlemmer av representantens eget parti. De er demokratisk folkevalgt i de to fylkene. Mitt håp er nå at de to fylkestingene slutter seg til den avtalen som deres egne folkevalgte har vedtatt, og som jeg selvfølgelig ikke har blandet meg bort i.

Ingalill Olsen (A) [10:09:49]: Det er Stortinget som har fattet dette vedtaket. Det er ikke finnmarkingene som har ansvar for sin egen situasjon. De har ikke valgt det selv. Dette er tvang tvers igjennom.

Det er et stort og rungende krav om at det avholdes folkeavstemning knyttet til sammenslåing av Troms og Finnmark. Arbeiderpartiet mener at utfallet ville vært et overveldende nei-flertall. Dersom en folkeavstemning ble gjennomført med et nei-flertall som resultat, ville det ført til at statsråden tok resultatet til etterretning, bøyde seg for folkeviljen i Finnmark og startet prosessen med å omgjøre tvangssammenslåingsvedtaket?

Statsråd Monica Mæland [10:10:30]: Representanten inviterer meg til å spekulere i hva som ville skjedd hvis vi i Norge ikke hadde demokratiske valg og stolte på dem. Det har vi hatt. Det hadde vi forrige høst. Stortinget har tatt en beslutning som Stortinget kan ta. Den kan man godt være rivende uenig i, og det oppfatter jeg at mange i Finnmark er. Men så langt må man forholde seg til det flertallet har bestemt, og da kan Finnmark nå selv bestemme sin egen framtid eller overlate det til meg. Jeg ønsker ikke å ta avgjørelser på vegne av Finnmark, jeg ønsker at Finnmark selv skal ta dem, og det håper jeg fylkestinget i Finnmark gjør.

Kjell-Idar Juvik (A) [10:11:20]: Tvang fører sjelden noe godt med seg. Det ser vi nå på engasjementet og raseriet i Finnmark, og det er forståelig. Den samme misnøyen så vi i Nordland, og da snudde regjeringen. Møre og Romsdal, Oslo og Rogaland har beholdt sin selvstendighet som følge av lokal motstand. Motstanden fra Finnmark har enten blitt undervurdert av regjeringen, eller så har man rett og slett ikke brydd seg. Prosessen har vært uryddig og uholdbar fra regjeringens side, og så løfter man ansvaret over på fylkene. Sågar står man i dag og skylder på Stortinget alene. Nå vil det bli opp til statsråden hvordan denne prosessen skal foregå videre. Dette vil bli avgjørende for om man øker uvennskapet mellom disse fylkene. Deler statsråden manges frykt for at det vedtaket som er fattet med et knapt flertall, fører til en varig splittelse mellom Troms og Finnmark? Og hva vil statsråden bidra med for at denne prosessen skal gjennomføres på en forsvarlig måte?

Statsråd Monica Mæland [10:12:18]: Jeg forstår at noen prøver å gjøre dette til et regjeringsprosjekt. Det er det altså ikke. Dette er en regionreform som er initiert av Stortinget, som er vedtatt av Stortinget, og som regjeringen følger opp. Hvis man tenker seg om, vil man vite at de to regjeringspartiene i forrige periode hadde ett primærønske, og det var å avskaffe det tredje forvaltningsnivået – for å få enda sterkere kommuner, som kunne ta enda flere avgjørelser. Det har vi ikke flertall for. Da forholder vi oss til de vedtak Stortinget har gjort. To demokratisk valgte storting har fattet en avgjørelse om at Troms og Finnmark skal bli ett fylke. Jeg opplever at de to fylkesordførerne, som representerer sine fylker, har hatt en god prosess ved hjelp av en meklingsperson. De har kommet fram til en avtale, som de anbefaler og som jeg håper at de demokratisk valgte fylkestingene vil slutte seg til.

Karin Andersen (SV) [10:13:22]: Nå slapp statsråden katta ut av sekken igjen og viser at dette er en regjering som vil legge ned dette fylkesnivået, og som et skritt på veien – som regjeringspartiene har sagt ved flere anledninger – kommer disse tvangssammenslåingene av fylkene. Det skaper store problemer, kostnader, bortkastet tid og ondt blod. Vil du ikke, så skal du! Aksepterer man ikke tvangsekteskapet og betingelsene, har statsråden – i hvert fall i media – lovet å komme og rydde opp.

Det er ingen skam å snu hvis man forstår at et vedtak er feil. Min anbefaling vil være at statsråden tar saken på alvor, reiser opp og snakker med finnmarkingene og dem det gjelder, og setter seg ordentlig inn i saken. Vil statsråden gjøre det, eller vil man fortsette å tvangssammenslå, på armlengdes avstand, uten å ha vært der og snakket med dem det gjelder?

Statsråd Monica Mæland [10:14:30]: Jeg kan forsikre representanten Karin Andersen om at jeg har satt meg inn i saken. Jeg var i Finnmark for to uker siden, og jeg har hatt flere møter med de folkevalgte fra Finnmark og Troms. Dette handler ikke om å ikke kunne en sak, dette handler om å forholde seg til stortingsvedtak, og jeg tror det er første gang jeg opplever at opposisjonen i Stortinget roper på at regjeringen ikke skal gjøre det Stortinget har bestemt. Slik kan vi ikke ha det. Vi må følge opp disse vedtakene, og det gjør vi ved at Finnmark og Troms selv bestemmer hvordan de ønsker å ta denne prosessen videre.

Karin Andersen (SV) [10:15:11]: Det er ikke mange dagene siden vi fikk en hel bok sendt til Stortinget om vedtak som Stortinget har gjort, og som regjeringen ikke har fulgt opp. Så der har regjeringen litt å gå på – for å si det slik – ved å følge opp mange av de forslagene som Stortinget har vedtatt, og som det somles med.

Men dette er en sak der statsråden også i dag i Stortinget innrømmer at målet er å legge ned dette nivået. Så inviterer man et folkevalgt nivå til å være med på noen liksomvedtak på veien til å legge seg sjøl ned. Det er ingen god invitasjon. Når det gjelder Finnmark spesielt, er situasjonen der så spesiell at det ville ikke være noen skam å snu. Det er regjeringer og partier som har endret standpunkt når de i møte med virkeligheten ser at dette ikke skaper noe godt, at det tvert imot skaper flere problemer, koster mer og ikke er en løsning som er god nok.

Ser ikke statsråden at vedtak i noen tilfeller bør gjøres om fordi de i utgangspunktet verken var hensiktsmessige eller gode?

Statsråd Monica Mæland [10:16:18]: Jeg oppfatter representanten Karin Andersen som en svært erfaren politiker, og hvis hun først i dag har oppdaget hva som er Fremskrittspartiets og Høyres primærstandpunkt, blir jeg veldig forbauset. Dette er ikke «katta ut av sekken» – dette er våre primærstandpunkter. De er veldig godt kjent, gjennom både partiprogrammer og valg.

Så har jeg lyst å si: Alternativet til ikke å fjerne det tredje forvaltningsnivået er å få større og sterkere regioner som faktisk er i stand til å utføre de oppgavene de skal. Finnmark er – som representanten Andersen sier – i en veldig spesiell situasjon. De er i en situasjon hvor de sliter med frafall i skolen, og hvor de roper på arbeidskraft og kompetanse. Det er det fylket i landet som har færrest innbyggere. Da vil det styrke Finnmark å bli større og sterkere. Derfor er det mitt mål å sørge for at vedtaket som Stortinget har fattet, blir gjennomført, og aller helst at Finnmark og Troms selv styrer gjennomføringen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:20:51]: Det høres veldig hult ut når statsråden, som er frontfiguren for dem som ønsker å bruke tvang, sier at det er opp til Finnmark å styre Finnmark. Det er jo nettopp Høyre med sine stortingsrepresentanter som har fratatt Finnmark og andre fylker rundt omkring i landet muligheten til å styre sitt eget fylke.

Såpass redelig bør en statsråd være at hun forsvarer det standpunktet Høyre nå har tvunget igjennom i Stortinget. Og hvorfor mener Monica Mæland og Høyre at det er så klokt å lage nye, store regioner som ingen egentlig vil ha? Hva blir bedre i Finnmark? Hvilke tjenester blir bedre? Hvordan blir det bedre skoleresultater, som en løftet fram i stad, av å tvangssammenslå Finnmark og Troms, når det ikke er noen lokal begeistring? Hva er grunnen til at Høyre mener det er så klokt å tvinge finnmarkinger til å gjøre noe de ikke ønsker?

Statsråd Monica Mæland [10:21:49]: Man kan gjerne synes det er hult. Jeg har på en ryddig måte nå forsøkt å redegjøre for Høyres primærstandpunkt og for det faktum at Stortinget har fattet vedtak som jeg følger opp. Det lar seg ikke forklare på noen annen måte enn jeg har forsøkt å gjøre her.

Så er det slik at når vårt primærstandpunkt ikke lar seg gjennomføre fordi vi ikke har flertall i denne sal, er jeg for større og sterkere regioner. Det trodde jeg faktisk Senterpartiet også var den gangen de satt i regjering og hadde en kommunalminister ved navn Åslaug Haga, som vel tegnet et regionkart med ni regioner. Nå får vi faktisk elleve.

Det handler om både å følge opp de oppgavene fylkene har i dag, og – ikke minst – om å få nye og tyngre oppgaver. Da handler det om størrelse. Det handler om kapasitet. Det handler om kompetanse. Det er ikke sånn at jo mindre en kommune eller et fylke er, jo mer kompetente er de, og jo bedre tjenester yter de. Tvert imot viser alle oversikter at i små kommuner, og særlig i Nord-Norge, sliter man på nettopp disse områdene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:22:55]: Monica Mæland har gjort det til sin favorittøvelse å skyve alle andre foran seg i denne tvangsbruken. Og jeg skjønner for så vidt godt at statsråden synes dette er ubehagelig. Hun sier hele tiden at det er Stortingets vedtak.

Men hvis Høyre vil, blir det flertall på et blunk for ikke å bruke denne tvangen. Det var knappest mulig flertall før jul. Knut Arild Hareide, leder i Kristelig Folkeparti, har allerede varslet at man ønsker å dele Viken i to. Kan Monica Mæland si at dette er en godt gjennomarbeidet, klok reform, som har hatt gode lokale prosesser, og som har skapt lokal begeistring, eller har det blitt en prestisje bare å gjennomføre den, koste hva det koste vil, på grunn av at den var en del av kommunereformen?

Hva er det beste argumentet Monica Mæland har for å tvangssammenslå Finnmark når hun lar f.eks. Møre og Romsdal stå som eget fylke?

Statsråd Monica Mæland [10:23:44]: Jeg kan gjenta og gjenta at jeg forholder meg til de vedtak og forhandlinger som har skjedd i Stortinget. Det skulle bare mangle. Alternativet, det kan jeg også gjenta, til små fylker som mangler kompetanse og har problemer med å skaffe arbeidsplasser, er å få større og sterkere regioner.

Det betyr at når Stortinget har fattet dette vedtaket, beliter jeg meg, som vi sier på Vestlandet. Det betyr at jeg ønsker at denne reformen skal bli mest mulig vellykket. Og den blir aller mest vellykket hvis fylkene selv styrer prosessen, og ikke ved at vi gjør det på et departementskontor i Oslo.

Heidi Greni (Sp) [10:24:31]: Regionreformen startet som en invitasjon fra regjeringen til naboprat mellom fylkene, der de selv skulle vurdere om sammenslåing var fornuftig. Konklusjonene etter forhandlingene med nabofylkene ble i neste omgang brutalt overkjørt av regjeringen, og det endte med tvangssammenslåing på tvers av de fylkeskommunale vedtakene.

Et av vedtakene som er vanskeligst å forstå for sentrale politikere, for innbyggere i fylket og ikke minst for lokalpolitikere fra alle partier, er sammenslåingen av fylkene Østfold, Akershus og Buskerud. Det er en konstruksjon som bryter med alle forutsetninger regjeringen hadde for etablering av funksjonelle regioner. Det blir ikke en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Folketallet blir 1,2 millioner – mot lille Møre og Romsdal, som blir mindre. Og midt i Viken ligger Oslo, som er en felles arbeidsmarkedsregion med Akershus.

Samtidig velger regjeringen å organisere fylkesmannsembetene på en annen måte. De sier selv at dette er uforståelig. Kan statsråden forklare meg hvordan denne konstruksjonen kan være fornuftig, og hvordan vil statsråden møte de sterke reaksjonene som har kommet på etableringen av Viken som nytt fylke?

Statsråd Monica Mæland [10:25:50]: Jeg hører at representanten er uenig i de vedtak som er gjort. Det kan vi godt spekulere i, men jeg forholder meg til at de er gjort. De er gjort av forrige storting, de er bekreftet av dette stortinget. Da er min jobb å sørge for at denne regionreformen, disse fylkessammenslåingene, blir så vellykket som mulig, og det blir de ved at fylkespolitikerne selv styrer prosessen, enten det er på Østlandet, i Nord-Norge eller på Vestlandet.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:26:27]: Jeg lurer på om statsråden forstår bakgrunnen for det store, enorme engasjementet, frustrasjonen og det opprøret som skjer i Finnmark. Det er forferdelig rart at da statsråden kalte inn Troms og Finnmark til mekling, var det enklest å møtes på Gardermoen.

Troms og Finnmark blir ikke et fylke, det blir et kontinent. Det kommer til å bli store utfordringer på grunn av avstander, kostnader og ikke minst det å tilby folk som bor i det nye gigantfylket, gode tjenester.

Om statsråden tar Finnmark på alvor, bør hun selvfølgelig lytte til det som folk i Finnmark mener. Vil statsråden støtte å gjennomføre en folkeavstemning om sammenslåing av Troms og Finnmark?

Statsråd Monica Mæland [10:27:20]: Det er ikke slik som representanten beskriver, at jeg kalte partene inn til mekling. Partene ønsket et møte for å diskutere situasjonen med meg. Invitasjonen fra begge kom faktisk nokså samtidig. Vi hadde et møte hos meg, hvor Troms anmodet om at departementet satte ned en fellesnemnd, og de redegjorde for at de ikke kom videre i forhandlingene. Da ba jeg om at partene lot seg bistå av en mekler. Det diskuterte vi. Defremmet forslag til hvem mekleren skulle være, dehadde kontakt med mekleren og bestemte tid og sted for gjennomføring av meklingsmøtet. Det blandet jeg meg overhodet ikke opp i. Jeg var bare opptatt av at partene selv tok styring i prosessen, ikke at jeg gjorde det.

Marit Arnstad (Sp) [10:28:23]: Denne svarrunden har vært en hel rekke av bortforklaringer fra statsråden. Det statsråden har gjort i hvert eneste svar gjennom hele spørretimen, er å distansere seg fra den tvangsreformen hun sjøl skal gjennomføre. Først skylder hun på alle andre. Hun sier at det ikke er et regjeringsprosjekt. Hun sier at vi må forholde oss til Stortinget. Det er heller ikke hun som har invitert til megling, det er det partene sjøl som har gjort. Og tror dere ikke hun også sier at vi må ha tvangsreformen i Finnmark for å stanse frafallet i skoler i Finnmark – i en tid da regjeringen har vedtatt en lærernorm som kommer til å tappe Finnmark for lærerkrefter?

Når skal statsråden være kommunalminister og faktisk stå opp og ta et ansvar for det hun nå har tenkt å gjennomføre? Min bekymring er at hvis Mæland og staten har tenkt å møte finnmarkingene på denne måten, kommer det til å bli en meget interessant øvelse.

Statsråden svarte ikke på Geir Adelsten Iversens spørsmål: Er det aktuelt å gjennomføre en folkeavstemning, slik at finnmarkingene sjøl får lov til å si hva de mener om tvangssammenslåing av fylkene?

Statsråd Monica Mæland [10:29:30]: Jeg skjønner at Senterpartiet har lyst til å drive med en annen virkelighetsbeskrivelse enn den som er den faktiske.

På spørsmålet om folkeavstemning er svaret på det rett og slett nei. Vi har et godt system i Norge basert på stortingsvalg. Det ble gjennomført i september. Jeg skjønner at Senterpartiet ikke er fornøyd med valgresultatet. Det er jeg.

Så er det sånn at Stortinget rett før jul diskuterte om man skulle reversere dette vedtaket. Svaret på det ble nei. Da er det min jobb som kommunalminister å gjennomføre de vedtak Stortinget har fattet. Det akter jeg å gjøre.

Jeg har hatt en veldig god dialog med partene i både Troms og Finnmark, og det var partene som ønsket å la seg bistå av departementet. Jeg blandet meg ikke bort i det. Det handler om å ta det folkevalgte nivået, fylkesnivået, på alvor. Det handler om ikke å overstyre. Det handler ikke om å tvinge igjennom løsninger som jeg mener jeg er bedre skikket til enn partene. Partene er best skikket til å styre sin egen framtid, og det håper jeg de vil gjøre.

Marit Arnstad (Sp) [10:30:31]: Statsråden vil altså ikke vurdere om finnmarkingene sjøl skal få lov til å ta stilling til dette gjennom folkeavstemning. Hun skylder på at vi har hatt et stortingsvalg, og at Stortinget vedtok reformen, med knappest mulig flertall. Det er en reform som ingen egentlig vil ha. Heller ikke Mælands eget parti ønsker den reformen. Allikevel ble den vedtatt i Stortinget med knappest mulig flertall.

Det er en reform som partiet Høyre ikke ønsker, og som statsråden nå har brukt seks–sju svar på å distansere seg fra. Og så skal ikke regjeringen la finnmarkingene sjøl få lov til å si hva de mener om reformen? Det er en slik motsetning, det er en slik bortforklaring i det som statsråden her sier, at det er helt bemerkelsesverdig.

Men la meg få lov til å stille et annet spørsmål, da. Hvis det nå er så gjennomtenkt og viktig og Stortinget har vedtatt det, hvorfor er det fornuftig at Rogaland, som har en femtedel av arealet til Finnmark, får lov til å stå alene, mens Finnmark skal bli tvangssammenslått?

Statsråd Monica Mæland [10:31:39]: Det bemerkelsesverdige her er jo at Senterpartiet ikke har noen tillit til et stortingsvalg, ikke har noen tillit til demokratisk folkevalgte representanter på fylkesnivå. Det er fylkeslederne i Troms og Finnmark som har framforhandlet denne avtalen, og som har latt seg bistå av en meklingsperson. Det er en mistillit til hele vårt politiske system som jeg knapt har sett maken til.

Når det gjelder vurderingen som er gjort av Rogaland, er det en vurdering som er gjort av dem som forhandlet i denne salen, men det kan jo være et tips å se på innbyggertallet i Rogaland. Rogaland har over 400 000 innbyggere – veldig mange flere enn det Troms og Finnmark har til sammen.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:36:43]: Det er vel og bra med strategier, men da ingen i regjeringen gikk i 8. mars-toget i 2017, sa nåværende statsråd Hofstad Helleland, og jeg siterer:

«Jeg har aldri vært spesielt opptatt av å gå i tog. Jeg meldte meg heller inn i Høyre for å påvirke kvinners muligheter og situasjon.»

Da er det interessant å se hva likestillingsministeren gjør politisk. Den 23. mai i fjor vedtok Stortinget at regjeringen skal nedsette et utvalg som ser på hvilke likestillingsutfordringer barn møter. Statsråden uttaler i januar i år i et brev at de vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om oppfølging av det vedtaket. Det er snart gått et år siden det vedtaket ble gjort. I mellomtiden har vi fått vite av Barneombudet at mens voksne kvinner som opplever voldtekt, får tilbud om voldtektsmottak, har ikke barn det samme tilbudet. Det har de ikke, det er diskriminering.

Hvor lenge skal norske barn og ungdommer vente før likestillingsministeren får satt ned et slikt utvalg, og – enda viktigere – når kan vi forvente å se konkrete forslag som vil styrke likestillingen blant barn og ungdom?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:37:47]: Jeg har vel snart vært likestillingsminister i seks uker. Det har vært veldig spennende. Ikke minst er et av de områdene som jeg har prioritert å gå inn i, nettopp ungdoms utfordringer i dag. Derfor skal vi nå sette ned et eget utvalg som skal se på ungdomskulturen, på hvordan også ungdom og barn blir påvirket av den digitale verdenen og plattformene som de nå er på, men ikke minst gi oss mer kunnskap om kjønnsrollemønster og likestillingsutfordringer som ungdom opplever, både i utdanning og i arbeid.

Vi skal sette ned et eget ungdomsutvalg. Den 8. mars inviterer jeg bloggere og influensere til et møte om den negative påvirkningen jeg mener mange har på likestillingsperspektivet når det gjelder barn og unge.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:38:57]: Jeg spurte om et annet konkret vedtak – men det er greit.

I fjor sommer vedtok Stortinget at regjeringen skulle utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering. Statsråden uttaler i et brev i år at departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om oppfølging av også det anmodningsvedtaket. Månedene går. I mellomtiden har modige kvinner fortalt og varslet om krenkelser og trakassering. Statistisk sentralbyrå leverte nylig en ny likestillingsrapport som viser at seksuell trakassering er utbredt, at kvinner utsettes i større grad enn sine mannlige kollegaer, og at hele 10 pst. av kvinner månedlig eller oftere har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Hvor lang tid mener statsråden hun trenger på å utrede behovet for et lavterskeltilbud og en utvidelse av Diskrimineringsnemndas håndhevelsesmyndighet på dette området, et spørsmål som ble utredet allerede i 2012, av Skjeie-utvalget?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:39:57]: Jeg går i disse dager i gang med en utredning av lavterskeltilbudet. Det er fordi vi har to hensyn vi skal ivareta, både den som varsler, og den det blir varslet mot. Hvis Stortinget skal få seg forelagt et forslag om hvordan vi kan styrke ikke bare informasjons- og veiledningsdelen av dette arbeidet – som Likestillingsombudet i dag mottar veldig mange henvendelser om – men også denne nemnda i håndteringen av disse sakene, som er veldig kompliserte, må vi først utrede.

Jeg håper å komme tilbake med et forslag til Stortinget så snart det lar seg gjøre, etter at vi har utredet hvordan dette skal kunne fungere på best mulig måte.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:41:03]: Vi venter spent på det.

Som nevnt er det 8. mars i morgen. Da har det gått 253 dager siden regjeringen ble bedt om å bevare og styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten. I mellomtiden har regjeringen svekket redegjørelsesplikten ved at ca. 90 pst. av virksomhetene er blitt unntatt. I tillegg ser vi at de anmodningsvedtakene som Stortinget har gjort, fremdeles henger i løse luften og bortforklares med at vi venter på utredninger.

Det er derfor fristende å minne statsråd Hofstad Helleland på hva hun sa om daværende statsråd Audun Lysbakken i 2010, og jeg siterer:

«Lysbakken skriver seg inn i rekken av en håndfull rødgrønne barneministre de siste fem årene som utreder, evaluerer og setter ned utvalg.»

Han kunne i stedet ha «lagt fram saker til Stortinget». Men han har kanskje «møtt veggen».

Mitt spørsmål blir da: Hvor raskt vil statsråden sørge for at Stortingets vedtak blir gjennomført og fører til handling som gir barn, kvinner og menn en mer likestilt og trygg hverdag – eller har statsråden kanskje møtt veggen?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:42:09]: Utfordringen i denne saken er at Stortinget har vinglet litt. Først gjorde familie- og kulturkomiteen et vedtak om å fjerne redegjørelsesplikten. Så gjorde finanskomiteen et helt annet vedtak før jul. Og så har vi et anmodningsvedtak som jeg følger opp, hvor jeg skal komme tilbake med en aktivitets- og redegjørelsesplikt som sørger for at vi ivaretar at bedriftene ikke får økt byråkrati knyttet til dette, men som også ivaretar likestillingsarbeidet rundt omkring på de ulike arbeidsplassene på en god måte.

Vi er i gang med arbeidet, og vi vil etter et grundig arbeid legge frem et forslag for Stortinget hvor vi skal ivareta de to hensynene på en god måte (presidenten klubber) – hensynet til likestilling (presidenten avbryter), men også til småbedriftenes …

Kari Henriksen (A) [10:43:27]: Vi har hørt at ting tar tid. Nå har regjeringa sittet i snart fem år, så Arbeiderpartiet har levert inn et forslag som går på sosial kontroll og æresvold. Vi har sett at kvinner blir kneblet i den offentlige debatten, og de trues på livet – det er nevnt personer fra representanten Øvstegård angående dette – og lokalt har vi en homofil mann som ikke får lov til å synge i kor fordi han er homofil. Høyre og regjeringa har vært forholdsvis tause om den sosiale kontrollen, som lever i beste velgående i det norske samfunnet i dag. Regjeringa har nå hatt ansvaret for dette feltet i snart fem år, og vi venter fremdeles på tiltak. Men denne saken er viktig, det understreker jo også statsråden i sitt svar. Derfor regner jeg med – og jeg tar for gitt – at dette er et tema som har opptatt statsråden når hun nå har fått ansvar for likestillingsfeltet. Jeg vil be henne dele med Stortinget tre viktige tiltak som hun vil jobbe for å få satt i verk eller starte prosesser på.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:44:34]: Dette er noe som ikke bare regjeringen er veldig opptatt av, men som også Stortinget er veldig opptatt av, og derfor ligger det nå også flere forslag i Stortinget. Vi følger opp vår handlingsplan knyttet til hatytringer – det handler ikke minst om mer kunnskap og dialog med dem som føler seg berørt – og vi følger også opp handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, mot tvangsekteskap, og arbeidet mot kjønnslemlestelse skal forsterkes. Først og fremst er det viktig for oss å styrke rettsvernet for dem som utsettes for tvang og negativ sosial kontroll.

Jeg ser veldig frem til 8. mars. Da har statsministeren og inkluderingsministeren – sammen med meg – invitert til et frokostmøte i statsministerboligen, hvor vi har invitert veldig mange kvinner fra minoritetsmiljøet som skal fortelle hvordan de opplever dette, og hva vi kan gjøre for å bedre deres situasjon.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:45:57]: Jeg var glad da jeg så at statsministeren var ute og forsvarte Sumaya tidligere denne uken mot det hun kalte «nett-troll på ytterste høyre». Dessverre er det ikke bare nettrollene som utgjør en trussel mot kvinners likestilte rett til å bidra i det offentlige rom. Det gjør redaksjoner som ikke er bevisst på hvilke stemmer de gir plass til i sine spalter, det gjør lyttere, lesere og seere som mer eller mindre bevisst tillegger menns bidrag større troverdighet eller autoritet, og det gjør vi som lovgivere dersom vi ikke tar vårt ansvar på alvor.

Fordi den offentlige debatten i økende grad foregår på sosiale medier, er netthets likevel en av de alvorligste truslene mot et inkluderende og likestilt ordskifte. Jeg vil derfor spørre statsråden hvordan hun tenker at politikken kan hindre at kvinner tvinges til taushet, for å bruke statsministerens ord, slik Sumaya og flere med henne allerede har blitt.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:46:54]: Sjikanerende og diskriminerende utsagn hører ikke hjemme verken i politikken eller andre steder, og det er med stor bekymring jeg ser på denne utviklingen og hvordan det snevrer inn den offentlige debatten vi har. Jeg tror nemlig politikken kan bidra med noe viktig i selvstendiggjøringen av kvinner, det å skape forståelse for at deres stemme er viktig, at de skal bli hørt, og at i Norge har de en rett til å bli hørt. Vi har ytringsfriheten. Man kan si hva man vil, man kan være så uenig som man bare vil, men man skal bli hørt. Det er også viktig at vi sørger for å spre kunnskap om dette, ikke minst at vi involverer flere i den offentlige debatten. Det tror jeg er viktig for alle partier også fremover, at vi i større grad klarer å involvere flere enn de få som står veldig alene, og som blir utsatt for et slikt press som de blir nå.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:52:18]: Takk for svaret.

Et av de konkrete verktøyene vi har i kampen for likestilling i arbeidslivet, er redegjørelsesplikten, som ifølge likestillingsloven handler om at arbeidsgivere skal redegjøre for bedriftenes tilstand når det gjelder kjønnslikestilling.

Da vi behandlet likestillingsloven i fjor, fikk vi noen tilbakemeldinger som gikk på at denne redegjørelsesplikten utgjorde unødvendig byråkrati for bedrifter, uten tilstrekkelig konkret innhold eller effekt. Så har redegjørelsesplikten vært igjennom farefullt farvann de siste årene, men ser ut til å være på vei ut i trygt lende igjen. På den bakgrunn og med et øye til Island vil jeg derfor spørre statsråden om hun vil vurdere å innlemme et ledd i den gjenoppståtte redegjørelsesplikten, som helt konkret går på bedriftenes likelønnssituasjon.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:53:08]: Slik som jeg svarte tidligere på et spørsmål her i dag, er vi nå i gang med å gå igjennom lovverket, slik at vi kan følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget og legge frem en sak om redegjørelsesplikten. Der er vi opptatt av at små og mellomstore bedrifter ikke skal pålegges altfor mye byråkrati, men samtidig klare å ivareta likestillingsperspektivet. Jeg vil komme tilbake til det innspillet representanten Bekkevold har, etter at regjeringen har behandlet saken.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:54:11]: På NRK i dag var det oppmerksomhet på at det er få kvinnelige toppledere i forhold til mannlige toppledere i norsk arbeidsliv. Innenfor olje- og gassbransjen og rederisektoren er det sånn at en kvinnelig toppleder tjener 81,6 pst. av den lønningen som mannlige toppledere i samme yrke får. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker hun om at kvinner får 81,6 pst. av lønnspotten, mens menn får 100? Og hva vil hun direkte gjøre for å utjevne dette lønnsgapet? For ingen av oss kan si at vi synes dette er rettferdig når man gjør samme jobben.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:54:59]: Som jeg svarte også representanten Bekkevold, tror jeg at vi må gjøre mange ting i utdanningsløpet, men også jobbe med holdninger og motivere til et mindre kjønnssegregert arbeidsliv enn det vi har nå. Så må vi også stimulere til at flere kvinner blir både mellomledere og toppledere.

Jeg var på et arrangement i går, og Berit Svendsen, konserndirektør i Telenor, ble kåret til årets styrelederkvinne. Det som ble diskutert der, var at nå har Stortinget og politikerne våre gjort nok med lovverket, nå må næringslivet og arbeidslivet komme etter. Jeg håper at vi også ser en endring ikke minst når det gjelder en likelønnssituasjon.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:56:03]: Jeg skjønner at vi er ganske enige om at vi vil ha flere kvinnelige ledere, og jeg vil ikke bare ha kvinnelige mellomledere, jeg vil også ha kvinnelige toppledere. Innenfor helse har det blitt en annen kjønnsdeling. Det er mange kvinner som jobber der, det har blitt mange flere kvinnelige leger. Men det er nå engang sånn at det er kvinner, selv om vi har kommet langt på mange områder, som fortsatt føder barn. Vi vet også at det er kvinner som i tillegg tar den største omsorgsbyrden hjemme, og vi vet at kvinnene som tar omsorgsbyrden hjemme, er de som verken får være med på lønnshopp eller karrierehopp, fordi en ser at de kan være ute i permisjonsordninger for å ivareta barn. Det er et paradoks opp mot dagens fødselstall, tenker jeg.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når statsråden sier at det er mange andre ting som må gjøres, er det ting som må gjøres for at kvinner som tar et omsorgsansvar, som er de som føder barn og har barselansvar, også kan delta i arbeidslivet og bli toppledere uten at det er et lønnsgap der, selv om man tar et samfunnsansvar med å få barn?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:57:15]: Jeg gleder meg til regjeringen skal legge frem en historisk foreldrepermisjonsordning, som vil si en tredeling nettopp for å ivareta hensynet til likestillingen i familien. Vi vet at når far er hjemme, det viser forskning, tar han mer ansvar for barnet og hjemmet, og mor går raskere tilbake til arbeidslivet og kan satse mer på sin yrkeskarriere. Jeg ser veldig frem til den tredelingen. Det tror jeg vil ha veldig mye å si for likestilling både i hjemmet og i arbeidslivet.

Så er det sånn at lønnsdiskriminering er forbudt. Vi er nødt til å jobbe mot arbeidsgivere for at noen arbeidsgivere ikke fortsatt skal være bremseklosser i arbeidslivet. Jeg mener fortsatt at det er noen bransjer hvor man har en lang vei å gå, og der håper jeg på et samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene. Noen bransjer er veldig bra, men noen henger igjen.

Vi må ha flere fedre som går hjem og henter i barnehagen, som tar ut hele fedrekvoten og også sin del av fellespermisjonen, så den ikke bare tilhører mamma.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:02:23]: Stortinget har vedtatt at regjeringen skal legge fram en strategi for økolandbruket, og det bør da bli en strategi med høye ambisjoner og konkrete tiltak for å treffe markedet, som statsråd Dale nevner. Vi trenger offentlige innkjøpere som sikrer forutsigbar etterspørsel. Vi trenger mer forskning på hvordan økolandbruket kan bli en best mulig spydspiss for miljøet og et dyrevennlig landbruk. Vi trenger bedre økonomiske rammer i jordbruksoppgjøret. Kort sagt: Dette blir en viktig strategi.

Mitt neste spørsmål blir da: Vil statsråden legge denne strategien fram som en egen sak, slik at vi også kan få en skikkelig behandling av den i Stortinget?

Statsråd Jon Georg Dale [11:03:04]: Svaret på det er ja. Det har Stortinget bestilt, og det vil Stortinget få levert. Men det er grunn til å setje spørsmålsteikn ved kor samanhengande politikken til Miljøpartiet Dei Grøne er på dette området. For vi kan f.eks. stimulere til økologisk produksjon av storfekjøt – det er sikkert fullt mogleg, og det er sikkert mogleg å få respons på det også – men då vil Miljøpartiet Dei Grøne på den andre sida leggje avgift på den same produksjonen. Så det er greitt at alt heng saman, og at ein har ein gjennomtenkt politikk på desse områda i staden for berre å drive symbolpolitikk.

Eg meiner det aller viktigaste i økodebatten er å flytte han vekk frå spørsmålet om prosentmål for omsetning eller kjøp og lage ein produksjon som heng saman med etterspørselen i marknaden, slik at forbrukarane i Noreg opplever at dei kan kjøpe den vara dei vil ha. Det er den viktigaste føresetnaden for å lykkast i den økologiske produksjonen. Det kjem eg til å ta opp i den økostrategien som vi skal leggje fram.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:04:03]: Jeg er glad Dale anerkjenner at etterspørselen etter økologiske produkter er sterkt økende i Norge. Sveits er et svært interessant land å lære av i så måte. De har verdens høyeste per-capita-konsum av økologisk mat, med hele 31 pst. av arealet i økologisk produksjon i 2015.

Mitt siste spørsmål er: Vil statsråden sørge for at strategien innhenter grundig kunnskap fra de sveitsiske erfaringene – et annet fjelland med uhyre variert topografi og jordsmonn – for å se nærmere på hva som kan overføres til norske forhold?

Statsråd Jon Georg Dale [11:04:38]: Eg lèt meg alltid inspirere av ting andre land gjer rett. Eg er usikker på om Sveits er den einaste plassen ein treng å gå etter det. Sveits har eit landareal som er omtrent like stort som Trøndelag. Det er lettare å halde kulturlandskapet oppe der. Det ligg plassert midt i Sentral-Europa og har ein betydeleg større marknad rundt seg. Men det går sikkert an også å sjå til kva erfaringar dei har gjort. Til sjuande og sist handlar dette om at vi i dag har hatt vesentleg høgare økologisk produksjon av mange varer enn vi har hatt i omsetning. Ein ubalanse mellom produksjon og omsetning er ikkje godt for nokon. Difor må vi ha ein økologisk produksjon som heng saman med etterspørselen i marknaden.

Anette Trettebergstuen (A) [11:09:48]: Jeg er glad for at statsråden gleder seg til å legge fram sak om tredelt permisjon, for vi vet at statsråden tidligere var imot hele fedrekvoten, men har snudd. Det er gledelig. Men også i dette spørsmålet som vi nå diskuterer, har statsråden snudd, og det er ikke like gledelig. I 2010 sa daværende stortingsrepresentant Hofstad Helleland at i dag kan fedre ha jobbet i 20 år og betalt skatt og trygdeavgift uten å få mulighet til å ta ut fedrekvote. «Slik diskriminerer lovverket flere tusen menn. Det skal Høyre endre på», mente statsråden den gang.

Hvordan har det seg at statsråden den gangen hun var stortingsrepresentant, mente at alle pappaer skulle få pappapermisjon, og at loven diskriminerer fedre, men at det nå plutselig ikke gjør det lenger?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:10:38]: Jeg ser begge sider av denne saken. Som jeg sa, aktivitetsplikten bidrar også til at mor går raskere tilbake til arbeid, og det vet vi bidrar til økt likestilling også hjemme. Men når jeg nå uttaler at dette ikke er diskriminerende, har det å gjøre med hva ESA har sagt til oss. Jeg mener at det ESA pålegger oss å endre, ikke er i strid med likestillingsloven. All den tid det i dag ikke foreligger noen plikt til å betale ut foreldrepenger, mener jeg dette må være opp til nasjonale myndigheter selv å avgjøre.

Så til aktivitetskravet: For at far skal ta ut en felles del, må mor være i jobb, i studier, i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram. Om begge har opptjent rett, gjelder ikke dette kvoten. Men hvis far har opptjent rett til foreldrepenger og mor da går ut i en aktivitet, som nevnt tidligere, så kan far ha rett til å være hjemme med betalte foreldrepenger.

Anette Trettebergstuen (A) [11:11:52]: Det er fint å få forklart regelverket, men vi kjenner til regelverket. Spørsmålet mitt er hva statsråden skal gjøre for å rette opp i den urettferdigheten. Arbeiderpartiet har vært med på å innføre aktivitetskravet og mente at det var riktig, men når vi ser at nesten 6 000 fedre mister rettigheten til å ta ut pappapermisjon fordi mor ikke har opptjente rettigheter og ikke har noen aktivitet å gå ut i, må vi jo spørre oss hvor godt dette aktivitetskravet egentlig fungerer.

Ser statsråden at det vil være bra for likestillingen hjemme i familien og også for likestillingen og arbeidslinja senere at far faktisk – til tross for at mor ikke har aktivitet – kan få lov til å slippe til hjemme, ta ansvar for hus og hjem og være hjemme med barn også i de tilfellene der mor ikke er ute i aktivitet?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:12:40]: Jeg husker da jeg var kvinnepolitisk leder i Høyre og hadde den posisjonen at jeg skulle sparke moderpartiet litt bak, at jeg gikk ut og sa at det var diskriminerende at far ikke fikk egen uttaksrett. Da satt Arbeiderpartiet i regjering, og gjennom åtte år valgte Arbeiderpartiet å ikke gjøre noe med det. De mente ikke det var diskriminerende. Så utfordrer Arbeiderpartiet meg nå og spør hvorfor jeg ikke skal gjøre noe med det. Har Arbeiderpartiet prioritert én krone til å rette opp denne såkalte diskrimineringen av far i sitt alternative budsjett? Nei, Arbeiderpartiet har ikke satt av én krone i sitt eget budsjett. Hvis dette er så diskriminerende for far, burde vel kanskje Arbeiderpartiet prioritert å gjøre noe med det – før de angriper og avkrever regjeringen svar. Jeg sier ikke at jeg ikke ser at dette kan oppleves urettferdig for enkelte fedre. Det som jeg ikke er enig i er diskriminerende, gjelder det som ESA konkret har beskyldt oss for.

Kari Henriksen (A) [11:13:57]: Det er artig å registrere at statsråden synes det er viktigere å få svar fra Arbeiderpartiet enn å svare selv. Men det er en annen sak. Arbeiderpartiet sørget for den viktigste likestillingsreformen i nyere tid, nemlig full barnehagedekning. Vi kan altså konstatere at barne- og likestillingsministeren har kommet på bedre tanker når det gjelder pappaperm. Skråsikkerheten om pappaperm viste seg å være av det kortvarige slaget. Statsråden har også tidligere kommet til kort i etterkant av skråsikre uttalelser om familiepolitikk. Før regjeringsskiftet uttalte hun om barnehageplasser at det skulle bli løpende opptak med månedlige tellepunkter som norm for barnehageopptak i norske kommuner. Det første den Høyre-ledede regjeringa gjorde, var å kutte i barnehagesatsingen. Det ble både lengre køer og dyrere for småbarnsforeldre å ha plass. Å gå høyt ut, men svikte i oppfølgingen ser ut til å bli litt av et varemerke for Hofstad Helleland som statsråd. Kan vi håpe på en noe bedre datostempling på det politiske utsagnet i statsrådens nye rolle som barneminister?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [11:14:59]: Det har sikkert vært en artig workshop mellom Arbeiderpartiet og SV når de har gått igjennom sitater fra meg som kvinnepolitisk leder fra 2008, 2010 og 2012. Nå er vi i 2018. Jeg er mest opptatt av å se fremover, hva vi skal gjøre for å bedre likestillingen, for at familier skal kunne kombinere god omsorg for barna sine og ta vare på familieprioriteringene i hverdagen sin og samtidig være yrkesaktive. Derfor er jeg glad for at flere går i barnehage, at vi har redusert barnehagebetalingen for dem som tjener aller minst, og at vi har prøveprosjekter med å redusere kostnadene også for SFO. Jeg er glad for at vi har en av verdens rauseste ordninger, og at det er en Høyre-, Fremskrittsparti- og Venstre-regjering som skal legge frem den mest offensive likestilte foreldrepermisjonen noen gang i Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:20:10]: Dette var mange ord til et konkret spørsmål. Mitt spørsmål var enkelt: Vil regjeringa følge opp Stortingets flertallsmerknader, eller trenger regjeringa stortingsflertall for å legge om politikken i tråd med dette samfunnsoppdraget? Det er det sentrale.

Statsråd Jon Georg Dale [11:20:34]: Eg trudde Senterpartiet var vel kjent med å bruke mange ord. Det har dei iallfall gjort i landbrukspolitikken så lenge eg har følgt med. Det har blitt få resultat av det. Eg skal forsøke å vere eksemplarisk kort: Som eg sa i mitt førre svar, vil eg leggje fleirtalsmerknadene frå Stortinget til grunn, og eg vil rapportere på det til Stortinget, samtidig som eg gjer Stortinget merksam på korleis tala vil sjå ut om ein reknar på den andre måten.

Arild Grande (A) [11:24:28]: Jeg mener at de fremste ekspertene på dette området er de som representerer næringen og de ansatte i disse næringene. Og det er ganske oppsiktsvekkende at regjeringen ikke lytter til innspillene som kommer nettopp fra partene i arbeidslivet om å bli tatt på alvor, om å bli involvert i dette arbeidet, men som aller nådigst skal få lov til å sitte i en såkalt referansegruppe. Jeg mener at det er ingen skam å snu for statsråden, og jeg hadde imøtesett et signal om at man ville invitere partene til å sitte i dette ekspertutvalget.

Men parallelt med det har altså regjeringen allerede godtatt en ny tolkning av regelverket fra Direktoratet for byggkvalitet, som gjør at en nå kan få sentral godkjenning uten fast ansatte fagarbeidere. Dette undergraver fagarbeideren, og det åpner døra for useriøse aktører, noe Arbeiderpartiet er sterkt kritisk til. Er statsråden villig til å sette ny tolkning av regelverket på vent inntil arbeidet med nytt regelverk er på plass?

Statsråd Monica Mæland [11:25:30]: Jeg må bare understreke: Vi tar partenes innspill veldig på alvor. Vi har tett dialog, og jeg opplever at vi er veldig enige om at vi må få på plass et nytt og hensiktsmessig regelverk.

Men så er det veldig stor uenighet mellom de ulike gruppene om hvordan dette regelverket skal være, og da er jeg opptatt av at vi får gjennomført et arbeid som kan gi oss noen gode råd som baseres på innspill fra partene. Vi skal i aller høyeste grad ta den kunnskapen de har, på alvor, men vi må også få gjennomført et arbeid og få et resultat av det arbeidet.

Vi har nå dialog med partene om hvordan vi skal håndtere denne mellomperioden. Da direktoratet gjorde en fortolkning av regelverket, var det fordi de oppfatter å ikke ha hjemmel for det kravet de har stilt. Vi lever jo i en rettsstat, vi må ha hjemmel for de krav vi stiller, men vi er nå i tett dialog med partene om hvordan regelverket skal være fram til vi får et nytt på plass.

Arild Grande (A) [11:26:33]: Jeg får ikke noe svar fra statsråden på det som er spørsmålet mitt. Er statsråden villig til å sette ny tolkning av regelverket på vent inntil man har fullført arbeidet gjennom ekspertutvalget? Jeg hører at statsråden er interessert i å få innspill. Det er tydelige innspill fra en samlet bransje om at den nye tolkningen av regelverket er til skade for seriøse aktører. Nå skal det settes ned et ekspertutvalg og det skal jobbe fram tiltak. Er statsråden villig til å sette den nye tolkningen på vent inntil det arbeidet foreligger?

Statsråd Monica Mæland [11:27:03]: Jeg har svart på spørsmålet. Vi er i dialog med partene om hvordan vi skal forholde oss nå i en mellomperiode. Men jeg må bare gjenta: Vi må ha hjemmel for de kravene vi stiller. Vi kan ikke stille krav som vi ikke har hjemmel til. Det er ikke lov i henhold til norsk lov, det er ikke lov i henhold til EØS-avtalen. Derfor må vi bli enige med partene om hvordan vi skal forholde oss i en mellomperiode nå, til vi får på plass et godt og fremtidsrettet system.