Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Det anses vedtatt.
Sonja Mandt (A) [17:48:33 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg takke komiteen for et veldig godt samarbeid, men jeg har også
lyst til å takke alle dem som har kommet med innspill underveis,
for komiteen mener at med de innspillene har loven blitt bedre,
og den har blitt i tråd med de mange høringsuttalelsene og det engasjementet som
har vært.
Det er som sagt stor enighet i
komiteen, og jeg vil trekke fram noe av det vi spesielt har vært
opptatt av i behandlingen. Først og fremst vil jeg si at adopsjon
skal være av hensyn til barn og deres oppvekst. Det er årsaker til
adopsjon, og loven må ta høyde for å møte alle dem. Endringer i
Prop. 88 L om adopsjonsloven innebærer lovfesting og systematisering
av praksis og de retningslinjene som i dag allerede brukes.
Det er en myndighetsoppgave å behandle
adopsjon, og det er derfor viktig å ha gode regler å forholde seg
til. Komiteen stiller seg bak endringene i de fleste sakene her, men
vi har noen momenter. Regjeringa foreslo at forhåndssamtykke for
ett barn eller ett søskenpar skulle ha en grense på null til tre
år. Komiteen har her lyttet til høringsinstansene og foreslår grensa
satt til fem år. Vi presiserer også at kravet til formalkompetanse,
som gjør at mange som ønsker å adoptere, ikke får gjort det, mener
vi ikke bør vektlegges så hardt. Vi mener at barnefaglig kompetanse
ikke ensidig skal vektlegges, men egnethet.
Komiteen mener også at saksbehandlingstida
bør ned når det gjelder utenlandsadopsjoner. Lang saksbehandlingstid
gjør at barn og foreldre må vente unødvendig lenge, og ifølge høringen
kan også tildelingen trekkes tilbake av utenlandske myndigheter
fordi det tar for lang tid. Det er også grunn til å minne om at
det tidligere er påpekt dette med den lange saksbehandlingstida
i samme familie dersom det går tid før adopsjon kan skje, og det
bør også forenkles.
Forslaget om å senke aldersgrensa
fra 18 til 15 år for å få vite hvem ens opprinnelige foreldre er,
er ikke komiteen enig i. Komiteen ønsker å opprettholde grensa på
18 år, da vi mener at det kan være en belastning for barn på 15
år å få kunnskap om sin opprinnelse, noe selv en 18-åring synes
er tøft. Også her har komiteen lyttet til innspill som var veldig
tydelige på at grensa fortsatt bør være 18 år. Vi vil likevel minne
om at adoptivforeldre selv har ansvar for å informere på et tidlig
tidspunkt om adopsjon, sånn at barn får den nødvendige kunnskapen
om seg selv og om bakgrunnen sin.
Komiteen har også fått innspill
om dokumentasjon om fødested, og det har vært en utfordring for
noen at den har blitt fjernet. Det har blitt gjort tiltak, men det
er viktig at regjeringa følger det nøye opp, sånn at adopterte barn
ikke møter på hindringer når de skal ha pass og ut og reise.
Det er også viktig at barn som
er adoptert, får den oppfølgingen barn har behov for. Noen trenger
ikke noen oppfølging, andre trenger mer hjelp, og de trenger hjelp
lenge. I Danmark er det opprettet en type senter, og komiteen mener
det er nødvendig at Norge også ser på hvordan en best skal kunne
hjelpe dem som trenger det. Det bør være et sted der en samler kunnskap,
der en overfører kompetanse og veileder. Hvordan dette skal innrettes,
bør regjeringa se på.
Igjen er det en enstemmig komité
som stiller seg bak flesteparten av merknadene og endringene, og
jeg regner med at Kristelig Folkeparti eventuelt vil si hva de ikke
stiller seg bak.
Mette Tønder (H) [17:52:35 ] : Under arbeidet med den nye loven
har vi fått flere innspill fra foreldre som har adoptert barn, fra
adopterte selv, fra dem som godkjenner, og fra dem som hjelper.
Dette er jo et område hvor vi ofte er litt inne på kjernen av følelsene
våre. Alle som får biologiske barn, gjør det uten at hjemmet blir
invadert og foreldrerollen evaluert i forkant. Men skal man adoptere,
er reglene annerledes, og det må de også være. Samtidig mener Høyre
at vi ikke må gjøre det så vanskelig å adoptere at barn blir sittende
og vente uten å kunne få en ny mamma og pappa.
Før jeg sier noe om hvorfor Høyre
har valgt å støtte flere av endringene i innstillingen, vil jeg
bare rette en takk til alle dem som har åpnet seg for oss, fortalt
historiene sine og gitt oss råd. I Høyres varamannskap er vi så
heldige å ha en tøff trebarnsmamma. Hun er alene om omsorgen for
tre barn, og de er adoptert. Hun er ikke A4, hun har gått gjennom
prosessen alene. Etter å ha hørt hennes historie om gode og noen
ikke fullt så gode hjelpere i den prosessen, tenker jeg at mindre
tøffe typer kanskje ikke hadde turt eller orket, og sånn skal det
jo ikke være. Det hadde betydd at en liten, kul familie ikke hadde
eksistert, og at tre barn ikke hadde hatt et hjem. Så det må altså
bli enklere, og prosessene bør gå fortere.
Barn som er adoptert, kan få innsyn
i sin historie når de er 18 år. I denne saken foreslås det å senke
denne grensen til 15 år. Dette var det et samlet høringsmøte, også
de som representerte barna, som anbefalte oss ikke å gjøre, og det har
vi altså lyttet til.
Barn som adopteres fra andre land,
blir eldre og eldre, og det var i Adopsjonsutvalgets innstilling
foreslått å gi godkjenning av barn helt fra 0 til 5 år, ikke ha
to kategorier som i dag. Dette ble ikke fulgt opp, men en samlet
komité er enig om å gjøre de endringene i dag.
En annen tilbakemelding komiteen
fikk i høringen, var at saksbehandlingstiden i faglige utvalg som
behandler saker med barn som har spesielle behov, har vært for lang. Høyre
støtter her forslaget som sier at saksbehandlingstiden ikke skal
være over 30 dager. Vi kan ikke komme i en situasjon hvor barn kanskje
ikke får et hjem fordi vi ikke klarer å saksbehandle fort nok. Vi
har blitt møtt med at det må være kvalitet i saksbehandlingen, men
kvalitet behøver jo ikke nødvendigvis å ta lengst mulig tid. Det
er kvalitet å få saker unna også.
Under høringen ble vi minnet på
at barn som adopteres fra andre land, er andre lands barnevernsbarn.
Noen av barna som får familie i Norge, har ikke behov for så mye ekstra,
mens andre trenger mer. Komiteen har lyttet og lagt inn et forslag
hvor det blir gjort en vurdering av hvordan barn og foreldre skal
følges opp når de kommer hjem.
Den gamle adopsjonsloven er 30
år gammel og hadde stort behov for å få en gjennomgang. Den nye
loven vil bidra til større forutberegnelighet, likebehandling og
større kvalitet i adopsjonssakene.
Kjersti Toppe (Sp) [17:55:52 ] : Senterpartiet støttar endringane
som i dag vert gjorde i adopsjonslova, og vi synest det er bra at
Stortinget no lovfestar praksis og retningslinjer, sånn at dei ulike
føresegnene i lova vert betre systematiserte.
Lovforslaget som i dag vert vedtatt,
er jo kome etter ein lang prosess som starta i den raud-grøne regjeringsperioden.
Adopsjonslovutvalet, som la fram utgreiinga si i 2014, vart utnemnt
i 2012, og Adopsjonslovutvalets arbeid bygde på Hove-utvalet, oppnemnt
i 2008.
Vi støttar komiteens innstillingar
med dei endringane som er gjorde, men har nokre merknader.
Å heva aldersgrensa for førehandsgodkjenning
av adopsjon frå dagens 0–3 år til 5 år forpliktar. Senterpartiet meiner
at endringane må følgjast nøye, og at nødvendige tiltak må setjast
i verk dersom ei ny føresegn i praksis viser seg å kunna ha uheldige
sider. Vi merkar oss at å heva aldersgrensa for førehandsgodkjenning
ikkje var føreslått i proposisjonen, men har kome til under komitébehandlinga,
og vi meiner at dette må sjåast i samanheng med betre oppfølging
etter adopsjon.
Det er bra at vi i dag vedtar at
ein skal kartleggja behovet for oppfølging etter adopsjon. Det er
jo slått fast at behovet er der, og kartlegging må føra til betre
oppfølging av familiane etter adopsjon. Ved behandling av fosterheimsmeldinga
vedtok Stortinget å be regjeringa sjå på tiltak som kan gjerast
for at adopterte barn kan få best mogleg oppfølging og sikrast ein
god oppvekst, vedtak 744, og i dag ber Stortinget regjeringa vurdera
behovet for oppfølging av adopterte og familiane deira i tråd med
Haag-konvensjonen artikkel 9, der éin modell, som den danske, kan vurderast
som eit alternativ, og koma tilbake til Stortinget på eigna måte.
Det er òg viktig at regjeringa
følgjer opp desse to vedtaka med faktisk handling. Det skal ikkje
berre vera god oppfølging for familiar som adopterer frå utlandet,
fram til adopsjon, men òg etterpå. Det er det ofte ikkje i dag.
Vi har merka oss at komiteen i
innstillinga går bort frå forslaget i proposisjonen om 16-årsgrense
for at adopterte skal få opplyst kven dei biologiske foreldra er,
og dette har vi diskutert i Senterpartiet. På den eine sida ser
vi at trenden på ein del andre, litt samanliknbare område går i
ei anna retning, at barn tidlegare enn før får rett til medbestemming
og rett til å vita om forhold som angår dei sjølve, mens komiteen
i innstillinga argumenterer med at det kan vera ei belastning for
15-åringar å få vita om forhold rundt sin eigen familie. Vi vel
å ikkje følgja regjeringa i dag, men vi følgjer altså innstillinga
frå komiteen. Vi registrerer at Venstre har eit forslag om 16-års
aldersgrense. Vi kjem ikkje til å støtta det forslaget i dag, men
dette er noko eg trur må – og kjem til å bli – vurdert òg i dei
neste åra.
Vi meiner det er viktig at det
skal innførast ein rett for gjenlevande i rett linje til å kjenna
det biologiske opphavet til ein avdød adoptert. Vi er òg einige
i at saksbehandlingstida for utanlandsadopsjonar ikkje må vera for
lang, og forslaget om at ein ikkje skal overskrida 30 dagar.
Så hadde eg ingen forslag å fremja,
men det var det.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [18:00:15 ] : Adopsjon er også
en fin måte å skape en familie på. Det finnes så mange barn som
trenger et trygt og godt hjem, med gode, trygge voksne adoptivforeldre
som kan skape trygghet rundt et barns oppvekst. Så jeg mener at
vi her tar mange gode beslutninger i forbindelse med denne saken,
men jeg tror vi må jobbe enda mer for å se på: Er det flaskehalser som
gjør at det skapes unødvendige hindringer for å bli godkjent som
adoptivforeldre, eller er det kostnadene knyttet til det som gjør
at mange ikke ser på det som et alternativ? Jeg mener i hvert fall
at adopsjon er en fantastisk fin måte å skape en familie på.
Jeg er veldig glad for at vi i
denne saken også fikk fokusert mye på dette med oppfølging i etterkant
av adopsjon. Vi hadde en høring i komiteen knyttet til det, og vi fikk
inn veldig mange gode høringssvar på nettopp dette med oppfølging.
Å tenke oppfølging, spesielt når det gjelder utenlandsadopterte,
er kjempeviktig. Det er helt riktig som representanten Tønder sier,
at utenlandsadopterte barn er deres lands barnevernsbarn, og vi
må ta høyde for at dette også er barn som har ting med seg gjennom
sitt levde liv som de trenger en tett oppfølging rundt. I Danmark har
man altså Post Adoption Service, helt i tråd med Haagkonvensjonen
fra 1997. Dette er kanskje noe vi må vurdere å opprette også i Norge.
I hvert fall er jeg veldig glad for at en samlet komité foreslår
at Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av
adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonens artikkel 9,
der en modell som den danske kan vurderes som et alternativ, og
så komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette var et viktig anliggende
hos flere som deltok i høringen, og jeg håper at vi kan få opprettet
et slikt lavterskeltilbud, et slikt servicesenter, et senter der
det er lett å komme i kontakt, og at vi kan få opprettet dette rimelig
raskt.
Så er det helt klart at én ting
er å ha en god oppfølging av adoptivbarna, men dette gjelder også
adoptivforeldre. Vi vet at det er god oppfølging før en adopsjon,
men etter en adopsjon er det store mangler hva gjelder oppfølging
av adoptivforeldre. Jeg tenker at dette er også noe som vi må ha
sterkere i fokus i framtiden. Derfor foreslår også en samlet komité
at Stortinget ber regjeringen om å kartlegge behovet for oppfølging
etter adopsjon.
Jeg er glad for at vi har hatt
denne saken til behandling i komiteen, og ser fram til videre arbeid
med tanke på å legge bedre til rette for at enda flere kan se på
adopsjon som en god mulighet.
Iselin Nybø (V) [18:04:23 ] : Venstre slutter seg i hovedsak
til proposisjonen om ny adopsjonslov samt å følge opp Adopsjonslovutvalgets
innstilling. Det gjelder også på et punkt der komiteen ikke har
sluttet seg til proposisjonen, nemlig der departementet har foreslått
å senke alderen for adoptivbarns rett til å få vite hvem de opprinnelige
foreldrene er – fra 18 til 15 år under forutsetning om nødvendig
veiledning. Vi vet at dette var viktig for flere av de organisasjonene
som deltok under høringen i komiteen, og i proposisjonen framkommer
det også enkelte motforestillinger fra noen av disse organisasjonene,
spesielt knyttet til at det kan finnes opplysninger i adopsjonsdokumentene
som det kan være en fordel å være litt mer moden før en får vite
noe mer om. Men her legger Venstre barns rettigheter til grunn.
Vi støtter Adopsjonslovutvalget, Barneombudet og Redd Barna m.fl.
når det gjelder å senke grensen om rett til innsyn, og vi støtter
ikke regjeringspartienes snuoperasjon i denne saken. Vi legger til grunn
at det ikke er en plikt til å dele en sånn informasjon med unger
som ikke selv ber om det.
Siden det ikke ligger til behandling
et forslag om å senke aldersgrensen til 15 år, fremmer vi selv et
forslag som er i tråd med Venstres program, og ønsker dermed å senke grensen
til 16 år. Jeg tar derfor opp Venstres forslag.
Presidenten: Representanten
Iselin Nybø har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Solveig Horne [18:06:19 ] : Jeg har lyst til å takke
for en god debatt og også for et grundig arbeid som er gjort fra
komiteen.
Som flere har vært inne på, er
dagens adopsjonslov over 30 år gammel, den er uoversiktlig og lite
systematisk. I dag er flere vilkår knyttet til adopsjon og saksbehandling
kun nedfelt i retningslinjer og praksis. Den nye loven lovfester praksis,
gjør reglene lettere tilgjengelig for brukerne og kan også bidra
til større likebehandling. Et solid utredningsarbeid ligger til
grunn for den nye adopsjonsloven.
Jeg har lyst til å trekke fram
flere viktige endringsforslag:
Loven
får en formålsbestemmelse om at barn skal få en trygg oppvekst ved
at det etableres varige, rettslige bånd mellom barnet og adoptivforeldrene.
Adopsjonsloven
får forbud mot vederlag eller annen ytelse for å påvirke noen som
skal samtykke til en adopsjon, og forbud mot vederlag for å påvirke
en adopsjonsprosess eller utfallet av en adopsjonssak. Brudd på disse
forbudene kan straffes.
Når
barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn, og barnets
biologiske foreldre samtykker til adopsjonen, skal fylkesnemnda
behandle adopsjonssaken i stedet for Bufetat region. Dette gir økt
rettssikkerhet for biologiske foreldre og barn.
Adoptivbarn
skal få nødvendig veiledning når de søker innsyn i egen adopsjonssak,
og hvis adoptivbarnet dør, skal etterkommere få innsyn i hvem som
er dets opprinnelige foreldre.
Adopsjonsmyndighetene
får også ansvar for å utarbeide oppfølgingsrapporter til opprinnelsesland
som krever det, i inntil tre år etter barnets hjemkomst.
Adopsjonslovutvalgets forslag om
en egen lovbestemmelse om stebarnsadopsjon ved surrogati følges
ikke opp av regjeringen fordi det kan framstå som en legitimering av
surrogati. Haag-konferansen for internasjonal privatrett utreder
for tida regler på dette området, og jeg ønsker å avvente hva de
kommer til.
Jeg er glad for at komiteen støtter
hoveddelen av regjeringens forslag til ny adopsjonslov, men på enkelte
områder ønsker komiteen andre løsninger, og det lever regjeringen
godt med. Komiteen går inn for at saksbehandlingen for utenlandsadopsjoner
ikke skal overstige 30 dager. Tildeling av barn med behov for spesiell
støtte skal behandles av faglig rådgivende utvalg og så av adopsjonsmyndighetene.
Jeg ser at en saksbehandlingsfrist kan bli utfordrende i slike saker,
særlig fordi vi etter den nye loven vil få en saksbehandling i to
trinn, men jeg skal selvfølgelig arbeide for å følge opp dette.
Komiteen går også inn for en godkjenningsramme
for forhåndssamtykke for barn på opptil fem år. Regjeringens forslag
var begrunnet med at omsorgsbelastningen normalt vil være høyere
for de eldste barna og for flere barn, og at søkere bør kunne begrense
søknaden til yngre barn. Men jeg ser også at dagens adopsjonsvirkelighet
taler for komiteens løsning.
Komiteen ønsker ikke å senke alderen
for adoptivbarns innsyn i hvem som er de opprinnelige foreldre fra
18 til 15 år. Regjeringens forslag var begrunnet i at den adopterte fra
15 år har rett til innsyn i saksdokumentene etter forvaltningsloven,
med unntak av opplysninger om hvem de opprinnelige foreldre er.
15 år er dessuten aldersgrense for innsyn etter andre lover, som
barnevernloven. Hensynet til modenhet hos barnet kan likevel tilsi
at dagens 18-årsgrense beholdes.
Komiteen foreslår at behovet for
oppfølging etter adopsjon kartlegges, og at det arbeides videre
med å vurdere behovet for oppfølgning av adopterte og familiene
i tråd med Haag-konvensjonens artikkel 9. Jeg ønsker også å finne
gode løsninger for hvordan adoptivfamilier kan få hjelp etter adopsjonen,
og vil selvfølgelig følge opp komiteens forslag til dette.
Den nye loven som nå blir vedtatt,
vil bidra til større forutsigbarhet, likebehandling og bedre kvalitet
i adopsjonssaker. Det viktigste er at barnets beste blir ivaretatt
i alle adopsjonssaker.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sonja Mandt (A) [18:10:47 ] : Den generelle andelen av adopsjoner
går ned. Mange land har krav til adoptivforeldre som Norge ikke
bestandig kan innfri. Adopsjon etter barnevernloven – som statsråden
også var inne på – benyttes etter vår mening ikke ofte nok, selv
etter at vi har hatt vedtak i Stortinget om at det bør skje.
Hvilke tiltak har statsråden gjort
for å legge til rette for at flere utenlandsadopsjoner kan skje?
Hvilke tiltak er gjort med tanke på adopsjon etter barnevernloven?
Statsråd Solveig Horne [18:11:19 ] : Det er rett, som representanten
sier, at antall utenlandsadopsjoner har gått ned. Det viktigste
vi kan gjøre der, er å samarbeide med adopsjonsorganisasjonene for
å få godkjent flere land. Men så må vi også være glad for at flere
land som det før var adopsjoner fra, nå har fått en høyere levestandard
og klarer å ivareta barna sine på en god nok måte. Det er vanskelig
å si konkret hva jeg som statsråd kan gå inn og gjøre på dette området.
Representanten tar opp adopsjon
etter barnevernloven. Jeg er opptatt av at vi, for at vi så tidlig
som mulig skal unngå en omsorgsovertakelse, skal klare å gjøre foreldrene i
stand til å ivareta sine barn. Vi har satt i gang flere tiltak som
gjør at foreldre så tidlig som mulig ved graviditet kan få tett
og god oppfølging. Adopsjon er et endelig tiltak. Adopsjon skal
også kunne skje etter barnevernloven – hvis det er det som er det
beste for det enkelte barn.
Sonja Mandt (A) [18:12:26 ] : Komiteen har, som statsråden
var inne på, vært opptatt av at adopterte skal få god oppfølging.
Flere av disse barna er – som nevnt her – andre lands barnevernsbarn.
De trenger ofte mer støtte og hjelp med en ballast som kanskje ikke
andre barn har. Det trengs kompetanse på det. Derfor har komiteen
foreslått at det bør vurderes kompetansesenter eller lignende for
å komme det behovet i møte.
Statsråden var inne på forslaget
til vedtak i sitt innlegg. Kan statsråden si noe mer om hvordan
hun ser for seg at dette kan løses på en god måte – og ganske raskt?
Statsråd Solveig Horne [18:13:08 ] : Forslaget til vedtak fra
komiteen går ut på at vi skal utrede nærmere hvilken oppfølging
adoptivforeldre trenger etter adopsjon. Det er det viktig at vi
følger opp.
Så er det viktig å understreke
at adoptivforeldre og adoptivbarn er like forskjellige som andre
familier og barn. Når barn kommer til Norge og blir adoptert, eller
de er født i Norge, har de krav på helsetjenester, på lik linje med
alle andre barn. Det som er en bekymring, er forskjellene ute i
kommunene, i hvordan dette blir ivaretatt.
Familiene har krav på hjelp og
støtte lokalt og fra spesialisthelsetjenesten. Det skal vi tydeliggjøre
i helselovgivningen. Derfor jobber vi nå med veiledere ut til helsepersonell.
Vi jobber også med å få et større ansvar hos familievernet, slik
at de bedre kan følge opp disse familiene.
Det skjer flere ting, men jeg skal
følge opp det forslaget til vedtak som foreligger fra komiteen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 10.