Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Før vi starter – det blir en veldig lang votering – vil presidenten opplyse om at vi har rasjonalisert voteringen i sak nr. 1 med over 40 voteringer, men det står likevel igjen 40. Derfor skal presidenten veilede så godt hun kan, veldig sakte.

Under debatten er det satt fram 21 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet

• forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslagene nr. 3 og 4, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 5, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet

• forslag nr. 6, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Kystpartiet

• forslagene nr. 7–9, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 10–12, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet

• forslagene nr. 13 og 14, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 15–17, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 18, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet

• forslagene nr. 19–21, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til lover:

A. Lov

om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

I

I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt annet punktum skal lyde:

Gjelder særavgiften etanol til teknisk bruk, fastsetter departementet forskrifter om forbud, produksjon, innførsel, utførsel og omsetning.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 2 annet ledd skal lyde:

Når en overtredelse av første ledd er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år, men fengsel inntil 6 år ved forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse.

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:

Ved avgjørelsen av om en overtredelse skal regnes som særlig grov, legges vekt på om overtredelsen har et stort omfang, om inn- og utførsel eller bruk er forbudt eller underlagt særlige vilkår, om de varer overtredelsen gjelder var bestemt til å omsettes av lovovertrederen, om denne tidligere er dømt for overtredelse av avgiftslovgivningen eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

II

I lov 21. november 1952 nr. 1 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 nr. 1 første punktum skal lyde:

Innbetalt skatt fra etterskottspliktige skattytere for et inntektsår blir å fordele mellom staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen på grunnlag av den samlede utlikning av skatt til staten, skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt til fylkeskommunen og skatt til kommunen for vedkommende inntektsår på etterskottspliktige skattytere.

§ 44 nr. 1 nytt tredje punktum skal lyde:

Stortinget fastsetter fordelingen mellom kommunene av den skatt som er tilført det felleskommunale skattefondet.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.00.37)Videre var innstillet:

III

Lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk mv. oppheves.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

IV

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

Presidenten: Presidenten vil la votere over forslag nr. 19, fra Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I

Lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.

II

Endringen trer i kraft fra 1. oktober 2005.»

Votering:Forslaget fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bifalt.Videre var innstillet:

§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:

Hvor et selskap, stiftelse eller annen formuesmasse er avgiftspliktig, jfr. § 2, første ledds bokstav e), f) og annet ledd, og det vesentlige av midlene antas å skulle tilfalle høyst fire personer, skal midlene regnes å være ervervet av disse.

Presidenten: Kystpartiet ønsker å gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.Videre var innstillet:

§ 14 nytt femte ledd skal lyde:

Når et dødsbo, arving eller gavemottaker trer inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksje eller andel etter reglene i skatteloven § 10-33, skal det ved verdsettelsen av aksjen eller andelen gjøres et tillegg med et beløp som tilsvarer 20 prosent av latent tapsfradrag ved realisasjon av aksjen eller andelen.

§ 15 nytt sjette ledd skal lyde:

Når et dødsbo, arving eller gavemottaker trer inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksje eller andel etter reglene i skatteloven § 10-33, skal det ved verdsettelsen av aksjen eller andelen gjøres et fradrag med et beløp som tilsvarer 20 prosent av latent gevinst ved realisasjon av aksjen eller andelen.

Presidenten: Her ønsker Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.01.52)Videre var innstillet:

V

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd nr. 1 bokstav c skal lyde:

Museer, teatre, arrangører av utstillinger, konserter og stevner, av kataloger, programmer, prospektkort og suvenirer.

§ 5 første ledd nr. 1 ny bokstav e skal lyde:

Veldedige og allmennyttige organisasjoner, av varer fra bruktbutikker når overskuddet helt ut anvendes til veldedige eller allmennyttige formål. Det er en forutsetning at butikkene kun omsetter brukte varer som er mottatt vederlagsfritt, og at det benyttes frivillig, ulønnet arbeidskraft.

§ 5 første ledd nr. 2 oppheves.

§ 5 første ledd nr. 3 blir ny nr. 2.

§ 5 a annet ledd nr. 7 og ny nr. 8 skal lyde:

• 7. omsetning av rett til å ta ut jord, stein og andre naturalier av grunn, samt rett til jakt og fiske,

• 8.omsetning av rett til å disponere lufthavn for luftfartøy,

§ 5 a annet ledd ny nr. 9 skal lyde:

omsetning av rett til å disponere jernbanenettet til transport.

§ 5 b første ledd nr. 5 skal lyde:

Tjenester i form av rett til å overvære teater-, opera-, ballett- og sirkusforestillinger, konsert- og idrettsarrangementer, utstillinger i gallerier og museer, samt adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Unntaket omfatter også formidling av slike tjenester.

§ 16 første ledd ny nr. 15 skal lyde:

Alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer, sjokolade- og sukkervarer, parfymer, kosmetikk og toalettpreparater i transitthall ved lufthavn.

VI

I lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering gjøres følgende endringer:

§ 14 nytt annet ledd skal lyde:

I overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at det kan gis opplysninger til denne stats offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikten etter § 13.

Nåværende annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.

VII

I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjøres følgende endringer:

§ 2 bokstav e og ny bokstav f skal lyde:

• e. betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift,

• f. innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

§ 5 skal lyde:

Krav på avgift og tilleggsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve avgift, tilleggsavgift og renter, kan den inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 6 skal lyde:

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysingen av dokumentet.

Erververen av grunnbokshjemmel og meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, er i forhold til avgiftsmyndigheten ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt. Det samme gjelder andre som på vegne av erververen av grunnbokshjemmel begjærer et dokument tinglyst. Arbeidstakere hos erververen av grunnbokshjemmelen eller hos et foretak som på vegne av erververen begjærer tinglysing, har ikke slikt ansvar. Avgiftskravet sendes først til den av de ansvarlige som har begjært dokumentet tinglyst.

Den som er ansvarlig for betaling av avgift etter annet ledd er også ansvarlig for betaling av etterberegnet avgift. Ansvar for etterberegnet avgift for andre enn erververen av grunnbokshjemmelen, er likevel begrenset til de tilfeller hvor vedkommende visste eller burde visst at opplysningene for fastsettelsen av avgiften var mangelfulle eller feilaktige.

Erververen av grunnbokshjemmelen har i forhold til avgiftsmyndigheten krav på eventuell avgiftsrefusjon.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

VIII

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3A – 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. Skattedirektoratet og ligningskontorene kan på anmodning fra en skattyter avgi bindende forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes. Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning for skattyter å få klarlagt virkningene før igangsetting eller spørsmålet er av allmenn interesse.

§ 3A – 3 nr. 1 skal lyde:

• 1. Skattedirektoratets og ligningskontorenes avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 6-4 nr. 5 skal lyde:

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, med gjeld til personlig skattyter, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger, spesifisert slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned fremgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av opplysningsplikten.

§ 6-5 nr. 3 skal lyde:

Verdipapirregistre skal ukrevet gi ligningsmyndighetene oppgave over forhold som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte investor ved utdeling av utbytte fra, og realisasjon av, aksjer. Likt med aksje regnes grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og sammenslutning som omfattes av skatteloven § 10-1. Det skal blant annet gis opplysninger om erverv og avganger i løpet av inntektsåret, om utdelt utbytte og om beholdning ved utgangen av inntektsåret. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder bestemme at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere år.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ønsker å gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.02.45)Videre var innstillet:

§ 6-6 bokstav g skal lyde:

• g. selskaper, stiftelser, sammenslutninger og registreringsenheter som nevnt i skatteloven § 6-50 gi oppgave til ligningsmyndighetene over gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.03.13)Videre var innstillet:

§ 6-10 nr. 1 skal lyde:

Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt noen et oppdrag eller ansettelse i riket eller på kontinentalsokkelen, skal ukrevet gi ligningsmyndighetene følgende opplysninger om oppdraget eller ansettelsesforholdet og om enhver oppdragstaker og arbeidstaker som i tilknytning til hovedoppdraget eller underoppdrag utfører oppdrag innen riket eller på kontinentalsokkelen:

• a. oppdragstakernes navn, adresse, eventuelt arbeidsgivernummer, tidspunkt da oppdragene forutsettes påbegynt og avsluttet, stedet der oppdraget skal utføres, samt kontraktsbeløpet i kontrakter oppdragsgiveren har inngått,

• b. arbeidstakernes navn, fødselsdata og eventuelt personnummer, adresse, nasjonalitet, sivilstand, tidspunkt for arbeidets begynnelse og antatte avslutning samt arbeidsgiverens navn og arbeidsgivernummer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 6-11 nr. 1 bokstav b skal lyde:

• b. eiere av aksjer pr. 1. januar i ligningsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller D-nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av inntektsåret, utdelt utbytte, og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer.

§ 6-11 nr. 4 skal lyde:

• 4. Bestemmelsene i nr. 1-3 gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, lov om forsikringsvirksomhet § 4-2 annet ledd og lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatteloven § 7-3.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.03.49)Videre var innstillet:

§ 6-11 nr. 4 bokstav b skal lyde:

• b.boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatteloven § 7-3.

§ 6-16 bokstav c skal lyde:

• c. i forskrift bestemme at følgende oppgaver skal leveres i maskinlesbar form: Lønnsoppgaver mv. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 5, kontrolloppgaver fra verdipapirregistre etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser, sammenslutninger eller registreringsenheter etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, kostnader og formue i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3, samt tilsvarende fordelingsoppgaver fra boligsameier, jf. skatteloven § 7-11.

Presidenten: Her går Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 42 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.04.17)Videre var innstillet:

§ 9-6 nr. 5 bokstav c og d skal lyde:

• c. at spørsmål om endring som følge av en domstolsavgjørelse tas opp innen ett år etter at avgjørelsen ble rettskraftig eller

• d. at spørsmål om endring tas opp som følge av uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, i sak der skattyteren er part.

§ 10-1 nr. 1 bokstav d skal lyde:

• d. 2 pst. av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder regnet fra de leveringsfrister som følger av § 4-7 og svalbardskatteloven § 4-4. For skattyter som leverer forhåndsutfylt selvangivelse gjelder tilsvarende når forsinkelsen er over fire måneder regnet fra leveringsfristen i § 4-7 nr. 2.

IX

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd skal lyde:

Er en forretning begjært av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast eiendom er meglerforetak som bistår avtalepartene med oppgaver som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhengig av om meglerforetaket har begjært forretningen. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov.

§ 3 nytt fjerde ledd skal lyde:

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve tinglysingsgebyr under Statens kartverk, kan den inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved en underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7- 9 første ledd.

Nåværende § 3 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

X

I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres følgende endring:

§ 3-9 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift og lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt.

XI

I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endring:

§ 8-5 skal lyde:

Forbud mot apparater for tilvirking av brennevin m.v.

Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit eller brennevin.

XII

I lov 20. juli 1991 nr. 54 om endringer i lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endring:

VI. Overgangsregler til § 42 tolvte ledd skal lyde:

I den utstrekning skattyteren har mottatt Statens grunnkjøpsobligasjoner for et beløp tilsvarende gevinsten og blir sittende med obligasjonene til forfallstid. Fritak for skattelegging etter foregående punktum gjelder også dersom skattyter innløser grunnkjøpsobligasjonene innen 31. desember 2004 selv om den avtalte forfallstid fortsatt løper. Skal det etter lånevilkårene betales avdrag på obligasjonene og skattyteren krever innløsning før alle avdrag er betalt, innrømmes skattefrihet for den del av gevinsten som svarer til de betalte avdrag. For øvrig blir ved innløsning den del av gevinsten som svarer til de innløste obligasjoner å medregne ved inntektsligningen for det år innløsningen skjer. Foretas innløsning etter eierens død av dødsbo, arving eller ektefelle, skal gevinsten på tilsvarende måte regnes som inntekt for innløseren.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XIII

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

Presidenten: Det voteres her over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-4 punkt a) og b) skal lyde:

For å få rett til dagpenger må medlemmet

a) i det siste avsluttede kalenderåret før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,25 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller

b) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.

§ 4-9 skal lyde:

Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker (se § 4-5) i minst tre av de siste femten dager. Lørdag og søndag regnes ikke med. Dagpengene løper fra dagen etter at ventetiden etter første punktum er avsluttet. Dagpenger ytes likevel ikke fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 57 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.04.59)

Presidenten: Så voteres det over forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I folketrygdloven gjøres følgende endring:

I

§ 19-6 tredje ledd nytt første punktum skal lyde:

Alderspensjonen skal ikke reduseres selv om alderspensjonisten har pensjonsgivende årsinntekt i tillegg til pensjonen.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.05.24)Videre var innstillet:

§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav f oppheves.

Presidenten: Fremskrittspartiet vil gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.05.52)Videre var innstillet:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 29 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 29 000 kroner.

Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, og forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres først over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I folketrygdloven gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 40 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 40 000 kroner.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 63 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.06.33)

Presidenten: Så voteres det alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 34 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 34 600 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Kystpartiet nå vil støtte forslaget subsidiært.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 64 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.07.11)

Presidenten: Det skal så voteres over XIV, som gjelder skatteloven.

Komiteen hadde innstillet:

XIV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Stortinget pålegger skatt til staten og det felleskommunale skattefondet.

§ 2-30 første ledd bokstav k nr. 1 og 2 skal lyde:

• k. følgende sikringsfond m.v.:

• 1. Bankenes sikringsfond

• 2. - – -

Ny § 2-38 skal lyde:

§ 2-38. Skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eierandeler

(1) Følgende skattytere er fritatt for skatteplikt av inntekt og har ikke fradragsrett for tap etter bestemmelsene i denne paragraf:

• a.selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a til d,

• b.aksjefond,

• c.interkommunalt selskap,

• d.selskap mv. som er heleid av staten,

• e.forening,

• f.stiftelse,

• g.kommune og fylkeskommune,

• h.konkurs- og administrasjonsbo etter debitor som omfattes av dette ledd,

• i.utenlandske selskaper mv. som tilsvarer selskaper mv. som omfattes av dette ledd.

(2) Inntekter og tap som omfattes av første ledd er:

• a.gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende utenlandsk selskap mv., samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel,

• b.gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i dette ledd a som underliggende objekt.

(3) Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd:

• a.inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10- 63, og finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt,

• b.gevinst på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyteren ikke sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst 10 prosent av kapitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv.,

• c.tap på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyteren og hans nærstående til sammen ikke på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet har eid 10 prosent eller mer av kapitalen eller hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv.,

• d.utbytte på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS, dersom skattyteren ikke sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet eier minst 10 prosent av kapitalen og har minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv.

(4) Som nærstående etter tredje ledd c regnes:

• a.selskap mv. som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i,

• b.person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren,

• c.selskap mv. som nærstående etter b har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i,

• d.nærstående person etter b sine foreldre, søsken,

• barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i, og

• e.selskap mv. som nærstående etter d har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i.

Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 prosent av kapitalen eller innehavelse av minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv.

(5) Første ledd fritar ikke skattytere hjemmehørende i land utenfor EØS for skatteplikt etter § 10-13.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i tredje og fjerde ledd.

§ 4-12 første ledd skal lyde:

Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 65 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir nytt annet til femte ledd.

Nåværende § 4-12 sjuende ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde:

Andel i verdipapirfond verdsettes til 65 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 5-1 nytt tredje ledd skal lyde:

Som skattepliktig inntekt anses underkurs som långiver godtgjør låntaker ved førtidig innfrielse av fastrentelån.

§ 5-2 nytt annet ledd skal lyde:

Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave hvor mottaker trer inn i givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen etter reglene i § 10-33.

§ 5-13 første og annet ledd skal lyde:

(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil 235 000 kroner og 20 prosent av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring og for el-biler.

§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:

• 1. inntekt om bord på skip i form av

• verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning

• ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis

• krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,

§ Ny § 5-22 skal lyde:

§ 5-22 Skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv.

(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap og allmennaksjeselskap, samt likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1, og tilsvarende utenlandsk selskap. Bestemmelsene gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev. Beskatning etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til den alminnelige beskatning av renteinntekter, jf. § 5-20.

(2) Renteinntekter som omfattes av denne bestemmelsen, regnes som skattepliktig inntekt for mottaker. Skattepliktig renteinntekt settes til 72 prosent av faktisk påløpte renter, etter fradrag for skjerming. Nærmere bestemmelser om beregning av skjerming og skattepliktig renteinntekt etter denne paragraf, fastsettes av departementet i forskrift.

§ 6-3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-81 til 6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring.

§ 6-11 skal lyde:

Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold og forsikring av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt og annet driftsmiddel. Det gis ikke fradrag ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7.

§ 6-12 annet ledd skal lyde:

(2) Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et tillegg for verdiforringelse beregnet ut fra 17 prosent årlige saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny.

§ 6-13 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet. Det gis ikke fradrag for kost ved pendleropphold. Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader, kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitimerer arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6-44.

§ 6-15 skal lyde:

Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. Det gis ikke fradrag ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7.

§ 6-32 første ledd skal lyde:

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 31 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 24 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt). Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag. Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som kun beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som omfattes av § 6- 31 første ledd a, c eller d eller annet ledd og inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b, gis det høyeste av

• a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradraget beregnes av inntekt omfattet av § 6-31 første ledd b, eller

• b) minstefradrag beregnet etter både første og annet punktum, men uten at særskilt nedre grense etter femte punktum kommer til anvendelse.

§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:

Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 12 800 kroner.

§ 6-46 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Fradrag etter første, annet og tredje ledd gis bare hvis arbeidsgiver har avtale med det selskapet mv. der pensjonsordningen er tegnet, om at dette ukrevet innberetter opplysninger om ubetalinger fra pensjonsordningen til ligningsmyndighetene i henhold til ligningsloven.

§ 6-50 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum, må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 12 000 kroner årlig.

§ 6-50 sjette ledd skal lyde:

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell innberetning og særlige krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner som nevnt i annet ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner nevnt i annet ledd tredje punktum.

§ 6-80 oppheves.

§ 6-83 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør seks ganger månedsfradraget etter § 6-81 første ledd bokstav a. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet.

§ 6-90 første ledd bokstav c skal lyde:

• c. Særfradrag etter §§ 6-81 til 6-83,

Kapittel 7 skal lyde:

Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig

Skattefri fordel ved bruk av egen bolig eller fritidsbolig

§ 7-1 Skattefritak for egen bruk

(1) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker eiendom som egen bolig er ikke skattepliktig. Fritaket omfatter:

• a.selveid enebolig, to- eller flermannsbolig, rekkehus, leilighet, mv.,

• b.boenhet i boligselskap, jf. § 7-3,

• c.våningshus på gårdsbruk.

(2) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker fritidsbolig selv er ikke skattepliktig.

§ 7-2 Utleieinntekt mv.

(1) Utleieinntekt fra egen bolig er skattepliktig, unntatt når

• a.eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien.

• b.eiendommen er tomannsbolig og eieren oppfyller vilkårene i a for den ene leiligheten.

• c.hele eller en større del av boligen leies ut mindre enn halve inntektsåret.

(2) Bruk i eierens ervervsvirksomhet regnes ikke som skattepliktig inntekt når eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. Det gis fradrag for ervervsbruken etter regler som fastsettes av departementet.

(3) Dersom boligen leies ut mv. i større utstrekning enn det som følger av første og annet ledd, er leieinntektene mv. skattepliktige.

(4) For fritidseiendom som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten som overstiger 10 000 kroner, som inntekt. Forrige punktum gjelder ikke for utleiehytter.

§ 7-3 Andelshavere i boligselskaper

(1) Boligselskaper lignes ikke som selskaper. I stedet lignes andelshaverne etter denne paragraf.

(2) Boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) er selskap med delt eller begrenset ansvar og med hovedformål å gi andelshaverne bolig i hus eid av selskapet.

(3) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for boligselskap hvor enten

• a.minst 85 prosent av leieinntektene kommer fra

• andelshavere eller aksjonærer, eller

• elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev- eller studentsamskipnad, eller

• leietakere i boligselskap opprettet som ledd i organisert fornyelse av tettbygde strøk.

• b.en kommune

• sammen med personer som har bolig i vedkommende eiendom, innehar minst 85 prosent av andelskapitalen, eller

• alene innehar over 50 prosent av andelskapitalen.

(4) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når ligningsmyndighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold enn ordinær ligning etter regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av forrige punktum, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt.

(5) Inntekt fastsettes på den enkelte andelshavers hånd, med skattefritak for egen bruk etter § 7-1 første ledd b. Den skattepliktige inntekten beregnes slik:

• a.Bruttoinntekt fastsettes til summen av andel av

• selskapets renteinntekter

• andre inntekter som ikke har tilknytning til selve eiendommen

• gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer.

• b.Til fradrag i inntekt kommer andel av

• selskapets rentekostnader

• tilskudd til privat tjenestepensjonsordning for ansatte i hovedstilling i selskapet

• selskapets kostnader som ikke har tilknytning til selve eiendommen

• tap ved realisasjon av selskapets eiendommer.

• c.Departementet gir nærmere regler om hvordan den enkelte andelshavers andel av selskapets inntekter og kostnader fastsettes.

• d.Fordeling av inntekt etter a til c foretas fra og med det inntektsåret da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. For tidligere inntektsår skal inntekter og kostnader som nevnt summeres og senere fordeles til skattlegging hos andelshaverne over fire år, med en fjerdedel hvert år. Byggelånsrenter behandles på samme måte.

• e.I tillegg til inntekt som nevnt foran, skattlegges andelshaverne for netto utleieinntekt mv. av egen boenhet når inntekten ikke er fritatt for skatt etter § 7-2.

Forskjellige bestemmelser

§ 7-10 Fradrag for kostnad etter endret ligningsmåte

Ved overgang fra skattefritak til skatteplikt for leieinntekter mv., jf. § 7-2, gis det fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10 000 kroner. Fradrag for overskytende beløp reduseres med ti prosent for hvert år utleieinntekt har vært fritatt for beskatning.

§ 7-11 Forskrift

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel, herunder om skattlegging i boligsameier og levering av ligningsoppgaver fra slike.

§ 8-1 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-82.

§ 8-1 fjerde ledd oppheves.

Nåværende § 8-1 femte til niende ledd blir nytt fjerde til åttende ledd.

§ 8-1 nytt niende ledd skal lyde:

Den kapitaliserte verdi av føderådsytelser anses ikke som en del av kostprisen ved erverv av fast eiendom og eiendeler knyttet til denne ved fordeling av inngangsverdi på de enkelte eiendeler som følger overdragelsen.

§ 8-3 annet ledd første punktum skal lyde:

Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-81 blir fastsatt til.

§ 8-3 femte ledd første punktum skal lyde:

Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt – eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-81 – for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves.

§ 8-15 annet ledd første punktum skal lyde:

Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige, med mindre skattefritak følger av § 2-38.

§ 8-15 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Skatteplikten eller fradragsretten gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-g.

§ 8-15 annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum skal lyde:

En andel av gevinster som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital er skattepliktig. En tilsvarende andel kostnader og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er fradragsberettiget. Ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning.

Nåværende § 8-15 annet ledd fjerde til syvende punktum blir § 8-15 annet ledd nytt syvende til tiende punktum.

§ 8-15 tredje ledd femte og nytt sjette punktum skal lyde:

Konto for skattlagt inntekt skal reguleres med finansinntekter og -tap som er unntatt fra beskatning eller fradragsføring etter § 2-38, jf. annet ledd. Kontoen skal videre reguleres med gevinst eller tap ved realisasjon av aksje som nevnt i § 8-11 første ledd g.

§ 8-15 tredje ledd nytt syvende til niende punktum skal lyde:

Gevinst ved overføring til nærstående skal ikke medregnes ved regulering etter femte og sjette punktum. Som nærstående regnes person eller selskap med direkte eller indirekte eierinteresse i det overdragende selskapet, samt slik persons foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre. Videre medregnes selskaper som selskaper og personer som nevnt i forrige punktum har direkte eller indirekte eierinteresse i.

§ 8-15 tredje ledd nytt tiende punktum skal lyde:

Ved beregning av gevinst eller tap etter sjette punktum skal utgangsverdien reduseres med aksjens andel av netto konsernbidrag bestående av ubeskattet inntekt, som underliggende selskap har mottatt for de to siste regnskapsårene.

§ 8-15 syvende ledd første punktum skal lyde:

Dersom selskap som nevnt i § 8-10 har en egenkapitalandel som utgjør mer enn 70 prosent av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 70 prosent, multiplisert med en normrente, anses som skattepliktig inntekt etter annet ledd første punktum.

§ 8-17 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2-38, jf. § 8-15 annet ledd, kostpris av selskapets aksjer som nevnt i § 8-11 første ledd g og markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket gjeld. Inngangsverdien fastsettes til saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, tillagt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs.

§ 8-17 tredje ledd skal lyde:

Selskapet anses ikke trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter § 8-11, § 8-12 og § 8-13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppsto. Dersom bruddet er uvesentlig eller skyldes forhold utenfor selskapets kontroll, anses ikke selskapet trådt ut av ordningen dersom bruddet rettes innen to måneder etter det tidspunktet selskapet burde ha oppdaget bruddet. Ligningskontoret kan forlenge fristen for retting dersom selskapet godtgjør at det vil medføre særlige ulemper å rette bruddet innen fristen. Første og annet punktum gjelder ikke ved gjentatt brudd på vilkår i § 8-12 og § 8- 13 første og annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 8-11 fjerde og femte ledd.

§ 8-18 annet ledd oppheves.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt annet og tredje ledd.

§ 8-19 oppheves.

§ 9-3 annet ledd innledningen skal lyde:

Gevinst ved realisasjon av boligeiendom, herunder våningshus på gårdsbruk, selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett, er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt:

§ 9-3 sjette ledd første punktum skal lyde:

Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2, er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales.

§ 10-10 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Bestemmelsene i §§ 10-11 til 10-13 gjelder for aksjonærer og deltakere i likestilt selskap og sammenslutning etter § 10-1, samt i tilsvarende utenlandske selskaper mv.

§ 10-12 skal lyde:

§ 10-12 Fradrag for skjerming

(1) Personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag for skjerming i alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Fradraget kan ikke overstige aksjonærens utbytte for det aktuelle år, knyttet til den enkelte aksje. Dersom skjermingen overstiger årets utbytte, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utbytte på samme aksje. Fremføringsretten omfatter ikke skjermingsfradrag som ikke er benyttet som følge av at utbyttet er fritatt for skatteplikt etter § 10-11 syvende ledd. Utdeling fra obligasjonsfond gir ikke rett til fradrag for skjerming.

(2) Skjermingen beregnes for den enkelte aksje, og settes til aksjens skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi, jf. § 10-32 annet ledd, tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift. Skjermingen tilordnes eier av aksjen 31. desember i inntektsåret.

(3) Første ledd gjelder tilsvarende for dødsbo, samt for konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person.

(4) Departementet kan ved forskrift bestemme at andelskapital i samvirkeforetak under en viss beløpsgrense, ikke kan danne grunnlag for skjerming etter denne bestemmelsens første og annet ledd.

§§ 10-20 til og med 10-25 oppheves.

§ 10-30 skal lyde:

(1) Bestemmelsene i §§ 10-31 til 10-37 gjelder for aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Likt med aksje regnes grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og sammenslutning som omfattes av § 10-1, samt i tilsvarende utenlandske selskaper mv. Bestemmelsen gjelder ikke for aksje i boligselskap som nevnt i § 7-3.

(2) Bestemmelsene i § 10-31 og § 10-32 første ledd får anvendelse på fortrinnsrett til tegning av aksje og tildelingsbevis.

§ 10-30 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.

§ 10-31 første ledd skal lyde:

(1) Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5-20, 5-30 og kapittel 9. Ubenyttet skjerming, jf. § 10-12, kan føres til fradrag i gevinst ved realisasjon av aksjen.

§ 10-31 tredje ledd oppheves.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

(2) Dersom ikke annet er bestemt, settes aksjens inngangsverdi til det beløp skattyter har betalt for aksjen, tillagt eventuelle kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse av aksjen.

§ 10-32 fjerde, femte og sjette ledd oppheves.

Ny § 10-33 skal lyde:

§ 10-33 Skattemessig kontinuitet ved arv og gave av visse aksjer og andeler

(1) Ved arv eller gave av aksje og andel i selskap som nevnt i § 10-10, jf. § 10-1, fra person omfattet av § 10-12 til arving eller gavemottaker som omfattes av § 10-12, trer arvingen eller gavemottakeren inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen.

(2) Dødsbo skal tre inn i arvelaters inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen. Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle som overtar boet uskiftet, i den utstrekning aksjene eller andelene skal anses som arvet. Den som erverver aksje eller andel ved utlodning av dødsbo, trer inn i inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen som gjaldt for dødsboet.

(3) Gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker, legges til den inngangsverdi mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd.

§ 10-34 annet ledd annet punktum skal lyde:

Endringen settes til årets skattepliktige inntekt før mottatt konsernbidrag som er skattepliktig etter § 10-3 første ledd første punktum, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av utlignet skatt som faller på mottatt skattepliktig konsernbidrag, godtgjørelse etter § 10-12, refusjon etter § 16-50, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18-3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5.

§ 10-34 annet ledd femte til syvende punktum oppheves.

§ 10-34 sjette ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at inngangsverdien på fondsandeler i nærmere fastsatte tilfeller skal reguleres med endring i skattlagt kapital også i aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper som fondet eier aksjer i.

§ 10-34 skal lyde:

(1) Den enkelte aksjes kostpris og ubenyttet skjerming fra tidligere år skal endres i følgende tilfeller:

• a.ved fondsemisjon med økning av antall aksjer i selskapet,

• b.når antall aksjer i selskapet økes ved at den enkelte aksje splittes i flere aksjer,

• c.når antall aksjer i selskapet reduseres ved at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje,

• d.ved skattefri fusjon for så vidt gjelder kostpris og skjerming for aksjene i det overdragende selskapet, som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det overtakende selskap eller i det overtakende selskaps morselskap,

• e.ved skattefri fisjon for så vidt gjelder kostpris og skjerming for innløste aksjer i det overdragende (fisjonerende) selskapet, som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det eller de overtakende (utfisjonerte) selskap eller i overtakende selskaps morselskap,

• f.for skattefri fisjon som gjennomføres uten innløsning av aksjer, for så vidt gjelder kostpris og skjerming for aksjene i det overdragende selskap som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det eller de overtakende selskap eller i overtakende selskaps morselskap.

(2) Når det har skjedd en slik omfordeling, skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret, sende melding om omfordelingen til ligningskontoret for selskapets kontorkommune. Dette gjelder likevel ikke selskap som omfattes av ligningsloven § 6-11 nr. 1-3. Selskaper som er vedtatt overført til sentral ligning, skal sende melding om omfordelingen til Sentralskattekontoret for storbedrifter. Departementet kan gi nærmere regler om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om omfordeling av aksjers kostpris og ubenyttet skjerming fra tidligere år.

Overskriften i § 10-50 skal lyde:

Bonus fra samvirkeforetak

§ 10-50 første ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje og fjerde punktum blir nytt annet og tredje punktum.

§ 10-51 oppheves.

§ 10-67 første ledd skal lyde:

For deltaker som ikke omfattes av § 10-12 første og tredje ledd, er mottatt utbytte ikke skattepliktig i den utstrekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er skattlagt i medhold av § 10-65.

§ 10-67 nytt annet ledd skal lyde:

For deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje ledd, skal 72 prosent av mottatt utbytte, etter at utbyttet er økt med den andel av aksjonærens fradrag etter § 16-20 annet ledd som vedrører utbyttet, legges til grunn som utbytte ved beskatningen.

§ 10-68 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring i selskapets beskattede inntekt gjennom deltakerens eiertid.

§ 10-68 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Første ledd gjelder ikke deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje ledd.

§ 11-7 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.

§ 11-8 annet ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder tillegg til fradragsramme i henhold til overgangsregler til skattereformen, fremførbart underskudd etter oppfylt fradragsramme i kommandittselskapet, jf. § 10-43 fjerde ledd, differansesaldoer knyttet til driftsmidler som nevnt i § 14- 41 første ledd a-d og differanse som nevnt i § 11-7 fjerde ledd første punktum.

§ 12-12 annet ledd bokstav d skal lyde:

• d. avgitt fradragsberettiget konsernbidrag,

§ 12-12 tredje ledd bokstav d skal lyde:

• d. mottatt skattepliktig konsernbidrag,

§ 14-6 første ledd siste punktum oppheves.

§ 14-6 femte ledd oppheves.

§ 14-7 tredje ledd oppheves.

§ 14-81 oppheves.

Nåværende § 14-82 og § 14-83 blir § 14-81 og § 14-82.

Ny § 14-90 med deloverskrift skal lyde:

Generelle skatteposisjoner og skattemotiverte transaksjoner

§ 14-90. Bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner

Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første ledd a-e og som har

skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Når slikt selskap mv. er part i fusjon eller fisjon eller får endret eierforhold som følge av fusjon, fisjon eller annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen, skal posisjonen

• a.falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller

• b.inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse.

§ 15-2 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Stortinget fastsetter hvert år satsen for skatt til det felleskommunale skattefondet.

§ 16-10 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Ved sparing på boligsparekonto i annen EØS- stat gis fradrag på grunnlag av dokumentasjon fra skattyter.

§ 16-30 første ledd siste punktum skal lyde:

Eier- og stemmekravet må være oppfylt sammenhengende i en periode på to år som omfatter tidspunktet morselskapet innvinner utbytte fra datterselskapet.

§ 18-3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Differansen fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift.

Presidenten: Presidenten vil først la votere over samtlige mindretallsforslag som gjelder skatteloven, og begynner med forslagene fra de minste fraksjonene.

Det voteres over forslagene nr. 20 og 21, fra Kystpartiet.

Forslag nr. 20 lyder:

«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde:

Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000 kroner i ligningsverdien.

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Forslag nr. 21 lyder:

«I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:

Ny § 8-7 skal lyde:

§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy:

Skattyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.

Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelig inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.

Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.

Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt for det året midlene dispenseres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.

Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 18, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-1 skal lyde:

§ 16-1 Fradrag i skatt for enslige

(1) Enslig personlig skattyter som ikke bor i husstandsfellesskap med andre, gis fradrag i skatt og trygdeavgift når alminnelig inntekt ikke overstiger et beløp på 180 000 kroner.

(2) Fradrag som nevnt i forrige ledd skal være 1 000 kroner.

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på fradrag etter denne paragraf.»

Votering:Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 5 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«I lov 26. mai 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-32 første ledd første punktum skal lyde:

Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 29 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6- 31.»

Forslag nr. 17 lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

• c. Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.

• d. Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles.

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 10. november 2004.»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.08.21)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I skatteloven gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 oppheves.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 13 stemmer for forslaget og 62 stemmer mot.(Voteringsutskrift kl. 13.08.43)

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) (fra salen): Eg stemde feil. Eg skulle ha stemt imot.

Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet er da med 63 mot 12 stemmer ikke bifalt.

Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

I

§ 6-32 nytt første ledd skal lyde:

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 44 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31. Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag. Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b, gis det høyeste av

• a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfattet av § 6-31 første ledd b, eller

• b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Forslag nr. 12 lyder:

«I skatteloven gjøres følgende endring:

I

§ 6-81 skal lyde:

§ 6-81. Særfradrag for alder og uførhet m.v.

(2) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:

Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.

Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.

Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver.

(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned.

(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd a første punktum.

(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.09.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 10-12 første ledd og nytt andre ledd skal lyde:

(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 12/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

• a) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.

• b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbyttet utdeles.

• c) For den del av samlet utbytte til aksjonæren som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag).

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 12/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse på realisasjon foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for realisasjon og for utbytte besluttet utdelt fra og med 2. november 2004.»

Forslag nr 8 lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 12-16 andre ledd oppheves.

Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd.

§ 12-17 oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 57 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.09.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr 6, fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 2 200 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet ble med 56 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.10.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I skatteloven gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd litra d. skal lyde:

d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 pst.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ble med 53 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.10.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret 2005.»

Forslag nr. 4 lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-12 andre, tredje, fjerde og sjette ledd skal lyde:

(2) Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(3) Ikke børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

(4) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter tredje ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige fomuesverdi.

(6) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

§ 4-13 første ledd skal lyde:

(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12 tredje ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 47 mot 27 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.10.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 andre ledd fjerde punktum oppheves.

II

Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.»

Votering:Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 43 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.11.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-83 første ledd nytt 3. puktum skal lyde:

Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 42 mot 34 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.11.48)

Presidenten: Vi skal så over til votering over innstillingen under skatteloven. Her står det forskjellige fraksjoner bak nesten annenhver paragraf. For å redusere antallet voteringer vil presidenten la votere samlet over de paragrafer som samme fraksjon ønsker å gå imot.

Vi begynner med de paragrafer osv. som den største fraksjonen, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, går imot. Det er § 5-15 første ledd e nr. 1, § 6-83 første ledd, § 8-1 tredje ledd siste punktum og nytt niende ledd, § 8-3 annet ledd første punktum og femte ledd første punktum, § 9-3 annet ledd og sjette ledd første punktum, § 10-50 første ledd annet punktum, § 10-51, § 14-6 første ledd siste punktum og femte ledd, § 14-7 tredje ledd og § 14-81.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 42 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.13.11)

Presidenten: Det voteres så over de paragrafer osv. som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot. Det er § 1-2 tredje ledd, § 4-12 første, annet og sjuende ledd, § 6-11, Kapittel 7, §§ 7-1, 7-2, 7-3, 7-10 og 7-11, § 8-1 fjerde ledd og § 15-2 nytt annet ledd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 33 stemmer.(Votering kl. 13.13.55)

Presidenten: Det voteres over en paragraf som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot. Det er § 6-15.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.14.24)

Presidenten: Det voteres så over § 6-50 annet ledd nytt tredje punktum, fjerde ledd annet punktum og sjette ledd. Her vil Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.14.53)

Presidenten: Det voteres over § 6-13 og § 6-44. Her går Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.15.28)

Presidenten: Det voteres så over de paragrafene som Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot. Det er § 5-2, Ny § 5-22, § 10-10, § 10-12, § 10-30, § 10-31, § 10-32, Ny § 10-33, § 10-34, § 10-67 og § 10-68.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.16.17)

Presidenten: Det voteres over de paragrafer som Fremskrittspartiet og Kystpartiet er imot. Det er Ny § 2-38, § 8-15 annet ledd første og tredje punktum, § 8-15 tredje ledd femte til tiende punktum, § 8-17 annet ledd, § 8-18, § 8-19, §§ 10-20 til 10-25, § 10-34 annet og sjette ledd, § 11-8, § 12-12, § 14-90 og § 16-30.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.17.09)

Presidenten: Til slutt voteres det over de paragrafer som SV går imot. Det er § 5-13, § 6-12, § 8-15 annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum, § 8-15 syvende ledd og § 8-17 tredje ledd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.17.43)

Presidenten: Det voteres over de paragrafer osv. under XIV som det nå ikke er votert over.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XV

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endring:

§ 1-1 annet ledd skal lyde:

(2) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med

• a.selskap som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som livsforsikringsselskap,

• b.selskap som er hjemmehørende i en annen stat innenfor EØS-området og som har adgang til å drive livsforsikringsvirksomhet i Norge,

• c.pensjonskasse som er forsikringsteknisk oppbygget og godkjent av Kredittilsynet,

• d.pensjonskasse etablert i annen stat innenfor EØS-området etter nærmere bestemmelser gitt av Kongen.

XVI

I lov 24. november 2000 nr. 84 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-2 skal lyde:

Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med

• a. institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond,

• b.kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende i en annen stat innenfor EØS- området og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i bokstav a her i riket,

• c.pensjonskasse etablert i annen stat innenfor EØS-området etter nærmere bestemmelser gitt av Kongen.

XVII

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

Det ytes også kompensasjon for merverdiavgift betalt ved innførsel av varer fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen og for merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen.

§ 9 skal lyde:

Kompensasjon etter denne lov skal utbetales innen 3 uker etter at fristen etter § 7 for å sende inn oppgave er utløpt. Dersom kompensasjonsoppgaven mottas etter utløpet av fristen i § 7 skal kravet avvises. Med de begrensninger som følger av § 10 kan kravet tas med i oppgaven for en senere periode. For krav som tas med i oppgaven for en senere periode, skal kompensasjon utbetales innen 3 uker etter at fristen for denne perioden er utløpt.

§ 10 tredje ledd skal lyde:

For virksomheter som nevnt i § 2 bokstav a er foreldelsesfristen sammenfallende med fristen for å sende inn oppgave for neste periode.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XVIII Ikrafttredelse

Endringene under VIII § 9-6 nr. 5 bokstav c og d trer i kraft straks med virkning for klagesaker som Sivilombudsmannen har avgitt uttalelse i fra og med 1. januar 2000.

Endringene under XIV § 8-15 annet ledd første punktum og tredje punktum, § 8-17 annet ledd annet og tredje punktum, § 8-19, § 10-34 annet ledd annet punktum og femte punktum og sjette ledd, trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

Endringene under XIV § 10-34 annet ledd sjette og syvende punktum trer i kraft straks med virkning for realisasjoner som skjer fra og med 26. mars 2004.

Endringene under XIV ny § 2-38 og § 8-15 tredje ledd femte punktum og nytt sjette punktum trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med inntektsåret 2004 og gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.

Endringene under XIV § 8-15 tredje ledd nytt syvende til tiende punktum, § 11-7 fjerde ledd, § 11-8 annet ledd annet punktum og ny § 14-90 trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober 2004.

Endringene under IV § 3 annet ledd første punktum, VI, VIII § 6-6 bokstav g, XII, XIV § 2-30 første ledd bokstav k nr. 1 og 2 trer i kraft straks.

Endringene under VIII § 6-11 nr. 1 bokstav b og nr. 4 bokstav b og § 6-16 bokstav c, XIII, XIV § 4-12, § 5-13 første og annet ledd, § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, § 6-3 fjerde ledd annet punktum, § 6-11, § 6-12 annet ledd, § 6-13 første ledd, § 6-15, § 6-32 første ledd, § 6-44 første ledd annet punktum, § 6-50 annet ledd nytt tredje punktum, fjerde ledd annet punktum og sjette ledd, § 6-80, § 6-83 første ledd, § 6-90 første ledd bokstav c, kapittel 7, § 8-1 tredje ledd siste punktum, fjerde ledd og nytt niende ledd, § 8-3 annet ledd først punktum og femte ledd første punktum, § 8-15 annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum og syvende ledd første punktum, § 8-17 tredje ledd, § 8-18 annet ledd, § 9-3 annet ledd innledningen og sjette ledd, §§ 10-20 – 10-25, § 10-50, § 10-51, § 12-12 annet ledd bokstav d og tredje ledd bokstav d, § 14-6 første ledd siste punktum og femte ledd, § 14-7 tredje ledd, § 14-81, § 16-10 femte ledd nytt tredje punktum, § 16-30 første ledd siste punktum og § 18-3 fjerde ledd annet punktum trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Endringene under II, XIV § 1-2 tredje ledd og § 15-2 nytt annet ledd trer i kraft straks med virkning for skatt fra og med inntektsåret 2005.

Endringene under V § 5 første ledd nr. 1 bokstav c og ny bokstav e, nr. 2 og nr. 3, § 5 a annet ledd nr. 7, ny nr. 8 og ny nr. 9, § 5 b første ledd nr. 5, VIII § 10-1 nr. 1 bokstav d, XIV § 5-1 nytt tredje ledd og XVII trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2005.

Endringene under I, III, V § 16 første ledd ny nr. 15, VII, VIII § 6-10 nr.1, IX, X, XI, XIV § 6-46 nytt fjerde ledd, XV og XVI gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Endringene under VIII § 3A-1 nr. 1 og § 3A-3 nr. 1 trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

Endringene under VIII § 6-4 nr. 5, § 6-5 nr. 3, § 6-11 nr. 4, XIV § 5-2 nytt annet ledd, ny § 5-22, § 10-10 første ledd første punktum, § 10-12, § 10-30, § 10-31, § 10-32 annet, fjerde, femte og sjette ledd, ny § 10-33, § 10-34, § 10-67 første ledd og nytt annet ledd, § 10-68 første punktum og § 10-68 nytt annet ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Endringene under IV § 14 nytt femte ledd og § 15 nytt sjette ledd trer i kraft straks, med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2006 eller senere.

Presidenten: Det voteres først over XVIII tredje, fjerde og femte ledd. Her har Fremskrittspartiet og Kystpartiet varslet et de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.18.34)

Presidenten: Det voteres så over de øvrige ledd under XVIII.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XIX Overgangsregler

Ved ikrafttredelse av endringer under XIV § 2-38 gjelder følgende overgangsregler:

Overgangsregel A:

For inntekt som innvinnes og tap som oppofres i tidsrommet fra 6. oktober 2004 til 6. oktober 2006, skal perioden for måling av kapital- og stemmeandel etter § 2-38 tredje ledd b til d strekke seg fra 6. oktober 2004 til tidspunktet for innvinningen eller oppofrelsen. For inntekt som innvinnes eller tap som oppofres før 6. oktober 2004, skal kapital- og stemmeandelen på tidspunktet for innvinning eller oppofrelse være avgjørende. Denne overgangsregelen skal bare anvendes dersom det er til gunst for skattyter.

Overgangsregel B:

(1) Selskap som nevnt i skatteloven § 2-38 første ledd kan kreve å få fastsatt skattepliktig gevinst for inntektsåret 2004 på aksjer og andre eiendeler som omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd, etter en nettoberegning slik at skattepliktig gevinst settes lik netto gevinst fratrukket netto tap beregnet som angitt i a og b nedenfor.

• a.Selskapets netto gevinst fremkommer ved beregning av selskapets samlede gevinst innvunnet i perioden 1. januar til 26. mars 2004 med fradrag for samlede tap ved realisasjon i samme periode av aksjer mv. som omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd.

• b. Selskapets netto tap fremkommer ved beregning av selskapets samlede tap ved realisasjon i perioden 26. mars til 31. desember 2004 av aksjer mv. som omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd som selskapet eide 25. mars 2004, med fradrag for selskapets samlede gevinst innvunnet i perioden 26. mars til 31. desember 2004 av aksjer mv. som omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd som selskapet eide 25. mars 2004. Netto tap som nevnt i forrige punktum beregnes etter de regler som gjaldt 25. mars 2004.

(2) Netto tap etter første ledd b kan ikke trekkes fra i andre inntektskilder enn netto gevinst etter første ledd a. Netto tap som overstiger netto gevinst etter første ledd faller bort med mindre det benyttes etter reglene i tredje ledd.

(3) Netto tap som overstiger netto gevinst ved beregning av skattepliktig gevinst etter første ledd, kan trekkes fra i mottatt konsernbidrag med beløp tilsvarende skattepliktig gevinst beregnet etter første ledd hos giverselskapet. Anvendelse av reglene i dette ledd er betinget av at giver og mottaker pr. 1. januar 2004 tilhørte samme konsern, jf. skatteloven § 10-4.

(4) Tap som nevnt i første ledd b som skyldes overføring mellom selskap som på realisasjonstidspunktet tilhører samme konsern, jf. skatteloven § 10- 4, skal ikke tas i betraktning ved beregning av skattepliktig gevinst etter disse regler. Retten til å ta hensyn til tap som nevnt i første ledd b ved beregning av skattepliktig gevinst etter første ledd, er betinget av at selskapet ikke innen 31. desember 2005 erverver aksjer eller andre eiendeler som omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd i det selskap den tapsutløsende realisasjon gjelder. Erverv som nevnt i foregående punktum skal medføre omberegning av skattepliktig gevinst etter første og tredje ledd, med virkning for inntektsåret 2005.

(5) Selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-38 første ledd kan kreve fradrag for tap på aksjer som er realisert i perioden 26. mars 2004 til 31. desember 2005 ved likvidasjon av aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende selskap hjemmehørende i andre EØS-land, dersom likvidasjonen var vedtatt av det likviderende selskapets generalforsamling, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-1, før 26. mars 2004. Likestilt med generalforsamlingsvedtak i forrige punktum er beslutning om oppløsning fattet av tingretten etter aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-15 og dom i medhold av aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-19. Tap ved likvidasjon etter første punktum, jf. annet punktum, som realiseres i perioden 26. mars til 31. desember 2004 inngår i eventuell beregning av netto tap etter første ledd bokstav b. I den utstrekning tap ved likvidasjon etter første punktum, jf. annet punktum, ikke kommer til fradrag i netto gevinst etter første ledd bokstav a, kan tapet føres til fradrag etter skattelovens alminnelige regler.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.

Overgangsregel C:

(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som har alminnelig skatteplikt til Norge, skal foreta inntektsføring i 2005 etter denne overgangsregel når selskapets generalforsamling i dette inntektsåret har truffet beslutning om utdeling av ubeskattet inntekt, som nedenfor bestemt. Overgangsregelen skal, så langt den passer, også gjelde for likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd b-e.

(2) Inntektsføring skal foretas når det oppstår underdekning ved at selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret for 2004 er lavere enn summen av:

• a.innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier. Ved beregningen etter første punktum gjelder annet til fjerde punktum i skatteloven § 10-5 annet ledd og overgangsregel D tilsvarende.

• b.netto gevinst, etter fradrag for tap, som er innvunnet etter 25. mars 2004 og som ville vært skattepliktig etter de regler som gjaldt 25. mars 2004, i den utstrekning gevinst ikke skattlegges og tap ikke kommer til fradrag etter skatteloven § 2-38. Netto gevinst etter første punktum beregnes etter de regler som gjaldt 25. mars 2004. Beløpet som fastsettes etter første og annet punktum skal reduseres med skatten på det beløpet som er inntektsført etter denne overgangsregel.

(3) Inntektsføring skal bare foretas så langt underdekningen skyldes at:

• a.selskapet har avsatt til utbytte i selskapets årsoppgjør for 2004, eller

• b.selskapet har gitt konsernbidrag med virkning for inntektsåret 2004, som overstiger selskapets alminnelige inntekt i 2004, eller

• c.selskapet i 2005 har besluttet å dele ut utbytte, jf. skatteloven § 10-11, som overstiger avsetningen til utbytte i årsregnskapet for 2004, eller

• d.selskapet i 2005 har besluttet å dele ut mer enn aksjens forholdsmessige andel av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, ved nedsettelse av aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksje.

(4) Inntekten settes til et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, tilsvarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt eller utdelt ut over grensen etter annet ledd, jf. tredje ledd. Inntekten skal likevel settes ned i samsvar med bestemmelsene i femte og sjette ledd.

(5) Inntekten reduseres med korreksjonsinntekt som selskapet må inntektsføre i 2004 og 2005 på grunn av utdelinger som selskapets generalforsamling har besluttet i 2005.

(6) Inntekten som fremkommer etter fjerde og femte ledd, reduseres forholdsmessig med andelen av den samlede utdeling, jf. tredje ledd, som tilfaller aksjonærer som ikke har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 for det mottatte beløp. Det skal likevel ikke foretas inntektsreduksjon ved utdeling til aksjonær som nevnt i foregående punktum, i den utstrekning slik aksjonær lar inntekten strømme gjennom ett eller flere ledd i en eierkjede, og inntekten i 2005 innvinnes som utbytte av aksjonærer som har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 for det mottatte beløp.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.

Overgangsregel D:

For inntektsårene 2004 og 2005 skal følgende gjelde for selskap mv. som er omfattet av skatteloven § 10-5:

(1) Differansen mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på aksjer og andre eiendeler som omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd, og som er i behold i selskapet ved utløpet av inntektsåret, skal anses som en midlertidig forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi i forhold til skatteloven § 10-5 annet ledd. Skattemessig verdi etter første punktum beregnes etter de regler som gjaldt 25. mars 2004.

(2) Ved anvendelse av skatteloven § 10-5 annet ledd annet punktum, skal det ved beregning av egenkapitalandelen av slike midlertidige forskjeller som omfattes av første ledd, ikke gjøres fradrag for en beregnet skatteforpliktelse knyttet til differansen mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.

Overgangsregel E:

(1) Det skal ikke foretas realisasjonsoppgjør når personlig skattyter etter denne overgangsregel overfører samtlige av sine aksjer i samme selskap mot vederlag i aksjer i nystiftet aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende selskap i andre EØS- land, når det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av aksjene til dekning av hele eller deler av aksjekapitalen. Selskapet kan bare stiftes med innskudd av aksjer og kontanter. Ved stiftelsen må det mottakende selskap bli eier av minst 90 prosent av aksjekapitalen i de overførte selskaper.

(2) Skattemessig inngangsverdi på overdragende skattyters vederlag i aksjer settes lik skattyters inngangsverdi på de overførte aksjer med tillegg av eventuelt kontantinnskudd. Overdragende skattyters øvrige skatteposisjoner knyttet til de overførte aksjer, herunder ervervstidspunkt og skattemessig innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, videreføres på vederlagsaksjene. Mottakende selskap må videreføre overdragende aksjonærers skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt knyttet til de overførte aksjer.

(3) Denne overgangsregel kommer bare til anvendelse ved overføring av aksje hvor mottakende selskap er stiftet og melding om dette er sendt Foretaksregisteret innen 31. desember 2005.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.

Ved ikrafttredelse av endringene under XIV § 10-10 første ledd første punktum, § 10-12, § 10-30, § 10-31 første og tredje ledd og § 10-32 annet ledd gjelder følgende overgangsregler:

Avvikling av reglene om beregnet personinntekt for aksjonærer

Bestemmelsene i skatteloven §§ 12-10 til 12-17 om beregnet personinntekt, får ikke anvendelse for aksjonær i aksjeselskap, herunder allmennaksjeselskap.

Rett til fremføring av ubenyttet godtgjørelse

Godtgjørelse som er opptjent før 1. januar 2006, men som ikke er kommet til fradrag i utlignet skatt av alminnelig inntekt, kan fremføres til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i ti år etter at godtgjørelsen er opptjent.

Følgende overgangsregel til de samme endringene trer i kraft straks, med virkning fra 1. januar 2005:

Fastsettelse av aksjens skjermingsgrunnlag

(1) Aksjens skjermingsgrunnlag etter §§ 10-12 og 10-31, jf. § 10-32, settes til aksjens historiske kostpris tillagt eventuelle RISK-beløp fra det tidsrommet aksjonæren har eid aksjen.

(2) For aksjer med samlet negativt RISK-beløp som overstiger aksjens opprinnelige kostpris (negativ inngangsverdi), settes aksjens skjermingsgrunnlag lik aksjens negative inngangsverdi. Det skal ikke beregnes skjerming av negativt skjermingsgrunnlag.

(3) For ikke-børsnoterte aksjer hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, settes aksjens skjermingsgrunnlag til aksjens opprinnelige kostpris tillagt eventuelle RISK-beløp knyttet til aksjen, eller til aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992 tillagt eventuelle RISK-beløp knyttet til aksjen. Fordelingen av selskapets formuesverdi foretas etter aksjenes pålydende beløp. Ved realisasjon av ikke-børsnoterte aksjer hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, kan aksjens takstverdi pr. 1. januar 1992, eller aksjens forholdsmessige andel av selskapets regnskapsmessige egenkapital pr. 1. januar 1992, likevel benyttes som inngangsverdi ved gevinstberegningen.

(4) For børsnoterte aksjer hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 2 eller 3, settes aksjens skjermingsgrunnlag til aksjens oppregulerte verdi tillagt eventuelle RISK-beløp knyttet til aksjen, eller til aksjens opprinnelige kostpris tillagt eventuelle RISK-beløp knyttet til aksjen.

(5) Skattyter som eier aksjer i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, plikter å gi opplysninger om aksjens inngangsverdi i ligningsårene 2005 og 2006. Likt med aksje regnes grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og sammenslutning som omfattes av skatteloven § 10-1. Departementet kan i forskrift unnta enkelte grupper fra opplysningsplikten, og gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten.

Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 6-12 annet ledd gjelder følgende overgangsregel:

Til § 6-12 annet ledd:

Saldoavskrivningsgrunnlag pr. 1. januar 2005 for biler registrert første gang før dette tidspunkt, settes til det beløp saldo hadde vært dersom listeprisen som ny hadde vært avskrevet med 17 % årlig saldoavskrivning fra registreringstidspunkt.

Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 8-15 tredje ledd femte punktum og nytt sjette punktum gjelder følgende overgangsregler:

Overgangsregel A:

Ved beregning av aksjegevinst eller aksjetap som realiseres i perioden fra og med 26. mars 2004 til og med 31. desember 2005, og som skal føres på konto for skattlagt kapital, skal aksjens inngangsverdi ikke reguleres i medhold av skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd eller § 10-34.

Overgangsregel B:

(1) Selskap innenfor ordningen skal foreta inntektsføring i 2005 etter denne overgangsregel, når selskapets generalforsamling i dette inntektsåret har besluttet utdeling av utbytte eller konsernbidrag som nedenfor bestemt.

(2) Inntektsføring skal foretas ved utdeling av netto gevinst, etter fradrag for tap, som er tillagt selskapets konto for skattlagt inntekt etter skatteloven § 8-15 tredje ledd femte og sjette punktum, når netto gevinst også er korrigert for reguleringsbeløp som ikke tas i betraktning etter overgangsregel A. Ved utdeling fra selskapets konto for skattlagt inntekt, skal annen skattlagt inntekt anses utdelt før inntekt som nevnt i første punktum.

(3) Inntekten settes til et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, svarer til utdeling som nevnt i annet ledd første punktum.

(4) Inntekten som fremkommer etter tredje ledd, reduseres forholdsmessig med andelen av den samlede utdeling, jf. annet ledd første punktum, som tilfaller aksjonærer som ikke har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 for det mottatte beløp. Det skal likevel ikke foretas inntektsreduksjon ved utdeling til aksjonær som nevnt i foregående punktum, i den utstrekning slik aksjonær lar inntekten strømme gjennom ett eller flere ledd i en eierkjede, og inntekten i 2005 innvinnes som utbytte av aksjonærer som har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 for det mottatte beløp.

(5) Inntekt etter denne overgangsregel skal ikke legges til selskapets konto for skattlagt inntekt etter skatteloven § 8-15 tredje ledd tredje punktum.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.

Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 8-15 tredje ledd nytt tiende punktum gjelder følgende overgangsregel:

Konsernbidrag som er besluttet før 6. oktober 2004 skal ikke tas i betraktning ved anvendelsen av skatteloven § 8-15 tredje ledd tiende punktum.

Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 8- 18 annet ledd, §§ 10-20 – 10-25, § 12-12 annet ledd bokstav d, § 12-12 tredje ledd bokstav d gjelder følgende overgangsregel:

• a) 30 prosent av innrømmede fradrag for aksjonærbidrag tilbakeføres til skattlegging dersom en aksjonær overdrar aksjer eller tar bopel utenfor riket innen tre år etter utløpet av det siste året da fradrag er innrømmet, eller selskapet fusjonerer eller fisjonerer i etableringsperioden eller innen tre år etter utløpet av etableringsperioden.

• b)Overdras bare en del av en aksjepost, tilbakeføres en forholdsmessig andel av innrømmede fradrag svarende til de aksjene som er overdratt.

• c)Tilbakeførte beløp skattlegges som inntekt i det året da overdragelse, utflytting, fusjon eller fisjon fant sted.

Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 9-3 sjette ledd og § 14-81 gjelder følgende overgangsregler:

a) Til § 9-3 sjette ledd:

Ved realisasjon i 2005 eller senere av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk fastsettes skattyters inngangsverdi med utgangspunkt i historisk kostpris med tillegg av senere aktiverte kostnader og fradrag for foretatte avskrivninger. Den del av kostpris og tillegg som etter fordeling ikke faller på avskrivbare driftsmidler eller våningshus, oppreguleres etter prisstigningen i eiertiden etter regler og satser som fastsettes av departementet.

b) Til § 14-81:

Dersom summen av de inntil fire siste års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsligning overstiger summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal dette gjennomsnittsoverheng komme til fradrag i skogbruksinntekten for 2005. Dersom summen av de inntil fire siste års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsligning er lavere enn summen av de faktiske skogbruksinntekter isamme periode, skal dette gjennomsnittsunderheng tas til inntekt for inntektsåret 2005.

Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 16-30 første ledd siste punktum gjelder følgende overgangsregel:

For utbytte som innvinnes i tidsrommet fra 1. januar 2005 til 6. oktober 2006, skal perioden for måling av kapital- og stemmeandel strekke seg fra 6. oktober 2004 til tidspunktet for innvinningen. Denne overgangsregelen skal bare anvendes dersom det er til gunst for skattyter.

Presidenten: Det voteres først over overgangsreglene A, B, C og D til § 2-38. Her går Fremskrittspartiet og Kystpartiet imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.19.13)

Presidenten: Det voteres over overgangsregel E til § 2-38.

Siv Jensen (FrP) (fra salen): President! Fremskrittspartiet har varslet at vi går imot.

Presidenten: Presidenten har fått opplyst at hele komiteen står bak.

Siv Jensen (FrP) (fra salen): Det er litt vanskelig å holde oversikten med det nye voteringsopplegget, men for ordens skyld stemmer vi imot.

Presidenten: Det voteres da over overgangsregel E. Som dere har hørt, ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.20.19)

Presidenten: Det voteres videre over overgangsreglene til § 10-10 osv. fram til § 6-12. Her har Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.20.49)

Presidenten: Det voteres så over overgangsregelen til § 6-12. Sosialistisk Venstreparti vil her gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.21.13)

Presidenten: Det skal nå voteres over overgangsreglene til § 8-15 osv. fram til § 9-3. Her vil Fremskrittspartiet og Kystpartiet gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.21.39)

Presidenten: Det voteres over overgangsreglene til § 9-3 og § 14-81. Her vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 42 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.22.11)

Presidenten: Overgangsregelen til § 16-30 tas opp til votering.

Fremskrittspartiet og Kystpartiet har varslet at de vil gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.22.38)Videre var innstillet:

B. Lov

om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endringer:

I.

§ 3 bokstav c femte ledd skal lyde:

Den skattepliktige kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte utgifter (med unntak av finansutgifter) til undersøkelse etter petroleumsforekomster, for så vidt beløpet ikke overstiger årets underskudd i henholdsvis alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og grunnlaget for særskatt. Skatteverdien av undersøkelsesutgiftene fastsettes ved å multiplisere de fradragsberettigede utgiftene i alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget med gjeldende skattesatser for året da undersøkelsesutgiftene er pådratt. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det aktuelle inntektsår. Når skatteverdien av undersøkelsesutgifter kreves utbetalt etter dette ledd, skal utgiftene ikke inngå i underskudd som behandles etter andre bestemmelser i § 3 c.

II.

§ 3 bokstav c sjette og syvende ledd oppheves.

§ 3 bokstav c åttende ledd blir § 3 bokstav c sjette ledd.

§ 3 bokstav f nytt femte ledd skal lyde:

Gjenværende kostpris for driftsmiddel som mister sin bruksverdi ved avslutning av produksjon fra petroleumsforekomst, kan føres til fradrag i avslutningsåret.

§ 5 første ledd annet punktum oppheves.

§ 5 første ledd tredje og fjerde punktum blir § 5 annet og tredje punktum.

§ 5 femte ledd nytt niende punktum skal lyde:

Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter § 3 f femte ledd.

§ 5 syvende og åttende ledd blir § 5 åttende og nytt niende ledd.

III.

§ 3 bokstav c fjerde ledd skal lyde:

Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger et udekket underskudd, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra staten skatteverdien av slikt underskudd. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt med gjeldende satser på opphørstidspunktet. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det året den særskattepliktige virksomheten opphører.

§ 5 syvende ledd skal lyde:

Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger overskytende friinntekt, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra staten skatteverdien av slik friinntekt. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere overskytende friinntekt med gjeldende sats for særskatt på opphørstidspunktet. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det året den særskattepliktige virksomheten opphører.

IV.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

Friinntekten settes til 7,5 % av kostpris for driftsmiddel som nevnt i § 3 b. Kostprisen for driftsmidlet medregnes ved beregning av skattbar inntekt etter annet ledd i 4 år fra og med det året det er påbegynt avskrevet. Friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt.

§ 5 femte ledd første til syvende punktum og nytt åttende punktum skal lyde:

Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 b, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag ved beregning av særskatt. Grunnlaget for beregning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris multiplisert med en justeringsfaktor. Justeringsfaktoren settes til forholdet mellom gjenværende friinntektsperiode og samlet friinntektsperiode, jf fjerde ledd. Friinntekten settes til 7,5 % av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, jf § 3 f, likestilles med realisasjon etter bestemmelsene i foregående punktum. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b. Ved anvendelsen av bestemmelsen i sjette og syvende punktum, settes realisasjonsvederlaget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi.

V Ikrafttredelse

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for undersøkelsesutgifter som pådras fra og med inntektsåret 2005.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Endringene under III trer i kraft straks med virkning for udekket underskudd og overskytende friinntekt oppstått fra og med inntektsåret 2002 i særskattepliktig virksomhet som opphører 1. januar 2005 eller senere.

Endringene under IV trer i kraft straks med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2005.

VI Overgangsbestemmelse

Endringene under IV gjelder ikke for utgifter pådratt i inntektsårene 2005 til 2007 i henhold til plan eller tillatelse etter petroleumsloven §§ 4-2 og 4-3 som er godkjent av Stortinget i 2004. Videre omfatter endringene under IV ikke utgifter som omfattes av petroleumsskatteloven § 3 b tredje punktum, og som er pådratt i inntektsårene 2005 og 2006.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

C. Lov

om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

I

§ 3 første ledd skal lyde:

(1) (Arbeidsgiverperiode)

Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er

• a) 5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden

• b) 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden,

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.

II

Endring under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2005.

Presidenten: Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.

Votering:Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.

Så da har vi fått en ny skattelov.

Siv Jensen har bedt om ordet.

Siv Jensen (FrP) [13:24:03]: Jeg skal på ingen måte kritisere Presidentskapet for å gjøre voteringene enklere. Men med så omfattende voteringer som vi har hatt nå, ville det vært en fordel om det voteringsopplegget kunne omdeles i forkant, for det er altså ikke mulig å følge med gjennom innstillingen. Og jeg aner faktisk ikke nå om vi har stemt riktig på hver eneste paragraf, rett og slett fordi det gikk veldig fort. Så jeg vil i hvert fall be om at det skjer, hvis man skal fortsette denne nyvendingen fremover, eller så vet man faktisk ikke, og det føles litt ubehagelig.

Presidenten: Det skal presidenten selvfølgelig etterkomme. Men presidenten tror at med det voteringsopplegget som vi nå har valgt, er alle partienes primærstandpunkter og sekundære standpunkter ivaretatt på en ordentlig måte. Men presidenten skal etterkomme henstillingen om at voteringsoppleggene omdeles på forhånd når det er så lange voteringer.

Da er vi klare til å votere i sak nr. 2.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslagene nr. 2–5, fra Per Erik Monsen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 6, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Før Odelstinget går til votering over innstillingen, vil presidenten ta opp til votering forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Behandlingen av de forslag i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) som ikke berøres av krav om implementering innen 1. januar 2005, utsettes. Forslagene behandles i sammenheng med framleggelsen av den kommende proposisjonen med ytterligere forslag til endringer i regnskapsloven.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 62 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.25.46)Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.)

I

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-5 nr. 2 skal lyde:

• 2. regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, eller

§ 1-6 første ledd og nye annet og tredje ledd skal lyde:

Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

• 1.salgsinntekt: 60 millioner kroner,

• 2.balansesum: 30 millioner kroner,

• 3.gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd men som var omfattet av første ledd på foregående balansedag, regnes likevel som små foretak.

Regnskapspliktige som er omfattet av første ledd men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på foregående balansedag, regnes likevel ikke som små foretak.

Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd som skal lyde:

Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første til tredje ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.26.28)Videre var innstillet:

§ 3-1 nytt tredje ledd skal lyde:

For konsernregnskap eller selskapsregnskap utarbeidet i samsvar med § 3-9, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 1-4, § 1-9, § 3-2 første, annet og fjerde ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum, § 3-2a, § 3-4, § 3-6, § 3-8, kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, §§ 7-1 til 7-14, § 7-15 fjerde ledd, § 7-16, § 7-17, §§ 7-19 til 7-25, § 7-28, § 7-29, § 7-33, § 7- 34, § 7-35, § 7-36 fjerde til åttende ledd og §§ 7-37 til 7-41.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 3-2 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke dersom et av selskapene i konsernet har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.27.01)Videre var innstillet:

Ny § 3-2a skal lyde:

§ 3-2a. Rettvisende bilde

Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 4 til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde som fastsatt i første ledd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 3-3 skal lyde:

§ 3-3. Årsberetningens innhold for små foretak

I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling.

I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

• 1.Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

• 2.Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

• 3.Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

• 4.Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet.

Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

For små foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I regnskapsloven gjøres følgende endring:

§ 3-3 femte ledd skal lyde:

I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om ikke-finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak.»

Fremskrittspartiet ønsker dessuten å gå imot sjette og sjuende ledd.

Det voteres derfor alternativt mellom innstillingens femte, sjette og sjuende ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 62 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.27.51)

Presidenten: Paragrafens øvrige ledd tas opp til votering.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Nåværende § 3-3 blir ny § 3-3a som skal lyde:

§ 3-3a. Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak

I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet.

I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og, der det passer, ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker.

I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.

Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Regnskapspliktig som i foregående årsberetning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik.

Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

• 1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

• 2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

• 3.Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

• 4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet.

Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

For regnskapspliktig som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I regnskapsloven gjøres følgende endring:

I nåværende § 3-3 som blir ny § 3-3a strykes niende, tiende og ellevte ledd. Nytt niende ledd skal lyde:

I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om ikke-finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak.»

Det voteres alternativt mellom de respektive paragrafer i innstillingen og dette forslaget.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittpartiet bifaltes innstillingen med 61 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.28.37)

Presidenten: Paragrafens øvrige ledd tas opp til votering.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil nå ta opp til votering forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«I regnskapsloven gjøres følgende endring:

§ 3-6 andre ledd skal lyde:

Selskapsregnskaper som ikke er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«I regnskapsloven gjøres følgende endring:

§ 4-4 skal lyde:

Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.29.09)Videre var innstillet:

Ny § 3-9 skal lyde:

§ 3-9. Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet fastsetter forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.

Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a.

Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide selskapsregnskap på samme måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lovforslagets del I (regnskapsloven) ny § 3-9 tas tredje og fjerde ledd ut.

Nytt tredje ledd skal lyde:

Konsernregnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.»

Det voteres alternativt mellom de respektive paragrafer i innstillingen og dette forslaget.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 66 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.29.45)

Presidenten: Paragrafens øvrige ledd tas opp til votering.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 5-9a skal lyde:

§ 5-9a. Aksjebasert betaling

Aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.

Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning.

§ 7-1 nye fjerde og femte ledd skal lyde:

Hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt i § 3-2a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger.

Ethvert fravik som nevnt i § 3-2 a annet ledd skal angis. Fraviket skal begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket har for den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Ny § 7-11a skal lyde:

§ 7-11a. Aksjebasert betaling

Det skal redegjøres for bruken av aksjebasert betaling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjebasert betaling minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen.

II

I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 9 skal lyde:

• 9. revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisorloven.

§ 9 første ledd nye femte og sjette punktum skal lyde:

Kredittilsynets utgifter til kontroll etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 12-1 tredje ledd og til klagenemnd etter samme lov § 12-7 tredje ledd skal utliknes på børser og autoriserte markedsplasser. Kredittilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9-2a tredje ledd skal utlignes på revisorer og revisjonsselskaper.

III

I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:

§ 8 annet ledd skal lyde:

Forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. I sparebank som har utstedt omsettelige grunnfondsbevis, jfr. § 2 annet ledd velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av grunnfondsbevisene etter nærmere bestemmelser i vedtektene.

§ 14 første ledd annet og tredje punktum oppheves.

Nåværende fjerde til åttende punktum blir annet til sjuende punktum. Sjette punktum skal lyde:

Samtidig med valg av styremedlemmer velges minst tre varamedlemmer, hvorav – dersom banken har 15 ansatte eller flere – minst ett blant de ansatte i banken.

IV

I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer

§ 4-8 annet ledd nr. 2, 3 og nytt nr. 4 skal lyde:

• 2. 10 prosent av fondets eiendeler dersom den samlede verdi av plasseringer som nevnt i dette punktum ikke overstiger 40 prosent av fondets eiendeler,

• 3. 35 prosent av fondets eiendeler dersom de omsettelige verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene er utstedt eller garantert av en stat som er part i EØS-avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere av statene som er part i EØS-avtalen deltar, eller

• 4.25 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS-stat etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV.

§ 4-8 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:

Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4, syvende ledd tredje punktum og niende ledd, kan ikke anvendes samtidig for så vidt gjelder innskudd eller finansielle instrumenter utstedt av samme selskap. Likevel tillates kumulasjon av plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4 som samlet ikke overstiger 20 prosent av fondets eiendeler for så vidt de finansielle instrumentene er utstedt av selskaper i samme konsern som angitt i femte ledd.

V

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

I § 3-6 skal paragrafoverskriften lyde:

§ 3-6. Utdeling fra selskapet mv.

§ 3-6 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapdet er ført i en annen valuta enn norske kroner.

VI

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

I § 3-6 skal paragrafoverskriften lyde:

§ 3-6. Utdeling fra selskapet mv.

§ 3-6 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner.

VII

I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 12-1 nytt tredje ledd skal lyde:

Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra norske utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på børs, autorisert markedsplass eller regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar med lov og forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter om slik kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette ledd til børs.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 12-2 nytt åttende ledd skal lyde:

Utstedere som nevnt i § 12-1 tredje ledd samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som tilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 12-1 tredje ledd. Utstedere som nevnt, deres tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse med det relevante regelverket for finansiell rapportering. Opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd, og kan herunder delegere Kredittilsynets myndighet etter første punktum til børs og fastsette at opplysnings- og meldeplikt etter dette ledd skal oppfylles overfor børs.

Nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd.

§ 12-4 nytt femte ledd skal lyde:

Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysnings- og meldeplikt etter § 12-2 åttende ledd. Kredittilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.

Ny § 12-7 skal lyde:

§ 12-7. Klagenemnd

Departementet kan i forskrift fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av § 12-1 tredje ledd.

Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.

Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på børser og autoriserte markedsplasser etter kredittilsynsloven § 9. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.

VIII

I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) skal ny § 9-2a lyde:

§ 9-2a. Klagenemnd

Departementet kan i forskrift fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager på vedtak etter §§ 9-1 og 9-2. Departementet kan i forskrift fastsette at klagenemnden skal avgjøre klager også på andre vedtak etter denne lov.

Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.

Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes etter kredittilsynsloven § 9 på revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter kapittel 3. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.

IX 1. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid. Kongen fastsetter virkningstidspunkt for bestemmelsene i loven del I.

2. Overgangsbestemmelser

For selskaper som nevnt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 9, får kravene i forordningen artikkel 4 anvendelse først for regnskapsår som starter i januar 2007. Slike selskaper kan unnlate å benytte denne overgangsbestemmelsen.

Kongen kan fastsette andre overgangsbestemmelser.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.