Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold

I

I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold skal § 3-1 lyde:

§ 3-1 Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

• 1.forvaltningsområdet for samisk språk: de kommunene som Kongen i forskrift har fastsatt at skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk,

• 2. offentlige organ: ethvert organ for stat og kommune,

• 3. lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet: ethvert kommunalt, fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som omfatter en kommune eller en del av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk,

• 4. regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet: ethvert fylkeskommunalt og statlig organ som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter flere av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, men som likevel ikke er landsomfattende.

II

Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.36.45)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Fremskrittspartiet også går imot lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 58 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.37.17)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m.

I

I lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn vert det gjort følgjande endringar:

§ 1 skal lyde:

§ 1 Formål og verkeområde

Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.38.27)Videre var innstillet:

Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta. Lova gjeld også bruk av stadnamn i selskap som det offentlege eig fullt ut og i læremiddel som skal brukast i skolen. Departementet kan i særskilte tilfelle gi forskrift om at lova skal gjelde når selskap som det offentlege ikkje eig fullt ut, skal bruke stadnamn.

Lova gjeld ikkje for Svalbard, Jan Mayen og dei norske bilanda, den norske kontinentalsokkelen og Noregs økonomiske sone.

§ 2 skal lyde:

§ 2 Definisjonar

I denne lova tyder:

• a) stadnamn, namn på geografiske punkt, liner og område som kan kartfestast

• b)gardsnamn, namnet på heile det gardsområdet som eitt eller fleire gardsnummer er knytte til

• c)bruksnamn, namn på eigedom med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under eit gardsnummer

• d)nedervd stadnamn, stadnamn som munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare generasjonar

• e)lokal talemålsform, den uttaleforma som er i allmenn bruk av folk som har tradisjonell tilknyting til staden, gjennom busetjing eller årviss næringsverksemd

• f)rettskrivingsprinsipp, allmenne reglar for korleis lydar og lydkombinasjonar skal givast att i skrift

§ 3 skal lyde:

§ 3 Namnevern og namnsetjing

Eit stadnamn kan som hovudregel ikkje takast i bruk på ein stad der det tradisjonelt ikkje høyrer heime, når det

• a)er i bruk som etternamn og er verna, eller

• b)på annan måte er eit særeige namn, eller

• c)av andre grunnar bør vernast

Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlege grunnar talar for det.

§ 4 skal lyde:

§ 4 Reglar om skrivemåten

Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. For kvenske stadnamn skal skrivemåten følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp i finsk. Finske stadnamn på Austlandet kan tilpassast norske rettskrivingsprinsipp.

Når same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden, skal skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten i dei andre funksjonane. To eller fleire skriftformer av same namn på same namneobjekt kan fastsetjast som sidestilte dersom eitt eller fleire av desse vilkåra er oppfylte:

• a)det finst fleire uttalevariantar av namnet fordi lokaliteten har stor geografisk utbreiing, eller ligg i eit dialektalt eller administrativt grenseområde

• b)to eller fleire skriftformer av namnet er vel innarbeidde

• c)det er sterk lokal interesse for to eller fleire av formene

§ 5 skal lyde:

§ 5 Fastsetjing av skrivemåten

Saker om skrivemåten av stadnamn kan takast opp av

• a) offentleg organ og andre som er nemnde i § 1 tredje ledd,

• b) eigar eller festar når bruksnamnet kjem inn under § 8 andre ledd,

• c) lokal organisasjon med særleg tilknyting til eit stadnamn,

• d) stadnamnkonsulentane når det gjeld stadnamn i deira område.

Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l.

Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av andre stadnamn dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift. Det kan gjerast samlevedtak for skriftforma av eit namneledd innanfor same administrative område.

Er det tvil om kven som etter desse reglane skal fastsetje skrivemåten av eit stadnamn, kan spørsmålet leggjast fram for departementet til avgjerd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 6 skal lyde:

§ 6 Nærmare om saksbehandlinga

Når ei namnesak er teken opp med vedtaksorganet, skal saka gjerast kjend for dei som har rett til å uttale seg. Eigar eller festar har rett til å uttale seg i saker som gjeld bruksnamn. Eigar eller festar har òg rett til å uttale seg i saker som gjeld gardsnamn, når skrivemåten av gardsnamnet skal vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamnet. Synspunkta til eigaren skal tilleggjast særskild vekt. Kommunane har rett til å uttale seg når vedtaket skal gjerast av andre organ enn kommunen sjølv. Fylkeskommunane har rett til å uttale seg i saker som gjeld område som femner om meir enn ein kommune. Lokale organisasjonar har rett til å uttale seg i saker som gjeld stadnamn organisasjonen har ei særleg tilknyting til. Før vedtak om skrivemåte blir gjort, skal namnekonsulentane gi tilråding om skrivemåten.

Saker som gjeld gards- og bruksnamn, skal eigar eller festar få tilsendt direkte. Saker som gjeld samiske eller kvenske stadnamn, skal dessutan sendast til lokale organisasjonar med særleg tilknyting til saka. I tillegg skal saka kunngjerast i minst to aviser som er alminneleg lesne på staden, eller gjerast kjend på annan høveleg måte. Saker som gjeld andre namn, skal kunngjerast på same måten.

Namnesak må reisast samtidig for parallellnamn på norsk, samisk og kvensk. Med mindre anna er fastsett i lov eller i medhald av lov, gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel IV, V og VIII ikkje for saker etter lova her.

§ 7 skal lyde:

§ 7 Gjenopptaking

Ei sak kan takast opp av dei som er nemnde i § 5 bokstav a til d, dersom det kjem til nye opplysningar. Nytt vedtak skal gjerast etter reglane i denne lova.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.39.12)Videre var innstillet:

§ 8 skal lyde:

§ 8 Særskilde reglar om gardsnamn og bruksnamn

Eigar eller festar kan fastsetje namn på eige bruk. Eigar eller festar har likevel ikkje rett til å endre eller byte ut bruksnamn som kjem inn under andre ledd, dersom ikkje særlege grunnar talar for det.

Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn som språkleg og geografisk fell saman med nedervdestadnamn, eller med andre stadnamn som etter reglane i denne lova eller i andre lover og forskrifter skal brukast av det offentlege, skal fastsetjast etter reglane i §§ 4 til 6.

Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn som er identisk med gardsnamnet, eller der gardsnamnet går inn som ein del av bruksnamnet.

For andre bruksnamn fastset eigar eller festar skrivemåten.

§ 9 skal lyde:

§ 9 Bruk av stadnamn

Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i § 1 tredje ledd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.39.51)Videre var innstillet:

Offentlege organ og andre som er nemnde i § 1 tredje ledd, skal halde fram med å bruke dei skriftformene som er i bruk av det offentlege når lova blir sett i verk, til det eventuelt blir gjort endringsvedtak.

§ 10 skal lyde:

§ 10 Klage

Vedtak etter denne lova kan påklagast av dei som etter § 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn. Offentleg organ har berre klagerett i saker som gjeld namn dei skal bruke i tenesta. Klageretten gjeld også vedtak gjorde av kommunar og fylkeskommunar. Klage skal grunngivast. Vedtak gjorde av Kongen og Stortinget kan ikkje påklagast. Feilbruk eller manglande bruk av stadnamn etter § 9 kan påklagast til overordna departement. Klage over manglande vedtak kan påklagast til klagenemnda.

Klager på andre vedtak enn dei som er gjorde av eit departement, skal behandlast av ei klagenemnd oppnemnd av Kongen. I klagesaker av prinsipiell karakter kan klagenemnda gi Norsk språkråd, Sametinget og departementet høve til å uttale seg.

Departement som gjer vedtak om skrivemåte, har plikt til å ta saka opp til ny avgjerd etter klage. Departementet skal i slike saker innhente tilråding frå klagenemnda.

For førebuinga av ei klagesak gjeld saksbehandlingsreglane i § 6 tilsvarande. Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI.

§ 11 skal lyde:

§ 11 Stadnamnkonsulentar

Departementet oppnemner stadnamnkonsulentar for norske og kvenske stadnamn. Sametinget oppnemner stadnamnkonsulentar for samiske stadnamn.

Namnekonsulentane skal gi rettleiing og råd om skrivemåten av stadnamn.

§ 12 skal lyde:

§ 12 Stadnamnregister

Det skal førast eit sentralt stadnamnregister.

Alle skriftformer som er endeleg fastsette, skal meldast til stadnamnregisteret av det organet som har gjort vedtaket.

Opplysningane i registeret er offentlege.

§ 13 skal lyde:

§ 13 Forskrift og unntak

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av lova.

Når særlege grunner talar for det, kan departementet i enkelttilfelle gjere unntak frå reglane i lova og forskrifta.

Noverande § 13 blir ny § 14.

II

I lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn skal § 4 nr. 8 lyde:

navn på et gårdsbruk som vedkommende eller en av dennes foreldre eier og har eid i minst 10 år, eller som vedkommende eller en av foreldrene bruker og har brukt i minst 20 år eller har brukt i minst 10 år og har en bruksrett til som er fastsatt for en av foreldrenes eller vedkommendes livstid. Dette gjelder ikke dersom navnet på gårdsbruket er valgt etter 1. januar 1947 og strider mot lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn § 3 bokstav a.

III

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er:

• forslagene nr. 1 og 4, fra Eva M. Nielsen på vegne av Arbeiderpartiet

• forslag nr. 2, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen

• forslag nr. 3, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen

Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av å endre § 2-1 i kirkeloven, slik at valg til nytt menighetsråd og storting avholdes samtidig.»

Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke

I

Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke endres slik:

§ 23 første ledd ny bokstav f skal lyde:

• f) en representant fra døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 23 annet ledd annet punktum skal lyde:

Kirkemøtet gir nærmere regler om valget, herunder regler som presiserer hvem som er stemmeberettiget og valgbar etter første ledd bokstavene b, c, d, e og f.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 24 nytt sjette ledd skal lyde:

Kirkemøtet kan godkjenne forsøk med valgmenigheter som selv finansierer sin virksomhet. Nærmere vilkår for det enkelte forsøk fastsettes av Kirkemøtet.

Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er mot dette ledd.

Presidenten antar også at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet skal stemme for innstillingen.

VoteringKomiteens innstilling bifaltes med 59 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.42.09)Videre var innstillet:

§ 24 nytt sjuende ledd skal lyde:

Kirkemøtet kan uten hinder av bestemmelsene i loven her godkjenne forsøk med stemmerettsalder ned til 15 år, valgperiode på to år og direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. Nærmere vilkår for det enkelte forsøk fastsettes av Kirkemøtet.

Presidenten: Her foreligger det et forslag, nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget er innlevert etter kl. 09.00, men presidenten vil foreslå at det likevel blir votert over. Forslaget lyder:

«I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke gjøres følgende endring:

§ 24 nytt sjuende ledd skal lyde:

Kirkemøtet kan godkjenne direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. Nærmere vilkår fastsettes av Kirkemøtet.»

Det blir votert alternativt mellom forslaget og innstillingen.

Arne Sortevik (FrP) (fra salen): Vi vil først gi uttrykk for vårt primære standpunkt knyttet til § 24 sjuende ledd. Så vil vi stemme subsidiært etterpå.

Presidenten: Da voterer vi først over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, for så vidt gjelder § 24 nytt sjuende ledd. Forslaget lyder:

«I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke gjøres følgende endring:

§ 24 nytt sjuende ledd skal lyde:

Kirkemøtet kan uten hinder av bestemmelsene i loven her godkjenne forsøk med valgperiode på to år og direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. Nærmere vilkår for det enkelte forsøk fastsettes av Kirkemøtet.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.43.20)

Presidenten: Så går vi dit vi var for et øyeblikk siden.

Det gjelder altså forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Det voteres alternativt mellom forslaget og innstillingen. –

Er det flere innspill nå?

Rolf  Reikvam (SV) [13:43:56]: Hvis vi stemmer alternativt, får vi ikke anledning til å stemme imot det vi skal stemme imot, nemlig direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd, som er en del av sjuende ledd. Så vi kan ikke stemme alternativt. Først må vi stemme over Arbeiderpartiets forslag, og så må vi få lov til å stemme mot direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd.

Presidenten: Ja, det må være greit.

Da voteres det over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet.

Voteringstavlene viste at 43 stemmer ble avgitt mot forslaget fra Arbeiderpartiet og 24 stemmer for.(Voteringsutskrift kl. 13.44.43)

Carl I. Hagen (FrP) (fra salen): President! Jeg har stemt feil. Jeg ber om at voteringen tas en gang til.

Presidenten: Det skal vi gjøre.

(Liten pause)

Vi har kanskje en utfordring nå. Det gjelder hvorvidt det er flertallsstøtte til Arbeiderpartiets forslag. Hvis det får flertall, vil innstillingen falle bort. Det har vært litt uklare signal, for å si det slik. Det er i hvert fall ikke blitt fanget opp fullt og helt ved presidentbordet hvordan de enkelte partiene forholder seg. Men det ristes på hodet.

Jeg tolker det slik at vi kan ta opp forslaget, slik det opprinnelig var lagt opp til, og så …

Trine Skei Grande (V) (fra salen): Er det mulig å dele voteringen mellom sjette og sjuende ledd?

Presidenten: Vi er ferdig med sjette ledd.

Jeg hadde, for å si det rett ut – med erfaringen både fra i går og fra i dag – satt pris på at en klargjorde sin stemmegivning før en sitter og skal stemme.

Nå tar vi opp forslaget fra Arbeiderpartiet. De som gir sin støtte til det, bruker for-knapp og sitter …

Arne Sortevik (FrP) (fra salen): President! Vi har gitt uttrykk for at vi vil stemme subsidiært når Arbeiderpartiets forslag blir satt opp mot innstillingen. Det har vi klargjort på forhånd. Men nå får vi et annet voteringsopplegg enn det vi har tatt stilling til før voteringen.

Presidenten: Ut fra det som nå blir sagt, må presidenten spørre Sosialistisk Venstreparti om de akter å stemme mot begge ledd.

Rolf Reikvam (SV) (fra salen): Vi vil stemme mot direkte valg til kirkelig fellesråd.

Presidenten: Hvilke ledd? Vil Sosialistisk Venstreparti stemme mot begge ledd eller ikke? Innholdet kan ikke jeg gå inn i nå.

Rolf Reikvam (SV) (fra salen): Vi skal være med på deler av innstillingen. Men vi skal stemme mot det som går på direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. Det har vi klargjort.

Presidenten: Det blir svært vanskelig å dele opp setninger. Men jeg holder fast på det jeg sa i stad. Stemmegivningen bør klargjøres før vi stemmer, og spesielt hvis en skal gå så langt at en skal dele opp setninger.

Presidenten tar en liten «time out» så vi får klarlagt hvordan man har tenkt å stemme.

Etter en pause uttalte

presidenten: Nå er ikke jeg president fullt og helt, men andre varapresident. Mitt råd til dem som har slike forslag, er at de definitivt klargjør stemmegivningen på forhånd.

Nå skal vi følge Sosialistisk Venstrepartis sterke anmodning og stemme over en setning midt inne i en paragraf. Vi kan gjøre det, for presidenten forutsetter at det ikke er flertall for dette.

De som støtter Sosialistisk Venstrepartis forslag om at ordene «og direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd» tas ut av § 24 sjuende ledd, bruker for-knapp og sitter. De som stemmer for innstillingen når det gjelder denne del av paragrafen, bruker mot-knapp og reiser seg.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 60 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.51.17)

Presidenten: Vi kan vel nå stemme alternativt mellom komiteens innstilling til resten av § 24 sjuende ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet? – Det nikkes.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 42 mot 28 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.52.11)Videre var innstillet:

§ 36 skal lyde:

Konfirmasjonsopplæring skal ikke legges til skolens tid, med mindre særlige grunner tilsier det og kommunen har gitt sitt samtykke. Med særlige grunner menes tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede, avstander som krever skoleskyss eller liknende forhold som gjør det svært vanskelig å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud utenom skolens tid.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

«I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke gjøres følgende endring:

§ 36 skal lyde:

Konfirmasjonsopplæring kan ikke legges til skolens tid.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 48 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.52.56)Videre var innstillet:

II

Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen fastsetter.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna

I

I lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna skal § 24 første ledd lyde:

Den som skal vera prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn, må ikkje vera under 23 år og ikkje over 75 år. Han må liva eit heiderleg liv og ha evne til å gjera sine skyldnader etter lova. Fylkesmannen kan gjera unnatak frå alderskravet.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.