Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordfører, 5
minutter til hovedtaler for hver av de øvrige partigruppene og 5
minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Jan Bøhler (A) [15:27:12 ] (ordfører for saken): Dette er
en stor og viktig sak som angår svært mange mennesker i landet vårt
og deres bosituasjon og hverdag, og også næringslivet som er eiere
av næringsseksjoner.
Jeg vil takke for en aktiv innsats
fra veldig mange aktører under høringen og under komiteens arbeid.
Det gjelder Huseiernes Landsforbund, NBBL – Norske Boligbyggelag
– OBOS, Leieboerforeningen og NHO Reiseliv. Oslo bystyre og byrådet
har også bidratt, og det samme har Boligselskapenes ServiceSenter,
Stovner bydelsutvalg, Alna bydelsutvalg, bydel Bjerke, bydel Grorud,
Stovner Vel, Vestli Vel og mange sameier som har engasjert seg,
og som har titusener av mennesker i ryggen. Vi har også fått veldig
tunge faglige innspill fra jurister, bl.a. amanuensis Gert-Fredrik
Malt ved Institutt for privatrett ved Juridisk fakultet, Universitetet
i Oslo, som har jobbet med disse spørsmålene i mange år.
Det er en komplisert sak, og jeg
vil også takke for det grundige arbeidet som er gjort av komitésekretær,
fungerende komitésekretær og stortingssekretariatet, som har vært
veldig flinke til å bidra med nøyaktighet og påpasselighet for at
innstillingen skal være riktig i alle mulige tekniske og formelle
juridiske spørsmål.
Prosessen begynte med at Wyller-utvalget
ble nedsatt i juni 2013 for å arbeide med en vurdering av eierseksjonsloven.
De utarbeidet en NOU, som så ble sendt ut på høring. Den inneholdt
forslag til endringer i gjeldende lov, og høringen foregikk høsten
2014 – fram til desember 2014. Departementet bestemte seg deretter
for at det var behov for å skrive igjennom hele loven, slik at det
blir en ny lov, i stedet for å gjøre endringer i den gjeldende loven
fra 1997. Komiteen støtter det, men er også klar over at i og med
at den nye loven er skrevet igjennom i departementet etter høringen
og ikke har vært på høring, har man ikke fått den kvalitetssikringen
som en høring innebærer. Det betyr at det i komiteen, gjennom høringer
og her på Stortinget har vært et møysommelig arbeid med å gå igjennom
alle paragrafer osv., høre på innspill og passe på at detaljene
i utformingen av loven blir riktige – også på mange punkter hvor
det ikke har vært stor politisk oppmerksomhet på noen måte. Vi har
også mottatt rettebrev fra statsråden med en del punkter som er
lagt inn i lovinnstillingen.
Det er mange konkrete ting som
er viktige for hverdagen til folk som er løst underveis av en etter
hvert enstemmig komité. Jeg kan f.eks. nevne en ny lovhjemmel for
å etablere ladepunkter for elbiler og ladbare hybrider i sameiene,
en endret formulering om dyrehold fordi lovforslaget på det punktet
kunne være egnet til å skape misforståelser, og innføring av saksbehandlingsfrister
for behandling av seksjoneringssaker i kommunene – det er det enighet
om, men komiteen har i innstillingen bestemt seg for å sette tidsfristen
til tolv i stedet for åtte uker, som var foreslått, for at det skal
være realistisk. Det er enighet om en kobling mellom eierseksjonsloven
og plan- og bygningsloven som departementet har lagt opp til, slik
at en bruksenhet bare kan seksjoneres hvis den samtidig er godkjent etter
plan- og bygningsloven. Et mindretall går inn for at det også skal
gjelde fellesarealer i sameiet.
Det er også enighet om en del praktiske
ting som ble tatt opp under høringen, og som er viktigere enn vi
kanskje tror her på Stortinget. For eksempel skal ansvaret for sluk på
baderom ikke overføres til den enkelte seksjonseier, slik lovforslaget
la opp til, men etter komiteens innstilling fortsatt ligge hos sameiet,
av hensyn til at forsømmelse fra den enkelte ellers i stor grad
kunne gå ut over andre beboere på en veldig uheldig måte.
Komiteen går også inn for at forslaget
om å kreve samtykke fra alle seksjonseiere for tiltak som er «særlig
inngripende eller viktige» endres, fordi det etter komiteens vurdering
og på bakgrunn av hva som ble sagt under høringen, kunne skape mange
nye konflikter. Vi legger derfor opp til å beholde dagens lovformulering
om at det kreves samtykke fra alle seksjonseiere når det er tiltak
som medfører en vesentlig endring av sameiets karakter.
Det er også slik at en samlet komité
ikke støtter det som departementet i første omgang la opp til om
at man skulle begrense muligheten til å vedtektsfeste varigheten
av bruk av fellesarealer til inntil ti år. Komiteen mente dette
ble for kort tid og for lite fleksibelt, og endret dette enstemmig
til at varigheten for å vedtektsfeste bruksrett av fellesarealer skal
være på 30 år.
Et rent flertall i komiteen går
imot at pantekravet per bruksenhet ikke skal overstige 1 G i folketrygden,
og går i stedet inn for å sette dette til to ganger folketrygdens grunnbeløp,
slik at man skal ha mulighet til å finansiere større oppussings-
og vedlikeholdsprosjekter.
Et flertall i komiteen går inn
for å beholde kjøpsretten for leietaker når en bolig seksjoneres,
slik at det fortsatt kan være et virkemiddel for at flere skal få
mulighet til å eie egen bolig.
Det er også flere andre ting som
endres av til dels brede flertall i komiteen – som at man ønsker
å opprettholde dagens ordning når det gjelder muligheten for å seksjonere til
turistanlegg, og at 21 seksjoner skal være grensen for å stille
krav om revisor, i stedet for 9 seksjoner, som var foreslått.
Det er ett spørsmål som det har
vært stort engasjement rundt siden høringen i 2014, og det gjelder
hyblifisering, som komiteen kaller det i innstillingen, dvs. ombygging
av boligseksjoner til f.eks. fem–seks hybler, der det kan bo ofte
to beboere på hver hybel og det blir svært mange samlet i én leilighet
som tidligere var en familieleilighet, eller oppkjøp av eierseksjoner
av boliger som kun brukes til helårs hotellignende korttidsutleie,
uten at de som har kjøpt seksjonene, noensinne bruker den til bolig
selv. Her har Huseiernes Landsforbund, NBBL, Leieboerforeningen, OBOS,
NHO Reiseliv og mange andre, bl.a. de berørte sameiene, engasjert
seg i stor grad og samlet seg om forslag til hvordan vi bl.a. kan
skille mellom bruk av leiligheter til rene næringsformål og til
det som er reell og fornuftig delingsøkonomi knyttet til utleie
i forbindelse med ferieopphold, jobbreiser osv.
For at disse spørsmålene skulle
komme opp under departementets og statsrådens arbeid med proposisjonen
som vi behandler her i dag, tok jeg opp hyblifisering i spørsmål i
Stortinget allerede i januar 2015, og jeg var med på et representantforslag
om det som ble fremmet i 2015 og behandlet i juni 2016. Begge gangene
var svaret at man ville komme tilbake til spørsmålet. Det er også
tilnærmingen fra mindretallet i komiteen, som fremmer forslag om
at departementet skal vurdere problemstillingen og komme tilbake til
Stortinget med forslag. Vi får se senere i dag om det blir flertall
i Stortinget for det. Et flertall i komiteen fremmer på disse punktene
konkrete forslag.
Komiteen går sammen om gode merknader
på disse punktene, noe som viser at det er en tydelig forståelse
hos et bredt flertall av partiene i Stortinget for disse problemstillingene,
og for at vi må ta dem på alvor.
Vi som bor i disse delene av Oslo,
opplever – vi får også tilsvarende meldinger fra resten av landet
– at det er her vi nå får de største sosiale utfordringene, fordi
identifiseringen med eget bomiljø, og ansvaret for eget bomiljø,
løses opp i større eller mindre grad når en stor del leietakere
hele tiden, eller i hvert fall stadig, er på vei ut og inn og ikke
har et nært forhold til bomiljøet sitt. Dette handler egentlig om den
norske bomodellen: Vi vet at det å eie egen bolig og bo der permanent
skaper en identifisering og et ansvar for nærmiljøet som betyr mye
for utviklingen i disse områdene.
Vi fremmer primært våre forslag,
slik at man ikke fortsatt skal vente på om det er mulig å gjøre
noe med disse tingene for alle menneskene som engasjerer seg. Hvis
flertallsinnstillingen fra komiteen skulle falle senere i kveld, vil
vi subsidiært stemme for forslagene nr. 2 og 4 og B i innstillingen,
som går ut på at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med vurderinger
og forslag om de problemene som innstillingen behandler inngående.
Presidenten: Representanten
Jan Bøhler har tatt opp de forslagene han viste til.
Frode Helgerud (H) [15:37:48 ] : Vi lever og bor stadig tettere.
En hovedmålsetting med eierseksjonsloven er å balansere den enkeltes
disposisjonsrett over egen eiendom med en nabos behov for å leve
sitt liv på ønsket måte i leiligheten ved siden av.
Denne loven angår mange. Nær 50 000
eiendommer er seksjonert. I Norge finnes det nærmere 350 000 boligseksjoner
i sameier og nær 40 000 næringsseksjoner. Det er lagt ned et stort
og betydningsfullt arbeid gjennom lang tid for å utvikle en lov
som på best mulig måte skal sikre den enkeltes eierrettigheter,
fremme gode bomiljøer og samtidig ta hensyn til offentlige behov.
Loven skal gjelde alle sider av
seksjoneringer og alle typer av seksjonerte sameier. Denne bredden
har gjort lovprosessen omfattende, for det er forskjell på problemstillingene
for gamle og nye sameier, for store bysameier hvor arealtettheten
er høy, og mindre sameier med romsligere fellesareal. Og det er
ulike forhold som skal reguleres for næringssameier, boligsameier
og typiske hyttesameier.
Samtidig går samfunnsutviklingen
videre. Som saksordføreren nevnte er det fire år siden Wyller-utvalget
ble nedsatt. I løpet av disse årene har to viktige utviklingstrekk som
påvirker folks bosituasjon og boliglovgivningen, funnet sted: Antall
biler som trenger elektriske ladepunkter er mangedoblet, og Airbnb-utleie
har skutt fart. Dette er forhold som komiteen under saksordførerens
stødige ledelse har brukt tid på, og det er forhold som trolig vil
skape behov for ytterligere endringer i boligreguleringen i tiden framover.
I hovedsak er det bred politisk
enighet om å støtte departementets forslag til retning og konklusjoner.
Med dagens behandling får vi en lov som er lettere å forholde seg
til enn tidligere, og en lov som reduserer samfunnets bruk av ressurser.
På noen områder i innstillingen er komiteen delt, og jeg tar med
dette opp de forslag i innstillingen der Høyre er med som forslagsstiller.
La meg også knytte et par kommentarer
til noen av punktene der det er en viss uenighet.
I dag har leietakere forkjøpsrett
til å kjøpe bolig med rabatt i eiendommer som skal seksjoneres.
Mens vi hadde husleieregulering, kunne det anføres gode sosiale
argumenter for en slik rett. Høyre slutter seg til departementets vurdering
av at denne forkjøpsretten i dag snarere har en negativ enn positiv
sosial effekt. Med dagens forkjøpsrett vil en gårdeier som planlegger
å seksjonere en eiendom, ha rasjonelle økonomiske grunner til å
si opp et leieforhold i god tid før seksjoneringen. Det styrker
ikke leietakerens mulighet til å fortsette leieforholdet gjennom
og etter en seksjoneringsprosess.
For bomiljøet, naboforholdet og
en rettferdig fordeling av felleskostnader kan det være en utfordring
om enkelte boligseksjoner blir tungt benyttet til korttidsutleie
eller blir inndelt i flere hybler. lkke minst skaper Airbnb-utviklingen
en naturlig uro rundt om i sameier. Fra Høyres side er vi opptatt
av å få gjennomført en grundig vurdering av disse utfordringene
og få tilbake til Stortinget et gjennomtenkt forslag til regelverk.
Vi fremmer derfor ikke konkrete lovforslag på dette området, men
anmoder departementet om å komme tilbake med forslag til løsninger.
Så er vi i Høyre oppriktig overrasket
over at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har foreslått å fjerne
forslaget til grenser for hvilke økonomiske forpliktelser et flertall
i et sameie kan påføre et mindretall. Jeg misunner ikke minstepensjonisten
eller det nyinnflyttede småbarnsparet å få et økonomisk pålegg som
de vanskelig kan bære, fra et flertall i sameiet– selv om formålet
til kostnaden er hjemlet i sameiets vedtekter. Her synes det som
om flere partier har glemt at utgangspunktet for loven er den enkelte
sameier, ikke sameiet selv. Heldigvis står et flertall bak regjeringens
forslag om å sette en øvre grense på 0,5 G per seksjon, med mindre
alle sameiere sier seg uttrykkelig enige om å gå inn for tiltaket.
Til slutt noen ord om ladepunkter
for elbaserte kjøretøy. I dag utgjør salgsandelen av nye personbiler
med behov for ladepunkter ca. 50 pst. Regjeringen legger opp til at
innen 2025 skal alle nyregistrerte personbiler være nullutslippskjøretøy.
Da sier det seg selv at innsatsen for å få etablert tilstrekkelig
antall elektriske ladepunkter i boliger må trappes opp. Uten en
slik opptrapping vil mye av miljøeffekten av å gi avgiftslettelser
til kjøp og bruk av biler med ellading gå tapt. Faren for at ladbare
hybrider i hovedsak blir kjørt på fossilt drivstoff vil også være
stor. Derfor har en samlet komité tatt inn en lovformulering som
krever av styrene i sameier at de kun kan nekte oppsetting av ladepunkter
på fellesareal dersom de har en saklig grunn. Samtidig er det et
krystallklart premiss for å gi den enkelte seksjonseier denne rettigheten
at kostnadene skal dekkes av den enkelte. Dette er følgelig en åpning
for private miljøinitiativ fra den enkelte sameier. Langt viktigere
vil det selvsagt være at flest mulig sameier i tiden framover selv finner
fram til gode og trygge fellesløsninger for ladepunkter hos dem,
at det blir en selvfølge ved nybygging at godkjente ladesystemer
skal være en del av prosjektet, og at relevante myndigheter øker
sitt informasjonsopplegg om løsninger og farer knyttet til brann.
Presidenten: Representanten
Frode Helgerud har tatt opp de forslagene han refererte til.
Helge André Njåstad (FrP) [15:43:25 ] (leiar av komiteen):
Først vil eg starta med å takka saksordførar Jan Bøhler for å ha
losa denne saka gjennom på ein god måte. Som han sjølv gav uttrykk
for, har dette vore ei krevjande sak for komiteen, med mange ballar
i lufta gjennom heile prosessen. Takk vera godt samarbeid, hjelp
og bistand frå sekretariatet her på Stortinget og komitésekretærane
våre i denne saka har komiteen landa ei god innstilling i dag.
Forenkling, fornying og avbyråkratisering
har vore ei viktig linje for regjeringspartia gjennom heile fireårsperioden.
Endringar i eigarseksjonslova har vore ein viktig del av desse forenklingane
innanfor plan- og byggtematikken som me i dag behandlar.
Saksordføraren gjorde greie for
at denne saka vart starta med lovutvalet som sorenskrivar Christian
Fr. Wyller leidde, og som leverte si utgreiing om revisjon av eigarseksjonslova
den 18. august 2014. Me har lese utgreiinga og har registrert at
det er fleire dissensar i utvalet. Me registrerte òg at utvalet
fekk ei blanda mottaking i den offentlege høyringa av NOU-en.
Lovforslaget til regjeringa byggjer
på denne NOU-en, og forslaget inneber ei meir moderne, brukarvennleg
og systematisk lov. Forslaget vidarefører dagens reglar på dei fleste
punkt, men inneheld òg nokre nyskapingar og endringar samanlikna
med gjeldande rett. Lova skal avløysa lov av 23. mai 1997 om eigarseksjonar.
Komitébehandlinga har vore prega
av stort engasjement. Me hadde høyring om saka i februar, og fleire
aktørar stilte på høyringa. Som fleire har vore inne på, var det stort
engasjement frå eit eigarseksjonssameige i Groruddalen. Òg representantar
frå Alna bydelsutval og Stovner bydelsutval stilte på høyringa og
var kritiske til delar av det som ikkje stod i proposisjonen. Kritikken
deira gjekk først og fremst på at proposisjonen ikkje inneheldt
forslag om regulering av hyblifisering, eit nytt ord som eg iallfall ikkje
hadde høyrt før denne høyringa. Det går på korttidsutleige gjennom
f.eks. Airbnb og liknande.
For Framstegspartiet har det vore
viktig å ikkje skapa unødig store problem for folks eigedomsrett,
så me har vore forsiktige med å gå inn i merknader og forslag som peikar
på at Airbnb og liknande har vorte eit stort samfunnsproblem. Me
vel heller å ha ei litt rolegare tilnærming til den problemstillinga
og vil sjå ytterlegare utgreiingar før me eventuelt set inn tiltak.
Me har ikkje den same forståinga av verkelegheita som andre parti
på at det har vorte eit stort problem om folk leiger ut bustaden
sin. Me synest delingsøkonomi er spennande og noko me ikkje skal
stikka kjeppar i hjula for.
I tillegg merka me oss i høyringa
at både NHO og Fauna eiendom reiste kritikk mot forslaget om å innføra
ein avslagsheimel mot næringsseksjonering av turistanlegg. Opphavleg
føreslo departementet å innføra ein slik heimel i plan- og bygningslova,
og ved ei tilføying om planbestemming til planformål i lovforslaget.
Me valde å seia at me ikkje trur ein slik heimel vil vera bra. Me
kan regulera det same formålet gjennom den ordinære planlegginga i
plan- og bygningslova, og det kan skapa ein del utilsikta hensikter
om ein gjev kommunane vetorett mot å velja den eigarforma framfor
andre når det gjeld turistanlegg. Derfor gjekk me imot det, og me
er glade for at det òg er fleirtal i Stortinget mot å gje kommunane
vetorett mot å organisera eigarskap på denne måten. Me skal seinare
i dag diskutera distriktspolitikk, og om det er noko distrikta verkeleg
har nytte av, er det faktisk at ein gjennom eigarseksjonslova kan
henta inn frisk kapital til å utvikla turistanlegg i distrikta.
Me ser mange eksempel på at ein nettopp har gjort det, og då synest
me det er litt rart at Senterpartiet, av alle, vel å utstyra kommunane
med denne heimelen som kan gjera det vanskelegare å realisera viktige
turistanlegg i distrikta.
Til slutt nemnde Helgerud frå Høgre
at ladepunkt til elbilar har vore ein del av tematikken. Han gjorde
greie for at her opna me opp for at ein må ha ein sakleg grunn for
å seia nei, men me understrekar veldig tydeleg – og for Framstegspartiet
er det veldig viktig – at ein ikkje skal belasta fellesskapet med
kostnader til ladepunkt. Det må den enkelte sameigaren sjølv stå
for.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [15:48:42 ] : Da vi fikk denne
saken på bordet i komiteen, tenkte jeg at dette nok var en sak som
handlet om å rydde litt i en lovtekst og gjøre den mer brukervennlig.
Det har vært litt av en voksenopplæring, og det har vært krevende
å sette seg inn i, men desto mer interessant. Det har vært litt
av en jobb, større enn vi trodde, og jeg vil gi ros til saksordføreren
og komitésekretariatet for bistand og innspill.
Loven er først og fremst et privatrettslig
redskap til å holde orden på spørsmål som oppstår i tilknytning
til boligsameier. Samtidig er det viktig å holde tunga rett i munnen
når det gjelder forskjellene mellom eierseksjonssameier og borettslag.
Jeg vil derfor konsentrere mitt
innlegg om bare et par anliggender. I forbindelse med denne saken
fikk jeg, og jeg tror mange med meg, øynene opp for et aspekt som skaper
vesentlige utfordringer i mange boligsameier nå og i de seneste
tider, nemlig det som kalles hyblifisering. Vi fikk høre historier
om at 15 personer, eller flere, plutselig kunne ha bostedsadresse
i en leilighet som ellers var beregnet for en familie. Vi kan også
kalle det næringsmessig hyblifisering, for å være mer presis.
I byområder er det mer og mer vanlig
at det skjer en omfattende omgjøring av leiligheter beregnet for
et begrenset antall mennesker, til hybler, slik at boenheten plutselig
får en helt annen karakter. Videre, ettersom det blir mer og mer
vanlig med korttidsutleie gjennom Airbnb og lignende, kan dette
føre til økt belastning på fellesarealer, økt støy, økt forbruk
av fellestjenester og økt fremmedgjøring i naboforhold. Det er klart
at det ofte er beregnet et visst parkeringsareal per leilighet,
men hvis det da bor et så høyt antall mennesker i en leilighet,
vil dette også prege parkeringen og trafikkforholdene.
Dette kunne nok med fordel ha blitt
grundigere behandlet fra regjeringens side, det synes vi i Kristelig
Folkeparti, for det kom tydelig fram på høringen at dette er en
vesentlig utfordring i dag for mange i mange distrikt. Som lovgivere
og myndigheter er det vår plikt å sørge for det gode liv for innbyggerne,
og at ikke enkelte skal få utnytte arealer til egen vinning, slik
vi kan ha en formening om enkelte plasser. Kristelig Folkeparti
støtter derfor lovforslaget om å sikre en nærmere kobling mellom
eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven på dette punktet, for
å unngå en seksjonering av leiligheter som åpenbart kan være i strid
med formålet og, ikke minst, sunt folkevett.
Vi støtter derfor også, langt på
vei med samme begrunnelse, forslaget om å endre § 23 slik at ingen
kan direkte eller indirekte erverve flere enn to boligseksjoner
i et og samme sameie. Og vi ønsker å gå lenger enn regjeringspartiene
i å stramme inn dette, ved også å lovregulere indirekte erverv.
Jeg må nesten forklare, for vi
står inne med to ulike flertall om tiltak som begrenser hyblifiseringsproblemet.
Vår hensikt med det er å gjøre noe i forbindelse med denne loven
nå, men også å sikre at det blir et samsvar mellom virkemidlene
i andre lover, og da først og fremst plan- og bygningsloven. Men
vi ønsker ikke å vente, for vi ønsker å gi styrene i sameiene et
verktøy de kan bruke allerede nå. Det er vår forklaring på det.
Vi mener det er fullt mulig.
Når det gjelder korttidsutleie,
som Airbnb og lignende, har vi forståelse for forslaget om å tilføye
en begrensing i loven allerede nå på maks antall dager en enhet
kan leies ut på denne måten, men vi har imidlertid landet på å støtte et
forslag om å be regjeringen komme tilbake med forslag om korttidsutleie.
Dette er et fenomen som vi slett ikke er imot, men som roper på
tydelige kjøreregler og spilleregler som hensyntar mer enn den frie
retten til å gjøre med sitt som man vil, når det man gjør med sitt,
faktisk påvirker andre i vesentlig grad.
Heidi Greni (Sp) [15:53:42 ] : Eierseksjonsloven er en viktig
lov for svært mange her i landet. Jeg har notert meg at loven vil
omfatte over 45 000 eiendommer som er delt inn i ca. 350 000 eierseksjoner.
91 pst. av eierseksjonene er boliger, resten er næringsseksjoner.
Det er også verdt å merke seg at eierseksjoner finner vi over hele
landet. Riktignok er 58 pst. av dem i landets ti største byer, men
boliger organisert som eierseksjoner finner vi både i bygd og by,
på fjellet og ved sjøen, siden også mange fritidsboliger har denne
eierformen.
Eierseksjonsloven har først og
fremst som formål å etablere et lovverk som bidrar til at boligsameieformen
skaper en trygg og forutsigbar måte å bo på for personer og familier.
Komiteen har bestrebet seg på å etablere et lovverk som skaper denne
tryggheten. Vi deler oppfatninger om mye, men skiller også lag på
en del områder.
Mulighetene for korttidsutleie
av boliger, f.eks. til turister gjennom Airbnb, er en av utfordringene
som må rammes inn bedre enn dagens lovverk gir rom for. Oppkjøp
av boligseksjoner for utleie eller ombygging av leiligheter til
små hybler er andre utfordringer som må reguleres bedre enn vi gjør
i dag.
Etter dagens lov er det forbudt
å kjøpe eller på annen måte erverve flere enn to boligseksjoner
i ett og samme eierseksjonssameie. Dette omgås ved at det etableres
selskap som står som eier av to enheter, men slik at samme eier
står bak flere selskap. Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og SV, fremmer en lovformulering som forhindrer
dette gjennom at eierbegrensningene gjelder både direkte og indirekte
eierskap. En slik begrensning i mulighetene til å omgå lovens intensjoner ble
etterlyst av en rekke høringsinstanser. Forslaget burde derfor etter
min mening fått bred støtte i komiteen, men slik ble det altså ikke.
I lovframlegget fra departementet
foreslås det en ny lovhjemmel i plan- og bygningsloven og i eierseksjonsloven
som gir kommunene rett til å vedta reguleringsbestemmelser som forbyr
seksjonering av turistanlegg. Departementet viser til at flere kommuner
opplever det som et problem at attraktive fritidsboliger i områder
som kommunene har regulert til reiselivsformål, blir gjort utilgjengelige for
utleie til turister i høysesongen fordi boligene er solgt til enkeltpersoner.
Senterpartiet, sammen med SV, støtter
regjeringens forslag om å gi kommunene rett til å vedta reguleringsbestemmelser
som forbyr seksjonering av turistanlegg. Regjeringen får imidlertid
bare vår støtte på dette området, selv om vi registrerer at regjeringen
har støtte for lovforslaget, særlig blant mange reiselivskommuner
i distriktene. Til Fremskrittspartiet må jeg si at dette er en mulighet for
kommunene, ikke et lovpålegg. Det er altså kommunene selv som bestemmer
om de ønsker å ha et slikt forbud.
Jeg mener det er lett å forstå
kommunenes behov for å kunne regulere utbyggingen av et område slik
at en sikrer seg at framtidig bruk er i tråd med reguleringsformålet
og de investeringer kommunene legger inn for å bygge opp et reiselivsprodukt.
Flertallet vil dessverre frata kommunene selvstyre på dette området.
Flertallet har her valgt å lytte til eiendomsbransjen og dens behov
for største mulig frihet.
Små og store spørsmål avgjør om
et boligsameie oppleves som en trygg boform, samtidig som et boligsameie
gir eieren rådighet og handlefrihet over egen bolig. Slik sett skal
boligsameieformen skille seg fra det mer regulerte borettslaget.
I en eierseksjon har seksjonseieren
ansvar for vedlikehold av sin bruksenhet, mens sameiet har ansvar
for fellesarealene. Komiteen deler seg når det gjelder hvor stort krav
som kan legges på den enkelte seksjonseier. Flertallet foreslår
at omfanget av vedlikeholdet ikke må være større enn at det utløser
et pantekrav for hver bruksenhet på to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Det er det samme nivået som i dag gjelder for borettslag. Mindretallet
vil opprettholde dagens bestemmelser.
Når det gjelder lovens bestemmelser
om regler for årsmøtet, står Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet
og SV, og sier at innkallingen skal skje skriftlig. Departementet
mener at skriftlig innkalling også kan anses ivaretatt ved elektronisk
kommunikasjon. Det er ikke vi enig i. Dersom et flertall godtar
elektronisk innkalling, kan det gjennomføres, men da slik at de
som ikke samtykker, har krav på skriftlig innkalling. Det er mange
som verken har tilgang til eller er fortrolig med bruk av datamaskin,
og de må få nødvendig informasjon på papir.
Til slutt vil jeg ta opp de forslagene
Senterpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Heidi Greni har tatt opp de forslagene hun refererte til.
André N. Skjelstad (V) [15:59:09 ] : Jeg er fornøyd med hovedtrekkene
i forslagene til endring av eierseksjonsloven, som regjeringen nå
har lagt fram. Jeg er også betrygget av at vi gjennom en grundig
komitébehandling har kunnet styrke forslagene ytterligere. Jeg vil
ikke minst gi all ros til saksordføreren, som har ført en grundig
prosess rundt denne saken.
I forbindelse med komitébehandlingen
har flertallet i komiteen påpekt viktigheten av å gjøre lovendringer
som tar høyde for henholdsvis økt bruk av korttidsutleie gjennom
tjenester som Airbnb, men også tiltak som kan sette sameier i stand
til å håndtere hyblifisering, der det skulle oppstå. I løpet av
høringen har vi hørt flere organisasjoner ta til orde for en tidsavgrensning
for korttidsutleie av egen leilighet i sameie. Venstre mener at
en slik tidsavgrensning er et viktig tiltak for å motvirke at fellesskapet
i sameier smuldrer opp, og at stadig nye leieboere skaper et lite
trygt fellesskap, hvor en ikke lenger vet hvem som bor i naboleiligheten.
En tidsavgrensning vil motvirke dette.
I flere av landets storbyer har
hyblifisering vist seg å være en stor utfordring. Dette er imidlertid
ikke en nasjonal utfordring, og som sådan hadde det ikke vært rett
å lage nasjonale lover for å motvirke hyblifisering. Venstre har vært
opptatt av å gi sameiene selv verktøy til å stoppe hyblifisering
i egne sameier hvis en skulle se på dette som en utfordring. Vi
ønsker å gi dem mulighet til å legge begrensninger på antallet leietagere
i hver eierseksjon, bruk av eierseksjoner utover opprinnelig formål
og sette tak på antall eierseksjoner til utleie. Dette er en ubyråkratisk
løsning som styrker selvbestemmelsesretten i et sameie, uten at
det går ut over de sameiene hvor beboerne selv legger opp til en
hyblifisering. Jeg mener at dette er viktige steg for å motvirke
de ulempene som hyblifisering og korttidsutleie medfører, men jeg
innser at det må forankres gjennom et helhetlig lovforslag som ser
på både plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven. Derfor er jeg
glad for at komitéflertallet har sluttet seg til et anmodningsvedtak som
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nettopp et slikt
forslag.
Eierseksjonsloven skal oppdateres
og styrkes, men ikke byråkratiseres. Derfor har det vært viktig
for oss å legge opp til en løsning som flytter makt ned og ut, samtidig
som en legger til rette for sterke virkemidler der det skulle være nødvendig.
Behandlingen av eierseksjonsloven har nok en gang vist at Venstre
leverer god og framtidsrettet politikk, tuftet på samarbeid med
regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti. Resultatet blir en bedre
eierseksjonslov, med sameier som i større grad enn før blir herre
over egen hverdag.
Ved en inkurie ser det ut som om
Venstre skal stemme imot § 62 nytt fjerde ledd. Vi vil stemme for
det.
Karin Andersen (SV) [16:02:42 ] : Jeg vil også takke saksordføreren
og sekretariatet. Det har vært en veldig komplisert og krevende
sak. Den angår også mange, og den går rett inn i en av de store
utfordringene vi har i samfunnet, nemlig mangel på boliger i sentrale
områder og en voldsom prisøkning. Det er SVs hovedanliggende i denne saken,
der vi er enige med Arbeiderpartiet og et flertall i komiteen på
flere punkter, men dessverre ikke et flertall i salen.
Jeg skal gå litt inn på det, men
først skal jeg si takk til komiteen, som har sluttet seg til SVs
forslag om at vi også er nødt til å regulere inn muligheter for
å anlegge ladepunkter for elbil i denne loven. Vi er veldig glade
for å ha fått gjennomslag for det, og vi hører også at flere nå
skjønner at det må på plass mange steder. Men et av hovedproblemene
her vil nok etter hvert bli at det trengs nye trafostasjoner mange
steder når dette behovet skal dekkes. Det vil gjelde både borettslag
og eierseksjoner, og det må man finne løsninger på hvis dette behovet
skal dekkes.
Så til dette med hyblifisering,
Airbnb og at man bruker boliger som er regulert til boliger, til
næring. Det er hovedproblemet. Det er ikke et nytt problem, det
har vært tatt opp gjennom flere år. Det har også saksordføreren
gjort, SV har gjort det, og vi har ventet i tålmodighet på regjeringens
forslag, som dessverre ikke løser dette. Problemet er at dette skjer,
og høringen i komiteen ga et veldig klart bilde av hvordan dette
ødelegger bomiljøet for mennesker som har dette som sin bolig.
Vi vet også at dette er en enorm
prisdriver, der profesjonelle eiere kan kjøpe flere andeler og leie
dem ut, enten ved at man hyblifiserer – altså deler enheter opp
slik at belastningen på fellesinstallasjoner blir altfor stor, for
ikke å snakke om ødeleggelsen av bomiljøet for dem som bor der –
eller ved at man kjøper flere slike enheter og leier dem ut som
ren Airbnb, altså et hotell. Når man tillater at leiligheter som
er bygd som leiligheter, og som skal dekke boligbehovet for dem
som trenger en bolig i denne byen og i andre byer, blir brukt som
hotell, sier det seg sjøl at det er kjøpere som 1) har penger til
å kjøpe, og 2) får stor inntjening på dette. Det er med på å drive
opp prisene, og det er med på å gjøre færre boliger tilgjengelig
for dem som trenger et hjem.
Derfor er SV skuffet over at flertallet
ikke kan være med på å regulere dette nå, for det er det behov for.
Dess lenger vi venter, dess flere eierseksjoner blir kjøpt opp av en
eier som kjøper mange andeler eller gjør det via ulike typer stråselskaper,
og dess flere slike eierseksjoner blir hyblifisert – til stor sjenanse
for naboer og til belastning for fellesinstallasjonene, som ikke
vil tåle det. Det siste er kanskje det aller mest alvorlige, nemlig
at boliger som er regulert til boliger, ikke blir brukt til det,
og ikke blir solgt til de menneskene som trenger et hjem. Derfor
er det skuffende at flertallet nå sier at de skal utrede dette nærmere. Det
har regjeringen faktisk hatt en mulighet til å gjøre ganske lenge,
særlig fordi jeg mener at komiteen har vært tålmodig og ventet på
regjeringens forslag. At dette var et av hovedproblemene som burde
løses, var ingen hemmelighet eller overraskelse for regjeringen.
Det å komme tilbake med et helhetlig
lovforslag nå var hva Stortinget ønsket at regjeringen skulle gjøre
– et lovforslag som tok tak i de to store samfunnsproblemene vi ser
nå, nemlig at noen av dem som bor i eierseksjoner, opplever at bomiljøet
deres blir ødelagt og at det er utrygt å bo i eget hjem, og den
store boligmangelen vi har i Oslo, der det også har vært en ekstrem
prisutvikling de siste årene, og der nettopp dette er en av faktorene
som driver prisene opp.
Jeg må si jeg er skuffet over at
flertallet ikke er med på de endringene som det er behov for å gjøre
raskt.
Jeg tar til slutt opp SVs forslag
til saken.
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Statsråd Jan Tore Sanner [16:08:04 ] : Jeg vil først få takke
komiteen for et grundig og godt arbeid. Jeg er glad for at det er
stor enighet i komiteen om de fleste av forslagene i denne lovproposisjonen.
Jeg registrerer samtidig at lovforslaget på noen punkter har skapt
debatt, og at det er delte oppfatninger i komiteen. Det er ikke
overraskende, eierseksjonsloven er en viktig lov, som engasjerer
og berører svært mange mennesker.
De fleste reglene i dagens eierseksjonslov
videreføres uendret. Vi foreslår samtidig å fornye og forbedre loven, slik
at det blir enklere å finne ut hvilke rettigheter og plikter man
har når man bor i et eierseksjonssameie. Dette bidrar til gode og
trygge bomiljøer. Vi har lagt vekt på at den nye eierseksjonsloven
skal ha et klart språk, slik at loven blir lett å finne frem i og
forstå, både for jurister og for oss andre. Regjeringens forslag
innebærer samlet sett mange lovforenklinger, til fordel for både
privatpersoner, byggenæringen og kommunene.
Et problem som tidvis oppstår,
er at boligseksjoner som er seksjonert på lovlig vis etter eierseksjonsloven,
ikke er tillatt å bo i etter plan- og bygningsloven. Det kan f.eks. være
fordi reguleringsplanen for eiendommen bare tillater to boenheter,
mens det ikke er hjemmel i eierseksjonsloven for å nekte å seksjonere
eiendommen i tre boligseksjoner. For en vanlig forbruker er dette
paradokset vanskelig å forstå. Jeg er derfor glad for at vi i den
nye loven får en helt ny regel, som sikrer at ingen kan seksjonere
en boligseksjon dersom den ikke er en lovlig boenhet etter plan-
og bygningsloven. Med den nye regelen håper jeg å forhindre at godtroende
forbrukere kjøper katta i sekken – og i verste fall risikerer å
måtte flytte fra sin bolig.
Jeg mener det er en stor fordel
at de nye reglene fordeler vedlikeholdsplikten mellom sameiet og
seksjonseierne på en tydeligere måte enn med dagens lov. Reglene
er bygget opp som en punktliste. Dette gjør at lovens leser lett kan
slå opp i og tilegne seg kunnskap som han eller hun har plikt til
å vedlikeholde. Dagens lov mangler regler om erstatningsansvar for
seksjonseiere og sameiere som bryter vedlikeholdsplikten. Slike
regler har lenge vært etterspurt. Denne mangelen retter vi nå opp
i.
Spørsmålet om det som kalles hyblifisering,
har skapt stor debatt. Jeg er enig i at dette er en problemstilling
som vi må se nærmere på. Samtidig mener vi at det er uheldig hvis
det skal lages spesialregler i eierseksjonsloven. Den problemstillingen
som flere er opptatt av, gjør seg også gjeldende i borettslagsleiligheter
og i selveide hus. Vi mener derfor at plan- og bygningsloven er
den rette overbygningen for å få til en tydeligere plattform for
regulering av de forholdene som man er opptatt av.
Jeg mener imidlertid at de reglene
som komiteen har foreslått for å imøtekomme problemet, er lite gjennomarbeidede
og derfor kan bli vanskelig å anvende i praksis. For eksempel kan
det være vanskelig å bevise at omfattende utleie fører til økte
kostnader for sameiet. Jeg synes derfor det er bra at det ser ut
til å være flertall i Stortinget for at vi i stedet lar regjeringen
få tid til å utrede gode regler, og ikke skaper konflikter og tolkningsproblemer.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jan Bøhler (A) [16:12:42 ] : Jeg vil gjerne spørre statsråden
først, for statsråden var inne på kvalitetssikring i arbeidet: Man
bestemte seg for å utarbeide en helt ny lov i departementet etter
at enkelte endringer i loven av 1997 hadde vært på høring, med Wyller-utvalget.
Vurderte statsråden om man får en god nok kvalitetssikring når man
skriver direkte igjennom en ny lov i departementet og sender den
rett til Stortinget uten en vanlig høring? Det er klart at mange
av dem som er spesialister på lovformuleringer, og som vil ha innvendinger
og vurderinger, sitter ikke her på Stortinget. De sitter landet
rundt, hvor man bruker denne loven til daglig som redskap. Vi har
her på Stortinget vært spent på om vi greide å gjøre en grundig nok
jobb fordi man ikke hadde hatt noen høring, og fordi det kom veldig
mange innspill underveis i selve høringen vi hadde her på Stortinget.
Statsråd Jan Tore Sanner [16:13:42 ] : Nå er disse endringene
i all hovedsak basert på den offentlige utredningen, slik at de
fleste problemstillingene er grundig vurdert før departementet tok
tak i arbeidet.
Vi har svært dyktige jurister i
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det har også vært omfattende
dialog med ulike aktører i arbeidet med den lovproposisjonen som
ble oversendt Stortinget. Så jeg mener at de ulike problemstillingene
er grundig vurdert, jeg vil faktisk si gjennomvurdert.
Komiteen har i arbeidet ytterligere
tatt opp noen problemstillinger, og det er der mitt svar er at ja,
vi ser gjerne på spørsmål både om antall seksjoner man kan eie,
og om det som kalles hyblifisering, men også de spørsmålene må da
vurderes grundig, og vi mener det er andre steder enn eierseksjonsloven
som er det riktige stedet for å håndtere bl.a. spørsmålene om såkalt
hyblifisering.
Jan Bøhler (A) [16:14:49 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Det er klart at det er vanskelige
spørsmål, men statsråden har jo vist til, siden jeg første gang
tok opp dette i Stortinget i januar 2015, etter høringen da, at
det trengs arbeid hvor man bringer inn plan- og bygningsloven osv.
Så vi hadde en forventning om at det kunne skje i løpet av disse
to og et halvt årene, som flere her har vært inne på i innleggene.
Vi kommer til å stemme subsidiært
for forslagene om at regjeringen skal gjøre en omfattende vurdering
av det som trekkes fram i innstillingen, og komme tilbake til Stortinget
med mulige forslag. Men jeg blir litt bekymret når statsråden f.eks.
sier at man har lignende problemstillinger i borettslag, for det
er klart at – og jeg har bodd både i borettslag og i sameie – i
borettslag har man mye strammere rammer rundt styrets mulighet til
å si nei til utleie – man skal ha bodd der selv så og så lenge,
lengden på utleien, osv. Det er i sameier dette problemet nå utvikler
seg. Vil statsråden sette i gang et seriøst og grundig arbeid, etter
at disse forslagene nå behandles på Stortinget?
Statsråd Jan Tore Sanner [16:15:59 ] : Statsråden vil selvsagt
forholde seg til det som blir vedtatt i Stortinget, og jeg er enig
i at dette er spørsmål som vi må ta grundigere tak i.
Det vi har advart mot, er at man
lager lover som både kan gi tolkningsproblemer og skape nye konflikter,
og det er bakgrunnen for at vi ønsker å bruke mer tid på å få en grundig
vurdering av hvordan dette bør gjøres. Og da mener vi at plan- og
bygningsloven, som er en sektorovergripende lov, er det rette stedet
for å se på denne problemstillingen.
Jan Bøhler (A) [16:16:48 ] : Vi har sett at f.eks. i Oslo, som
kanskje opplever disse problemene på nærest mulig hold, har det
i bystyre og i bydelsutvalg vært enstemmighet fra Høyre og Fremskrittspartiet
på den ene siden til venstresiden på den andre. Det har vært store
oppslag i lokalavisene, f.eks. i Akers Avis, hvor byråd Folke Fredriksen
krevde tiltak, og bystyret uttalte seg i høringer. Disse oppslagene
var i 2014, så vi er bekymret for hvordan Høyre følger opp dette
i regjering.
Et problem som representanten Toskedal
var inne på med hensyn til det at man erverver flere enn to seksjoner, som
jo er ervervsbegrensningsregelen, hvor man nesten har sett latterliggjøring
av loven i media, er at man oppretter stråselskap, AS, osv. Den
ervervsregelen må begrenses i eierseksjonsloven, så vidt jeg kan
se. Den kan ikke legges til plan- og bygningsloven. Hvorfor er det
så vanskelig å starte med å vedta en regel om indirekte erverv,
som flertallet i komiteen innstiller på?
Statsråd Jan Tore Sanner [16:17:58 ] : Den problemstillingen
berører også et annet grunnleggende og mer prinsipielt spørsmål,
nemlig spørsmålet om eiendomsrett, og det er grunn til også å stille
spørsmål ved den begrensningen som ligger i dagens lovgivning.
Når vi har ønsket å videreføre
den, er det fordi vi har et sterkt press på prisene i byen, derfor
mener vi at det er fornuftig. Men det er helt riktig, som både komiteen
har påpekt, og som vi også har gjort i loven, at dagens eierbegrensning
er mulig å unngå – slik at hvis man ønsker å ha en effektiv begrensning,
er det også nødvendig å se nærmere på lovverket. Men her er det
prinsipielle spørsmål som også reiser seg, nemlig om eiendomsrett.
Heidi Greni (Sp) [16:19:07 ] : Komiteens flertall støtter ikke
departementets forslag om å innføre en avslagshjemmel mot næringsseksjonering
av turistanlegg i plan- og bygningsloven. Forslaget støttes derimot
av Senterpartiet og SV, som har registrert ønske om en slik hjemmel, særlig
fra store turistkommuner i distriktet. Flertallet viser til innvendinger
under høringen fra eiendomsnæringen og mener at en gjennom dagens
regler i plan- og bygningsloven har tilstrekkelige hjemler til å
styre graden av seksjonering av turistanlegg. Kommunene og eiendomsbransjen har
altså helt ulike meninger.
Kan statsråden utdype hvorfor departementet
ser det som ønskelig å innføre en ny avslagshjemmel som gir kommunene
mulighet til å forby seksjonering av turistanlegg?
Statsråd Jan Tore Sanner [16:19:55 ] : Det er utdypet i lovproposisjonen.
Vi mente at det var et grunnlag for å gi turistkommunene denne muligheten.
Jeg registrerer at flertallet i komiteen har kommet til en annen
konklusjon, og jeg ser også at det er mulig å argumentere for det
synet. Men statsråden stiller seg selvsagt bak det forslaget som
i utgangspunktet forelå fra regjeringen.
Karin Andersen (SV) [16:20:37 ] : Jeg må tilbake til det store
problemet med hyblifisering og kjøp av boliger som er regulert som
boliger, til ren næringsvirksomhet via Airbnb. Statsråden sier igjen
at dette bør reguleres i plan- og bygningsloven. Da er komiteens
spørsmål: Hvorfor er det i så fall ikke lagt fram på en slik måte
at vi kunne se på det? Oslo kommune sa i høringen at dette ikke
på noen måte var tilstrekkelig for å kunne håndtere det.
Det er også grunn til å spørre
statsråden om man ønsker en effektiv eierbegrensning, om man ønsker
å stoppe hyblifiseringen, og om man ønsker å stoppe bruken av boliger
som skal være boliger, til Airbnb – og når, i så fall, de lovforslagene
vil komme til Stortinget, for dette haster.
Statsråd Jan Tore Sanner [16:21:36 ] : Jeg har nå i svar på
flere spørsmål sagt at en eventuell ytterligere regulering for å
begrense eller forhindre såkalt hyblifisering mener vi må gjøres
i plan- og bygningsloven. Når vi ikke har fremmet forslag om det,
er det fordi departementet har hatt andre prioriterte oppgaver som
har gått foran, og at vi ville avvente Stortingets behandling av
denne saken. Men jeg synes det ikke er noe godt svar at man fra
komiteens side foreslår en lovbegrensning, som vi mener både er uklar,
kan føre til tolkningsproblemer og skape nye konflikter. Derfor
vil det være klokt å la regjeringen og departementet jobbe videre
med denne problemstillingen og komme tilbake til det ved eventuelle
endringer av plan- og bygningsloven.
Når det gjelder spørsmål knyttet
til Airbnb, var det vårt utgangspunkt at vi måtte avvente NOU 2017:4,
om delingsøkonomien. Der er det ikke kommet tilstrekkelig forslag,
men vi vil jobbe videre med det spørsmålet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:22:59 ] : Tusen takk til komiteen
for arbeidet deres. Som styreleder i et sameie her i byen vil jeg
rose komiteen for to ting de har gjort, og så vil jeg stille et
spørsmål til statsråden.
Det ene er at jeg synes det er
positivt at komiteen har lyttet til sameiet Christies gate 36, som
gikk inn for at man skulle likebehandle sameier og borettslag hva
angår pant, nemlig med mulighet for å ta opp lån for opprustning
av fellesarealer opp til to ganger grunnbeløpet. Det synes jeg er
flott.
Det andre er at jeg vil rose komiteen
for å ha gått inn for det som bl.a. vi i SV og Venstre i fellesskap
har fremmet forslag om, nemlig at man skal få på plass ordentlig
elbillading, og at man skal ha rett til å gjøre det. Vi har sett mange
oppslag, bl.a. i Budstikka, om at elbileiere ikke har fått mulighet
til å installere ladepunkt, selv om en stor andel av dem som bor
i sameiet, ønsket det.
Det er nemlig slik at skal vi ha
sjanse til å rulle ut elbiler over hele landet, er det helt nødvendig
at man gjør to ting: Det ene er at man sørger for at folk som bor
i sameie eller borettslag, får mulighet til å lade, og det andre
er at man sørger for at alle nye bygg blir gjort ladeklare. Det
hørte jeg at bl.a. Høyres representant tok til orde for og sa var viktig
å få til. Jeg merker meg det, for vi skal nemlig ha en debatt om
akkurat det samme som diskuteres her i dag, nemlig en debatt om
man skal gjøre også borettslag ladeklare. Men det går altså regjeringspartienes
representanter imot. Det er ganske forunderlig at mens én komité
på Stortinget går enstemmig inn for at man skal sørge for å få muligheten
i sameier, går regjeringspartiene imot det i en annen komité.
Statsråden foreslo det ikke selv,
men han har ikke motsatt seg det her i dag, så vidt jeg kunne høre,
og da stiller jeg spørsmålet: Vil statsråden raskt følge opp Stortingets vedtak
om å sørge for å gi den samme rettigheten til folk som eier i borettslag,
slik at de også kan ha rett til å få ladet bilen sin?
Det siste er bare en kort kommentar
om det som handler om privat eiendomsrett: Som styreleder i et sameie
ser jeg hvordan boliger som er små toromsleiligheter, gjøres om til
fireromsleiligheter for å øke inntjeningen. Det er klart at når
dette skjer i stor skala i et sameie, skaper det problemer. Da er
det enkle spørsmålet: Er man på lag med de beboerne som bor i et
sameie og deres private eiendomsrett, eller på lag med de, som kjøper
seg inn? Statsråden har sagt tydelig fra om hvem sin side han er
på.
Karin Andersen (SV) [16:26:17 ] : Grunnen til at jeg tar ordet,
er at jeg mener at statsråden er veldig uklar på om han ser de behovene
som flertallet i komiteen fremmer lovendringsforslag om – at det
er nødvendig med effektiv eierbegrensning utover det som er i dag,
og at det er nødvendig med tiltak utover plan- og bygningsloven
– selvsagt også der – for å kunne begrense og stoppe hyblifisering
og bruk av boliger som er regulert som boliger, til hotelldrift
gjennom Airbnb. Det handler ikke om hvordan privatpersoner kan leie
ut leiligheten sin av og til, men om hvordan profesjonelle eiere
kjøper opp og driver ren hotelldrift.
Statsråden er uklar. På spørsmål
om hvorfor han ikke har lagt fram forslag til endringer i plan-
og bygningsloven som i hvert fall skulle kunne avhjelpe noe av dette,
sier han at det ikke har vært prioritert. Beboere i flere boligsameier har
sagt til komiteen at boligmiljøene er i ferd med å bli totalt ødelagt.
Og når det gjelder boligbehovet i denne byen, som skal dekkes av
de nye boligene som er regulert til bolig, altså et hjem, tillater
man at det fortsatt skal kunne kjøpes opp av flere, også selskaper,
og at én eier skal kunne kjøpe opp veldig mye. Man kan åpenbart
ikke bo i veldig mange forskjellige leiligheter, altså driver man
ren forretningsdrift med utleie av disse enhetene, som skulle vært tilgjengelig
for dem som trenger å kjøpe bolig i dette pressede boligmarkedet.
Det gjør noe med prisene – det er et alvorlig problem. Jeg oppfatter
at statsråden ikke synes dette er tilstrekkelig viktig til at han
har villet utrede det, selv om Stortinget har bedt om dette i flere
år, eller til at han nå kan gi et klart svar på om at han vil prioritere
dette framover på en slik måte at det er mulig å komme tilbake til
Stortinget raskt med de nødvendige lovendringer som må til, slik
at man tar hensyn til både dem som bor i disse boligsameiene, og
dem som trenger å kjøpe en bolig, når det gjelder både pris og tilgjengelighet.
Statsråd Jan Tore Sanner [16:29:03 ] : Dette er det man kan
kalle en åpenbar misforståelse. Jeg har gitt uttrykk for at jeg
har stor forståelse for de problemstillinger som er tatt opp, knyttet
til hyblifisering. Jeg har også tidligere gitt ros til representanten
Bøhler for det engasjementet han har. Spørsmålet er bare hvordan
vi håndterer denne problemstillingen. Der har jeg pekt på – i denne
debatten og tidligere – at eierseksjonsloven ikke er rett sted. Det
er hva denne diskusjonen handler om. Så har komiteen svart med å
lage en lovformulering som vi mener kan åpne for tolkningsuenighet
og mer konflikt. Derfor anbefaler vi ikke den, men jeg er svært
komfortabel med det som det kan se ut til å bli et flertall for
i Stortinget, om at regjeringen skal komme tilbake til denne problemstillingen
og se på muligheten for en ytterligere regulering gjennom plan-
og bygningsloven. Det er rett sted, og det er vi selvsagt innstilt
på å prioritere.
Jan Bøhler (A) [16:30:30 ] : Jeg vil som saksordfører gjerne
takke for mange gode innlegg i debatten og utdyping av standpunktene,
særlig rundt spørsmålet om sosiale problemer knyttet til hyblifisering
og utvikling i utsatte områder, noe som representanter for Kristelig
Folkeparti, Venstre, SV og Senterpartiet har omtalt på en god måte, og
som jeg også oppfatter at representanten Helgerud fra Høyre i stor
grad tar på alvor.
Jeg vil bare passe på at jeg får
rettet opp to inkurier i forslagene. Dette er en komplisert sak,
og jeg er blitt gjort oppmerksom på dette av jurister og av vårt
dyktige sekretariat her på Stortinget. Den første inkurien gjelder
flertallets forslag til eierseksjonsloven § 23 første ledd andre punktum.
Der skal ordet «seksjoner» byttes ut med «seksjon». Det står på
side 54 i innstillingen. Det skyldes rett og slett at den ervervsregelen
også skal gjelde om man kjøper én seksjon ut over de to som loven
tillater.
Den andre inkurien er i flertallets
forslag til eierseksjonsloven § 25 annet ledd fjerde punktum, side 55
i innstillingen. Der er det henvist til annet punktum. Riktig henvisning
skal være tredje punktum. Det må rettes opp til tredje punktum.
Det er rene inkurier som jeg er blitt gjort oppmerksom på. Det er
altså krevende å få dette riktig, men nå håper jeg at det blir det.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg
i hovedinnlegget mitt husket å ta opp mindretallsforslagene fra
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet på side 67 i innstillingen.
Det nikkes det til.
Jeg vil benytte anledningen til
å si at problemene som oppstår, er tatt på alvor. Jeg fikk nylig
beskjed fra et sameie på Vestli om at de har en stor andel ombygging
av eierseksjoner og boliger til hybler, noe representanten Toskedal
var inne på. Nå fortalte de om en enslig dame, minstepensjonist,
som også nevnt i et innlegg tidligere når det gjelder utgifter.
Sameiet måtte skape ny kapasitet på vannforsyningen til blokka og
området fordi den blir overbelastet av så mange nye beboere i hver
leilighet. Hvis det er 6–7 hybler, bor det gjerne 15 mennesker i
en leilighet som det tidligere har vært en familie i. Når det gjelder
mange leiligheter i oppgangen – jeg tror de snakket om 40 pst. av boligene
i sameiet – må de bygge om hele vannforsyningsanlegget sitt. Da
må denne enslige minstepensjonisten være med på å dele en utgift
på 28 mill. kr. Man må være klar over at vårt forslag i § 29 er
at man må kunne gjøre en særfordeling når det oppstår og slike uforutsette
eller økte utgifter kan dokumenteres. Det skulle jeg ønske at flere hadde
sluttet seg til, sånn at det hadde vært flertall også i salen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.