Odelstinget - Møte lørdag den 4. juni 2005 kl. 10.10
Voteringer
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 3 og 4, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 5 og 6, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 7, fra Magnar Lund Bergo på vegne Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 8, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2, 7 og 8.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som bryter ned plattformbarrierene som brukerne opplever for å kunne benytte avspillere på Internett. Tilgangen til medieavspilling må være den samme for alle plattformbrukere, samtidig som rettighetshavernes legitime krav på beskyttelse ivaretas. Slike forslag legges fram tidsnok til å få virkning fra 2006.»
Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overvåke i hvilket omfang utskrifter av digitaliserte verk vil foregå på biblioteker, arkiv og museer og universiteter/høyskoler, og på denne bakgrunn vurdere tiltak for å sikre at rettighetshavere opprettholder sine vederlag uavhengig av hvilken teknologi brukerne benytter.»
Forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverkloven, foreta en evaluering av loven, med særlig henblikk på at rettighetshavernes interesser er godt ivaretatt.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Sonja Irene Sjøli har bedt om ordet til stemmeforklaring.
Sonja Irene Sjøli (H) [14:46:14]: I min stemmeforklaring under debatten sa jeg at regjeringspartiene tok til etterretning at flertallsforslaget til § 53a tredje ledd, den såkalte MP3-bestemmelen, kan bli vedtatt. Regjeringspartiene har hele tiden hevdet at denne formuleringen er i strid med EU-direktivet på området, som vi for øvrig vedtok i Stortinget i dag, og vi mener fortsatt at det kan reises spørsmål ved dette. Jeg sa at det var under stor tvil, og jeg understreker under stor tvil, at regjeringspartiene ville stemme for denne loven.
Etter min stemmeforklaring på vegne av regjeringspartiene tok representantene for opposisjonspartiene og spesielt representanten Giske dette til inntekt for at regjeringspartiene går god for at den lovformulering som blir vedtatt i § 53a tredje ledd, er i tråd med EU-direktivet. Det mener vi bestemt at det ikke er. Som det framgår av statsrådens brev til komiteen av 26. mai, anses dette ikke å være i overensstemmelse med direktivet. For å fjerne enhver uklarhet om regjeringspartienes syn i dette spørsmålet vil regjeringspartiene stemme imot lovens overskrift og loven i sin helhet i den endelige voteringen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringer i åndsverkloven m.m.
I
I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.
Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.
Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når
a)eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten,
b)eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
c)verket fremføres offentlig.
Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
§ 8 første ledd andre punktum skal lyde:
Et kunstverk er offentliggjort også når opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjengelig for allmennheten i medhold av §§ 19, 20, 23, 23a og 24.
Ny overskrift Kapittel 2 skal lyde:
2. Kapittel. Avgrensning av opphavsrettenog forvaltning av rettigheter ved avtalelisens
Ny avsnittoverskrift foran ny § 11a skal lyde:
Visse midlertidige eksemplar
Ny § 11a skal lyde:
Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess som har til eneste formål å muliggjøre
a)lovlig bruk av et verk, eller
b)en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter, omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 2, med mindre den har selvstendig økonomisk betydning.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for datamaskinprogrammer og databaser.
§ 12 skal lyde:
Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.
Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å
a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk,
b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,
c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller
d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.
Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder:
a) musikkverk,
b) filmverk,
c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, eller
d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk.
Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestemmelse la fremstilling av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av funksjonshemningen.
Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre punktum.
Presidenten: Til siste ledd siste komma under § 12 foreligger det et alternativt forslag, forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Ǥ 12 siste ledd, siste komma skal lyde:
(...), med mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd.»
Det voteres først over komiteens innstilling til I, §§ 2 til og med 12, med unntak av § 12 siste ledd siste komma. Deretter voteres det alternativt mellom komiteens innstilling til siste ledd siste komma under § 12 og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Votering:1. Komiteens innstilling til I, § 2 til og med § 12, med unntak av § 12 siste ledd siste komma bifaltes enstemmig.2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 12 siste ledd siste komma og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 43 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.48.23)Videre var innstillet:Avsnittoverskriften foran § 13 skal lyde:
Bruk av verk i undervisningsvirksomhet
§ 13 skal lyde:
Lærere og elever kan for bruk i undervisningen gjøre opptak av sin egen fremføring av verk. Opptak som nevnt må ikke utnyttes i annet øyemed.
Kongen kan bestemme at skoler og andre undervisningsinstitusjoner vederlagsfritt kan gjøre opptak av kringkastingssending for tidsforskutt bruk.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 13a skal lyde:
Tvangslisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet
Ny § 13a skal lyde:
Av utgitt verk kan det fremstilles eksemplar til bruk ved offentlig eksamen. Opphavsmannen har krav på vederlag.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 13b skal lyde:
Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet
Ny § 13b skal lyde:
Til bruk i egen undervisningsvirksomhet kan det fremstilles eksemplar av utgitt verk, når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt. På samme vilkår kan det gjøres opptak av kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.
Opptakssentral som er godkjent av departementet, kan til bruk i undervisningsvirksomhet gjøre opptak som nevnt i første ledd, når den oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd.
Eksemplar fremstilt med hjemmel i første og andre ledd kan bare benyttes innenfor den undervisningsvirksomhet som omfattes av avtalen etter § 36.
Kongen gir forskrifter om oppbevaring og bruk av opptak etter første og andre ledd.
Avsnittoverskriften foran § 14 skal lyde:
Avtalelisens for bruk av verk i institusjoner, ervervsvirksomheter mv.
§ 14 skal lyde:
Offentlige og private institusjoner, organisasjoner og ervervsvirksomheter kan til bruk innenfor sin virksomhet fremstille eksemplar av utgitt verk når de oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. På samme vilkår kan det gjøres opptak av kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.
Eksemplar fremstilt med hjemmel i første ledd kan bare utnyttes innenfor den virksomhet som omfattes av avtalen etter § 36.
Avsnittoverskriften foran § 16 skal lyde:
Eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer mv.
§ 16 skal lyde:
Kongen kan gi regler om rett for arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
Kongen kan gi regler om at arkiv, bibliotek, museer og undervisningsinstitusjoner ved hjelp av terminaler i egne lokaler, kan gjøre verk i samlingene tilgjengelig for enkeltpersoner når det skjer til forskningsformål eller private studieformål.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 16a skal lyde:
Avtalelisens for bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer
Ny § 16a skal lyde:
Arkiv, bibliotek og museer som angitt i § 16 første ledd kan fremstille eksemplar av utgitte verk i samlingene og gjøre slike verk tilgjengelig for allmennheten når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt.
Avsnittoverskriften foran § 17 skal lyde:
Eksemplarfremstillingtil brukfor funksjonshemmede
§ 17 skal lyde:
Av utgitt litterært eller vitenskapelig verk eller musikkverk kan det i annen form enn lydopptak fremstilles eksemplar bestemt til bruk for blinde, svaksynte og andre som på grunn av funksjonshemning ikke kan tilegne seg verket på vanlig måte. Utgitt litterært eller vitenskapelig verk kan gjengis på film, med eller uten lyd, bestemt til bruk for hørsels- eller talehemmede. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
Bestemmelsene i første ledd gir ikke rett til kopiering av eksemplar som andre har fremstilt med særlig henblikk på bruk som der nevnt.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 17a skal lyde:
Tvangslisens for fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede
Ny § 17a skal lyde:
Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon og bibliotek for vederlagsfri bruk for funksjonshemmede skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille eksemplar av utgitt litterært eller vitenskapelig verk gjennom opptak på innretning som kan gjengi det. I tilslutning til teksten kan offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk gjengis på opptaket. Opphavsmannen har krav på vederlag som utredes av staten. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 17b skal lyde:
Avtalelisens for fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede
Ny § 17b skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om rett til å gjøre opptak av utgitt film eller bilde, med eller uten lyd, og av utsendt kringkastingsprogram, som ikke vesentlig inneholder musikkverk. Forskriftene kan bare gjelde slik bruk som nevnt i § 17a, og bare komme til anvendelse når den som gjør opptaket oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd.
§ 18 skal lyde:
I samleverk, bestemt til bruk ved gudstjeneste eller undervisning, sammenstilt av verk fra et større antall opphavsmenn, kan det gjengis mindre deler av litterære eller vitenskapelige verk og musikkverk eller slike verk av lite omfang, når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble utgitt. I tilslutning til teksten kan også kunstverk og fotografisk verk gjengis når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble offentliggjort. Verk som er utarbeidet til bruk ved undervisning, må ikke gjengis i et samleverk med samme formål. Bestemmelsene gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form.
Opphavsmannen har krav på vederlag.
§ 19 skal lyde:
Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennheten. Det samme gjelder eksemplar av offentliggjort verk, og ethvert eksemplar av kunstverk eller fotografisk verk, som opphavsmannen på annen måte har overdratt. Bestemmelsene gjelder bare der eksemplaret er solgt eller overdratt som nevnt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med mindre eksemplaret er ervervet av en person til privat bruk eller spres videre ved utlån eller utleie.
Bestemmelsen i første ledd gir, med unntak for byggverk og bruksgjenstander, ikke adgang til utleie. Heller ikke gir bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram. Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet.
§ 20 tredje punktum oppheves.
§ 21 skal lyde:
Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste og undervisning. Har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, eller er slike verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig i forbindelse med undervisning.
Også ellers kan utgitt verk fremføres offentlig:
a) ved tilstelninger der fremføring av åndsverk ikke er det vesentlige, såfremt tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed,
b) ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervsøyemed.
Denne paragraf gjelder ikke for filmverk, scenisk fremføring av sceneverk eller fremføring av databaser ved ervervsmessig undervisning. Paragrafen gir heller ikke rett til fremføring ved kringkasting. Innenfor ervervsmessig undervisning gir den heller ikke rett til annen trådbunden eller trådløs overføring til allmennheten. Adgangen til fremføring ved undervisning gjelder ikke fremføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet.
Avsnittoverskriften foran § 23 skal lyde:
Gjengivelse av kunstverkmv.
§ 23 skal lyde:
Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.
Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og i tilslutning til teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring.
Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold.
Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form, med mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter første ledd.
Ny § 23a skal lyde:
Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis.
Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen.
§ 24 skal lyde:
Kunstverk og fotografisk verk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til salg, kan avbildes i katalog over samlingen og i meddelelse om utstillingen eller salget. Katalog kan bare fremstilles ved trykking, fotokopiering eller lignende metode.
Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.
Byggverk kan fritt avbildes.
§ 30 skal lyde:
Norsk rikskringkasting og etter Kongens bestemmelse andre kringkastingsforetak har rett til mot vederlag å kringkaste et utgitt verk når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder for offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk.
Ved satellittkringkasting får bestemmelsene i første ledd ikke anvendelse med mindre sendingen av samme kringkastingsforetak samtidig kringkastes her i riket over jordbundet nett.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke sending ved tråd. De gjelder ikke for sceneverk og filmverk, og heller ikke for andre verk dersom opphavsmannen overfor foretaket har nedlagt forbud mot kringkasting, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg at verket kringkastes.
Gjeldende § 33 oppheves.
Gjeldende § 32 blir § 33.
Ny avsnittoverskrift foran § 32 skal lyde:
Avtalelisens for bruk av verk i kringkastingsforetaks samlinger
§ 32 skal lyde:
Norsk rikskringkasting og andre som har konsesjon til å drive kringkasting har rett til bruk av offentliggjort verk i sine samlinger ved
a)ny kringkasting, eller
b)overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket når betingelsene for avtalelisens i § 36 første ledd er oppfylt.
Denne paragraf gjelder bare for verk som ble kringkastet før 1. januar 1997 og som inngår i kringkastingsforetakets egne produksjoner. Paragrafen gjelder ikke dersom opphavsmannen har nedlagt forbud mot slik bruk av verket eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg slik bruk.
§ 35 første ledd første punktum skal lyde:
Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23 og 45b kan enhver av partene kreve fastsatt på bindende måte etter regler som Kongen gir.
§ 36 første ledd skal lyde:
Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt i § 38a som tillater slik bruk av verk som nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34, har bruker som omfattes av avtalen, overfor rettighetshaver som ikke er omfattet, rett til på samme område og på samme måte å utnytte verk av samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Bestemmelsen gjelder bare for bruk som skjer i samsvar med det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold til kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.
§ 37 skal lyde:
Ved bruk av verk etter § 36 er det som avtalen, nemnda eller den organisasjon som mottar vederlaget for bruken, bestemmer om innkreving og fordeling av vederlaget, bindende også for rettighetshavere som ikke representeres av organisasjonen. Utenforstående rettighetshavere skal ha samme rett som organiserte til å få del i midler og goder som utdeles fra eller som vesentlig er bekostet av vederlaget.
Uansett bestemmelsen i første ledd kan en utenforstående rettighetshaver som sannsynliggjør at hans verk er brukt etter § 36, kreve at vederlag for dette skal utbetales til ham. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av det år bruken fant sted, og kan bare rettes mot den organisasjonen som i medhold av § 36 har innkrevd vederlag. Vederlagets størrelse kan hver av partene kreve fastsatt etter regler som Kongen gir.
§ 38 skal lyde:
Kommer avtale etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30 og 32 ikke i stand, kan hver av partene kreve megling etter regler som Kongen gir. Er partene enige om det, kan tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstillingen fastsettes etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd. Fastsettelsen får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd.
Er partene i avtaler etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30 og 32 enige om det, kan tvist om tolkingen av avtalen på bindende måte avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd.
Kommer avtale med kringkastingsforetak om adgang til å gjøre opptak av foretakets sendinger for slik bruk som omfattes av §§ 13b, 14 eller 17b, ikke i stand, gjelder bestemmelsen i første ledd første og andre punktum tilsvarende. Ved tvist om tolking av slik avtale får bestemmelsen i andre ledd tilsvarende anvendelse.
Er de berørte parter enige om det, kan tvist om tolking av avtale om slik videresending som nevnt i § 34 på bindende måte avgjøres av den nemnd som er omtalt i § 35 andre ledd.
§ 38a skal lyde:
Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første ledd, må inngås av organisasjon som på området representerer en vesentlig del av opphavsmennene til de verk som brukes i Norge, og som er godkjent av departementet. For bruk på nærmere angitte områder kan Kongen bestemme at den organisasjon som godkjennes, må være en felles organisasjon for de berørte rettighetshavere.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om kontroll med organisasjoner og fond som mottar vederlag til videre fordeling.
§ 38b skal lyde:
Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, kreve at det overfor bruker som ikke har inngått avtale som nevnt i § 36, ved dom nedlegges forbud mot ulovlig utnyttelse av verk på en måte som omfattes av bestemmelsene i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 eller 34. Det samme gjelder overfor bruker som er part i en avtale som nevnt og som unnlater å betale det avtalte vederlag.
Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, likeledes reise krav etter denne lovs §§ 55 og 56 overfor den som har foretatt ulovlig bruk som nevnt i første ledd. Har den som ulovlig har utnyttet et verk innfridd organisasjonens krav, kan rettighetshaverens krav i anledning samme utnyttelse bare rettes mot organisasjonen, som da plikter å erlegge hva rettighetshaveren har krav på.
§ 39k skal lyde:
Ved opphavsmannens død får reglene om arv, ektefellers felleseie og gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo anvendelse på opphavsretten.
Gjennom testament kan opphavsmannen, med bindende virkning også for ektefelle og livsarvinger, gi bestemmelser om utøvelse av opphavsretten eller overlate til en annen å gi slike bestemmelser.
Er opphavsretten ved arv fra opphavsmannen gått over til flere i forening, kreves samtykke fra alle arvingene til verkets første offentliggjørelse hvis de eller opphavsmannen ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Ved spørsmål om offentliggjørelse av verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere er det likevel tilstrekkelig at det er gitt samtykke fra arvinger som regnet etter arvelodd utgjør et flertall. Ny offentliggjørelse på samme måte kan hver av arvingene forlange eller gi samtykke til. Enhver av arvingene kan påtale krenkelser av opphavsretten. Dette ledd gjelder bare der ikke annet følger av bestemmelse etter andre ledd.
Overtredelse av bestemmelse nevnt i andre ledd eller av bestemmelsene i §§ 3 og 11 andre ledd, kan påtales så vel av gjenlevende ektefelle som av enhver av opphavsmannens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller av den som er oppnevnt i medhold av andre ledd.
§ 42 skal lyde:
En utøvende kunstner har, innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over sin fremføring av et verk ved å
a)gjøre varig eller midlertidig opptak av fremføringen,
b)fremstille varig eller midlertidig eksemplar av et opptak av fremføringen, og
c)gjøre fremføringen eller opptak av den tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre fremføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det år fremføringen fant sted. Dersom opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentliggjort.
Når eksemplar av et opptak som gjengir en utøvende kunstners fremføring av et verk med kunstnerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen måte enn ved utleie. Det samme gjelder når kunstneren innenfor dette område har overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller film som gjengir slik fremføring.
Når ikke annet er avtalt, omfatter en avtale om innspilling på film av en utøvende kunstners fremføring, også retten til å leie ut eksemplar av filmen.
Bestemmelsene i §§ 2, 3, 6 til 8, 11 til 17, 17b, 18, 21, 22, 25, 27, 28, 31, 32, 33 til 39c, 39k til 39m og 50 gjelder tilsvarende.
§ 43 femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2 andre og tredje ledd, 6 til 8, 11a til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 43a tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2 andre og tredje ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk.
§ 45 skal lyde:
En tilvirker av lydopptak og film har, innen de grenser som følger av denne lov, enerett til å råde over opptaket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og å gjøre opptaket tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre fremføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted. Dersom opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentliggjort.
Når eksemplar av et lydopptak eller en film med tilvirkerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen måte enn ved utleie. Det samme gjelder når tilvirkeren innenfor dette område har overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller film.
Bestemmelsene i §§ 2, 7, 8, 11a til 17, 17b, 18, 21, 22, 25, 27, 28 og 31 til 38b gjelder tilsvarende.
§ 45a femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 7, 8, 11a til 13a, 15, 16, 18, 21 første ledd, 22, 25, 27, 28, 31, 33, 35 og 38 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 45b skal lyde:
Lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner kan innenfor det i § 45 nevnte tidsrom mot vederlag gjøres tilgjengelig for allmennheten ved offentlig fremføring. Dette gjelder ikke for overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Så vel tilvirkeren av opptaket som de utøvende kunstnere hvis fremføring gjengis, har krav på vederlag. Har to eller flere kunstnere samvirket ved fremføringen, må de gjøre vederlagskravet gjeldende i fellesskap. Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som er godkjent av vedkommende departement. Kongen kan gi nærmere regler om oppkreving og fordeling av vederlag. Vederlagets størrelse skal fastsettes uavhengig av avgiftsplikten etter § 3 i lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv.
Rettighetshavere som ikke er medlem av organisasjon godkjent etter andre ledd, må selv fremsette krav på vederlag overfor organisasjonen. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av det år opptaket ble fremført.
Bestemmelsene i §§ 3, 21, 22 og 25, jf. § 11, og § 39k fjerde ledd, har tilsvarende anvendelse.
Det som er bestemt i denne paragraf gjelder ikke for lydfilm. For offentlig fremføring av lydopptak som ikke er vernet etter åndsverkloven, gjelder lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv.
Nytt kapittel 6a skal lyde:
Kapittel 6a. Bestemmelser til vern for tekniske beskyttelsessystemer og elektronisk rettighetsinformasjon
Forbud mot omgåelse mv. av effektive tekniske beskyttelsessystemer
§ 53a. Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.
Det er videre forbudt å:
a)selge, leie ut eller på annen måte distribuere,
b)produsere eller innføre for distribusjon til allmennheten,
c)reklamere for salg eller utleie av,
d)besitte for ervervsmessige formål, eller
e)tilby tjenester i tilknytning til innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer, kun har begrenset ervervsmessig nytte for annet enn slikt formål, eller i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse.
Bestemmelsen i denne paragraf skal ikke være til hinder for forskning i kryptologi. Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr. For tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram gjelder i stedet det som er bestemt i § 53c.
Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være til hinder for eksemplarfremstilling etter § 16.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag, forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 43 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.49.09)«§ 53a tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være til hinder for forskning i kryptologi. Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av verket på relevant avspillingsutstyr. Bestemmelsen skal heller ikke være til hinder for privat brukers overføring av lydopptak fra CD til avspiller for annet format innenfor reglene om kopiering til privat bruk i § 12. For tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram gjelder i stedet det som er bestemt i § 53c.»
Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«§ 53a får følgende tillegg – nytt fjerde ledd:
Tekniske beskyttelsessystem skal utformes på en slik måte at de opphører å beskytte innholdet når rettighetsperiodens varighet går ut.»
Forslag nr. 4 lyder:
Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 55 mot 17 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.49.53)«§ 53a får følgende tillegg – nytt femte og sjette ledd:
For at effektivt teknisk beskyttelsessystem skal oppnå vern etter denne lov, forutsettes det at det finnes tilgjengelig lovlige avspillere for verk vernet av systemet på de tekniske plattformer der det er relevant å spille av beskyttede verk. Det forutsettes videre at spillerne på de ulike plattformene er av samme kvalitet, har de samme kapabiliteter og er tilgjengelig for forbrukerne.
Dersom den som kontrollerer et spesifikt teknisk beskyttelsessystem velger å ikke tilby avspillere på bestemte relevante tekniske plattformer, skal bestemmelsen i første ledd ikke være til hinder for at en uavhengig tredjepart utvikler, selger, reklamerer for, besitter og/eller bruker en slik avspiller. En slik spiller utviklet av tredjepart må imidlertid gi verkets opphavsperson det samme vern mot ulovlig eksemplarfremstilling som den avspiller den imiterer.»
Presidenten: Vi skal så votere over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.50.35)Videre var innstillet:«§ 53a får følgende tillegg – nytt sjuende ledd:
Bestemmelsene i første ledd skal ikke være til hinder for utøvelse av rettigheter beskrevet i § 39i.»
Adgangen til bruk av verk når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt
§ 53b. Rettighetshaver skal påse at den som har lovlig tilgang til et vernet verk, uten hinder av effektive tekniske beskyttelsessystemer kan gjøre bruk av verket, herunder fremstille nye eksemplarer, i henhold til §§ 13a, 15, 16, 17, 17a, 21, 26-28 og 31.
Dersom rettighetshaver etter begjæring fra berettiget etter bestemmelsene ovenfor ikke gir tilgang som nevnt i første ledd, kan han etter begjæring fra den berettigede pålegges å gi slike opplysninger eller annen bistand som er nødvendig for å muliggjøre bruk av verket i samsvar med formålet. Begjæring rettes til nemnd opprettet av departementet etter regler som Kongen gir. Nemnda kan i tillegg til pålegg som nevnt, bestemme at berettiget etter nevnte bestemmelser uten hinder av § 53a kan omgå anvendte tekniske beskyttelsessystemer dersom rettighetshaver ikke overholder den frist nemnda setter for å etterkomme pålegget.
Eksemplar av verk som faller inn under lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument av 9. juni 1989 nr. 32, skal likevel alltid utstyres med nødvendig informasjon til at omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer for lovlig eksemplarfremstilling, er mulig. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke der vernet verk på avtalte vilkår ved overføring stilles til rådighet for allmennheten på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for datamaskinprogram. Kongen kan fastsette at enkelte institusjoner innen abm-sektoren automatisk får avlevert nødvendig informasjon til at omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer for lovlig eksemplarfremstilling, skal være mulig.
Presidenten: Her gjør presidenten oppmerksom på at det må gjøres en korreksjon i innstillingens forslag til vedtak. Korreksjonen består i at paragrafens tredje ledd skal deles i to ledd. Tredje ledds annet punktum skal være et selvstendig fjerde ledd, og fjerde ledd blir etter dette femte ledd.
Presidenten regner ellers med at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling – med den nevnte korreksjon – bifaltes med 43 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.51.18)Videre var innstillet:Tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram
§ 53c. Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed av et hvilket som helst middel hvis eneste formål er å gjøre det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram, er forbudt.
Forbud mot fjerning eller endring av elektronisk rettighetsinformasjon
§ 53d. Det er forbudt uten rettighetshaverens samtykke
a)å fjerne eller endre elektronisk rettighetsinformasjon som rettighetshaveren har føyet til et vernet verk, og som enten inngår i et eksemplar eller fremtrer i forbindelse med at verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, eller
b)å innføre et eksemplar for spredning, omsette eller på annen måte gjøre et vernet verk tilgjengelig for allmennheten der elektronisk rettighetsinformasjon er fjernet eller endret i strid med bokstav a
dersom handlingen i bokstav a eller b foranlediger, muliggjør, letter eller skjuler en krenkelse av opphavsrett.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiets ble med 61 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.51.49)Videre var innstillet:«§ 53d får følgende tillegg:
Det er likevel lov å fjerne rettighetsinformasjon i slike midlertidige eksemplarer som er nevnt i § 11a og i privatbrukskopier som beskrevet i § 12, hvis dette er nødvendig for å muliggjøre ellers lovlig bruk.»
Arbeider vernet etter 5. kapittel
§ 53e. Det som i dette kapittel sies om verk, gjelder tilsvarende for arbeider vernet etter 5. kapittel.
§ 54a oppheves.
§ 54 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt bryter denne lov ved:
a) å overtre bestemmelser gitt til vern for opphavsretten i eller i medhold av 1. og 2. kapittel, bestemmelsene i § 39j eller § 41a, eller forbud nedlagt etter § 35 eller § 48, eller bestemmelser utferdiget av opphavsmannen etter § 39k andre ledd,
b) å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av 5. kapittel og kapittel 6a, §§ 45c, 46, 47 eller 48 siste ledd,
c) å innføre eksemplar av åndsverk eller av arbeider og opptak som nevnt i §§ 42, 43, 43a, 45 og 45a i hensikt å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten, når eksemplarene er fremstilt utenfor riket under slike forhold at en tilsvarende fremstilling her i riket ville vært i strid med loven, eller
d) å fremby eller på annen måte gjøre tilgjengelig for allmennheten arbeider eller opptak som er nevnt i §§ 42, 43, 43a, 45 eller 45a, når eksemplarene er fremstilt i strid med disse bestemmelser eller innført i strid med bokstav c i paragrafen her,
e) å innføre eksemplar av opptak som nevnt i § 45 i den hensikt å gjøre dem tilgjengelig for allmennheten i ervervsøyemed, når tilvirkeren ikke har samtykket til innførselen og eksemplar av samme opptak med samtykke av tilvirkeren frembys her i riket. Departementet kan i forskrifter gjøre unntak fra denne bestemmelsen for innførsel av eksemplar fra nærmere bestemte land.
Ved overtredelse av bestemmelsen i § 12 fjerde ledd, gjelder første ledd i paragrafen her likevel bare dersom handlingen er forsettlig.
Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og andre ledd straffes på samme måte.
Er overtredelse som nevnt i første og annet ledd forsettlig, og foreligger det særlig skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende forhold foreligger, skal det først og fremst legges vekt på den skade som er påført rettshavere og andre, den vinning som lovovertrederen har hatt og omfanget av overtredelsen for øvrig.
Forsøk på forsettlig overtredelse som nevnt i første til fjerde ledd kan straffes likt med den fullbyrdete overtredelse.
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å påføre de i § 52 nevnte opplysninger på et verk som han forestår trykkingen av, straffes med bøter.
Overtredelse av fjerde ledd jf. femte ledd påtales av det offentlige. Overtredelse av de øvrige bestemmelser i paragrafen her påtales ikke av det offentlige med mindre det begjæres av fornærmede eller en organisasjon, jf. åttende ledd, eller finnes påkrevd av allmenne hensyn.
Er denne lov overtrådt ved at et verk er brukt på en måte som er nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34, kan påtale begjæres også av den organisasjon som kan inngå avtale etter § 36, så lenge fornærmede ikke motsetter seg det.
§ 55 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke anvendes overfor den som fremstiller eller medvirker til fremstilling av eksemplar i strid med bestemmelsen i § 12 fjerde ledd, med mindre handlingen er forsettlig.
§ 60 andre ledd skal lyde:
Eksemplar som er lovlig fremstilt før lovens ikrafttreden, kan fremdeles spres til allmennheten eller vises offentlig, likevel slik at bestemmelsene om utleie i §§ 19, 42 og 45 og bestemmelsene i § 19 om utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram får anvendelse også i disse tilfelle.
II
I lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. skal § 3 andre ledd første punktum lyde:
Avgiftsplikten omfatter ikke offentlig framføring av lydopptak som er vederlagspliktig etter åndsverkloven § 45b eller offentlig framføring av lydopptak eller film ved overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
III
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik tid.
2. For endringene i åndsverkloven gjelder følgende overgangsregler:
a) Endringene gjelder ikke handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før loven her trer i kraft.
b) Dersom det før loven her trer i kraft er igangsatt eksemplarfremstilling med hjemmel i 2. kapittel slik dette lyder før lovendringene trer i kraft, kan eksemplarfremstillingen avsluttes innenfor de planlagte rammer, likevel senest innen 1. januar 2006. Denne bestemmelse gjelder ikke for eksemplarfremstilling etter § 12.
c) Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.
Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet. Her har Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 43 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.52.24)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Karita Bekkemellem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 2–7, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen
forslagene nr. 8 og 9, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2, 4 og 7, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om fritt nasjonalt skolevalg innenfor videregående opplæring, inklusiv landslinjer og landsdekkende tilbud basert på statlig stykkprisfinansiering.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om lovbestemt driftsstyre på alle offentlige skoler og slik at foreldrevalgte representanter har flertall.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem ny sak med formuleringer av friskolelovens § 6-2b og § 6A-8 første ledd som forhindrer at friskoler pålegges begrensninger i driften som offentlige skoler ikke rammes av.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:A.
Lov
om endringar i opplæringslova og friskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
§ 2-3 nytt andre ledd skal lyde:
Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomstrinnet omfattar 8.-10. årstrinn.
Noverande andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
§ 2-3 tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon.
§ 2-3 fjerde ledd skal lyde:
Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3.
§ 2-4 fjerde ledd skal lyde:
Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og særleg på 1.- 4. årstrinn, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen.
§ 3-1 tredje ledd skal lyde:
Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.
§ 3-1 sjette ledd skal lyde:
Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet.
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår.
§ 3-4 første ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar, om klage på vurderinga, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon. Departementet gir forskrifter om godskriving av tidlegare gjennomgådd opplæring eller praksis.
§ 3-6 første ledd skal lyde:
Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter § 3- 8 eller § 4-6.
§ 3-8 andre ledd skal lyde:
Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å treffe vedtak etter leddet her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opplæring.
§ 3-9 tredje ledd skal lyde:
Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre leddet er avgrensa til dei utdanningsprogramma og programområda desse skolane gir tilbod på. Delar av dette opplæringstilbodet kan givast med tolk.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
Opplæringa av lærlingen og lærekandidaten skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. § 5-5 første leddet. Lærlingen og lærekandidaten skal få fri til å gjennomføre teoriopplæringa utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over vidaregåande trinn 1 og vidaregåande trinn 2 må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopplæringa.
Kapittel 5 overskrifta skal lyde:
Kapittel 5 Spesialundervisning
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Til §§ 5-5 og 5-6 foreligger det et forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 37 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.53.43)Videre var innstillet:«I friskoleloven skal ny § 5-5 og ny § 5-6 lyde:
§ 5-5 Skolemiljøutval ved grunnskolar
Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal.
Styret kan sjølv vere skolemiljøutval. Når styret fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal.
Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
§ 5-6 Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane er i fleirtal.
Styret kan sjølv vere skolemiljøutval. Når styret fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at dei får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette og elevane tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.»
§ 6-3 andre ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at visse skolar skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa innanfor visse kurs eller for visse grupper. Fylkeskommunen kan også elles tilby slik opplæring.
§ 9-1 andre ledd skal lyde:
Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål.
§ 9-4 andre ledd skal lyde:
Norske lærebøker som blir brukte i skolen, skal vere i samsvar med læreboknormalen slik denne er fastsett i forskrifter med heimel i lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste. Med lærebøker er her meint alle trykte læremiddel som elevane regelmessig bruker for å nå vesentlege delar av kompetansemåla i eit fag.
§ 9a-6 første ledd skal lyde:
Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve – deriblant hendingar, planar og vedtak – som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen.
§ 10-8 skal lyde:
§ 10-8 Kompetanseutvikling
Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:§ 10-9 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, og forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti.
Det voteres først over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 8 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.54.23)«I opplæringsloven skal § 10-9 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkomande er dømd for seksuelle overgrep.»
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble det avgitt 58 stemmer for innstillingen og 12 stemmer for forslaget.(Voteringsutskrift kl. 14.54.51)«I opplæringsloven skal § 10-9 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Personar som arbeider i grunnskolen og i vidaregåande skole, og som vert sikta eller tiltala for seksuelle overgrep, kan ikkje utføre arbeid som medfører kontakt med elevar ved skolen. Personar som vert dømde for seksuelle overgrep, skal seiast opp frå stillinga si.»
Presidenten: Rolf Reikvam har bedt om ordet.
Rolf Reikvam (SV) [14:55:24]: Det gjelder voteringen til § 10-9. Slik som voteringen ble lagt opp, fikk vi stemme for vårt eget forslag, men vi skal jo stemme mot både Fremskrittspartiets forslag og innstillingen, så voteringen kan ikke settes opp på den måten den er satt opp. Vi må kunne stemme mot begge.
Presidenten: Da skal vi ta en ny votering, som representanten Rolf Reikvam har bedt om. Det voteres da først over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 60 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.56.44)Presidenten: Så voteres det over komiteens innstilling til § 10-9 nytt tredje ledd.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 9 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.58.35)Presidenten: § 10-9 nåværende tredje ledd blir da fjerde ledd.
Videre var innstillet:Ny § 11-1a skal lyde:
§ 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar
Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal.
Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal.
Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Ny § 11-5a skal lyde:
§ 11-5a Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane er i fleirtal.
Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når skoleutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at dei får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette og elevane tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 60 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.59.19)Videre var innstillet:«I opplæringsloven skal ny § 11-5a lyde:
§ 11-5 a Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldra, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra er i fleirtal.
Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når skoleutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.»
§ 13-3 tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i fylkeskommunen. Departementet kan gi forskrifter om at heimfylket i rimeleg grad har ansvaret for å refundere utgifter i samband med vidaregåande opplæring i eit anna fylke. Departementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå andre fylke.
§ 13-4 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om heimreiser, reisefølgje og opphald for dei som må innlosjerast for å få hjelp eller opplæring etter denne lova, dessutan forskrifter om skoleskyss, skyssgodtgjersle og heimfylket sitt ansvar for å refundere utgifter til skyss i samband med vidaregåande opplæring i eit anna fylke.
§ 15-2 skal lyde:
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen og for enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder etter § 5-7. For enkeltvedtak i personalsaker gjeld likevel reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova.
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak og spesialundervisning i den vidaregåande opplæringa, enkeltvedtak om tap av retten til vidaregåande opplæring etter § 3-8 og § 4-6, enkeltvedtak om opplæring i inntil to år ekstra etter § 3-1 femte leddet og enkeltvedtak om fysiske og psykososiale miljøforhold etter § 9a-2 og § 9a-3.
I samband med klage på inntak til vidaregåande opplæring kan departementet ikkje overprøve eit vedtak i fylkeskommunen om kva for utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 eller programområde på vidaregåande trinn 2 og 3, eller kva for skole ein søkjar skal takast inn på. For slike vedtak gjeld reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak til eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 på grunnlag av sakkunnig vurdering.
Fylkeskommunen er klageinstans for enkeltvedtak i yrkesopplæringsnemnda.
I følgjande føresegner i opplæringslova skal omgrepet «klassetrinn» erstattast med «årstrinn»:
§§ 2-5, 2-7, 2-10, 6-2, 7-1, 9-4, 9A-5, 10-1, 11-2, 13-7 og 16-2.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar blir det gjort følgjande endringar:
§ 3-1 fjerde ledd skal lyde:
Melding om inntak av elevar i grunnskolar skal sendast til heimkommunen til eleven. Melding om inntak til vidaregåande skolar skal sendast til heimfylket til eleven. Skolen skal melde frå til heimfylket om behovet for læreplass når eleven er teken inn på vidaregåande trinn 2.
§ 3-10 andre ledd skal lyde:
Når ein elev i vidaregåande skole vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven etter vedtak av fylkeskommunen visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til skolen å gjere vedtak etter leddet her om bortvisning eller tap av retten til vidaregåande opplæring.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:§ 4-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som skal tilsetjast i ein vidaregåande skole godkjend etter lova her, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkomande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep.
§ 4-3 noverande tredje ledd blir fjerde ledd.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, og forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti.
Det voteres først over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I friskoleloven skal § 4-3 nytt tredje ledd lyde:
Votering:Forslaget ble med 63 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.00.16)Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole godkjend etter lova her, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkomande er dømd for seksuelle overgrep.»
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen.
Rolf Reikvam (SV) (fra salen): Det blir det samme problemet der.
Presidenten: Da voteres det først over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 66 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.01.09)«I friskoleloven skal § 4-3 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal tilsetjast i ein vidaregåande skole godkjend etter lova her, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Personar som arbeider i grunnskolen og i vidaregåande skole godkjend etter lova her, og som vert sikta eller tiltala for seksuelle overgrep, kan ikkje utføre arbeid som medfører kontakt med elevar ved skolen. Personar som vert dømde for seksuelle overgrep, skal seiast opp frå stillinga si.
Nåværende tredje ledd blir femte ledd.»
Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til § 4-3 nytt tredje ledd og til at § 4-3 nåværende tredje ledd blir til fjerde ledd.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 9 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.01.43)Videre var innstillet:§ 5-2 andre ledd ny bokstav i skal lyde:
i) sørgje for å ha rett og nødvendig kompetanse i verksemda. Styret skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver ved skolen høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.
§ 5-2 fjerde ledd skal lyde:
I andre saker enn dei som følgjer av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten.
§ 6A-8 nytt første ledd skal lyde:
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan
a) gi utbyte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller ved opphør av drifta
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande, eller på annan måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.
Noverande første til tredje ledd blir andre til fjerde ledd.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset. Dei enkelte føresegnene i lova kan setjast i verk til ulik tid.
Departementet kan i forskrift fastsetje overgangsreglar.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:B.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en grundig gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, herunder en vurdering av ressursbruk og resultater samt det statlige støttesystemets organisering og virksomhet.
C.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en generell rett til videregående opplæring uavhengig av alder.
Presidenten: Innstillingens B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ny formålsparagraf i opplæringsloven, med utgangspunkt i formuleringene til skolegruppa under Verdikommisjonen. Forslaget må avspeile at Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn, og må kunne samle bred oppslutning fra ulike tros- og livssynssamfunn.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ny læreplan for KRL-faget til behandling i Stortinget.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp endringene i KRL-faget med endringer i fagbetegnelsen. Navnet bør gjenspeile at livssyns-, etikk- og verdispørsmål står sentralt i faget, og ikke gi kristen tro og kultur særskilt forrang.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringar i opplæringslova og friskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
Ny § 2-3 a skal lyde:
§ 2-3 a Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.
Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal
gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv
gi grundig kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn
gi kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn
gi kjennskap til etiske og filosofiske emne
fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar
fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, skal presentere kristendommen, dei ulike verdsreligionar og livssyn ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.
§ 2-12 andre ledd skal lyde:
§§ 1-2, 1-3, 2-3, 2-3 a og 2-4 i lova med forskrifter gjeld for innhaldet og for vurdering i privat grunnskole så langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege plikter.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar blir det gjort følgjande endringar:
§ 3-12 skal lyde:
§ 3-12 Fritak frå aktivitetar m.m.
Opplæringslova § 2-3 a gjeld tilsvarande for elevar i grunnskolar godkjende etter lova her. Retten til fritak frå aktivitetar m.m. gjeld likevel ikkje for elevar i grunnskolar som er oppretta av religiøse eller etiske grunnar. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter bestemmelsen.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.