Innstilling fra valgkomiteen om endringer i vararepresentasjonen i Stortingets delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger ((Innst. 168 S (2013–2014)))

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik og Ketil Kjenseth om etablering av en nasjonal bredbåndsplan ((Innst. 164 S (2013–2014), jf. Dokument 8:19 S (2013–2014)))

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Helga Pedersen, Eirin Sund, Kjell-Idar Juvik, Lise Christoffersen, Dag Terje Andersen, Magne Rommetveit og Kari Henriksen om innføring av nye tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i transportsektoren ((Innst. 163 S (2013–2014), jf. Dokument 8:18 S (2013–2014)))

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:
«Fleire samfunnsmedisinarar åtvarar mot ei utvikling av norsk helsevesen i retning meir overbehandling av friske folk. Overdiagnostisering og overbehandling vert omtalt som ein større trussel mot folkehelsa enn at enkelte får for lite behandling. Som eksempel vert det i Noreg no utført dobbelt så mange CT-undersøkingar per innbyggjar, samanlikna med Sverige. Sjølv om vi ikkje er meir sjuke, har det dei siste 7 åra vore ein auke på 12 pst. i antibiotikabruken. 1 pst. av befolkninga har medikamentindusert hovudpine av for hyppig bruk av smertestillande. Det er stadig nye krav til bruk av helsetestar, laboratorieprøver, screeningundersøkingar og behandling av risikofaktorar, utan at helsegevinsten er klar. Finansieringsordningar med innsatsstyrt finansiering (ISF) favoriserer aktiv og gjerne kirurgisk behandling.
Kva vil regjeringa konkret gjera for å førebyggja overdiagnostisering og overbehandling i norsk helsevesen?»

Interpellasjon fra representanten Sveinung Stensland til helse- og omsorgsministeren:
«Nylige hendelser i Norge, med fare for mangel på viktige legemidler, viser at norsk legemiddelforsyning er sårbar, selv i en normalsituasjon. Norge har lite lager av viktige legemidler og er prisgitt stabile leveranser fra utenlandske leverandører. Staten må sikre den norske befolkningen tilgang til viktige og kritiske legemidler slik at nødvendig medisinsk behandling kan opprettholdes. Beredskapsprinsippene ellers i helsevesenet bør også gjelde for legemiddelberedskap. Man bør sikre nasjonal produksjonskompetanse og nasjonale produksjonsanlegg av et visst format, spesielt for sterile legemidler.
Hva er status for arbeidet med norsk legemiddelberedskap, hvordan vil statsråden følge opp dette fremover, og vil det tas initiativ til bedre legemiddelberedskap også når samfunnet er i en normalsituasjon?»

Interpellasjon fra representanten Ketil Kjenseth til helse- og omsorgsministeren:
«Vi står overfor store utfordringer når det gjelder det psykiske helsetilbudet i Norge. Det gjelder tilbud for både barn og voksne og ansvarsfordelingen mellom kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Vi vet at tidlig innsats kan ha god effekt, men det mangler en skikkelig offensiv satsing for å sikre at barn i risikosonen blir fanget opp av hjelpeapparatet og at det settes inn ulike hjelpetiltak. Dette synes jeg er rart, når vi vet hva psykisk sykdom koster for samfunnet og for den enkelte. 70 000 barn, eller 2 300 skoleklasser, har psykiske helseutfordringer som er så store at de bør gis hjelp. Norsk Psykologforening har gjort forebygging av psykiske lidelser for barn og unge til satsingsområde. Det er gode grunner til å gi god drahjelp til dette arbeidet.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke både det forebyggende arbeidet og behandlingstilbudet innen psykisk helse til barn og unge?»

Interpellasjon fra representanten Michael Tetzschner til justis- og beredskapsministeren:
«I løpet av det siste året har flere ekstreme islamister fra Norge, gjennom deltakelse i kamp og trening med militante grupper i utlandet, fått økt kapasitet til å gjennomføre terrorhandlinger. Enkelte av de som returnerer fra slike opphold, vil i 2014 representere en potensiell trussel mot norske interesser.» Det skriver PST i sin trusselvurdering. Stortinget skjerpet straffeloven § 147 mot terror. Enhver krigsdeltakelse, også når den ikke tar sikte på å utøve terror, senker terskelen for voldsbruk. Ved retur til Norge vil våpenkunnskap, sammen med lavere terskel for bruk, være en stor risiko, langt utover et terrorscenario. I tillegg vil slike personer i noen miljøer få en status som kan bidra til ytterligere rekruttering.
Vurderer statsråden lovhjemlene som tilstrekkelige for å hindre personer i å få krigserfaring i land som ikke anerkjenner folkeretten, og som i et større bilde kan utgjøre en trussel i Norge?»

Interpellasjon fra representanten Jenny Klinge til justis- og beredskapsministeren:
«Når store hendingar og ulukker rammar oss, er samhandling mellom naudetatar ein føresetnad for at folk skal få god og rask hjelp. Politi, brann- og helsevesen, forsvar og frivillige organisasjonar må i mange samanhengar handle i lag. På skadestader må dei opptre saman på eit slikt vis at ressursane blir nytta best mogleg og at arbeidet skjer effektivt. Aktørane i desse ulike etatane har svært forskjellig grunnutdanning, men felles for alle er at dei har som oppgåve å hjelpe folk. I krisearbeidet må dei kvar for seg ha klårt definerte roller, forstå rollene til kvarandre, samt kommunisere og samarbeide godt. Då er det viktig at denne tematikken har vore sentral i grunnutdanninga til naudetatane, samstundes som det er gode moglegheiter til etter- og vidareutdanning i dei aktuelle emna. Ein er kjend med at det blir arbeidd med å etablere eit felles studium på tvers av naudetatane.
Vil statsråden sørgje for at eit slik studium raskt blir etablert?»