Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2017

Dato: 06.06.2017
President: Marit Nybakk
Dokumenter: (Innst. 360 S (2016–2017), jf. Meld. St. 34 (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:05:40]

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2016–2017 (Innst. 360 S (2016–2017), jf. Meld. St. 34 (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for sak nr. 5): Vi skal nok komme i havn langt raskere enn taletiden tilsier.

Samme dag som vi hadde høring om finansmarkedsmeldingen, ble jeg oppmerksom på et leserbrev fra Nei til EU i Fædrelandsvennen, hvor de tok til orde for å skrote EØS-avtalen. De mente det ikke ville gå ut over noen andre næringer enn finansnæringen – men det gjorde jo ingenting, skrev de, for pengeflytting er ikke særlig produktivt. Det kan jo være noe å tenke på neste gang vi får lønn inn på kontoen, eller det kunne være noe å si til en familie hvis hus og alt de eide, brant opp og forsvant, og som – om ikke annet – har kunnet starte på nytt ved hjelp av forsikringen sin, eller til lokalt næringsliv, som får lån til å skape arbeidsplasser over hele landet. Pengeflytting: ikke særlig produktivt, altså!

Finansnæringen representerer 2 pst. av sysselsettingen, 7 pst. av verdiskapingen og er Fastlands-Norges største skattyter. Det er viktig for norsk næringsliv at Norge har en solid finansnæring som bidrar med verdiskaping i egen sektor, og som skaffer finansiering til verdiskaping i andre deler av næringslivet. En god tilgang til både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne finansiere de omstillingene som er nødvendige for norsk næringsliv. Finansnæringene har en nøkkelrolle for å legge til rette for en slik omstilling.

Finansnæringen har selv vært en næring som har gjennomgått store endringer. Den tok raskt i bruk ny teknologi og kunne tilby bedre produkter og tjenester til oss som kunder. Ny teknologi utfordrer fortsatt næringen og utgjør både en trussel og en mulighet. Derfor er det viktig med en helhetlig næringspolitikk for bransjen, som også tar hensyn til finansnæringens behov for omstilling og konkurransekraft gjennom oppdaterte reguleringer og muligheter.

Finansiell stabilitet er viktig for tillit til institusjonene og markedet. En viktig del av dette er at banker og andre finansinstitusjoner er solide. Finansmarkedsmeldingen tar for seg de viktigste grepene regjeringen har tatt eller er i ferd med å ta overfor finansmarkedet, og har støtte av et flertall i komiteen.

Flertallet har merket seg at det etter at Finansdepartementet fastsatte og videreførte en midlertidig forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig, har vært en avdemping av boligprisveksten, som ikke bare ser ut til å holde seg, men som senest i dag er omtalt i VG som den svakeste mai-måneden siden Eiendom Norge begynte med målingene i 2003.

Det er innført en ordning med aksjesparekonto, som gjør det enklere for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer gjennom at gevinster på aksjer ikke skattlegges i forbindelse med realisasjon, men først når midlene tas ut av kontoen.

Det er nå anledning for norske forsikringsselskap til å investere privat pensjonskapital i forsikringsfremmende virksomhet og infrastruktur, noe som har blitt godt mottatt. Og norske myndigheter tar grep for å legge til rette for nye aktører og forretningsmodeller. Dette bidrar til et mer diversifisert og robust tilbud av finansielle tjenester, som igjen reduserer systemisk risiko i finansmarkedene. Flertallet i komiteen ønsker initiativet om å opprette et lavterskel kontaktpunkt mellom myndighetene og fintech-virksomhetene velkommen, for dermed å understøtte og veilede innovative virksomheter i sektoren.

EUs kapitalkravsforordning har inneholdt en midlertidig, særskilt bestemmelse om lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter, en såkalt SMB-rabatt. En innvending har vært at en SMB-rabatt som ikke er begrunnet i faktiske risikoforhold, vil kunne ha begrenset virkning for prising av lån til små bedrifter, men i stedet gjøre at bankenes soliditet blir svekket over tid. Utlånspraksis og utlånsrenter som ikke gjenspeiler risiko, vil kunne slå tilbake som økte tap i bankene. Det norske kredittmarkedet har fungert godt, og lønnsomme investeringer har hatt god tilgang til finansiering. Men nå som EU-kommisjonen har evaluert bestemmelsen og foreslått å videreføre denne, har regjeringen besluttet å innføre SMB-rabatt når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, for å gi norske banker og finansinstitusjoner kapitalkravregler som er mer lik det øvrige Europa.

Men det er fortsatt viktig at norske myndigheter stiller krav som innebærer at norske banker fortsetter å være solide nok til å yte finansiering til næringslivet også i økonomisk usikre tider.

Til slutt vil jeg peke på at Finansdepartementet har tatt initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere mulige endringer i regelverket rundt fripoliser, som kan bedre kundenes interesser. Særlig reglene rundt avkastningsoverskudd og buffere er det aktuelt å se på, men det understrekes at det ikke er aktuelt å frata kunder rettigheter eller å svekke deres sikkerhet for å få utbetalt pensjoner.

Da gjenstår det bare å takke komiteen for samarbeidet og hilse debatten velkommen.

Tore Hagebakken (A) []: Etter vel tre år hvor arbeidsledigheten har vært rekordhøy, hvor andelen som er i arbeid, har falt kontinuerlig og nå er på det laveste nivået på over 20 år, hvor veksten har vært og er lav, og hvor produksjonsveksten er null, er det endelig noen tegn til bedring i norsk økonomi.

Historisk lav rente, svak krone og den laveste lønnsveksten på 40 år har gitt norske bedrifter bedre betingelser. I en tid med null produktivitetsvekst kan regjeringa og resten av oss takke ansvarlige parter som har sørget for at gapet mellom produktivitetsvekst og reallønnsvekst ikke er større.

Tankene går til statsministeren og finansministeren i det jeg vil kalle et pinlig VG-intervju fra 2014, hvor de angrep forrige regjering for at produktivitetsveksten hadde falt etter finanskrisen. I samme intervju kritiserte statsministeren Arbeiderpartiet for å løfte fram trepartssamarbeid som kjennetegn på den nordiske modellen. Det var ifølge Erna Solberg ikke det viktigste. Kanskje har statsministeren blitt klokere siden den gangen.

Om regjeringa ikke akkurat har lyktes med verken å få folk i arbeid, å få opp veksten i økonomien eller å få opp produktivitetsveksten, har førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, pengepolitikken, virket. Verdien av kronekursfallet er langt viktigere for norske bedrifter enn skattekutt. Skattekutt gir økte forskjeller og bidrar minimalt til vekst.

Det er grunn til bekymring over at usikrede forbrukslån utgjør en sterkt økende andel av husholdningenes samlede gjeld, og spesielt bekymringsfull er den økte forbruksgjelden for dem under 30 år. De har også det prosentvis høyeste misligholdet. Stadig flere innvilges høyere gjeld enn de har råd til å betjene. Med stor sannsynlighet for fortsatt lav rente må en også forvente at denne utviklingen vil fortsette, om en ikke innfører nye tiltak. Ansvarlig utlånspraksis må etterleves. Vi trenger et nasjonalt gjeldsregister, slik at det er mulig for utlåner å ha oversikt over den samlede gjelden som den som søker lån, har. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa trakk forslaget om et offentlig gjeldsregister, som ble lagt fram av vår regjering, da de inntok regjeringskorridorene i 2013.

Vi vil også ha en utredning om rentetak knyttet til forbrukslån, kredittlån m.m. for å hindre de verste utlånsaktørene i å agere som i dag, med skyhøye renter, som gjør at særlig sårbare grupper har problemer med å betale for seg.

Stor gjeld i norske husholdninger påvirker også den finansielle balansen. Også derfor er det viktig å legge hindre i veien for useriøse aktører i markedet og sikre at den samlede gjeldsgraden ikke blir for stor. Mange land har innført rentetak på lån og kreditt – 14 land i EU, f.eks. Her til lands er det flere organisasjoner som vet hva de prater om, og som vil ha et slikt rentetak. Også fra bransjehold er det folk som tar til orde for dette. Det er bra noen vil bidra til å rydde opp. Derfor fremmer vi sammen med Venstre et forslag om at regjeringa skal utrede og foreslå en modell for innføring av rentetak på forbrukslån.

Fripoliseutfordringen må løses. Det må vurderes å gjøre regelendringer som legger til rette for best mulig forvaltning av fripolisene, uten at kunden behøver å si fra seg retten til garantert pensjon. Særlig Finans Norge har lenge vært opptatt av å få på plass en fripolisekommisjon for å vurdere mulige løsninger. Dette synes også vi er en god idé, og vi har, sammen med Venstre og SV, lagt inn et forslag om at det skal nedsettes en slik kommisjon.

I sjølve meldinga er det ikke sagt noe om hva regjeringa akter å gjøre med dette, men vi får nå opplyst fra saksordfører, og det står også i innstillinga, at det blir nedsatt en arbeidsgruppe. Vi har også blitt fortalt at Finans Norge synes dette er en grei måte å ta tak i det på. Jeg vil først avvente hva finansministeren eventuelt måtte si om dette før vi vurderer å trekke forslaget om kommisjon. Det viktigste er ikke måten det blir gjort på, men at det blir gjort på en god måte, og at de som skal involveres, blir involvert på en slik måte at de får gode muligheter til å bidra.

Presidenten: Betyr dette at representanten ikke tar opp det forslaget?

Tore Hagebakken (A) []: Jeg tar opp de to forslagene jeg har omtalt, og så vil jeg sannsynligvis komme tilbake og trekke forslaget om en kommisjon.

Presidenten: Da har representanten Tore Hagebakken tatt opp de forslagene han refererte til.

Hans Olav Syversen (KrF) [] (komiteens leder): Det siste må jo være fordi representanten Hagebakken har veldig god tro på saksordføreren og/eller finansministeren. Vi får se.

Jeg har ikke så veldig mye å tilføye til det som saksordfører, og for så vidt Tore Hagebakken, ga uttrykk for. Det dekker mye av flertallsmerknadene. Derfor konsentrerer jeg meg om et par andre ting. Fra Kristelig Folkepartis side er vi opptatt av boliglånsituasjonen. Vi fikk nye tall, som nevnt i dag, som kan tyde på at situasjonen i hvert fall i Oslo er litt dempet. Det kan det kanskje være god grunn til. Jeg har også lyst til å si at det faktisk under dette flertallet er gjort større endringer på skattesiden for å initiere at investeringene ikke skal gå så mye til bolig ut over primærboligen, men heller få investeringene over i annen virksomhet. Vi har endret beskatningen på sekundærboliger ganske kraftig, jeg tror det også er noe av grunnen til at vi ser nedkjølingen, i tillegg til boliglånsforskriften.

Kristelig Folkeparti fremmer sammen med Senterpartiet et forslag om å se på kjernevirksomhet kontra avgrensninger til annen virksomhet i norsk bank- og konsernlovgivning. I etterkant av finanskrisen var dette et kjernepunkt. Når bankvirksomheten og finansieringsvirksomheten driver for mye med andre ting, som igjen kan påføre dem store tap, er det et spørsmål om man heller bør konsentrere seg mer om kjernevirksomheten. Jeg tar opp det forslaget.

Når det gjelder fripoliser, er vi opptatt av det som er beskrevet i merknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, nemlig den annonserte arbeidsgruppen for å se på endringer i regelverket rundt fripoliser, slik at kundenes interesser kan styrkes.

Avslutningsvis omfatter også denne meldingen noen ord om vårt internasjonale samarbeid. Solide og stabile finansmarkeder er vi avhengige av både nasjonalt og internasjonalt. Jeg registrerer vår deltakelse i IMF og finansministerens gjesteopptreden i G20-sammenheng. Det kunne jo være interessant å høre hvordan finansministeren har opplevd det, ikke minst etter presidentskiftet i USA. Med det tar jeg opp det forslaget jeg nevnte.

Jeg skal bare si at det som ble nevnt om å utrede og foreslå en modell for innføring av rentetak på forbrukslån i Norge, som Arbeiderpartiet og Venstre står bak, er et forslag vi tidligere har hatt til behandling i Stortinget. Det vil regjeringen komme tilbake til, og det er grunnen til at vi ikke stemmer for det her.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Breivik (V) []: Det er med sjeldan stor begeistring eg debatterer den årlege finansmarknadsmeldinga. På to område får Venstre betydelege gjennomslag i denne omgang. Venstre har til i dag stått rimeleg aleine om å føreslå at forsikringsføretak skal kunna få investera i infrastruktur, og at Noreg skal innføra den sokalla SMB-rabatten til EU. På begge desse områda kjem no regjeringa Venstre i møte. Forslaget om å fjerna regelen i forsikringsverksemdslova om at forsikringsselskap ikkje kan eiga meir enn 15 pst. av aksjane eller lutane i eit selskap i enkelte typar infrastruktur, er sendt på høyring, og regjeringa har no tilrådd å innføra SMB-rabatten. Begge delar er svært gledeleg.

Når det gjeld SMB-rabatten, er eg likevel bekymra for at han ikkje vil ha effekt for bankar som bruker interne risikomodellar, IRB, for å rekna ut kapitalkravet. IRB-bankar utgjer ein betydeleg del av den norske bankmarknaden, og for bankar som bruker IRB, handhevar Noreg som einaste europeiske land ein overgangsregel, Basel I-golvet, som eit minstekrav til utrekningsgrunnlaget for kapitalkravet. Etter gjeldande golvregel kan ein norsk IRB-bank ikkje la risikovekta for eit bedriftslån falla lågare enn 80 pst. Dei store bankane i Noreg er i hovudsak bundne av Basel I-golvet, og SMB-rabatten vil dermed i utgangspunktet ikkje få effekt for desse bankane og bedriftskundane deira. Dermed er det ein fare for at eit betydeleg tal norske små og mellomstore bedrifter ikkje får glede av SMB-rabatten. Dette er i så fall veldig uheldig og vil i stor grad redusera den positive effekten knytt til større kapitaltilgang og verdiskaping for næringslivet og likare rammevilkår for bankar som opererer i den norske marknaden.

Ei lita sak i den store samanhengen, men som likevel nok ein gong illustrerer Senterpartiets lemfeldige omgang med fakta: I innstillinga skriv Senterpartiet om SMB-rabatten:

«Dette medlem minner om at Senterpartiet, tidvis med støtte fra Venstre, i lang tid har forsøkt å få regjeringen til å innføre dette tiltaket.»

Mon det. Venstre tok opp SMB-rabatten fyrste gong hausten 2013. Eg har sjølv skrive fire skriftlege spørsmål til finansministeren. Me har teke det opp i både munnleg og ordinær spørjetime ei rad gonger. Me har teke det opp kvart einaste år sidan 2014 i forbindelse med dei årlege utgreiingane om relevante EU/EØS-saker, og me har endåtil teke det opp i trontaledebatten. Eg adresserte saka fyrste gong under handsaminga av finansmarknadsmeldinga i 2013. Senterpartiet var fråverande. Venstre føreslo å innføra SMB-rabatten under handsaminga av finansmarknadsmeldinga i 2014. Senterpartiet stemte imot. Først i 2016 er det eit spor av engasjement frå dei gjennom eit skriftleg spørsmål frå representanten Tingelstad Wøien, datert 2. mars 2016. Så støtta altså Senterpartiet prisverdig nok Venstre sitt forslag til finansmarknadsmeldinga for 2015 den same våren.

I dag er det til og med sånn at Senterpartiet ikkje eingong støttar forslaget til Venstre i den innstillinga vi debatterer, nemleg å sikra at SMB-rabatten gjeld alle bankar og bedriftskundane deira. Senterpartiets sokalla langvarige kamp for SMB-rabatten er dessverre nok ein sterk faktasjekksøknadskandidat – meir enn eit truverdig engasjement for saka.

Innleiingsvis skrytte eg av regjeringa når dei imøtekjem Venstre når det gjeld SMB-rabatten. Fullt så positiv er eg dessverre ikkje til regjeringa si handtering av fripoliseselskapet Silver. Fleire gonger har Venstre uttrykt skepsis til den rigide handteringa av Silver, som regjeringa har vedteke sett under administrasjon, med den fylgja at kundane vil tapa til dels store delar av oppsparte fripolisar i form av framtidig pensjon. Mykje tyder på at dette kunne og burde ha vore løyst på smidigare vis, m.a. ved at selskapet fekk ein lengre frist på å oppfylla kapitalkrava. Det er dessverre lite å gjera med dette no, men eg håpar at me unngår tilsvarande hendingar i framtida. Eg ser i så måte fram til det arbeidet som no skal gjerast når det gjeld å vurdera moglege endringar i regelverket rundt fripolisar som kan betra kundane sine interesser. I det ligg det òg, etter mitt syn, ein viss grad av sjølvkritikk.

Eg tek til slutt opp forslaga frå Venstre i innstillinga.

Presidenten: Da inkluderer det også forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Venstre?

Terje Breivik (V) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Terje Breivik tatt opp de forslagene han refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg viser til Senterpartiets merknader i saken og våre forslag, som allerede er tatt opp.

Statsråd Siv Jensen []: Fallet i oljeprisen siden sommeren 2014 fortsetter å ha innvirkning på norsk økonomi og utsiktene til finansiell stabilitet. I 2016 økte de samlede utenlandstapene for norske banker som følge av tap på utlån til oljerelaterte næringer. Bankene leverte likevel gode resultater, og tilbakeholdt overskudd bidro til at bankene økte sin kjernekapital og styrket soliditeten i 2016. Norske banker er godt kapitalisert i internasjonal målestokk og er godt rustet til å motstå utlånstap.

Høy gjeld i husholdningene er en risiko for finansiell stabilitet i Norge. Veksten i gjeld og boligpriser fortsatte i 2016. Departementet fastsatte i desember en ny boliglånsforskrift, som skal gjelde frem til sommeren 2018. Vi ser nå tegn til at boligprisveksten er i ferd med å avta. Markedet for forbrukslån og annen usikret kreditt er i sterk vekst. Regjeringen er opptatt av å bidra til at markedet for forbrukslån fungerer godt. Det er derfor lagt frem en kraftfull pakke av tiltak som skal sikre at utviklingen i dette markedet er forsvarlig. Dette inkluderer lov om gjeldsinformasjon, som er lagt frem for Stortinget, samt strengere regler for markedsføring og fakturering av kreditt. Vi vurderer også ytterligere tiltak.

Finansnæringen er en viktig næring i norsk økonomi. Næringen tilbyr arbeidsplasser, ofte i godt betalte jobber. Næringen er en stor skattyter og en viktig premissleverandør for norsk økonomi. Vi trenger velfungerende verdipapirmarkeder, solide finansforetak og hensiktsmessige offentlige ordninger som i sum og i samspill med internasjonale markeder gir næringslivet et diversifisert finansieringstilbud.

Pensjonsleverandørene forvalter store verdier på vegne av kundene. Reguleringen av pensjonsområdet må først og fremst ivareta kundenes interesser ved å bidra til trygghet for at pensjonene kan utbetales som lovet. Det er altså viktig at disse verdiene forvaltes på en god måte og kanaliseres til lønnsomme investeringer. Forsikringsforetak og foretak i infrastrukturbransjen har hevdet at det er vanskelig å eie enkelte typer infrastruktur fordi størrelsen på eierposten etter loven er blitt begrenset til 15 pst. Innføringen av mer risikosensitive kapitalkrav for forsikringsforetak gjennom Solvens II innebærer at behovet for en slik regel er svekket. Finansdepartementet har derfor bedt Finanstilsynet om å vurdere om denne regelen bør avvikles. Vi har mottatt et utkast fra tilsynet om fjerning av regelen, som vi nå sender på høring. Det lave rentenivået og den økende levealderen gir utfordringer for pensjonsleverandører som har garantert kundene en viss avkastning og en livsvarig ytelse. Med dagens lave rentenivå er risikofri rente lavere enn avkastningsgarantiene. I en slik situasjon er det vanskelig for forsikringsselskapene å forvalte kundemidlene slik at de gir avkastning utover de garantiene som allerede er gitt kundene. Konsekvensen kan være at pensjonen reguleres mindre enn inflasjonen.

Vi har i løpet av våren mottatt henvendelser fra bl.a. Finans Norge og arbeidstakerorganisasjoner der det er tatt til orde for en vurdering av regelverket for forvaltning av fripoliser. Som svar på henvendelsene sendte jeg i april et brev til partene i arbeidslivet der jeg ga uttrykk for vilje til å utrede mulige endringer som kan gi positive virkninger for kundene. I etterkant av brevet har departementet hatt et møte med arbeidslivets parter, finansnæringen og Forbrukerrådet om rammene for utredningsarbeidet. Det er nå besluttet å nedsette en arbeidsgruppe med deltagere fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet med mål om å få en nøytral og balansert vurdering av hvilke fordeler og ulemper kundene og selskapene kan ha av regelverksendringer. Arbeidslivets parter, finansnæringen og Forbrukerrådet vil bli invitert til å bidra i utredningen gjennom en referansegruppe.

Nye aktører, ny teknologi og nye forretningsmodeller utfordrer etablerte aktører i finansnæringen. Samtidig skaper utviklingen behov for avklaringer på områder der gjeldende regelverk tar utgangspunkt i kjente forretningsmodeller og produksjonsmåter. For å sikre at fintech-aktører får tilstrekkelig veiledning i regelverksspørsmål, har vi bedt Finanstilsynet etablere et kontaktpunkt for veiledning av innovative virksomheter.

Forskrift om pengepolitikken ble fastsatt 29. mars 2001. Det ser ut til å være tillit til pengepolitikken hos både markedsaktører, de akademiske miljøene og opinionen i sin alminnelighet. Forskriften sier at Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene, som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Finansdepartementet har sånn sett heller ikke merknader til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2016.

Hadde jeg hatt litt mer tid, skulle jeg gjerne gitt representanten Syversen en orientering om møtene i G20, men jeg kan kort oppsummere med å si at det er særlig spørsmål knyttet til handel, frihandelsavtaler og proteksjonisme som har fått mye oppmerksomhet fra mange land, fordi noen land helst ikke vil snakke om det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Aller først vil jeg be statsråden om å redegjøre litt nærmere for framdriften en ser for seg i forbindelse med arbeidsgruppen knyttet til fripoliseutfordringen.

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg nevnte i mitt innlegg, setter vi nå ned denne arbeidsgruppen, hvor vi også inkluderer aktører fra næringen og partene i arbeidslivet. Jeg har ikke noe ønske om at fremdriften skal være langdryg. Jeg er opptatt av at vi finner frem til svar som oppfattes som gode og fremtidsrettede for dem som er berørt.

Tore Hagebakken (A) []: På vegne av de fire partiene som står bak forslag nr. 1, om denne kommisjonen, trekker jeg forslaget i tillit til at dette blir prioritert.

Men jeg må stille et spørsmål knyttet til noe som Boligprodusentene sa da de var på høringen. De sa det var en stille omlegging av Husbanken til å bli en ren sosialbank, og var bekymret for at dette viktige boligpolitiske virkemiddelet kunne bli utvannet.

Mitt spørsmål er: Hvilke tanker har finansministeren om profilen på Husbanken framover?

Presidenten: Representanten Tore Hagebakken har da trukket det forslaget han refererte til.

Statsråd Siv Jensen []: Vi har generelt mange og gode virkemidler i boligpolitikken i Norge, og Husbanken er ett av dem.

Vi har f.eks. i dag fått nyheter om at boligprisene ser ut til å flate ut. At vi nå ser en svakere utvikling i boligprisene, er det ingen dramatikk knyttet til. Det er snarere tvert imot normalt at prisveksten dempes etter en periode med høy vekst. Det vi skal glede oss over, er at dette bidrar til en litt mer normal situasjon som vil gjøre det enklere for dem som ønsker seg inn i boligmarkedet, å komme inn. Det har vært mer krevende i en tid med svært høy prisvekst i boligmarkedet.

Jeg mener at summen av det vi har gjort der, sammen med mange av de boligsosiale virkemidlene vi har, bidrar til tilstrekkelige verktøy for å sikre ulike gruppers muligheter på boligmarkedet.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg har jo støtt et skattekuttspørsmål på lager – jeg vet ikke om det kommer kastende på ministeren. Skattekutt er langt bedre egnet til å skape større forskjeller enn til å skape arbeidsplasser, så jeg vil spørre statsråden: Hvor mange arbeidsplasser ser statsråden for seg at er skapt som følge av skattekutt, og er finansministeren enig i at kronekursfallet er langt viktigere for norske bedrifter enn skattekutt?

Statsråd Siv Jensen []: Det er en ærlig sak at Arbeiderpartiet går til valg på å øke skattene. Jeg mener det er riktig å redusere skattene – både fordi det stimulerer folk til å jobbe, og fordi det stimulerer til nye investeringer i norsk næringsliv og flere arbeidsplasser.

Tore Hagebakken og Arbeiderpartiet synes å ha glemt at Norge ble truffet av et oljeprisfall våren 2014, noe som har hatt ganske store konsekvenser for Sør- og Vestlandet og næringslivet som er knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet. Det faktum at vi allerede nå ser at ledigheten er på vei ned, og at veksten i norsk økonomi er på vei opp, tyder på at summen av de virkemidlene vi har hatt til disposisjon, virker.

Ja, kronekursen har gjort sin del av dette. Pengepolitikken har gjort sin del av dette. Partene i arbeidslivet har gjort sin del av dette. Men også en ekspansiv og målrettet finanspolitikk har bidratt. Man må altså gjennom finanspolitikken klare å gjøre flere ting på en gang. Det ene har vært å redusere skattene, det andre har vært å øke investeringene i vekstfremmende tiltak.

Terje Breivik (V) []: Innleiingsvis må eg seia at eg synest ministeren svarte veldig godt på det siste spørsmålet frå Hagebakken.

Som eg nemnde i hovudinnlegget mitt, er eg veldig fornøgd med at SMB-rabatten endeleg vert innført. Det har vore ein lang kamp for å få det på plass, for å seia det forsiktig. Bekymringa mi er, som eg òg har understreka sterkt, likevel at det vil vera ei rekkje småbedrifter som fordi dei er kundar i store bankar, sokalla IRB-bankar, ikkje kjem inn under ordninga.

Spørsmålet er difor kort og godt – gjeve at eg har rett i bekymringa – om finansministeren vil gjera noko for at òg desse bedriftene og bankane kan nyta godt av ordninga.

Statsråd Siv Jensen []: Det jeg tror jeg hørte i representanten Breiviks innlegg, var en sammenblanding mellom SMB-rabatten og Basel I. Det mener jeg er en uriktig sammenblanding.

Basel-komiteen diskuterer nå utformingen av et nytt Basel I-gulv, basert på en helt ny metode. Jeg kan med glede gi representanten Breivik mer utfyllende informasjon om dette skriftlig.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel