Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Helge Orten
(H) [16:16:06 ] (ordfører for sakene nr. 7–9): Først av alt
en takk til komiteen for en smidig og god behandling av budsjettendringene
for 2016. Vi er godt utpå lørdags ettermiddag, og jeg har ikke tenkt
å bidra til noen lang debatt om dette, men vil bare gi noen kommentarer
til de mest vesentlige budsjettendringene og den orienteringen som
er gitt om prosessen videre når det gjelder både Haugesund lufthavn
og jernbaneprosjektet Arna–Bergen.
Samferdselsdepartementet rapporterer
om et mindreforbruk på post 30 – altså investeringer i linja, som
da er jernbaneinvesteringer – på 744 mill. kr. Avviket består av mange
mindre poster og skyldes flere forhold, bl.a. redusert framdrift
på noen prosjekt, leveringsproblem fra enkelte leverandører, forskjøvet
betalingsplan, tvist i forbindelse med oppgjør og tilpasninger til
en mer rasjonell framdrift for noen prosjekt. I tillegg har enkelte
prosjekt kommet ut med lavere kostnad enn forutsatt, noe som er bra.
Dette er normale avvik og tilpasninger som kan oppstå ved gjennomføring
av denne typen prosjekt. Av beløpet er 592 mill. kr omdisponert
til drift og vedlikehold, noe som bidrar ytterligere til å redusere
vedlikeholdsetterslepet på jernbane. Det mener vi er en fornuftig
omdisponering.
Haugesund lufthavn, Karmøy er i
dag eid og drevet av Avinor. Det lokale selskapet Lufthavnutbygging
AS har i flere år hatt en sentral rolle og har i samarbeid med lufthavna
drevet markedsføring av Haugaland-området og arbeidet for flere
utenlandsruter fra lufthavna. Regjeringa vil i 2017 starte arbeidet
med en tjenestekonsesjonsmodell på Haugesund lufthavn som innebærer
at Avinor fortsatt skal eie lufthavna, mens hele drifta blir satt
ut til andre aktører etter en anbudskonkurranse. Det anser vi som
en god løsning, som vi har stor tro på vil bidra til en fortsatt
positiv utvikling for Haugesund lufthavn.
Allerede i statsbudsjettet for
2016 ble det orientert om risikoen ved og omfanget av jernbaneprosjektet
Arna–Fløen, som har vært undervurdert. Det er fulgt opp med en ny ekstern
kvalitetssikring som bekrefter dette, og det gir en ny samlet kostnadsramme
for prosjektet og for prosjektet Bergen stasjon–Fløen på samlet
6,9 mrd. kr. Vi er fornøyd med at statsråden har en god prosess
og oppfølging av dette prosjektet og vil komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, og at det blir søkt funnet løsninger som både er
kostnadseffektive og gir minst mulig ulempe for de reisende. Jeg
ser derfor ingen grunn til å stemme for forslaget fra bl.a. Arbeiderpartiet
i denne saken, siden dette allerede er en pågående prosess.
Prop. 31 S for 2016–2017 omhandler
også en del andre budsjettendringer på Samferdselsdepartementets
område. Blant annet er det et mindreforbruk på noen poster, økte bevilgninger
relatert til skader i forbindelse med uvær, jord- og steinskred,
økte salgs- og gebyrinntekter knyttet til fornyelse av førerkort
og etterregning for kjøp av posttjenester for 2015, noe som faktisk
gir reduserte kostnader på 160 mill. kr.
Jeg går ikke nærmere inn på disse
endringene. De er godt beskrevet i proposisjonen. Når vi har et
mindreforbruk på noen poster, vil jeg gi full tilslutning til de
omposteringene som er gjort, og som bl.a. bidrar til en ytterligere reduksjon
av vedlikeholdsetterslepet i jernbanesektoren. Det er positivt.
Stein Erik Lauvås
(A) [16:19:49 ] : Behandlingen av nysalderingen under de respektive
departementene skal normalt være en enkel sak og en ganske udramatisk
affære. På områder under Samferdselsdepartementet er det imidlertid
ofte dramatiske hendelser som gjør det nødvendig med endringer i
budsjettene. Typisk vil ødeleggelser av vår felles infrastruktur,
som følge av ras, uvær eller andre hendelser, gjøre det nødvendig
med tilleggsbevilgninger. Herværende nysaldering inneholder også
et eksempel på dette. Jeg tenker da på den dypt tragiske helikopterulykken
på Turøy tidligere i år. Dette har gjort det både riktig og nødvendig
å øke bevilgningene til Statens havarikommisjon for transport.
Når jeg tar ordet på vegne av Arbeiderpartiet,
er det for å peke på to forhold som vi har tatt opp i innstillingen.
Det første forholdet knytter seg til omfanget av mindreforbruket
på Jernbaneverkets investeringspost på i alt 744 mill. kr. Som det
framgår av merknadene fra Arbeiderpartiets representanter i komiteen,
har dette flere uheldige sider, selv om pengene i stedet i hovedsak
har blitt brukt til et annet godt formål: vedlikehold og fornyelse
av jernbanen.
Det andre forholdet som skal nevnes,
er Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknad om kostnadsoverskridelser
for jernbaneprosjektene Bergen–Fløen og Fløen–Arna. Dette er en
sak med flere dimensjoner. Det er snakk om en dramatisk økning i
kostnadene for prosjektet. Det pekes på at det vurderes kostnadsreduserende
tiltak som kan få stor effekt for de reisende. Til sist omhandler
merknaden det spesielle i at Stortinget i to etterfølgende budsjettframlegg kun
har fått informasjon om at det er tale om en kostnadsøkning. Stortinget
har ikke fått noen pekepinn om størrelsen på kostnadsøkningen, selv
om dette er informasjon statsråden har kjent til i rundt halvannet
års tid.
Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Stein Erik Lauvås har tatt opp det forslaget han refererte til.
Hans Fredrik
Grøvan (KrF) [16:21:57 ] : Saksordføreren har foretatt en god
gjennomgang av komiteens synspunkter på de endringene i bevilgningene
som er foreslått i Prop. 31 S for 2016–2017. Jeg vil derfor bare
fokusere på enkelte av de foreslåtte endringene.
Kristelig Folkeparti er tilfreds
med at en har fått til en modell for videre drift og utvikling av
Haugesund lufthavn. I løpet av min tid i transportkomiteen må jeg
si jeg har møtt en god del bekymrede lokalpolitikere fra Haugesund
og Karmøy som har gitt uttrykk for stor uro omkring framtiden for
flyplassen i forbindelse med hvilken modell som skulle velges. Flyplassen
har vært eid og drevet av Avinor, men et lokalt selskap har hatt
ansvar for markedsføringen, med et spesielt fokus på utenlandsruter.
Modellen som nå er foreslått, gir fortsatt Avinor det hele og fulle eierskapet
til flyplassen, men driften blir satt ut på anbud. Det betales en
fastsatt leiesum til Avinor, og så blir det opp til konsesjonshaveren
som får anbudet, å fastsette avgiftene og ta det hele og fulle ansvaret
for drift og vedlikehold.
Kristelig Folkeparti registrerer
så langt at det er stor grad av tilfredshet med en slik modell.
Det plasserer fortsatt eierskapet hos Avinor, slik vi har det på
de fleste flyplassene i Norge, men gir samtidig private aktører
muligheter til å skape en økonomisk drift som kan utvikle regionen
som reiselivsdestinasjon og skape frihet og faktisk nye muligheter
til å framstå som en noe annerledes flyplass tilpasset regionale
behov. Det skal bli spennende å følge med på hvordan modellen fungerer
i praksis.
På grunn av noen store investeringsprosjekt
som har hatt mindre framdrift enn planlagt på jernbanesektoren, blir
det foreslått overført 592 mill. kr fra investering til drift og
vedlikehold på jernbanen. For å kunne gjøre toget til et enda mer
attraktivt tilbud for flere reisende og vareeiere har det etter
vårt syn vært viktig å prioritere vedlikehold. Et etterslep som
har fått lov til å bygge seg opp over mange år, er vi nå i gang
med å redusere. Gjennom tre år på rad har stortingsflertallet, Kristelig
Folkeparti og Venstre sammen med regjeringspartiene, startet arbeidet
med å redusere et etterslep, som helt klart vil gjøre toget attraktivt
for nye kunder.
Punktlighet og færre ikke-planlagte
togstanser øker folks tillit til toget som transportmiddel. Sammen
med flere avganger og innkjøp av nye togsett opplever vi nå at stadig
flere velger toget som det foretrukne transportmiddelet. Skal vi
nå våre klimamål, må togets konkurranseevne og attraktivitet styrkes.
Derfor er Kristelig Folkeparti svært tilfreds med at vi nå har fått
en snuoperasjon i denne perioden med å styrke togets rolle i kollektivtilbudet. Sammen
med økte bevilgninger vil de nye grepene som jernebanereformen representerer,
med en ny fordeling av ansvar og myndighetsoppgaver, bidra til at
enda flere i framtiden vil foretrekke toget.
Så merker vi oss at det har vært
gjort en ny, ekstern kvalitetssikring av delprosjektet Arna–Fløen
og Bergen stasjon–Fløen. Dette er en viktig del av forbindelsen
mellom Arna og Bergen, og vi ser fram til at det kommer på plass. Da
er det etter vårt syn, og også komiteens syn, viktig at dette organiseres
og gjennomføres på en mest mulig kostnadseffektiv måte, men også
sånn at det ikke blir aktuelt å måtte stenge Bergen stasjon i månedsvis,
slik enkelte avisoppslag har antydet. Det vil være viktig at en
finner fram til løsninger som rammer passasjerene i minst mulig
grad.
Jeg viser ellers til saksordførerens
gjennomgang.
Kjersti Toppe
(Sp) [16:26:04 ] : Senterpartiet støttar forslaget frå Arbeidarpartiet
som er referert i Innst. 129 S for 2016–2017, om å be regjeringa
koma raskt tilbake med ein grundig og heilskapleg gjennomgang av
jernbaneprosjektet Bergen–Arna, og i tillegg be regjeringa sikra at
jernbaneprosjektet Bergen–Arna vert gjennomført på ein slik måte
at stenginga av Bergen stasjon vert avgrensa til eit minimum.
Til det første forslaget har vi
vorte bekymra over det som har kome fram, først og fremst i media,
om at det har vorte ein veldig store kostnadsauke på prosjektet,
utan at vi har følt at vi har fått den informasjonen frå regjeringa. Ja,
det er vorte referert til at det vert ein kostnadsauke, men den
størrelsesordenen har ikkje vorte gjord kjend, sjølv om størrelsesordenen
var kjend for regjeringa. Difor er vi med på forslaget det er referert
til.
Til det andre forslaget, som omhandlar
eventuell stenging av Bergen stasjon, er det fleire parti som har
reagert på forslaget om å stengja heile Bergen stasjon i åtte månader.
Eg kan forstå at når vi skal gjera ei stor oppgradering, må det
nødvendigvis koma til nokre stengingar av ein stasjon. Det er greitt.
Men når statsråden i skriftleg svar til meg viser til at dette har
vore nødvendig og bra f.eks. i gjennomføring av Oslo-prosjektet,
er det jo forskjell på to veker – éi veke i juli og éi veke i begynninga
av august – og åtte månaders stenging av ein stasjon i Noregs nest
største by. Da ein stengde Oslo S i éi veke, gjekk Jernbaneverket
ut på nettsidene sine og oppfordra dei reisande til å unngå å reisa
på strekningane i dette tidsrommet, eller unngå å reisa i rushtrafikken.
Men det er altså greitt å stengja Bergen stasjon i åtte månader.
Eg synest det er eit ganske så meiningslaust forslag, så eg håper
– og det har jo òg statsråden sagt i skriftleg svar – at dette ikkje
er konkludert, men at ein kan koma opp med andre forslag som avgrensar
stenginga av Bergen stasjon til eit minimum.
Senterpartiet er opptatt av at
vi må få vita omstenda rundt prosjektet Bergen–Arna, slik at vi
kan gjera dei rette prioriteringane her. Vi er òg bekymra for at
dersom prosjektet vert utsett av forskjellige grunnar, vil det òg
få konsekvensar for det store, viktige prosjektet på Vossabanen, altså
dobbeltspor mellom Bergen og Voss, til slutt. Difor er vi på denne
saka.
Statsråd Ketil
Solvik-Olsen [16:29:29 ] : Gjennom nysalderingen går vi gjennom
og småkorrigerer det budsjettet som ble vedtatt for inneværende
år. Det er relativt små korreksjoner som skjer – noen fordi en har
uforutsette utgifter, noen fordi en har uforutsette inntekter, men
alt i alt ingen dramatikk. Bevilgningene til bl.a. ras- og flomopprydding
blir økt lite grann – som følge av ting som har skjedd, som har
vært dramatisk der det skjedde, for dem som opplevde det, og der
vi er opptatt av å få infrastrukturen tilbake i funksjon så fort
som mulig. Bevilgningen på 50 mill. kr ekstra er nødvendig for det.
Det blir gjort endringer ved at
en tar de pengene som ikke har vært brukt på investeringssiden i
2016, og bruker dem på vedlikehold av jernbanen. Det betyr at både
på vei og jernbane har vi kuttet etterslepet også i 2016. Etter
mange år, ja mange tiår, der forfallet har økt og økt, og selv om alle
i denne salen retorisk har vært enige om at sånn burde det ikke
være, har en allikevel ikke klart å gjøre noe med det, før en nå
fikk et borgerlig flertall som har prioritert penger og gjør noe
med det. Det betyr at en med den ekstrabevilgningen som nå kommer
på jernbane, kutter en halv milliard ekstra i forfallet. Det er
bra. Det betyr at jernbanen blir enda bedre for dem som bruker den
til daglig, til pendlerreiser og til lengre reiser. Det betyr økt
forutsigbarhet, økt attraktivitet og bedre kundegrunnlag. Det er
gjerne også grunnen til at en kan kutte i posten etterpå, når det gjelder
bevilgninger til NSB for kjøp av togreiser – rett og slett fordi
passasjerveksten har vært større enn det en har forventet, en rekordstor
vekst i allerede høye passasjertall. Det er god grunn til å tro
at den veksten også vil fortsette, for i dag markerer vi åpningen
av Holmestrand stasjon. 14 km med nytt dobbeltspor gjennom Vestfold
gjør at man kan redusere reisetiden fra Tønsberg til Oslo med 6–7
minutter. Det betyr at det nå er ekspresstog fra Tønsberg til Oslo,
som gjør at man igjen får et bedre tilbud og flere vil kunne reise
med det. Jeg må bare minne de reisende om å sjekke om det er ekspresstoget
de går på, slik at vi ikke får flere eksempler som dem som har vært
nevnt bl.a. i avisene i det siste, om folk som bare skal til Sandvika,
men som må være med til Tønsberg fordi det ikke er avstigning før Tønsberg.
Så er det viktig at vi har god
kontroll på de prosjektene som er i gang. Bergensprosjektet på jernbanen
er et eksempel der vi har måttet gå gjennom prosjektet grundig for
å se på hva som skjer, og hvordan kostnadsveksten har vært, for
å kunne informere Stortinget skikkelig. Jeg registrerer at enkelte
prøver å gi inntrykk av at Stortinget ikke har fått informasjon.
Jeg har i mange svar til Stortinget, både muntlig i spørretimen
og som svar på skriftlige spørsmål, informert om hendelsesforløpet.
Stortinget ble informert i fjorårets budsjett om at det var problemer,
men da visste vi ikke summen. Det var anslag fra fagfolk, men vi
satte i gang en kvalitetssikring så vi fikk et svar som vi kunne
stå inne for før vi meddelte det til Stortinget – men vi informerte
Stortinget om at det var trøbbel. Nå, i nysalderingen, har vi fått
tallene. Så så fort regjeringen får kunnskap, formidler vi det videre.
Vi bør ikke dikte opp kunnskapen selv bare for å ha gitt et tall,
det håper jeg også Arbeiderpartiet tar inn over seg. Vi skal informere
Stortinget til riktig tid, men vi skal også gi korrekt informasjon,
og det har skjedd i denne saken.
Vi kan snart se tilbake på 2016
– et år der vi investerer rekordmye i vei og jernbane, og der vi
vedlikeholder det vi har. Dermed gjør vi begge deler, slik vi må.
I tillegg kan vi se tilbake på et år som heldigvis har relativt
lave trafikkulykkestall. Selv om det er en økning i antall drepte
i veitrafikken sammenlignet med 2015, er 2016 det nest beste året siden
1947. Det kan vi glede oss over, selv om vi også skal vise omtanke
for alle de familiene som blir berørt når ting ikke går som det
skal. Ikke minst har vi Turøy-ulykken i minnet. Det å oppleve en
ulykke av den dimensjonen, på et område vi normalt opplever som
trygt, er også til ettertanke – selv om sikkerheten i mange år har
vært godt ivaretatt og ting blir gjort, skjer det av og til ting
utenfor vår kontroll. Da skal vi som samfunn ta vare på dem som
blir rammet, og vi skal forstå hvorfor ting har skjedd. Derfor er den
tilleggsbevilgningen som ligger i budsjettet, vår håndsrekning for
bedre å forstå ulykker som skjer, og hvordan vi skal unngå dem i
framtiden.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7–9.