Truls Wickholm (A) [11:32:05]: Det er en alvorlig situasjon når flertallet i norsk arbeidsliv snart står i fare for å være uorganisert. Statsråden skriver godt i perspektivmeldingen om hvor viktige fagforeningene er, særlig frontfaget, som vi vet er avhengig av de brede fagsammenslutningene mellom konkurranseutsatt industri og offentlig sektor, hvordan de kan ta ansvar og ta avgjørelser på tvers, hvor viktig det er at vi har de store sammenslutningene som er avhengige av å ha veldig mange organiserte. Når man da ikke prisjusterer og ikke har andre tiltak, svekker man over tid incentivene til å være fagorganisert. Det at man gir skattelette til alle, gir jo ingen spesielle incentiver til å være fagorganisert og ta på seg den belastningen det er å bidra til det viktige verktøyet for samfunnet som fagorganisasjonene og frontfaget representerer.

Statsråd Siv Jensen [11:33:13]: Det viktigste budskapet jeg hørte fra representanten Wickholm nå, er at det har effekt å redusere skatten. Det spesielle er at dette er et av de få områdene der Arbeiderpartiet mener at skattelette er bra – men det skal altså gå til en avgrenset gruppe i samfunnet. Jeg er av den oppfatning at brede skattelettelser er bedre fordi det kommer alle til gode. De skattelettelsene denne regjeringen har gjennomført, kommer både de fagorganiserte og de uorganiserte til gode, og de kommer brede grupper av befolkning og næringsliv til gode. Det mener jeg er en god måte å innrette skattepolitikken på.

Så er jeg enig med representanten Wickholm i at det er viktig at vi har et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Det har regjeringen vektlagt hele denne perioden. Vi har en god og tett dialog med partene, inkluderer dem i mange viktige spørsmål og har et godt og produktivt samarbeid.

Truls Wickholm (A) [11:34:12]: Da tror jeg ikke statsråden hørte særlig godt etter hva jeg sa. I mitt innledende spørsmål etterspurte jeg også hvordan incentivene til å være fagorganisert, var svekket. Et incentiv er noe som man gir til noen for at de skal utføre en helt spesiell handling, ikke noe man gir til alle fordi det er en del av ens generelle politikk. Jeg synes statsråden skriver godt i perspektivmeldingen om hvor viktig frontfaget er, og hvor viktig frontfaget har vært også for at Norge ikke skal ha den lønnsutviklingen som i en del andre europeiske land, hvor forskjellene mellom lavlønnsgrupper og høylønnsgrupper har blitt større.

Det er gripende godt, det som skrives i perspektivmeldingen. Det er bare så synd at statsråden ikke følger det opp med tiltak for å styrke incentivene for at folk skal organisere seg. Spørsmålet er: Vil vi se noe av dette i revidert? Kommer statsråden til å endre politikk nå som hun har fått denne åpenbaringen i perspektivmeldingen?

Statsråd Siv Jensen [11:35:13]: Revidert nasjonalbudsjett blir lagt frem 11. mai, og da får representanten Wickholm svar på det han måtte lure på i den sammenheng. Men det er ikke riktig – regjeringen har ikke svekket incentivene. Regjeringen har valgt å opprettholde fradraget på 2013-nivå, det har vært videreført i hvert eneste budsjett denne regjeringen har lagt frem.

Så henviser jeg til representantens syn på at målrettede skattereduksjoner virker. Jeg er enig i det. Jeg skulle bare ønske at Arbeiderpartiet var villig til å se at den effekten kan komme på andre områder enn kun knyttet til fagforeningsfradraget. Det er derfor denne regjeringen har vært opptatt av å rydde opp i store deler av skatte- og avgiftsområdet – vi mente det var behov for det. Det er derfor vi har fjernet en del avgifter, det er derfor vi har redusert skattene, og det er derfor vi har vært opptatt av å redusere formuesskatten, som forskjellsbehandler utenlandske og norske eiere av norske bedrifter. Det er målrettede tiltak, men da er tonen en ganske annen fra Arbeiderpartiets side.

Ketil Kjenseth (V) [11:40:04]: Jeg takker for svaret og også for noen av de tiltakene som en i samarbeid med Venstre meisler ut.

Det å gjøre en region geografisk større skaper ikke nødvendigvis kapasitet til innovasjon og næringsutvikling. Den kompetansen er ikke nødvendigvis i front i offentlige etater, selv om vi politisk og på annet vis prøver å ta initiativ til at offentlige anskaffelser skal bli mer offensive og også skape en merverdi. Forsvaret er på sin måte innadvendt og har sine behov. Cyberforsvar er forholdsvis nytt i Forsvaret også, mens det innenfor samferdsel er stor digitalisering på gang – viktig der – og sykehusene i Innlandet er veldig effektive, men ligger på bunnen når det gjelder forskning, utvikling og innovasjon. Hvordan skal en få dette til å smelte sammen og skape kapasitet til innovasjon?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:41:15]: Det er viktig at denne typen initiativ også kommer fra lokalt hold. I Oppland og Hedmark er det sterke teknologiske miljøer flere steder, bl.a. rundt Raufoss, hvor det er spennende miljøer som har vist evne til nytenkning og innovasjon og klart å skape mange nye, spennende arbeidsplasser. Det vi kan gjøre nasjonalt, er å sørge for at strukturene ikke er i veien for de gode løsningene. Det har jo vært litt av utfordringen, ved at man har hatt to fylker i Innlandet, at man har hatt ulike regionale strukturer. Nå sørger vi for å få det på plass, i godt samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti. Så er det viktig at vi har verktøy for å fremme innovasjon. Der er strategien å få mer innovative innkjøp. Det mener jeg er et godt verktøy for å utløse mer innovasjon i et samspill mellom offentlig og privat sektor.

Ketil Kjenseth (V) [11:42:16]: Statsråden nevnte regional planlegging og det å gi de nye fylkene et større og tydeligere mandat, men også mer dialog med departementer. Dagens samarbeidspartier har gått i front for å gjøre forsøk på mellomnivå i offentlig sektor, altså i fylkene, med forsøk i Møre og Romsdal. Men det var også, under Bondevik II-regjeringen, et forsøk i Oppland, Fritt Fram, hvor flere departementer samordnet sine midler til regional utvikling og overførte dem til Oppland fylkeskommune til fordeling. Dette handler også om at staten kanskje må avgi litt mandat, myndighet, penger og ressurser og ha tillit til de regionale myndighetene. Er det noe statsråden tør å gå videre med og forsøke å lete etter muligheter for at det handlingsrommet skal bli større lokalt, og har han tillit til dem som sitter lokalt?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:43:15]: På dette området er regjeringspartiene og Venstre helt enige. Vi ønsker å desentralisere makt. Vi ønsker ikke at mer makt skal sentraliseres slik vi ser fra rød-grønn side. Vi ønsker å flytte makt, ansvar og handlingsrom til det lokale nivået i et samspill med innbyggere og næringsliv. Så svaret på spørsmålet er ja – statsråden både vil og tør. De gode forslagene må komme opp, og så er vi selvsagt innstilt på å ha en dialog der det er et ønske om å gå nye veier.

Dag Terje Andersen (A) [11:47:08]: Utgangspunktet for mitt spørsmål er at det ganske snart er ett år siden vi hadde en såkalt § 20-debatt her i Stortinget, der vi etterlyste innholdet i seriøsitetsregisteret. Ut ifra det jeg nå kan skjønne av statsrådens svar, vil mye av det som har vært ønsket av informasjon og opplysninger fra begge parter i næringslivet – som for øvrig er et forbilde for i fellesskap å ta tak mot sosial dumping – og som de mener er viktig, ikke komme inn i registeret. Har jeg oppfattet det riktig? Det var nemlig et tema allerede for et år siden, og da lovte statsråden å se på hvor mye som var mulig å ta inn i seriøsitetsregisteret.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:47:55]: På det tidspunktet var ikke beslutningen tatt. Jeg setter stor pris på utålmodigheten fra Stortinget, men dette er et område hvor denne regjeringen har handlet, og vi har handlet i samarbeid med byggenæringen og fagorganisasjonene. Det er viktig. Gjennom rapporten om seriøsitet fikk vi på plass felles tiltak, og vi jobber nå konkret med å oppfylle denne. Da vi presenterte beslutningen om å opprette seriøsitetsregisteret, ble det svært godt mottatt av både byggenæringen, altså BNL, og Fellesforbundet, som var godt fornøyd med både beslutningen, at vi starter med det som er lett tilgjengelig, og at dette vil bli utvidet etter hvert. Det er viktig at vi unngår at det blir mer byråkrati, og det er viktig at vi unngår at dette blir et register som er vanskelig å praktisere. Vi må få på plass det som er lett tilgjengelig, og så vil vi utvide dette etter hvert.

Dag Terje Andersen (A) [11:48:59]: Det er riktig at det på det tidspunktet, for snart et år siden – debatten fant sted den 10. mai i fjor, og initiativet ble tatt i mars – ikke var tatt noen beslutning. Det var jo hele poenget. Vi ville prøve å «drive på» regjeringa for å få til en beslutning, i tråd med det partene ønsker seg. Det er i denne saken – som i mange andre saker som gjelder sosial dumping – slik at regjeringa sleper beina etter seg, og opposisjonen i Stortinget og partene i arbeidslivet må være pådrivere. Men i den sammenhengen antydet statsråden, så vidt jeg kan huske fra den debatten, at det kunne være mulig å innføre modul 2, og nå sier han at de er i ferd med å gjøre det.

Et annet viktig poeng gjaldt innholdet i modul 2, for det er viktig at all informasjon som kan bekrefte seriøsitet, f.eks. at man kan ettergå lønns- og arbeidsvilkår og HMS-vilkår, at dette foregår på en ordentlig måte, og selvfølgelig at personen er den som faktisk har kortet – alle disse elementene er partene opptatt av at skal inn i registeret.

Så jeg kan bare slutte med en oppfordring og si at jeg håper statsråden gjør som partene ønsker når det gjelder kvalitet, for jeg tviler på at Byggenæringens Landsforening vurderer det de sjøl foreslår, som byråkratisk.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:50:15]: Jeg er litt overrasket over tonen fra representanten Andersen, for dette er et område hvor denne regjeringen handler, og det er et område hvor denne regjeringen har et svært godt samarbeid med partene i arbeidslivet, både i utviklingen av strategien og i oppfølgingen av denne. At vi fikk på plass rapporten om seriøsitet, var resultatet av et initiativ jeg tok, i samarbeid med partene. Og vi følger nå dette opp.

Representanten vet også utmerket godt at når man skal ha på plass et slikt register, må man også ha forskrifter på høring. Dette må gjøres på skikkelig og ordentlig vis. Og nettopp for å komme raskt i gang og for å få dette på plass, tar vi utgangspunkt i opplysninger som er tilgjengelig. Om et foretak har betalt skatt, er jo noe av det grunnleggende. Om det har betalt skatt, er viktig for oss som forbrukere å vite. Derfor vil dette bli et godt register, et seriøsitetsregister, og vi er innstilt på å utvide dette over tid. Men det er viktig for meg at vi kommer raskt i gang og får dette på plass.

Jan Bøhler (A) [11:55:21]: Jeg takker utenriksministeren for klare standpunkter mot kjønnsapartheid i Saudi-Arabia. Det er viktig at Norge tar en så klar stilling.

Når det gjelder denne konkrete saken, har jeg fått e-poster, Facebook-meldinger osv. fra selv kvinner i Saudi-Arabia som er glad for at man tar dette opp også andre steder i verden og kan bidra til et press – som utenriksministeren var inne på. De forteller at regimet nå har forbudt hashtag-en #SaveDinaAli – som mange har engasjert seg i på Twitter – og at Dina Ali sitter i fangenskap og kan bli drept når som helst. Det er veldig opprørende å følge denne historien. Hun har selv lagt ut en melding på Facebook om de 13 timene hun satt innesperret på flyplassen før hun ble ført tilbake til Saudi-Arabia.

Jeg vil spørre: Er det ikke viktig for Norge å signalisere overfor verdens kvinner at man (presidenten klubber) tar opp en slik sak konkret? Utenriksministeren nevnte … (presidenten avbryter) at man også hadde tatt opp en enkeltsak.

Utenriksminister Børge Brende [11:56:32]: Som jeg sa i mitt svar til representanten, uttrykker Norge ikke bare bekymring for generelle trekk ved samfunnet i Saudi-Arabia, men tar også jevnlig opp enkeltsaker med saudiske myndigheter – også slike tilfeller som representanten peker på.

I tillegg til dette er vi veldig konkrete i FNs ulike organer. I Menneskerettighetsrådet og i forbindelse med landgjennomgangen av Saudi-Arabia, Universal Periodic Review, er Norge og Canada de to landene som mest konkret og oftest har tatt opp disse spørsmålene, med kritikk av uakseptable forhold i Saudi-Arabia.

Jan Bøhler (A) [11:57:16]: Jeg takker også for tilleggssvaret.

I tillegg til det utenriksministeren er inne på, har det også stor betydning at den retningen det saudiarabiske regimet står for innen islam, er toneangivende for store miljøer ute i verden. I andre land, som Norge, har dette betydelig påvirkning på noen miljøer. Når de praktiserer denne typen kvinneundertrykking og lar tvangsekteskap foregå, påvirker det på en viktig måte også utenfor deres egne landegrenser.

Så jeg vil spørre: Den typen kjønnsapartheid som vi ser i Saudi-Arabia, som utenriksministeren tar veldig sterkt avstand fra, og som er et veldig sterkt brudd på FNs kvinnekonvensjon, tilsier ikke det at Norge også bør vurdere andre initiativer enn å ta opp saken? Vi vet at overfor andre typer apartheid, som den de hadde i Sør-Afrika, gikk det internasjonale samfunnet til andre skritt enn bare å ta opp saken.

Utenriksminister Børge Brende [11:58:25]: Det som jeg også sterkt understreket i mitt svar, er at Norge har tatt en ledende posisjon internasjonalt – kanskje sammen med Sverige – når det gjelder kvinners rettigheter og likestilling. Vi ligger helt i fremste rekke, og vi har mange virkemidler i så måte. Jeg redegjorde for hva vi gjør i Saudi-Arabia, det at vårt likestillingsombud nylig var der, at jeg i forbindelse med to besøk også har drøftet dette. Vi har også tilbudt ressurspersoner fra Saudi-Arabia å komme til Norge.

Men det er også riktig – som representanten påpeker – at wahabismen, den spesielle formen for praktisering av islam, og disse gruppenes innflytelse i Saudi-Arabia gjør landet til noe helt spesielt. Det er viktig å støtte opp om de reformkreftene i Saudi-Arabia som nå forsøker å kjøre tilbake mot wahabismen. Det blir viktig fremover.

Torgeir Micaelsen (A) [12:02:32]: Jeg takker for svaret og forstår det slik at vi må vente noe lenger før vi får en vurdering av om utredningen skal igangsettes – for flertallets merknad den gang var jo å få en utredning, en vurdering, av spørsmålet. Jeg synes det er synd at ikke det arbeidet er igangsatt, og at ikke statsråden kan melde mer konkret til Stortinget om hva som er årsaken til at man eventuelt ikke vil gå videre med forslaget.

For snart to år siden, da vi diskuterte dette i Stortinget sist, pekte jeg på at det er nærmere 700 000 mennesker i Norge som lever med nedsatt hørsel, som går ut over livskvaliteten, og som går ut over evnen til å delta i arbeidslivet. Derfor er dette viktig og bør prioriteres. Jeg vil gjenta min oppfordring den gangen: Hva vil regjeringen, ut over de forslagene som Høie nå nevnte, bidra aktivt til å igangsette for å styrke arbeidet for denne gruppen pasienter og brukere?

Statsråd Bent Høie [12:03:42]: Spørsmålet var opprinnelig hva en hadde tenkt å gjøre for å forbedre situasjonen konkret knyttet til denne merknaden, og derfor redegjorde jeg også i mitt svar for en del av det arbeidet som allerede er i gang. Når da representanten i sitt oppfølgingsspørsmål ber meg utelukke det, er det litt spesielt, for det betyr at jeg skal utelukke det arbeidet som faktisk er igangsatt på dette området, i mitt svar, og det kan jeg ikke gjøre, for det er jo nettopp det vi nå jobber med. Så har jeg sagt at vi i Prop. 1 vil melde tilbake igjen til Stortinget hvordan vi følger opp merknaden.

I 2018 vil det også foreligge resultater fra kartleggingen av hørsel i HUNT 4-undersøkelsen, og det vil gi oss enda bedre data om omfanget av hørselstap som både en helse- og en folkehelseutfordring i befolkningen, og det er også et viktig tiltak i denne sammenhengen.

Torgeir Micaelsen (A) [12:04:46]: Sist gang dette var oppe, pekte jeg på den lange ventetiden for enkelte pasienter som har behov for å få både utredning og tilpasset utstyr når de sliter med nedsatt hørsel. Da pekte regjeringen ved statsråden på flere ting de ville vurdere for å bedre situasjonen. Blant annet pekte statsråden i sitt svar på at pasientrådgivningstjenesten, altså den telefontjenesten som veileder pasienter om fritt sykehusvalg-tjenester, kunne vurderes styrket. Der har vi ikke sett noen forslag. Statsråden pekte på at det kunne være behov for å bruke private avtalespesialister mer. Det er jeg helt enig i. Problemet er bare at der har ting stoppet helt opp, det har ikke blitt noen flere avtalespesialister på dette feltet. Det siste var at han pekte på arbeidet med primærhelsemeldingen, hvor dette skulle ses på på nytt.

Jeg og mange har opplevd å få svar på spørsmålet mange ganger, med ulike vurderinger av tiltak. Nå er vi ved slutten av denne stortingsperioden, og det er på tide å levere varene.

Statsråd Bent Høie [12:05:55]: Det er helt riktig at de tiltakene som representanten tok opp, og som jeg refererte sist, er viktige tiltak. Når det gjelder tjenesten Velg behandlingssted, er den oppdatert og har en helt annen brukervennlighet nå. Noe av de 40 mill. kr som representanten til stadighet påpeker er brukt til byråkratiske tiltak i forbindelse med fritt behandlingsvalg – noe som ikke er korrekt – er brukt bl.a. til å forbedre ordningen Velg behandlingssted og nettløsningen der.

Når det gjelder avtalespesialister, ønsker jeg også en utvidelse av den ordningen, og derfor er det i oppdragsdokumentet for 2017 gitt et klart oppdrag til helseregionene, at det skal være en vesentlig økning i antallet avtalespesialister dette året.

Så er det et stort, pågående arbeid for også å redusere ventetidene generelt.

Freddy de Ruiter (A) [12:09:33]: Takk for et godt og klart svar fra helseministeren. Jeg tror det var nødvendig etter et møte som fikk ganske stor oppmerksomhet nede på Sørlandet, et møte som helseministeren selv overvar, hvor enkelte i fagmiljøet i Kristiansand mer enn antydet at en ønsket et PCI-senter. Det ville nødvendigvis ha medført en flytting og en nedlegging i Arendal. Det er fornuftig at PCI-senteret befinner seg i Arendal, nettopp fordi det da dekker et større område og har et nedslagsfelt på ca. 500 000. Jeg synes at svaret er betryggende, men jeg tenker også å utfordre statsråden litt videre. Vi har hatt en prosess nå knyttet til Sørlandet, Flekkefjord og også for så vidt Arendal, med stort akuttsykehus. Hvordan tenker Høie om framtida til sykehuset i Arendal med hensyn til tilbud og funksjoner?

Statsråd Bent Høie [12:10:26]: Jeg har hatt foretaksmøte denne uken og laget det som jeg vil si er et kart for hvordan akuttsykehusene skal være i Norge framover. Det skal legges til grunn for de utviklingsplanene helseregionene skal jobbe med, som er utviklingsplaner med et perspektiv mot 2035. Det skal ikke være noen tvil om nå at på Sørlandet skal det være to store akuttsykehus, ett i Kristiansand og ett i Arendal, og det skal være et akuttsykehus med akuttilbud på dagens nivå i Flekkefjord. Det møtet som representanten viste til – jeg er egentlig glad for at representanten stilte dette spørsmålet, slik at vi fikk oppklart det inntrykket som ble skapt der – var et veldig positivt møte, og sykehuset i Kristiansand beskrev hvordan de på en god måte har kopiert modellen med pakkeforløp på sitt hjertesenter. Så er det helt riktig at en av legene deres antydet at det hadde vært enklere for dem hvis PCI-senteret var i Kristiansand. Men det er altså ikke aktuelt, og det er deres ansvar å sørge for gode pasientforløp også på tvers av sykehusene på Sørlandet.

Freddy de Ruiter (A) [12:11:34]: Jeg er veldig glad for den avklaringen, men grunnen til at en blir litt bekymret når sånne uttalelser kommer, er at vi har nok historier og erfaringer med at når en sånn uttalelse kommer, blir den ofte adoptert av sykehusdirektøren, så blir det en styrebehandling av saken, og så blir det sånn. Jeg er veldig glad for at statsråden har satt ned foten når det gjelder Flekkefjord, og konstatert at Sørlandet sykehus Arendal også skal være et stort akuttsykehus, i tråd med sykehusplanen. Det gir grunn til håp for framtida, men det gir også en tydelig retning og en tydelig bestilling til både sykehusledelse og styre. Det er jeg glad for.

Statsråd Bent Høie [12:12:17]: Takk for det, det er jeg helt enig i. Jeg tror at det at man nå har fått avklart dette, vil skape et bedre grunnlag for et enda tettere og bedre samarbeid mellom fagmiljøene. Nå er strukturen fast, og en kan jobbe både for å videreutvikle tilbudene på de ulike sykehusene og for å sikre at det blir god pasientflyt mellom sykehusene når det er nødvendig – også innenfor hjerteområdet, der funksjonene er delt mellom flere sykehus. Så er det viktig også å få gode pakkeforløp, ikke bare innenfor det enkelte sykehus, men også på tvers av sykehusene.

Jeg håper at den beslutningen som nå er tatt, skal være en ny start for et mer positivt og konstruktivt samarbeid på Sørlandet rundt utviklingen av Sørlandet sykehus, som jeg oppfatter er et veldig godt sykehus, som gir et godt tilbud til pasientene. Men det er fortsatt forbedringspotensial når det gjelder samarbeid mellom de ulike enhetene.

Kjersti Toppe (Sp) [12:16:54]: Kirurgisk vurdering og stabiliseringskompetanse var ikkje eit omgrep i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Det er ikkje eit omgrep i Nasjonal traumeplan, som beskriv kva slags krav som blir sette til sjukehusa som dei skal oppfylla for å kunna ta imot skadde pasientar. Det vert då sett krav til vaktberedskap for kirurg, anestesilege og operasjonspersonell med omsyn til kompetanse som dei skal ha gjennom utvalde kurs.

Spørsmålet mitt går på korleis regjeringa kan la vedtak gjelda for sjukehusa no utan at det er definert kva kirurgisk vurderings- og stabiliseringskompetanse faktisk betyr. Det som er brukt som omgrep i Nasjonal traumeplan, er «traumefunksjon», akuttsjukehus med «traumefunksjon». Korleis kan ein ha ein slik kompetanse utan at det skal vera kirurgar på vakt?

Statsråd Bent Høie [12:17:57]: De sykehusene som inngår i de regionale helseforetakenes traumeplaner, har ulike roller og nivåer i den sammenheng. Det som er viktig, er at disse rollene – og hvilket nivå og hvilket tilbud en skal ha – er vel kjent og definert lokalt på det enkelte sykehus, slik at de prehospitale tjenestene vet hvilke pasienter som skal hvor.

I Nordfjord og Lærdal ble akutt bløtdelskirurgi avviklet i 2005. Helse Førde har derfor lang erfaring med systemer for kirurgisk vurdering og stabilisering, slik at kirurgiske pasienter blir transportert direkte til sykehus på en trygg måte. Det er bl.a. erfaringene fra dette som danner grunnlaget for de anbefalingene som ligger til grunn for Nasjonal helse- og sykehusplan.

Kjersti Toppe (Sp) [12:18:59]: Eg sit her med eit brev som Torbjørn Wisborg har skrive til helse- og omsorgskomiteen i samband med sakene som har vore i Odda og i Narvik. Han er leiar for Nasjonal kompetanseteneste for traumatologi. Han åtvarar mot å innføra nye omgrep, som «vurderings- og stabiliseringsteam», og han skriv at dette er å lura pasientane og befolkninga. Han kan ikkje seia kor mange liv det vil kosta, men at nokon vil det ramma. Poenget hans – som eg tar opp, og som eg ikkje får svar på – er: Korleis kan ein ha vurderings- og stabiliseringskompetanse på norske sjukehus når regjeringa samtidig forbyr sjukehus å ha kirurgar i vaktberedskap?

Statsråd Bent Høie [12:19:56]: Det siste kjenner jeg meg ikke igjen i. Det som er viktig – og det er nettopp det denne prosessen har avklart – er å ha en veldig klar forståelse for hvilke roller de ulike akuttsykehusene skal ha i de regionale og lokale traumeplanene. Der er det stor variasjon i innhold i sykehusene allerede. I de sykehusene som er minst, og som defineres som akuttsykehus, bygges innholdet på de erfaringene en har fra Nordfjord og Lærdal, som er gode erfaringer.

I Helse Førde skjer vurderingene av de kirurgiske pasientene i de aller fleste tilfellene prehospitalt, gjennom konferering mellom primærlege, ambulansetjeneste og AMK, der vakthavende kirurg trekkes inn ved behov. Ved Nordfjord og Lærdal er det etablert medisinske akutteam som utnytter den samlede kompetansen ved sykehusene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:24:34]: Det helt avgjørende viktige for et land, en grunnleggende premiss for et land, er landets sikkerhet og beredskap. Det er primæroppgaven for enhver regjering å sikre Forsvaret, sikre et operativt og godt politi og nå i denne situasjonen sikre et heimevern og en hær som kan sikre det norske territoriet. Derfor er det et høypolitisk spørsmål, der det kan være ulike politiske vurderinger av hva slags forsvar man skal ha framover, hvilke kapasiteter det er viktig å ha. Det som da er viktig, er at de som skal gå og stemme, kjenner til de ulike prioriteringene til de ulike partiene, hvordan de mener en skal forsvare landet på en best mulig måte. Derfor vil jeg oppfordre statsråden til at man er åpen om hvilken prioritering man ønsker å gjøre for Hæren og Heimevernet, før valget og ikke etter valget. Hvorfor har ikke statsråden lagt opp til en prosess der man kan få fram de reelle alternativene og få til en reell debatt? Dette er landets desidert viktigste temaer før valget 11. september.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:25:33]: Det er nettopp den debatten regjeringa og Forsvarsdepartementet har lagt opp til. Det er derfor vi har vært helt åpne med alle disse vurderingene, og det er derfor dette statusnotatet vil komme før sommeren, som grunnlaget for en debatt. Men representanten Slagsvold Vedum glemmer åpenbart at det som ligger i langtidsplanen for Forsvaret, er en historisk satsing på Forsvaret, etter mange år med kronisk underfinansiering som har gjort at vi var i en situasjon hvor vi hadde et enormt og mangeårig vedlikeholdsetterslep, som vi har vært nødt til å bruke store summer på å rette opp. Bare i 2017 styrker vi forsvarsbudsjettet med 2,2 mrd. kr, og det er langt mer enn det representantens regjering i sin tid mente var nødvendig på åtte hele år. Derfor er denne regjeringa et taktskifte for Forsvaret.

Så har Stortinget enstemmig sluttet seg til at resultatet av landmaktutredningen legges fram i forbindelse med budsjettet for 2018.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:26:34]: Når en reiser rundt i Norge nå, opplever man en stor uro i store deler av landmakten, både innenfor Hæren, med de store investeringsutfordringene som ligger der, og som før er blitt skjøvet på, innenfor Heimevernet som opplever en nedbygging, og innenfor Sjøheimevernet, som på den ene siden skal øve mer, men som skal bygges ned og bli borte. Mitt spørsmål til statsråden er da: Når hun ser det som skjer i Heimevernet, som skal trappes ned med 7 000 mann, når hun ser at Sjøheimevernet skal bygges videre ned og bli helt borte, ser statsråden på det som en satsing, og mener hun det er et minimumsnivå, det tallet som ble satt i langtidsplanen? Er hun åpen for å redusere ytterligere etter at en har fått en landmaktutredning, eller vil hun avvise det på det sterkeste?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:27:24]: For det første skal vi gjøre store investeringer i Hæren i perioden fram til 2034. Det er satt av ca. 33 mrd. kr totalt sett til investeringer i landmakta, og vi gjør mange investeringer akkurat nå, mens vi står her. For eksempel har jeg nettopp satt i gang arbeidet med å inngå kontrakt om kampluftvern for Hæren, transportpanservogn for Hæren, samtidig som CV90-investeringene fortsatt går.

Det er ingen nedbygging av Heimevernet. Vi styrker Heimevernets budsjett med 16 pst. i dette budsjettet. Vi investerer for over en halv milliard kroner i feltvogner, som har stått og blitt dårlige og ubrukelige over svært mange år da Senterpartiet satt i regjering. Når jeg hører representanten Slagsvold Vedum snakke, tror jeg han kanskje burde lyttet til hva Hæren og Heimevernet sa i den perioden da Senterpartiet satt i regjering. Da innrømmet Liv Signe Navarsete, som hun sa til nettstedet «Aldri mer» i fjor, at hun tenkte det ikke var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret da de satt i regjering. Det er veldig tydelig for oss som overtok det Forsvaret.

Helga Pedersen (A) [12:32:09]: Sysselsetting er en forutsetning for framtidens velferd, og nettopp derfor er det bekymringsfullt at vi har en regjering som ikke synes å være veldig opptatt av å få flere innvandrere i jobb. Uansett hvor mange eller hvor få innvandrere som kommer til Norge, er det viktig at de møtes med forventninger om å delta i arbeidslivet. Vi må stille krav, men vi må også stille opp. Det som er interessant, er ikke hva statsråden nå sier om disse spørsmålene etter snart fire år i regjering, men hva regjeringen har gjort, og hvilke resultater man har å vise til. Og det ser dessverre ut til å være fire tapte år når det gjelder innvandreres deltakelse i yrkeslivet. Gjennomføringsevne og handlekraft etterlyses.

Det som er ekstra alvorlig, er at samtidig med at sysselsettingsgraden blant innvandrere synker, svekker regjeringen mange sentrale tiltak for å få innvandrere i jobb, kutter i norskopplæringen i mottakene, kontantstøtten er økt, og man har kuttet i behandling og godkjenning av utdanningen til nyankomne flyktninger.

Statsråd Per Sandberg [12:33:13]: Innimellom føler jeg det nærmest er nytteløst å fremme og synliggjøre tiltak som er iverksatt. Særlig gjelder det representanten Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet, for det nytter ingenting, jeg kunne ha listet opp en 10–15–20 tiltak uten at representanten Pedersen hadde tatt dette inn over seg. Svaret er alltid at denne regjeringen ikke gjør det som Arbeiderpartiet gjennom tiår i regjering har gjort – altså ingenting.

Jeg ramser opp igjen: For å lykkes med å inkludere flere innvandrere er det avgjørende at også arbeidslivet åpner sine dører og gir innvandrere og flyktninger en sjanse til å prøve seg i arbeidslivet. Det etableres et hurtigspor. Det er en rekke tiltak denne regjeringen har iverksatt som Arbeiderpartiet aldri har tenkt tanken på.

Men i bunnen av dette ligger det noe viktig. Selv om vi politikere kan vedta en rekke rammevilkår som gjør det enklere å komme seg inn i arbeidslivet og bli inkludert, er det også et betydelig ansvar som ligger på den enkelte som får opphold i Norge, for å sørge for å skaffe seg jobb, utdanning og å bli inkludert.

Helga Pedersen (A) [12:34:24]: Mange av de tiltakene regjeringen har lagt fram for Stortinget, er tiltak som det er bred politisk enighet om, men det hjelper ikke når man samtidig kutter i andre tiltak som er viktige for å inkludere, og utviklingen går visselig i feil retning.

Jeg er helt enig med statsråden i at man ikke kan vedta at noen blir integrert, og det påligger også dem som kommer til Norge, et stort eget ansvar for å bli inkludert i det norske samfunnet. Men det er pussig å høre på Per Sandberg, som er en ivrig kritiker av det han kaller svenske tilstander, der han mener at ansvaret utelukkende ligger på den svenske regjeringen. Men når vi ser at utviklingen i Norge går i feil retning, da er det ikke den norske regjeringens ansvar – etter at Fremskrittspartiet har hatt sin vakt i fire år – da skylder man på andre og går bakover i tid.

Vil statsråden fortsette med dette, eller kan vi forvente forsterket innsats og resultater på slutten av Fremskrittspartiets regjeringsperiode?

Statsråd Per Sandberg [12:35:33]: Fremskrittspartiet vil i resten av denne regjeringsperioden og i neste regjeringsperiode, når vi sitter i regjering, videreføre vår sterke innsats for å stanse ytterligere massiv innvandring til Norge, som Arbeiderpartiet har sørget for, som har gitt oss enorme utfordringer på integreringsfeltet. Vi vil fortsette den massive, styrkede innsatsen for å inkludere og få jobb til dem som har fått opphold i Norge. Dette henger sammen.

Jeg registrerer nå at Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og SV ønsker å liberalisere asylpolitikken i neste stortingsperiode. Det er uaktuelt for Fremskrittspartiet, og det henger også sammen med hvorvidt vi skal lykkes med integrering. Innvandring til Norge og integrering henger sammen. Dette har Arbeiderpartiet aldri forstått, men dette ser vi resultatene av nå. Denne regjeringen har både jobbet med og fått kontroll over innvandringen, og samtidig har vi nå en massiv innsats for å få integrert de menneskene som faktisk har fått opphold i Norge. Det er helt nødvendig for at vi skal lykkes med å få bærekraft i velferdsmodellen vår, nå og i framtiden, at Fremskrittspartiet fortsetter i regjering.

Eirin Sund (A) [12:40:38]: Vi ser i VG i dag at det legges fram en ny studie om flyktninger i arbeidslivet. Konklusjonen i studien er at integreringen går feil vei både når det gjelder å få flyktningene i arbeid, og når det gjelder å få dem til å stå i arbeid.

Stortinget har vært opptatt av å få fortgang i behandlingen og godkjenningen av utdanningen til de nyankomne flyktningene – noe som også var tema i denne rapporten – sånn at de raskest mulig kan komme i gang med studier på det nivået de hører hjemme. I forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor valgte regjeringen likevel å kutte 10 mill. kr til NOKUT, som nettopp sørger for godkjenning av utenlandske utdanninger. Ser statsråden at det er vanskelig å forstå at man kutter i de mest opplagte tiltakene for å sikre arbeidsdeltakelse og integrering, når svaret kunne vært det helt motsatte?

Statsråd Per Sandberg [12:41:35]: Det er en rekke tiltak som skal til, det er et mangfold. Da må noen tiltak vike for å få noe bedre på plass.

Jeg har også registrert det som står i VG i dag. Men dette er jo ikke noe nytt. At man har en utfordring etter fem–ti år, er ikke noe nytt. Dette er jo påpekt av Brochman I, det er påpekt av mitt bærekraftutvalg i 2013, og det er påpekt i perspektivmeldingen. Dette er blitt påpekt på inn- og utpust i alle de år jeg har sittet på Stortinget. At Arbeiderpartiet plutselig har oppdaget dette nå, det er nytt.

Dette er ikke noe nytt. Men så har vi også vært igjennom en periode nå der arbeidsmarkedet i Norge faktisk er blitt litt strammere. Det er blitt litt tøffere, og vi har hatt massiv ledighet på Vestlandet. Det er et tøffere arbeidsmarked. At det selvfølgelig slår litt inn på innvandrere, som har ulike behov for kvalifisering for å komme seg inn, er logisk. Men det er ingen hvilepute. Da må vi bare sette inn enda flere tiltak.

Eirin Sund (A) [12:42:42]: Det er ikke noe nytt for Arbeiderpartiet, det som sto i VG i dag. Det som er nytt, som rapporten viser, er at det er de siste fem årene flere ikke kommer seg inn i arbeidslivet, og at flere ikke står i arbeidslivet. Da er det viktig for Arbeiderpartiet å finne ut hva vi kan gjøre for å endre på den statistikken at dette ser slik ut, for dette bidrar ikke til god integrering.

Statsråden uttalte til VG i dag at «en betydelig egeninnsats» er viktig for integreringsarbeidet. Statsråden sa også at en ikke kan vedta god integrering. Her i huset mener et stort flertall at vi også kan vedta god integrering. Under behandlingen av integreringsmeldingen i fjor ble vi enige om å satse på et hurtigspor, som statsråden var inne på tidligere, for å få flyktninger i jobb. Hurtigsporet skulle gjelde for de flyktningene som sto nærmest arbeidsmarkedet, og som en del av tiltaket lovte regjeringen at myndighetene skulle stille med virkemidler, og at partene aktivt skulle bidra til å skaffe arbeidsplasser.

Da er spørsmålet: Hvilke konkrete grep har statsråden tatt for å få på plass hurtigsporet, og hvor mange omfattes av en slik ordning i dag?

Statsråd Per Sandberg [12:43:50]: Jeg har sagt i flere av mine svar nå at det er omfattende enighet i denne sal om Meld. St. 30. Det iverksettes flere tiltak. Men med bakgrunn i – og det er det jeg også svarer til VG i dag – det at man har en utvikling etter fem–ti år, som det pekes på i dag: Det er ikke noe nytt. Det har vært situasjonen over lang tid.

Så prøver vi nå å rette tiltak spesielt inn mot grupper – å spisse – for å nå de enkelte gruppene som vi ser er utsatt, og som kanskje ikke har kvalifisering, med jobbsporet og en rekke andre tiltak. Dette er ikke gjort over natten. Det skjønner jeg, og det tror jeg representanten også skjønner. Det er ikke lenge siden vedtakene i forbindelse med stortingsmeldingen ble gjort. Så skal dette iverksettes.

Så er vi altså i en situasjon der vi gjennom 2015 og 2016 har hatt en betydelig innvandring til Norge, noe som bl.a. skyldes de signalene Arbeiderpartiet ga på sitt landsmøte i sin tid. Så må da denne regjeringen sørge for å øke sin innsats, i tråd med det som er resultatet av tidligere innvandring.

Arild Grande (A) [12:47:57]: Jeg hører hva statsråden sier, men problemene fortsetter å øke i omfang. Det viser at vi må ha tiltak som virker effektivt på denne problemstillingen. Flere opplever usikkerhet på arbeidsplassen, og dette hindrer friheten til hver enkelt, kompetanseutviklingen i næringslivet og produktiviteten. Samtidig har vi en regjering som synes det er positivt med flere midlertidige stillinger, og regjeringen har egentlig ikke kommet med noen grep som faktisk virker mot utviklingen som vi i dag ser. Generelt sett har regjeringen en politikk som svekker arbeidstakernes organisasjoner, noe som utfordrer det seriøse og organiserte arbeidslivet.

Jeg har et spørsmål til ministeren som kommer direkte fra verkstedklubben ved Kværner Verdal. Ser arbeidsministeren det som et problem at innleiebransjen påfører industrien i Norge tap av produktivitet og konkurransekraft, noe som medfører press på norske lønns- og arbeidsvilkår, og er arbeidsministeren villig til ytterligere regulering av bransjen for å trygge norsk industri og den norske arbeidslivsmodellen?

Statsråd Anniken Hauglie [12:49:06]: For det første vil jeg tilbakevise at denne regjeringen mener at det er positivt med flere midlertidige stillinger. Vi har endret på regelverket for å gjøre det lettere å ansette midlertidig, men vi ser også at økningen i antall midlertidige stillinger går i svært liten grad opp. Det er ganske stabilt. Undersøkelser fra Fafo viser det. Vi ser også at et flertall av dem som ansettes midlertidig, ansettes fast etter ett år. Det er denne regjeringen som har foreslått endringer i lov om statens ansatte, nettopp for å begrense statens mulighet til å ansette midlertidig over tid, fordi staten har vært den store synderen her.

Jeg er enig i at vi innenfor noen bransjer ser en uheldig utvikling når det gjelder bruk av innleie. Det er også bakgrunnen for at jeg ba partene i februar om å komme med konkrete innspill til hvordan man kan løse den problemstillingen. De har kommet med skriftlige tilbakemeldinger. I morgen skal vi ha det første møtet med partene. Jeg er innstilt på å få til en bedre løsning enn det vi i dag har klart å få til.

Arild Grande (A) [12:50:09]: Det kan ikke være noen tvil om at regjeringen ønsker mer bruk av midlertidige stillinger. Noe av det første høyresiden har gjort hver gang de har fått muligheten til regjeringsmakt, er å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser, som å åpne opp for flere midlertidige stillinger, mens på andre områder hvor man trenger grep for å sørge for et organisert og seriøst arbeidsliv, er regjeringen mindre ivrig.

Andre land får til reguleringer på dette området, og i dag fremmer Arbeiderpartiet 30 forslag for et mer seriøst og organisert arbeidsliv, bl.a. for å begrense innleie. Stortinget har også tidligere i år behandlet forslag om å begrense innleie, men regjeringspartiene har stemt mot våre forslag. Kan regjeringen være villig til å vurdere våre forslag som i dag ble lagt fram, slik at norsk arbeidsliv kan ta noen steg videre, eller er vi nødt til å vente til etter valget og på ny regjering før det skjer noe på dette feltet?

Statsråd Anniken Hauglie [12:51:03]: Vi vil vurdere alle gode forslag, også dem som Arbeiderpartiet måtte komme med. Men igjen vil jeg påpeke at regjeringen har tatt mange grep for å bidra til et mer seriøst arbeidsliv. Jeg nevnte innledningsvis i mitt hovedsvar bl.a. strategien og den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet og andre viktige tiltak.

Det er verdt å minne om at norsk arbeidsliv er godt. Ni av ti trives på jobb. Faste stillinger er hovedregelen. Det er tverrpolitisk ønske om at faste stillinger skal være hovedregelen. Nå ser vi utviklingen i denne perioden. Flere jobber i hele stillinger, faste stillinger er fortsatt hovedregelen. Vi ser at av dem som ansettes midlertidig, vil flertallet få fast stilling etter relativt kort tid.

Men som jeg sa i mitt første svar og i mitt forrige svar, ser vi noen utfordringer på det som går på innleie i enkelte bransjer, og det er også bakgrunnen for at jeg har tatt kontakt med partene og bedt dem komme med konkrete innspill til hvordan vi kan løse den problemstillingen. Jeg ser fram til et godt samarbeid med partene om å få løst det som er problemet, uten at vi dermed også ødelegger det som alle er for, nemlig muligheten til å kunne leie inn ved behov.

Rigmor Aasrud (A) [12:56:19]: Jeg takker for svaret, men må konstatere at det eneste konkrete statsråden kan rapportere etter to år, er at man har satt i gang noen nye utredninger. Sånn jeg skjønner statsråden, er ingen av tiltakene satt ut i livet ennå, og det nærmeste statsråden kommer gode handlinger, er at det ble noen nye arbeidslivskriminalitetssentre – regjeringen kan vel takke Stortinget for at deres budsjettforslag ble nedstemt. Det var på den måten de nye sentrene kom inn og ble finansiert.

Da vil jeg spørre statsråden konkret, for i planverket står det at arbeidsgruppen skal kartlegge om det finnes svakheter i dagens regelverk som hindrer en effektiv kriminalitetsbekjempelse: Med det svaret statsråden har gitt, mener man at alt er i orden?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:57:22]: Som jeg nettopp gjorde rede for i mitt svar til representanten, er det sånn at man må igangsette ganske omfattende utredningsprosesser for å klargjøre viktige forhold som blir berørt når man skal øke informasjonsutveksling mellom etatene.

Så er det et faktum at en del av de problemstillingene som har kommet opp, viser det seg å være etablerte, gode løsninger på. Det er også et faktum, som jeg antar representanten har forståelse for, at i de tilfellene hvor det kreves lovendringer, er det en prosess som selvfølgelig har noen tidsrammer rundt seg som tilsier at de ikke umiddelbart kan iverksettes. Så er det også et faktum at man på noen punkter møter prinsipielle avveininger, som krever at man går inn i nettopp de avveiningene før man kan legge frem et omfattende forslag for Stortinget.

Rigmor Aasrud (A) [12:58:29]: Jeg takker for svaret og er kjent med at det kan ta tid å utarbeide lover, men på to år kunne man i hvert fall ha klart å foreta avveiningene og ment noe om hvordan man skulle gå videre.

Men la meg komme med et konkret spørsmål til statsråden: Et av forslagene som er omtalt i rapporten, gjelder en generalklausul, som er innført i Sverige, der forvaltningsorgan på eget initiativ kan dele opplysninger med andre forvaltningsorgan. Mener statsråden at en sånn generalklausul ville være hensiktsmessig i norsk lovverk?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:59:02]: Nettopp denne typen forhold blir jeg nødt til å vurdere nøye. På den ene siden ønsker vi at vi skal ha en god informasjonsdeling mellom etatene, og så er man i en ulik situasjon i de ulike etatene med hensyn til å ivareta personers interesser – politiet har jo ganske brede muligheter til å dele opplysninger når det handler om etterforskning og forebygging av kriminalitet – men så handler det også om tilliten som borgerne skal ha til de ulike etatene. Det er disse prinsipielle avveiningene vi er nødt til å gjøre.

Så er det sånn at på mange av disse områdene vil det kreve et ganske omfattende utredningsarbeid. Det skal på høring, og det vil bli forelagt Stortinget. Men jeg kan betrygge representanten med at prosesser er i gang, og der det er hensiktsmessig, vil det også blir fremmet forslag til lovendringer.