Etter at det var ringt til votering, uttalte

Votering i sak nr. 1.

Presidenten: Under debatten har Laila Dåvøy satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslaget er omdelt på representantenes plasser i salen. Presidenten gjør oppmerksom på at det omdelte forslaget er korrigert, slik at forslaget omhandler kun § 12 nytt åttende ledd liten bokstav e.

Forslaget ble ikke innlevert innen kl. 09.00, jf. forretningsordenens § 30 første ledd, men presidenten vil foreslå at forslaget likevel tas under behandling. – Det anses vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A.

Lov

om endringar i pasientrettslova og biobanklova (helsehjelp og forsking – personar utan samtykkekompetanse)

I

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) skal dette endrast:

§ 4-6 ny overskrift skal lyde:

§ 4-6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse

§ 4-6 andre ledd skal lyde:

Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

Nytt kapittel 4 A skal lyde:

Kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helse- hjelpen mv.

§ 4 A-1. Formål

Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang.

Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett.

§ 4 A-2. Virkeområde

Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse, jf. kapittel 4, og som motsetter seg helsehjelpen.

Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern.

§ 4 A-3. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg

Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette.

Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom

• a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og

• b) helsehjelpen anses nødvendig, og

• c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen.

Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse.

§ 4 A-4. Gjennomføring av helsehjelpen

Dersom vilkårene i § 4 A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten.

Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen.

Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes.

Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger.

§ 4 A-5 Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg

Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen.

Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand. Dersom pasienten motsetter seg at helsehjelpen blir gjennomført ved innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak, skal det alltid regnes som alvorlig inngrep.

Vedtak om undersøkelse og behandling omfatter den pleie og omsorg som er nødvendig for å gjennomføre undersøkelsen og behandlingen. Dersom hovedformålet med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak om dette.

Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før vedtak etter § 4 A-5 første og annet ledd treffes.

§ 4 A-6. Underretning

Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtak truffet etter § 4 A-5. Etterfølgende underretning til pasienten er likevel tilstrekkelig dersom underretningen vil medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres.

Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage og til å uttale seg i saken.

Kopi av underretningen skal sendes den som har det overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen. Videre skal kopi av vedtak etter § 4 A-5 sendes til helsetilsynet i fylket.

§ 4 A-7. Klage

Vedtak om helsehjelp etter § 4 A-5 kan påklages til helsetilsynet i fylket av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende.

Bestemmelsene i § 7-3 gjelder tilsvarende for klage etter paragrafen her.

Fristen for å klage til helsetilsynet i fylket er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.

§ 4 A-8. Overprøving og etterfølgende kontroll

Helsetilsynet i fylket kan av eget tiltak overprøve vedtak som er truffet etter § 4 A-5.

Dersom et vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet ikke er påklaget og helsehjelpen vedvarer, skal helsetilsynet i fylket, når det har gått tre måneder fra vedtaket ble truffet, av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen.

§ 4 A-9. Forvaltningslovens anvendelse

Forvaltningsloven gjelder så langt den passer for vedtak etter § 4 A-5, med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet.

§ 4 A-10. Domstolsprøving

Vedtak i klagesak etter § 4 A-7 som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller helsehjelp som strekker seg ut over tre måneder, kan av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende bringes inn for retten etter reglene i lov 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål kapittel 33. Tilsvarende gjelder for helsetilsynet i fylkets vedtak om helsehjelp som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse, eller som strekker seg ut over tre måneder, jf. § 4 A-8.

§ 4 A-11. Forskrift

Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av helsehjelpen etter dette kapitlet og om saksbehandlingen, herunder hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon av vedtak om helsehjelp.

II

I lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker (biobankloven) skal dette endrast:

§ 12 femte ledd skal lyde:

For personer uten samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven § 4-3 gjelder pasientrettighetsloven §§ 4-4, 4-5 og 4-7 om samtykke til helsehjelp på andres vegne tilsvarende for samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale til forskning.

§ 12 nytt sjette, sjuande og åttande ledd skal lyde:

For myndige personer uten samtykkekompetanse kan nærmeste pårørende etter pasientrettighetsloven § 1-3 gi samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale til forskning på vedkommendes vegne.

Innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale etter sjette ledd kan bare finne sted dersom

• a) eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetydelig,

• b) personen selv ikke motsetter seg det og det ikke er grunn til å tro at vedkommende ville ha motsatt seg dette dersom vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse,

• c) tilsvarende forskning ikke kan gjennomføres på personer med samtykkekompetanse, og

• d) det er grunn til å anta at resultatene av forskningen kan være til nytte for den aktuelle person eller for andre personer i samme aldersgruppe, med samme sykdom eller forstyrrelse eller i samme tilstand.

I kliniske nødssituasjoner der pasienten ikke er i stand til å avgi samtykke, og der det er umulig å innhente samtykke fra vedkommendes nærmeste pårørende, kan innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale til forskning bare skje dersom

• a) eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetydelig,

• b) vedkommende ikke tidligere har uttrykt motforestillinger som er relevante for forskningen,

• c) det bare er mulig å utføre forskningen i kliniske nødssituasjoner,

• d) forskningen utvilsomt er berettiget på grunn av utsikten til resultater med stor forebyggende, diagnostisk eller terapeutisk verdi, og

• e) vedkommende eller dennes nærmeste pårørende så snart som mulig blir gitt informasjon om innsamlingen, oppbevaringen og behandlingen av biobankmaterialet til forskning. Samtykke etter første, femte eller sjette ledd er en forutsetning for videre forskning og skal innhentes så snart som mulig.

III Iverksetjing

Lova gjeld frå det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene til forskjellig tid.

Presidenten: Til II § 12 nytt åttende ledd liten bokstav e foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, som lyder.

«Forslag fra KrF til endring i biobankloven § 12 nytt åttande ledd, liten bokstav e skal lyde: «samtykke innhentes fra vedkommende eller dennes nærmeste pårørende så snart nødsituasjonen er over og samtykke kan innhentes. Opplysningene skal slettes dersom slikt samtykke ikke blir gitt. Samtykke etter første, femte eller sjette ledd er en forutsetning for videre forskning og skal innhentes så snart som mulig.»» Høyre og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.

Presidenten vil først la votere over II § 12 nytt åttende ledd boksav e. Deretter vil det bli votert over resten av komiteens innstilling under A.

Votering:1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til II § 12 nytt åttende ledd liten bokstav e og forslaget fra Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 59 mot 18 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.25.26)2. Komiteens innstilling til øvrige paragrafer og romertall under A ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om økte bevilgninger til Helsetilsynets arbeid med nytt kap. 4 A i lov om pasientrettigheter i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik satt fram et forslag, nr. 1, på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gjøres følgende endringer:

§ 18 andre ledd skal lyde:

Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn eller utviklingshemmede, skal politiattest som nevnt i § 20 a annet ledd vedlegges meldingen. Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer, skal politiattest som nevnt i § 20 a fjerde ledd vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks oversendes Helsetilsynet i fylket.

Ny § 20 a skal lyde:

§ 20 a Krav om politiattest

Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, har plikt til å fremlegge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4–2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4–2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran skal være uttømmende.

Helsepersonell som skal yte helsehjelp til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer, plikter på samme vilkår som nevnt i første ledd å fremlegge politiattest.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller er dømt for

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192 og 193,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper som nevnt.

Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd bokstav a, b, eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller utviklingshemmede.

Den som i henhold til politiattest er dømt for overtredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.

II

I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. gjøres følgende endring:

Ny § 8–10 skal lyde:

§ 8-10 Politiattest

Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til barn eller personer med utviklingshemming.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran skal være uttømmende.

Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper som nevnt.

Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til barn eller utviklingshemmede.

Den som i henhold til politiattest er dømt for overtredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.26.35)Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover

I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gjøres følgende endringer:

§ 18 skal lyde:

§ 18 Melding om helsepersonells virksomhet

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør.

Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemming, skal politiattest som nevnt i § 20 a vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks oversendes Helsetilsynet i fylket.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis etter første ledd, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til et sentralt register.

Ny overskrift til kapittel 4 skal lyde:

Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon, krav om politiattest m.v.

Ny § 20 a skal lyde:

§ 20 a. Krav om politiattest

Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, har plikt til å fremlegge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4–2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4–2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204a. Attesten skal være uttømmende og ikke eldre enn tre måneder.

Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.

§ 48 første ledd bokstav f skal lyde:

• f) ...

§ 48 første ledd ny bokstav ø skal lyde:

• ø) provisorfarmasøyt

§ 48 første ledd ny bokstav å skal lyde:

• å) reseptarfarmasøyt

§ 63 nytt annet ledd skal lyde:

Rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake av Statens helsetilsyn dersom godkjenningen i det andre landet mister sin gyldighet.

§ 63 andre, tredje, fjerde og femte ledd blir nytt tredje, fjerde, femte og sjette ledd.

II

I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endring:

Ny § 8–10 skal lyde:

§ 8–10 Politiattest

Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til barn eller personer med utviklingshemming. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204a. Attesten skal være uttømmende og ikke eldre enn tre måneder.

Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i første ledd.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.

III

I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endring:

Ny § 3–1 skal lyde:

§ 3–1. (Politiattest)

Kommunen skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

IV

I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endring:

Kapittel 3 skal lyde:

Kap. 3. Politiattest

§ 3–1. (Politiattest)

Fylkeskommunen skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

V

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endring:

Ny § 3–16 skal lyde:

§ 3–16. Politiattest

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

VI

I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek gjøres følgende endringer:

§ 3–2 første ledd bokstav c skal lyde:

• c) Søker har autorisasjon som provisorfarmasøyt.

§ 4–2 nytt første ledd bokstav c skal lyde:

• c) Søker har autorisasjon som provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt.

VII

Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til forskjellig tid.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de subsidiært vil støtte innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.