Odelstinget - Møte tirsdag den 14. desember 2004 kl. 10
Voteringer
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet satt fram et forslag.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak till o v
om endringer i verdipapirhandelloven og enkelte andre lover (gjennomføring av markedsmisbruks- direktivet mv.)
I
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-7 første ledd skal lyde:
Ved handel med eller ved virksomhet som i hovedsak er knyttet til varederivater, gjelder bare følgende bestemmelser i loven: kapittel 1, kapittel 2, kapittel 6, § 9-2 og § 9-3 annet ledd første punktum, § 9-4 første og tredje ledd og kapitlene 10, 12 og 14.
§ 1-7 annet ledd oppheves.
Gjeldende kapittel 2 oppheves.
Nytt kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Generelle atferdsregler
§ 2-1. Anvendelsesområde
Kapittel 2 gjelder for finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller autorisert markedsplass. § 2-9 gjelder også for finansielle instrumenter som ikke er eller søkes notert på norsk børs eller autorisert markedsplass.
§§ 2-3, 2-4 og 2-7 gjelder tilsvarende for finansielle instrumenter som ikke omfattes av første ledd så fremt deres verdi avhenger av finansielle instrumenter som nevnt i første ledd.
§§ 2-3, 2-4, 2-7 og 2-8 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt i Norge i tilknytning til finansielle instrumenter som er notert på et regulert marked i en annen EØS-stat eller der det er søkt om slik notering. Med regulert marked menes marked som definert i direktiv 93/22/EØF art. 1 nr. 13.
§ 2-2. Definisjon av innsideinformasjon
Med innsideinformasjon menes presise opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet.
Med presise opplysninger, menes opplysninger som indikerer at en eller flere omstendigheter eller begivenheter har inntruffet eller med rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe og som er tilstrekkelig spesifikke for å trekke en slutning om den mulige påvirkningen av disse omstendighetene eller begivenhetene på kursen til de finansielle instrumentene eller de tilknyttede finansielle instrumentene.
Med opplysninger som er egnet til å påvirke kursen til finansielle instrumenter eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, menes opplysninger som en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte som en del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning.
Med innsideinformasjon om varederivater, menes presise opplysninger som ikke er offentlig tilgjengelige eller allment kjent og som direkte eller indirekte angår ett eller flere varederivater og som deltakere på markedet der varederivatene omsettes ville forvente å motta i samsvar med det Kredittilsynet anser som akseptert markedspraksis på det aktuelle markedet. Med opplysninger som deltakerne ville forvente å motta, menes opplysninger som normalt gjøres tilgjengelig for deltakere på markedet eller opplysninger som skal offentliggjøres som følge av lov, forskrift eller annen regulering, herunder privatrettslig regulering og praksis på det aktuelle varederivatmarkedet eller det underliggende varemarked. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innsideinformasjon i tilknytning til varederivater og akseptert markedspraksis.
§ 2-3. Misbruk av innsideinformasjon
Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon.
Første ledd gjelder bare ved misbruk av innsideinformasjon nevnt i § 2-2. Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjons- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp.
§ 2-4. Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering
Den som har innsideinformasjon må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende.
Den som har innsideinformasjon plikter i sin behandling av slike opplysninger å utvise tilbørlig aktsomhet, slik at innsideinformasjonen ikke kommer i uvedkommendes besittelse eller misbrukes. Utsteder av finansielle instrumenter og andre juridiske personer som regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon, skal ha rutiner for sikker behandling av innsideinformasjon.
§ 2-5. Liste over personer med tilgang til innsideinformasjon
Utsteder av finansielle instrumenter skal sørge for at det føres en liste over personer som gis tilgang til innsideinformasjon. Dersom en person som gis tilgang til innsideinformasjon er en juridisk person, skal listen omfatte dennes ansatte, tillitsvalgte, medhjelpere mv. som gis tilgang til informasjonen.
Listen skal oppdateres fortløpende og inneholde opplysninger om identiteten til personene med tilgang til innsideinformasjonen, dato og klokkeslett personene fikk tilgang til slik informasjon, funksjonen til personene, årsaken til at personene er på listen og dato for nedtegning og endring av listen. Listen skal oppbevares på betryggende vis i minst 5 år etter utarbeidelse eller oppdatering, og oversendes Kredittilsynet på forespørsel.
Utsteder av finansielle instrumenter skal sørge for at personer som gis tilgang til innsideinformasjon er kjent med de plikter og ansvar dette innebærer, samt straffeansvaret som er forbundet med misbruk eller uberettiget distribusjon av slike opplysninger. Utsteder av finansielle instrumenter skal kunne dokumentere overfor Kredittilsynet at personer som gis tilgang til innsideinformasjon er kjent med sine plikter etter første punktum.
§ 2-6. Undersøkelsesplikt
Før styremedlem, ledende ansatt, medlem av kontrollkomité eller revisor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger opplysninger som nevnt i § 2-2 om de finansielle instrumentene eller utstederen av disse i foretaket. Første punktum gjelder tilsvarende for varamedlem, observatør, styresekretær og direksjonssekretær til styret i utstederforetaket. Første punktum gjelder tilsvarende for ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til innsideinformasjon.
Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjons- eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike disposisjoner.
§ 2-7. Rådgivningsforbud
Den som har innsideinformasjon skal ikke gi råd om handel med finansielle instrumenter som innsideinformasjonen vedrører.
§ 2-8. Markedsmanipulasjon
Ingen må foreta markedsmanipulasjon i tilknytning til finansielle instrumenter.
Med markedsmanipulasjon menes:
1. transaksjoner eller handelsordre som gir eller er egnet til å gi falske, uriktige eller villedende signaler om tilbudet, etterspørselen eller prisen på finansielle instrumenter, eller som sikrer at kursen på et eller flere finansielle instrumenter ligger på et unormalt eller kunstig nivå, med mindre den eller de personer som har inngått transaksjonene eller inngitt handelsordrene, godtgjør at begrunnelsen er å regne som legitim og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med atferd som Kredittilsynet har akseptert som markedspraksis på det aktuelle markedet, eller
2. transaksjoner som inngås eller handelsordre som inngis i tilknytning til enhver form for villedende atferd, eller
3. utbredelse av opplysninger gjennom media, herunder via Internett, eller ved enhver annen metode, når opplysningene gir eller er egnet til å gi falske, uriktige eller villledende signaler om finansielle instrumenter, herunder utbredelse av rykter og nyheter, når personen som har utbredt opplysningene visste eller burde ha visst at opplysningene var falske, uriktige eller villledende. Når en journalist i sin yrkesmessige aktivitet utbrer slike opplysninger, skal forholdet vurderes under hensyn til de regler som gjelder for deres yrkesgruppe, med mindre personen direkte eller indirekte oppnår fordeler eller fortjeneste av utbredelsen.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om markedsmanipulasjon og akseptert markedspraksis.
§ 2-9. Forbud mot urimelige forretningsmetoder
Ingen må benytte urimelige forretningsmetoder ved handel i finansielle instrumenter.
God forretningsskikk skal iakttas ved henvendelser som rettes til allmennheten eller til enkeltpersoner og som inneholder tilbud eller oppfordring til å fremsette tilbud om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter eller som ellers har til formål å fremme handel i finansielle instrumenter.
§ 2-10. Investeringsanbefalinger mv.
Den som utarbeider eller formidler informasjon som anbefaler eller foreslår en investering eller investeringsstrategi vedrørende finansielle instrumenter eller utstederne av slike, og som er ment for distribusjon eller allmennheten, skal utvise tilbørlig aktsomhet for å sikre at informasjonen som presenteres er korrekt og skal på en klar og tydelig måte opplyse om eventuelle egne interesser og interessekonflikter som knytter seg til instrumentene eller utstederne.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om utarbeidelse og formidling av informasjon som nevnt i første ledd. Departementet kan uten hensyn til første ledd fastsette særlige regler om muntlige investeringsanbefalinger.
Reglene i eller i medhold av bestemmelsen her skal ikke gjelde for presse som er underlagt tilfredsstillende selvregulering.
§ 2-11. Rapporteringsplikt
Den som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner i finansielle instrumenter, skal straks rapportere til Kredittilsynet hvis det foreligger rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon i tilknytning til slike transaksjoner. Departementet kan i forskrift bestemme at første punktum bare skal gjelde verdipapirforetak og kredittinstitusjoner.
Den som rapporterer etter første ledd, skal ikke informere noen andre om at melding er eller vil bli inngitt.
Opplysninger som i god tro meddeles Kredittilsynet etter første ledd, er ikke brudd på noen form for taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oversendelse av opplysninger til Kredittilsynet og om rapportering etter denne bestemmelsen.
§ 2-12. Tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering
Forbudet mot markedsmanipulasjon i § 2-8 gjelder ikke for tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering som gjennomføres i overensstemmelse med regler i medhold av annet ledd.
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29 (forordning (EF) nr. 2273/2003) om tilbakekjøpsprogrammer og stabilisering av finansielle instrumenter gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om kontroll med tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering.
§ 2-13.Unntak for disposisjoner foretatt av EØS-stat, sentralbank mv.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke disposisjoner foretatt av eller på vegne av en EØS-stat, Den Europeiske Sentralbank, sentralbank i EØS-stat eller annet myndighetsorgan i slike stater når disposisjonen er et ledd i en EØS-stats penge- eller valutapolitikk eller styring av offentlig gjeld.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1. Primærinnsideres meldeplikt
Personer som nevnt i § 2-6 første ledd skal straks gi norsk børs og autorisert markedsplass hvor aksjene er notert, melding om kjøp, salg, bytte eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer og aksjer i selskaper i samme konsern. Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer i et annet foretak som er notert på autorisert markedsplass, og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes senest innen åpningen av børsen eller markedsplassen dagen etter at kjøp, salg, bytte eller tegning har funnet sted.
Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, inngåelse, bytte, kjøp, eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd.
Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder vedkommendes nærstående som nevnt i § 1-4 nr. 1, 2 og 4.
Selskapet skal uten ugrunnet opphold sende en ajourført oversikt over personer som nevnt i første ledd til vedkommende børs og autoriserte markedsplass. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn, personnummer eller lignende identifikasjonsnummer, adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.
Meldepliktige etter første ledd skal uten ugrunnet opphold sende vedkommende børs og autoriserte markedsplass en ajourført oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som nevnt i første og annet ledd. Meldingen skal inneholde personnummer, organisasjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer.
Denne paragraf gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.
§ 3-3 første ledd skal lyde:
Melding etter § 3-1 første til tredje ledd skal inneholde opplysninger om:
1. navn på den meldepliktige,
2. bakgrunn for meldingen,
3. navn på utsteder,
4. beskrivelse av det finansielle instrumentet,
5. type transaksjon,
6. tidspunkt og marked for transaksjonen,
7. kurs og volum på transaksjonen og
8. beholdning etter transaksjonen.
Ny § 8-13 skal lyde:
§ 8-13. Verdipapirforetakenes sikringsfond
Verdipapirforetak skal være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond.
Fondets formål er ved manglende økonomisk evne hos medlemmene å gi dekning for krav som skyldes medlemmenes behandling av kunders midler og finansielle instrumenter.
Fondets forpliktelser finansieres av medlemmene slik at deres ansvar er prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk.
Fondet kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser verdipapirforetaket selv har i forhold til skadelidte.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fondet, herunder om fondets virksomhet og finansiering, hvem som plikter å være medlem i fondet, ansvarets omfang, og om rettigheter og plikter for medlemmene og mulige skadelidte.
Departementet kan bestemme i hvilken grad reglene om Verdipapirforetakenes sikringsfond skal gjelde for kredittinstitusjoner og utenlandske foretak som yter investeringstjenester i Norge. Departementet kan bestemme at enkelte grupper av investorer eller enkelte typer krav ikke behøver å være dekket av fondet.
Nåværende § 12-2 sjette og syvende ledd oppheves. Nåværende åttende ledd blir sjette ledd.
Ny § 12-2 a skal lyde:
§ 12-2 a. Opplysningsplikt ved mistanke om innsidehandel mv.
Dersom Kredittilsynet har mistanke om overtredelse av kapittel 2, 3 eller børsloven § 5-7, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan enhver pålegges å gi de opplysninger Kredittilsynet krever, herunder fremlegge dokumenter, teknisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium.
Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke opplysninger som vedkommende ville vært forhindret fra å gi i straffesak. Opplysningsplikten gjelder likevel uten hinder av:
1. lovbestemt taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet, og
2. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9 for så vidt gjelder opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger og elektronisk kommunikasjonsadresse.
3. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9 for så vidt gjelder opplysninger om trafikkdata, dersom det er gitt fritak fra slik taushetsplikt. Departementet kan etter anmodning fra Kredittilsynet gi slikt fritak. Ved vurderingen av om fritak skal gis skal det blant annet legges vekt på hensynet til taushetsplikten og sakens opplysning.
Opplysningene innhentet i medhold av denne bestemmelsen kan bare brukes i den sak de er innhentet for. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist og kan nedtegnes eller lagres som lydopptak. Den som innkalles til avhør har rett til å la seg bistå av advokat.
Denne bestemmelsen gjelder selv om det er besluttet bevissikring etter § 12-2 b og gis tilsvarende anvendelse der Kredittilsynet anmodes av annen stats myndighet som fører tilsyn som nevnt i kredittilsynsloven, om å innhente opplysninger på bakgrunn av mistanke om tilsvarende overtredelse av vedkommende stats lovgivning.
Enhver har rett til å nekte å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen vil kunne utsette vedkommende for straff eller straffelignende sanksjon. Kredittilsynet skal gjøre vedkommende kjent med denne retten.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet av opplysningsplikten og krav til behandling av overskuddsinformasjon.
Ny § 12-2 b skal lyde:
§ 12-2 b. Bevissikring
For å søke etter bevis kan Kredittilsynet, når det er rimelig grunn til å anta at bestemmelse i kapittel 2, jf. forskrift gitt i medhold av slik bestemmelse, er overtrådt, eller det er nødvendig for å oppfylle Norges avtaleforpliktelse overfor annen stat, kreve:
1. å få adgang til lokaler, eiendommer og andre oppbevaringssteder hvor det kan finnes bevis for overtredelse,
2. å få adgang til bolig dersom det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der,
3. å ta med ting, herunder kopi av dokumenter og annen informasjon og teknisk lagret informasjon som kan ha betydning som bevis for nærmere granskning, og
4. å forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller teknisk lagringsmedium så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.
Begjæring om adgang til bevissikring fremsettes av Kredittilsynet for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning før bevissikringen settes i verk. Den begjæringen retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller beslutningen. Kjæremål over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204, 207 til 209, 213 og kapittel 26 og forvaltningsloven § 15 annet og tredje ledd gjelder så langt de passer.
Kredittilsynet kan kreve bistand av politiet for å iverksette beslutning om bevissikring.
Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan Kredittilsynet kreve at politiet avstenger områder der bevisene kan være, inntil rettens beslutning foreligger.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.
§ 12-4 nytt femte ledd skal lyde:
Dersom Kredittilsynet har grunn til å anta at noen handler i strid med bestemmelse i kapittel 2 eller 3, jf. forskrift gitt i medhold av slik bestemmelse, kan Kredittilsynet pålegge vedkommende å bringe handlingen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør.
§ 14-2 første ledd skal lyde:
Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av §§ 2-3 første ledd, 2-4, 2-6, 2-7, 2-8, 2-9, 2-10, 2a-2 til 2a-6, 8-2 til 8-6, 9-2, 9-3, eller 9-4 annet ledd, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.
§ 14-3 første og annet ledd skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil seks år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-3 første ledd eller § 2-8, jf. forskrift gitt i medhold av denne.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer § 2-4, § 2-5, § 2-7, § 2-11, §§ 2a-1 til 2a- 7, § 3-1, § 5-1, § 5-7, § 5-8, § 6-1 første ledd, § 6- 5, § 7-1, § 7-11, §§ 8-2 til 8-8, §§ 9-3 til 9-8, § 11- 3, § 12-2, eller § 12-2 a, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene,
2. overtrer § 2-6 dersom det foreligger innsideinformasjon i foretaket,
3. gir villedende eller uriktige opplysninger i prospekt, annonser mv. som nevnt i § 5-5,
4. overtrer plikten i § 9-1 første ledd nr. 3 til å oppbevare finansielle instrumenter og midler som tilhører investoren atskilt fra foretakets,
5. unnlater å etterkomme krav etter § 12-2 b eller pålegg etter § 12-4, eller
6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 2-9, § 2-10, eller § 9-2, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
II
I lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-7 skal lyde:
Etter nærmere regler fastsatt av departementet skal utstederen av finansielle instrumenter som er eller søkes børsnotert offentliggjøre opplysninger av betydning for en riktig vurdering av instrumentene. Opplysningene skal sendes til den børs der de finansielle instrumentene er eller søkes notert, med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet.
Børs kan kreve at utsteder av finansielle instrumenter som er eller søkes børsnotert, utstederes tillitsvalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt gir børsen de opplysninger som er nødvendig for at børsen skal kunne oppfylle sine lovbestemte plikter.
§ 5-9 nytt annet ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan beslutte at børs skal suspendere et finansielt instrument i medhold av første ledd.
§ 5-9 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
III
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 nytt femte ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette forbud mot eller andre begrensninger i adgangen for tilsynets tjenestemenn til å erverve eller avhende aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter notert på norsk børs eller autorisert markedsplass, eller derivater eller andre rettigheter til slike. Bestemmelsene kan også gjelde handler i fremmed navn og regning. Det kan også gis bestemmelser om ansattes plikt til rapportering av transaksjoner i finansielle instrumenter til Kredittilsynet eller departementet, herunder om erverv og avhendelser hos personlige nærstående som nevnt i aksjeloven § 1-5 annet ledd. Rapporteringsplikt knyttet til personlige nærstående kan også omfatte finansielle instrumenter utstedt av institusjoner under tilsyn, eller derivater til slike.
§ 7 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
IV
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 273 annet ledd skal lyde:
Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som omfattes av lov om verdipapirhandel § 2-8.
§ 274 femte ledd skal lyde:
Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som omfattes av lov om verdipapirhandel § 2-8.
V
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-5 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser til denne paragraf.
§ 4-7 første til tredje ledd skal lyde:
For samarbeidende revisorer som fremstår utad som et fellesskap, gjelder bestemmelsene fastsatt i og i medhold av dette kapittel som om de var et revisjonsselskap.
Dersom en revisor eller et revisjonsselskap har eierandeler i et foretak som utfører rådgivnings- eller andre tjenester, skal disse ses under ett i forhold til bestemmelsene fastsatt i og i medhold av dette kapittel.
Årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke revideres av den som har samarbeidsavtale med noen som utfører rådgivnings- eller andre tjenester dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Departementet kan i forskrift bestemme at reglene fastsatt i og i medhold av dette kapittel skal gjelde når det foreligger en slik samarbeidsavtale.
§ 5-6 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Revisjonsberetningen skal dateres og underskrives av revisor.
§ 5-6 nytt annet ledd skal lyde:
Revisjonsberetningen skal inneholde en innledning der det minst skal opplyses hvilket årsregnskap som er revidert og hvilket regelverk for finansiell rapportering som er anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet.
Nåværende annet til syvende ledd blir nye tredje til åttende ledd.
§ 5-6 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Revisjonsberetningen skal inneholde en beskrivelse av hva revisjonen har omfattet der det minst skal opplyses hvilke revisjonsstandarder som er anvendt ved revisjonen.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:§ 5-6 fjerde ledd nytt nr. 1 skal lyde:
1. en klar angivelse av om årsregnskapet etter revisors oppfatning gir et rettvisende bilde i samsvar med det regelverket for finansiell rapportering som er anvendt,
Nåværende nr. 1 til 3 blir nye nr. 2 til 4.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bifaltes innstilling med 62 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.26.14)Videre var innstillet:«I revisorloven gjøres følgende endring:
§ 5-6 fjerde ledd nytt nr. 1 skal lyde:
1. en klar angivelse av om årsregnskapet etter revisors oppfatning gir et rettvisende bilde i samsvar med lov og forskrifter. Dersom den regnskapspliktige har avlagt årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen som gjennomført i regnskapsloven § 3-9, skal det gis en klar angivelse av om årsregnskapet etter revisors oppfatning gir en dekkende fremstilling.»
§ 5-6 femte ledd skal lyde:
Dersom regnskapet ikke gir de opplysninger om foretakets resultat og stilling som burde vært gitt, skal revisor ta forbehold, og eventuelt gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Det skal henvises til eventuelle forhold som revisor har påpekt ved bruk av presisering uten å ha tatt forbehold i revisjonsberetningen.
§ 5-6 åttende ledd skal lyde:
Revisor som reviderer årsregnskap for et morselskap skal avgi en felles revisjonsberetning for morselskapet og konsernet. Bestemmelsene i første til syvende ledd gjelder tilsvarende.
VI
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Kongen kan gi overgangsregler.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som innebærer at refusjon til private laboratorier og røntgeninstitutter skjer gjennom regionalt helseforetak.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak till o v
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m.
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-5 skal lyde:
§ 5-5 Private laboratorier og røntgeninstitutter
Trygden yter stønad til dekning av et medlems utgifter til:
a) prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier og
b) radiologiske undersøkelser og behandling ved private røntgenavdelinger eller røntgeninstitutter
som omfattes av avtale mellom virksomheten og regionalt helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Avtalte volumbegrensninger har ikke virkning for et medlems rett til refusjon fra trygden.
Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at det foreligger rekvisisjon fra lege eller tannlege. Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-6 fjerde ledd skal lyde:
Retten til dekning av utgifter etter første ledd faller bort dersom pasienten får tilbud om transport med transportør som har avtale med regionalt helseforetak. Retten til dekning av utgifter faller også bort i den utstrekning utgiftene dekkes etter annen lovgivning.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for stønad til barnetilsyn for uføre enslige forsørgere og uføre forsørgere som skal prøve seg i arbeid.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak till o v
om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. om folketrygd (folketrygdloven) skal det gjerast følgjande endringar:
§ 3-2 fjerde og femte leddet skal lyde:
Full grunnpensjon utgjør likevel 85 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle
a) som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon,
b) som får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, eller
c) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5 skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Full grunnpensjon skal utgjøre 85 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer får pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 eller 17.
§ 3-4 tredje leddet skal lyde:
For et ektepar utgjør minstepensjonen 170 prosent av grunnbeløpet tillagt to ganger særtillegget etter ordinær sats.
§ 3-26 femte leddet bokstav a skal lyde:
Fribeløpet som er nevnt i første ledd fastsettes etter følgende alternativer:
a) Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til minstepensjonen (§ 3-4) for ektepar tillagt 5 prosent av grunnbeløpet.
§ 8-12 første og andre leddet skal lyde:
Når et medlem har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første 14 kalenderdagene, ytes sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 kalenderdagene.
I § 8-14 andre leddet og § 8-36 første leddet bokstaven b vert talet 17 erstatta med talet 15.
§ 8-17 skal lyde:
§ 8-17 Sykepenger fra trygden
Trygden yter sykepenger med 90 prosent av sykepengegrunnlaget etter utløpet av arbeidsgiverperioden, se §§ 8-10 og 8-19.
Trygden yter sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlage, se § 8-10
a) når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de første 14 kalenderdagene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18,
b) under streik eller lockout, etter bestemmelsene i § 8-31,
c) under nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, se § 8-4 andre ledd bokstav e,
d) når arbeidstakeren er donor, se § 8-4 andre ledd bokstav i,
e) når trygden dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden etter § 8-20 første og andre ledd.
Det ytes ikke sykepenger fra trygden under lovbestemt ferie etter lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie § 5 og permisjon, se også § 8-3 tredje ledd.
§ 8-18 skal lyde:
§ 8-18 Sykepenger fra arbeidsgiveren
For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker (opptjeningstid). Fravær uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden.
Dersom arbeidstakeren slutter i arbeidet, men igjen begynner å arbeide hos den samme arbeidsgiveren innen to uker, regnes det tidligere arbeidsforholdet med når opptjeningstiden skal beregnes.
Sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden, se § 8-19, ytes med 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Etter utløpet av arbeidsgiverperioden ytes sykepenger fra arbeidsgiveren med 10 prosent (arbeidsgivers delansvar) av sykepengegrunnlaget, se § 8-10, i inntil 250 dager, se § 8-12.
Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst fra og med den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding. Plikten til å gi melding gjelder også når det foreligger legeerklæring. Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger på grunnlag av legeerklæring (§ 8-7), og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring.
Sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden ytes bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for.
Arbeidstakerens rett til sykepenger fra arbeidsgiveren faller bort når arbeidsforholdet opphører, dersom tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod.
I § 8-19 første, tredje og fjerde leddet, § 8-24 fjerde leddet andre punktumet, § 8-34 andre leddet, § 8-36 andre leddet, § 8-38 andre leddet og § 8-39 første, andre og fjerde leddet vert talet 16 erstatta med talet 14.
§ 8-20 første leddet første punktumet skal lyde:
Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger som arbeidsgiveren skal yte etter § 8-18.
§ 8-20 andre leddet skal lyde:
Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilretttelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger som arbeidsgiveren skal yte etter § 8-18.
§ 8-21 første leddet skal lyde:
En arbeidsgiver kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger etter § 8-18 når de samlede lønnsutbetalingene i det foregående året ikke overstiger 80 ganger grunnbeløpet.
§ 8-21 tredje leddet andre punktumet skal lyde:
Etter utløpet av arbeidsgiverperioden utbetaler trygden sykepenger med 10 prosent av sykepengegrunnlaget direkte til arbeidstakeren, se § 8-18 tredje ledd.
§ 8-22 første leddet skal lyde:
Dersom en arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til å yte etter § 8-18, skal trygden utbetale sykepengene. Beløpet som er utbetalt, skal trygden kreve tilbake fra arbeidsgiveren.
Overskrifta til § 8-28 skal lyde:
§ 8-28 Sykepengegrunnlaget når arbeidsgiveren yter sykepenger
§ 8-28 første leddet skal lyde:
Når arbeidsgiveren yter sykepenger i arbeidsgiverperioden og med 10 prosent (arbeidsgivers delansvar) etter utløpet av arbeidsgiverperioden, fastsettes sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 etter en beregnet aktuell ukeinntekt, se § 8-29.
§ 8-33 første leddet skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 50 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 10 nr. 4.
§ 8-55 første leddet bokstav f skal lyde:
f) Sykepenger fra trygden ytes i opptil 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
§ 10-8 tredje leddet bokstavane a og b skal lyde:
a) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§8-12), og fortsatt er arbeidsufør,
b) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger på nytt,
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.28.31)Videre var innstillet:§ 12-5 skal lyde:
§ 12-5. Hensiktsmessig behandling og attføring
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektsevnen er bedret.
Når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter.
Når det fremmes krav om ytelser etter dette kapitlet skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell.
§ 15-11 første leddet bokstav a skal lyde:
a) må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av utdanning eller arbeid, eller
§ 23-6 bokstaven a skal lyde:
a) arbeidsgiverens forsikring mot ansvar for sykepenger etter § 8-21,
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.29.07)Videre var innstillet:II
I dei følgjande føresegnene skal omgrepet «foreløpig uførestønad» endrast til «foreløpig uførepensjon»:
1. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 3-2 fjerde leddet bokstav a, § 3- 24 tredje leddet bokstav c, § 3-26 tredje leddet bokstav a, § 8-50 første og andre leddet, § 10-13 første leddet bokstav a, § 11-15 første leddet bokstav a, ellevte strekpunktet i innhaldslista til kapittel 12, § 12-14 første leddet bokstav a, § 12-16 overskrifta og første til tredje leddet, § 15-14, § 16-10 første leddet bokstav b, § 17-11 første leddet bokstav b, § 18-7 andre leddet, § 19-8 første leddet bokstav a, § 22-10 tredje leddet bokstav b og § 22-12 andre leddet.
2. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner § 18 nr. 1 tredje og sjette leddet.
3. I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 23 nr. 1 tredje og sjette leddet.
4. I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 4 nr. 3, § 5 nr. 2, § 16 nr. 1 bokstav e, § 28 nr. 2 og § 29 nr. 2.
4. I lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere § 13 fjerde leddet.
6. I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 8 andre leddet.
7. I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 19 andre leddet, § 20 tredje leddet og § 21 tredje leddet.
8. I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd § 11 nr. 4, § 12 nr. 3 og § 19 nr. 1.
9. I lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 2 bokstav f.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 6-81 nr. 2 og nr. 3.
III
I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie skal § 10 nr. 4 første leddet og andre leddet bokstav a første punktum lyde:
Som arbeidsvederlag etter nr. 1 regnes også sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden og av 10 prosent av sykepenger (arbeidsgivers delansvar), jf. folketrygdloven § 8-18 for inntil 50 dager hvert opptjeningsår. Tilsvarende gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven kapittel 9.
Trygden betaler feriepenger av:
a) sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 50 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8- 33.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.29.37)Videre var innstillet:IV Iverksetjing. Overgangsreglar
1. Endringane i folketrygdlova § 3-2 fjerde og femte leddet, § 3-4 tredje leddet og § 3-26 femte leddet bokstav a trer i kraft 1. mai 2005.
2. Endringane i folketrygdlova § 8-12 første og andre leddet, § 8-14 andre leddet, § 8-17, § 8-18 nytt tredje, fjerde, femte og sjette leddet, § 8-19 første, tredje og fjerde leddet, § 8-20 første og andre leddet, § 8-21 første og tredje leddet, § 8-22 første leddet, § 8-24 fjerde leddet, § 8-28 overskrifta og første leddet, § 8-33 første leddet, § 8- 34 andre leddet, § 8-36 første og andre leddet, § 8-38 andre leddet, § 8-39 første og andre leddet, § 8-55 første leddet og § 10-8 tredje leddet, § 23- 6 og endringane i ferielova trer i kraft 1. juli 2005. Endringane gjeld for tilfelle der han eller ho vert arbeidsufør tidlegast på denne datoen.
3. Endringane i avsnitt II og endringane i folketrygdlova § 12-5 og § 15-11 første ledd bokstav a trer i kraft 1. januar 2005.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å gå imot nr. 2.
Votering:Komiteens innstilling til IV nr. 2 bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.30.08)1. Komiteens innstilling til IV nr. 1 og 3 bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Ivar Kristiansen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti satt fram følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvanns- fiske mv.
I
I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. gjøres følgende endring:
Ny § 46 skal lyde:
§ 46 Kontrollavgift
Departementet kan gi forskrift om kontrollavgift, herunder nærmere bestemmelser om plikten til å svare avgift, innkreving av avgift og om opplysningsplikt for den som leverer og mottar fangst, når dette er bestemmende for avgiftspliktens omfang.
Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
II
Lova trer i kraft 1. januar 2005.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen, som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:Ot.prp. nr. 3 (2004-2005) – om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (avgiftsheimel) – vert ikkje vedteke.
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.31.23)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten regner med at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.31.53)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Ivar Kristiansen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti satt fram følgende forslag:
Votering:Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.32.49)Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til«§ 5 skal lyde:
Det gis ikke erstatning for skade på avling på rot, skip og småbåter og ting i disse, luftfartøy, fiskeredskap, utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam, antenner, skilt o.l., utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen, kontanter og verdipapirer. Det gis heller ikke erstatning for stormskader på skog, dersom ikke noe annet følger av nærmere forskrifter gitt av Kongen. I tilfeller som nevnt i første punktum kan fondsstyret likevel gi hel eller delvis erstatning dersom særlige forhold tilsier det og det ikke er adgang til å forsikre seg mot slike skader nevnt i første setning ved en alminnelig forsikringsordning.
Er det tinglyst erklæring som nevnt i § 14, ytes det ikke erstatning for skade på byggverk oppført etter at tinglysing er skjedd, eller for løsøre som befinner seg i byggverket, når skaden er av slik art som erklæringen gjelder. Der det er tinglyst slik erklæring, kan det ikke ytes erstatning for skader inntrådt etter at det er gitt tilskudd til fraflytting basert på hele eiendommens verdi. Kongen kan gi forskrift om at det ikke skal gis erstatning for visse arter av byggverk.»
lov
om endringer i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) og lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring
I
I lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til lensmannen – utenfor lensmannsdistrikt til tingretten – senest tre måneder etter at den er inntrådt. Fondsstyret kan bestemme at saken skal tas under behandling selv om meldingsfristen er oversittet dersom særlige grunner taler for det.
§ 8 skal lyde:
Taksten fastsettes ved skjønn som i lensmannsdistrikt styres av lensmannen. Utenfor lensmannsdistrikt oppnevnes takststyreren av tingretten. Skaden skal takseres så snart som mulig.
Fondsstyret kan med samtykke fra skadelidte bestemme at skaden takseres på annen måte. Ved mindre skader kan fondsstyret godta skadelidtes skadeoppgave.
Takststyreren skal vurdere om det er grunnlag for å avholde takst. Kommer takststyreren til at det ikke bør holdes takst fordi skademeldingen er kommet for sent, eller fordi vilkårene for erstatning ikke foreligger, sender styreren meldingen med sin uttalelse til fondsstyret. Det samme gjelder dersom styreren finner at annet ledd bør anvendes, eller dette er begjært av skadelidte. Fondsstyret avgjør om takst blir holdt. Fondsstyrets vedtak kan ikke påklages.
Skadelidte kan kreve takst på egen bekostning dersom fondsstyret vedtar at takst ikke skal holdes.
Fristen for å kreve takst er to uker etter at han fikk melding om vedtaket. Ender saken med at han får erstatning, har han krav på dekning av omkostningene overensstemmende med reglene i § 9 fjerde ledd.
§ 10 første ledd skal lyde:
Kan skaden gjenopprettes, settes taksten til omkostningene ved det. Vil den skadde gjenstand etter utbedringen få større verdi enn den hadde før skaden inntraff, skal verdistigningen takseres særskilt. Dersom det kan være grunn for fondsstyret til å sette vilkår som nevnt i § 14 annet ledd, skal utgiftene til slike tiltak takseres særskilt.
§ 11 annet ledd nummer 4 skal lyde:
4. Ved fastsetting av erstatning kan fondsstyret trekke fra den takserte verdistigningen etter § 10 dersom det finnes rimelig.
II
I lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Er den forsikrede ting et bolighus eller fritidshus, omfatter forsikringen også naturskader på hage, hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar, inkludert den delen av en tilførselsvei som ligger innenfor hagen, hageanlegget og gårdsplassen.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Kari Lise Holmberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i det pågående arbeid med et generelt underholdskrav ved familiegjenforening, om å legge vekt på en helhetlig økonomisk vurdering. I denne sammenheng ber Stortinget Regjeringen om også å vurdere en økning av beløpets størrelse.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avskaffe underholdskravet i forbindelse med familiegjenforening for flyktninger med opphold på humanitært grunnlag.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringer i introduksjonsloven
I
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav d skal lyde:
d) oppholds- eller arbeidstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c annet alternativ, jf. utlendingsloven §§ 9 og 8 annet ledd. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c annet alternativ ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i henhold til utlendingsloven §§ 9 og 8 annet ledd som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 2, til familiemedlem til personer som nevnt i § 2 første ledd, bokstav c, første alternativ, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i § 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.34.06)Presidenten: Det votertes over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot.
VoteringLovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.34.30)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringer i kommuneloven (oppheving av plikten til å omdanne interkommunale revisjonsenheter til selskap)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 81 oppheves.
Nåværende § 82 blir § 81.
Nåværende § 83 blir § 82.
II
Loven trer i kraft straks.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslag nr. 3, fra May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan ytelsen fødselspenger slår ut for de som føder prematurt, studenter og de som føder flere barn.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede et forslag om å utvide retten til fødselspenger for de som føder tvillinger, trillinger osv. i Revidert budsjett for 2005.»
Når det gjelder forslag nr. 3, er det der foretatt en rettelse, og forslaget lyder i rettet form:
«Stortinget ber Regjeringen endre folketrygdloven slik at begge foreldrene får rett til ytelser ved fødsel basert på egen opptjening, uavhengig av den andres yrkesaktivitet før og etter fødselen fra 1. juli 2005.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringar i folketrygdlova (rett til lønnskompen- sasjon under fedrekvoten basert på eiga opptening)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjer ein desse endringane:
§ 14-8 siste ledd bokstav c skal lyde:
«når det etter § 14-10 fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.»
§ 14-10 andre ledd blir oppheva. Tredje til sjuande ledd blir nytt andre til sjette ledd.
§ 14-17 andre ledd bokstav c skal lyde:
«når det etter § 14-19 fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.»
§ 14-19 andre ledd blir oppheva. Tredje til sjuande ledd blir nytt andre til sjette ledd.
II
Lova gjeld frå 1. januar 2005.
Lova gjeld for tilfelle der fødselen eller omsorgsovertakinga ved adopsjon skjer tidlegast 1. januar 2005.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.