Odelstinget - Møte tirsdag den 6. juni 2006 kl. 10.12
Voteringer
Etter at det var ringt til votering, uttalte
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles regler for det indre marked for naturgass, i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) og i somme andre lover
I
I lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles regler for det indre marked for naturgass vert det gjort slike endringar:
Tittelen på lova skal lyde:
Lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassloven)
Overskrifta romertall I vert oppheva.
§ 2 bokstav b skal lyde:
overføring, transport av naturgass gjennom et høytrykksgassrørledningsnett, unntatt oppstrøms gassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder,
§ 2 bokstav c skal lyde:
distribusjon, transport av naturgass gjennom lokale eller regionale gassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder,
§ 2 bokstav f skal lyde:
system, ethvert overførings- eller distribusjonsnett, LNG-anlegg eller lageranlegg som eies eller drives av et naturgassforetak, lagring i rørledning og foretakets anlegg som yter tilknyttede tjenester, samt tilknyttede foretaks anlegg som er nødvendig for å gi adgang til overføring, distribusjon og LNG,
§ 2 ny bokstav g skal lyde:
LNG-anlegg, en terminal som brukes til omdanning av naturgass til væske eller import, lossing og regassifisering av LNG, herunder tilleggstjenester og midlertidig lagring som er nødvendig for regassifiseringen og den påfølgende levering til overføringsnettet, men skal ikke omfatte noen del av LNG-terminaler som brukes til lagring,
§ 2 ny bokstav h skal lyde:
kvalifiserte kunder, alle kunder hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder. Fra og med 1. juli 2007 alle kunder.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Adgang til system
Kongen kan bestemme at naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til systemet.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Myndighet til å gi forskrifter
Kongen gir nærmere regler til gjennomføring og utfylling av denne lov, herunder nærmere bestemmelser om retten til adgang til systemet og andre utfyllende bestemmelser om driften av systemet, slik som krav til naturgassforetakenes virksomhet, konsesjon, regnskap, forbrukerbeskyttelse, uavhengig regulator og behandling av tvister, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Tilbakekall eller endring av tillatelse
Ved overtredelse av denne lov, forskrift gitt i medhold av loven, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan departementet tilbakekalle eller endre tillatelse gitt i medhold av loven her.
Ny § 6 skal lyde:
§ 6. Tvangsmulkt
Ved overtredelse av denne lov eller pålegg gitt i medhold av loven, kan departementet eller den departementet bemyndiger, ilegge tvangsmulkt.
Tvangsmulkt tilfaller staten og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen gir regler om tvangsmulktens størrelse, varighet og andre bestemmelser om fastsettelse og gjennomføring.
Ny § 7 skal lyde:
§ 7. Ny vurdering av loven
Innen 2014 skal departementet gjennomgå loven for å vurdere behovet for en nærmere lovregulering på lovens område.
Overskrifta romertall III vert oppheva.
Ny § 8 skal lyde:
§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
II
I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) med seinare endringar vert det gjort slike endringar:
§ 1-6 bokstav l skal lyde:
kontinentalsokkelen, havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat med mindre annet følger av folkerettens regler for kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller overenskomst med vedkommende stat.»
§ 1-6 bokstav o skal lyde:
kvalifiserte kunder, alle kunder hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder. Fra og med 1. juli 2007 alle kunder.
III
I lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster skal § 1 første ledd lyde:
Denne lov gjelder vitenskapelig utforskning av havbunnen og grunnen under denne og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen. Med kontinentalsokkelen menes havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat med mindre annet følger av folkerettens regler for kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller overenskomst med vedkommende stat.
IV
I lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone vert det gjort slike endringar:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Yttergrensen for den økonomiske sone trekkes i en avstand av 200 nautiske mil (én nautisk mil = 1852 meter) fra de grunnlinjer som til enhver tid er fastsatt, likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til andre stater med mindre annet følger av overenskomst med vedkommende stat.
§ 2 andre ledd skal lyde:
Opprettelse av den økonomiske sone endrer ikke innholdet i eller anvendelsesområdet for lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster og lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet eller forskrifter gitt i medhold av disse lover.
V
Lova blir sett i verk frå den tid Kongen fastset.
Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra representanten Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
forslag nr. 2, fra representanten Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et selskapsmessig skille av vertikalt integrerte selskaper som bedre ivaretar forbrukernes interesser.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et selskapsmessig og funksjonelt skille for vertikalt integrerte selskaper med mer enn 10 000 nettkunder.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)
I
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Med vertikalt integrert virksomhet forstås i denne lov: Virksomhet eller en gruppe av virksomheter som utøver produksjon eller omsetning av elektrisk energi i tillegg til overføring, omforming eller fordeling av elektrisk energi (nettvirksomhet). En gruppe av virksomheter omfattes dersom det foreligger kontroll mellom virksomheter i gruppen.
Presidenten: Høyre har varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.51.03)Videre var innstilt:§ 3-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om leveringsplikten, herunder om priser, konsesjonærenes og sluttbrukernes vilkår, gjennomføring, organisering og informasjon.
§ 4-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Den avregningsansvarlige som nevnt i annet ledd plikter å utstede opprinnelsesgarantier for produsert elektrisk energi etter anmodning fra berettigede produsenter. Departementet gir forskrifter om utforming og gjennomføring av ordningen, herunder om berettiget produksjon, utstedelse, innhold i og innløsing av opprinnelsesgarantier, gebyr for utstedelse, rapportering og kontroll mv.
Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6. (Krav om selskapsmessig skille)
I en vertikalt integrert virksomhet som er tillagt systemansvar etter § 5A-1 eller som har over 100 000 nettkunder, skal nettvirksomheten skilles fra virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk energi. Virksomhetene skal være organisert i selvstendige juridiske enheter. Nettvirksomheten skal ikke selv eie eller eies av enheter med virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk energi.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 45 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.51.45)Videre var innstilt:Ved sammenslåinger, oppkjøp mv. som utløser konsesjonsplikt etter denne lov hvor både nettvirksomhet og virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk energi inngår, kan departementet stille krav om at den vertikalt integrerte virksomheten skal organiseres som nevnt i første ledd.
Selskapsmessig skille etter første og annet ledd skal gjennomføres innen den frist departementet fastsetter.
Departementet kan gi nærmere forskrifter og fastsette vilkår om krav til selskapsmessig skille for konsesjon etter § 4-1.
Ny § 4-7 skal lyde:
§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)
Vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av § 4-6 første ledd, må oppfylle krav om funksjonelt skille fastsatt i eller i medhold av denne bestemmelsen innen den frist departementet fastsetter.
Personer i ledelsen i nettvirksomheten kan ikke delta i ledelsen i virksomhet som forestår konkurranseutsatt virksomhet innenfor den vertikalt integrerte virksomheten.
Morselskap eller kontrollerende eier skal ikke gi instrukser til nettvirksomheten om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet som ikke går utover fastsatte grenser for nettvirksomhetens økonomiske rammer.
Departementet kan gi nærmere forskrifter og fastsette vilkår for konsesjon etter § 4-1 om forhold som nevnt i annet og tredje ledd.
§ 7-1 tredje ledd skal lyde:
Enhver plikter å gi departementet de opplysninger av teknisk og økonomisk art som er nødvendige for utøvelse av myndighet etter denne lov. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal informasjon utleveres til EFTAs faste komité, EFTAs overvåkningsorgan eller til EU-kommisjonen når det er fremmet en begrunnet forespørsel og informasjonen er nødvendig og forholdsmessig for gjennomføringen av oppgaver pålagt gjennom EØS-avtalen.
§ 7-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
For å fremme effektivt tilsyn med kraftmarkedet kan departementet, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi andre norske myndigheter opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk regulering av kraftmarkedet. For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor annen stat kan departementet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi energimyndighetene i andre stater som er part i EØS-avtalen opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk eller vedkommende stats regulering av kraftmarkedet.
§ 7-1 nytt femte ledd skal lyde:
Ved utlevering av opplysninger etter tredje og fjerde ledd skal departementet stille som vilkår at opplysningene undergis taushetsplikt hos mottakeren og at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra departementet, og bare for det formål som samtykket omfatter. Den opplysningene gjelder skal underrettes om videreformidling av taushetsbelagt informasjon dersom opplysningene opprinnelig er innhentet fra vedkommende, med mindre slik underretning vil motvirke formålet med de kontroll- eller reguleringstiltak opplysningene skal tjene, eller medføre fare for at de ikke kan gjennomføres.
§ 7-1 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om informasjons- og taushetsplikten og om utlevering av opplysninger som nevnt i tredje, fjerde og femte ledd.
§ 7-6 annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi de forskrifter som er nødvendig for ivaretakelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette innbefatter bestemmelser til gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1228/2003 av 26. juni 2003 om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene, samt bestemmelser om behandling av tvister, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak.
§ 7-7 første ledd skal lyde:
Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av:
1. kapittel 3 – 6, § 7-1 annet og tredje ledd første punktum eller § 7-2, samt pålegg gitt i medhold av disse bestemmelsene.
2. forskrifter eller konsesjonsvilkår gitt i medhold av bestemmelser som nevnt i nr. 1, § 7-1 sjette ledd og § 7-6, samt pålegg gitt i medhold av disse, når det er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.
II
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
2. Vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av § 4-6 første ledd, plikter innen 1. juli 2007 å være organisert i samsvar med kravene i §§ 4-6 og 4-7.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om beredskapslagring av petroleumsprodukt
§ 1
For å sikre forsyningane av petroleum og petroleumsprodukt både nasjonalt og internasjonalt kan Kongen i forskrift avgjere at den som her i landet importerer eller produserer petroleumsprodukt og biodrivstoff, pliktar å halde lager av desse produkta.
Kongen kan vidare gi nærare føresegner om
a) kven lagringsplikta gjeld for
b) lagringspliktige produkt
c) omfang og oppfylling av lagringsplikta
d) bruken av volum som skal beredskapslagrast, og
e) reglar om rapportering og tilsyn med beredskapslagringa.
§ 2
Departementet kan krevje gebyr frå føretak for brot på lova dersom nokon som har handla på vegner av føretaket har brote føresegner gitt med heimel i denne lova. Gebyret for brot kan ikkje overstige 10 millionar kroner per vedtak. Endeleg vedtak om gebyr for brot er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom føretaket går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, kan retten prøve alle sider ved saka.
Departemenet kan gi forskrift med nærare reglar om fastsetjing og gjennomføring av vedtak om gebyr for brot. Forskrifta kan innehalde reglar om oppfyllingsfrist for vedtak om gebyr for brot, rente og tilleggsgebyr dersom gebyret ikkje vert betalt ved forfall, og i særlege tilfelle høve til å avstå frå å krevje inn pålagde gebyr.
§ 3
Denne lova tek til å gjelde straks.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.