Presidenten: Under debatten er det satt fram 12 forslag. Det er :

• forslag nr. 1, fra Magnar Lund Bergo på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslag nr. 2, fra Magnar Lund Bergo på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 3 og 4, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 5–12, fra Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Før vi går til votering over innstillingen, vil presidenten ta opp forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om opphevelse i lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting

I

Lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting oppheves.

II

Loven trer i kraft 1. juni 2005.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.35.51)

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de når dette forslaget har falt, vil støtte innstillingen subsidiært. Når det gjelder forslag nr. 4, antar presidenten at det er naturlig at Fremskrittspartiet trekker dette anmodningsforslaget nå når forslag nr. 3, om opphevelse av loven, har falt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) (fra salen):Det kan bekreftes.

Presidenten: Vi går så til de øvrige anmodningsforslagene. Det er forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og forslagene nr. 5–12 fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget innen to år med en evaluering av konsekvensene av innføring av den regionale inndelingen på 60 prosent, og om dette har virket etter Regjeringens intensjon.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget innen to år med en synliggjøring av medieutviklingen på lokalt nivå innenfor de fire mediemarkedene avis, tv, radio og elektroniske medier.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om eierskapsbegrensning i kringkasting på regionalt og nasjonalt nivå.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i egnet form for å synliggjøre på hvilken måte 10 pst.-grense på krysseierskap har fungert etter Stortingets intensjon.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om krysseierskap på 10 pst. også skal omfatte tv og elektroniske medier.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av virkningen av innføringen av trappetrinnsreguleringen på nasjonalt nivå av multimediekonsentrasjon.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om utviklingen av elektroniske medier på alle nivåer (lokalt, regionalt, nasjonalt) og utarbeide forslag om eierskapsregulering også sett i forhold til innføringen av digitalt bakkenett.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om på hvilken måte Kongen i statstråd kan være en klageinstans ved prinsipielle spørsmål som har stor samfunnsmessig betydning, uten at en slik ankemulighet skal komme i konflikt med medienes rolle som uavhengig av myndighetene.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om på hvilken måte en regulering av vertikal integrasjon best skal kunne gjennomføres for å sikre et mangfold av aktører tilgang til mediemarkedet.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting

I

I lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting blir det gjort følgjande endringar:

Tittelen skal lyde:

Lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier (medieeierskapsloven)

§ 3 skal lyde:

Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder foretak som driver dagspresse, fjernsyn, radio eller elektroniske medier, samt foretak som har eiermessig innflytelse over slike foretak.

§ 4 skal lyde:

Lovens stedlige virkeområde

Loven gjelder erverv av eierandel eller samarbeidsavtaler som har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket.

§ 7 overskriften og første ledd skal lyde:

Tilsynsmyndighetens oppgaver

Medietilsynet forestår det løpende tilsynet etter denne lov og skal herunder

• a) føre tilsyn med markeds- og eierforhold i dagspresse, fjernsyn, radio og elektroniske medier,

• b)bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet og kunnskap om eierforhold i norske medier, og

• c) treffe vedtak i henhold til § 9.

§ 8 første ledd skal lyde:

Kongen oppnevner en klagenemnd for enkeltvedtak etter denne lov. Nemnda skal ha tre medlemmer og to varamedlemmer, og Kongen fastsetter hvem som skal være nemndas leder og nestleder.

§ 8 femte ledd skal lyde:

I forbindelse med erverv av eierandel der Medietilsynet ikke anvender lovens inngrepsfullmakt i 9, kan Klagenemnda be om en skriftlig redegjørelse.

§ 9 skal lyde:

Inngrep mot erverv av eierandel

Medietilsynet kan gripe inn mot erverv av eierandel i foretak som driver dagspresse, fjernsyn eller radio dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med formålet i lovens § 1.

Vedtak om inngrep etter første ledd kan blant annet gå ut på å:

• a) forby ervervet,

• b) påby avhendelse av eierandeler som er ervervet og gi pålegg som er nødvendige for at formålet med påbudet blir oppnådd, eller

• c) tillate erverv på slike vilkår som er nødvendige for å motvirke at ervervet kan stride mot formålet i lovens § 1.

Medietilsynet kan vedta midlertidig forbud mot å gjennomføre et erverv eller vedta andre tiltak dersom det er rimelig grunn til å anta at vilkårene for inngrep er oppfylt og Medietilsynet anser det som nødvendig for å gjennomføre et eventuelt senere vedtak om inngrep.

Før det foretas inngrep etter første ledd, skal tilsynet ha forsøkt å komme fram til en minnelig løsning med erververen, eller med den inngrepet ellers er tenkt rettet mot.

Medietilsynet kan gripe inn mot erverv ved vedtak innen seks måneder etter at det er inngått endelig avtale om ervervet. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan tilsynet gjøre inngrep innen ett år fra samme tidspunkt.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeidsavtaler som gir en avtalepart samme eller tilsvarende innflytelse over det redaksjonelle produktet som et erverv.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 10 skal lyde:

Nasjonale eierskapsbegrensninger

Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge:

• a) ved kontroll med en andel på 40 prosent eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,

• b) ved kontroll med en andel på 40 prosent eller mer av de samlede seertallene for fjernsyn,

• c) ved kontroll med en andel på 40 prosent eller mer av de samlede lyttertallene for radio,

• d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c,

• e) ved kontroll med en andel på 20 prosent eller mer i ett, 20 prosent eller mer i ett annet og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller

• f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap).

Presidenten: Til § 10 a, b og c foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting gjøres følgende endringer:

Ny § 10 bokstav a, b og c skal lyde:

Nasjonale eierskapsbegrensninger

Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge:

• a) ved kontroll med en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,

• b) ved kontroll med en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertallene for fjernsyn,

• c) ved kontroll med en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio,»

Votering:1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til ny § 10 a, b og c og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 41 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.37.37)2. Komiteens innstilling til ny § 10 d, e og f bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 11 skal lyde:

Regionale eierskapsbegrensninger

Betydelig eierstilling i mediemarkedet regionalt anses normalt å foreligge ved kontroll med en andel på 60 prosent eller mer av det samlede dagsopplaget av region- og lokalaviser i en medieregion.

Kongen fastsetter medieregionene i forskrift.

Noverande §§ 10 til 16 blir §§ 12 til 18.

§ 12 skal lyde:

Forhåndsklarering

Den som har en aktuell interesse i å få avklart om det vil bli aktuelt med inngrep mot erverv etter § 9, kan melde et erverv av eierandel til Medietilsynet før ervervet gjennomføres. Dersom Medietilsynet ikke innen 30 dager etter at meldingen er mottatt varsler at inngrep kan bli aktuelt, kan Medietilsynet ikke beslutte inngrep mot ervervet etter § 9.

Medietilsynet kan gi nærmere bestemmelser om melding etter denne paragraf.

§ 13 skal lyde:

Opplysningsplikt m.v.

Enhver plikter å gi Medietilsynet og Klagenemnda for eierskap i media de opplysninger tilsynet eller klagenemnda krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å

• a) undersøke om lovens inngrepskriterium er oppfylt

• b) undersøke om vedtak i medhold av loven er overtrådt, eller

• c)bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet eller kunnskap om eierforhold i norske medier.

Opplysninger etter første ledd kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.

Medietilsynet kan gi enhver stående pålegg om å sende melding om eventuelle erverv av aksjer eller andeler i foretak som nevnt i 3. Slike pålegg kan ikke gis for mer enn tre år av gangen.

Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter, utleveres for gransking.

§ 15 skal lyde:

Tvangssalg

Dersom vedtak om salg av eierandeler etter § 9 ikke etterleves, kan Medietilsynet la eierandeler selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring, § 8-16 om forholdet til bedre prioriterte rettighetshavere, gjelder ikke.

§ 16 skal lyde:

Straff

Med bøter eller med fengsel inntil to år straffes den som

• a) forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak etter § 9,

• b) unnlater å etterkomme pålegg om å gi opplysninger etter 13,

• c) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til Medietilsynet eller Klagenemnda for eierskap i media, eller

• d) medvirker til overtredelse som nevnt i bokstavene a til c.

II

Lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.