Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ruth Grung (A)
[15:00:19 ] (ordfører for saken): Alle barn og unge har rett
til likeverdig og nødvendig helsehjelp, og Stortinget har et særskilt
ansvar for å påse at det blir ivaretatt. Mange barn får et godt
tilbud, men komiteen konstaterer at det i mange år har vært en utfordring
å få til et godt tverrfaglig systematisk samarbeid mellom barnevernet
og ulike deler av helsetjenesten.
Komiteen ser alvorlig på at en så
stor andel barn og unge under offentlig omsorg i barnevernet sliter
med store helseutfordringer og ikke får den hjelp de trenger. Forskning
viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjoner og halvparten
av barn i fosterhjem har psykiske lidelser.
En rekke tilsynsrapporter har dokumentert
alvorlig systemsvikt. Jeg framhever spesielt Glassjenta-saken, Helsedirektoratets
og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets anbefalinger fra arbeidet
med helsehjelp til barn i barnevernet og Barneombudets rapport «Grenseløs
omsorg», om bruk av tvang.
De senere år har det vært igangsatt
en rekke nødvendige tiltak, og regjeringen har fremmet nye tiltak
og varsler ytterligere tiltak. Det er også igangsatt ulike pilotprosjekter for
å prøve ut bedre samhandling mellom barnevernet og psykisk helsevern.
Jeg framhever spesielt tverretatlig akuttjeneste for barn og unge
i Kristiansand og felles akutt- og utredningstilbud for utsatte
barn og unge i Nord-Trøndelag. Direktoratene har også fått i oppdrag
å utarbeide nasjonale føringer for samarbeidsavtaler, som skal foreligge
i år.
Representantforslaget har seks forslag.
Ingen har fått flertall, og de enkelte partier får redegjøre for
sine standpunkter.
Arbeiderpartiet ser behovet for
en kvalitetsreform for å sikre barn under barnevernet rett helsehjelp,
men mener det er mest hensiktsmessig å se helsetiltakene som en
del av den helhetlige oppfølgingen av barn utsatt for omsorgssvikt.
Barn og familier må få raskere og
mer tilpasset helsehjelp. Barnets stemme skal høres før beslutninger
tas.
Barnevernet er et av de mest kompliserte
og utfordrende sosiale felt i samfunnet. I tillegg til god kompetanse trengs
det målrettede organisatoriske, administrative og faglige tiltak
for å sikre god og riktig helsehjelp samt nødvendig oppfølging og
ettervern. Vi må samtidig passe på at barn under barnevernet ikke
blir unødvendig sykeliggjort. Noen diagnoser som medfører annerledes
og utfordrende atferd, kan ha likhetstrekk med symptomer som resultat
av omsorgssvikt – og motsatt. Kvaliteten og henvisningskompetansen
må bli bedre.
Arbeiderpartiet mener det bør stilles
sterkere krav til BUP om å motivere barn til behandling når de åpenbart trenger
det. Det er ikke akseptabelt at BUP bare kan henlegge saker ved
å vise til at barnet ikke ønsker behandling, og dermed overlate
ansvaret for psykisk syke barn og unge til barnevernstjenesten.
Det er behov for flere døgnplasser
i BUP med relevant fagkompetanse. Det bør vurderes å gi åpning for
unntak fra 18-årsregelen på DPS-ene dersom de kan gi adekvat helsehjelp.
Helsetilbudet må bli mindre rigid
og ta mer utgangspunkt i den enkeltes behov. Det er ikke holdbart
å plassere suicidale ungdommer på atferdsinstitusjoner uten personale
som har kompetanse til å ivareta dem.
Forskning viser at barnevernsbarn
ofte er sårbare i en lengre periode, men at de med tett og lengre
oppfølging oppnår de samme behandlingsresultater som andre. Ettervern
må prioriteres, og ungdom bør aktivt informeres om retten til bistand
og omsorg fram til de er 23 år.
Avslutningsvis vil Arbeiderpartiet
presisere at det er helt nødvendig at vi klarer å sikre barn og
ungdom i barnevernet et helhetlig helsetilbud, reell medvirkning
og reell rettssikkerhet. Ingen barn velger sine foreldre eller foresatte.
En god barndom bærer du med deg hele livet, det gjelder også en
dårlig barndom. Å hindre at barn utsettes for omsorgssvikt og å
sette inn riktige tiltak til barnets beste, er noe av det viktigste
vi gjør.
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Kari Kjønaas Kjos
(FrP) [15:04:50 ] (komiteens leder): Vi har i årevis vært
klar over at altfor få barn som vokser opp under barnevernets ansvar,
klarer seg godt i voksen alder. Dette er selvfølgelig hovedsakelig
fordi mange av disse barna har hatt en vanskelig eller tøff start på
livet, men det handler også om at barnevernstiltak altfor sjelden
klarer å erstatte det å vokse opp i egen familie under gode forhold.
Med en tøff start på livet følger
også helseutfordringer. Den såkalte Glassjenta-saken ble en ny påminnelse
om at ikke alle barn og unge har fått riktig og nødvendig helsehjelp.
Jeg tror vi alle har møtt og snakket
med mennesker som kan fortelle om hvor tøft det er ikke å kunne
vokse opp i egen familie slik de fleste andre gjør. Mange barn går
også og bærer på en tro om at det er de som har gjort noe galt eller
vært slemme.
Hovedutfordringen har ligget i mangel
på tverrfaglig og systematisk samarbeid mellom barnevernet og ulike
deler av helsetjenesten. Derfor har det nå de siste årene blitt igangsatt
en rekke gode og nødvendige tiltak for å sikre barnevernsbarn bedre
helsehjelp.
Regjeringen har fremmet mange forslag,
og mer er under arbeid.
Det er innført krav om helseansvarlig
i alle barneverns institusjoner for å ivareta samarbeidet
med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Alle de regionale helseforetakene
er pålagt å etablere barnevernsansvarlig ved BUP og sørge for struktur
og rutiner for å sikre barn i barnevernsinstitusjoner utredning
og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet. Det er også
gitt i oppdrag å etablere en hjemmesykehusmodell fra 2018 ved utvalgte barnevernsinstitusjoner
for barn med særlig store psykiske hjelpebehov, og det er forventet
at implementering av pakkeforløp for psykisk helse- og rusområdet
vil kunne bidra til bedre samhandling mellom tjenestene.
Ambulante tjenester vil være et
alternativ for dem som ikke ønsker å komme til poliklinikk, og disse
tjenestene skal også kunne veilede ansatte ved barnevernsinstitusjonene.
Jeg er svært glad for det tette
samarbeidet som barneministeren og helseministeren har innført for
disse sårbare barna, da utfordringer i denne saken, som i mange
andre saker, handler om mangel på samspill mellom fagetater. Dette
samarbeidet har allerede medført at nye tiltak er under planlegging
eller allerede igangsatt.
Vi sitter på mye erfaring og mange
rapporter og vet mye om hvor og hvordan systemet svikter. Nå trengs
ytterligere handling i tråd med allerede vedtatte eller planlagte tiltak.
Gjeldende direktorater er gitt i
oppdrag å utarbeide nasjonale føringer for nye samarbeidsavtaler
mellom kommunalt og statlig barnevern, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.
Det er viktig at barn som vokser
opp under barnevernets omsorg, opplever en oppvekst så lik andre
barns som mulig. Dette er barn som veldig godt vet at de er annerledes,
og det er derfor viktig å fokusere på ikke å gjøre dem mer annerledes
enn nødvendig. Oppfølging fra egen fastlege og de ordinære tjenestene
bør derfor brukes så langt det er mulig.
Styrking av ambulante BUP-tjenester
i barnevernsinstitusjoner vil være et viktig bidrag. Også etablering
av oppfølgingsteam for brukere med sammensatte behov vil ivareta
barn med utfordrende helsebehov.
Det er allerede satt i gang flere
tiltak for å sikre barnevernsbarn god kartlegging av behov og psykisk
helsetilstand samt nødvendig helsehjelp. Det er grunn til å understreke
at barnevernet har en egen henvisningsrett til psykisk helsevern.
Barnevernstjenesten skal samarbeide
med de andre tjenestene barnet mottar tiltak fra, og et barn med
behov for koordinert helsehjelp vil, i likhet med alle andre barn,
ha rett på en individuell plan.
Fremskrittspartiet er i likhet med
Sykepleierforbundet skeptisk til begrep som «barnevernshelse» fordi
det kan bidra til å forsterke skillet mellom barn i barnevernet
og andre barn.
Jeg er glad for at det store flertallet
i denne sal er opptatt av denne problemstillingen, men også at vi
er enige om at mange gode grep nå er tatt. Fremskrittspartiet støtter
derfor ingen av mindretallsforslagene.
Olaug V. Bollestad
(KrF) [15:09:15 ] : Aller først vil jeg takke forslagsstillerne.
Det er rett og slett ikke akseptabelt at barn og unge i offentlig
omsorg sliter med store helseutfordringer og ikke får den hjelpen
de trenger. Vi kan jo bare tenke på «Glassjenta», som det har vært
snakk om i denne salen mange ganger. Derfor støtter Kristelig Folkeparti
og er med i fire av forslagene fra Senterpartiet. Disse forslagene
fremmer vi fordi vi mener det er nødvendig med enda flere tiltak
for å sikre barn i barnevernet og at de får den helsehjelpen de
skal ha.
Det er flere omfattende tiltak som
allerede er planlagt og igangsatt for å gi barn og unge på barnevernsinstitusjoner
god omsorg og nødvendig psykisk helsehjelp. Det er bra, men i NOU
2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barns rett til omsorg og
beskyttelse er en av anbefalingene å utrede en barnevernshelsereform
for å avklare ansvarsforhold og få til en bedre samordning mellom
barnevern og psykisk helsetjeneste samt rusomsorgen.
Vi er enige med utvalget og fremmer
derfor et forslag der vi ber regjeringen utrede en slik reform og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
ber også sammen i dag om at regjeringen fremmer en sak om å lovfeste
samarbeidsavtaler mellom barnevern, helseinstitusjoner og kommuner
med krav til innhold, herunder prosedyrer ved sektorovergripende
plasseringer, og en tvisteløsningsordning. Det foreslår vi fordi
vi mener det er avgjørende å få på plass slike avtaler. Dette er
grep som er anbefalt av Barnevernlovutvalget med flere.
Systemet vi har i dag, med legeoppfølging
fra det ordinære tjenestetilbudet, har vist seg å svikte ungene
som er i barnevernets omsorg. Vi fremmer også derfor et forslag der
vi ber regjeringen etablere en ordning med barnevernslege for å
styrke allmennlegetjenestene i barneverns institusjonene.
Å knytte en lege til barnevernsinstitusjonene er ikke til hinder
for at fastlegen kan følge opp et barn. Barn i institusjon må få
bedre helsehjelp enn i dag, og Kristelig Folkeparti mener at en
oppsøkende helsetjeneste med relevant kompetanse kan være et godt
tiltak.
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
fremmer også et forslag om å be regjeringen forbedre tilgjengeligheten
til psykiske helsetjenester for barn og unge i kommunen, ved bl.a.
å etablere oppfølgingsteam for barn og unge med sammensatte behov,
benytte rekrutteringstilskudd til kommunepsykologer til å styrke
tjenestetilbudet til barn i barnevernet og videreføre lønnstilskudd
for ansatte som tar videreutdanning innen rus og psykiatri.
Kristelig Folkeparti mener at direktoratenes
forslag er gode, og at det er stort behov for forbedringer i dag.
Når Kristelig Folkeparti ikke voterer
for forslaget om å lovfeste at barnets behov og psykiske helse alltid
skal kartlegges grundig ved plassering, er det fordi vi er usikre
på om lovfesting er et riktig virkemiddel. Jeg tror at et viktig poeng
er ikke å forsinke plasseringer. På den andre siden finnes det veldig
mange eksempler på at barns psykiske helse og behov ikke er kartlagt
og informert om før plassering. Det er i grunnen helt uforståelig
for meg at vi som myndighet ikke håndterer dette på en bedre måte.
Når vi går til det skrittet at vi tar over omsorgen for et barn,
når vi vet hvor mye som skal til for at et barn skal tas ut av et hjem,
hvor mye smerte og lidelse som kan ligge bak, og når vi vet hvor
stor belastning selve flyttingen er for et barn, må vi være sikre
på at vi vet nok om hvordan barnet har det, sikre at barna får den
hjelpen og omsorgen de trenger, og at de som skal overta barnet,
er godt informert om barnets helsetilstand og omsorgsbehov.
Når vi ikke voterer for forslaget
om individuell plan, er det fordi Kristelig Folkeparti mener at
den juridiske retten til individuell plan er ivaretatt. Vi mener
imidlertid det er viktig at samarbeidet mellom ulike sektorer og
tjenestetilbydere blir bedre, og bruken av individuell plan er et
virkemiddel som kan utnyttes mye bedre.
Da vet presidenten hvilke forslag
vi går inn i, og hvilke vi står utenfor.
Presidenten: Representanten
Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun har referert til.
Kjersti Toppe
(Sp) [15:14:12 ] : Barn i barnevernet har same rett til nødvendig
helsehjelp som andre barn. Det er godt dokumentert at ein stor del
av barna med tiltak frå barnevernet også har ein høg førekomst av
psykiske lidingar og eit samansett behov for helsetenester. Forsking viser
at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjonar og halvparten
av barna i fosterheim har psykiske lidingar. Samtidig er det klare
indikasjonar på at helsetilbodet til denne gruppa er utilstrekkeleg.
Dette vart også lagt til grunn av Nasjonalt råd for kvalitet og
prioritering i helse- og omsorgstjenesten i vedtak i eit møte den
3. desember 2015.
Senterpartiet meiner at det er nødvendig
med særlege tiltak for å sikra barn i barnevernet rett til grunnleggjande helsehjelp.
Det er behov for særlege løysingar for å sikra tilpassa og tilgjengelege
helsetenester til denne gruppa. Det er sant, som det står i innstillinga,
at dette i altfor mange år har vore eit område der vi ikkje har
sikra desse barna det tilbodet som dei har rett på. I den såkalla
Glassjenta-saka, som fleire her har vist til, og i tilsynsrapporten
frå Fylkesmannen konkluderte ein – rått og brutalt – med at jenta,
som vert kalla Ida, ikkje har fått ein oppvekst og ei omsorg som
er i tråd med det som samfunnet har slått fast at barn skal ha.
Tilsynsrapporten frå Fylkesmannen er den verste tilsynsrapporten
eg har lese nokon gong. Tilsynsrapporten konkluderte med at fleire
institusjonar ikkje har gitt tenester i samsvar med krava i lova.
Dette gjaldt ikkje berre tenester innan barnevernet, men òg helsetilbodet. Når
vi ser kva den jenta sa om BUP, er det så ein nesten ikkje kan forstå
at det var eit helsetilbod ho hadde vore innom.
Ifølgje ei pressemelding frå regjeringa
datert 9. januar 2017 skal alle barnevernsinstitusjonar ha ein eigen
helseansvarleg. Frå hausten 2017 skal det også vera barnevernsansvarlege
i psykisk helsevern for barn og unge, det skal etablerast eigne
omsorgs- og behandlingsinstitusjonar for barn som treng omsorg utanfor
heimen, og det skal utviklast modellar for betre samarbeid mellom
kommunalt og statleg barnevern, kommunar og spesialisthelseteneste. Desse
tiltaka, som to statsrådar går saman om, er veldig bra. Det er flott
at det skjer noko, og vi vil støtta fullt opp om dette. Når vi likevel
fremjar dette representantforslaget, er det fordi vi meiner at tiltaka
må forsterkast, og vi viser òg til den rapporten som dei to direktorata
har gitt, med sine anbefalingar. Det er ikkje alle forslaga der
som er vortne følgde opp av regjeringa, som vi meiner burde ha vore
det.
Vi ber regjeringa fullfinansiera
ei barnevernshelsereform, i tråd med anbefalinga i NOU 2016:16,
og fremjar ei sak til Stortinget på eigna måte. Vi føreslår at det
vert etablert ei ordning med barnevernslege, for å styrkja allmennlegetenesta
i barnevernsinstitusjonane. I rapporten vert det vist til at berre
20 pst. av ungane har hatt hjelp frå fastlege eller annan lege dei
siste tre månadene, sjølv om vi veit at over 70 pst. av dei har
minst éi psykisk liding.
Vi fremjar forslag om å lovfesta
ei samarbeidsavtale mellom barnevern, helseinstitusjonar og kommunar,
med krav til innhald, medrekna prosedyre ved sektorovergripande
plasseringar og ei tvisteløyseordning. Og vi ber regjeringa om å
betra tilgjenget til psykiske helsetenester for barn og unge i kommunane,
bl.a. ved å etablera kommunale oppfølgingsteam for barn og unge
med samansette behov og bruka rekrutteringstilskotet til kommunepsykologar
retta inn mot desse barna – og andre tiltak.
Vi føreslår å lovfesta at barns
behov og psykiske helse alltid skal kartleggjast grundig ved plassering
i fosterheim og barnevernsinstitusjonar. Vi har endra forslaget
litt, og vi har tatt imot innspel frå Fagforbundet om at det kan
setjast ein frist for når dette skal verta gjennomført. Årsaka til
dette forslaget er at det er altfor mange barn og unge som går i
årevis utan at dette vert kartlagt på ein god måte.
Vi ønskjer òg å styrkja bruken av
individuell plan.
Når det gjeld det at regjeringa
vil oppretta eigne omsorgs- og behandlingsinstitusjonar for barn
i barnevernet, har det vore diskutert i mange år. Vi kan vera med
på det, men dette er eit tilbod for dei alvorlegast sjuke. Det vil fortsetja
å vera eit stort behov for eit betre samarbeid mellom BUP og barnevernet
for dei med mindre alvorleg sjukdom.
Med dette tar eg opp forslaga frå
Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Bent
Høie [15:19:23 ] : Jeg slutter meg til beskrivelsen som representantene
har lagt til grunn for forslagene. Det har vært en positiv utvikling
de senere årene, men vi vet at mange barnevernsbarn fortsatt ikke
får tilstrekkelig hjelp. Dette gjelder både den kommunale helse-
og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Vi har mye kunnskap om hvor det
svikter. Nå trengs det handling, og ytterligere utredninger synes
lite hensiktsmessig. Barne- og likestillingsdepartementet og Helse-
og omsorgsdepartementet har grepet fatt i områdene der det svikter
mest. Finansieringsbehov vil selvfølgelig bli vurdert i forbindelse
med de årlige budsjettbehandlingene.
Som forslagsstillerne peker på,
har regjeringen satt i gang en rekke tiltak:
I
2016 innførte vi krav om helseansvarlig i barneverns institusjoner,
og i år kom krav om barnevernsansvarlig ved psykisk helsevern for
barn og unge. Disse to ordningene skal være bindeledd mellom tjenestene
og sikre nødvendig samarbeid.
Helseregionene
fikk i 2015 i oppdrag å sørge for strukturer og rutiner som sikrer
at barn i barnevernsinstitusjoner får nødvendig utredning og behandling
for psykiske lidelser og rusavhengighet.
Fra
2018 etablerer vi en hjemmesykehusmodell ved utvalgte barnevernsinstitusjoner
for barn med særlig store psykiske hjelpebehov. Dette er et samarbeid
mellom helseregionene, BUF-direktoratet og Helsedirektoratet.
Fra
neste år gjennomfører vi pakkeforløp for psykisk helse- og rusområdet.
Dette skal bidra til bedre samhandling mellom tjenestene.
Direktoratene
arbeider med nasjonale føringer for samarbeidsavtaler mellom kommunalt
og statlig barnevern og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Disse skal være ferdig i 2017.
Regjeringen
vil legge fram en strategi for psykisk helse i august. Her vil barn
og unge ha en tydelig plass. Strategien skal danne grunnlag for
en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har sagt at vi ønsker å legge fram
en slik opptrappingsplan i 2018.
Jeg har et par kommentarer til representantenes
seks forslag.
Til forslag nr. 1: Etter samråd
med barne- og likestillingsministeren anbefaler vi ikke at det utredes
en barnevernshelsereform nå. Vi mener at tiltakene som er satt i verk,
samlet sett er ganske omfattende.
Vi har også vurdert forslag nr.
2, om en barnevernslege i barnevernsinstitusjonene. Så langt har
vi konkludert med at de ordinære tjenestene vil gi en mye mer stabil
og bedre oppfølging over tid. Det er særlig brukere med sammensatte
og langvarige problemer som har behov for en fast lege som kjenner
hele historien. Barnevernsinstitusjonene er små, og en tilstedeværende
barnevernslege vil kunne medføre at barnet mister fastlegen sin.
I lovendringsforslaget, Prop. 75
L for 2016–2017, som Stortinget skal behandle i juni, foreslår vi
å tydeliggjøre de kommunale helse- og omsorgstjenestenes ansvar
for barn som er plassert utenfor hjemmet etter barnevernsloven. Konkret
innebærer forslaget at så lenge et barn oppholder seg i en kommune
og omsorgen for barnet blir ivaretatt ved et plasseringsalternativ
i kommunen, ligger ansvaret på den kommunale helse- og omsorgstjenesten
i denne kommunen.
Jeg antar at oppdraget om nye samarbeidsavtaler
mellom barnevern og helse dekker intensjonene i forslag nr. 3. Jeg
vil vurdere om det er behov for lovfesting når vi har sett resultatet
av de oppdragene som er gitt.
I primærhelsetjenestemeldingen anbefaler
vi kommunene å etablere oppfølgingsteam for brukere med sammensatte
behov, jf. forslag nr. 4. Helsedirektoratet arbeider nå med en veileder
for kommunene der oppfølgingsteam inngår.
Lønnstilskuddet for kommunepsykologer
er videreført i 2017, og vi tar sikte på at kravet om psykologkompetanse lovfestes
fra 2020.
For å møte behovet for bedre utredninger
har direktoratene fått i oppdrag å utvikle modeller og systemer
for dette, inkludert utredninger innen psykisk helse-feltet. Implementering
planlegges i 2018.
Etter samråd med barne- og likestillingsministeren
anbefaler jeg ikke å lovfeste en rett til kartlegging, som framsatt
i forslag nr. 5. Vi mener at eksisterende og foreslåtte tiltak dekker
behovet ettersom barnevernstjenesten allerede i dag kan inkludere
psykisk helse i sine sakkyndighetsvurderinger, og de har også henvisningsrett
til psykisk helsevern for barn og unge.
Det er viktig at samarbeidet mellom
de ulike sektorene blir bedre, og at brukerens stemme kommer tydelig
fram. Jeg merker meg forslag nr. 6, om å styrke individuell plan, som
vil være et virkemiddel nettopp for å oppnå dette. Der er det viktig
at det gjøres en enda bedre jobb både i kommunene og i de ulike
etatene som kommunene her skal samarbeide med, for her er det, ikke
bare for denne gruppen, men for mange andre grupper også, utfordringer
med bruk av individuell plan som verktøy.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Freddy de Ruiter
(A) [15:24:32 ] : Barn og ungdom med eksempelvis gjennomgripende
og øvrige utviklingsforstyrrelser er overrepresentert når det gjelder
håndtering fra barnevernets side. Organisasjoner som f.eks. Autismeforeningen
har advart i årevis om manglende kompetanse og manglende evne fra
barnevernets side til både å ta imot råd og lytte til spesialisthelsetjenesten
i en del saker. Hvordan tenker statsråden at dette kan løses, slik
at det er barnets beste som er i fokus, og ikke andres vurderinger, som
ikke innbefatter det å lytte til de helsefaglige rådene og diagnoser
osv. som er satt?
Statsråd Bent
Høie [15:25:24 ] : Jeg er helt enig i at det har vært, og er,
utfordringer knyttet til å få barnevernet til å bruke og involvere
barne- og ungdomspsykiatrien og deres kompetanse, men jeg mener
at utfordringen også går den andre veien, at en i barne- og ungdomspsykiatrien i
for liten grad involverer barnevernet når det f.eks. er forhold
i hjemmet som gjør at barna har helt normale reaksjoner på helt
unormale hjemmesituasjoner. Det er også grunnen til at barne- og
likestillingsministeren og jeg satte i gang et arbeid – også før
Stavanger Aftenblad skrev om den såkalte Ida-saken – nettopp for
å prøve å rydde opp i dette, og dette ble forsterket etter det tilsynet
som ble gjort i Ida-saken, og de anbefalingene som kom fram der.
Det å ha ansvarlige i de tjenestene,
det å ha en barnevernsansvarlig i barne- og ungdomspsykiatrien og
en barne- og ungdomspsykiatrisk ansvarlig i barnevernet, er nettopp
et av grepene som er gjort for å forbedre dette.
Kjersti Toppe
(Sp) [15:26:43 ] : Eg har fått inntrykk av at dei tiltaka som
regjeringa set i verk, ikkje skal kosta meir pengar. Vi føreslår
jo at ein skal ha ei barnevernshelsereform som er økonomisk finansiert.
Er det slik at alle dei tiltaka som regjeringa har varsla skal setjast
i verk, ikkje skal kosta meir pengar for helsetenestene?
Statsråd Bent
Høie [15:27:20 ] : Nei, det er selvfølgelig sånn at en del
av tiltakene vil koste mer penger, men regjeringen varsler ikke
hvor mye penger en skal bruke på ulike tiltak før vi legger fram
budsjettene. Noen av disse tiltakene kan gjennomføres innenfor den
veksten som er på de ulike sektorene, andre tiltak krever ekstra
bevilgninger, men oppfølgingen av det kommer selvfølgelig i de ulike
budsjettene.
Kjersti Toppe
(Sp) [15:27:46 ] : Eg forstår at regjeringa og statsrådane
ikkje har gått inn på forslaget om ein eigen barnevernslege i barnevernsinstitusjonane
fordi ein heller vil styrkja dette gjennom fastlegane. Det er eit
ærleg argument. Men når det er slik: Dette er jo veldig dårleg i
dag, berre 20 pst. av desse ungane har hatt kontakt med fastlegen
dei siste tre månadene. Vi veit at tre av fire har minst éi psykisk
liding. Så spørsmålet mitt, når ein ikkje stemmer for dette forslaget
– som òg er anbefalt frå direktorata – men går imot det, er: Kva
vil regjeringa gjera for å sikra at dei barna som bur på institusjon,
får allmennlegeteneste? Det er det som er poenget: Dei får ikkje allmennlegeteneste
i dag. Og korleis skal ein da sikra det ved å få fastlegane til
å verta meir involverte?
Statsråd Bent
Høie [15:28:47 ] : For det første har vi allerede fremmet et
forslag til Stortinget som nå ligger til behandling, der vi også
tydeliggjør de kommunale helse- og omsorgstjenestenes ansvar for
barn som er plassert utenfor hjemmet etter barnevernsloven. Mange
av barnevernsinstitusjonene er svært små, og det er bra for barna, men
det gjør også at det er mindre hensiktsmessig å organisere dette
ved å ha en egen barnevernslege i den typen mindre institusjoner.
Så har vi sagt at det er noen i
virksomheten som skal ha et ansvar også for helsespørsmålet, bl.a.
ved å kunne ha kontakt opp mot fastlege, men ikke minst mot barne-
og ungdomspsykiatrien. Det er klart at for en del av disse barna,
med store psykiske helseutfordringer, er det ikke nødvendigvis fastlegen
som er det rette nivået for hjelp, da er det f.eks. inn mot barne-
og ungdomspsykiatrien eller mot kommunenes psykologer, som kommunene
nå ansetter. Så her vil det være ulike typer helsepersonell en vil
ha behov for hjelp fra.
Kjersti Toppe
(Sp) [15:29:50 ] : Eg har eit spørsmål som gjeld dette med
at regjeringa har vedtatt at det skal opprettast eigne omsorgs-
og behandlingsinstitusjonar for barn i barnevernet. Det har vore
ein lang debatt. Det har vore argument for og mot, men vi registrerer
at no har regjeringa tatt det steget.
Mitt spørsmål og mi bekymring gjeld
at det framleis er mange barn i barnevernet som ikkje har så alvorleg
sjukdom, men som likevel vil ha behov for eit mykje betre samarbeid
mellom barnevern og BUP enn det som er i dag. Eg kan ikkje heilt
lesa ut frå regjeringa si pressemelding kva som er tiltaket her
for å sikra betre samarbeid mellom barnevern og spesialisthelseteneste/BUP.
Kan statsråden gi ei forklaring på det?
Statsråd Bent
Høie [15:30:49 ] : For det første: Når det gjelder dette med
institusjon, er det viktig for meg å understreke at mye av debatten
og konflikten om det spørsmålet har dreid seg om det å etablere
behandlingsinstitusjoner som barn bor på, altså at vi gjør behandlingsinstitusjonen
til barnas hjem. Det er derfor en modell som aldri er blitt gjennomført,
selv om mange har foreslått det. Men i samarbeid med barne- og likestillingsministeren har
vi kommet fram til en modell som vi mener kan fungere, og som vi
egentlig har hentet fra resten av helsetjenesten, nemlig ordningen
med hjemmesykehus. Barn som har f.eks. kreft, får jo behandling
i sitt hjem. Derfor sier vi at det er barnevernet som har ansvaret
der barnet har sitt hjem, mens den spesialiserte helsetjenesten
kan komme dit og gi behandlingen der. Dermed unngår en det som har vært
mye av den faglige konflikten og diskusjonen rundt dette.
Alle de andre forslagene som vi
gjennomfører, omhandler det som representanten tar opp: et bedre
generelt samarbeid mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien.
Der er det en rekke forslag, og jeg har redegjort for flere av dem
i mitt innlegg.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Torgeir Knag Fylkesnes
(SV) [15:32:14 ] : Formåls paragrafen til lov om barneverntjenester
er klar: Barnevernet skal «sikre at barn og unge som lever under
forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp
og omsorg til rett tid». Slik skal barnevernet «bidra til at barn
og unge får trygge oppvekstvilkår». Men forsking viser at tre av
fire barn og unge i barnevernsinstitusjonar og halvparten av barn
i fosterheim har psykiske lidingar. Ei rekkje tilsynsrapportar har
dokumentert alvorleg systemsvikt. Tilsynsrapportar frå fylkesmennene
og den såkalla glasjentesaka er nemnde, Helsedirektoratet og Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet si anbefaling om arbeidet med helsehjelp
i barnevernet like så, og ikkje minst rapporten frå Barneombodet
«Grenseløs omsorg – om bruk av tvang mot barn i barnevern og psykisk
helsevern».
SV støttar forslaget om vidare oppfølging
av Sørensen-utvalet og innføring av ei fullfinansiert barnevernshelsereform.
Vi støttar forslaget om lovfesta
samarbeidsavtalar mellom barnevern, helseinstitusjonar og kommunar.
Vidare støttar vi forslaga nr. 4,
5 og 6, som i hovudsak handlar om meir tilpassa, nær og koordinert
innsats for å hjelpe barn.
SV støttar ikkje forslag nr. 3,
som handlar om ein spesiell type barnevernslege, fordi vi er bekymra
for at det kan svekkje kontinuiteten med fastlege, som vi veit kan
vere svært viktig. Her er vi einige med statsråden.
Vi skal seinare i vår behandle eit
forslag frå SV om å innføre eit profittfritt barnevern, som heng
saman med denne saka. Når vi no ser kva type utfordringar barn i
vanskelege livssituasjonar står i, burde det vere sjølvsagt at all offentleg
innsats går til å hjelpe dei og ikkje til at nokon får profitt av
dette arbeidet.
Satsinga på barnevern var ei betydeleg
satsing med SV i regjering, og barnevernsløftet sikra over 1 000
nye stillingar og 580 ekstra millionar til barnevernet. Men vi var ikkje
i mål, og det var vi også klare på da vi sat i regjering. Dessverre
har dette feltet blitt nedprioritert, og vi håper at vi ved neste
korsveg klarer å få til ei ytterlegare satsing på dette feltet.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Freddy de Ruiter
(A) [15:34:58 ] : Jeg tror nok de aller fleste er enige om
at vi ønsker et bedre barnevern som treffer bedre, og ikke minst
at det er barnets beste – uansett om man er under barnevernet eller
i familien – som er det aller viktigste.
Men jeg tror allikevel at vi må
være litt kritiske her. Jeg får veldig mange rapporter fra både
brukerorganisasjoner og foreldre og andre som er alvorlig bekymret
for den manglende kompetansen som i dag er i barnevernet når det gjelder
barn med ulike diagnoser. Jeg kjenner da best til autismespekteret.
Det er liten vilje og evne til å
gå i dybden på dette, og en skyver det såkalt barnefaglige foran
seg og klarer rett og slett ofte ikke å skille mellom det som er
diagnose og helse, og det som er atferd og omsorgssvikt. Da gjøres
det altfor mange feil, og sånn burde det ikke være.
Det er også noe som dukker opp stadig
oftere, og det er det en kaller for sykeliggjøring – at både skole,
barnevern og andre hevder at foreldre og andre sykeliggjør sine
barn fordi de peker på at barnet har en del helsefaglige utfordringer.
For å møte utfordringene disse barna står overfor, er det helt nødvendig
å ha et veldig tett samarbeid mellom hjem, helsevesen og kommuner.
Det eksisterer nok altfor sjelden i dag. Men det er store forskjeller
fra kommune til kommune og fra barnevern til barnevern. Noen plasser fungerer
dette bra. Det er ikke bare sorgen.
Jeg tror at en må ta brukerorganisasjonene
og andre enda mer på alvor når det gjelder disse utfordringene,
sånn at vi får et barnevern som ikke bommer såpass mye som de i
dag faktisk gjør. Jeg tror at barnefaglige vurderinger ikke må gjøres
uten helsefaglige vurderinger. Det er ikke gode barnefaglige vurderinger
hvis de ikke også tar inn over seg og opp i seg helsefaglige vurderinger
og har spesialisthelsetjenesten, fastlege og andre med på laget.
Det er heller ikke gode barnefaglige vurderinger hvis en har et
uangripelig barnevern som det ikke nytter å kommunisere med. Det
ser en dessverre altfor ofte.
Når det gjelder tilsynet, går ting
veldig sent. Når vi ser at ting er ute å kjøre – vi har noen veldig
grove eksempler, «Glassjenta» og andre – går ofte tilsynsapparatet
og systemene så sent at disse barna blir veldig skadelidende før
vi får tatt en avgjørelse. Det er også noe vi bør se mer på – hvordan
vi kan komme raskt inn, hvordan vi kan endre på saker hvor ting
har gått galt, uten at det går måneder og år, for da blir skadene
så mye større og nesten uopprettelige i en del tilfeller.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.