Trond Helleland (H) [10:12:02]: Denne regjeringen ønsker å skape et bærekraftig velferdssamfunn både økonomisk, miljømessig og sosialt. Regjeringen er tydelig på hva som er Norges største utfordringer, og gir gode og konkrete svar på dette. Men representanten Gahr Støre liker ikke at vi bruker honnørord – fordi vi ikke mener det, ifølge ham.

Men det hjelper ikke å være for et bærekraftig velferdssamfunn om man er imot det som gjør det bærekraftig. Når Arbeiderpartiet f.eks. er imot aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, noe som har gitt en kraftig reduksjon i antall unge sosialhjelpsmottakere, når en er imot å fase ut maskinskatten, som selv fagbevegelsen mener er til hinder for at det skapes flere jobber, når en er imot en veireform som ligger an til å spare skattebetalerne for 30 mrd. kr – ja, da er en også i praksis imot et bærekraftig velferdssamfunn. Spørsmålet til Gahr Støre er derfor: Vil Arbeiderpartiet støtte regjeringen i en politikk for et mer bærekraftig velferdssamfunn, eller vil Arbeiderpartiet styre unna reformer som landet vårt trenger?

Jonas Gahr Støre (A) [10:13:03]: Honnørordet kan vi være enig i, men oppskriften på et bærekraftig velferdssamfunn i Norge er at folk jobber, at de er kvalifisert for jobb, at de møter den gode læreren, ikke en vikar som kommer inn uten kvalifikasjoner, og at spleiselaget vi har, virkelig satser på kompetansen til folk og tryggheten til dem som er på jobb. Jeg tror det er en oppskrift som mange land ser til når de ser til den nordiske modellen, særlig i møte med omstilling og bruk av ny teknologi.

Det er bra med en aktivitetsplikt. Den hadde kommunene allerede mulighet til å gi. Men vi skal også ha en aktivitetsrett – vi skal sørge for at det blir lagt til rette for at de som får denne plikten, også får en mulighet til å ta sine evner og forutsetninger i bruk.

Det er tilretteleggingen og oppfølgingen for å skaffe denne bærekraften, få opp andelen av oss som jobber, slik at vi får et inntektsgrunnlag til fellesskapet, som skiller. Jeg tror vi kommer til å se i denne salen at oppskriften for å nå et honnørord – bærekraftig velferdssamfunn, som Arbeiderpartiet alltid har slåss for – kommer til å skille, og jeg tror regjeringen vil oppleve at det vil være flertall for en annen kurs enn det den peker ut.

Trond Helleland (H) [10:14:07]: Jeg er ganske trygg på at det vil være flertall i denne sal for hovedmålene regjeringen nå drar opp. Jeg håper også Arbeiderpartiet vil være konstruktive. Men da jeg leste representanten Gahr Støres kommentar til regjeringserklæringen i går, ble jeg litt i tvil. Der sier han ifølge NTB:

«Realiteten er økte forskjeller, lærerkrise i skolen, et mer brutalt arbeidsliv uten kompetanseløft, økte skattekutt og null leveranse på hvordan løftene skal finansieres.»

Så vidt jeg husker, og så vidt jeg vet, er Norge fortsatt det landet i verden som det er best å bo i. Det er landet som skårer høyest på de fleste indikatorer. Det er landet som mange på f.eks. den liberale siden i USA viser til når man skal vise et samfunn som fungerer.

Da er spørsmålet mitt: Er representanten Gahr Støre av den oppfatning at denne regjeringen foretar et kraftig brudd med den nordiske velferdsmodellen som han selv er så opptatt av?

Jonas Gahr Støre (A) [10:15:07]: Det er et ganske stort felleseie i Norge. Det skal vi anerkjenne, og det er en styrke for oss. Men jeg mener kursretningen er feil – troen på at vi nå skal sidestille private leverandører i løsningen av sentrale velferdsoppgaver, og troen på skattekuttene, som andre land har praktisert, og som gir økte forskjeller. Økte forskjeller er et komplisert fenomen. Det kommer krefter innenfra og utenfra, og det går over tid. Politikken må virke mot det, ikke med det. Her snakker vi om retning og hvordan vi tar utgangspunkt i det som er norske fortrinn, norske ressurser, norske mennesker – en kompetansereform.

Jeg synes NTB gjengir meg gripende godt når de oppsummerer hva jeg sa i går. Jeg mener vi alle er enige om at vi skal finne kvalifiserte lærere til ungene våre, og til og med barnebarna våre skal få det. Men da ønsker vi at de lærerne som kommer, ikke er avskiltet, at det ikke er vikarer som må fylle opp plassene, slik ordførere rundt om i landet nå forteller at de må gjøre. Det er fordi vi ikke har investert i å gjøre det. Det er fellesskapets ansvar, og det er fellesskapets mulighet.

Trond Helleland (H) [10:16:04]: Jeg vet ikke om det er gripende eller grinende godt, men det er sikkert riktige sitater. Det viser bare én ting: at Arbeiderpartiet, som før har vært tilhenger av en blandingsøkonomi, der private barnehager og private veientreprenører står for en viktig del av velferdsproduksjonen, der man har private inne i mange viktige sektorer, nå mener at dette er fyord – det er altså ikke honnørord lenger. At det offentlige skal overta alle oppgaver, høres ut som den nye løsningen for Arbeiderpartiet. Da lurer jeg på: Har Arbeiderpartiet gått vekk fra den modellen som har vært det viktige fundamentet for utviklingen av velferdssamfunnet i Norge, nemlig at en har et samspill mellom private og offentlige aktører? Nå høres det ut som om alt som er privat, er et skjellsord, og det synes jeg kler representanten Gahr Støre ganske dårlig.

Jonas Gahr Støre (A) [10:16:56]: Noen av de stolteste øyeblikkene vi i Arbeiderpartiet har, er når Høyre omtaler hva som var Arbeiderpartiet – alle de flotte kvalitetene vi hadde før, alle oppskriftene vi hadde på å skape det gode samfunnet de nå sitter og styrer og tar ansvaret for.

Vi fikk til full barnehagedekning gjennom et samarbeid mellom det private og det offentlige. Vi har utviklet dette samfunnet gjennom en blandingsøkonomi hvor private leverer løsninger kreativt, deltar i økonomien og kan tjene gode penger på det, men hvor kjernen i løsningen av oppgavene som sikrer at vi har like rettigheter og små forskjeller, og at de som trenger å bli sett, blir sett, er et offentlig ansvar. Når vi får en politikk som sidestiller private kommersielle aktører med det offentlige ansvaret på noen områder, bryter man ned den modellen Arbeiderpartiet var stolt av, som liberale i USA ser til, og som andre kommer for å hente leksjoner fra. Man kan ikke kopiere en samfunnsmodell, men man kan hente lærdommer. De lærdommene man kan hente fra Norge nå, advarer vi mot. Vi skal være konstruktive i Stortinget, det er Arbeiderpartiet alltid, men det som er konstruktivt nå, er å samle et flertall for en annen politikk og en annen retning.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:18:08]: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet gjør seg til en varm forsvarer av den usosiale eiendomsskatten og er veldig imot at eiendomsskatten skal reduseres, slik regjeringserklæringen gir løfter om. Blant annet har Arbeiderpartiets ordfører i Porsgrunn kommune gått veldig sterkt ut: Hvis eiendomsskatten blir redusert, må man enten kvitte seg med lærere eller stenge sykehjem. Det som er interessant, er at i den perioden Porsgrunn Arbeiderparti jevnt og trutt har økt eiendomsskatten, har man samtidig funnet rom for å bevilge nesten 50 mill. kr til et kommunalt eiendomsselskap, og man har bygget et rideanlegg til nesten 40 mill. kr. Det vil si at hele den årlige inntekten fra eiendomsskatten er disponert til den type prosjekter. Synes representanten Gahr Støre at dette er en riktig prioritering av innbyggernes penger, eller burde kanskje mer blitt brukt på eldreomsorg og skole i den kommunen, som i mange andre kommuner?

Jonas Gahr Støre (A) [10:19:09]: Den svært dyktige ordføreren i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har sørget for at det er bygget nye sykehjem i kommunen hans – offentlige sykehjem. Jeg har vært med på å feire og markere de sykehjemmene – veldig flott politikk! Her gjelder som ellers på skatt: så lite som mulig, så mye som nødvendig for å løse oppgavene.

Det vi har sett disse fire årene, er at eiendomsskatten har gått opp i kommune etter kommune – også i Høyre- og i Fremskrittsparti-styrte – for de som sitter tett på behovene til folk, ser at det må til for å levere barnehagetjenester, eldreomsorg, løse de kjerneoppgavene. Det skyldes bl.a. den politikken som ble ført fra flertallet i denne sal i forrige periode.

Hvis oljepengebruken – det ble det ikke snakket om i regjeringserklæringen i går – skal holdes på det nivået som stortingsflertallet og regjeringen sa på slutten av forrige periode, og ikke være et frislepp som i forrige periode, vil det bli et valg mellom skattekutt og velferdskutt i denne perioden. Hvis skattene skal ned, på både statlig og kommunalt nivå, løser vi oppgavene dårligere enn det vi har gjort til nå.

Abid Q. Raja (V) [10:20:23]: Det sier ingenting når Gahr Støre sier at dette er en blå-blå-blå regjering, eller at det er en grå regjering. Det som betyr noe, er hvilken politikk som faktisk er nedfelt i plattformen og vil føres: Vi holder Lofoten, Vesterålen og Senja fri for konsekvensutredning, pelsdyrnæringen skal legges ned, vi skal oppfylle Norges klimaforpliktelser. Det er en grønnere regjering enn hva Arbeiderpartiet noen gang selv har vært del av. På den sosiale siden vil vi bl.a. ta krafttak for å redusere barnefattigdom og fattigdom, skape et inkluderende arbeidsliv for alle, også for funksjonshemmede og for dem med hull i cv-en. Også etniske minoriteter skal løftes opp og fram, og det er et hovedpoeng at staten skal gå foran og vise vei. Dette kaller altså Gahr Støre blå-blå-blå og grå. Det lever vi liberalere godt med. For oss er det viktige at regjeringen skal løse framtidens utfordringer og ta tak i mulighetene, og at politikken faktisk dreies i retning sentrum. Har representanten Gahr Støre tenkt å være konstruktiv for å bidra til å løse framtidens utfordringer, eller skal han i fortsettelsen også være mest opptatt av å sette merkelapper på andre?

Jonas Gahr Støre (A) [10:21:29]: Konstruktiv!

For øvrig brukte jeg ikke ordet «grå», men det hørte jeg representanten Raja bruke. Regjeringen er blå-blå-blå.

Det er symptomatisk at han må bruke et innlegg på å si hva Venstre har fått igjennom her. Nå forstår jeg at avviklingen av pelsdyrnæringen er Venstres gjennomslag i denne regjeringen og ikke nødvendigvis regjeringens politikk. Det skal bli interessant å følge.

Jeg gratulerer Venstre med plassen i regjeringen. Vi skal møte den konstruktivt. Vi skal bidra til gode løsninger der vi er enige, og det er vi på en del områder hvis politikken følger opp de gode honnørordene. Men på områder hvor man svekker det organiserte arbeidslivet – man skal anerkjenne det ikke å være organisert og kutte i fagforeningsfradraget – kan man ikke drive med det samtidig som man holder et innlegg på talerstolen her og sier at høy fagforeningsgrad er et konkurransefortrinn for Norge. Hvis man skal skaffe et konkurransefortrinn, kan man ikke ødelegge de virkemidlene som virkelig bidrar til det. Slike møter kommer vi til å få i denne salen for å virkeliggjøre honnørord som kan samle oss, men i en politisk retning som får flertall her. Jeg er langt mer optimistisk med hensyn til det med Kristelig Folkeparti i sentrum, nå som Venstre har valgt sine partnere.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:22:44]: Denne hausten har me kunna følgje tv-serien «Søsken» på TV 2. Han viser oss at eit mangfaldig samfunn gjer oss rikare. Blant anna kan me møte Elina og broren Pablo, som sit i rullestol. Veslesøstera blir spurd korleis det er å ha ein bror som sit i rullestol, da broren raskt bryt inn og seier: «Om dere lurer på hvordan det er å ha en lillesøster som kan gå, så kan det være ganske morsomt – og litt irriterende». Eg tar opp dette fordi denne tv-serien viser nokre av dei etiske dilemmaa me står overfor som politikarar når me skal behandle bl.a. bioteknologimeldinga denne våren.

Mi utfordring til Arbeidarpartiet er: Me veit at me kan la teknologien styre etikken, eller me kan la etikken styre teknologien. Kva vil Arbeidarpartiet? Vil dei vere med på at etikken styrer teknologien?

Jonas Gahr Støre (A) [10:23:47]: Det gjør vi med politikken, og i politikken mener vi at vi skal legge vekt på både etikk, moral og mulighetene som teknologien gir. Bioteknologien stiller oss overfor noen ganske vanskelige utfordringer, men den stiller oss også overfor noen fantastiske muligheter. I dag tidlig hørte vi hvordan norske og svenske leger er i ferd med å løse kreftgåten på nye områder – fordi vi har et sterkt forskningsmiljø, veldig mye av det offentlig finansiert ved våre universitetssykehus, bl.a. Jeg nærmer meg disse bioteknologiske mulighetene med det etiske og moralske ansvaret vi har som politikere i denne salen. Jeg synes ikke det er veldig klare spor i regjeringserklæringen av dette. Den meldingen som vi fikk på tampen av forrige periode, overlater også veldig mye til debatter her i Stortinget. Men det ansvaret har vi klart å ta tidligere, og det mener jeg vi også må kunne klare å ta nå. Da skal det selvfølgelig være et samfunn som setter menneskeverdet i sentrum, som viser at vi er mangfoldige, og som har respekt for at det er forskjeller mellom mennesker. Men teknologien gir oss også store muligheter til å løse problemer, helbrede sykdommer og gi folk muligheter de ikke hadde før.

Hadia Tajik (A) [10:30:31]: Det var interessant å høyra på representanten Helleland. Han ramsa opp gode målformuleringar. Dei er veldig fine – ja, eg vil seia at dei er reint koselege, ein del av dei, men rettnok litt ulne. Det som derimot er tydeleg når det gjeld den politikken Høgre, Framstegspartiet og Venstre legg seg på, er at det er ein klar høgrepolitikk med meir privatisering, meir konkurranseutsetjing og ikkje minst oppstykking av den felles velferda vår.

Me ser f.eks. at ein snakkar om valfridom for eldre, mens det fyrste eldreministeren gjer som politisk initiativ, er å seia i VG at ho ynskjer luksusbustadar for eldre, etter at Stein Erik Hagen seier at dette er noko han vil investera i. Det er i så fall valfridom for få, valfridom for dei som har mest. Det er ein politikk for auka forskjellar mellom folk. Og spørsmålet mitt er: Korleis meiner Helleland at fleire luksusbustadar frå private investorar kan bidra til ei betre eldreomsorg for alle?

Trond Helleland (H) [10:31:35]: Jeg føler vel ikke at det er hovedspørsmålet i denne erklæringsdebatten. Det at det skal legges til rette for varierte og ulike eldreboliger, må være noe også representanten Hadia Tajik støtter.

Det viktige er vel egentlig å fastslå at Arbeiderpartiet nå synes å innta en holdning som viser at å satse på et samspill mellom offentlig og privat sektor, det er noe som nå er skummelt, det er noe vi egentlig bør være imot. For alt som nå sies fra Arbeiderpartiet, er en mistenkeliggjøring av det private næringsliv og dem som ønsker å skape verdier. Er det noe vi trenger i dette landet framover, er det gründere, folk som ønsker å satse, folk som ønsker å bidra til en utvikling av næringslivet vårt – som legger grunnlaget for det bærekraftige velferdssamfunnet denne regjeringen så sterkt ønsker, og som jeg tror det egentlig er bred enighet om her på Stortinget.

Jeg er spent på å se hvilke forslag og initiativer Arbeiderpartiet vil komme med for å svekke privat næringslivs muligheter framover.

Hadia Tajik (A) [10:32:38]: No ser me det igjen: Det er dei fine formuleringane om valfridom og moglegheiter, mens innhaldet i politikken, som er det denne debatten handlar om, rett og slett bidreg til at det er lommeboka som styrer kva slags velferdstilbod ein får.

Det står òg ein del fine ting om arbeidsliv i denne plattforma som regjeringa har lagt fram. Dei vil ha ein inkluderingsdugnad, og det høyrest jo veldig kjekt ut. Men det er nokre urovekkjande trekk i utviklinga i arbeidslivet i dag. For eksempel har organisasjonsgraden falle til under 50 pst., og det er ganske alvorleg av fleire grunnar, ikkje minst ved at det svekkjer noko av det som er kjenneteiknet ved den norske arbeidslivsmodellen, med sterke fagforeiningar der det er fellesskap og ansvar. NHO-direktør Kristin Skogen Lund er òg bekymra for dette, for ho seier at lågare organisasjonsgrad betyr større innslag av kriminalitet. Mitt spørsmål til representanten Helleland er i fyrste omgang om dette er noko han er einig i – er han einig med NHO-direktøren i at det er bekymringsfullt å sjå denne utviklinga med ein lågare organisasjonsgrad?

Trond Helleland (H) [10:33:41]: Jeg har veldig stor sans for at vi har et trepartssamarbeid, og at vi har sterke fagforeninger. Men det er vel et litt drøyt stykke å gi Høyre og regjeringen ansvar for at organisasjonsgraden går ned. Jeg har sett debatter om LOs mangel på appell ute blant nye yrkesgrupper, jeg har sett at andre fagforeninger nå vokser, og da å skulle tillegge regjeringen et ansvar for å få opp organisasjonsgraden – og antagelig er Hadia Tajik mest opptatt av å få opp medlemstallet i LO – synes jeg blir litt feil.

Men regjeringserklæringen er full av politikk, den er full av enkeltpunkter som vil bidra til å styrke sysselsettingen, som vil bidra til å styrke inkluderingen og integreringen. Så må gjerne representanten kalle det for honnørord, men det er jo flott med honnørord når det virkelig gir resultater. Og når vi nå ser en utvikling der veksten i Norge går opp, og der arbeidsledigheten har gått ned og flatet ut, er vi inne på et riktig spor. Det sporet har vi tenkt å fortsette på.

Hadia Tajik (A) [10:34:42]: Eg gav han ikkje ansvaret for nedgangen i organisasjonsgraden, eg beskreiv ei utvikling, og så spurde eg kva han har tenkt å gjera med det. No skal han få ei tredje moglegheit til å forsøkja å vera konkret i svaret på spørsmålet mitt. Det er interessant å sjå korleis han på den eine sida til ein viss grad erkjenner at det har vore ein nedgang i organisasjonsgraden, og at det har bekymringsfulle trekk, samtidig som dei i regjeringserklæringa skriv:

«Regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert.»

På den måten gjev dei ein slags klapp på skuldra til det uorganiserte arbeidslivet. Spørsmålet mitt er då: Korleis vil Høgre kjempa mot ei utvikling som dei samtidig anerkjenner?

Trond Helleland (H) [10:35:28]: Her tror jeg det er viktig at representanten Tajik skiller litt. Det at enkelte arbeidstakere velger å være uorganisert, må naturligvis være den enkeltes valg. Det at LO og andre fagforeninger da ikke får den organiseringsgraden de ønsker, må være deres utfordring. LO, YS, Akademikerne og alle de store jobber hver dag for å få nye medlemmer. Da er spørsmålet: Hvorfor lykkes de ikke? Er det fordi arbeidslivet er i endring, eller fordi de ikke tilbyr gode nok tjenester? Jeg håper at vi har sterke og gode fagforeninger, vi trenger et sterkt trepartssamarbeid. Men vi skal ikke undervurdere folks rett til å velge å være uorganisert. Det må være opp til den enkelte. Det vi ønsker å si, er at de som er uorganisert, naturligvis også må omfattes av de samme spillereglene i arbeidslivet. De må også få muligheten til å ha trygge og gode jobber i et seriøst arbeidsliv.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:36:40]: Vi lever i en urolig tid. Norge trenger et sterkt nasjonalt forsvar. Vi trenger en velfungerende landmakt, og vi er helt avhengige av NATO, som er vår grunnplanke i sikkerhetspolitikken. Statsminister Erna Solberg uttalte i 2015 at hun syntes det var noe tull med prosentmål – da handlet debatten om 2-prosentmålet når det gjelder forsvarsbudsjettet. Høyres landsmøte slo fast at man skal nå NATO-forpliktelsen på 2 pst.

I forrige uke sendte Frank Bakke-Jensen et brev til Stortinget der han sa at andelen som går til forsvar, vil gå ned i årene som kommer, ikke opp. Er det en utvikling som Høyre på Stortinget støtter, eller mener Høyre på Stortinget fortsatt at det er klokt å nå 2-prosentmålet?

Trond Helleland (H) [10:37:31]: Jeg brukte litt tid i hovedinnlegget mitt på å understreke hvor viktig forsvarspolitikken er, og hvor glad jeg er for at et bredt flertall på Stortinget står bak både landmaktutredningen og langtidsplanen for Forsvaret. Dessverre valgte Senterpartiet ikke å delta i disse forlikene, men velger å kjøre sin egen linje med sitt eget opplegg. Det Norge får skryt for, er jo den satsingen vi har for å bygge opp strategiske kapasiteter som kan ivareta vår spesielle rolle i nordområdene. Vi har et nytt F-35-program som er historisk stort. Vi vil tilføre Forsvaret 180 mrd. kr mer enn det som var planrammen i den rød-grønne regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Så det er en enorm satsing nå på å gjenoppbygge et forsvar som hadde ligget mer eller mindre brakk, eller som var under nedbygging, under de rød-grønne. Vi ønsker å nå målene som er satt av NATO, men vi ønsker først og fremst å gjennomføre den langtidsplanen som det brede flertallet på Stortinget har stilt seg bak, og jeg har ikke sett noen som har kommet med forslag som skal bidra til å øke den voldsomt med nye kapasiteter. Senterpartiet kjører sitt opplegg, men resten av Stortinget står stort sett samlet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:38:44]: Senterpartiet står ved Norges forpliktelser overfor NATO, for Norge, som et lite land, er helt avhengig av å ha en sterk NATO-allianse. Statsminister Erna Solberg var selv med og forhandlet fram 2-prosentmålet, og vårt land har en forpliktelse. Forsvarsministeren informerte Stortinget i forrige uke om at andelen som skal gå til forsvar hvis langtidsplanen finansieres, slik det står i hans brev, vil gå ned i årene som kommer. Det er den motsatte retningen av å nå 2-prosentmålet som vi har forpliktet oss til.

Synes Høyre på Stortinget at det er rett at andelen som går til forsvar, skal gå ned, når vi ser de enorme utfordringene vi har, ikke minst i landmakten vår, i Hæren og i Heimevernet?

Trond Helleland (H) [10:39:32]: For det første har Norge oppfylt NATOs mål om investeringsandelen – det er også et av hovedmålene i Wales-vedtaket, nemlig hvor stor andel en bruker på investeringer i Forsvaret. Der oppfyller Norge målsettingene. Så er det fortsatt et stykke igjen til vi når 2-prosentmålet. Det er også fordi vi har en god utvikling i norsk økonomi, fordi BNI øker, osv. Målet vårt er å få gjennomført den langtidsplanen som et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak. Hvis det er et sterkt ønske i Stortinget, hvis det er situasjoner som tilsier at vi skal øke det ytterligere, vil selvsagt ikke Høyre stille seg i veien for å diskutere det, men hovedpoenget må være at vi for en gangs skyld klarer å oppfylle de planene Stortinget vedtar. Tidligere regjeringer har jo laget planer som har vært for knappe – og heller ikke klart å oppfylle dem. Der har representanten Slagsvold Vedum og hans parti et stort ansvar, for partiet satt åtte år i en rød-grønn regjering som ikke bidro i det hele tatt til å styrke forsvaret av Norge. Nå er det en kraftig økning, den kraftigste økningen vi har sett på mange, mange tiår. Det er vi stolte av, og vi skal slåss for våre NATO-forpliktelser.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:40:48]: Den plattforma vi skal diskutere i dag, har retorikk for absolutt alt, men tiltak for lite. Eitt av dei retoriske smykka som regjeringa ønskjer å ha på seg, er at dei står for grøn omstilling. Men kva er det regjeringa har gjort i løpet av dei siste åra? Jo, den store satsinga på forsking, enkeltsatsinga på forsking, har gått til petroleumsrelatert forsking. Ser ein på innovasjonstøtte og verkemiddel, er det framleis ei innretning mot ein petroavhengig økonomi. Resultatet av denne politikken ser vi: Det er fall i industrien på fastlandet, det er ei forverring av handelsbalansen – og ein styrer framleis i retning av ein petroavhengig økonomi. Så kva tid har Høgre tenkt å endre strategien?

Trond Helleland (H) [10:41:41]: Hadde det vært sånn som representanten Knag Fylkesnes sier, måtte vi raskt lagt om strategien, men det han sier, er jo feil. Det har vært en kraftig satsing på grønn omstilling, på fornybar. Det er etablert vekstfond. Det er forsket mer enn noen gang på fornybar energi, på grønn omstilling, på satsing på ulike ting. Bare se på bilpolitikken, som ble lagt om av denne regjeringen, som har gjort at vi har fått en enorm vekst i antall fossilfrie biler. Det er en satsing som ingen regjering før har vært i nærheten av. Den skal styrkes og følges opp.

Det er mulig at Knag Fylkesnes tror på det han selv sier – jeg gjør det ikke.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:42:25]: Dette er jo faktum. Det er eit fall i norsk industri. Frå 2015 til 2016 var det eit regelrett fall. Handelsbalansen er i forverring. Det er eit absolutt faktum. Det er også eit faktum at av den enkeltsatsinga regjeringa har hatt på forsking, er det petrorelatert forsking som har fått absolutt mest. Det er også eit faktum at når det gjeld verkemiddelsystemet for offshore, innovasjonssystemet, er det framleis petroavhengnad som er den store innretninga. Det som er av større satsing på andre ting, som skal peike i retning av ei grøn omstilling, er små satsingar. Den klare retninga denne regjeringa tar, er: Fortset som før, inga endring, sit stille i båten!

Da er spørsmålet: Når har Høgre tenkt å ta desse faktuma inn over seg og endre strategi?

Trond Helleland (H) [10:43:16]: I den politiske plattformen står det, i punkt 2:

«Oppfylle Norges klimaforpliktelser, slik at vi tar vår del av ansvaret for å løse klimautfordringen.»

Det er et hovedpoeng for denne regjeringen å føre en politikk som bidrar til å ta klimautfordringen på alvor, til å snu en utvikling som gjør at vi får mindre utslipp, at vi får kontroll på den klimautfordringen som alle ser er alvorlig. Men det gjør man ikke over natta. Og det at Norge tjener penger på olje, skal vi være glade for; det er hovedinntektskilden til Norge i mange år framover.

Vi har ikke tenkt å kaste vrak på den satsingen. Tvert imot har vi tenkt å fortsette utviklingen av våre fossile ressurser. Men vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Vi klarer å satse på fornybar, vi klarer å satse på vind og hav, vi klarer å satse på en fossilfri bilpark. Det er mange ting som går i riktig retning. Denne regjeringserklæringen bidrar til å styrke det ytterligere.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:44:27]: Lærernormen vil gi om lag to tredjedeler av elevene i grunnskolen økt tilgang til skolens viktigste ressurs, som er lærerne. Det betyr at lærerne får mer tid til den enkelte elev, til oppfølging faglig og sosialt og til bedre forebygging mot mobbing. Det har de siste årene vært et foreldreopprør i Oslo mot en omfordeling av lærerressurser fra Oslo vest til østkanten. Gjennom innføringen av Kristelig Folkepartis modell for lærernorm på skolenivå vil nå alle elever i Oslo få lik tilgang til lærerressursene i den ordinære undervisningen, uansett hvor de bor.

Er representanten Helleland tilfreds med at Osloskolen og resten av landet nå får tildelt de lærerressursene foreldrene bl.a. i Osloskolen lenge har bedt om?

Trond Helleland (H) [10:45:20]: Jeg anerkjenner den store seieren Kristelig Folkeparti fikk da de fikk gjennomslag for lærernorm i budsjettforhandlingene i fjor høst, men vi pekte den gangen på noen utfordringer. Jeg er veldig glad for at elevene i Oslo, særlig da elevene i Oslo vest, vil få økt lærertetthet med Kristelig Folkepartis forslag, men det er dessverre ikke slik at det vil skje over hele landet, for i mange deler av landet er lærerdekningen så god at de ikke vil få tilført ekstra ressurser. Kvaliteten, altså resultatmålingen, viser at det er enkelte av de skolene og enkelte av de fylkene som har den laveste lærertettheten, som gjør det best.

Det er noen utfordringer med lærernormen, men vi skal følge det opp, og vi står ved de vedtakene vi har gjort. Vi skal følge opp dette og håper at vi kan få en god dialog videre med Kristelig Folkeparti om å få en best mulig lærertetthet i skolen, slik at alle elever har muligheten til å løfte seg, og at vi får en høyere kvalitet i utdanningen.

Masud Gharahkhani (A) [10:51:26]: Bor du i Norge, så må du bli en del av Norge. I enkelte innvandrermiljøer ser vi en ukultur med holdninger og handlinger vi ikke kan akseptere i et moderne samfunn. Derfor har Arbeiderpartiet fremmet en rekke forslag som skal bekjempe sosial kontroll og æresvold. For Arbeiderpartiet handler dette om kampen for frihet, demokrati og likestilling – verdier som skal gjelde oss alle i Norge, uavhengig av hva slags kultur vi kommer fra, og hvilken religion vi tilhører.

Vi har fremmet 22 forslag i Stortinget. Jeg vil nevne to av dem. Det ene er noe politiet og de skamløse jentene har etterlyst, nemlig et tydeligere lovverk: Arrangerte ekteskap der psykisk press er inne i bildet, må straffes. Det andre er et forbud mot søskenbarnekteskap for å bekjempe sosial kontroll.

Jeg har opplevd at Høyre og Venstre er utydelige i disse spørsmålene. Derfor vil jeg spørre Fremskrittspartiet om de støtter forslaget om et nytt lovverk om arrangerte ekteskap, slik de skamløse jentene og politiet ønsker, og et forbud mot giftermål mellom søskenbarn.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:52:27]: Det representanten viste til av forslag som er fremmet av Arbeiderpartiet, inneholder mye god Fremskrittsparti-politikk. Det er helt klart at vi er opptatt av de samme forholdene som påpekes fra Arbeiderpartiet. Vi mener at skal man bo i Norge og fungere i det norske samfunnet, må man følge de spillereglene som er etablert i Norge. Hvis man ikke aksepterer det, må det få noen konsekvenser. Så ja, i utgangpunktet er det riktig å stramme inn på både ekteskap mellom søskenbarn og andre forhold som vi ikke kan akseptere i vårt samfunn.

Masud Gharahkhani (A) [10:53:08]: Arbeiderpartiet ønsker en streng og rettferdig innvandringspolitikk. Når vi ønsker å forby søskenbarnekteskap, handler det selvfølgelig om de helsemessige konsekvensene dette har, men også om at norsk ungdom presses til å gifte seg med kusiner og fettere for at storfamilien skal få familiemedlemmer som bor i utlandet, til å komme til Norge. Det er uakseptabelt. En konsekvens av det vi foreslår, vil faktisk være en strengere familieinnvandringspolitikk, at det vil være forbudt gjennom ekteskapsloven, og dermed vil vilkårene for familiegjenforening bortfalle. Det er en riktig og nødvendig innstramming.

Og bare for å få det helt klart for dette stortinget, for det er uklart hva regjeringen i stort, altså Venstre og Høyre, mener: Vil Fremskrittspartiet garantere at de ikke gir opp politiet og de skamløse jentene ved forhandlingsbordet med Venstre og Høyre – for å sikre et forbud mot søskenbarnekteskap?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:54:02]: Hvis representanten leser regjeringserklæringen grundig, vil han se at det der er gjort noen innstramninger bl.a. når det gjelder familiegjenforening, fordi det er en økende utfordring. Det som har kommet av innvandrere de siste årene, har stort sett vært gjennom familiegjenforeninger.

Så jeg vil returnere den oppfordringen til Arbeiderpartiet – om å støtte de forslagene som kommer fra regjeringen, som skal bidra til at man får en innstramning, at man får kontroll med familiegjenforeningen, og at man også får sjekket ut at de gjenforeningene som finner sted, er legale og i henhold til regelverket.

Masud Gharahkhani (A) [10:54:51]: Migrasjonskrisen i 2015 viste jo hvor sårbar Europa er. Uten Tyrkia-avtalen ville krisen fortsatt også inn i 2016 og 2017, men migrasjonspresset er der. Kontroll ved grensene er avgjørende. I Sverige har sosialdemokratene strammet inn på innvandringspolitikken etter mange år med høyrestyre. Vi vet at det som skjer rundt oss nå, også vil kunne påvirke asylstrømmen til Norge. Vi må altså ikke skille oss ut.

Nå har vi kommet med et konkret forslag om å stramme inn på familieinnvandringspolitikken. Regjeringsplattformen er utydelig. Retorikken er tøff, men tiltakene er utydelige. Som en journalist i Minerva skriver: Flyktningpolitikken blir liberalisert med ny regjering.

Kan Fremskrittspartiets parlamentariske leder garantere at det ikke blir liberalisering på innvandringsfeltet med Venstre i regjering?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:55:43]: Jeg forholder meg til det som står i regjeringserklæringen, som er ganske tydelig. Det som ligger til grunn for den, er at den restriktive innvandringspolitikken som vi har ført nå i noen år – takket være at Fremskrittspartiet og Høyre fikk gjennomslag for sine forslag til innstramning – skal videreføres. Den skal også ytterligere forsterkes på flere områder, men spesielt når det gjelder familiegjenforening.

Så jeg tror ikke representanten har noen grunn til å frykte at det blir en mer liberal innvandringspolitikk. Snarere tvert om. Men det er også viktig at vi samtidig må ha fokus på integrering, og så må vi sørge for at de som får oppholdstillatelse i Norge, inkluderes i bl.a. arbeidslivet og i det norske samfunnet. Da må det også være klare og tydelige spilleregler for hva vi kan akseptere i vårt samfunn, og det kommer vi til å etablere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:56:44]: Representanten Limi brukte en god del av innlegget sitt på skatte- og avgiftsnivået. Han sa også: «(...) vi skal fortsatt redusere skattenivået.»

Han sa ingenting om avgifter, og det er kanskje ikke så rart, for mens det har blitt omfattende skattelettelser for dem som har mest fra før, har det blitt betydelige avgiftsøkninger for folk flest: nærmere 7 mrd. kr totalt i løpet av den perioden Fremskrittspartiet har sittet i regjering og hatt finansministeren.

I Jeløya-plattformen signaliserer en ytterligere økte avgifter, knyttet til både reiseliv, kollektivtransport, kultur og drivstoff.

Derfor vil jeg spørre representanten for partiet for avgiftsøkninger for folk flest om hvor mye avgiftene skal øke videre i denne perioden, og hvem som må forberede seg på avgiftsøkning.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:57:40]: Det er heldigvis ikke riktig, det som representanten Gjelsvik fremhever fra regjeringsplattformen – snarere tvert om. Der står det ganske tydelig at i den grad det er snakk om avgiftsøkninger på enkeltområder, skal det veksles mot tilsvarende avgifts- eller skattelettelser for dem som berøres. Det er den politikken vi har ført i fire år. Det er totalt gitt skatte- og avgiftslettelser på 24 mrd. kr. Ja, noen avgifter har økt, noen avgifter har kommet til, spesielt på den grønne siden, men samtidig har vi klart å veksle det mot skattelettelser og andre avgiftslettelser for dem som har blitt berørt.

Så jeg mener at vi har klart å balansere dette på en god måte, og vi har brukt avgiftene på en positiv måte, også til å påvirke folks adferd. Spesielt ser vi det når det gjelder transportsektoren og bilistene, hvor gulrotprinsippet, ved å redusere bilavgiftene og legge om engangsavgiften, har ført til at flere og flere nå velger miljøvennlige biler med lave utslipp.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:58:51]: En har balansert det på den måten at en har økt de samlede avgiftene i den perioden som Fremskrittspartiet har sittet i regjering og hatt finansministeren, med nærmere 7 mrd. kr netto. Representanten Limi har selv, som finanspolitisk talsperson, hatt æren av å ha vært med og forhandlet om dette tidligere. I det første budsjettet med ham som parlamentarisk leder økte avgiftene – kun i det budsjettet – med 2,7 mrd. kr. Én ting er at avgiftene øker, en annen ting er den uforutsigbarheten som ligger i dette. Det kommer nye avgifter på bordet uten at de er utredet, og uten noe forvarsel. En fikk en kraftig økning av avgiftene på sukker og sjokolade, og en fikk en flypassasjeravgift, som bl.a. bidro til nedleggingen av Rygge flyplass.

Derfor er mitt spørsmål: Når kan en forvente en større forutsigbarhet fra Fremskrittspartiets side når det gjelder hvilke avgifter som skal økes framover, sånn at også næringslivet og forbrukerne kan få vite det og ikke får det som en overraskelse en sen novemberkveld før jul?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:59:52]: Fremskrittspartiet er ganske tydelig på at vi ikke ønsker avgiftsøkninger, snarere tvert om. Målsettingen i regjeringsplattformen er at skattenivået fortsatt skal ned. Det er ingen føringer på at man skal øke avgiftene, med unntak av det som står eksplisitt om CO2-avgiften, men det skal kompenseres for dem som berøres. Så det er balansert.

Det er riktig at det har kommet inn avgifter og avgiftsøkninger i de budsjettforlikene vi har inngått i Stortinget. Samtidig har vi prøvd å veksle det mot tilsvarende reduksjoner i inntektsskatten. Så jeg mener fortsatt at det er en god balanse, og all informasjon jeg har, tilsier at velgerne er veldig fornøyd med den måten Fremskrittspartiet har håndtert dette på i regjering så langt.

Karin Andersen (SV) [11:00:50]: Det er veldig populært å kalle en spade for en spade om dagen, og det har jeg tenkt å gjøre.

Den største trusselen mot velferden og mot det vi skal ha sammen, er rike selskaper og folk som snylter på vanlige arbeidsfolks ærlig betalte inntekter og arbeid. De gir blaffen i fellesskapet, og Fremskrittspartiet gir dem dessverre støtte. Mens vanlige folk har fått 10 kr dagen i skattelette, har de rikeste fått 3 000–4 000 kr – partiet for de 1 600 rikeste i landet, kan man kanskje kalle det.

Grådigheten er grenseløs. Det utfoldes mye skaperkraft i å snyte – i arbeidslivet, økonomisk kriminalitet, skatteflukt. Fremskrittspartiet vil ikke trekke oljefondet ut av skatteparadis. Men da er spørsmålet: Erkjenner Fremskrittspartiet at økonomisk kriminalitet, skatteplanlegging, arbeidslivskriminalitet og skatteflukt er den største trusselen mot fellesskapet og velferden?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:01:58]: Jeg er enig med representanten Karin Andersen i at internasjonal skatteplanlegging og skatteflukt er en kjempeutfordring. Derfor har også regjeringen gjort veldig mye innsats på å få til internasjonale regler, for dette er ikke en utfordring vi klarer å løse i Norge. Vi er nødt til å ha internasjonale spilleregler, for veldig ofte snakker vi om globale selskaper. Og det er vi på.

For øvrig vil jeg nok si at den grådigheten som det refereres til, er nok ganske jevnt fordelt i samfunnet, dessverre. Vi må ikke komme dit hen at vi mistenker alle som tjener penger, og som driver selskaper og investerer og også skaper arbeidsplasser, for å være grådige. Det er veldig mange seriøse aktører der ute, aktører som vi er helt avhengig av. Derfor er det så viktig at vi tar hensyn til det som er deres behov også, gjennom å redusere skattenivået, gjennom å forenkle skatteinnretninger, som også gjør det mindre lukrativt å drive skatteplanlegging. Så dette har en sammenheng.

Karin Andersen (SV) [11:03:13]: Jeg synes egentlig ikke jeg fikk noe konkret svar. Når regjeringen og Fremskrittspartiet skal si at det er noen trusler mot velferden, starter man alltid med å skulle fordele mellom syke og arbeidsløse eller mellom fattige og uføre. Da er det der fordelingskampen skal stå. Men fordelingskampen må altså stå mellom fattig og rik hvis det skal være rettferdig, og det trengs nå et krafttak, det trengs en nådeløs kamp mot skatteparadis, mot skatteplanlegging, mot skattekriminalitet – både globalt og i Norge. Da må man f.eks. begynne med å trekke oljefondet ut av skatteparadisene, som er grunnlaget for at denne internasjonale økonomien kan fortsette.

Jeg har ikke hørt et eneste tiltak fra regjeringen nå som er konkret på dette området. Og jeg fikk heller ikke svar på om Fremskrittspartiet erkjenner at det ikke er arbeidsledige og uføre som er den største trusselen mot velferden vår i framtida, og at de utgiftene ikke øker, men at det er denne type internasjonal og nasjonal kriminalitet som truer oss alle sammen.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:04:29]: Grunnen til at jeg ikke svarer konkret på spørsmålene, er at jeg ikke er enig i premissene fullt ut, selv om det påpekes en del utfordringer – som vi skal ta veldig seriøst, og som vi tar seriøst – for å etablere spilleregler både i Norge og internasjonalt.

Jeg tror ikke arbeidsledighet eller uføre er den største trusselen mot velferden. Det som utfordrer vårt velferdssamfunn mest, er at vi fortsatt har for mange på utsiden av arbeidslivet. Det er den største utfordringen vi har. Vi må inkludere flere, slik at vi får flere til å bidra nettopp til å opprettholde det velferdssamfunnet som vi har etablert i Norge. Den utfordringen ligger der, og den må vi gjøre noe med. Derfor er det så viktig at vi ikke bare klarer å inkludere de som er uføre eller har en helsemessig utfordring, men at vi også klarer å inkludere de som vi gir opphold, altså flyktninger som får opphold i Norge, slik at alle kan bidra og bruke sin kompetanse på ulike nivåer i det norske samfunnet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:05:47]: Det viktigste vi kan gjøre for å redusere ulikhet i samfunnet, er å investere i familiene. Politikk som gir rom for at foreldre kan ha tid med barna sine, er et stort gode. Vi vet at utenforskap er et økende problem i det norske samfunn, og jeg tror mange hadde sluppet å havne utenfor dersom vi hadde satset sterkere på familiene.

Kristelig Folkeparti er garantisten for sterke, gode og fleksible familieordninger, en fleksibilitet som også gir barnefamiliene valgfrihet. Kontantstøtten er jo en slik ordning som gir barnefamilier valgfrihet. Dette er noe som også Fremskrittspartiet har støttet, dette har også vært Fremskrittspartiets politikk. Men i Dagbladet 24. januar sier Fremskrittspartiets representant Roy Steffensen at kontantstøtten er inne i sin siste periode, for den har vi ikke råd til lenger. Er det slik at Fremskrittspartiet er for valgfrihet, bare ikke for barnefamiliene?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:06:49]: Nei, det er det heldigvis ikke. Jeg vet ikke hvor flink representanten Steffensen er til å spå om fremtiden, men enn så lenge har vi kontantstøtten.

Det er helt riktig at Fremskrittspartiet har vært veldig for kontantstøtte fordi det på en måte har vært en del av det vi ønsker skal sikre barnefamiliene valgfrihet. Men så ser vi også, dessverre, etter hvert som samfunnet har endret seg, noen uheldige sider ved kontantstøtten, ikke minst når det gjelder integrering. Her tror jeg at man må se kontantstøtten opp mot alle de andre tiltakene vi gjør for å sikre barnefamiliene, spesielt på barnehagesiden: full barnehagedekning, gratis kjernetid, lavere egenandel for foreldre som har middels eller lave inntekter. Alt dette spiller sammen. Det vi må sikre, er at vi ikke har ordninger som gir uheldige effekter. Kontantstøtten kan være negativ når det gjelder å integrere de som får opphold og kommer til Norge utenfra.

Tom-Christer Nilsen (H) [11:18:18]: Den utvidete regjeringen har lagt fram en regjeringsplattform, en erklæring som følger opp de siste fire årenes samarbeid på borgerlig side og peker mot en fortsatt utvikling i tråd med de siste årenes når det gjelder kommuneøkonomi, samferdsel og andre viktige områder. Arnstads kollega og partileder kaller dette å få fram det verste i hverandre. Det får stå for hans regning. Når det gjelder virkeligheten, vil jeg stille et par spørsmål:

For kommunesektoren er resultatet for det siste året vi har endelig data fra, 2016, på 4 pst. som helhet. Sektorens inntekter økte med 55 mrd. kr fra 2013 til 2016, i det alt vesentlige fra økt inntektsskatt og statlige overføringer. Hvor mye høyere er dette resultatet enn da Senterpartiet hadde kommunalministeren? Dersom tallet ikke er tilgjengelig på stående fot: Har det gått i riktig retning, altså med bedre resultat, eller i gal retning med dårligere resultat?

Marit Arnstad (Sp) [11:19:15]: Det er klart at når en bruker så mye oljepenger som denne regjeringen har gjort, drypper det litt på kommunesektoren også. Senterpartiet har egentlig ikke klagd på rammene til kommunesektoren de siste årene. Det vi først og fremst har påpekt, er at fordelingen av inntektene til kommunesektoren etter hvert har blitt veldig urettferdig. Svært mange distriktskommuner har fått veldig negative utslag av inntektsfordelingen, mens de store byene tar stadig mer av midlene. Blant annet i mitt eget fylke er det slik at nesten alle kommunene – i det gamle Nord-Trøndelag, får jeg si – har fått reduserte inntekter og dermed reduserte muligheter for å tilby velferdstilbud til sine innbyggere. De pengene har gått enten til Oslo, Bærum, Asker eller Bergen.

Tom-Christer Nilsen (H) [11:20:09]: Jeg registrerer at når det gjelder ulikhet, er det retningen som er problemet, nemlig at der det tidligere var stor ulikhet, er det nå mindre ulikhet per innbygger mellom kommunene – at det er et problem fordi en ønsker å beholde den gamle ulikheten.

Men la meg gå videre til en annen sektor der representanten Arnstad har stor erfaring. Det nåværende budsjettet for samferdselssektoren er om lag 50 pst. høyere enn da Senterpartiet hadde samferdselsministeren. Også her vil jeg spørre: Har det gått i riktig retning eller i gal retning med det budsjettet? Peker ikke det – slik jeg i hvert fall oppfatter det – i riktig retning for tiden framover også?

Marit Arnstad (Sp) [11:20:44]: Jeg må først få lov til å kommentere litt videre når det gjelder kommuneinntektene. Regjeringen har på en måte brutt opp og halvert basistilskuddet. Det advarte faktisk dagens statsminister mot for ti år siden – eller litt mer enn ti år siden – fordi det ville være et grep som gikk ut over muligheten til å gi likeverdige tjenester til alle innbyggerne i en kommune, uavhengig av om den var liten eller stor. Det er nettopp det grepet som kanskje er det alvorligste en har tatt når det gjelder inntektsfordelingen til kommunene.

Når det gjelder samferdselspolitikken, er vi i det store og hele fornøyd med at regjeringen følger opp den nasjonale transportplanen som vi vedtok i 2013, og at de viderefører satsingen i 2017. Det synes vi er bra. Det er sjølsagt synd at de i enkelte distrikt velger å nedprioritere veiprosjekt eller togprosjekt, bl.a. Trøndelags største kollektivtransportprosjekt, som plutselig ble begravd før budsjettet i høst.

Tom-Christer Nilsen (H) [11:21:47]: Da registrerer jeg altså at når det gjelder både samferdselssektoren og kommunesektoren går egentlig de økonomiske resultatene i riktig retning. Sittende regjering har også redusert skjema- og byråkratikostnader for folk og næringsliv med 15 mrd. kr hittil, og ambisjonen i den nye regjeringserklæringen er ytterligere 10 mrd. kr. Har det kanskje også her gått i riktig retning?

Marit Arnstad (Sp) [11:22:07]: Enhver regjering som har hatt muligheten til å bruke nesten 100 mrd. kr i friske oljepenger, kan jo strø om seg til både det ene og det andre. Det har regjeringen gjort. Noe av det er fornuftig, mye av det har også vært ufornuftig. Den måten en har valgt å sentralisere på, og også etter hvert brutt ned og fragmentert distriktspolitikken, er et av de store problemene til denne regjeringen. Det er ikke tvil om at de har brukt mye av pengene på dem som allerede har mye fra før. De har også valgt å satse lite på å få aktivitet over hele landet.

Tom-Christer Nilsen (H) [11:22:48]: Spørsmålet mitt var om det ikke var bra at man hadde redusert byråkrati og byråkratikostnader for folk og næringsliv med 15 mrd. kr hittil, og med en ambisjon om ytterligere 10 mrd. kr. Det valgte man å ikke svare på. Men jeg kan gjerne stille spørsmålet på nytt: Er ikke det bra?

Marit Arnstad (Sp) [11:23:07]: Denne regjeringen har ikke redusert byråkratiet, den har ikke redusert direktorat, den har ikke redusert antallet statsansatte byråkrater i dette landet, den har ikke redusert antallet råd og utvalg – tvert imot har en faktisk økt byråkratiet betydelig. Det en påstår er en reduksjon av byråkrati på lokalt plan – rådhus og rådmenn – er i realiteten å strippe mange av de små kommunene for viktige velferdstilbud og viktige tiltak for befolkningen i disse kommunene.

Jon Gunnes (V) [11:23:48]: I mine første fire måneder på Stortinget har jeg lagt merke til alle forslagene fra Senterpartiet der man skal ha omkamp om mange reformer og vedtak som regjeringen har fått flertall for i Stortinget de siste fire årene. Venstre mener at vi må reformere for å effektivisere og forbedre. I så måte er jernbanereformen, veireformen med Nye Veier, reform for fritt behandlingsvalg, kommunereformen, regionreformen, nærpolitireformen, universitets- og høyskolestrukturreformen viktige reformer, og ikke minst en integreringsreform, som Jeløya-plattformen også staker ut.

Mener representanten Marit Arnstad at vi ikke behøver noen reformer i offentlig sektor? Og er det noen glede å spore over at slike reformer over tid kan gi de nødvendige forbedringene som kan gi god velferd over hele landet, eller vil svaret på alle reformene fra Senterpartiet også framover være at dette er sentralisering – og dermed omkamp?

Marit Arnstad (Sp) [11:24:49]: En må etter Senterpartiets mening gjerne gjennomføre reformer, men reformene må jo gå i riktig retning, og sentralisering er ikke riktig retning. Dessverre er det slik at svært mange av reformene som regjeringen har foreslått, og som Venstre har støttet, er rent sentraliserende reformer. 120 lensmannskontor er lagt ned de siste fire årene. Halvparten av landets skattekontor er lagt ned. Det er foretatt tvangssammenslåinger av kommuner uten at kommunene har blitt tilført noen nye oppgaver. Og jernbanereformen løser ingenting – det er ikke ett tog som går mer presist, det blir ikke én meter lengre skinnegang av at vi gjennomfører en jernbanereform som bl.a. fratar arbeidstakere innenfor jernbanen de pensjonsrettighetene de har hatt.

Jon Gunnes (V) [11:25:34]: Marit Arnstad hevder i sitt innlegg i dag at Venstre allerede har brutt med regjeringens politikk i en avstemning i Stortinget. Ser Arnstad at Venstres standpunkt i den bestemte saken som det da ble referert til, var bestemt lenge før regjeringsdannelsen – og ikke minst behandlet i komiteen? Da er mitt spørsmål: Hadde Senterpartiet kommet til å snu i en slik situasjon?

Marit Arnstad (Sp) [11:26:03]: Jeg ser at den saken var avgitt før sjølve regjeringsplattformen var lagt fram, men jeg ser også at den praksisen med at en bryter ut når det gjelder noe som behandles i Stortinget, når en har kommet i regjering, er noe helt nytt. Statsministeren åpnet for at det kan være flere innstillinger der Venstre kommer til å stemme imot sin egen regjering. Det skal bli veldig interessant å se om det skjer, for det vil i alle fall da skje på godt og trygt grunnlag etter at Venstre har kommet inn i regjering.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:26:42]: Et samlet storting har sagt at de har et mål om å redusere livsstilssykdommer med 25 pst. innen 2025. Det samme har Verdens helseorganisasjon sagt.

Senterpartiet har en klok dame som heter Kjersti Toppe. Hun sa til Nettavisen i 2010 at hun ønsker å øke sukkeravgiften betraktelig. Den samme damen sa følgende til Aftenposten i 2013:

«Sp har arbeidet for å bruke avgiftspolitikken på kostholdsfeltet, enten med momsfritak på sunne varer (…), eller gjennom sukkeravgift.»

Det samme sa Kjersti Toppe til VG i mars 2016. Så mitt spørsmål til Senterpartiet er: Når skal Kjersti Toppe få lov til å prege folkehelsepolitikken til Senterpartiet?

Marit Arnstad (Sp) [11:27:33]: Jeg synes Kjersti Toppe gjør en helt utmerket jobb med å prege Senterpartiets politikk både på helsefeltet og på folkehelsefeltet. Jeg må si jeg setter veldig stor pris på den måten hun markerer Senterpartiet på, på det feltet.

Så er jeg for så vidt enig i prinsippet om at usunne ting eventuelt bør skattlegges høyere enn sunne ting, men da må vi være sikre på at det faktisk er de usunne tingene som blir skattlagt. Hvis representanten Bollestad viser til sukkeravgiften, er det slik at den er helt meningsløs. Nugatti, som jeg har kjempet for å holde unna min sønn i hele oppveksten, er ikke avgiftsbelagt etter sukkeravgiften, mens sukkerfri Dent er det. Altså: Hvis Kristelig Folkeparti vil ha en ordentlig debatt om folkehelse, må tiltakene være presise, ikke være preget av at det egentlig er tiltak for å få i hop budsjettbalansen en sen nattetime i Stortinget.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:28:30]: Da håper jeg at representanten Toppe også tenkte gjennom akkurat det representanten Arnstad sier, mer presist. Det kan Kristelig Folkeparti være enig i, men en foreslo jo dette i 2010, i 2013 og i 2016. Da må Senterpartiet vise hvordan de har tenkt å få den sukkeravgiften så spesifikk, hvis det ikke går an når en øker sukkeravgiften nå.

Marit Arnstad (Sp) [11:28:50]: Jeg tror at vi, både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, kan få mulighet til å sette oss sammen og se på en del av den typen problemstillinger i tida framover, både når det gjelder usunne matvarer og forholdet til alkohol og tobakk, og når det gjelder omsetningen av en del av de varene. Jeg tror vi skal få mange muligheter til å sette oss ned og se på tiltak som faktisk virker, som er presise, som er målrettede, og som ikke bare er rent økonomiske, budsjettmessige tiltak.

Mari Holm Lønseth (H) [11:38:10]: I motsetning til opposisjonen er regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti opptatt av å senke terskelen, slik at vanlige folk skal komme seg inn på boligmarkedet. Vi har gjort viktige endringer på tilbudssiden i boligmarkedet, som har gjort det raskere, enklere og billigere å bygge boliger. Resultatet ser vi: Det er den høyeste igangsettingen av boligbygging på flere tiår.

Den 12. desember i fjor sa representanten Kaski følgende om boligpriser:

«det er ikke et mål for SV at prisene skal gå ned.»

SV var mot å forenkle byggteknisk forskrift, som får ned byggekostnadene med opp til flere hundre tusen kroner. Som ellers er SVs svar på de fleste problemer at man skal ta mer av vanlige folks penger, og det er løsningen også på boligmarkedet. Spørsmålet mitt til SV er da: Hvordan kan SV forvente at flere unge skal komme seg inn på boligmarkedet, når det er høyere byggekostnader, høyere boligpriser og høyere skatt for folk flest?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:39:14]: Det er på denne regjeringens vakt at man virkelig har sett den prisgaloppen som har vært i boligmarkedet gjennom de siste årene. Det har vært en ganske dramatisk utvikling, der prisene har gått raskt opp, og der en har tilrettelagt for en jojo-situasjon i boligmarkedet.

Det er ikke gunstig for folk flest å oppleve de enorme svingningene som har vært i boligmarkedet. Vi ser store innslag av spekulasjon i boligmarkedet og ikke minst den enormt høye gjeldsgraden, som bør bekymre regjeringspartiene enormt. Det er en veldig stor andel av dem som eier bolig i dag, som sier at de ikke vil tåle en renteøkning, som vi tross alt må forberede oss på kommer.

Hvis regjeringen hadde vært opptatt av å senke terskelen, slik at flere unge kunne komme seg inn uten å sette seg selv i dramatisk gjeld, og uten at boligmarkedet forsterker forskjellene i Norge, kunne det vært å tilrettelegge for at Husbanken også kan gi startlån til flere av dem som har betalingsevne, men som ikke klarer å få lån til å komme seg inn på boligmarkedet.

Mari Holm Lønseth (H) [11:40:19]: Jeg er enig i at vi er nødt til å gjøre tiltak på både tilbuds- og etterspørselssiden nettopp for å ta vare på det selveierdemokratiet som vi har i Norge. Hele 80 pst. av oss eier en bolig som eies av dem som bor der selv.

Forskjellen på Høyre og SV er at en aktiv boligpolitikk for SV er mer statlig styring og økt skatt for folk. En aktiv boligpolitikk for meg vil heller være å sørge for digitalisering og tiltak mot spekulasjon – som det også står om i regjeringserklæringen – og at vi fortsetter å forenkle regelverket.

Jeg kunne ikke høre at representanten Kaski egentlig svarte på spørsmålet om dette med økt boligskatt for folk flest. Problemet med det forslaget er at det ikke fungerer. SV tok over styringen av Oslo for noen år siden og økte boligskatten. Resultatet var at boligprisene økte med 20 pst. hvert år i to år. Spørsmålet mitt til Kaski er da: Hvor høy skal skatten være for folk som eier bolig i distriktet, for å få ned prisene i pressområdene?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:41:24]: Det at prisene har økt i Oslo, skyldes i stor grad den spekulasjonen som er i boligmarkedet i dag, og det har ikke regjeringen noe svar på.

Så er det ikke sånn at vi ikke har en regjering som sier fullstendig «hands off». Når en beskylder SV for statlig styring, er det denne regjeringen som har gått inn med særkrav til lån i Oslo. Så man er med på statlig styring her. Det er heller ikke sånn at det er byggekostnadene som først og fremst driver prisveksten, det er spekulasjonen.

Vi har et boligmarked der vi i stor grad har tilrettelagt for at det er de som eier flest og dyrest boliger, som har fått mest i skattelettelse. Vi må klare å sørge for mer stabilitet i boligmarkedet. Boligskatt er en del av det. Det er også verdt å legge til at byrådet i Oslo har tilrettelagt for bygging av flere boliger i Oslo. Jeg har et stort håp om at de boligene som vi bygger nå, også skal være boliger som varer i framtiden. Da vil jeg advare sterkt mot å senke kravene, som denne regjeringen har gjort, som gjør at de som har dårligst råd (presidenten avbryter), må bo i de dårligste boligene.

Mari Holm Lønseth (H) [11:42:30]: For regjeringen er det viktig at det skal være enkelt for folk å kjøpe seg bolig nr. 1, og det skal være vanskeligere for spekulanter å kjøpe seg bolig nr. 2 og nr. 3. Det er en av grunnene til at man gjorde endringer i boliglånsforskriften, som vi ser har hatt effekt. Det har hatt en nedkjølende effekt, særlig i Oslo, og vi ser at det er færre investorer som kjøper seg bolig. Det gjør det enklere for vanlige folk å komme seg inn på boligmarkedet.

En annen ting som er viktig i boligpolitikken i årene som kommer, mener jeg er det boligsosiale arbeidet. Det er nettopp derfor man i regjeringserklæringen bruker så mye plass på boligsosialt arbeid som man gjør. Jeg mener at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at også flere vanskeligstilte får muligheten til å eie sin egen bolig. Derfor har regjeringen varslet at den vil satse mer på leie-til-eie-prosjekter i årene som kommer. Men da er vi prisgitt at vi har lokale politikere som er opptatt av å ta dette tiltaket på alvor. Ser man til Høyre-styrte Drammen, gjør man det veldig godt der når det gjelder leie-til-eie-prosjekter, men ser man til Oslo, gjør man det (presidenten klubber) ikke like godt der. (Presidenten avbryter.) Spørsmålet mitt til SV er da: Hva vil man gjøre for å bedre leie-til-eie-prosjekter? (Presidenten klubber igjen.)

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:43:38]: Her får vi jo høre at vi er enige. Man sier at man skal ha tiltak som først og fremst rammer dem som driver med spekulasjon. Flott, sett i gang! Det vil vi også. Når vi foreslår endringer i boligskatten, dreier det seg om å ramme dem med de dyreste boligene og dem med flest boliger, ikke vanlige folk. Det er ikke vanlige folk som har den største byrden når det gjelder boligskatt i dag. Tvert imot er det heller de som sitter igjen med de største boligene, og de som har mest, som med SVs forslag må betale boligskatt, og det bidrar til å dempe svingningene i boligmarkedet.

Det er flott at regjeringen vil satse på leie-til-eie. Kjør på! Sett i gang! Ikke skyld på andre! I Oslo er det veldig mye bra som foregår av boligsosiale tiltak. Representanten kan gjerne bli med på en runde og en liten studietur for å se på det. Jeg er sikker på at vi kan få til et godt samarbeid om å få på plass leie-til-eie. Det er det stor og bred politisk enighet om, så her kan vi finne sammen.

Silje Hjemdal (FrP) [11:44:49]: Representanten Kaski nevnte lyspunkt. Jeg husker veldig godt at Audun Lysbakken for et par år siden kalte svensk innvandringspolitikk et lys i Europa. I Sverige har de siste årene over 131 personer blitt skutt og drept i den svenske gjengkrigen, og det snakkes om å sette inn militæret mot egen befolkning. Politiet har mistet kontrollen i flere områder, og folk føler seg rett og slett utrygge. Bare i 2017 døde over 40 personer, og 135 personer ble skadet i over 300 skyteepisoder.

Står SV fortsatt ved at Sveriges innvandringspolitikk er et forbilde, og bør Norge la seg inspirere av den?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:45:43]: Jeg synes at Norges innvandringspolitikk i dag, at vi tar imot så få mennesker på flukt, er en skam. Vi burde ta imot flere som er på flukt. Det har Sverige gjort, og ja, det burde også vi se på.

Det som Sverige ikke har lyktes med i så stor grad, er integreringspolitikken. Til det vil jeg si at vi i dag har en regjering som ser ut til å være fullstendig uinteressert i hva som er vellykket integreringspolitikk, som ikke lytter til dem som jobber med det, som ikke er villig til å sikre at de som kommer hit, og de som har vært her en stund, blir integrert. Men vi skal huske at det har vært en suksesshistorie i Norge, så la oss bygge videre på det. Det handler om språkopplæring, om å få folk ut i arbeidslivet, om at boligpolitikken som vi diskuterte i sted, har vært vellykket. Jeg bor på Veitvet i Groruddalen, og der har man lyktes på mange områder. Men det jeg vil advare mot, er det som vi ser skje nå, med politireformen, at politiet fjernes fra gatene, der man trenger at de er til stede, og at de ikke kjenner lokalmiljøene så godt som de burde.

Ketil Kjenseth (V) [11:46:59]: Representanten Kaski og SV formulerte to store utfordringer: ulikhet og klima- og miljøutfordringer. Jeg deler de utfordringene som SV trekker opp. Regjeringserklæringen har gode svar på dette.

Når det gjelder ulikhet, snakker SV om Forskjells-Norge og de store forskjellene som er i ferd med å utvikle seg. Hvis en ser på nordisk forskning – det blir presentert tall i neste uke – vokser forskjellene fordi vi får flere eldre og mange flere innvandrere, og dermed er det færre som har inntektsgivende arbeid. Det skaper forskjeller, men det skaper også en skattebyrde, som SV legger opp til, hvis en vil skattlegge de stadig færre som er i jobb. Det er en utfordring for fellesskapet.

Når det kommer til klima og energi, kan SV være en medspiller. Gahr Støre nevnte i sitt innlegg «klima», «energi» og «miljø» null ganger på ti minutter. Det er vel ikke noe alternativ for SV da å skape et flertall der. Kan vi regne med SV i miljøpolitikken på Stortinget?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:48:10]: Ja, man kan regne med SV i klima- og miljøpolitikken på Stortinget. Vi kommer til å jobbe hardt hver eneste dag for å fremme forslag som kutter utslipp, drive dem gjennom og skaffe flertall for dem i Stortinget. Det er lagt fram en regjeringsplattform hvor en ikke engang klarer å si hvor mye vi skal kutte utslippene med i Norge. Det er vanskelig å finne de konkrete tiltakene som vil redusere utslippene. Men – for all del – det har vi vært vant til de siste fire årene. Vi har blitt godt vant til å legge fram forslag og få gjennomslag for dem, for en mer ambisiøs miljøpolitikk. Det er opposisjonen i Stortinget som de siste fire årene har drevet igjennom den ambisiøse miljøpolitikken som har blitt ført – ikke regjeringen. Det kommer vi til å fortsette å gjøre.

For å gjenta meg selv: Regjeringsplattformen slår fast at vi skal fortsette som før når det kommer til olje- og gassindustrien. Vi kommer til å fortsette å låse norsk økonomi og norsk arbeidskraft fast i en næring som ikke har framtiden foran seg. Da er det fortsatt oppgaver for SV i Stortinget.

Ketil Kjenseth (V) [11:49:11]: Jeg håper at SV blir med på de store oppgavene. Karbonfangst er én av dem, og der må vi få til innovasjon og utvikling som fører til at vi får brukt hele den norske sokkelen, som er en stor mulighet for et karbondeponi.

Danmark, vårt naboland, er et eksempel: De har etablert en klimalov og satt seg ambisiøse klimamål, men de har færre enn 10 000 elbiler. Elbilpolitikken ligger fast fram til 2020. Norge når målsettingen om å fase ut fossile drivstoff og ta i bruk nye, fornybare drivstoff, særlig i persontransporten.

Hva ser SV for seg nå som kortsiktige mål for å trumfe dette – for å bruke et annet bilde på det – når SV har så store ambisjoner? Hvilke mål vil SV bidra til, med tanke på å senke utslippene fra persontransporten?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:50:13]: Vi la før valgkampen fram en plan for hvordan det er mulig å kutte 5 mill. tonn CO2 i Norge innen 2021. Det er en ambisiøs plan, med en lang rekke konkrete tiltak. Få av dem – om noen – finner vi igjen i denne regjeringsplattformen, så dem må vi fremme i Stortinget og håper selvfølgelig på støtte fra Venstre for det, for å få kuttet utslipp.

At representanten Kjenseth trekker fram Danmark og deres elbilpolitikk, er interessant. Hva er forskjellen mellom Norge og Danmark? Jo, det er at Norge i utgangspunktet har hatt et avgiftssystem for biler som i stor grad tilrettelegger for at man kan gi goder til elbilene, og at elbilene kan unntas avgifter, mens de som går på bensin og diesel, fortsatt har avgifter. Det har ikke Danmark kunnet gjøre, og derfor har de heller ikke kunnet ha en elbilsatsing. Når Danmark i tillegg legger avgifter på elbilene, som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen foreslo i statsbudsjettet i fjor høst, blir konsekvensen at Danmarks elbilsatsing tryner fullstendig.

Abid Q. Raja (V) [11:51:24]: I stad var det et litt merkelig ordskifte mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet ville ha en garanti fra Fremskrittspartiet om at det ikke kom til å bli noen liberalisering av innvandringspolitikken nå som Venstre har gått inn i regjering. Man startet nærmest et kappløp om å være strengest mulig og hardest mulig. Sågar har man fremmet et forslag hvor man tror at det å forby søskenbarnekteskap vil forby tvangsekteskap, som om tvangsekteskap ikke kan skje med tremenning eller firmenning eller utenfor familiesfæren. Man varsler også om at man vil stramme inn på henteekteskapene og bli enda strengere.

Spørsmålet til SV er om de støtter den nye linjen fra Arbeiderpartiet, som er å være hardest og strengest mulig når det gjelder innvandring og integrering, eller om SV har tenkt å være mer trofast mot linjen de har hatt tidligere.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:52:14]: SV kommer fortsatt til å mene at vi må ha en rausere, mer liberal og mer human innvandringspolitikk enn den som føres med dagens regjering. Men det er interessant å spenne spørsmålet tilbake til Venstre, som akkurat har gått inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg ser at man har lagt til et nytt ord – rettssikkerhet – i regjeringsplattformen. Det blir interessant å se hva det vil innebære av reell politisk endring.

Venstre har vært kritisk til politikken som har vært ført på dette området av Høyre og Fremskrittspartiet. Det blir interessant å se om de får til en faktisk endring. Hvis jeg var representanten Raja, ville jeg vært mer opptatt av den politikken som skal føres på dette feltet av regjeringen som de akkurat har gått inn i, enn av det interne forholdet mellom SV og Arbeiderpartiet i Stortinget.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [11:53:11]: I regjeringserklæringen står det ikke mye om bioteknologiloven, men dette er et spørsmål som behandles av Stortinget i disse dager. Det påpekes i bioteknologimeldingen at fosterdiagnostikk kan føre til et samfunn der det ikke er plass til alle. Kristelig Folkeparti mener at fosterdiagnostikk er bra så lenge det letes etter tilstander som kan behandles. For oss handler utfordringen om jakten på egenskaper og tilstander som ikke kan behandles. Det å søke etter trisomier og funksjonsnedsettelser sender et veldig tydelig signal, og det bryter også med idealet om et samfunn der det er plass til alle.

Kristelig Folkeparti og SV står ofte sammen i kampen for likestilling og inkludering. Hvordan forholder egentlig SV seg til at teknologien muliggjør sortering og ekskludering på en måte som vi aldri tidligere har kunnet forestille oss?

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:54:09]: Her er vi inne på veldig viktige og ganske krevende politiske dilemmaer, som vi må diskutere og behandle seriøst i Stortinget og i SV framover. Det er ingen tvil om at teknologien nå åpner for noen muligheter som på den ene siden vil være positive, bra og bedre livet for mange, og som vil kunne bidra til økt likestilling, som representanten også var inne på, men som på den andre siden kan gi dilemmaer knyttet til sorteringssamfunn og en del etiske og moralske spørsmål.

Jeg tror vi kommer til å ha og videreføre den restriktive linjen vi har hatt, der SV og Kristelig Folkeparti har stått sammen i en del av disse spørsmålene. Vi går inn i denne prosessen og diskusjonen med mye seriøsitet, for dette er krevende og viktige spørsmål framover.

Jette F. Christensen (A) [12:00:41]: Jeg kjenner representanten Breivik ganske godt. Vi kommer begge fra samme fylke, vi har samarbeidet og kranglet, og han har til og med slått meg i rullestolkappløp på Festplassen.

Jeg har stor respekt for representanten Breiviks analyser. Etter valget ble Venstre i Ulvik halvert, og på Vestlandet har de mistet tre representanter på Stortinget. Da trakk representanten Breivik fram i Nationen at samarbeidet med Fremskrittspartiet var en mulig forklaring på dette. Men nå ble det som det ble, og den gamle Breivik er ikke helt som den nye, og jeg trenger å bli kjent med det nye Venstre. Jeg lurer på hvilket Venstre jeg vil møte i Stortinget framover – jeg lurer på om hele Venstre er i regjering hele tiden. Det så ikke slik ut da det første Stortings-Venstre gjorde etter at Venstre kom i regjering, var å stemme imot regjeringen.

Terje Breivik (V) [12:01:36]: Representanten vil møta det same Venstre som ho alltid har møtt. Så er det sjølvsagt forskjell på å vera i posisjon og i opposisjon. I posisjon er det me som skal forvalta posisjonen si rolle og har eit ansvar for å vareta politikken til regjeringa, men sjølvsagt utan å gje slepp på Venstres politikk, Venstres program og Venstres grunnhaldningar. Det beste beviset på at det verkeleg er godt vareteke, er den regjeringserklæringa som me no diskuterer – som eg no har gjort rimeleg grundig greie for, med Venstre-briller på. Det er ikkje tvil om at dette er ei regjeringsplattform som vil bidra til at landet får, som eg sa, ein rausare, grønare og meir sosialliberal politikk.

Jette F. Christensen (A) [12:02:22]: Jeg har likevel den tvilen, men jeg håper at Venstre framover vil få gjennomslag i spørsmål om bistand og klima, og det skal jeg heie på. Men hva skjer hvis de ikke gjør det? Har representanten Breivik fått det samme hvite flagget som Fremskrittspartiet fikk? Vil Venstre likevel stå sammen med regjeringen når de er uenig, eller vil de søke flertall i Stortinget imot den? Har Venstre avklart om de samme reglene gjelder for dem som for Fremskrittspartiet – de reglene som ga Siv Jensen som partileder lov til å gå ut og oppfordre til boikott av politikken om å ta imot flere flyktninger, som regjeringen hadde lagt til grunn? Spørsmålet mitt er: Hvor frie er Venstre?

Terje Breivik (V) [12:03:11]: Framtida vil visa korleis Venstre varetek samarbeidet, men eg vil minna representanten om at ho no utfordrar Noregs eldste parti, partiet som grunnla parlamentarismen, og som kanskje har lengst røynsle med å vareta prinsippa i parlamentarismen. Så eg trur nok me skal klara å forvalta den rolla me no er sette i, på ein høvisk måte, som òg representanten Christensen truleg kan verta fornøgd med.

Marit Arnstad (Sp) [12:03:56]: La meg først få lov til å gratulere representanten Breivik med vervet som parlamentarisk leder i Venstre.

Før valget sa Venstre at det var uaktuelt å gå i regjering med Fremskrittspartiet. Partiet ble nesten illsint når noen antydet at det kunne være en mulighet. Det har blitt kalt en «demobiliseringskampanje». Nå sitter Venstre i regjering med Fremskrittspartiet. I Politisk kvarter i går gikk Venstre-lederen langt i å antyde at det var Kristelig Folkepartis ansvar at Venstre nå måtte gå i regjering med Fremskrittspartiet. Hvordan ser Venstres parlamentariske leder på det?

Terje Breivik (V) [12:04:34]: Lat det heller ikkje vera nokon tvil i denne salen om at – som eg sa i hovudinnlegget mitt – det er ikkje kvar dag Venstre går i regjering med Framstegspartiet. Me har hatt ganske grundige, til dels tøffe prosessar i haust om me skulle ta steget og gå inn i forhandlingar. Me hadde ei veldig grundig behandling av dette i partiorgana før jul, både i landsstyret og i gruppa, der eit fleirtal gav partileiinga både tillit og beskjed om å gå i forhandlingar. Og når forhandlingsresultatet fyrst var klart no på nyåret, etter to intense, eigentleg kjekke veker på eit fantastisk hotell ute på Jeløya, var det ikkje tvil i partiorgana om at dette går me heilhjarta inn for.

Marit Arnstad (Sp) [12:05:23]: Jeg har respekt for at det var en krevende avgjørelse, og at den ble behandlet i Venstre. Så er det jo viktig, når en har tatt en så krevende beslutning, at en også står for den, og at en står for at det er partiets egen beslutning. Det er nettopp litt derfor jeg spør, fordi jeg synes Venstres leder gikk så langt i Politisk kvarter i går i å si at det i realiteten var Kristelig Folkepartis ansvar at Venstre måtte gå i regjering med Fremskrittspartiet. Og det er det jeg spør om: Hva mener Venstres parlamentariske leder om en slik analyse?

Terje Breivik (V) [12:05:55]: No vil eg nok tru at eg og min parlamentarisk leiar-kollega Arnstad nok lyttar med litt ulike øyre òg når me høyrer på Politisk kvarter. Det viktigaste for Venstre, og som er det beste svaret Venstre kan gje til både Venstres veljarar, tillitsvalde og representantar rundt omkring i kommunestyra i landet, er jo den politikken som Venstre skal bidra til at denne regjeringa fører. Og med det utgangspunktet som me no har lagt gjennom forhandlingane og regjeringserklæringa, føler eg meg veldig trygg på at me har svært gode føresetnader for å visa både veljarar og folk der ute at å delta i denne regjeringa er svært bra, ikkje berre for dei som har røysta Venstre, men for samfunnsutviklinga, for kongeriket.

Marit Arnstad (Sp) [12:06:42]: Jeg har forståelse for den typen resonnement. Kan jeg da konkludere med at Venstres parlamentariske leder definitivt vil avvise at det på noen måte er Kristelig Folkepartis ansvar at Venstre var nødt til å gå i regjering med Fremskrittspartiet?

Terje Breivik (V) [12:06:58]: Venstres parlamentariske leiar kan ikkje gå god for korleis Senterpartiets parlamentariske leiar konkluderer.

Lars Haltbrekken (SV) [12:07:20]: Jeg vil gjerne starte med å gratulere representanten Breivik med at han og Venstre sikrer at SV og Venstres felles kamp for vern av Øystesevassdraget nå krones med seier. Det er historisk, og vi er svært glad for det.

Så til de andre og mindre lystige sidene av Jeløya-plattformen. Den 30. juli 2015 sa Venstres leder, Trine Skei Grande, følgende til NTB om dumping av gruveavfall i Førdefjorden:

«Dette er en av de viktigste miljøsakene vi har ved siden av klimakampen. Man skal aldri, aldri, aldri gi seg i så viktige saker».

Den 18. januar sa Venstres nye statssekretær i Klima- og miljødepartementet følgende om den planlagte bruken av Førdefjorden som søppelplass:

«Miljøverknadane av gruveverksemda blei svært grundig vurdert etter forureiningslova og vurdert som miljømessig akseptable da løyvet blei gitt.»

Hvorfor mener Venstre det nå er miljømessig greit å bruke Førdefjorden som avfallsplass for gruveindustrien, slik statssekretæren sier?

Terje Breivik (V) [12:08:29]: Fyrst takk for gratulasjonane, og gratulerer tilbake. Det er ikkje tvil om at det er ein viktig siger for dei som er opptekne av biologisk mangfald.

Fjorddeponi er Venstre sjølvsagt like mykje imot i dag som me alltid har vore. Så må ein jo erkjenna at i regjeringsforhandlingar er det nokre saker som er verre å vinna enn andre. Me er framleis for forbod mot fjorddeponi, og som representanten Haltbrekken heilt sikkert er klar over etter å ha lese regjeringserklæringa, har me fått gjennomslag for at regjeringa no skal greia ut eit varig forbod mot framtidige fjorddeponi.

Me har ei viss forståing for, når me har sete i forhandlingar, at det er verre å trekkja tilbake tillatingar som alt er gjevne, sjølv om me sjølvsagt òg har gjort forsøk på det.

Lars Haltbrekken (SV) [12:09:22]: Det er fortsatt slik i Førdefjorden, og også i Repparfjorden, at alle tillatelser til drift ikke er gitt. Det er bl.a. ikke gitt driftskonsesjon, og det er en tillatelse som høyst sannsynlig vil måtte bli behandlet av regjeringen. Da vil jeg spørre representanten Breivik om det er slik at vi kan forvente en like intens kamp fra Venstres side for bevaring av Førdefjorden og Repparfjorden, og at de dermed vil være med på å si nei til den driftskonsesjonssøknaden som vil komme.

Terje Breivik (V) [12:09:59]: Som eg sa i mitt fyrste svar: Venstre er like mykje imot fjorddeponering i dag som me alltid har vore.

Så aksepterer me at me dessverre ikkje har fått gjort noko med dei to deponia som stortingsfleirtalet, mot Venstres røyster, gav løyve til.

Me vil sjølvsagt vera ei vaktbikkje. For det fyrste har me no fått innført ei mellombels freding. Det kjem ikkje til å verta gjeve nokon nye tillatingar til fjorddeponering i inneverande stortingsperiode – parallelt med at regjeringa brukar den tida på òg å få greidd ut og vonleg konkluderer med at det er fornuftig å innføra eit varig forbod mot fjorddeponi.

Trude Brosvik (KrF) [12:10:58]: Det blei sagt frå representanten Breivik noko om både barnefattigdom og berekraftig velferd – det er bra.

I regjeringserklæringa seier regjeringa at små forskjellar mellom folk er viktig for å sikre eit berekraftig samfunn. Det er Kristeleg Folkeparti einig i, for det har vore suksessoppskrifta for Noreg. Kvifor er det då så viktig for regjeringa å ta vekk eller redusere skatt, t.d. eigedomsskatten på hus og endåtil hytter, samtidig som ein aukar avgifter som ikkje har den utjamnande funksjonen i seg? Og skal utjamninga berre gjelde dei som har vanleg lønsinntekt?

Eg finn måla gode, men meiner løysinga til regjeringa bommar på å nå desse måla. Trur Venstre verkeleg at mindre skatt frå dei som har størst moglegheit til å bidra, skapar eit samfunn med små skilnader?

Terje Breivik (V) [12:11:59]: Nei, tvert imot. Og som eg vil anta at representanten Brosvik er godt klar over, som sjølv har vore med og bidrege til å få fleirtal for dei siste budsjetta, kjem Venstre til å halda fram med den skattepolitikken me har stått saman om dei fire føregåande åra, og som òg denne regjeringa no tuftar sin skattepolitikk på, nemleg å gje mest skattelette til dei som treng det mest. Eg minner representanten om at me i fellesskap har bidrege til at folk med mellombels store inntekter og lågare i gjennomsnitt har fått ei skattelette dei siste fire åra på rundt 8 000 kr – kombinert med alt det me har gjort for å letta tilgangen økonomisk til barnehageplassar osv.

Tellef Inge Mørland (A) [12:23:30]: I mitt fylke, Aust-Agder, har Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet samarbeidet godt både i de to største byene, Arendal og Grimstad, og i fylkeskommunen. Selv har jeg hatt gleden av å samarbeide med Kristelig Folkeparti i fylkeskommunen i ti år, noe som har gitt oss muligheten til sammen å satse på bl.a. flere læreplasser og psykisk helse for ungdom i videregående opplæring. Det tror jeg har vært bra både for oss som politiske partier og for innbyggerne.

I fjor høst var Kristelig Folkeparti sammen med Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen med på å sikre flertall for mer fysisk aktivitet i skolen, økt fedrekvote, lønnsslippen tilbake i postkassen for pensjonistene og at hjelpemidler fortsatt skal være et statlig ansvar. Det var etter mitt syn kloke vedtak, som var bra også for innbyggerne, og det lover godt for resten av stortingsperioden når representanten Hareide nå sier han vil rekke ut en hånd til alle partier.

Kan vi forvente at Kristelig Folkeparti vil samarbeide med Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen i saker der vi har sammenfallende politiske synspunkter, uten at dette for Kristelig Folkepartis del vil bli begrenset av politiske føringer fra regjeringspartiene?

Knut Arild Hareide (KrF) [12:24:32]: Me ønskjer å samarbeide med alle parti som bidrar til den politikken som Kristeleg Folkeparti står for. Det har eg sagt tydeleg til både regjeringspartia og dei andre opposisjonspartia på Stortinget. Så er det slik at når me skal finne løysingar i Stortinget, sa eg òg at me må gjere det innanfor ein ansvarleg heilskap, for eg trur statsministeren har rett når ho seier at me kan vere for veldig mange enkeltforslag, men det blir imot den heilskapen som det kan vere med på å skape. Der ligg det òg eit ansvar på Kristeleg Folkepartiet og på Arbeidarpartiet – på alle parti i Stortinget – for at me må sjå heilskapen me er med på å vedta i denne salen. Så ja, me ønskjer eit konstruktivt samarbeid, men me må sjå den heilskapen som dei ulike vedtaka skaper i Stortinget. Det er Kristeleg Folkepartis ansvar – og det er ansvaret til alle parti her på Stortinget.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:26:47]: Me står ved dei avtalane me har inngått, og i budsjettavtalen har Kristeleg Folkeparti sikra seg både ein historisk siger og noko viktig for norsk skule gjennom at me har fått på plass ei lærarnorm. I den avtalen er òg me med på kompetansekrava. Me er ueinige i dei. Me meiner òg det kan vere nokre utfordringar med omsyn til når me skal få gjennomført ein lærarnorm, og me kan sjå at dei kompetansekrava kan jo ikkje stå i vegen for å få gjennomført ein lærarnorm. Men når regjeringa meiner at dei skal greie å få gjennomført ein lærarnorm med desse kompetansekrava, har me sagt at ja, den moglegheita ønskjer me å gi. Men me treng jo fleire lærarar, me treng lærarar som sit med den riktige kompetansen, og derfor har me vore med på det me meiner er ein veldig god heilskap, når me har sikra ein lærarnorm som skal innførast, og da kan me akseptere dei krava, sjølv om me i utgangspunktet har vore ueinige i dei.

Tellef Inge Mørland (A) [12:27:45]: Skolen er et av de viktigste verktøyene vi har for sosial utjevning og like muligheter for alle. Et annet verktøy i så måte er hvordan vi innretter skattepolitikken. I forrige periode opplevde vi at de rikeste i Norge fikk 160 ganger mer i skattekutt enn folk flest. Det bidrar til større forskjeller, ikke til et samfunn der alle skal med. Hvordan vil Kristelig Folkeparti og representanten Hareide stille seg til nye forslag fra regjeringen som bidrar til at disse forskjellene får fortsette å øke?

Knut Arild Hareide (KrF) [12:28:14]: Kristeleg Folkeparti har vore med på skattelettar, og dei skattelettane me har vore med på, ikkje minst da me sat i regjering sjølve, var først og fremst til næringslivet – det eg vil kalle verdiskapande skattelette, som har vore med på å skape fleire arbeidsplassar. Det opplevde me på starten av dette årtusenet, det var riktig. Me har òg vore med på skattelettar no, som først og fremst har gått til næringslivet.

Så trur eg, når me ser det handlingsrommet norsk økonomi står overfor, at dette ikkje er tida for dei store skattelettane. Når me veit kva oppgåver me har innanfor vårt velferdssamfunn, meiner eg at den tida i realiteten er forbi, i alle fall den nærmaste tida, og at det er andre oppgåver som bør prioriterast. Det viste òg det siste statsbudsjettet, der det var marginalt med skattelettar. Det meiner eg òg er riktig for tida framover, da det blir knappare. Og me som høyrde statsministeren på NHOs årsmøte, høyrde at ho nettopp peika på det same.

Bård Hoksrud (FrP) [12:29:34]: Fremskrittspartiet har fått på plass en eldre- og folkehelseminister, som er et viktig område, samtidig som vi sammen med Høyre og Venstre har blitt enige om å få på plass et eldreombud, som også er viktig for mange eldre.

Jeg registrerte, hvis jeg ikke hørte veldig feil, at representanten Hareide ikke tok opp de eldre i innlegget sitt. Men da har jeg lyst til å utfordre ham i replikkordskiftet på om han kan si noe om hva han tenker rundt det at de eldre nå får en eldre- og folkehelseminister, og at denne regjeringen prioriterer eldreomsorgen så høyt.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:30:09]: Det synest eg var ei god utfordring. Da regjeringa blei utnemnd, var ein av dei tinga eg løfta fram, at me hadde fått både ein eigen eldreminister og ein eigen utviklingsminister. Det synest eg er veldig bra, det gir eit godt signal til eldre. Men det handlar òg om at eldre i dag ikkje berre har omsorgsbehov; dei er òg ein veldig ressurs. Kristeleg Folkeparti har ønskt ein eigen eldreminister, og me ser veldig konstruktivt og positivt på at me har fått ein eldreminister – og ein folkehelseminister.

Så er spørsmålet om folkehelseministeren tar utfordringa Kristeleg Folkeparti har gitt på det området eg nemnde i mitt innlegg som gjaldt røykjelova, og som har gitt betydeleg politisk suksess. Da spørs det om den nye statsråden, Åse Michaelsen, no tar utfordringa og gjer røykjelova enda betre på det me har peika på, på leikeplassar og på utandørs restaurantar. Eg trur at tida er moden, når me har sett dei politiske resultata som røykjelova har gitt.

Steinar Ness (Sp) [12:31:28]: Venstres deltaking i regjering i lag med Høgre og Framstegspartiet er vorte omtalt som eit av dei mest spektakulære løftebrota i nyare norsk historie. Uansett gradering av dette løftebrotet vart det skrive politisk historie då Venstre forlét det nære samarbeidet med Kristeleg Folkeparti til fordel for deltaking i regjering saman med Framstegspartiet. Det står respekt av dei grensepålar Kristeleg Folkeparti sette ned gjennom valkampen i forhold til Framstegspartiet, og det står òg respekt av at partiet står ved lovnaden om ikkje å gå i regjering med Framstegspartiet. Så eg vil gratulere Kristeleg Folkepartis leiar med eit klokt val.

Spørsmålet er: Meiner leiaren i Kristeleg Folkeparti at Venstre med si deltaking i regjeringa har ført til mindre eller større politisk avstand til Kristeleg Folkeparti? Og korleis vurderer Kristeleg Folkepartis leiar dei langsiktige verknadene av dette vegvalet til Venstre?

Knut Arild Hareide (KrF) [12:32:27]: Eg trur ikkje eg skal konkludere på kva Venstres deltaking i regjeringa vil ha å seie for samarbeidet mellom Kristeleg Folkeparti og Venstre. Politikken avgjer det. Me har samarbeidd veldig godt med Venstre i løpet av dei fire åra som har gått, i førre stortingsperiode. Og eg sa frå talarstolen for nokre minuttar sidan at me ønskjer eit konstruktivt og godt samarbeid med alle parti, og me håper å vidareføre det konstruktive og gode samarbeidet me har hatt med Venstre dei siste fire åra. Men det er jo politikken som avgjer det.

Eg trur det er bra at me ikkje lagar dette om til spel og strategi, men at det er den reelle politikken som avgjer dette. Og da er løysinga Kristeleg Folkepartis politikk for familiar, for menneskeverdet og for eit samfunn som løftar dei som treng det mest.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:33:37]: I dagene etter at regjeringserklæringen var klar, gikk det så busta føyk på landets debattflater. Kristelig Folkeparti rykket ut mot at erklæringen ikke nevner ordene «kristen kulturarv». Det er Kristelig Folkeparti opptatt av, og det er helt greit. Mange av oss andre var likevel litt i stuss. For er referanser til kristen kulturarv viktigst, eller er det det at det nå vokser opp over 100 000 unger i fattige familier, at det gjennomgående i regjeringserklæringen snakkes om å behovsprøve universelle ordninger, at Bufdirs rapport om regjeringens såkalte fattigdomsinnsats møtes med ordet «pinlig» av UNICEF? Jeg vet at representanten Hareide, som meg og SV, er opptatt av nestekjærlighet. Er representanten Hareide fornøyd med regjeringens politikk, med stillstand i barnetrygden og behovsprøving, eller vil han danne flertall med opposisjonen for å styrke de universelle ordningene og forsvare nestekjærligheten i praktisk politikk?

Knut Arild Hareide (KrF) [12:34:41]: Det er jo absolutt inga motsetning mellom å etterlyse den kristne kulturarven og våre humanistiske verdiar og det å ha eit tydeleg fokus på at nettopp nestekjærleik, menneskeverd og den typen verdiar, som den kristne trua og tradisjonen, har prega samfunnet vårt.

Eg synest at regjeringa tar nokre viktige steg i riktig retning, bl.a. innan kampen mot fattigdom internasjonalt og i viktige spørsmål knytte til klima, som eg synest er tydelegare i denne regjeringsplattforma enn i den førre. Så er det spørsmål me vil vere ueinige om. Me er opptatt av å ha universelle velferdsgode, for eg trur det har ei betydning at det er nokre gode me alle er med på å bidra til, og der me alle får ein del tilbake. Det er med på å skape ein legitimitet. Behovsprøvde ordningar har ikkje den same legitimiteten.

Abid Q. Raja (V) [12:35:49]: Noen dager før enigheten om Jeløya-plattformen overleverte 52 organisasjoner et opprop til oss i Venstre om at de ønsket en egen utviklingsminister. Venstre lyttet til sivilsamfunnet, og Norge har fått en egen utviklingsminister. Gratulerer til ham! Han er her i salen nå.

Jeg gjetter at Kristelig Folkeparti er meget tilfreds med dette, men det er bare ett viktig skritt på veien. Det andre er selvsagt den gode teksten og de punktene som er løftet fram, om å nå FNs bærekraftsmål, at hjelp skal komme til de menneskene med størst behov og til glemte konflikter og katastrofer. Å bidra til næringsutvikling sør for Sahara er framhevet, og innsatsen for global helse, som vaksinasjon, barnehelse og reproduktiv helse, er nevnt at skal styrkes. Jeg vet at Kristelig Folkepartis hjerte banker for dette, og vi i Venstre deler ambisjonen om at Norge skal være ledende for internasjonale menneskerettigheter og fremme det, herunder religionsfrihet for de forfulgte. Hvordan tenker Kristelig Folkeparti å bidra til at også denne delen av Jeløya-plattformen blir oppfylt, og kan vi vente oss en støttende venn her på Stortinget for å løfte hele utviklingsfeltet i denne stortingsperioden?

Knut Arild Hareide (KrF) [12:36:49]: Ja, Kristeleg Folkeparti vil vere ein støttande venn for nettopp å løfte fram fattigdomsperspektivet og gjere noko med det som er ei av verdas to store utfordringar no. Det er den fattigdomskløfta me har, og det er klima.

Eg har med tilfredsheit sett at me har fått ein eigen utviklingsminister, og eg trur Nikolai Astrup er rett mann på rett plass. Men det som representanten Abid Raja ikkje nemnde, som også er ein veldig bra del av Jeløya-plattforma, er at ein vil sjå på modellen for forvaltninga av bistandsmidlar. Det trur eg er overmodent. I dei siste 15–20 åra har me hatt ein modell som i stor grad har gitt departementet eit stort ansvar. No trur eg me bør gi Norad ein større del av ansvaret for å sikre at dei midlane som skal gå til verdas fattige, verkeleg går til verdas fattige.

Bjørnar Moxnes (R) [12:38:04]: I skriften står det, i Matteus 6:24: «Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.» Om det er uklart dette med Gud, er det i hvert fall helt åpenbart at den nye regjeringen vil tjene mammon, ikke minst velferdsprofitørene. Vi vet at disse kommersielle aktørene presser ut de ideelle aktørene fra barnevern, barnehager, rusomsorg. De dundrer inn med store økonomiske muskler i ryggen, og de presser ut Frelsesarmeen, Bymisjonen, Blå Kors og andre viktige ideelle aktører. 59 pst. av Kristelig Folkepartis velgere ønsker at private tilbud innen velferden kun skal drives av ideelle og ikke av kommersielle. Vil Kristelig Folkeparti på Stortinget være med og drive ut pengevekslerne – om ikke ut av tempelet, så iallfall ut av velferdstjenestene våre?

Knut Arild Hareide (KrF) [12:39:00]: Eg valde sjølv å ikkje sitere skrifta i dag, og eg var ikkje heilt førebudd på at den som skulle gjere det, var partileiaren i Raudt. Men eg synest det er gode ord å ta med seg, og posisjonen til dei ideelle er viktig å vareta.

Så meiner eg at den debatten me har hatt, har vore prega av at høgresida har sett dei private kommersielle, og eg synest venstresida i norsk politikk har sett for mykje berre dei offentlege. Dei ideelle står i ein mellomposisjon, som er særdeles viktige for Kristeleg Folkeparti.

Men eg har lyst til å gi Raudt rett i éin ting, og det er at dei private kommersielle har sett dei ideelle i ein særleg utsett posisjon, og difor er me villige til å sjå på løysingar og løfta dei ideelle. Dei er ein veldig viktig del av både vår historie og vår kulturarv og bør varetakast. Ikkje minst sikrar dei betre kvalitet på tenestene til innbyggjarane våre, og det er det avgjerande spørsmålet.

Åsmund Aukrust (A) [12:45:43]: Takk til Miljøpartiet De Grønne for et godt og interessant innlegg.

Fra Arbeiderpartiets side ser vi fram til et samarbeid med alle opposisjonspartiene, også Miljøpartiet De Grønne, på områder der vi kan finne sammen. Ikke minst gjelder det i klima- og miljøpolitikken, der jeg håper vi kan fortsette samarbeidet fra forrige periode for å føre en mer offensiv miljøpolitikk enn det høyrepartiene har vært villige til å gjennomføre.

Ett av områdene som vi er bekymret for, er fangst og lagring av CO2. Da Siv Jensen la fram statsbudsjettet i oktober, var det foreslått et kutt på 90 pst. til nettopp fangst og lagring av CO2. I regjeringserklæringen har de fått inn svekkede formuleringer i forhold til det de hadde for fire år siden. Man skulle ikke tro det var mulig, men med Venstres inntog i regjeringen har altså ambisjonene gått ned i forhold til det de var for fire år siden.

Mitt spørsmål til Miljøpartiet De Grønne er om de deler denne bekymringen, og om de vil være med og ta initiativer for å sikre at Norge fortsatt skal satse på denne avgjørende miljøteknologien.

Kristoffer Haug (MDG) [12:46:38]: Jeg takker for spørsmålet.

Vi er nå i den interessante situasjonen at det later til at regjeringen har gitt opp lederposisjonen sin når det gjelder CCS, og overlatt den bl.a. til Miljøpartiet De Grønne. Vi sier i vårt vedtatte stortingsprogram at vi skal gjennomføre samtlige av de tre fullskalaprosjektene som ligger på bordet, og vi ønsker også mer satsing på forskning for å gjøre denne teknologien billigere i bruk. Så vi deler absolutt den bekymringen, ikke minst for Oslo, hvis klimamål er helt avhengig av at man får gjennomført et fullskalaanlegg på Klemetsrud.

Åsmund Aukrust (A) [12:47:16]: Takk for svaret.

Vi ser fram til å jobbe sammen med Miljøpartiet De Grønne om dette spørsmålet. Vi har jo nå fått en klimaminister fra Venstre, og vi får bare ønske ham lykke til med jobben, men vi er bekymret for gjennomføringen. Sannheten er jo at alle de viktigste klimadepartementene ledes av Fremskrittspartiet: Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementet. I tillegg har vi faktisk fått et svekket miljødepartement. For fire år siden ble planavdelingen flyttet ut av Klima- og miljødepartementet, til store protester fra alle opposisjonspartiene. Nå svekkes dette ytterligere, ved at også forvaltningen av høstbare viltarter flyttes ut av Klima- og miljødepartementet og inn i Landbruks- og matdepartementet. Miljø- og friluftsorganisasjonene reagerer og advarer kraftig mot dette og sier at det vil svekke naturforvaltningen. Deler Miljøpartiet De Grønne denne bekymringen?

Kristoffer Haug (MDG) [12:48:04]: Vi deler helt klart mange av disse bekymringene. Nå gjenstår det selvfølgelig å se hva de leverer i praksis, men særlig dette grepet med at statsråd Elvestuen mister råderetten over det som kalles «høstbart vilt», og som skal forvaltes av landbruksministeren, synes vi er bekymringsverdig. Jakt og fiske er åpenbart en viktig del av vår samhandling med naturen, men nå går man fra å se på elgen som et levende vesen i norsk natur til å se på den som en vandrende biff.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:48:50]: Det er ganske herlig å høre Miljøpartiet De Grønne sitere Edmund Burke, for i mange år gikk jo Oslo foran når det gjaldt klima og miljø, i god konservativ ånd. For eksempel ble det satset tungt på kollektivt, et grønnere byliv, solceller og grønn finans. Det var et lavt konfliktnivå knyttet til grønne løsninger – helt til Miljøpartiet De Grønne kom til makta.

Høyre-styrte Vestfold er i ferd med å bli Norges grønneste fylke. Vi har bygget biogassanlegg, skolebussene våre går på mat- og husdyravfall, solceller spres som ild i tørt gress – det er mye sol nede hos oss – vi bygger Norges første plusshus-skole, og vi samarbeider med Bondelaget om å kutte utslipp i landbruket. Vi møter grønt og offensivt næringsliv, innovative kommuner og engasjerte innbyggere. Klima og miljø har i Vestfold fokus på moderne løsninger, verdiskaping, bedre hverdag for folk flest, sånn som regjeringen legger opp til.

I Oslo har Miljøpartiet De Grønne gjort klima og miljø om til en av de mest betente og negative sakene vi har sett på lenge, og med veldig høyt konfliktnivå. Så spørsmålet mitt er: Hvilken av disse to tilnærmingene tror Miljøpartiet De Grønne er best for miljø- og klimapolitikken over tid?

Kristoffer Haug (MDG) [12:49:56]: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Westgaard-Halle, og berømmer Vestfold for mange flotte grønne tiltak.

Det er i utgangspunktet tre typer virkemidler man har å velge i når man skal gjennomføre miljøpolitikk. Det er de blå virkemidlene, som å påvirke konkurransesituasjonen, slik man f.eks. gjør i Oslo ved å heve bompengeprisene og gjøre det mindre konkurransedyktig å kjøre bil. Det er de røde virkemidlene, å regulere hva som er lov og ikke lov. For eksempel har man innført dager med dieselforbud. Og så er det de grønne virkemidlene, å innføre alternativer, som vi forsøker å gjøre med å utvide kollektivtilbudet.

Jeg vil si at noe av det vi har forsøkt å få til i Oslo med bl.a. reduksjon i prisen på kollektivtransport, har blitt gjort vanskeligere ettersom regjeringen har satt opp momsen på kollektivtilbudet – ikke bare én gang, men de gjør det igjen.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:50:54]: Jeg fikk ikke akkurat svar på spørsmålet. Men jeg kan følge opp med den tilnærmingen som Miljøpartiet De Grønne har i Oslo. Den baserer seg jo i stor grad på å øke avgiftene og å gjøre hverdagen litt vanskeligere for folk. Tanken er å tvinge folk over i atferdsmønstre som er forenlige med det Miljøpartiet De Grønne mener er den riktige måten å leve på, og det er jo for så vidt greit nok. Utfordringen er imidlertid – utover det økte konfliktnivået som vi ser i veldig stor grad i Oslo – at det også skaper økte forskjeller. Når det å skulle være miljøvennlig blir så dyrt at en grønn hverdag blir en uoverkommelig utgift for enkelte familier og enslige, taper vi kampen for klimaet. Spørsmålet mitt er da: Vil Miljøpartiet De Grønne endre tilnærming og sikre at økt fokus på klima ikke er synonymt med økte forskjeller?

Kristoffer Haug (MDG) [12:51:42]: Vi er helt enig i at økt fokus på klima og økt fokus på forskjeller må gå hånd i hånd. Det er to typer solidaritet.

Så må vi selvfølgelig si at det er en utfordring når Miljøpartiet De Grønne kun har gjennomslag lokalt og ikke i veldig mye av den nasjonale politikken med fattigdomsbekjempelse, hvor vi har en rekke tiltak som ville gjort hverdagen betydelig lettere for de aller fattigste, spesielt for dem som ikke har råd til egen bil.

Liv Gustavsen (FrP) [12:52:26]: Jeg registrerer at representanten Haug er veldig opptatt av Groruddalen, og dit har man jo både kollektivtransport og bra vei. På sine nettsider skriver Miljøpartiet De Grønne at de vil nedprioritere bygging av nye motorveier og flyplasser. Samtidig sier de i sitt program: «De Grønne vil videreutvikle et effektivt transportsystem som en forutsetning for et moderne samfunn, et effektivt næringsliv». Da er mitt spørsmål: Hvordan mener representanten Haug at man skal videreutvikle næringslivet i dette landet uten en stor satsing på veibygging?

Kristoffer Haug (MDG) [12:53:09]: Jeg takker representanten Gustavsen for anledningen til å utbrodere grønn næringslivspolitikk. Ofte blir det tungt kun å snakke om miljøsaken. Vi ønsker, når det gjelder veier, å bruke mindre penger på utvidelse av veikapasitet og bygging av nye veier og mer penger på vedlikehold av eksisterende veiinfrastruktur. Når det gjelder næringsliv, mener vi at vi er helt avhengige av å utvikle en ansvarlig politikk i Norge, der vi ikke gjør oss helt avhengige av næringer som er i ferd med å avvikle seg selv. Vi mener at ett av de viktigste grepene vi kan gjøre, er å flytte investeringer og subsidier fra fossile næringer over til fornybare næringer, der det potensielt kan være mange arbeidsplasser i framtiden, også på forskjellige lokale steder rundt om i distriktene.

Liv Gustavsen (FrP) [12:54:00]: Det gleder meg å høre at Miljøpartiet De Grønne er opptatt av næringslivet, men Miljøpartiet De Grønne vil legge ned en næring som vil sende over 185 000 mennesker ut i arbeidsledighet, og som gjør at staten mister milliarder av inntekter. Hvordan mener representanten Haug at en skal kunne videreføre og finansiere den velferden dette landet har, uten olje- og gassnæringen?

Kristoffer Haug (MDG) [12:54:29]: Nå har det blitt investert veldig mye under både den røde og den blå regjeringen i å holde liv i fossilbransjen. Det har resultert i tre år med 40 000 tapte arbeidsplasser. Dette er ikke en næring vi i De Grønne ønsker å legge ned; dette er en næring vi er redd for legges ned av seg selv, og at det å kaste penger inn over bransjen er å kaste dårlige penger etter gode – for å snu litt på det vanlige uttrykket. Vi mener at vi heller må satse på fornybare arbeidsplasser, som har framtiden foran seg, enn de arbeidsplassene som vi tror kommer til å forsvinne på egen hånd.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:55:23]: Det er blitt vist mye til at Miljøpartiet De Grønne sitter i byråd i Oslo, og for ikke lenge siden foreslo byrådet strengere parkeringsmuligheter. I går gikk eldrerådet ut og sa at det finnes en bakside av dette, og det er at flere og flere eldre også blir mer og mer ensomme. Så blir det en utfordring fordi en ikke kommer seg ut, og blir det enda strengere, er det også en utfordring. Byrådet i Oslo svarte at de ikke hadde tenkt på den konsekvensen. Har Miljøpartiet De Grønne sentralt tenkt at dette kan være en utfordring for en gruppe som utgjør en ganske stor del av befolkningen, og som i utgangspunktet både har mistet relasjoner til folk og er mer ensomme enn gjennomsnittsbefolkningen?

Kristoffer Haug (MDG) [12:56:17]: Jeg takker for spørsmålet fra Bollestad og stiller meg noe undrende til svaret hun fikk fra byrådet. Vi deler selvfølgelig bekymringen over at det er mange eldre som er ensomme, og det er viktig at disse har gode måter å komme seg rundt på for å møte andre mennesker. Men byrådet har jo satt i gang en forsøksordning med en maxitaxi-tjeneste som kjører rundt og henter eldre, både de som bor hjemme, og de som bor på sykehjem rundt omkring i byen. Dette er en forsøksordning som har vært testet ut i enkelte bydeler. Det er rosa taxier som kommer til å bli ganske synlige i bymiljøet etter hvert som denne ordningen rulles ut. Det er en veldig populær ordning og et alternativ som gjør at mange eldre, som kanskje ikke har råd til å eie egen bil, faktisk kan få økt mobilitet og komme seg rundt og besøke venner og kjære, men også andre ting rundt omkring i byen.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:57:14]: Det er flott at det finnes offentlige tjenester for dem som ikke er i stand til å kjøre selv, men det er utrolig mange eldre som verken er på sykehjem eller institusjon, men som har et behov for en frihet til å komme seg rundt. Det er en del av deres hverdag, og en trenger også å ha møtepunkter som er uavhengige av når taxien går. Så jeg spør igjen: Kristelig Folkeparti er veldig for å få flest mulig over på kollektiv, men det er noen grupper vi må ha i mente når vi tar parkeringsplasser, og det er dem som trenger dem aller mest. Har ikke Miljøpartiet De Grønne tenkt på at det finnes noen sårbare grupper som vi bør ivareta, når man kommer med slike forslag?

Kristoffer Haug (MDG) [12:57:59]: Vi er helt enig i at det er sårbare grupper som har ekstra behov for å komme seg rundt på forskjellige måter, deriblant ved bruk av bil, og noe av tanken bak disse trafikkregulerende tiltakene som er gjennomført i Oslo, er nettopp å legge til rette for at de som har et særlig behov for bruk av bilen, skal ha lettere for å komme seg rundt. Når det er færre bilister på veiene som kunne ha valgt alternative transportformer, vil det bli færre køer og mindre trafikk til de andre trafikantene. Når det er mindre konkurranse, er det lettere for de svakeste å slippe til.

Margret Hagerup (H) [13:04:12]: Bemanningsbransjen er en het potet i disse dager – en trussel, ble det vel sågar sagt. Det er en bransje som sysselsetter 1,5–2 pst. av arbeidsmarkedet.

På nettsidene til Rødt kan en lese påstander om Forskjells-Norge, bl.a.:

«Det er å jobbe i bemanningsbyrå og stadig jakte etter neste vakt, mens du ser unge arvinger allerede er på boligjakt.»

I 2016 fikk 80 000 fast jobb gjennom bemanningsbransjen. For mange er bransjen en døråpner inn i arbeidslivet. Bemanningsbransjen får både høyt utdannede, lavt utdannede og dem uten utdannelse inn i arbeidslivet. De skiller ikke mellom noen. Det forundrer meg at Rødt ikke ser at bemanningsbransjen også kan gi folk en sjanse til å skaffe seg en fast jobb. Noen trenger hjelp inn i arbeidslivet.

Mitt spørsmål er dermed: Hva slags alternativer ser Rødt mellom de to ytterpunktene totalt forbud og fullt frislipp?

Bjørnar Moxnes (R) [13:05:09]: Jeg var på en byggeplass på Storo for to uker siden og møtte dem som er ansatt gjennom bemanningsbyråene. De fortalte meg at de får tilbud om femdagerskontrakter. Så kommer helgen, og så får de beskjed på SMS om de har jobb eller ikke neste uke. Hvis sjefen liker deg, får du jobb, er du mislikt, får du ikke jobb. Dette er et løsarbeiderregime som vi kvittet oss med, trodde vi, for 50–60 år siden. Alternativet til løsarbeiderregimet er naturligvis at entreprenørene ansetter folk til prosjektene sine – som de gjorde fram til år 2000 – når det er behov for arbeidskraft, at folk har et stillingsvern som de ikke har hvis de jobber i et bemanningsbyrå – de mister jobben på dagen og får ikke ny jobb med mindre sjefen aller nådigst gir dem ny jobb. De er altså prisgitt arbeidsgivers velvilje. Sånn skal vi ikke ha det. Vi skal la arbeidsfolk ha en viss verdighet – også på jobben.

Margret Hagerup (H) [13:06:06]: Vi er alle enige om at vi skal ha et organisert og seriøst arbeidsliv, men bemanningsbransjen er en regulert bransje som server norsk næringsliv. Hvorfor ønsker Rødt å ramme en bedrift som opererer i tråd med norske lover og regler? Jeg lurer også på om representanten Moxnes kan fortelle meg hvordan han ser skillet mellom underentreprenører og bemanningsbyråer, og hvordan han tror disse vil påvirkes av et eventuelt forbud mot bemanningsbransjen.

Bjørnar Moxnes (R) [13:06:32]: Der bemanningsbyråene turer inn, blir fagbevegelsen utradert. Nå er ned mot 15 pst. organisert på byggeplassene i Oslo. 40 pst. er i snitt innleid. Sist uke viste tall at 80 pst. av alle utlyste nye jobber på byggeplasser i Oslo utlyses av bemanningsbyråene. De tar over, de fortrenger fast ansettelse, fortrenger entreprenørene. Det betyr at Høyres flotte nyttårstaler om organisert arbeidsliv bare blir ord, fordi de er for en politikk som i praksis bereder grunnen for bemanningsbyråer, som altså utraderer fagbevegelsen. Og det er ikke rart, for blir du organisert i et bemanningsbyrå, kan du risikere ikke å få mer arbeid fra sjefen, hvis ikke han setter pris på at de ansatte er organisert i en fagforening.

Margret Hagerup (H) [13:07:26]: Vi vil alle ha fleksibilitet, vi vil ha et organisert arbeidsliv, og vi vil ha opp organisasjonsgraden. Men bemanningsbyråene kan være med og sikre denne fleksibiliteten. Rødt mener at andre bedrifter kan overta jobben. I et marked faller de samme i det samme markedet. Når en bedrift får mer aktivitet, følger ofte de andre etter, og det kan skape mangel på kompetent arbeidskraft, også i Oslo. Hvordan vil Rødt at bedriftene skal løse den utfordringen?

Bjørnar Moxnes (R) [13:08:04]: Arbeiderne forsvinner ikke selv om bemanningsbyråene forbys. Trenger vi bygningsarbeidere til å bygge Oslo, til å bygge landet, er det behov for dem, uansett om vi har eller ikke har bemanningsbyråer. Fra 1950 til 2000 var det ikke tillatt med utleie av arbeidskraft i kommersiell regi. Hvordan løste man det? Jo, ved at man leide fagfolk mellom de store produksjonsbedriftene hvis det var topper som skulle tas. Man sikret da at man leide inn folk fra bedrifter med tariffavtale, som har lærlinger, som satser på produktivitet og kompetanse for de ansatte. Jeg lurer på om Høyre har fått med seg hvor mange lærlinger det egentlig finnes i bemanningsbyråene. Tallet på det er – etter hva jeg vet – 1 minus 1. Det er ikke rart, for det er jo ikke noe kompetanseutvikling i et bemanningsbyrå. Det er femdagerskontrakter. Det undergraver muligheten for lærlinger, for yrkesfagenes framtid og for det seriøse arbeidslivet.

Zaineb Al-Samarai (A) [13:09:16]: Jeg vil starte med å rose representanten Moxnes for å være opptatt av å snakke om Forskjells-Norge. Han ga en god beskrivelse av hvordan regjeringen har økt og vil fortsette å øke forskjellene i Norge. Økende forskjeller er ikke bare urettferdig. Det er en trussel mot stabiliteten og tryggheten i det norske samfunnet. Makten til å motvirke en slik utvikling ligger imidlertid i denne sal. Stortingsflertallet kan selv sette ned foten og tvinge gjennom tiltak som sikrer mer rettferdige løsninger. Som største opposisjonsparti er det naturlig for Arbeiderpartiet å ta utgangspunkt i våre forslag og vår politikk.

Mitt spørsmål til representanten Moxnes er: Hvilke tiltak for å redusere forskjellene i Norge ser representanten for seg at det kan bli flertall for i Stortinget?

Bjørnar Moxnes (R) [13:09:59]: Takk for det spørsmålet. Jeg tenker vel at det i arbeidslivet er fullt mulig å få til viktige grep. Det viktigste er å sikre at flere organiserer seg. Det er jo der, i arbeidslivet, at fordelingen av verdier skjer, så hvis vi har sterke fagforeninger, sikrer vi mer rettferdig omfordeling. Det betyr at vi er nødt til å få med oss Kristelig Folkeparti på å bekjempe bemanningsuvesenet. Her er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ganske enige, men vi må få med oss Kristelig Folkeparti. Det tror jeg er fullt mulig, for de ser også at dette ødelegger framtiden for norsk ungdom som ønsker en framtid innenfor yrkesfag, at løsarbeiderregimet tar over. Så må vi også få flertall for en mer rettferdig skattepolitikk. Det er en litt lengre vei å gå – tror jeg – å få Arbeiderpartiet med på en progressiv politikk på det området, men jeg tror det er fullt mulig når man ser at den sittende regjeringens politikk øker forskjellene. Og i en situasjon hvor reallønnen går ned for folk flest og de rike blir rikere, er det behov for kraftfulle grep.

Zaineb Al-Samarai (A) [13:11:00]: Jeg takker Moxnes for svaret. Når vi hører innleggene i denne debatten, både fra regjeringspartiene og fra opposisjonen, er det rørende å høre hvor mange partier som nå er opptatt av forskjellene – fra representanten Moxnes på den ene siden til regjeringspartiene på den andre siden. Det gleder naturligvis oss i Arbeiderpartiet, fordi hele vår bevegelse er bygget på å redusere forskjellene mellom folk og gi flere folk mer frihet.

Men det holder ikke å bare snakke om forskjeller. Vi trenger handling. Regjeringspartiene har forstått at det er klokt å si «forskjeller» så ofte som mulig, men det er lang vei mellom det å si det og faktisk gjøre noe. Jeg vil derfor spørre representanten Moxnes om han selv, selv om Arbeiderpartiet og Rødt har litt ulike virkemidler, vil medvirke til at opposisjonen i fellesskap bidrar til å trekke politikken i en retning som vil gi mindre forskjeller og mer rettferdighet.

Bjørnar Moxnes (R) [13:11:52]: Det er Rødt allerede godt i gang med, selv med vår enpersonsgruppe. Jeg tror det er fullt mulig å få et flertall på Stortinget til å etterleve det som jo er viljen i befolkningen. Et flertall blant folk flest ønsker et Norge som har mindre forskjeller. Det har vært et uttrykt ønske i mange tiår. Selv om vekslende regjeringer har ført en politikk som har økt forskjellene, tror jeg nå stadig flere ser at det trengs en kursendring for å få gjort noe før det er for sent. Jeg håper at vi både i arbeidslivspolitikken – bekjempelse av sosial dumping, bemanningsbyråer – i skattepolitikken og også i kampen mot at skattepengene våre forsvinner ut til privat profitt, kan få et flertall som sørger for at vi både utjevner forskjellene, får mer rettferdighet og sikrer at skattepengene våre går til velferd og ikke til å berike noen ytterst få milliardærer.

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:13:02]: For å få til en bærekraftig velferdsstat med bærekraftige velferdsordninger, som denne regjeringen ønsker, er det nødvendig å ha kontroll på hvor mange som kommer inn til Norge. Integrering er også helt avgjørende. Å lære dem som skal være her, om det norske samfunnet og det norske språket, er en forutsetning for at de skal kunne ta del i fellesskapet.

Rødt derimot ønsker å gå en helt annen vei. I arbeidsprogrammet deres står det at de ønsker å ta imot 20 000 kvoteflyktninger i året. Det står også at de vil fjerne en rekke krav som fremmer integrering, f.eks. krav om norsk og samfunnskunnskap og krav om selvforsørgelse for å få statsborgerskap.

Mitt spørsmål blir da: Tror representanten Moxnes at 20 000 kvoteflyktninger i året som møter færre krav enn i dag, vil styrke eller svekke velferdssamfunnets bærekraft i årene som kommer?

Bjørnar Moxnes (R) [13:14:03]: Jeg tror vi har et ansvar for å hjelpe folk som er på flukt fra krig og terror. Et land som er blant verdens rikeste, kan og bør ta det ansvaret og ikke la folk være overlatt til en livsfarlig situasjon i hjemlandet eller i nærområdene, hvor det også er veldig utrygt.

Det er en underlig dobbelthet i Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, hvor de på den ene siden ønsker å sette ned bommen for dem som flykter fra krig og terror, samtidig som de er imot enhver form for regulering av arbeidsinnvandringen fra EØS-området, selv om det er en drivende faktor, ifølge forskning og erfaring fra fagforeningene, bak press på lønninger og vilkår i Norge. Der er det åpenbart et ønske fra Fremskrittspartiet om fri flyt over Svinesund, men man setter altså ned bommen for flyktninger fra krig og terror.

Vi er omvendt: Vi er for en rausere flyktningpolitikk, men vi er også for en regulering av innvandringen fra EØS-området for å sikre at vi ikke opplever sosial dumping og mer kriminalitet i arbeidslivet.

Grunde Almeland (V) [13:15:21]: Jeløya-plattformen legger opp til en inkluderingsdugnad. Den går rett inn i kjernen av en av de største utfordringene vi – spesielt i Oslo – har, og som jeg opplever at representanten Moxnes også er opptatt av. Bare i min egen bydel, Gamle Oslo, er det områder hvor opp mot 60 pst. av barna må vokse opp i fattigdom. Dette fører til alt fra dårligere helse og mindre sosial deltakelse til at barna deltar mindre i barnehage, SFO og fritidsaktiviteter. Styrken i Jeløya-plattformen ligger i at man ikke tror at det er ett enkelt tiltak som vil løse de omfattende utfordringene. Tiltakene som ligger i plattformen, spenner fra å gi folk verktøy til å kunne skape sin egen arbeidsplass til å gi flere adgang til barnehage og SFO, uavhengig av hvilken adresse man bor på.

Mitt spørsmål til representanten Moxnes er: Vil Rødt bidra i en felles dugnad for å sørge for at færre barn må leve i fattigdom?

Bjørnar Moxnes (R) [13:16:21]: Svaret på det er et rungende og tydelig ja. Det er også derfor Rødt foreslår og går inn for å utvide universelle velferdsordninger. Vi ønsker at det på sikt skal bli gratis å sende barna sine i barnehagen eller på SFO, og at ikke betaling skal stå i veien for deltakelse. Vi så, bl.a. på Tøyen skole i Gamle Oslo, at da vi innførte SFO uten egenbetaling, gikk deltakelsen opp fra under 40 pst. til over 90 pst. Nå henter vi inn eiendomsskatt fra dem som har de største boligene her i byen, og bruker de pengene til å finansiere billigere SFO og billigere barnehage for dem som bor i de østlige bydelene og i Oslo sør. Vi ønsker også at dette etter hvert skal gjelde for hele byen og hele landet, og derfor er vi skeptiske til de svære skattekuttene som undergraver muligheten for bl.a. å utvide universelle ordninger for hele befolkningen, helt uavhengig av hvor man måtte bo.

Rigmor Aasrud (A) [13:22:50]: Det skal lønne seg å skape arbeidsplasser i Norge, sier statsråden. Det er jeg enig i, for skal vi ha penger nok til å opprettholde velferden, er det jo viktig at vi beskatter inntekter der verdiskapingen skjer. Men i en god del selskaper flytter man overskuddet rundt omkring, det havner i skatteparadiser og blir ikke beskattet. I regjeringserklæringen står det at man skal «forebygge overskuddsflytting». Jeg vil be statsråden redegjøre for hvilke konkrete nye tiltak hun tenker å sette i verk for å hindre at overskudd flyttes til andre land enn Norge for beskatning.

Statsråd Siv Jensen [13:23:35]: Jeg er glad for at representanten Aasrud er opptatt av dette. Det er et bredt flertall i Stortinget som lenge har jobbet sammen for å få på plass nye og forbedrede virkemidler på tvers av landegrensene for å redusere mulighetene for overskuddsflytting, for mer åpenhet, mer gjennomsiktighet, og ikke minst hvordan vi skal skattlegge selskaper som er multinasjonale. Dette er utfordringer som mange ulike internasjonale fora er opptatt av. Norge har hatt en pådriverrolle i disse spørsmålene gjennom mange år. Vi har fått på plass mange regelverksendringer. Det undertegnes internasjonale skatteavtaler. Stadig flere land slutter seg til dette, og det er jo hele fundamentet for både å kunne bekjempe overskuddsflytting og legge forholdene bedre til rette for at selskapet ikke unndrar seg beskatning. Da må dette regelverket implementeres i flere land, og derfor er det viktig at ikke bare Norge alene har på plass godt regelverk, men at flere land slutter seg til det.

Rigmor Aasrud (A) [13:24:37]: Analysen til statsråden er bra, men det kom ingen nye tiltak, så spørsmålet er jo fortsatt relevant: Hvordan skal man forebygge mer? Jeg hadde trodd at statsråden hadde kommet til å kvittere ut det som et enstemmig storting vedtok før jul, at det skulle settes ned et offentlig utvalg som

«skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan man kan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler».

Jeg hadde forventet at statsråden hadde husket på dette forslaget da hun skulle kvittere ut hvilke tiltak som kan tas i bruk for å hindre at disse pengene blir flyttet. Så jeg vil utfordre statsråden igjen: Hvordan har man tenkt å følge opp det enstemmige vedtaket som var i Stortinget?

Statsråd Siv Jensen [13:25:40]: Først og fremst ved å la utvalget få gjøre jobben sin, og med utgangspunkt i det vil jo regjeringen komme tilbake til Stortinget.

Jeg vil bare minne representanten Aasrud på at det vi diskuterer i dag, er regjeringens erklæring, de ambisjonene denne regjeringen har på ulike politikkområder for de neste fire årene. Jeg kan forsikre representanten Aasrud om at vi kommer til å følge opp alle de ambisjonene som ligger i erklæringen, også på dette området. Det har vært gjort mye, og vi kommer til å gjøre mer, også internasjonalt, for å legge til rette for at selskaper blir riktig beskattet og i de landene de skal beskattes.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:26:22]: God beredskap og et velfungerende forsvar er avgjørende for landet vårt. I 2016 var det forsvarsopprør i Fremskrittspartiet. Landsmøtet var veldig tydelig, det vedtok å nå 2-prosentmålet snarest mulig og senest i 2024. Tydeligere kan det ikke sies.

Jeg har merket meg at Siv Jensen har hatt litt problemer med hukommelsen i det siste, det merket jeg da jeg leste regjeringserklæringen. Hva er det som står der? Der står det at en skal gå i retning av å nå 2 - prosentmålet på sikt. Og så var forsvarsminister Bakke-Jensen her i forrige uke og sa at andelen som går til forsvar framover, kommer til å gå ned, ikke gå opp. Kan finansminister Siv Jensen bekrefte det forsvarsminister Bakke-Jensen sa – eller skrev i brev – sist uke, at andelen som skal gå til forsvar kommer til å gå ned kommende år, ikke gå opp?

Statsråd Siv Jensen [13:27:26]: Det som er aller viktigst for det norske forsvaret og vår forsvarsevne fremover, er at vi styrker Forsvarets økonomi. Det har denne regjeringen gjort, og det kommer også den utvidete regjeringen til å fortsette med gjennom å følge opp langtidsplanen for Forsvaret og andre ambisjoner og vedtak som et bredt flertall i Stortinget har stilt seg bak.

Jeg tror kanskje jeg ville gått litt stille i dørene hvis jeg var representanten Slagsvold Vedum. Han satt selv i en regjering som aldri prioriterte Forsvaret, og som bidro til en kraftig nedbygging av Forsvaret gjennom mange år. Den utviklingen har nå snudd. Det er fordi noen av oss erkjenner behovet for å styrke Forsvaret. Da handler det ikke bare om å vurdere dette i prosent, da handler det om faktisk å vurdere den reelle veksten i budsjettene fra det ene året til det andre – som gir Forsvaret evne til å investere, som gir Forsvaret evne til å ruste bemanningen sin, og som gir Forsvaret forsterket kampkraft i forhold til hva man hadde da Trygve Slagsvold Vedum var statsråd.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:28:26]: Jeg tror statsråd Siv Jensen bør komme seg litt ut av Oslo-gryta og møte dem som jobber i Hæren, dem som jobber i Heimevernet, og se hvordan situasjonen faktisk er – se hvordan situasjonen er når det gjelder stridsvognkapasiteter, og at det er en enorm uro i landmakten. Jeg merker meg at statsråd Siv Jensen ikke svarer på spørsmålet. Det var et forsvarsopprør i Fremskrittspartiet der man krevde at man skulle nå 2- prosentmålet snarest mulig og senest innen 2024. Nå har regjeringen som Siv Jensen er finansminister i, varslet Stortinget om at andelen som skal gå til forsvar, kommer til å gå ned de kommende år. Jeg tipper at det ikke er forsvarsministeren som er begeistret for det, det er finansministeren som tydeligvis har strammet skruen. Kan finansminister Siv Jensen berolige oss forsvarsvenner her i Stortinget om at Frank Bakke-Jensen kommer til å få større bevilgninger, slik at ikke andelen som går til forsvar, kommer til å gå ned kommende år, men gå opp i samsvar med det som var Fremskrittspartiets landsmøtevedtak.

Statsråd Siv Jensen [13:29:26]: Jeg kan forsikre representanten Slagsvold Vedum om at Fremskrittspartiets ambisjoner når det gjelder å nå 2- prosentmålet, ligger fast. Regjeringen har også klart og tydelig gitt uttrykk for det, også i internasjonale fora, at ambisjonen om å nå 2- prosentmålet er der.

Jeg er enig i at det mange steder i det ganske land er betydelige utfordringer på forsvarssiden. Det skyldes jo mange år med manglende investeringer, mange år med manglende prioriteringer av det norske forsvar. Det var Senterpartiet hærfører for, for å si det litt forsiktig, gjennom åtte år i regjering. Nå har den utviklingen snudd. Nå styrker vi Forsvarets budsjetter hvert eneste år. Det tar tid å snu en nedbygging som varte i åtte år, men vi er jammen i god gang. Det handler om å trygge forsvarsevnen vår. Det gjør vi bare gjennom å ha en forutsigbar opptrapping av investeringene til Forsvaret. Det har denne regjeringen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:30:34]: Jeg merket meg i statsrådens innlegg at hun slo fast at kampen mot barnefattigdom ikke er over. Det er gode nyheter, all den tid det på denne regjeringens vakt har vært en økning av unger som vokser opp i barnefattigdom – fra 92 000 til 98 000 til 101 300 unger som vokser opp i fattige familier på denne regjeringen og finansminister Siv Jensens vakt.

Spørsmålet blir da om regjeringen har tenkt å legge fram flere tiltak enn det vi klarer å finne i regjeringserklæringen, for faktisk å sikre at vi endrer situasjonen til disse familiene. Røde Kors har bl.a. kritisert regjeringens satsing på barnefattigdom for først og fremst å handle om å lindre familienes situasjon, ikke endre den – ikke sørge for at disse familiene får mer å rutte med.

Statsråd Siv Jensen [13:31:34]: Jeg er glad for at det er bred enighet i Stortinget om at vi må redusere barnefattigdommen, eller antallet barn som vokser opp i fattige familier. Det er en sammensatt utfordring. Det handler f.eks. om mange familier hvor foreldrene ikke har inntektsbringende arbeid. Det handler f.eks. om mange familier som er veldig dårlig integrert, noe som også bidrar til å holde foreldrene utenfor arbeidslivet. Derfor er det så viktig når regjeringen har som ambisjon å iverksette en inkluderingsdugnad som skal legge til rette for at flere kommer i arbeid, og ikke minst legge til rette for et integreringsløft som bidrar til at flere lærer seg det norske språket og kan delta i det norske samfunnet. Dette er helt avgjørende forutsetninger.

Så var de fire samarbeidspartiene gjennom hele forrige periode enige om å gjøre grep som gjorde det mulig for barn i lavinntektsfamilier å kunne delta i barnehage til en lav kostnad eller gratis. Dette er tiltak som vi nå har sagt at vi skal forsterke i plattformen og utvide til å gjelde flere områder – viktige målrettede tiltak.

Steinar Reiten (KrF) [13:32:47]: De siste månedene har mediebildet vært preget av saken «grenseoverskridende atferd av seksuell karakter i sosiale sammenhenger». Omfanget av dette problemet har vist seg å være svært stort, og det er dessverre en kjensgjerning at alkoholinntak er en utløsende faktor når slike situasjoner oppstår. I en undersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2016 om alkoholbruk i arbeidslivet, oppga 29 pst. av de spurte at de i løpet av det siste året hadde opplevd kollegaer som plagsomme på grunn av beruselse, og 7 pst. svarte at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra berusede kollegaer.

I den politiske plattformen til den nye, utvidede, regjeringen blir det fastslått at den vil utvide tidsrammen for salg av alkohol både i dagligvarebutikker og i vinmonopolutsalg til kl. 21 seks dager i uken. Sett i lys av den oppmerksomheten som alkoholrelatert, grenseoverskridende atferd har fått de siste månedene, og forskning som viser omfanget av dette problemet, opplever ikke statsråden at timingen er usedvanlig dårlig når regjeringen nå ønsker å gjennomføre en liberalisering av bestemmelsene for salg av alkohol?

Statsråd Siv Jensen [13:33:47]: Det regjeringen har lagt opp til i plattformen, er å la det være opp til hver enkelt kommune å gjøre endringer i åpningstidsbestemmelsene, f.eks. for vinmonopol- og ølutsalget.

Jeg har lyst til å minne representanten om at det er et personlig ansvar både det å konsumere alkohol og det å la være å konsumere alkohol og hvordan man oppfører seg på arbeidsplassen og i møte med andre mennesker. Det er det ikke mulig å regulere seg ut av.

Så er det fortsatt slik – også i denne regjeringens plattform – at vi legger til grunn den alkoholpolitikken som har vært ført i samforståelse med Kristelig Folkeparti i de siste fire årene. Den er ikke endret som følge av endringene i regjeringens plattform.

Kristoffer Haug (MDG) [13:34:41]: Jeg vil takke statsråden for en grundig gjennomgang av regjeringens økonomiske plattform.

I Jeløya-erklæringen står det at oljebransjen skal ha «forutsigbare rammevilkår». Samtidig har Venstre-leder Trine Skei Grande lovet i NRK at regjeringen kommer til å vurdere å endre skattereglene for oljeselskapene i denne regjeringsperioden, i kjølvannet av at klimarisikoutvalget har avgitt sin rapport. Kan finansministeren bekrefte at oljeskatteregimet kommer til vurdering i denne regjeringsperioden?

Statsråd Siv Jensen [13:35:14]: Det statsråd Skei Grande har sagt – og som for så vidt også klima- og miljøministeren har sagt – er at vi skal avvente klimarisikoutvalgets vurderinger for så å se på hvordan vi skal følge det opp på egnet måte. Det er dette det har vært gitt uttrykk for.

Det står ingenting i regjeringens plattform om skatteregimet for norsk sokkel. Det som derimot er viktig, er at vi klarer å legge til rette for forutsigbarhet for alle næringer som skal operere i Norge. Det å være langsiktig og forutsigbar betyr noe for om man tør å gjøre investeringer, eller om man sender den investeringen et annet sted.

Vi kommer til å fortsette å være en betydelig produsent av olje og gass i mange tiår fremover. Det kommer til å være en næring som sysselsetter mange, også i de kommende tiårene, men det kommer til å være en næring som gir mindre til det norske samfunnet enn det vi har vent oss til. Derfor er vi så opptatt av å legge til rette for omstilling, få flere ben å stå på, sikre at det er interessant og lønnsomt å investere i annen type næringsvirksomhet i Norge i årene som kommer.

Bjørnar Moxnes (R) [13:36:29]: I plattformen skriver regjeringen at de vil jobbe for å ta vare på et samfunn med små forskjeller. Men Norge er et land hvor de rikeste 10 pst. eier over halvparten av norsk formue, hvor de rikeste 1 pst. eier en femtedel av formuen, og hvor de rikeste 1 promille eier nesten 10 pst. av formuen. Samtidig vokser 100 000 barn opp i fattigdom. På den andre siden får vi altså flere milliardærer hvert eneste år. De 10 pst. lavest lønte har knapt hatt reallønnsvekst de siste ti årene, mens lederlønninger og aksjeutbytter skyter i været.

Mener regjeringen virkelig at Norge er et land med små forskjeller?

Statsråd Siv Jensen [13:37:26]: Ja, det mener regjeringen. Jeg tror Bjørnar Moxnes må heve blikket litt når han skal sammenligne små forskjeller i Norge med de utviklingstrekk vi ser i mange andre deler av verden. En av årsakene til at vi er et land med små forskjeller, er at vi har skattefinansierte velferdsordninger, at vi har et samfunn hvor vi mener at alle skal bidra gjennom skatteseddelen for å få rettigheter og ytelser og bli tatt hånd om i ulike situasjoner i livet. Det er en styrke for Norge, og det er, tror jeg, et system som de aller fleste av oss er enig i. Så det er ingen grunn til, mener jeg, å skape et inntrykk av at Norge er et land med store og økende forskjeller. Nei, vi er et land med små forskjeller, men vi skal hele tiden være opptatt av å ta vare på det gjennom å sikre at vi har gode velferdsordninger, gjennom å sikre at vi har et godt sikkerhetsnett som ivaretar alle mennesker som kommer i ulike vanskeligheter gjennom livet.

Kari Henriksen (A) [13:49:20]: Først vil jeg gratulere statsråden med nye arbeidsoppgaver. Det blir hyggelig å møte henne i en annen sammenheng.

Jeg har et spørsmål knyttet til noe av det statsråden var inne på i innlegget sitt, nemlig likestilling. I forrige periode la regjeringa fram en likestillingsmelding som var full av rike beskrivelser av utfordringene, men akk så tom for vedtak. Det førte til at Stortinget fremmet mange forslag. 14 ble vedtatt, og de skulle instruere regjeringa i å føre en bedre likestillingspolitikk.

Når statsråden nå i innlegget sitt er opptatt av å modernisere velferdsstaten, modernisere politikken, lurer jeg på om vi kan vente en tydeligere og mer moderne likestillingspolitikk fra regjeringa, og ikke en likestillingspolitikk som trekker oss tilbake til det forrige århundre, slik vi så i forrige periode.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:50:23]: Jeg kan forsikre representanten Henriksen om at likestilling er noe denne regjeringen absolutt vil prioritere. Derfor er jeg veldig glad for at vi også i Jeløya-plattformen er tydelig på at vi ønsker å tredele foreldrepermisjonen fordi vi mener det er viktig med bedre likestilling i arbeidslivet, at vi knytter mors muligheter sterkere til arbeidslivet, men også at vi får likestilling i hjemmet, og at far får lov til å være sjefen der.

Det de siste månedenes debatt har vist oss med tanke på metoo, handler om maktmisbruk. Det handler også dypest sett om hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, om likeverd og om likestilling. Derfor er et av tiltakene som jeg vil jobbe videre med, nettopp å bedre kjønnsbalansen i ledelsen i arbeidslivet, for det vil være viktig for likestillingen.

Kari Henriksen (A) [13:51:28]: Jeg takker for svaret. Dette var jo et av punktene bl.a. fra de 14 vedtakene som Stortinget påla regjeringa å følge opp, så det er bra at de i hvert fall blir fulgt opp på ett punkt.

Jeg skal over til en annen ting, som er barnevernet. Statsråden var inne på at det var viktig at de mest sårbare av oss får rettssikkerhet, god behandling og gode tiltak. Vi ser at regjeringa ikke engang har kompensert det kommunale barnevernet for lønns- og prisveksten, og vi ser Aftenposten fortelle at det blir økt byråkrativekst under denne regjeringa. Mener statsråden at kommersielle tilbydere i barnevernet – som altså er for de mest sårbare barna blant oss, og som fellesskapet har et stort ansvar for å forvalte tiltak overfor – er de som bør prioriteres, og at de skal gi den beste faglige kvaliteten og økt rettssikkerhet? Betyr det samtidig at de ideelle, som denne regjeringa faser ut, ikke leverer god kvalitet eller rettssikkerhet?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:52:34]: For denne regjeringen er det én ting som er viktig, og det er å gi et best mulig tilbud til det enkelte barn. Derfor er vi opptatt av at vi har et mangfold av tjenester fordi hvert enkelt barn har forskjellige behov. Vi ønsker et mangfold av tilbud i nærheten av der barnet bor. Vi ønsker et mangfold av tilbud knyttet til de ulike utfordringene og diagnosene som det enkelte barn har. Derfor ønsker vi å få på plass systemer der man kan skreddersy en løsning som er rett for det enkelte barn. Da er ikke vi så opptatt av hvem som gir det tilbudet. Men det jeg kommer til å jobbe mye med, er at vi har systemer som sikrer åpenhet, som sikrer at det ikke er noen mulighet for at noen skal kunne bestille oppdrag til seg selv – det er helt uakseptabelt – men systemer som gjør at hovedprinsippet i barnevernet ligger til grunn, nemlig at barnets beste skal være det førende for alt.

Kari Henriksen (A) [13:53:39]: Mangfold høres ut som et honnørord som regjeringa bruker i tide og utide. Når det gjelder sårbare barn, lurer jeg på om regjeringa og staten har problemer, innenfor det offentlige rammeverk, med å gi tilstrekkelig rettssikkerhet og skreddersydde tiltak til barn, siden de må bruke fellesskapets penger og la private og kommersielle aktører hente penger ut av fellesskapet for å drive den type virksomhet. Hvorfor kan ikke staten og regjeringa selv sørge for at det offentlige faktisk leverer de tjenestene som barnet skal ha? Jeg mener at det statsråden her har sagt, kan minne om en liten fallitterklæring for hvordan denne regjeringa styrer offentlige tjenester.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:54:39]: Jeg trodde at også Arbeiderpartiet ønsket et mangfold av tjenester, særlig når vi ser tilbake på hva som skjedde under de rød-grønne. Da de hadde ansvaret for barnevernet, var det – så vidt jeg husker og med alle forbehold – en sjelden økning av private aktører i barnevernet. Det vi har sett under denne regjeringen, er at man har tatt grep. Min forgjenger Solveig Horne sendte ut et veldig tydelig signal i fjor høst, hvor hun ønsket klart å definere de privates rolle – hva de private skal kunne gjøre, hva de har lov til å gjøre – og tydeliggjøre rollefordelingen mellom det offentlige og private. Men jeg håper at også Arbeiderpartiet er mer opptatt av hvordan vi gir tilbudet til det enkelte barn – at det er bra – framfor å være mest opptatt av hvem som tilbyr tjenesten.

Freddy André Øvstegård (SV) [13:55:52]: Gratulerer med ny post til statsråden!

Blant andre SV og kvinnebevegelsen har i flere tiår kjempet for å få seksuell trakassering opp på den politiske dagsordenen. I dag kan ingen la være å ta seksuell trakassering på alvor, endelig er lydmuren brutt.

Seksuell trakassering er et samfunnsproblem, og endelig innser de fleste det. Nå er vi inne i et historisk øyeblikk, der vi kan behandle det og bekjempe det som et samfunnsproblem gjennom politikk. Men i den 84 sider lange regjeringsplattformen nevnes seksuell trakassering tre ganger, og i statsrådens innlegg i dag ingen. En generell beskrivelse, en referanse til en utredning som allerede foregår, og et punkt om å forebygge det i skolen er det eneste nye her. Derfor vil jeg spørre statsråden om hun er fornøyd med de tre setningene om seksuell trakassering, og hvordan regjeringen egentlig skal forebygge seksuell trakassering i skolen. Vil regjeringen f.eks. støtte SVs forslag om opplæring i grensesetting og respekt, som nå er til behandling i Stortinget?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:56:55]: Jeg er veldig glad for spørsmålet fra representanten Øvstegård. Jeg er også glad for at statsministeren da hun la frem regjeringserklæringen i går, spesielt nevnte at arbeidet mot seksuell trakassering skal styrkes, og at regjeringen er opptatt av å styrke likestillingsarbeidet.

Jeg kom nå nettopp fra et møte i Barne- og likestillingsdepartementet, der jeg hadde invitert over 60 ulike aktører som gikk opp på talerstolen og fortalte hvilke tiltak regjeringen bør ta initiativ til i kjølvannet av metoo. Regjeringen er opptatt av varige endringer. Vi er ikke bare opptatt av et blaff nå, når medias og samfunnets søkelys er ekstra sterkt på seksuell trakassering. Vi erkjenner at dette er et samfunnsproblem. Dette er maktmisbruk, og det handler om likeverd og respekt mellom mennesker. Da er vi nødt til å få på plass gode tiltak som sikrer varige endringer: Det er ikke noen quick-fix som løser det over natten, for her er det snakk om holdningsendringer først og fremst.

Freddy André Øvstegård (SV) [13:58:01]: Takk for svaret.

Jeg er glad for at regjeringen anerkjenner at det er et samfunnsproblem, i alle fall i ord, men helt siden metoo-kampanjen startet, har bl.a. SV gjentatte ganger prøvd å utfordre regjeringen på konkrete politiske tiltak. Jeg er helt enig med statsråden i at dette ikke kan gjøres over natten. Det er snakk om holdningsendringer, det er snakk om strukturer. Derfor har også SV levert tolv forslag med konkrete tiltak mot seksuell trakassering, bl.a. å forebygge det i skolen, noe også regjeringen nevner i sin regjeringsplattform. Derfor vil jeg gjerne spørre statsråden en gang til om det er aktuelt å samarbeide konstruktivt i respekt for det alvoret denne kampanjen handler om, og å kunne se på om en kan komme fram til enighet om de konkrete tiltakene som SV nå leverer.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:58:52]: På det spørsmålet vil jeg svare ja.

Nå kjenner jeg til at partilederne hadde et møte i Stortinget om denne saken i går, og som en oppfølging av det og som et ønske om å finne frem til løsninger på tvers av alle partier sendte jeg i går en invitasjon til alle partiene på Stortinget. Jeg håper representanten Øvstegård vil komme på et møte der vi kan finne frem til enighet om veien videre. Jeg er glad for alle forslagene jeg fikk fra de over 60 aktørene som var på møte i Barne- og likestillingsdepartementet i dag tidlig, og jeg håper at vi sammen kan se på hvilke tiltak vi nå kan jobbe videre med knyttet til forebygging, håndtering og oppfølging. Det handler om f.eks. å få på plass i Elevundersøkelsen spørsmål om hvor utbredt seksuell trakassering er. Det handler om å øke kunnskapen hos elevene, men også om kompetansen hos dem som jobber i skoleverket og helsetjenesten. Det handler om å sørge for gode varslingsrutiner, veiledning og håndheving, og det handler om å løfte likestillingsperspektivet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:00:15]: Jeg er veldig glad for å høre at statsråden vil prioritere barns trygghet. Kripos meldte tidligere i år om en urovekkende økning i antall overgrepssaker mot barn og unge, og i går uttalte visepolitimesteren i Vest det vi alle frykter, nemlig at vi bare har sett toppen av et isfjell når det gjelder denne grusomme kriminaliteten som rammer de mest sårbare i vårt samfunn. Jeg er veldig glad for at vi har fått gjennomslag her på Stortinget for at regjeringen må legge fram en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan for å redusere forekomsten av vold og overgrep, spesielt mot barn og unge. Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti fikk flertall på Stortinget for det.

Barne- og likestillingsdepartementet har jo ansvaret for å koordinere arbeidet for å bekjempe vold og overgrep mot barn og unge spesielt, og så er det Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet som har ansvaret for sine felt. Men koordineringsansvaret ligger i Barne- og likestillingsdepartementet. Mitt spørsmål til den ferske barne- og likestillingsministeren er hvordan hun vil jobbe sammen med disse departementene for å gi et tryggere samfunn for flere barn.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:01:26]: Først og fremst har jeg lyst til å takke representanten Bekkevold og Kristelig Folkeparti for at de sammen med Venstre og den tidligere regjeringen i de fire årene som vi har lagt bak oss, har vært med og styrket bevilgningene til forebygging og til å følge opp også det som ligger i handlingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Så kan man tenke når vi så den statistikken som politiet la frem, at vi i hvert fall skal være glade for at flere anmelder – det er et godt tegn. Men det er svært urovekkende nå å se for seg det omfanget vi snakker om.

Dette er noe som både justisministeren og helseministeren også er veldig opptatt av, sammen med meg, og vi har allerede vært i kontakt om hvordan vi kan jobbe på tvers for å følge opp det som ligger i planverket og strategien allerede, og hvordan vi sammen kan øke kunnskapen om å forebygge at det skjer, for det er det som er målet vårt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:02:36]: Takk for svaret. Jeg er veldig glad for at barne- og likestillingsministeren er offensiv i svaret sitt.

Fortsatt har Barne- og likestillingsdepartementet det koordinerende ansvaret. Eller er det gjort endringer i forbindelse med at vi nå har en ny regjering?

Så håper jeg regjeringen vil komme til Stortinget med saker. For når vi ser disse grusomme statistikkene og hører at vi bare har sett toppen av et isfjell, skal det i hvert fall ikke mangle på vilje fra Stortingets side til å sette inn enda flere tiltak for å kunne hjelpe de barna som utsettes for dette, og ikke minst forebygge at det skjer.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:03:22]: Departementet er i full gang med bl.a. å følge opp anmodningsvedtaket som Kristelig Folkeparti var med på, knyttet til det å få en oversikt og en rapport over de økonomiske behovene som er nødvendige for å bekjempe vold og overgrep. Regjeringen er godt i gang med dette arbeidet, og rapporten vil være viktig når vi skal vurdere satsingen på de ulike tiltakene i opptrappingsplanen i kommende budsjetter.

Så er jeg glad for at det i hvert fall har skjedd mye på dette feltet siden jeg jobbet med det. Vi ser bare styrkingen av barnehusene, vi ser hvordan man tilrettelegger for avhør av barn og offer for vold og overgrep. Jeg mener vi fortsatt har en lang vei å gå i det forebyggende arbeidet, men også for å hjelpe dem som utsetter barna for dette. Vi må se på hvilken behandling og hvilke tiltak som gjør at barn ikke skal utsettes for dette. Og så må vi også spre kunnskap i storsamfunnet, slik at folk melder fra når det er mistanke om at slike ting foregår.

Kirsti Leirtrø (A) [14:10:13]: 47 pst. av veinettet vårt består av fylkesveier. De fleste norske bedrifter og arbeidsplasser er knyttet til en fylkesvei. Når vi ikke skjøtter disse veiene, får det naturligvis store konsekvenser. Næringslivet og transportnæringen fortviler over forfallet som nå skjer. Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, har vurdert de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å trappe opp vedlikeholdet på veidekke og veifundament på nettopp fylkesveiene. Den rapporten viser at etterslepet øker med 2,4 mrd. kr hvert eneste år. Det er ikke samsvar mellom fylkeskommunens økonomiske handlingsrom og ansvaret for halvparten av veiene våre. Når MEF påpeker dette, avviser samferdselsministeren det som en bekymringsstrategi. Ifølge analysen vil det å øke vedlikeholdsinnsatsen gi en samfunnsøkonomisk nettonytte. Kan statsråden dele sine tanker med Stortinget om hvordan fylkeskommunen kan bli en bedre veieier?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:11:19]: Nettopp økende forfall på infrastruktur var en viktig del av den valgkampen jeg drev i 2013, for å snu utviklingen. Vi hadde sett åtte år der forfallet økte, både på riksveier og fylkesveier. Slik kunne vi ikke ha det. Den regjeringen som styrte fra 2013 til 2017, sørget sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti for at vi snudde utviklingen i forfallet. Den regjeringsplattformen vi nå har, viderefører dette. Vi har sett en kraftig reduksjon i forfallet på riksveinettet. Vi har også økt betydelig bevilgningene til fylkesveier, langt utover det som lå i opptrappingsplanen fra Stoltenberg-regjeringen.

Men det er ikke nok. Det vet vi. God fylkesøkonomi har vi bidratt til, og det gir større handlingsrom, men vi ser også at det er store forskjeller mellom fylkene i hvordan de gjør dette. Noen fylker har prioritert reduserte kollektivsatser i stedet for å asfaltere veiene sine. Det er en prioritering de gjør, og da kan de ikke skylde på regjeringen etterpå. Men vi skal bidra til at en kan gjøre et enda større løft på fylkesveiene framover, akkurat slik vi har gjort på riksveiene.

Kirsti Leirtrø (A) [14:12:23]: Jeg kommer tilbake til fylkesveiene ved en annen anledning.

Utenlandske selskaper har fått store hovedkontrakter for byggingen av Follobanen, et byggeprosjekt som har en kostnadsramme på 25 mrd. kr og er det største enkeltprosjektet i norsk samferdsel noensinne. Prosjektet er ikke en del av regnestykket når samferdselsministeren beregner prosentvis andel av våre byggeprosjekter som går til utenlandske entreprenører. Norsk byggebransje er bekymret. Et italiensk selskap har sikret seg to store kontrakter på bygging av Follobanen. Nettopp det selskapet trues nå av konkurs. Hvordan mener statsråden de nær 100 norske underleverandørene som har penger utestående i det konkurstruede selskapet, kan følges opp best mulig? Hvilke konsekvenser får en eventuell konkurs? Og hvordan kan denne erfaringen opp mot andre store prosjekter som nå lyses ut, vurderes?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:13:28]: Her har det skjedd mye siden det spørsmålet ble skrevet. I går terminerte Bane NOR kontrakten med Condotte. Det gjør at en har håndtert dette. Det betyr at Bane NOR vil overta byggherreansvaret overfor disse underentreprenørene, nettopp for å sikre at de får betalt, og nettopp for å sikre at det er framdrift i prosjektet. Det er selvsagt uheldig når en som har fått en kontrakt, sliter økonomisk og må legge inn årene eller ikke klarer å levere det en skal. Det skjer av og til, både med norske og utenlandske selskaper, men dette er altså – som spørreren nevner – så stort at det blir veldig godt lagt merke til.

Når vi har styrt, har vi vært opptatt av at vi nettopp skal legge til rette for at en har seriøse og langsiktige tilnærminger med god kontroll på de aktørene som er. Derfor har Nye Veier drevet prekvalifisering av alle de store kontraktene de har, og alle kontraktene har gått nettopp til norske selskaper. 97 pst. i 2016 og 96 pst. i 2017 av Vegvesenets kontrakter gikk til norske aktører. Jeg mener vi de siste årene har sett en helt annen utvikling enn tidligere.

Kjell-Idar Juvik (A) [14:14:41]: Regjeringen sier de vil redusere innsatsen når det gjelder fartskontroller på veiene våre, og de sier at de nå vil gå inn for å begrense bruken av streknings-ATK. Dette er en omkamp fra statsråd Solvik-Olsen. Han forsøkte seg på dette i forrige periode også, men ble stoppet av et flertall i Stortinget. Det er oppsiktsvekkende at vi har en regjering som ikke vil ta i bruk et virkemiddel som gir færre hardt skadde og drepte i trafikken.

TØI konkluderte med at streknings-ATK ga en reduksjon på ca. 50 pst. av hardt skadde og drepte. En strekning som statsråden stoppet, var Kompveien i Akershus, som var omtalt som dødsmila. Der var det 13 personer som omkom i perioden 2000–2015. Etter at det ble montert streknings-ATK der, har det ikke vært dødsulykker på denne strekningen. Hva er begrunnelsen for at statsråden på nytt setter seg over faglige råd, statistikk og et flertall i Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:15:41]: Hvis vi skal ha en god debatt om regjeringens plattform, tror jeg det er viktig å forholde seg til det som står i regjeringsplattformen. Det står ikke at vi ikke skal ha streknings-ATK, men det står at man skal begrense bruken til der det er svært nyttig. Det har også vært tilnærmingen til Statens vegvesen i mange år. Det er ikke noe man bruker alle steder, men der man ikke har andre kontrollmuligheter, skal man ta det i bruk. Derfor har det vært spesielt i tuneller og på smale veier at man gjør det – der politiet ikke kan føre kontroll.

Så minner jeg om at når det gjelder antallet ulykker, går det kraftig ned. Når representanten Juvik gir inntrykk av at vi ikke bryr oss, at det ikke skjer noe, så er faktum det motsatte. Innsatsen for bedre trafikksikkerhet er i førersetet i det vi holder på med. Det er mye av hovedgrunnen til at vi både bygger mer god vei og vedlikeholder mer av det som finnes. Det er derfor det er flere trafikkontroller mot tungbiler nå enn det noen gang var da representanten Juviks parti satt i regjering. Og det blir satt opp noen nye streknings-ATK-er, men det skal ikke være bare for å fylle statskassen.

Kjell-Idar Juvik (A) [14:16:45]: Det er ganske oppsiktsvekkende: Jeg er fullt klar over hva som står i regjeringsplattformen – og det var også derfor jeg fikk hakeslepp – for der er det skrevet inn å begrense «bruken av streknings-ATK» – begrense ut fra hva? Det må jo være begrenset ut fra den praksisen som gjelder i dag, og den praksisen som gjelder i dag, er fastslått av Stortinget skal brukes på sterkt ulykkeutsatte strekninger og i lange tunneler. Det er det som står, og når en skriver at det skal begrenses, må jo det bety at en endrer den praksisen. Det er ganske oppsiktsvekkende at det egentlig er det man sier.

Dette er jo ikke noe nytt fra statsråden, for det var dette han ville også i forrige periode, men ble instruert av denne salen til å ha en annen politikk. Så har han tatt omkamp om dette i forbindelse med regjeringsplattformen og dessverre fått flertall med støtte fra Høyre og Venstre.

Man kan ikke komme unna at dette er et virkningsfullt virkemiddel, som er støttet av både politi og vegvesen. Vi har statistikker for det. Betyr det at vi skal videreføre den praksisen vi har i dag, eller skal en stramme inn enda mer?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:17:49]: Jeg svarte på det i mitt forrige svar, at vi viderefører den politikken som har vært. Det foreligger ingen politikkendring, så det å lage en svær diskusjon om noe som ikke er et problem, synes jeg er ganske rart. Men jeg kjenner igjen debatten fra de fire foregående årene, der vi diskuterte teoretiske problemstillinger istedenfor å gripe fatt i de konkrete tingene der vi gjerne er uenige.

Det er riktig at vi i forrige plattform skulle evaluere ordningen med streknings-ATK. Det skapte debatt, for noen ville ha det uansett. Vi ville se at det var virkningsfullt, og konklusjonen var: Vi skal bruke det der det er virkningsfullt – og det nevnte jeg nettopp – på svært ulykkesbelastede strekninger og i tunneler. Så her tror jeg vi er enige. Det å prøve å skape en motforestilling når motforestillingen ikke finnes, gir ingen mening.

Vi har vært mer opptatt av at hvis en har en ulykkestrekning, er det bedre å utbedre veien enn bare å sette opp en fotoboks. Det kritiserte vi ofte i opposisjon, og det har vi nå gjort noe med, og derfor står det også nevnt i plattformen. Vi skal ikke velge de enkle løsningene, vi skal velge bedre veier.

Siv Mossleth (Sp) [14:19:05]: Statsråden med bompengerekord sier det skal bli billigere å bruke veiene. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har dannet flertall for budsjettene sine sammen med Venstre i flere år, og økt drivstoffavgift har vært Venstres seier i flere av budsjettene. Nå ser vi i regjeringserklæringen at Venstre nok en gang har fått flertall for å øke denne avgiften. Kan statsråden si hvor høye drivstoffavgifter vi kan forvente i årene framover, med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i regjering?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:19:51]: Dette er en veldig typisk senterpartipåstand – en tar én avgiftssats uten å se på helheten. Hvis vi går inn og ser på det Stortinget vedtok av bilavgifter i fjor, var det lavere enn det Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett som totale bilavgifter. Det er totalkostnaden for bilistene her som er viktig, for det Senterpartiet gjør, er at de øker ikke dieselavgiften, men de øker årsavgiften istedenfor – mer enn det de eventuelt ikke øker dieselavgiften med. Det er det som er poenget. Det jeg kan love, er at denne regjeringen kommer til å ha lavere bilavgifter enn det Senterpartiet har pleid å foreslå. I tillegg har vi hatt høyere veginvesteringer enn det rød-grønn side noen gang har hatt.

Det er riktig at Fremskrittspartiets politikk alene ikke har fått flertall, da hadde vi vært vekk fra bompengene igjen, men vi har altså klart å redusere bompengenivået kraftig. De siste årene Senterpartiet styrte, utgjorde bompengefinansieringen over 40 pst. av alle veginvesteringer. Nå er vi på 30-tallet.

Siv Mossleth (Sp) [14:20:56]: Jeg spurte om drivstoffavgiftene, og grunnen til at jeg spurte om det, er at jeg tenker på dem som er nødt til å bruke bil, de som ikke har trikken utenfor stuedøren. Det er de som virkelig får den store avgiftsøkningen og må ta smellen for en regjering som er blitt ganske Oslo-dominert.

Men bompenger, bompengerekorder, drivstoffavgifter – det er liksom ingen som vil ta det fullstendige ansvaret for den politikken som føres. Statsråden sier at nei, det er ikke vår politikk. Venstre har i hvert fall ikke tillit i nord, der har de ingen representanter, der er det ikke denne politikken vi ønsker.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:22:01]: Dette er – med all respekt å melde – mye feil. For det første: Hvis en tenker på distriktene, er det Vestlandet og Nord-Norge som får de største investeringene i samferdselsbudsjettet i 2018. Det er stikk motsatt politikk av det Senterpartiet førte, som virkelig sentraliserte investeringene i infrastruktur – se på tallene. Når det gjelder avgiftsnivået på bil, har Senterpartiets alternative budsjetter hatt høyere avgiftsnivå på bil totalt sett enn det regjeringen har vedtatt. Så det å prøve å gi et motsatt inntrykk er bare tull.

Det siste, dieselavgiften: Regjeringen varsler ikke økt dieselavgift i plattformen. Det en varsler, er en kamp for å redusere utslippene. Hvis avgiftsøkning må til, står det at da skal hver krone i avgiftsøkning gå til å redusere årsavgiften. Dette er den første regjeringsplattformen som sier at de totale bilavgiftene ikke skal gå opp. En skal ikke kunne bruke bilen som en melkeku for å finansiere andre gode formål. Det er faktisk bra for bilistene, selv om Senterpartiet ikke har oppdaget det ennå.

Arne Nævra (SV) [14:23:09]: Bygging av firefelts motorveier er på mange måter hjørnesteinen i regjeringens samferdselspolitikk. Statsråden uttalte i fjor at han ble lykkelig av å få flere firefelts motorveier og 110 km/t. I den talen refererte han videre til at firefelts motorveier ikke akkurat skaper fred i Midtøsten, men fred i hjemmene ved at folk kommer tidligere hjem enn de ellers ville gjort.

Det er hyggelig at statsråden blir lykkeligere av bredere veier, men forskningen viser at bredere veier ikke gir mindre kø, og dermed heller ikke mer lykke i hjemmet. Forskningslederen ved Transportøkonomisk institutt har uttalt at forskning siden 1960-tallet på dette feltet viser at bredere veier betyr at flere kjører bil heller enn kollektivt, og at det blir akkurat like mye kø som før veiene ble utvidet, også på litt lengre sikt.

Er statsråden enig i at forskningen i all hovedsak viser at økt veikapasitet på allerede trafikkerte veier gir mer trafikk og like mye kø, og at økt veikapasitet rundt de store byene dermed bidrar til å bryte nullveksten vår, som Stortinget har vedtatt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:24:17]: Dette er forskning som har veldig mange forutsetninger. Min erfaring er at når jeg de siste ti årene har kjørt til Holmestrand, hvor jeg har min svigerfamilie, sto jeg veldig mye i kø da det var to felt. Jeg har ikke ennå stått i kø når det har vært fire felt. Så den er ikke riktig, den forskningen som er.

Så er det riktig at den forskningen ser på at hvis en kun gjør noe på vei og ikke gjør noe med noe som helst annet – ingenting med tog, ingenting med sykkelveier, ingenting med buss – vil en sannsynligvis få den effekten, for en gjør det mer attraktivt å opprette næringsliv og å flytte til en region. Da sprenger en igjen kapasiteten. Det er derfor denne regjeringen ikke fører en sånn tåpelig politikk som en nærmest blir tillagt her, men sørger for at det er en kraftig utbygging både av kollektivnett, av jernbane og av sykkelvei, samtidig som en bygger bedre veier.

Det er riktig at jeg er veldig glad i motorveier – og i landeveier og i fylkesveier. Men hvis kampen her også handler om jernbane, har regjeringspartiet Venstre knust SV ned i støvlene for lenge siden. Vi bruker 10 mrd. kr mer på jernbane nå enn sist SV hadde hånden på rattet.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:25:33]: Luftfarten blir stadig viktigere. Ikke minst i distriktene er det svært viktig med et pålitelig og godt flytilbud. Avinor er en suksesshistorie, og dagens finansieringsmodell bygger på noen gode prinsipper, etter vår oppfatning. Kryssubsidieringen gjør at vi kan ha lufthavner i distriktene og over hele landet.

Men samtidig er det noe som skurrer, og da tenker jeg på taxfree-ordningen. Det aggressive og – som vi ofte opplever det som – påtrengende salget, ikke minst på Gardermoen, mener vi det bør være slutt på. Én løsning er å la Vinmonopolet ta over salget. Da eiermeldingen til Avinor ble behandlet i Stortinget i fjor, uttalte et flertall på Stortinget, inkludert Kristelig Folkeparti og Venstre, at en ville vurdere å la Vinmonopolet ta over driften av taxfree-ordningen når gjeldende avtale utløper.

Er statsråden enig med flertallet i at det er en god løsning å la Vinmonopolet overta taxfree-salget når dagens avtale utløper?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:26:38]: Jeg er enig i at vi ikke skal ha et påtrengende taxfree-salg når folk ankommer flyplassene. Derfor har det under dagens regjering vært gjort endringer, spesielt det som en gjerne ser på Gardermoen, der den banen som en har for å gå fra gatene til ankomsthallen, er blitt mye bredere der det ikke er taxfree-salg. Vi har også vært mye mer opptatt av at en skal profilere Norge framfor å profilere sprit og tobakk når en kommer dit.

Når det gjelder hvem som er best egnet til å selge dette, for det er egentlig det dette handler om: Uavhengig av om det blir Vinmonopolet, eller om det blir noen andre, tror jeg ikke en vil oppleve butikken som veldig annerledes. Spørsmålet er hvordan en kanaliserer pengene. Her mener jeg det er viktig at den jobben som nå gjøres for å se på hvilke muligheter som finnes, gjøres på en god måte.

Jeg er opptatt av at taxfree er en del av det som finansierer det å ha et godt flyplasstilbud i distriktene. Det ønsker jeg å opprettholde, men samtidig å sørge for at en har butikker som ikke oppleves som påtrengende – ja, den visjonen deler jeg. Så får hvem som drifter det, være noe vi kommer tilbake til. Det har vi lovt.

Kristian Torve (A) [14:43:47]: I VG i forgårs uttalte statsråd Skei Grande at hun anser det som trist at idretten ikke åpner opp for å ta imot penger fra utenlandske spillselskap. En rapport utarbeidet av Rambøll på vegne av idretten slår fast at en liberalisering av pengespillpolitikken drastisk vil redusere inntektene til frivilligheten, kulturen og kulturlivet. To av tre partier i den nye regjeringen, blant dem statsrådens eget parti, går inn for en lisensordning i pengespillpolitikken. Samtidig står det å lese i Jeløya-plattformen at man vil videreføre enerettsmodellen, men også evaluere norsk spillpolitikk. Og skal man evaluere noe, er det som regel fordi man ikke liker dagens ordninger.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken spillpolitikk vil kulturministeren legge opp til framover?

Statsråd Trine Skei Grande [14:44:39]: Representanten fra Arbeiderpartiet kan ta det helt med ro. Enerettsmodellen står fast i Jeløya-erklæringen. Men jeg synes det er viktig å ha mest mulig fakta på bordet når det gjelder utenlandske spillselskap, og hvor mye av norske penger som går ut via disse selskapene. Jeg tror det er viktig å regulere spill. Det er viktig å sørge for at folk ikke blir spilleavhengig. Det er viktig å sørge for at vi har sikre midler for å følge opp dem som trenger det. Det har vanligvis i Norge ført til at vi regulerer markedet, som vi gjør innenfor alkohol og andre områder, som kan gi både gleder og store sorger. Jeg er opptatt av at dette er markeder som bør reguleres, og så er jeg redd for at vi mister for mye penger til frivilligheten med måten vi gjør det på i dag, men det skal vi se på. Enerettsmodellen kommer til å være fast i denne perioden, det har vi slått fast i erklæringen.

Kristian Torve (A) [14:45:31]: Jeg er glad for at statsråden sier det. I fjor ble over 4 mrd. kr fordelt til gode formål innen idrett, kultur og frivillighet fra det spilloverskuddet som ble skapt. I 2015 signerte i alt 16 frivillige organisasjoner med til sammen flere millioner medlemmer et opprop som tok til orde for fortsatt å ha en ansvarlig spillpolitikk, og det ber jeg statsråden om å merke seg.

Spørsmålet mitt er: Den forrige kulturministeren satte ned et eget strategiutvalg som konkluderte med at den norske enerettsmodellen må bevares, og jeg vil ha det veldig tydelig om den nye kulturministeren enig i det.

Statsråd Trine Skei Grande [14:46:14]: Ja, vi er fortsatt for enerettsmodellen, som det står i Jeløya-erklæringen. Vi er fortsatt for en ansvarlig spillpolitikk, og det tror jeg alle i denne salen kommer til å være for. Så er vi litt uenig i hvordan vi skal gjøre det, men jeg tror at Arbeiderpartiet også kommer til å være enig i alle de prinsippene som ligger i bunnen. Jeg tror vi alle har en indre drivkraft om å ønske å regulere spill i Norge. Vi ønsker også å sørge for at frivilligheten får mest mulig penger.

Geir Pollestad (Sp) [14:46:56]: I førre periode var Venstre ein del av ein større allianse som jobba for å ta betre vare på matjorda vår. I går gav næringskomiteen si innstilling i ei sak om å forsterka jordvernet. Det var naudsynt fordi ein ikkje hadde nådd dei måla som var sette, ein var ikkje i rute med det. I denne saka er altså Venstre ein del av eit mindretal saman med Høgre og Framstegspartiet, som seier at det ikkje er behov for nye tiltak innanfor jordvern.

Då er mitt spørsmål: Har Venstre ofra sitt engasjement for dyrka mark for å koma i regjering?

Statsråd Trine Skei Grande [14:47:44]: Nå skal jeg love presidenten at jeg holder på å øve meg på at jeg er statsråd for ett felt, og ikke skal bevege meg inn på andres felt. Men jeg er også partileder i Venstre, så jeg har lov til å komme med hvilke verdimeldinger som er viktige for oss. Og for oss har matjorda og det å ta vare på matjord alltid vært viktig. Jeg kjenner ikke vedtaket som er gjort her, men jeg vet at det er gjort mange tiltak for å styrke matjorda, også noen tiltak som vi var sammen om i forrige periode. Dette enkelte vedtaket kan jeg ikke gå inn i, og heller ikke i innstillinga som jeg ikke kjenner.

Geir Pollestad (Sp) [14:48:17]: Eg tok meg den fridomen, når statsråden med ansvar for kultur snakka om pelsdyr, å tenkja at då kunne det vera på sin plass med eit spørsmål om jordvern. Men eg skal stilla eit oppfølgingsspørsmål om ei sak som ligg under kulturministeren sitt ansvarsområde, nemleg søndagsopne butikkar. Der er det jo sendt på høyring eit forslag. Samtidig vil det sannsynlegvis verta gjort eit vedtak i Stortinget i dag som gjev ei klar melding til regjeringa om kva syn stortingsfleirtalet har.

I diskusjonen om avbyråkratisering kan det jo òg vera ein god idé ikkje å bruka ressursar på å sysselsetja bedrifter og offentlige etatar med å gje høyringsfråsegner om ting som ikkje vert noko av. Då er spørsmålet mitt: Korleis vil statsråden følgja opp det forslaget som no ligg på bordet, dersom det vert vedteke i dag?

Statsråd Trine Skei Grande [14:49:10]: Det er nok dessverre ikke sånn i et demokrati, selv om det virker bekvemt her, at hvis et flertall er imot at noe skal diskuteres, får det ikke diskuteres.

Dette er sendt på høring. Vi kommer til å gjennomføre den høringen. Så tar vi med oss det vedtaket som kommer, med hensyn til hva vi kan fremme og tro vi får flertall for i Stortinget. Men vi kan ikke stoppe den offentlige debatten, vi kan ikke nekte folk å ha meninger i et offentlig ordskifte.

Det er lagt ned mye ressurser og mye arbeid bak den utredningen som kommer. Det er fair å la folk si sin mening, og så får det være opp til regjeringa å vurdere hva vi kan fremme og eventuelt få flertall for her.

Så tror jeg det er viktig å ta med seg at den næringen vi her snakker om, er en næring i stor endring, som har store utfordringer akkurat nå, f.eks. knyttet til netthandel. Det er ikke sikkert at handlegatene våre ser likeens ut om ti–femten år som det de gjør i dag. Vi kan få helt andre handlerutiner, og det må også påvirke politikken vi har overfor den næringen – så jeg håper det også blir en del av den offentlige debatten.

Freddy André Øvstegård (SV) [14:50:27]: Gratulerer til den nye kulturministeren!

Her kommer en replikk om det faktiske feltet hennes. Det er mange som er spent på hva en ny kulturminister vil gjøre for det norske kulturlivet. Etter fire år som støtteparti med tydelige primærstandpunkter, for å si det sånn, er forventningene til den nye statsråden høye. Venstre har bl.a. vært enig med SV i at folkebibliotekene trenger et nasjonalt løft. Det er mange gode biblioteker, men det er også ganske store kvalitetsforskjeller. Har statsråden noen planer for å gjøre handling ut av ordene og sette i gang en opptrappingsplan for folkebibliotekene, nå som Venstre har makt til det?

Og så må jeg nevne en sak til, nemlig åndsverkloven, som nå ligger på familie- og kulturkomiteens bord. Venstre har flere ganger stilt seg på side med kunstnerne og kulturarbeiderne og skriver om proposisjonen på sine egne nettsider at de advarer mot en uthuling av åndsverkloven. Vil statsråden og Venstre ta initiativ til endringer i lovforslaget for å forsvare norske kunstnere og kulturarbeideres rettigheter?

Statsråd Trine Skei Grande [14:51:34]: Først: Tusen takk for hilsen – og så syns jeg faktisk det er stas at noen har forventninger til meg. Det er mye bedre enn det motsatte.

Når det gjelder bibliotek, har vi klare formuleringer i Jeløya-erklæringen. Jeg ser at noen tolker det som privatisering. Det er det ikke. Tankegangen er nettopp det som representanten viser til, at vi trenger å utvikle nye måter å jobbe på innenfor bibliotek.

Jeg må si at jeg er veldig inspirert av den siste bibliotekmeldinga. I denne byen f.eks. tenker man annerledes om bibliotek, både med hensyn til å utvikle egne barne- og ungdomsbibliotek, åpenhet, at vi har døgnåpne bibliotek, at vi har bibliotek på kjøpesenter, og at vi har mye mer åpenhet knyttet til det å formidle litteratur. Det tror jeg er bra, det er en bra tankegang. Bare se på tallene for Oslo over hvor mange som besøker biblioteket på julaften – det sier noe om hvordan folk bruker biblioteket, og hvilken plass det har i hjertet.

Når det gjelder åndsverkloven, håper jeg å ha en god dialog med komiteen framover og at vi får til gode løsninger. Det tror jeg vi skal klare. Det er ikke så store uenigheter det handler om.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:52:52]: Jeg vil også gjerne få lov til å gratulere statsråd Skei Grande som ny kulturminister.

I regjeringserklæringen står det ingenting denne gangen om å knytte regjeringens politikk opp mot vår kristne og humanistiske arv. Vi er kjent med at Venstre har programfestet at de ønsker referansen til kristen og humanistisk arv ut av Grunnloven og skolens formålsparagraf, og de har tilsynelatende fått denne referansen ut av regjeringsplattformen for første gang.

Nøytralitet er en illusjon og eksisterer vel neppe i noe samfunn som vi kjenner til i dag. Hva er begrunnelsen for at Venstre ønsker å klippe av røttene til vår kristne kulturarv i disse offisielle dokumentene, som betyr mye for landet og styringen av landet vårt?

Statsråd Trine Skei Grande [14:53:44]: Dette er en kritikk av erklæringen som jeg syns har vært litt pussig, for jeg oppfatter at veldig mange av de verdiene som Kristelig Folkeparti er opptatt av – om det er bistandspolitikk, fattigdomsbekjempelse, og alt det – løfter vi videre inn. Det står også at Den norske kirke har en spesiell rolle i Norge og hvor viktig den er for norsk kulturarv. Det står ingen forslag her om å endre verken formålsparagrafer eller grunnlov. Grunnloven ville det også være litt underlig om en regjering hadde meninger om, da det er makt som ligger i denne sal.

Det jeg syns er viktig, er at vi har en stat som er rettferdig, og som behandler alle likt, uansett tro, og som har respekt for ulike trosuttrykk. Men det er klart at i Norge har Den norske kirke hatt en spesiell rolle, og den er også framhevet i erklæringen.

Eigil Knutsen (A) [15:59:38]: Jeg vil begynne med å gratulere statsråden med fornyet tillit som arbeids- og sosialminister og ja, meg selv som nytt medlem av arbeids- og sosialkomiteen. For vårt arbeidsområde er det viktigste for å skape det bærekraftige velferdssamfunnet vi alle ønsker. Det er gjennom flere i arbeid og færre på trygd at vi oppnår et godt samfunn, både for den enkelte som får benyttet sine muligheter, og for samfunnet, som er avhengig av at flest mulig er i arbeid.

Jeg bet meg merke i at Høyres parlamentariske leder i et replikkordskifte ved møtets start hevdet at mitt parti er imot det som gjør velferdssamfunnet bærekraftig. Det er en historiefortelling på linje med ren fantasi. Ta bare pensjonsreformen: Allerede i år sparer vi 30 mrd. kr over statsbudsjettet. Hovedårsaken er at flere eldre står lenger i arbeid. Siden Høyre angriper Arbeiderpartiet på dette, er jeg veldig spent på å høre statsrådens planer for reformer som i de neste ti årene kan ha i nærheten av samme effekt for arbeidsmarkedet som pensjonsreformen har.

Statsråd Anniken Hauglie [16:00:39]: Takk for hyggelig hilsen, og jeg vil gjerne replisere tilbake: Gratulerer med sete i en viktig komité. Jeg ser fram til et godt samarbeid.

Ja, vi planlegger flere reformer. Det kanskje mest umiddelbare nå er å få fullført den pensjonsreformen som ikke ble ferdigstilt under Stoltenberg II-regjeringen. Vi sitter nå og forhandler med partene, og jeg håper vi kommer i mål, slik at pensjonsreformen også vil gjelde for ansatte i offentlig sektor. Men det må vi komme tilbake til når vi forhåpentligvis har et sluttresultat der.

Vi har sagt veldig tydelig i regjeringsplattformen at vi nå ønsker en inkluderingsdugnad for å sørge for at enda flere av dem som står på utsiden av arbeidslivet, kommer på innsiden. Vi ønsker et stort integreringsløft fordi vi ser at altfor mange av dem som har kommet til Norge som flyktninger, ikke er integrert i det norske samfunnet. For få er bl.a. i jobb, og dette er noe vi skal vi jobbe enda mer med, og særlig på mitt område. Og så er det reformer innenfor de andre sektorene som andre statsråder kan gjøre rede for. Men de jeg nevnte, er blant de viktigste innenfor sosialsektoren.

Eigil Knutsen (A) [16:01:45]: Ja, jeg hørte løft og dugnad og fine ord, men få konkrete reformer og planer for å styrke sysselsettingen og redusere forskjellene. Tvert imot, i regjeringsplattformen står det svart på hvitt at det også i de kommende fire årene skal være dyrere å være organisert arbeidstaker. Fallende organisasjonsgrad er en langvarig trend som dagens regjering åpenbart ikke bærer hele ansvaret for, men det betyr likevel ikke at det er en god idé gjennom politiske vedtak å forsterke trenden med et uorganisert arbeidsliv. Dagens regjering skriver til og med i sin plattform at de anerkjenner det å være uorganisert.

Regjeringen har mange fine ord og formuleringer om et trygt arbeidsliv og økt sysselsetting. Men disse ordene er ikke verdt papiret de er skrevet på, så lenge statsråden år etter år fremmer det uorganiserte arbeidslivet, både i sin plattform og i sine budsjetter. Derfor lurer jeg på: Har statsråden noen konkrete planer om å fremme det organiserte arbeidslivet, som kanskje kan veie litt opp for regjeringsplattformens styrking av det uorganiserte arbeidslivet?

Statsråd Anniken Hauglie [16:02:51]: I Meld. St. 29 for 2010–2011, fremmet av den forrige regjeringen den 26. august 2011, anerkjente den regjeringen også det uorganiserte arbeidslivet og den friheten man har til å organisere seg hvor man vil, og om man vil. Den eneste forskjellen på formuleringen i den stortingsmeldingen og i regjeringserklæringen er at det står på nynorsk i stortingsmeldingen. Ellers er det ingen forskjell i realiteten i dette.

Så er jeg opptatt av at vi også skal ha et organisert arbeidsliv. Fra myndighetenes side gjelder det særlig å legge til rette for gode arenaer for trepartssamarbeid og å involvere partene i saker og spørsmål som er av særlig betydning for dem. Regjeringen har en rekke arenaer hvor vi nettopp involverer partene: regjeringens kontaktutvalg, som er ledet av statsministeren, Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, som er ledet av undertegnede, og en rekke andre arenaer som vi involverer partene i. Så er det viktig at vi framover nå klarer å skape flere jobber, klarer å trygge jobber, klarer å omstille Norge for den tiden vi nå står i, slik at vi får flere bein å stå på, og det vil også bidra til økt sysselsetting framover.

Eigil Knutsen (A) [16:03:57]: Jeg takker statsråden for svaret og håper også at vi kan få flertall for samarbeid om forslag som faktisk styrker organisasjonsgraden, ikke bare styrker samarbeidet med organisasjonene, som åpenbart også er svært viktig.

Opposisjonen har det siste halvåret fremmet en rekke forslag som har fått flertall, mot regjeringspartienes stemmer, og som den pragmatikeren jeg er, skal jeg likevel tipse statsråden om en sak som kan få flertall med oss, Arbeiderpartiet, som vil bedre likestillingen og få flere i arbeid. Kontantstøtten har i løpet av året 20-årsjubileum. Den er ikke nevnt i regjeringsplattformen, og med det har Stortinget og regjeringen en unik mulighet til å samarbeide om en sak som vil få flere i arbeid, gi bedre integrering, og – ja – et mer bærekraftig velferdssamfunn.

Mitt spørsmål til slutt i dag er: Er statsråden villig til å arbeide for på sikt å fase ut kontantstøtten, slik at arbeidslinjen blir ivaretatt og styrket?

Statsråd Anniken Hauglie [16:04:53]: Uavhengig av hvilken blokk som har flertall i denne forsamling, tyder mye på at kontantstøtten kommer til å bestå i en eller annen variant. Slik er det nok, og så kan representanten Knutsen og jeg arbeide på hver vår front overfor de respektive partier for eventuelt å endre de standpunktene.

Når det gjelder organisasjonsgrad, er det viktig, som jeg sa, at regjeringen og myndighetene legger til rette for godt samarbeid med organisasjonene, og at de kan bidra inn på saker som er viktige for dem. Men det er også viktig å huske på at organisasjonene må være med og gjøre seg selv relevante overfor nye medlemmer. Her har organisasjonene en viktig oppgave. Jeg merket meg at Agenda hadde en artikkel hvor de også til dels kritiserte en del organisasjoners måte å møte nye medlemmer på. Det er viktig at for å få opp organisasjonsgraden skal myndighetene bidra, men også organisasjonene selv må passe på at de er relevante i møtene sine med nye medlemmer, slik at man ser verdien av å melde seg inn. For det er viktig for Norge at man har en høy organisasjonsgrad.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:06:03]: I arbeidsmiljøloven § 14-9 heter det: «Arbeidstaker skal ansettes fast.» Det er ingen tilfeldighet, fordi fast ansettelse gir arbeidsplikt, og dermed gir det lønnsplikt, og det gir trygghet for inntekt. Det er en viktig forutsetning for trygghet i familielivet. Det er en grunnleggende sammenheng.

Det vi opplever nå, er at ansettelse i bemanningsbyråer, med utrygge ansettelseskontrakter og ingen trygghet for inntekt, brer seg i stadig flere bransjer – bygg og anlegg, transport, varehandel og helse.

I Aftenposten 22. januar heter det:

«Sykehusene leier inn vikarer for 900 millioner i året.

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund mener tallene viser at adgangen til innleie av personell misbrukes.

– Innleie er etter loven ment å være en midlertidig løsning, sier hun.»

Senterpartiet er helt enig. Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i at innleie etter arbeidsmiljøloven er ment å være en midlertidig løsning og skal dekke opp bedriftenes behov for vikarer?

Statsråd Anniken Hauglie [16:07:07]: Jeg er enig med representanten Lundteigen i at faste ansettelser skal være hovedregelen, og det er også hovedregelen. De aller fleste er fast ansatt, og sånn skal det også være. Så har man ut fra arbeidsmiljøloven i dag ulike muligheter til å ansette midlertidig, og det er ulike vilkår for å kunne ansette midlertidig.

Nå ser vi at antallet midlertidige ansettelser faktisk går ned, ifølge AKU-tallene. Vi ser at antall heltidsansettelser går opp. Regjeringen tok et viktig grep i forrige periode da vi strammet inn i lov om statens ansatte, hvor vi begrenser statens mulighet til å ansette midlertidig. Det er dessverre i stor grad i offentlig sektor at en del av disse ansettelsesformene er utbredt.

Som representanten Lundteigen kjenner til, har vi sendt ut på høring flere forslag for å begrense innleiebruken. Dette vil vi komme tilbake til Stortinget med, forhåpentligvis i løpet av kort tid, i form av en proposisjon, for å legge begrensninger der.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:08:11]: Jeg fikk ikke noe svar på spørsmålet. Jeg er enig i at det er ulike muligheter for å bruke midlertidig ansettelse, og det er ulike muligheter for å bruke vikarer i dag. Midlertidige ansettelser er det arbeidsmiljøloven § 14-9 som regulerer. Men mitt spørsmål handlet om bemanningsbyråene, som Eli Gunhild By sier blir misbrukt fordi innleie etter loven var ment å være en midlertidig løsning. Er statsråden enig i at innleie etter loven er ment å være en midlertidig løsning, eller skal det erstatte faste ansettelser?

Statsråd Anniken Hauglie (H) [16:08:56]: I utgangspunktet leier man inn enten hvis det er reelle vikariater, eller hvis det er topper og sesongvariasjoner, som man bl.a. ser i primærnæringene og bygg og anlegg. Ellers er det den generelle ordningen, som gjør at man kan leie inn midlertidig også – det som er relativt det siste. I utgangspunktet skal man bruke innleie som unntaksbestemmelser, ikke for å erstatte faste ansettelser.

Regjeringen har nå strammet inn statens mulighet til å kunne ansette midlertidig. Vi vil også fremme forslag for å begrense bruken av innleie, som vi har sett en del av, kanskje primært i bygg- og anleggsbransjen i Oslo. Men der har vi ikke konkludert ennå, så det må vi komme tilbake til. Men hovedregelen skal være faste ansettelser, det er også faste ansettelser, og vi ser at bruken av midlertidige ansettelser faktisk går ned, og heltidsansettelsene går opp.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:09:52]: Jeg takker for svaret. Det som statsråden sier, er at innleie skal dekke topper. Det er vi i Senterpartiet enig i. Topper er midlertidighet, og det er i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9. Når det gjelder bemanningsselskaper, er referansen § 14-12 (1), som statsråden er kjent med. Men det som Eli Gunhild By refererer til, er utbredelsen av at innleiepersoner går inn og erstatter ordinære jobber, hvor hjemmelen er § 14-12 (2). Er statsråden enig med Eli Gunhild By, som sier at innleie etter loven er ment å være en midlertidig løsning, altså ikke i henhold til slik det utvikler seg i dag?

Statsråd Anniken Hauglie [16:10:38]: Jeg må be om forståelse for at jeg ikke kan redegjøre for hvilke hjemler som er brukt i helseforetakene. Jeg må nesten forutsette at helseforetakene bruker hjemlene på korrekt måte. Lovverket åpner for at man kan ansette midlertidig på ulike typer vilkår. Vi har de siste årene sett en del tilfeller hvor dette prøves rettslig, og hvor det viser seg at noen har brukt det i strid med loven. Det er noe av bakgrunnen for at vi i de forslagene vi sendte på høring før sommeren, har tatt inn over oss en del av den rettspraksis som etter hvert har kommet på dette området – for å presisere bl.a. fast ansettelse, fordi vi ser at noen bruker dette helt feilaktig. Vi ønsker å tydeliggjøre det mer i loven. Vi mener at det må være mulig å leie inn ved behov, men vi ønsker ikke at man skal ha det omfanget vi har sett i enkelte bransjer, særlig i Oslo. Det er det vi gjennom høringsforslagene har forsøkt å legge noen begrensninger på.

Solfrid Lerbrekk (SV) [16:11:44]: Det står i regjeringsplattforma at regjeringa vil jobba for ein heiltidskultur i arbeidslivet. Det høyrest veldig bra ut i mine øyre, men eg er veldig nysgjerrig på korleis statsråden tenkjer om dette sjølv. Kan statsråden nemna noko som ho trur kan vera gode tiltak på dette området, utan å forklara seg vekk i utgreiingar og undersøkingar? Betyr dette at ein vil gje tydelege pålegg til helseføretaka om å fiksa opp i dette, eller kan det bety betra rettar i arbeidsmiljølova? Eg tenkjer at statsråden har nokre personlege tankar om kva som kan vera gode tiltak på dette området.

Statsråd Anniken Hauglie [16:12:35]: Jeg tror vi må bekjempe deltidskulturen på flere fronter. Det er dessverre litt for mange som jobber deltid helt frivillig. Det å redusere all form for deltid mener jeg er viktig. Det er selvfølgelig viktig for bærekraften i samfunnet. Det er også viktig for den enkelte arbeidstaker fordi man vil stå mye svakere senere i livet hvis man har basert seg på deltidsstillinger. Man vil bl.a. få betydelig lavere pensjon hvis man har jobbet lite i forhold til hvis man jobber mer.

Alle arbeidsgivere har et ansvar, ikke minst i offentlig sektor, hvor mange av deltidsstillingene er, særlig i helse- og sosialsektoren. Der er kommunene også viktige.

Det som regjeringen bl.a. gjorde før sommeren i fjor, var å sende ut på høring forslag for å få til flere heltidsstillinger, bl.a. ved å gi deltidsansatte fortrinnsrett til en høyere stillingsbrøk når arbeidsgiver lyser ut stilling. Man hadde det slik tidligere også, man så viste det seg at Høyesterett ikke var enig med oss, så da foreslår vi å endre loven, slik at man kan få adgang til det.

Karin Andersen (SV) [16:13:43]: Arbeidslivskriminalitet raner samfunnet, sa statsråden, og det er jeg veldig glad for at hun sier, for det er den ordbruken vi faktisk trenger å ha på dette. Det truer ærlige bedrifter, og det ødelegger grunnlaget for velferden vår. Dette er de store tyvene, de virkelige kjeltringene. Statsråden nevnte økte strafferammer, og det er SV for, men problemet er at når dette blir tatt opp med politiet, blir sakene lagt vekk. Det viser Riksrevisjonens rapporter. Økte overtredelsesgebyr, derimot, som Arbeidstilsynet kan ilegge direkte – altså at man plukker vekk de pengene man tjener på sosial dumping og svart arbeid, for det er jo ekstremt lønnsomt ikke å betale skatt og ha farlige arbeidsvilkår – kunne være en vei å gå. I tillegg kunne en gjenopprette den kollektive søksmålsretten, slik at fagbevegelsen – som kan tørre å stå i disse konfliktene, det tør jo ikke en innleid vikar å gjøre – kunne ta opp sakene for retten. Er statsråden enig i det?

Statsråd Anniken Hauglie [16:14:58]: Bekjempelse av arbeidskriminalitet er et arbeid som må gjøres langs mange fronter. Det vi får tilbakemelding fra etatene om, er at gjennom de samordnete sentrene mot arbeidskriminalitet klarer man nå å ta flere enn man ellers ville ha gjort, for når etatene putter sine respektive verktøy i felles verktøykasse, blir de mer slagkraftige. I tillegg lærer de mye av hverandre, det ligger betydelig med metodeutvikling i dette.

Det de også har lært, er at hvis man skal klare å få til domfellelser, er politiet avhengig av at sakene er godt dokumentert. Der er også de andre etatene blitt flinkere i sitt arbeid med å dokumentere kriminaliteten, slik at saken går lettere gjennom også i retten.

Om et par uker får vi årsrapporten for 2017 fra de samordnete sentrene. Jeg er spent på å se på utviklingen der. Det jeg får høre, er at arbeidet går i riktig retning, men det er krevende, det krever penger, hjemler, kompetanse og internasjonalt samarbeid. Vi jobber langs alle disse aksene.

Tuva Moflag (A) [16:32:01]: Først og fremst vil jeg gratulere ministeren med ny jobb! Nå som vi har fått landets første eldreminister, vil jeg gjerne spørre henne om hun kan klargjøre hvilken portefølje hun har, og hva som er hennes konstitusjonelle ansvar overfor Stortinget.

Statsråd Åse Michaelsen [16:32:22]: Det viktigste for meg og regjeringen er først og fremst å ha en sammenheng i omsorgsbiten for de eldre. Det er viktig å se de eldre i et større perspektiv, noe regjeringen også er veldig opptatt av.

Når det gjelder porteføljen innenfor folkehelse, har det vært et område som ikke har kommet så tydelig fram før, og det at regjeringen nå satser på å legge den biten som har å gjøre med folkehelse fra vugge til grav, inn under mitt ansvarsområde, er veldig viktig. Vi ser at forebyggingsbiten som folkehelsen betyr, vil få konsekvenser, vil få uttelling for andre departementer, men den røde tråden når det gjelder å løfte ulike områder, vil også gi helhet i samfunnet – om det er barns kosthold i skole eller hjem, aktivitet, eldreomsorg osv. Alt vil komme inn under folkehelseposten.

Tuva Moflag (A) [16:33:18]: Det kan nesten høres som om det er eldreministeren Stortinget skal forholde seg til når det gjelder helsepolitikken, og ikke helseministeren. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg videre.

Jeg har enda et spørsmål til ministeren: I Politisk kvarter i forrige uke nevnte eldreministeren at statlig finansiering av eldreomsorgen skal hindre at innbyggere i fattige kommuner ikke får like gode tjenester som innbyggere i rikere kommuner. Da vil jeg spørre eldreministeren om hun mener at regjeringens kommuneopplegg er godt nok til at kommunene får løst sine oppgaver. Vi i Arbeiderpartiet har lagt 2 mrd. kr mer enn regjeringen på bordet til kommunene.

Og så lurer jeg på: Hvis man nå låser midler til eldreomsorgen, hvilke områder vil eldreministeren da nedprioritere til fordel for eldreomsorgen? Er det folkehelsearbeidet, skolehelsetjenesten, avlastningstilbud for barn eller andre tjenester?

Statsråd Åse Michaelsen [16:34:20]: Jeg mener at det viktige med den evalueringsrapporten som vi nå har fått, er at den viser at det var riktig å starte opp med denne forsøksordningen. Dette er veien å gå, og vi ønsker som sagt å utvide ordningen, både med antall kommuner og i tid. Vi ser at det er forskjeller mellom fattige og rike kommuner ute i Kommune-Norge i dag. Det at man bruker dette området som salderingspost i kommunebudsjettene, viser for oss at vi bør ha en lovpålagt oppgave à la det vi har i skolen. Det er ingen som setter spørsmålstegn ved at det finnes statlige midler som er øremerket sektoren – vi stiller ingen spørsmål om det er forskjell mellom et barn i en førsteklasse i min kommune, Mandal, og i Stjørdal. Men plutselig skal det være vanskelig å se for seg at kommunene på området eldreomsorg ikke skal levere samme tjeneste. Det viktige er her å tørre å forsøke å tenke nytt. Det betyr ikke at det vi har, er dårlig, men vi skal tørre å tenke nytt.

Tuva Moflag (A) [16:35:25]: Jeg gikk kanskje litt for bredt ut i mitt spørsmål, så nå skal jeg være veldig presis: Mener eldreministeren at kommunene med regjeringens kommuneopplegg har nok penger til å utføre sine oppgaver?

Statsråd Åse Michaelsen [16:35:38]: Nå har ikke jeg tatt stilling til innhold eller hvordan vi skal finansiere dette. Det kommer vi tilbake til i neste budsjett. Men det er ikke tvil om at den nye reformen, som heter «Leve hele livet», vil være en viktig bit i den statlige forsøksordningen vi har. For dette er å se helhet. Det er det vi ofte har manglet i kommunepolitikken på dette området – det å se helhet. Én ting er at kommunene selv kan ta noen valg, men de viktige linjene i kommunen for dette området med statlige midler – om det blir en øremerking, om det blir en utvidelse av pott – skal jeg komme tilbake til. At de skal få lov til å forme videre på dette, er viktig for oss.

Kjersti Toppe (Sp) [16:36:38]: Gratulerer til statsråden med ny jobb! Eg håpar på eit godt samarbeid.

Statsråden er jo òg folkehelseminister og har ansvaret for alkoholpolitikken, og i regjeringsplattforma står det eit punkt om at regjeringa vil etablera fleire behandlingsplassar og betre ettervern for alkoholmisbrukarar. Det er eit veldig godt punkt, det er eit stort behov. Så står det òg at regjeringa vil sørgja for eit godt samarbeid med ideelle aktørar, og det står òg eit punkt om at ein skal styrkja helsetilbodet for dei eldre.

Så er det jo eit paradoks at samtidig som dette vert skrive i plattforma, har Blå Kors sitt behandlingstilbod for alkohol- og medikamentavhengige på Borgestadklinikken i Drammen, Bragernes, fått avskjed frå Helse Sør-Aust – 50 tilsette – og må leggja ned 25 døgnplassar. Spørsmålet er om den nye folkehelseministeren vil gå inn og sikra at dette tilbodet kan verte halde oppe.

Statsråd Åse Michaelsen [16:37:41]: Først vil jeg si at vi vil videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk. Dem viderefører vi. Når det gjelder de enkelte institusjonene og det som skjer ute i kommunene på enkelte områder, ligger det under min gode kollega som sitter her i salen, som kanskje har mulighet til å svare på det senere når han skal holde innlegg.

Ellers er det klart for meg innenfor folkehelseområdet at det å være i forebyggingsaspektet betyr å gi informasjon og kunnskap – til barn, til unge, til voksne – om konsekvenser på de ulike områdene. Men det er opp til den enkelte å kunne ta sine valg. Det er viktig at enkeltindividet faktisk er informert og har god kunnskap om folkehelse og kan ta de rette valgene, og det er jeg nokså overbevist om at representanten Toppe og jeg er enige om.

Kjersti Toppe (Sp) [16:38:36]: Dette vert jo ikkje enkelt, når statsråden forstår det slik at ho har ansvar for alkoholpolitikken, mens behandlinga av alkoholavhengige er ein annan statsråd sitt ansvar. Så eg får retta det spørsmålet til ein annan statsråd når han står her ein annan gong.

Men til alkoholpolitikken: Det står eit punkt i regjeringsplattforma som eg håpar at denne statsråden har ansvaret for og kan seia noko om, og det er at ein skal føra vidare hovudlinjene i dagens alkoholpolitikk og ha eit større handlingsrom i spørsmålet om skjenketider og utsalsstader.

Mitt spørsmål er da: Meiner statsråden for folkehelse at dette punktet betyr at ein vil ha ei innstramming i denne politikken, eller betyr det at ein ser for seg at det kan verta ei liberalisering? Kva er viljen til statsråden?

Statsråd Åse Michaelsen [16:39:25]: Vi ønsker å videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk og å gi kommunene valgfrihet til f.eks. å kunne ha lengre åpningstider – det mener vi at den enkelte kommune selv kan avgjøre. De kjenner sin kommune, de kjenner hvordan ting fungerer, og det er prinsippet for meg også.

Igjen: I stedet for å være formyndere som hele tiden kommer med pekefingeren, tenker jeg at folk skal få den informasjonen og ta sine valg – gode som dårlige – men det er viktig for meg å være i det forebyggende aspektet og informere godt om plusser og minuser. Men det skal aldri være tvil om at vi viderefører hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk, og jeg forstår det også slik at Senterpartiet har vært enig i mye av det som ligger der i dag.

Karin Andersen (SV) [16:40:37]: Det er litt uklart hva statsråden egentlig har ansvaret for, men hun sier i hvert fall at hun har ansvaret for forebyggende arbeid også for eldre, og at man skal informere om konsekvensen av ulike ting. Da håper jeg hun gjør det til sine statsrådkolleger, for noe av det viktigste for eldre er jo at man skal kunne bo hjemme lenger.

I Norge er det 600 boligblokker, 380 av dem er uten heis. To av tre boligblokker har ikke tilgang på heis. Det er de eldste blokkene som ikke har heis, og der bor det mange eldre med lav inntekt som ikke har råd til å kjøpe en ny leilighet med heis.

Hva skjedde i budsjettet? Jo, regjeringen kuttet tilskuddene til å få etablert heis i blokk, de har halvert tilskuddet på to år. Vil statsråden ta på seg informasjonsoppgaven og ansvaret for å redegjøre for sine kolleger om konsekvensen av dette, som er at mange flere da vil ende opp med å måtte bo på sykehjem eller i omsorgsboliger?

Statsråd Åse Michaelsen [16:41:46]: Det er sånn at hver enkelt kommune har et ansvar for å kartlegge sine behov, og det er stor forskjell mellom de behovene som er i større byer, som representanten Andersen her er opptatt av, og de som er ute på bygda, ute i distriktene.

Selvfølgelig ser jeg utfordringen med at det sitter mange eldre i dårlige leiligheter uten heis – som sliter. Men igjen handler det om det tilbudet som kommunene skal gi innen omsorg, med hensyn til å kartlegge de ulike behovene og sy sammen en pakke som passer til den enkelte, også dette med den enkeltes mulighet for å kunne bo lengst mulig hjemme.

Vi har snakket om dette med oppfølgingsteam, og også kartleggingsteam, som skal ut i kommunene nettopp for å se den enkeltes behov. Og da snakker jeg ikke bare om et varmt måltid, men også om boligsituasjonen for den enkelte.

Olaug V. Bollestad (KrF) [16:43:01]: Jeg vil også gratulere den nye folkehelseministeren.

I går, i Vårt Land, sa folkehelseministerens statssekretær at røyking fortsatt er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge, og at man derfor ønsker å videreføre en sterk satsing på forebygging av tobakksbruk og hjelpe dem som ønsker å slutte. På tross av dette har Fremskrittspartiet i forrige periode, da helseministeren foreslo nøytrale tobakkspakker og nøytrale snuspakker, stemt imot. De ønsker heller ikke andre ordninger for å minske passiv røyking eller å hindre at flere begynner å røyke.

Mitt spørsmål, når helsenorge.no sier at passiv røyking er svært skadelig for barn og unge, er: Hva vil statsråden gjøre for å løse den største enkeltårsaken til at folk dør for tidlig i Norge?

Statsråd Åse Michaelsen [16:44:11]: Vi er opptatt av at ingen ufrivillig skal utsettes for passiv røyking. Det er også viktig å vise hensyn til hverandre i det offentlige rom. Jeg tror også på forebyggingsbiten, som ligger under mitt ansvarsområde når det gjelder folkehelse – nettopp å få barn og unge til å begynne med verken snus eller røyking eller annet.

Jeg er helt enig med representanten Bollestad i at røyking fortsatt er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge, og det er også en av hovedårsakene – det skal vi ikke glemme – til sosiale helseforskjeller. Så dette er et viktig område for meg.

Så vil ikke jeg gå tilbake til forrige periode og si at det partiet jeg representerer, mente sånn og slik. Nå står vi i en ny situasjon. Vi har en ny regjering, vi har et nytt parti som er med, og vi vil da utforme politikk som er tilpasset både Jeløya-plattformen og den framtiden vi kommer til å møte.

Sheida Sangtarash (SV) [16:45:22]: Det viktigste er at tjenestetilbudene blir tilpasset den enkeltes individuelle behov, det påpekte også statsråden. Så jeg håper at eldreministeren faktisk sørger for å prioritere å løse de store utfordringene som vi har i eldreomsorgen.

I SV er vi klare til – og det har vi signalisert før – å sikre flertall for viktige saker for landets eldre. Derfor er mitt spørsmål i dag så enkelt som dette: Vil Fremskrittspartiet og regjeringen støtte SVs forslag om en kartlegging av menneskerettighetene i eldreomsorgen? Vil Fremskrittspartiet og regjeringen støtte SVs forslag om en bemanningsnorm, så eldre blir tatt skikkelig vare på? Og vil Fremskrittspartiet og regjeringen støtte SVs forslag om å sikre enerom til alle eldre på sykehjem i stedet for en mislykket rabattordning?

Statsråd Åse Michaelsen [16:46:20]: Nå er det jo sånn at saker som kommer opp her, og skal til behandling her, vil vi bli involvert i via våre representanter i fraksjonen.

Jeg er helt enig i det representanten fra SV her sier, at det å kikke på dette området, det å se hvem som sliter, er viktig. Men det kommer også en reform, som blir lagt fram i mai/juni, som heter «Leve hele livet». Der vil vi se på helheten i hvordan det fungerer i kommunene, for det skal ikke bare dreie seg om mat eller aktivitet, det skal også dreie seg om sammenhengende helsetjenester, som er litt av det representanten her er innom. Vi skal se på strukturer rundt dette med enerom og dobbeltrom. I noen av de kommunene som har testet ut statlig eldreomsorg, finnes det eksempler på at enkelte ikke ønsker å bo sammen selv om man er gift. Det er altså ting vi ikke alltid har tatt høyde for.

Men jeg kan love at vi skal ta seriøst de forslagene SV kommer med (presidenten klubber), vi skal se på dem, og vi skal prøve å se hva vi kan være med på.

Nina Sandberg (A) [17:07:18]: Først: Gratulerer med ny jobb!

Så vil jeg si at for Arbeiderpartiet er flere lærere med tid til elevene det viktigste. Vi ønsker oss en lærernorm som sikrer at pengene som blir bevilget, brukes på økt lærertetthet. Høyre og Fremskrittspartiet, som er sterkt imot en slik norm, skal nå utrede og innføre den. Arbeiderpartiet kommer til å presse på for at det blir en god løsning for elevene. Regjeringen har ansvar for at vi raskt får på plass en ordning som fungerer.

Så vil jeg si: Kan statsråden nå – nå er det litt usikkerhet rundt dette – garantere at lærernormen blir fullfinansiert, og at ikke landets ordførere blir sittende med regningen for en norm som Høyre egentlig er imot?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:08:06]: La meg først uttrykke et ønske om et godt samarbeid. Jeg ser frem til samarbeid med alle partiene i Stortinget, både om viktige løft innenfor kunnskap og – ikke minst – integrering, som er viktig for bærekraften i samfunnet vårt.

Vi inngikk en avtale med Kristelig Folkeparti i fjor høst. Den har vi tenkt å gjennomføre. Den har to sider. Det ene er at vi skal gjennomføre en lærernorm i skolen, og Kristelig Folkeparti sikrer støtte for kompetansekravene til lærerne. Vi ser nå på hvordan dette kan gjennomføres på en god måte. Det har gått ut et orienteringsbrev til kommunene i dag, og vi har også snart forskriftene som skal ut på høring, klare, slik at vi kan gjennomføre normen i tråd med enigheten med Kristelig Folkeparti – og på en god måte. Vår ambisjon er selvsagt at den skal fullfinansieres. Så vet vi at det er ikke alltid alle kommunene er fornøyd, men utgangspunktet er fullfinansiering.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:09:23]: Aller først – gratulerer med utnevnelsen til statsråden, og lykke til med viktig arbeid!

Skolens innhold ikke bare påvirker elevenes kunnskap, men er også en sentral faktor for elevenes helse og livskvalitet. Som statsråden er kjent med, er Senterpartiet svært bekymret for hvordan graden av prestasjonspress og økende testkultur virker negativt inn på elevenes helse. Dette gjelder også metodene for såkalt celleevaluering, der det gjennom år – med veiledning fra direktoratet – er innarbeidet praksis ved mange skoler å be elever helt ned i 1. trinn evaluere seg selv med smilefjes eller sure fjes i et skjema. Helsearbeidere rapporterer nå om psykiske og somatiske lidelser i sammenheng med stress helt ned i småskole og barnehage. Hva mener statsråden om denne utviklingen? Er norsk skole på vei i rett retning? Og hva kan vi vente oss av flere tiltak som fremmer press og rangering, slik regjeringsplattformen legger opp til med fokus på lærings- og skoleresultater?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:10:34]: Det er ingen motsetning mellom en skole som prioriterer læring, og en skole som sikrer et godt læringsmiljø. Jeg er helt enig med representanten i at et trygt og godt læringsmiljø er vesentlig for at alle barn skal lære godt. Nettopp det at vi er bekymret for det som kalles stresskultur, gjorde at Kunnskapsdepartementet i fjor høst bestilte en rapport for å få kunnskapsgrunnlaget og se hva det er som er årsaken til stresskultur, og hva man kan gjøre med det. Én ting som er vesentlig, er engasjerte, gode lærere som sørger for at det ikke hoper seg opp med prøver og krav på slutten av året, men at man legger til rette for en god styring i klasserommet.

I tillegg har vi nå fått på plass en ny overordnet plan for skolen, som også vektlegger folkehelse og livsmestring som grunnleggende for alle læreplanene, som nå skal revideres.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:11:40]: Læringsmiljø og lærere er vi enig i er viktig, men jeg vil adressere et annet tema, nemlig læringsmiljø og motivasjon for yrkesfag. Et punkt som Senterpartiet og Venstre sto sammen om våren 2017, var behovet for å anerkjenne fagskoleutdanning som en viktig utdanning, likeverdig med bl.a. høyere utdanning. I innstillingen til fagskolemeldingen uttalte komiteen bl.a. at de mente det var viktig å styrke fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning og ivareta og videreutvikle fagskolenes egenart.

Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor statsråden for høyere utdanning ikke har fagskolene som del av sin portefølje. Mener kunnskaps- og integreringsministeren det er behov for å se fagskoletilbudet og universitets- og høyskolesektoren i sammenheng, eller mener regjeringen at fagskoler, universitet og høyskoler ikke er likeverdige tilbydere i utdanningssystemet?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:12:42]: Jeg er glad for engasjementet når det gjelder fagskolene. Jeg har i dag fått presentert en rapport som ser på behovet for arbeidskraft innenfor ulike bransjer i årene som kommer. Det er ingen tvil om at vi trenger flere med god fagopplæring. Vi trenger flere som velger de yrkesfaglige studieretningene. Derfor gjennomfører regjeringen et yrkesfagløft, og vi styrker fagskolene. Fagskolene er en viktig del av opplæringssystemet i Norge, og vi jobber nå med å følge opp de vedtakene som er gjort i Stortinget. Min klare ambisjon er å styrke fagskolenes posisjon i utdanningssystemet, og ikke minst som arbeidslivets viktige partner. Det er også en viktig del av den kompetansereformen som vi nå jobber med.

Mona Lill Fagerås (SV) [17:13:44]: I den årlige elevundersøkelsen opplyser 8 700 elever at de regelmessig blir mobbet av en voksen på skolen. Professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda sier at lærerutdanningen ikke har tatt tilstrekkelig høyde for at de menneskelige forholdene i skolen har blitt endret, og at behovet for en mer omfattende pedagogisk kompetanse har økt.

Den nye kunnskapsministeren svarer i dagens VG at mobbing av elever ikke har noe med lærerutdanningen å gjøre. Kunnskapsministeren hever i stedet pekefingeren og hevder at dette utelukkende skyldes dårlig folkeskikk. Er det ved å heve pekefingeren og si – som vi i Nord-Norge ville sagt – «no må dokk oppfør dokk», regjeringen har tenkt å vinne kampen mot mobbing, eller er det ved systematisk arbeid og kanskje ved å la pedagogikken få en mer sentral rolle i lærerutdanningen man kan vinne kampen mot mobbing?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:14:53]: Jeg anbefaler å lese kildene litt grundigere. Ja, jeg mener at det er dårlig folkeskikk når voksne mobber barn, og jeg mener at det er helt uakseptabelt at voksne i skolen mobber barn. Det er det ingen diskusjon rundt. Det jeg sa i den artikkelen, var at de tallene verken skyldes gammel eller ny lærerutdanning. Det er ingen motsetning mellom å prioritere kompetanse, fordypning og dyktige lærere og å legge til rette for et godt læringsmiljø. Det er heller ikke slik at pedagogikken er svekket i den nye lærerutdanningen. Vi har nå innført en femårig mastergrad i lærerutdanningen, som gjør at de nye lærerkandidatene får en mer praksisnær opplæring.

Jeg ser frem til at vi sammen skal vinne kampen mot mobbing. Det er helt uakseptabelt at voksne mobber barn – og ja, det er dårlig folkeskikk.

Mona Lill Fagerås (SV) [17:15:57]: Jeg er glad for at jeg og den nye kunnskapsministeren er enige om at innsatsen mot mobbing krever et mangfold av tiltak. Å øke antallet lærere gjennom en nasjonal norm for lærere er et sånt viktig tiltak. Det kan bedre barnas sosiale tilhørighet og deres trygghet. Å ha mer tid til å se hver enkelt elev kan føre til at alle elevene lærer, lykkes og trives i den norske skolen. Men dette har jo ikke Høyre vært spesielt positive til. Kan den nye kunnskapsministeren betrygge flertallet i denne salen om at de vil innføre denne normen slik den er ment?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:16:44]: Jeg klargjorde i en tidligere replikk at vi har en avtale med Kristelig Folkeparti, og den kommer vi selvsagt til å følge opp. Det er viktig at den avtalen vi har inngått med Kristelig Folkeparti, har et punkt nr. 2, nemlig at vi skal gjennomføre kompetansekravene for lærerne. Det er viktig at vi har høye ambisjoner for skolen. Jeg er forundret over at flere partier her i salen senker ambisjonene for norsk skole. Vi må sørge for at de lærerne som skal ha ansvaret for våre barn og for norsk, engelsk og matematikk, har fordypning i de fagene de underviser i. Som en del av dette vil vi også gjennomføre tidlig innsats i skolen, som også innebærer at det blir flere lærere. Et ledd i det er at vi gjennomfører den reformen som vi har en avtale med Kristelig Folkeparti om, og vi skal gjennomføre den på en god måte, slik at dette kommer elevene til gode.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:17:55]: Jeg vil også gratulere Sanner, som ny kunnskaps- og integreringsminister, og ser fram til samarbeidet.

I dagens utgave av avisen Dagen uttaler statsråd Nybø at hun ønsker kristendommen ut av Grunnloven og vil fjerne henvisningen til den kristne og humanistiske kulturarven i formålsparagrafen for skolen. Hun svarer ja på spørsmål om hun også vil jobbe for dette i regjering.

For Kristelig Folkeparti handler dette om å fjerne seg fra et verdigrunnlag som har bidratt til å bygge et samfunn med vekt på menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Kan statsråd Sanner garantere for at regjeringen fortsatt vil holde på dagens formålsparagraf for skolen, forankret i vår kristne og humanistiske kulturarv?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:18:48]: Svaret på det spørsmålet er ja. La meg også si at jeg ser frem til et godt samarbeid med representanten Grøvan og Kristelig Folkeparti.

Det er tre partier som sitter i regjering, og man kan ha litt ulik vektlegging av ulike saker. Jeg må også ta det forbeholdet at jeg ikke har rukket å lese avisen Dagen i dag. Men formålsparagrafen har bred forankring også i Stortinget, og jeg mener at den står støtt, og at den bør videreføres.

Jorodd Asphjell (A) [17:19:40]: Gratulerer til statsråden med ny post: fra Kommunaldepartementet til Kunnskaps- og integreringsdepartementet. Jeg satt i kommunal- og forvaltningskomiteen i høst og er blitt flyttet over til forsknings- og utdanningskomiteen – ikke for å holde statsråden i ørene, men mer for å følge politikken og ikke minst for å styrke yrkesfagene framover.

I dag mottok statsråden første rapport fra Holden-utvalget, som skal se på framtidens kompetansebehov. Rapporten viser at 20 pst. av bedriftene i bygg- og anleggsbransjen sier at de har betydelige rekrutteringsproblemer til sine fag. Da burde det bekymre regjeringen at det bare innenfor fagene Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon har blitt 2 500 færre elever siden 2013. Likevel forplikter regjeringen seg ikke til store, nye grep i regjeringserklæringen. Da er mitt spørsmål:

Hva tenker statsråden å gjøre for å rette opp i dette, når vi vet at det er 5 000 elever som venter i kø for å få læreplass, som de trenger for å fullføre utdanningen sin? Hvilke nye grep ser statsråden og den nye regjeringen for seg kan løse de store problemene som ungdommer kommer opp i?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:20:49]: Vi kan glede oss over at det nå er flere elever som har fått læreplass. Vi kan også glede oss over at det er flere som gjennomfører, og færre som dropper ut. Men vi har ikke tenkt å lene oss tilbake, for det er helt avgjørende at vi lykkes med å øke antallet som går på yrkesfag, og vi skal øke statusen for yrkesfagene. Vi trenger flere med fagopplæring i årene som kommer, og Holden-utvalget viser også det. NHOs kompetansebarometer viser også at her ligger det muligheter for elevene.

Vi kommer snart med en ny tilbudsstruktur for yrkesfagene. Det vil øke interessen. Vi vil sørge for god etter- og videreutdanning. Vi vil sørge for at det også er fleksible løsninger som gjør at elevene kan kombinere arbeid og teori på en bedre måte. Velger man f.eks. tømrerfag, skal man stifte bekjentskap med tømrerfaget tidligere i opplæringsløpet. Det tror vi vil bidra til at vi får økt gjennomføring innenfor de fagene.

Nina Sandberg (A) [17:22:07]: Lærernormen er ifølge Kristelig Folkeparti det viktigste skolepolitiske vedtaket i dette årtusenet. Likevel nevnes ikke denne normen i Jeløya-plattformen, og Høyre og Fremskrittspartiet har vært imot den hele veien. Det er også urovekkende at regjeringserklæringen verken omtaler den økende lærermangelen eller har konkrete tiltak for å rekruttere flere lærere. Det må til, med mindre man med viten og vilje styrer mot en lærerkrise.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan han garantere at mangel på lærere eller manglende finansiering ikke vil bli en unnskyldning for ikke å iverksette lærernormen?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:22:50]: Jeg takker for engasjementet for lærernormen. Jeg har svart på det i to replikker. Vi skal gjennomføre den avtalen vi har med Kristelig Folkeparti. Men som jeg understreket, har denne avtalen også et punkt nr. 2, nemlig at vi skal gjennomføre de kompetansekravene som Arbeiderpartiet også var for før. Det forundrer meg at Arbeiderpartiet, som i forrige periode forsøkte å kopiere Høyres skolepolitikk, nå forsøker å kopiere SVs skolepolitikk. Jeg er forundret over at Arbeiderpartiet senker ambisjonene for norsk skole ved at man nå har gått bort fra de kravene til fordypning og kompetanse som vi nå gjennomfører. Vi må ha høye ambisjoner for norsk skole. Det betyr at vi må sørge for at vi har flere lærere med fordypning, og så skal vi gjennomføre lærernormen, som vi har en avtale med Kristelig Folkeparti om.

Jonas Gahr Støre (A) [17:45:06]: Den siste oppfordringen går til alle, går jeg ut fra, også til posisjonen.

Jeg har lyst til å begynne med å berømme statsministeren for hennes profil under besøket i Washington D.C. Jeg synes hun representerte Norge på en god måte i møte med den amerikanske presidenten. Men det er ett tema der som jeg ønsker å komme litt tilbake til: Norges forpliktelser når det gjelder 2 pst.-målet. Når det skal nås, kan vi diskutere, men vi er forpliktet til å øke BNP-andelen vi bruker på forsvar. I 2018 vil den være på 1,56 pst. ventelig. I forrige uke kom regjeringen til Stortinget og sa at den trolig vil synke til 1,5 pst, og under behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i 2016 garanterte regjeringen det motsatte. Da skrev forsvarsministeren til Stortinget at det «(…) vil (…) i 2020 ligge i spennet mellom 1,58 og 1,71 pst.».

Spørsmålet mitt er: Er dette feilinformasjon til Stortinget? Og da president Donald Trump sa «I believe Norway will get there soon» når det gjaldt 2 pst., informerte statsministeren da om at nei, vi går motsatt vei i Norge?

Statsminister Erna Solberg [17:46:11]: Jeg bare rydder litt i glassene her, jeg har veltet dem før, ser du, bare for sikkerhets skyld (munterhet i salen).

Vi hadde ikke en detaljert diskusjon om når Norge kommer til å nå det …

Jonas Gahr Støre (A) [17:46:33]: Du har 15 sekunder til.

Statsminister Erna Solberg [17:46:33]: … men vi har snudd utviklingen når det gjelder ubalansen mellom hva vi har av struktur, og det vi har budsjettert. Vi øker budsjettene betydelig hvert eneste år fremover. Akkurat nå er banen for BNP-utviklingen høyere enn hva vi har forutsatt tidligere. Den ligger over gjennomsnittlig vekst på BNP, og det betyr at andelen vil være noe mindre. Men det vil være avhengig av hvor mye penger vi bruker på internasjonale operasjoner, hva vi bruker på andre tiltak, og hvordan de tiltakene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av landmaktsproposisjonen, gjennomføres.

Jonas Gahr Støre (A) [17:47:15]: Statsministeren må rydde opp i mer enn glassene her, hun må rydde opp i sitt eget tallgrunnlag. Jeg har sittet i regjering og opplevd at BNP-banen har økt, og det er utfordringen for å nå prosentmål. Her går andelen ned, det er budskapet. Det tror jeg ikke statsministeren sa i Det hvite hus, og jeg tror at han hun møtte, ville da ryddet opp i sine glass, eller tatt seg et glass, for å håndtere det.

Et annet spørsmål jeg har lyst til å stille til statsministeren, er: Hun sa i sin redegjørelse at vi trenger å tilby ungene våre kvalifiserte lærere, og det er jeg helt enig i. Derfor foreslår vi at vi må ha flere og godt kvalifiserte lærere inn i skolen. Nå har vi sett at andelen ukvalifiserte lærere øker inn i skolen og er den høyeste på 15 år. Det er en økning på rundt 40 pst. siden Fremskrittspartiet og Høyre overtok i 2013. Det er en utvikling som er i strid med alt det andre vi vil. Jeg vil spørre statsministeren: Er hun uroet over at den utviklingen som nå kommer, svekker kvaliteten på de lærerne som kommer i skolen, når hele Stortinget ønsker det motsatte?

Statsminister Erna Solberg [17:48:18]: Jeg er helt sikker på at når vi gjennomfører det som ligger i Læringsløftet og i Lærerløftet fullstendig, når vi har fått gjennomført de store løftene vi nå har for etter- og videreutdanning, kommer langt flere elever til å møte kompetente lærere i klasserommet. Det er en utfordring i en periode hvor vi har så mange på etter- og videreutdanning, fordi vi tar igjen mangler fra tidligere perioder. Vi løfter nå mange gjennom etter- og videreutdanning ved et gigantløft på dette som aldri før har vært gjort. Så er det faktisk en del vikarer som underviser, som kanskje har faglig fordypning, men som ikke er ferdig med sin pedagogiske fordypning.

Når vi har stilt kvalifikasjonskrav, har vi stilt dem med en horisont på ni år fra da vi innførte dem. Det betyr at alle arbeidsgivere – kommuner og skoleeiere – må lage en plan for hvordan de skal sørge for at alle elever møter kompetente lærere i sine klasserom. Da er det faktisk den skoleeiers, den kommunepolitikers, ansvar å vite hvor mange flere som må etter- og videreutdannes. Må flere gis kompetanse i pedagogikk fordi de er fagutdannet, men ikke har pedagogisk utdanning, eller må de gis fordypning i de fagene de mangler?

Jonas Gahr Støre (A) [17:49:26]: Men det er det samme eksemplet her: Målet man har satt seg, andelen man skal nå, er honnørord, men utviklingen går i motsatt retning. Derfor snudde også Arbeiderpartiet i synet på avskilting av lærere – mange kompetente som skal ut og mobiliseres fra arbeidsreserven.

Men på ett område viser dette flertallet i Stortinget at vi nå tar ansvar for å endre på en del utviklingstrekk, som skal samsvare med det som er behovet der ute. Det gjelder bl.a. rehabilitering og oppussing av sykehjem. Der har stortingsflertallet – i går – samlet seg i komiteen om at det skal gis støtte til både rehabilitering og oppussing, som til nye investeringer. Det sitter ordførere og kommunestyrer rundt om i landet i dag og planlegger i et 10–15-årsperpektiv. Nå vet de at det Stortinget som sitter ut denne perioden, holder på at det skal være likebehandling av de to. Har statsministeren fått noen tilbakemeldinger fra begeistrede ordførere der ute som sier at ja, nå kan vi virkelig gå i gang med å gjøre det som trengs? Jeg ser at eldreministeren nikker, og hun bør jo være meget fornøyd med at hun har stortingsflertallet med seg, i den grad hun vil de eldres beste.

Statsminister Erna Solberg [17:50:28]: Når det gjelder det å ikke på kort sikt nå mål som en faktisk har ni års horisont på å nå, synes jeg det er et dårlig svar å senke kravene, senke ambisjonene og svare norske elever at det er ok at din lærer ikke har fordypning i matematikk, til tross for at matematikk er grunnlaget og basisen for digitalisering, for å sørge for at de lærer den realfagskompetansen som de for øvrig kommer til å trenge i arbeidslivet i fremtiden, fordi din lærer er i en alder da man på det tidspunktet hadde en lærerutdanning hvor man ikke hadde krav om fordypning i matematikk. Det synes ikke jeg er noe lurt svar til norske elever. Derfor mener jeg at vi fortsatt skal holde på kompetansekravene. Derfor er det krevende i en oppbyggingsperiode å gjøre det. Men jeg synes altså at å senke kravene fordi vi på kort sikt ikke møter dem, er feil politikk, det blir feil for fremtiden, og man når ikke de andre målene man setter seg som nasjon.

Jeg mener at en av de største utfordringene vi har i eldreomsorgen, er at vi er nødt til å holde et stort trykk på bygging av flere sykehjemsplasser i Norge. Vi kommer til å trenge flere med flere eldre.

Jonas Gahr Støre (A) [17:51:31]: Vi skal ha kompetansekrav i mange fag, men realiteten nå er at mange lærere som kommer ut og møter våre elever, våre barn og våre barnebarn, er reserver. De har ikke kompetanse til å stå i skolen. Det har økt med 40 pst. under din regjering. Det bør uroe.

Men til slutt en sak som vi har hatt oppe litt i debatten tidligere i dag: søskenbarnekteskap. Folkehelseinstituttet peker på helsefaren knyttet til det. De viser at av barna født i Norge mellom 1967 og 2010, og som har foreldre fra Pakistan, har så mange som 41 pst. søskenbarnforeldre, og det er grunn til å tro at det finnes et ganske stort press innen familien i den retning. I tillegg er det de helsemessige utfordringene. Det samme instituttet peker i en undersøkelse fra 2007 på at risikoen for dødfødsel er 63 pst. høyere enn for barn av ubeslektede foreldre, og faren for spedbarnsdød er 142 pst. høyere for inngiftede enn for andre. Mitt spørsmål er: Hva tenker regjeringen om dette? Jeg har hørt Venstre tidligere si at de er for, nå hører jeg at de er imot. Fremskrittspartiet har vært for, nå sa representanten Limi at han ville stramme inn på dette. Arbeiderpartiet går inn for et forbud. Hva mener statsministeren?

Statsminister Erna Solberg [17:52:38]: For det første er det sånn at i Sundvolden-erklæringen var vi enige om at vi skulle gjennomføre en sånn utredning. De tallene som representanten Støre nå refererer til, er det regjeringen som har bestilt fra Folkehelseinstituttet for å ha et beslutningsgrunnlag for å kunne se på problemstillingen knyttet til overhyppigheten av medisinske årsaker. Jeg mener at av medisinske årsaker bør vi se på spørsmål knyttet til dette. Så må vi se hvor stort det er, og hvilke konsekvenser det har i forhold til andre mennesker som også kan risikere å ha høyere hyppighet for å få barn med funksjonshemninger. Lager vi da nye lister og runder rundt det, som det er etiske spørsmål om?

Så ble dette fra Arbeiderpartiet løftet som en del av kampen mot sosial kontroll tidligere i debatten. Da vil jeg si at hvis vi tror at familier arrangerer ekteskap mellom fettere og kusiner fordi de ønsker å få flere til landet, og at det å lage en regel i Norge om fettere og kusiner betyr at det plutselig blir slutt på sosial kontroll, tror jeg at det blir mange tremenninger som kommer etterpå.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:53:54]: Beredskap og forsvarspolitikk og innbyggernes trygghet er en grunnleggende oppgave for enhver stat, og norsk sikkerhetspolitikk baserer seg på NATO-medlemskapet. Etter å ha hørt runden mellom statsministeren og representanten Gahr Støre forstår jeg at statsministeren nå har lagt bort 2-prosentmålet. Frank Bakke-Jensen skriver i sitt brev til Stortinget i forrige uke at andelen vil ligge på rundt samme nivå fram mot 2024, og da henviser han til 1,5 pst. Er det slik at regjeringen nå står for det Frank Bakke-Jensen skriver i sitt brev, at andelen vil ligge på rundt samme nivå fram mot 2024, og at det 2-prosentmålet som Erna Solberg har snakket høyt om, som Fremskrittspartiets landsmøte har snakket høyt om, og som det var et opprør på Høyres landsmøte for å få på plass, er lagt bort?

Statsminister Erna Solberg [17:54:46]: Vi har ikke lagt bort målet vi satte oss i Cardiff. Det var at vi skulle snu utviklingen med fallende budsjetter til økende budsjetter, og at vi skulle arbeide mot målet på 2 pst. i 2024. Så har vi laget en langtidsplan som, da vi laget langtidsplanen, ville bety en økning, men at vi ikke nådde det i 2024 med de tiltakene som var innenfor der. Det er også redegjort for i sitatet fra brevet fra tidligere forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide, som da ga beskjed om at det ville bli en økning. Nå er vi over trendveksten for BNP. Det betyr at nye beregninger viser en noe lavere andel. Da er det jo et spørsmål om hvilke vedtak vi fatter hvert eneste år fremover. Vi har i bunnen at det aller viktigste vi gjør, er å nå de målene som dreier seg om å få til investeringsplanen, få til den langtidsplanen som er vedtatt her på Stortinget. Så har vi hele landmaktutredningen og behandlingen i Stortinget, som vil kreve noen nye gjennomganger og vedtak. I tillegg har vi spørsmålet om hvor stort internasjonalt engasjement har vi med …(presidenten klubber), som ikke er innenfor disse tallene … (presidenten avbryter).

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:55:54]: Her blir det veldig mange ord. Men det som er oppsummeringen, er at regjeringen ikke lenger har som mål å gå til 2 pst. i 2024. Det er det som står i brevet til Frank Bakke-Jensen, og det klarer ikke statsminister Erna Solberg nå å tilbakevise – at man må ha en større opptrapping enn det som ligger i langtidsplanen, for det er det som må til, skal man nå 2-prosentmålet. Da er det klokt i politikken bare å si ting som de er. Vi i Senterpartiet mener at det er uklokt ikke å ha den ambisjonen og ikke være en god alliert og ikke nærme oss 2-prosentmålet, men det er tydelig at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ikke har den ambisjonen. Det kan man også lese i regjeringserklæringen – man sier «på sikt», skal nærme seg – bruker vage formuleringer. Men i dette brevet er det helt konkrete formuleringer, og her står det svart på hvitt at andelen går ned og ikke opp. Da er min utfordring til statsminister Erna Solberg: Vil andelen gå opp framover, eller vil det være som hennes egen forsvarsminister har varslet Stortinget om?

Statsminister Erna Solberg [17:56:48]: Vi legger frem våre statsbudsjetter hvert eneste år, og det er først når vi har lagt frem statsbudsjettet, man kan måle hvor langt opp mot andelen vi går. Men langtidsplanen skal gjennomføres, med de store investeringene og omleggingene, og ikke minst med den store satsingen vi har. Vi øker forsvarsbudsjettene betydelig. Det har vi gjort under hele den forrige regjeringsperioden, og vi gjør det i denne perioden. Det kommer til å være et stort satsingsområde i hvert eneste budsjett.

Så er det sånn, og det visste også Stortinget da vi behandlet langtidsplanen, at en i utgangspunktet ikke ville nå 2 pst. i 2024. Men det er altså andre deler av statsbudsjettet med hensyn til forsvarsdelen som ikke gjelder langtidsplanen, f.eks. hvor stort volum vi har på utenlandsoperasjoner, og hvor stor deltakelse vi har knyttet til det. Vi vil sikkert komme til å ha deler av dette som kommer i tillegg, og så skal vi gjennomføre de vurderingene som nå kommer på landmakt, som – noen av dem – ser ut til å koste noe mer enn det som var rammen for langtidsplanen.

Men vi gjennomfører nå det som er Stortingets vedtak, som er den største økningen i forsvarsbudsjettet som har vært på lange, lange tider. Det er en ny hverdag for Forsvaret under denne regjeringen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:58:03]: For første gang har vi fått en regjering som ikke velger å henvise til vår nasjonale kulturarv og vår kristne og humanistiske arv i plattformen. Det har man hoppet over. I dag har vi opplevd at en statsråd i den samme regjeringen har gått ut i media og sagt at en har som mål å fjerne det som står i § 2 i Grunnloven om at verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Det har en statsråd i regjeringen Solberg sagt i dag. En annen statsråd i samme departement sier at en har en annen vurdering. Viser det at det er en utfordring for Høyre at man ikke skriver hvilket verdigrunnlag regjeringen bygger på i regjeringsplattformen, når man i første uke opplever at to ulike statsråder fra samme departement uttaler seg ulikt om hva som er regjeringens mål? Er det regjeringens mål å fjerne § 2, eller er det det ikke? Burde man ikke hatt den forankringen i en regjeringsplattform, som alle andre regjeringer har hatt før?

Statsminister Erna Solberg [17:59:05]: Regjeringen har dyp respekt for Stortinget. Regjeringen uttrykker ikke målsettinger om hvordan Grunnloven skal være. Det er Stortinget som forvalter Grunnloven. Regjeringen legger ikke frem forslag om Grunnloven til Stortinget. Det er stortingsrepresentanter som legger frem forslag om det.

At Venstre har det synspunktet at de ikke vil ha § 2 i Grunnloven, er Høyre uenig i, men det er faktisk en stortingssak og ikke en regjeringssak. Det burde være ganske enkelt, når det gjelder tredelingen av makten, å forstå hvem som har grunnlovsansvaret. Det ville vært høyst unaturlig at en regjering hadde uttalt seg i regjeringsgrunnlaget sitt om hva man ville gjøre eller ikke gjøre med § 2 i Grunnloven.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til formålsparagrafen, som representanten ikke stilte, men som i og for seg er stilt tidligere, har jeg lyst til å si at jeg var helt instrumentell for at vi fikk en bred enighet, og at vi fikk den formålsparagrafen vi i dag har for grunnskolen og for barnehagene. Den synes jeg fungerer utmerket. Den bygger på det kristne og humanistiske kulturgrunnlaget. Den har med seg viktige verdier som jeg står for, og som jeg mener er viktige, bl.a. den viktige verdien tilgivelse, som jeg ofte snakker mye om, som kommer fra kristen kulturarv, og som er en viktig del for å komme videre her i verden.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [18:00:28]: Statsministeren vil at vi skal legge plattformen til grunn for klima. Det er i beste fall en minimumsløsning. Statsministeren sa ved framleggelsen i går at Norge må oppfylle sine klimaforpliktelser. Det får meg til å spørre: Hva er egentlig Norges klimaforpliktelser? Det er ikke mulig å finne et mål for norske utslipp og hva regjeringen mener at vi skal kutte i Norge, i den regjeringsplattformen som er lagt fram. Tør statsministeren f.eks. innrømme for Stortinget at klimaforlikets mål for 2020 nå er avlyst? Det er iallfall på den veien vi er i dag. Hvilken klimapolitikk og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for at vi skal kutte utslippene i Norge, hvis det er et mål for regjeringen?

Statsminister Erna Solberg [18:01:20]: Vi kommer til å gjennomføre våre forpliktelser etter Kyotoavtalen for 2020. Det ligger vi godt i rute med å få til. Når det gjelder spørsmålet om hva våre mål er, ligger det nå en stortingsmelding til behandling. Stortinget har sluttet seg til at gjennomføringen av Parismålene skal skje i samarbeid med EU. Det gjør vi i et todelt samarbeid. Det ene har vært der siden det første klimaforliket, nemlig at i kvotepliktig sektor er det på europeisk nivå utslippene måles for om vi når Parismålene og klimamålene våre. I ikke-kvotepliktig sektor er det et nasjonalt mål. Det skal vi nå ferdigforhandle, og etter all sannsynlighet vil det ligge på omtrent 40 pst. kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Derfor vil det komme en stortingsmelding som vil redegjøre for hvordan og på hvilken måte vi kan nå disse målene.

Vi som tror på teknologi, tror at vi ikke alltid kan forutse akkurat hvor vi får kuttene. Men det vi ser nå, er at vi får store kutt i utslippene i transportsektoren i Norge. Det gjør vi gjennom … (presidenten klubber) Takk.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [18:02:28]: Det jeg hører her, er egentlig rett ut at klimaforlikets målsettinger for 2020 som er vedtatt i Stortinget, er avlyst. Det er kun Kyotomålene det henvises til, og ikke klimaforliket, som vi har vedtatt. Det jeg også hører, er at regjeringen ikke har noen egne ambisjoner for hvor mye utslipp vi skal kutte i Norge. Det er vel og bra å bidra til den internasjonale dugnaden. Det skal vi gjøre, men vi har et internasjonalt ansvar for å kutte utslippene her hjemme, og vi må kutte betydelig mer enn bare 40 pst. i ikke-kvotepliktig sektor. Det har vi et ansvar for å gjøre. Det er også understreket i Parisavtalen, som regjeringen har sluttet seg til. Jeg merker meg også at det ikke kommer noen nye tiltak fra statsministeren i hennes svar om hvordan vi skal kutte utslipp i Norge. Transportsektoren er viktig. Det er en stor utslippssektor, men det er ikke bare i transportsektoren at vi har klimagassutslipp. Jeg kunne ønske meg en regjering som var hakket mer offensiv enn å si at man håper på det beste, og vi lar teknologien få råde.

Statsminister Erna Solberg [18:03:33]: Vi stimulerer den teknologien og teknologiutviklingen. Det er det vi gjør når vi lager påbud og regler knyttet til biodiesel. Det er det vi gjør når vi gjør endringer i engangsavgiften. Det er det vi gjør når vi finansierer opp Enova til det nivået som opposisjonen ville ha, opposisjonen til andre del av klimaforliket, hvor SV ikke ville bidra til å forplikte seg til å bevilge mer penger til klimafondet, for vi har penger til å rulle ut den infrastrukturen vi trenger, stimulere de bedriftene vi trenger, for å få ned klimautslippene. Så har vi klart å snu Enovas mandat, slik at de er mer klimaorientert. Derfor har vi flyttet det til Klima- og miljødepartementet fordi det er blitt mer et klimainstrument enn et rent energieffektiviseringsinstrument.

Så er det riktig at det er flere sektorer enn transport vi er nødt til å kutte i, men transport er den desidert største. Landbruk må vi også kutte i, men det er mye vanskeligere og mer komplisert. Vi må kutte i en del av anleggs- og byggeplassene. Det er det politikk for. Så har vi mange veikart som vi har fått utviklet sammen med de ulike delene av næringslivet for at de skal være med på lavutslippssamfunnet. Det vil vi systematisk jobbe for å få realisert.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:04:58]: Denne replikkordvekslinga gir meg behov for å forsvare Donald Trump. Han er fråhaldsmenneske, sjølv om det kanskje ikkje alltid verkar slik. Det spørsmålet som eg har til statsministeren, trur eg ho forventar. Det er at vår kristne og humanistiske arv ikkje er tatt med i regjeringserklæringa. Dette er noko eg har utfordra statsministeren på tidlegare. 16. november 2016 sa statsministeren frå Stortingets talerstol:

«Jeg mener at vi blir mer tolerante og mer åpne ved å være trygge i våre egne verdier og vår egen historie. Norge er et land som historisk sett har vært et kristent land.»

Dette er eit svar som eg beskreiv som knakande godt til mitt landsstyre. Eg skal møte landsstyret no til helga, og me er villige til å tilgi. Er det ei forgløyming, eller har ein bevisst utelatt noko som er så viktig for våre røter og vår historie?

Statsminister Erna Solberg [18:06:03]: I plattformen har vi forsøkt å omsette noen av de verdiene vi mener kommer fra det kristne og humanistiske kulturgrunnlaget vårt, som troen på enkeltindividet og både pliktene og ansvaret, som jeg egentlig mener er kjernen. Det er kjernen i det vi har med oss fra Luther-jubileet, fra lutherdommen, i vårt forhold til Gud, i hver enkelt persons forhold til Gud, og ikke med noen institusjoner imellom. Det er troen på enkeltindivid, ikke bare samfunnsenheten. Det som skiller oss fra mange andre kulturtradisjoner rundt omkring, er at vi har et eget ansvar. I de pliktene og i det ansvaret vi har, ligger det til grunn.

Så har vi kanskje ikke brukt de samme ordene som har vært brukt før, men jeg mener at grunnlaget ligger i de verdiformuleringene som er der. Jeg står fortsatt ved at vi må være tydelige på hva verdigrunnlaget er, men kanskje er det lurt å snakke om de faktiske verdiene, ikke bare snakke om utgangspunktet, religion og humanisme, men heller snakke om hva disse verdiene betyr. I f.eks. integreringspolitikken tror jeg det vil hjelpe oss hvis vi er tydelige på hva verdiene betyr, med enklere ord som er forståelige, heller enn å vise til en lang historisk tradisjon.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [18:07:28]: De Grønne følger nøye med på hvem som sier hva om klima, og ikke minst hvem som gjør hva med klima, men vi jobber også for å ta vare på naturmangfoldet. En av de første handlingene til regjeringen var at ansvaret for arter som elg og hjort ble flyttet vekk fra Klima- og miljødepartementet til Landbruksdepartementet. Statsministeren sier at det er fordi det ligger et utviklingspotensial i aktiv og bærekraftig utmarksforvaltning der en høster av naturens overskudd. Vi mener dette demonstrerer et trist syn på norsk natur, og vi har kommentert det slik at man nå går fra å se på elgen som et levende vesen i norsk natur til en vandrende biff. Dette henger ikke på greip, slik vi oppfatter Høyres konservative grunnsyn, og vi lurer på om statsministeren vil vurdere å reversere dette vedtaket.