Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre
15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter,
Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Heidi Nordby Lunde (H) [13:07:12 ] (ordfører for sak nr. 5):
Vi skal nok komme i havn langt raskere enn taletiden tilsier.
Samme dag som vi hadde høring om
finansmarkedsmeldingen, ble jeg oppmerksom på et leserbrev fra Nei til
EU i Fædrelandsvennen, hvor de tok til orde for å skrote EØS-avtalen.
De mente det ikke ville gå ut over noen andre næringer enn finansnæringen
– men det gjorde jo ingenting, skrev de, for pengeflytting er ikke særlig
produktivt. Det kan jo være noe å tenke på neste gang vi får lønn
inn på kontoen, eller det kunne være noe å si til en familie hvis
hus og alt de eide, brant opp og forsvant, og som – om ikke annet
– har kunnet starte på nytt ved hjelp av forsikringen sin, eller
til lokalt næringsliv, som får lån til å skape arbeidsplasser over
hele landet. Pengeflytting: ikke særlig produktivt, altså!
Finansnæringen representerer 2 pst.
av sysselsettingen, 7 pst. av verdiskapingen og er Fastlands-Norges største
skattyter. Det er viktig for norsk næringsliv at Norge har en solid
finansnæring som bidrar med verdiskaping i egen sektor, og som skaffer
finansiering til verdiskaping i andre deler av næringslivet. En
god tilgang til både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for
å kunne finansiere de omstillingene som er nødvendige for norsk
næringsliv. Finansnæringene har en nøkkelrolle for å legge til rette
for en slik omstilling.
Finansnæringen har selv vært en
næring som har gjennomgått store endringer. Den tok raskt i bruk
ny teknologi og kunne tilby bedre produkter og tjenester til oss
som kunder. Ny teknologi utfordrer fortsatt næringen og utgjør både
en trussel og en mulighet. Derfor er det viktig med en helhetlig
næringspolitikk for bransjen, som også tar hensyn til finansnæringens
behov for omstilling og konkurransekraft gjennom oppdaterte reguleringer
og muligheter.
Finansiell stabilitet er viktig
for tillit til institusjonene og markedet. En viktig del av dette
er at banker og andre finansinstitusjoner er solide. Finansmarkedsmeldingen
tar for seg de viktigste grepene regjeringen har tatt eller er i
ferd med å ta overfor finansmarkedet, og har støtte av et flertall
i komiteen.
Flertallet har merket seg at det
etter at Finansdepartementet fastsatte og videreførte en midlertidig
forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig, har vært en avdemping
av boligprisveksten, som ikke bare ser ut til å holde seg, men som
senest i dag er omtalt i VG som den svakeste mai-måneden siden Eiendom
Norge begynte med målingene i 2003.
Det er innført en ordning med aksjesparekonto,
som gjør det enklere for privatpersoner å omfordele sparemidler
i aksjer gjennom at gevinster på aksjer ikke skattlegges i forbindelse
med realisasjon, men først når midlene tas ut av kontoen.
Det er nå anledning for norske forsikringsselskap
til å investere privat pensjonskapital i forsikringsfremmende virksomhet
og infrastruktur, noe som har blitt godt mottatt. Og norske myndigheter
tar grep for å legge til rette for nye aktører og forretningsmodeller.
Dette bidrar til et mer diversifisert og robust tilbud av finansielle tjenester,
som igjen reduserer systemisk risiko i finansmarkedene. Flertallet
i komiteen ønsker initiativet om å opprette et lavterskel kontaktpunkt
mellom myndighetene og fintech-virksomhetene velkommen, for dermed å
understøtte og veilede innovative virksomheter i sektoren.
EUs kapitalkravsforordning har inneholdt
en midlertidig, særskilt bestemmelse om lavere kapitalkrav for utlån
til små og mellomstore bedrifter, en såkalt SMB-rabatt. En innvending
har vært at en SMB-rabatt som ikke er begrunnet i faktiske risikoforhold,
vil kunne ha begrenset virkning for prising av lån til små bedrifter,
men i stedet gjøre at bankenes soliditet blir svekket over tid. Utlånspraksis
og utlånsrenter som ikke gjenspeiler risiko, vil kunne slå tilbake
som økte tap i bankene. Det norske kredittmarkedet har fungert godt,
og lønnsomme investeringer har hatt god tilgang til finansiering.
Men nå som EU-kommisjonen har evaluert bestemmelsen og foreslått
å videreføre denne, har regjeringen besluttet å innføre SMB-rabatt
når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, for å gi norske banker
og finansinstitusjoner kapitalkravregler som er mer lik det øvrige
Europa.
Men det er fortsatt viktig at norske
myndigheter stiller krav som innebærer at norske banker fortsetter
å være solide nok til å yte finansiering til næringslivet også i
økonomisk usikre tider.
Til slutt vil jeg peke på at Finansdepartementet
har tatt initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere
mulige endringer i regelverket rundt fripoliser, som kan bedre kundenes
interesser. Særlig reglene rundt avkastningsoverskudd og buffere
er det aktuelt å se på, men det understrekes at det ikke er aktuelt
å frata kunder rettigheter eller å svekke deres sikkerhet for å
få utbetalt pensjoner.
Da gjenstår det bare å takke komiteen
for samarbeidet og hilse debatten velkommen.
Tore Hagebakken (A) [13:12:12 ] : Etter vel tre år hvor arbeidsledigheten
har vært rekordhøy, hvor andelen som er i arbeid, har falt kontinuerlig
og nå er på det laveste nivået på over 20 år, hvor veksten har vært
og er lav, og hvor produksjonsveksten er null, er det endelig noen
tegn til bedring i norsk økonomi.
Historisk lav rente, svak krone
og den laveste lønnsveksten på 40 år har gitt norske bedrifter bedre
betingelser. I en tid med null produktivitetsvekst kan regjeringa
og resten av oss takke ansvarlige parter som har sørget for at gapet
mellom produktivitetsvekst og reallønnsvekst ikke er større.
Tankene går til statsministeren
og finansministeren i det jeg vil kalle et pinlig VG-intervju fra
2014, hvor de angrep forrige regjering for at produktivitetsveksten
hadde falt etter finanskrisen. I samme intervju kritiserte statsministeren
Arbeiderpartiet for å løfte fram trepartssamarbeid som kjennetegn
på den nordiske modellen. Det var ifølge Erna Solberg ikke det viktigste.
Kanskje har statsministeren blitt klokere siden den gangen.
Om regjeringa ikke akkurat har lyktes
med verken å få folk i arbeid, å få opp veksten i økonomien eller
å få opp produktivitetsveksten, har førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen,
pengepolitikken, virket. Verdien av kronekursfallet er langt viktigere
for norske bedrifter enn skattekutt. Skattekutt gir økte forskjeller
og bidrar minimalt til vekst.
Det er grunn til bekymring over
at usikrede forbrukslån utgjør en sterkt økende andel av husholdningenes samlede
gjeld, og spesielt bekymringsfull er den økte forbruksgjelden for
dem under 30 år. De har også det prosentvis høyeste misligholdet.
Stadig flere innvilges høyere gjeld enn de har råd til å betjene.
Med stor sannsynlighet for fortsatt lav rente må en også forvente
at denne utviklingen vil fortsette, om en ikke innfører nye tiltak.
Ansvarlig utlånspraksis må etterleves. Vi trenger et nasjonalt gjeldsregister,
slik at det er mulig for utlåner å ha oversikt over den samlede
gjelden som den som søker lån, har. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa
trakk forslaget om et offentlig gjeldsregister, som ble lagt fram av
vår regjering, da de inntok regjeringskorridorene i 2013.
Vi vil også ha en utredning om rentetak
knyttet til forbrukslån, kredittlån m.m. for å hindre de verste
utlånsaktørene i å agere som i dag, med skyhøye renter, som gjør
at særlig sårbare grupper har problemer med å betale for seg.
Stor gjeld i norske husholdninger
påvirker også den finansielle balansen. Også derfor er det viktig
å legge hindre i veien for useriøse aktører i markedet og sikre
at den samlede gjeldsgraden ikke blir for stor. Mange land har innført
rentetak på lån og kreditt – 14 land i EU, f.eks. Her til lands
er det flere organisasjoner som vet hva de prater om, og som vil
ha et slikt rentetak. Også fra bransjehold er det folk som tar til
orde for dette. Det er bra noen vil bidra til å rydde opp. Derfor
fremmer vi sammen med Venstre et forslag om at regjeringa skal utrede
og foreslå en modell for innføring av rentetak på forbrukslån.
Fripoliseutfordringen må løses.
Det må vurderes å gjøre regelendringer som legger til rette for
best mulig forvaltning av fripolisene, uten at kunden behøver å
si fra seg retten til garantert pensjon. Særlig Finans Norge har
lenge vært opptatt av å få på plass en fripolisekommisjon for å
vurdere mulige løsninger. Dette synes også vi er en god idé, og
vi har, sammen med Venstre og SV, lagt inn et forslag om at det
skal nedsettes en slik kommisjon.
I sjølve meldinga er det ikke sagt
noe om hva regjeringa akter å gjøre med dette, men vi får nå opplyst
fra saksordfører, og det står også i innstillinga, at det blir nedsatt
en arbeidsgruppe. Vi har også blitt fortalt at Finans Norge synes
dette er en grei måte å ta tak i det på. Jeg vil først avvente hva
finansministeren eventuelt måtte si om dette før vi vurderer å trekke
forslaget om kommisjon. Det viktigste er ikke måten det blir gjort
på, men at det blir gjort på en god måte, og at de som skal involveres,
blir involvert på en slik måte at de får gode muligheter til å bidra.
Presidenten: Betyr
dette at representanten ikke tar opp det forslaget?
Tore Hagebakken (A) [13:17:11 ] : Jeg tar opp de to forslagene
jeg har omtalt, og så vil jeg sannsynligvis komme tilbake og trekke
forslaget om en kommisjon.
Presidenten: Da
har representanten Tore Hagebakken tatt opp de forslagene han refererte
til.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:17:33 ] (komiteens leder): Det
siste må jo være fordi representanten Hagebakken har veldig god
tro på saksordføreren og/eller finansministeren. Vi får se.
Jeg har ikke så veldig mye å tilføye
til det som saksordfører, og for så vidt Tore Hagebakken, ga uttrykk
for. Det dekker mye av flertallsmerknadene. Derfor konsentrerer
jeg meg om et par andre ting. Fra Kristelig Folkepartis side er
vi opptatt av boliglånsituasjonen. Vi fikk nye tall, som nevnt i
dag, som kan tyde på at situasjonen i hvert fall i Oslo er litt
dempet. Det kan det kanskje være god grunn til. Jeg har også lyst
til å si at det faktisk under dette flertallet er gjort større endringer
på skattesiden for å initiere at investeringene ikke skal gå så
mye til bolig ut over primærboligen, men heller få investeringene over
i annen virksomhet. Vi har endret beskatningen på sekundærboliger
ganske kraftig, jeg tror det også er noe av grunnen til at vi ser
nedkjølingen, i tillegg til boliglånsforskriften.
Kristelig Folkeparti fremmer sammen
med Senterpartiet et forslag om å se på kjernevirksomhet kontra avgrensninger
til annen virksomhet i norsk bank- og konsernlovgivning. I etterkant
av finanskrisen var dette et kjernepunkt. Når bankvirksomheten og
finansieringsvirksomheten driver for mye med andre ting, som igjen
kan påføre dem store tap, er det et spørsmål om man heller bør konsentrere
seg mer om kjernevirksomheten. Jeg tar opp det forslaget.
Når det gjelder fripoliser, er vi
opptatt av det som er beskrevet i merknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, nemlig den annonserte arbeidsgruppen for
å se på endringer i regelverket rundt fripoliser, slik at kundenes
interesser kan styrkes.
Avslutningsvis omfatter også denne
meldingen noen ord om vårt internasjonale samarbeid. Solide og stabile finansmarkeder
er vi avhengige av både nasjonalt og internasjonalt. Jeg registrerer
vår deltakelse i IMF og finansministerens gjesteopptreden i G20-sammenheng. Det
kunne jo være interessant å høre hvordan finansministeren har opplevd
det, ikke minst etter presidentskiftet i USA. Med det tar jeg opp
det forslaget jeg nevnte.
Jeg skal bare si at det som ble
nevnt om å utrede og foreslå en modell for innføring av rentetak
på forbrukslån i Norge, som Arbeiderpartiet og Venstre står bak,
er et forslag vi tidligere har hatt til behandling i Stortinget. Det
vil regjeringen komme tilbake til, og det er grunnen til at vi ikke
stemmer for det her.
Presidenten: Representanten
Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Terje Breivik (V) [13:21:17 ] : Det er med sjeldan stor begeistring
eg debatterer den årlege finansmarknadsmeldinga. På to område får
Venstre betydelege gjennomslag i denne omgang. Venstre har til i
dag stått rimeleg aleine om å føreslå at forsikringsføretak skal
kunna få investera i infrastruktur, og at Noreg skal innføra den
sokalla SMB-rabatten til EU. På begge desse områda kjem no regjeringa
Venstre i møte. Forslaget om å fjerna regelen i forsikringsverksemdslova
om at forsikringsselskap ikkje kan eiga meir enn 15 pst. av aksjane eller
lutane i eit selskap i enkelte typar infrastruktur, er sendt på
høyring, og regjeringa har no tilrådd å innføra SMB-rabatten. Begge
delar er svært gledeleg.
Når det gjeld SMB-rabatten, er eg
likevel bekymra for at han ikkje vil ha effekt for bankar som bruker
interne risikomodellar, IRB, for å rekna ut kapitalkravet. IRB-bankar
utgjer ein betydeleg del av den norske bankmarknaden, og for bankar
som bruker IRB, handhevar Noreg som einaste europeiske land ein
overgangsregel, Basel I-golvet, som eit minstekrav til utrekningsgrunnlaget
for kapitalkravet. Etter gjeldande golvregel kan ein norsk IRB-bank
ikkje la risikovekta for eit bedriftslån falla lågare enn 80 pst.
Dei store bankane i Noreg er i hovudsak bundne av Basel I-golvet,
og SMB-rabatten vil dermed i utgangspunktet ikkje få effekt for
desse bankane og bedriftskundane deira. Dermed er det ein fare for at
eit betydeleg tal norske små og mellomstore bedrifter ikkje får
glede av SMB-rabatten. Dette er i så fall veldig uheldig og vil
i stor grad redusera den positive effekten knytt til større kapitaltilgang
og verdiskaping for næringslivet og likare rammevilkår for bankar
som opererer i den norske marknaden.
Ei lita sak i den store samanhengen,
men som likevel nok ein gong illustrerer Senterpartiets lemfeldige
omgang med fakta: I innstillinga skriv Senterpartiet om SMB-rabatten:
«Dette medlem minner om at Senterpartiet,
tidvis med støtte fra Venstre, i lang tid har forsøkt å få regjeringen
til å innføre dette tiltaket.»
Mon det. Venstre tok opp SMB-rabatten
fyrste gong hausten 2013. Eg har sjølv skrive fire skriftlege spørsmål til
finansministeren. Me har teke det opp i både munnleg og ordinær
spørjetime ei rad gonger. Me har teke det opp kvart einaste år sidan
2014 i forbindelse med dei årlege utgreiingane om relevante EU/EØS-saker,
og me har endåtil teke det opp i trontaledebatten. Eg adresserte
saka fyrste gong under handsaminga av finansmarknadsmeldinga i 2013.
Senterpartiet var fråverande. Venstre føreslo å innføra SMB-rabatten
under handsaminga av finansmarknadsmeldinga i 2014. Senterpartiet
stemte imot. Først i 2016 er det eit spor av engasjement frå dei
gjennom eit skriftleg spørsmål frå representanten Tingelstad Wøien,
datert 2. mars 2016. Så støtta altså Senterpartiet prisverdig nok
Venstre sitt forslag til finansmarknadsmeldinga for 2015 den same våren.
I dag er det til og med sånn at
Senterpartiet ikkje eingong støttar forslaget til Venstre i den
innstillinga vi debatterer, nemleg å sikra at SMB-rabatten gjeld
alle bankar og bedriftskundane deira. Senterpartiets sokalla langvarige
kamp for SMB-rabatten er dessverre nok ein sterk faktasjekksøknadskandidat
– meir enn eit truverdig engasjement for saka.
Innleiingsvis skrytte eg av regjeringa
når dei imøtekjem Venstre når det gjeld SMB-rabatten. Fullt så positiv er
eg dessverre ikkje til regjeringa si handtering av fripoliseselskapet
Silver. Fleire gonger har Venstre uttrykt skepsis til den rigide
handteringa av Silver, som regjeringa har vedteke sett under administrasjon,
med den fylgja at kundane vil tapa til dels store delar av oppsparte fripolisar
i form av framtidig pensjon. Mykje tyder på at dette kunne og burde
ha vore løyst på smidigare vis, m.a. ved at selskapet fekk ein lengre
frist på å oppfylla kapitalkrava. Det er dessverre lite å gjera
med dette no, men eg håpar at me unngår tilsvarande hendingar i
framtida. Eg ser i så måte fram til det arbeidet som no skal gjerast når
det gjeld å vurdera moglege endringar i regelverket rundt fripolisar
som kan betra kundane sine interesser. I det ligg det òg, etter
mitt syn, ein viss grad av sjølvkritikk.
Eg tek til slutt opp forslaga frå
Venstre i innstillinga.
Presidenten: Da
inkluderer det også forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Venstre?
Presidenten: Da
har representanten Terje Breivik tatt opp de forslagene han refererte
til.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:26:08 ] : Jeg viser til Senterpartiets
merknader i saken og våre forslag, som allerede er tatt opp.
Statsråd Siv Jensen [13:26:30 ]: Fallet i oljeprisen siden
sommeren 2014 fortsetter å ha innvirkning på norsk økonomi og utsiktene
til finansiell stabilitet. I 2016 økte de samlede utenlandstapene
for norske banker som følge av tap på utlån til oljerelaterte næringer. Bankene
leverte likevel gode resultater, og tilbakeholdt overskudd bidro
til at bankene økte sin kjernekapital og styrket soliditeten i 2016.
Norske banker er godt kapitalisert i internasjonal målestokk og
er godt rustet til å motstå utlånstap.
Høy gjeld i husholdningene er en
risiko for finansiell stabilitet i Norge. Veksten i gjeld og boligpriser
fortsatte i 2016. Departementet fastsatte i desember en ny boliglånsforskrift,
som skal gjelde frem til sommeren 2018. Vi ser nå tegn til at boligprisveksten
er i ferd med å avta. Markedet for forbrukslån og annen usikret
kreditt er i sterk vekst. Regjeringen er opptatt av å bidra til
at markedet for forbrukslån fungerer godt. Det er derfor lagt frem
en kraftfull pakke av tiltak som skal sikre at utviklingen i dette
markedet er forsvarlig. Dette inkluderer lov om gjeldsinformasjon,
som er lagt frem for Stortinget, samt strengere regler for markedsføring
og fakturering av kreditt. Vi vurderer også ytterligere tiltak.
Finansnæringen er en viktig næring
i norsk økonomi. Næringen tilbyr arbeidsplasser, ofte i godt betalte
jobber. Næringen er en stor skattyter og en viktig premissleverandør
for norsk økonomi. Vi trenger velfungerende verdipapirmarkeder,
solide finansforetak og hensiktsmessige offentlige ordninger som
i sum og i samspill med internasjonale markeder gir næringslivet
et diversifisert finansieringstilbud.
Pensjonsleverandørene forvalter
store verdier på vegne av kundene. Reguleringen av pensjonsområdet må
først og fremst ivareta kundenes interesser ved å bidra til trygghet
for at pensjonene kan utbetales som lovet. Det er altså viktig at
disse verdiene forvaltes på en god måte og kanaliseres til lønnsomme
investeringer. Forsikringsforetak og foretak i infrastrukturbransjen har
hevdet at det er vanskelig å eie enkelte typer infrastruktur fordi
størrelsen på eierposten etter loven er blitt begrenset til 15 pst.
Innføringen av mer risikosensitive kapitalkrav for forsikringsforetak
gjennom Solvens II innebærer at behovet for en slik regel er svekket.
Finansdepartementet har derfor bedt Finanstilsynet om å vurdere
om denne regelen bør avvikles. Vi har mottatt et utkast fra tilsynet
om fjerning av regelen, som vi nå sender på høring. Det lave rentenivået
og den økende levealderen gir utfordringer for pensjonsleverandører som
har garantert kundene en viss avkastning og en livsvarig ytelse.
Med dagens lave rentenivå er risikofri rente lavere enn avkastningsgarantiene.
I en slik situasjon er det vanskelig for forsikringsselskapene å
forvalte kundemidlene slik at de gir avkastning utover de garantiene som
allerede er gitt kundene. Konsekvensen kan være at pensjonen reguleres
mindre enn inflasjonen.
Vi har i løpet av våren mottatt
henvendelser fra bl.a. Finans Norge og arbeidstakerorganisasjoner
der det er tatt til orde for en vurdering av regelverket for forvaltning
av fripoliser. Som svar på henvendelsene sendte jeg i april et brev
til partene i arbeidslivet der jeg ga uttrykk for vilje til å utrede
mulige endringer som kan gi positive virkninger for kundene. I etterkant
av brevet har departementet hatt et møte med arbeidslivets parter,
finansnæringen og Forbrukerrådet om rammene for utredningsarbeidet.
Det er nå besluttet å nedsette en arbeidsgruppe med deltagere fra
Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet
med mål om å få en nøytral og balansert vurdering av hvilke fordeler
og ulemper kundene og selskapene kan ha av regelverksendringer.
Arbeidslivets parter, finansnæringen og Forbrukerrådet vil bli invitert
til å bidra i utredningen gjennom en referansegruppe.
Nye aktører, ny teknologi og nye
forretningsmodeller utfordrer etablerte aktører i finansnæringen.
Samtidig skaper utviklingen behov for avklaringer på områder der
gjeldende regelverk tar utgangspunkt i kjente forretningsmodeller
og produksjonsmåter. For å sikre at fintech-aktører får tilstrekkelig
veiledning i regelverksspørsmål, har vi bedt Finanstilsynet etablere
et kontaktpunkt for veiledning av innovative virksomheter.
Forskrift om pengepolitikken ble
fastsatt 29. mars 2001. Det ser ut til å være tillit til pengepolitikken
hos både markedsaktører, de akademiske miljøene og opinionen i sin
alminnelighet. Forskriften sier at Norges Banks operative gjennomføring
av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon,
definert som en årsvekst i konsumprisene, som over tid er nær 2,5
pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet
til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon
og sysselsetting. Finansdepartementet har sånn sett heller ikke
merknader til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2016.
Hadde jeg hatt litt mer tid, skulle
jeg gjerne gitt representanten Syversen en orientering om møtene
i G20, men jeg kan kort oppsummere med å si at det er særlig spørsmål
knyttet til handel, frihandelsavtaler og proteksjonisme som har
fått mye oppmerksomhet fra mange land, fordi noen land helst ikke
vil snakke om det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [13:31:42 ] : Aller først vil jeg be statsråden
om å redegjøre litt nærmere for framdriften en ser for seg i forbindelse
med arbeidsgruppen knyttet til fripoliseutfordringen.
Statsråd Siv Jensen [13:32:01 ] : Som jeg nevnte i mitt innlegg,
setter vi nå ned denne arbeidsgruppen, hvor vi også inkluderer aktører
fra næringen og partene i arbeidslivet. Jeg har ikke noe ønske om
at fremdriften skal være langdryg. Jeg er opptatt av at vi finner
frem til svar som oppfattes som gode og fremtidsrettede for dem
som er berørt.
Tore Hagebakken (A) [13:32:27 ] : På vegne av de fire partiene
som står bak forslag nr. 1, om denne kommisjonen, trekker jeg forslaget
i tillit til at dette blir prioritert.
Men jeg må stille et spørsmål knyttet
til noe som Boligprodusentene sa da de var på høringen. De sa det
var en stille omlegging av Husbanken til å bli en ren sosialbank,
og var bekymret for at dette viktige boligpolitiske virkemiddelet
kunne bli utvannet.
Mitt spørsmål er: Hvilke tanker
har finansministeren om profilen på Husbanken framover?
Presidenten: Representanten
Tore Hagebakken har da trukket det forslaget han refererte til.
Statsråd Siv Jensen [13:33:16 ] : Vi har generelt mange og
gode virkemidler i boligpolitikken i Norge, og Husbanken er ett
av dem.
Vi har f.eks. i dag fått nyheter
om at boligprisene ser ut til å flate ut. At vi nå ser en svakere
utvikling i boligprisene, er det ingen dramatikk knyttet til. Det
er snarere tvert imot normalt at prisveksten dempes etter en periode
med høy vekst. Det vi skal glede oss over, er at dette bidrar til
en litt mer normal situasjon som vil gjøre det enklere for dem som
ønsker seg inn i boligmarkedet, å komme inn. Det har vært mer krevende
i en tid med svært høy prisvekst i boligmarkedet.
Jeg mener at summen av det vi har
gjort der, sammen med mange av de boligsosiale virkemidlene vi har,
bidrar til tilstrekkelige verktøy for å sikre ulike gruppers muligheter
på boligmarkedet.
Tore Hagebakken (A) [13:34:20 ] : Jeg har jo støtt et skattekuttspørsmål
på lager – jeg vet ikke om det kommer kastende på ministeren. Skattekutt
er langt bedre egnet til å skape større forskjeller enn til å skape
arbeidsplasser, så jeg vil spørre statsråden: Hvor mange arbeidsplasser
ser statsråden for seg at er skapt som følge av skattekutt, og er
finansministeren enig i at kronekursfallet er langt viktigere for
norske bedrifter enn skattekutt?
Statsråd Siv Jensen [13:35:00 ] : Det er en ærlig sak at Arbeiderpartiet
går til valg på å øke skattene. Jeg mener det er riktig å redusere
skattene – både fordi det stimulerer folk til å jobbe, og fordi
det stimulerer til nye investeringer i norsk næringsliv og flere
arbeidsplasser.
Tore Hagebakken og Arbeiderpartiet
synes å ha glemt at Norge ble truffet av et oljeprisfall våren 2014, noe
som har hatt ganske store konsekvenser for Sør- og Vestlandet og
næringslivet som er knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet.
Det faktum at vi allerede nå ser at ledigheten er på vei ned, og
at veksten i norsk økonomi er på vei opp, tyder på at summen av
de virkemidlene vi har hatt til disposisjon, virker.
Ja, kronekursen har gjort sin del
av dette. Pengepolitikken har gjort sin del av dette. Partene i
arbeidslivet har gjort sin del av dette. Men også en ekspansiv og
målrettet finanspolitikk har bidratt. Man må altså gjennom finanspolitikken
klare å gjøre flere ting på en gang. Det ene har vært å redusere
skattene, det andre har vært å øke investeringene i vekstfremmende
tiltak.
Terje Breivik (V) [13:36:08 ] : Innleiingsvis må eg seia at
eg synest ministeren svarte veldig godt på det siste spørsmålet
frå Hagebakken.
Som eg nemnde i hovudinnlegget mitt,
er eg veldig fornøgd med at SMB-rabatten endeleg vert innført. Det har
vore ein lang kamp for å få det på plass, for å seia det forsiktig.
Bekymringa mi er, som eg òg har understreka sterkt, likevel at det
vil vera ei rekkje småbedrifter som fordi dei er kundar i store
bankar, sokalla IRB-bankar, ikkje kjem inn under ordninga.
Spørsmålet er difor kort og godt
– gjeve at eg har rett i bekymringa – om finansministeren vil gjera
noko for at òg desse bedriftene og bankane kan nyta godt av ordninga.
Statsråd Siv Jensen [13:36:55 ] : Det jeg tror jeg hørte i representanten
Breiviks innlegg, var en sammenblanding mellom SMB-rabatten og Basel I.
Det mener jeg er en uriktig sammenblanding.
Basel-komiteen diskuterer nå utformingen
av et nytt Basel I-gulv, basert på en helt ny metode. Jeg kan med glede
gi representanten Breivik mer utfyllende informasjon om dette skriftlig.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sakene nr. 4 og 5.