Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann

I

I lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann skal 3 nytt fjerde ledd lyde:

Uten hensyn til forbudene i første ledd kan departementet bestemme at utlendinger kan drive jakt på kystsel og fastsette vilkår for utlendingers deltakelse i slik jakt.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Per Erik Monsen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet

• forslag nr. 2, fra Heidi Grande Røys på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Forslagene nr. 3 og 4 er ikke satt fram.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

I

I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjer ein desse endringane:

23 nr. 3 skal lyde:

• 3. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter at det ferdige skatteoppgjøret eller utleggingen av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst 20. august i ligningsåret. Er restskatten minst kr 1.000, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller som i første punktum, mens annen termin forfaller 5 uker senere.

48 nr. 5 skal lyde:

• 5. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av ligningsavgjørelse må reises innen 6 måneder regnet fra utleggingen av skattelisten til ettersyn, eller fra melding ble sendt til skattyteren om vedtak i endringssak. Når den skattepliktige har levert forhåndsutfylt selvangivelse og får tilsendt skatteoppgjør i juni, er søksmålsfristen 6 måneder fra det ferdige skatteoppgjøret ble kunngjort eller vedtak i endringssak ble sendt skattyteren. Etter utløpet av fristen kan ligningsavgjørelse heller ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. Slik prøving skal likevel alltid kunne kreves inntil 3 måneder etter den forføyning som det klages over. Det kan gis oppreisning mot oversittelse av fristen på de vilkår som er fastsatt i lov om domstolene 153 og 154 første ledd.

II

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjer ein denne endringa:

2 åttande ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Grunnlaget etter første punktum reduseres med skatt på avkastning som regnes som fordel vunnet ved kapital etter skatteloven 5-20 annet ledd b.

III

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjer ein desse endringane:

14 tredje ledd første punktum skal lyde:

Når fradragsrett ikke er avskåret etter 22, skal det også svares avgift som ved uttak når personkjøretøyer brukes til annet enn som salgsvare, eller som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet.

65 bokstav a første punktum skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at det skal betales avgift av tjenester som innføres fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen, og som er avgiftspliktige ved innenlands omsetning.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

IV

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjer ein denne endringa:

14 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Som personkjøretøy anses også campingtilhenger og motorvogn registrert som varebil klasse 1.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.12.17)Videre var innstillet:

V

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein desse endringane:

6-13A skal lyde:

Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.

8-9 nr. 1 skal lyde:

• 1. Når skatteoppgjøret er ferdig, skal det snarest mulig kunngjøres og sendes melding til skattyteren om dette. Melding om fastsetting etter 8-6 nr. 5 sendes selskapets styre og daglig leder. Nr. 2 gjelder tilsvarende.

8-10 nr. 1 skal lyde:

• 1. Forhåndsligning etter 4-7 nr. 9 eller nr. 10 skal omfatte skattyterens inntekt i det løpende inntektsår og inntekt og formue i det foregående inntektsår hvis ligningen for dette år ikke er lagt ut etter 8-8.

9-2 nr. 4 skal lyde:

• 4. Klage over ligningen må leveres innen tre uker etter at utleggingen ble kunngjort. Når skattyter har levert forhåndsutfylt selvangivelse og får tilsendt skatteoppgjør i juni, skal klage over ligningen leveres innen 10. august eller innen seks uker etter at det ferdige skatteoppgjøret ble kunngjort. Er skattyterens oppgaver fraveket som angitt i 8-3 nr. 1 jfr. nr. 2 uten at påbudt varsel er sendt, kan klage over fraviket likevel leveres innen tre uker etter at skattyteren ble oppmerksom på fraviket, men ikke mer enn tre år etter inntektsåret.

9-8 nr. 4 skal lyde:

• 4. Ligningskontoret avgjør endringsspørsmål, herunder vedtak om tilleggsskatt, i saker som tas opp etter 9-5 nr. 1 a, dersom saken gjelder skattyter som skal levere selvangivelse etter 4-7 nr. 1 og 8 og ny ligningsavgjørelse foreligger innen ett år etter utløpet av selvangivelsesfristen i 4-7 nr. 1.

VI

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjer ein denne endringa:

4-3 andre punktum skal lyde:

I ligningsloven unntas fra anvendelse kapittel 5 om regnskapsplikt, 8-5 om særskilt avgjørelsesmyndighet samt 8-6 om stedet for ligning.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

VII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein desse endringane:

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

"I lov 26. mai 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vert det gjort følgjande endring:

I

5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft fra og med 1. juli 2004."

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 58 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.12.55)Videre var innstillet:

2-11 første og andre ledd skal lyde:

Særskilt ligning av ektefellers inntekt

(1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem kreve at inntekten lignes særskilt.

(2) Særskilt ligning gjennomføres også uten at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis det gir lavere eller samme samlede skatt som ligning under ett.

2-11 fjerde ledd blir oppheva.

2-13 første ledd skal lyde:

(1) Ektefeller som helt eller delvis er lignet under ett, jf. 2-10 og 2-12 bokstav a andre punktum, skal ha skatt av

• a. alminnelig inntekt fordelt etter størrelsen av den alminnelige inntekt hver ektefelle har,

• b. personinntekt fordelt etter størrelsen av den personinntekt hver ektefelle har,

• c. formue fordelt etter størrelsen av den nettoformue hver ektefelle har.

Andre, tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir oppheva. Sjuande ledd blir andre ledd.

2-14 skal lyde:

2-14 Ligning av barns formue og inntekt

(1) Når barn er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skal barnets inntekt og formue lignes med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen fordeling.

(2) Lever ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, lignes barnet sammen med den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt lignes hos den annen hvis sistnevne har hatt omsorgen for barnet det meste av året.

(3) Særkullsbarns formue og inntekt lignes med en halvpart hos hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen.

(4) Barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, lignes likevel særskilt for sin arbeidsinntekt.

Overskrifta til 2-16 skal lyde:

Meldepliktige samboere

2-16 første ledd skal lyde:

(1) Bestemmelsene i 2-10 til 2-15 gjelder tilsvarende for samboere hvor den ene er pensjonist med meldeplikt i henhold til folketrygdloven 25-4 første ledd første punktum.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

2-30 første ledd bokstav g nr. 2 blir oppheva.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.13.24)Videre var innstillet:

5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:

• m. utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere.

5-20 andre ledd skal lyde:

(2) Som fordel vunnet ved kapital regnes

• a. årlig avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) med garantert avkastning, for forsikringstakeren,

• b. avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring) med investeringsvalg uten garantert avkastning.

Departementet kan gi forskrift om beregning av avkastning. Dette ledd gjelder livsforsikring (kapitalforsikring)i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området.

5-21 andre ledd ny bokstav c skal lyde:

• c. hvor skattlegging skjer ved utbetaling etter 5- 20 annet ledd.

Overskrifta til 6-47 skal lyde:

Trygdedes tilskudd m.v. til forsikrings- og pensjonsordninger

6-47 nytt andre ledd skal lyde:

Det gis fradrag for tap på sparedelen ved utbetaling fra en individuell livrente etter 5-41 første ledd og livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av første punktum.

6-48 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag gis med en halvpart hos hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om en annen fordeling.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

8-1 sjette ledd nytt andre punktum skal lyde:

I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget velges å ta med nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder vedproduksjon.

Tidlegare andre til åttande punktum blir nytt tredje til niande punktum.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.13.56)Videre var innstillet:

14-81 første ledd ny bokstav d skal lyde:

Ved fastsettelse av avkastning av skog regnes ikke med nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, dersom bonden har valgt å føre slik nettoinntekt som jordbruksinntekt i henhold til skatteloven 8-1 sjette ledd andre punktum.

Noverande bokstav d blir ny bokstav e.

VIII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein denne endringa:

6-3 femte ledd skal lyde:

(5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende kostnad eller tilsvarende tap ikke for noen del til fradrag ved ligning av inntekt her i landet.

IX

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjer ein desse endringane:

3 nytt andre ledd skal lyde:

Det ytes også kompensasjon for merverdiavgift betalt ved innførsel av varer fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen og for merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet.

10 nytt andre ledd skal lyde:

For virksomheter som bruker årsoppgave er foreldelsefristen to år. Fristen regnes fra utgangen av det kalenderår som kompensasjonskravet oppsto.

Noverande andre ledd blir til tredje ledd.

11 nytt andre ledd skal lyde:

Kravet på tilbakebetaling med tillegg av renter er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet er tvangskraftig selv om grunnlaget er påklaget eller innbrakt for domstolene.

X

Endringane under I, III, V, VI, VIII og IX tek til å gjelde straks.

Endringane under II og VII tek til å gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret 2004.

Endringane under IV blir sett i kraft frå 1. juli 2004.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil til slutt la votere over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

I

3 første ledd skal lyde:

(1) (Arbeidsgiverperiode)

Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er

c) 3 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden.

d) 8 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden.

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.

Betalingsplikten etter første ledd stanser i perioder hvor arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, og løper videre fra den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt om permitteringen ikke hadde funnet sted.

II

Endringen under I trer i kraft 1. juli 2004."

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 57 mot 16 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.14.29)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram 12 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 2, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 3-5, fra André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 6 og 13, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• beriktiget forslag nr. 7, fra Finn Kristian Marthinsen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 8-11, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet.

Forslagene nr. 1-6 er inntatt i innstillingen, mens forslagene nr. 7-13 er omdelt i salen.

Forslag nr. 12 er trukket.

Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative tiltak som kan avhjelpe situasjonen for de som har fått så store utslag av endringene i festeavgiften at de har problemer med å beholde egen bolig."

Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom lovverket og fremme de nødvendige forslag slik at ordet "festeavgift" kan erstattes med ordet "tomteleie" i alle bestemmelser."

Forslag nr. 9, fra Senterpartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig ekspertutvalg som skal ha som mandat å vurdere forholdet mellom Regjeringens forslag til innløsningsrett for tomtefestere og Grunnlovens 105."

Forslag nr. 10, fra Senterpartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av en evaluering av virkningene av gjeldende tomtefestelov fremme forslag om endringer i tomtefesteloven slik at eiere av boliger eller hytter på festet grunn, skal kunne skjermes for urimelige økninger i festeavgiften."

Forslag nr. 11, fra Senterpartiet, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at Statskogs inntekter som følge av innløsning av festetomter i statsallmenning fordeles på samme måte som de inntekter Statskog har fra festeavgifter i statsallmenningen i dag."

Forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen instruere Opplysningsvesenets fond (OVF) og Statskog slik at avgiftstaket i festekontraktene der OVF og Statskog er part, maksimalt kan settes til 4 000 kroner per mål tomt, i stedet for 9 000 kroner som i dag."

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.

Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:

"Under henvisning til Grunnloven 83 ber Stortinget Høyesterett om en betenkning om følgende i forhold til Grunnloven 97 og 105:

1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett for fester til å kunne kreve å få innløse festetomten uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede eksisterende festeavtaler.

2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall ganger festeavgiften uten en individuell prisfastsettelse der også andre forhold blir tillagt vekt."

Dette forslaget sendes Stortinget til behandling.

Før vi går til votering over innstillingen, vil presidenten ta opp forslag nr. 8, fra Senterpartiet, om tilbakesending til Regjeringen. Forslaget lyder:

"Ot.prp. nr. 41 (2003-2004) om lov om endringer i lov av 20. desember 1966 nr. 106 om tomtefeste mv., sendes tilbake til Regjeringen."

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble mot 5 stemmer ikke bifalt.Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv.

I

I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:

Presidenten: Presidenten vil først ta opp forslagene nr. 2 og 6, og det voteres først over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

"I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:

Ny 5a skal lyde:

Avtale om feste av tomt til bustadhus og fritidshus

Det kan etter at lova er sett i kraft ikkje gjerast avtale om feste av tomt til bustad- eller fritidshus. Er slik avtale gjort, er den ikkje bindande for partane. Der ein av partane går frå avtala, skal bortfestaren svare skadebot for festaren sitt tap, dersom festaren er utan skyld i tapet.

Avtala er likevel bindande hvis festaren har tatt til med arbeid på tomta, men festaren kan då når som helst krevje tomta innløyst.

5 første ledd andre punktum skal lyde:

For nye festeavtaler skal det seiast i avtala kva føremål tomta vert festa bort til, og tomteverdien skal opplysast."

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.16.43)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

"I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:

Ny 5a skal lyde:

Avtale om feste av tomt til bustadhus

Det kan etter at lova er sett i kraft ikkje gjerast avtale om feste av tomt til bustadhus. Er slik avtale gjort, er den ikkje bindande for partane. Der ein av partane går frå avtala, skal bortfestaren svare skadebot for festaren sitt tap, dersom festaren er utan skyld i tapet.

Avtala er likevel bindande hvis festaren har tatt til med arbeid på tomta, men festaren kan då når som helst krevje tomta innløyst.

5 første ledd andre punktum skal lyde:

For nye festeavtaler skal det seiast i avtala om festet gjeld tomt til fritidshus eller tomt til anna føremål, og tomteverdien skal opplysast."

Arbeiderpartiet har varslet at de støtter forslaget subsidiært.

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.17.08)Videre var innstillet:

7 første ledd skal lyde:

For nye festeavtaler og avtaler som er lenga etter 33 gjeld feste av tomt til bustadhus og fritidshus til festet vert sagt opp av festaren eller tomta vert innløyst.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de går imot innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.17.35)Videre var innstillet:

15 skal lyde:

15. Regulering av festeavgift

Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje at festeavgifta blir regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan festeavtala vart inngått. Har festeavgifta vorte regulert, er det den avgifta som lovleg vart innkrevd etter forrige regulering, som kan bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan det tidspunktet. Har partane tvillaust avtalt at festeavgifta skal stå uendra, eller har dei avtalt ei lågare regulering enn det som følgjer av endringa i pengeverdien, gjeld denne avtala istaden.

Er ei avtale om feste av tomt til bustadhus eller fritidshus gjort før 1. januar 2002, gjeld desse reglane for den første reguleringa etter 1. januar 2002:

• 1. Når regulering skal skje i samsvar med endringa i pengeverdien, kan bortfestaren krevje regulering i samsvar med endringa sidan festeavtala vart inngått, sjølv om festeavgifta har vore regulert før.

• 2. Bortfestaren kan krevje avgifta regulert i samsvar med det som tvillaust er avtalt. Men er avtala inngått 26. mai 1983 eller før, kan bortfestaren likevel ikkje krevje avgifta regulert meir enn til eit høgstebeløp om året for kvar dekar tomt eller til det beløpet som regulering i samsvar med pengeverdien ville gje. Høgstebeløpet etter fyrste punktum er kr 9 000 justert ved kvart årsskifte etter 1. januar 2002 i samsvar med endringa i pengeverdien. Dette høgstebeløpet gjeld g der tomta er mindre enn eitt dekar.

• 3. Gjer avtala at verdien av tomt utan hus er ein del av reknegrunnlaget for ny festeavgift, skal verdien ikkje bli sett høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

• 4. Har festeavgifta vorte regulert 1. januar 2002 eller seinare, kan festaren krevje ny regulering i samsvar med nr. 3 innan 1. januar 2006.

For andre festehøve enn tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inngått, om dei ikkje tvillaust har avtalt at festeavgifta skal stå uendra eller dei har avtalt regulering på anna måte.

Vert partane ikkje samde om ny festeavgift og dei ikkje har avtalt eller vert samde om annan avgjerdsmåte, høyrer avgjerda under skjønn.

Avgiftsregulering kan skje kvart tiande år, om ikkje anna er avtalt. Avtala kan likevel ikkje fastsetje at reguleringa skal skje oftare enn kvart år.

Når avgiftsregulering er avhengig av at ein av partane krev det, kan kravet berre gjelde framtidige terminer.

Når ei festeavgift - eller høgstebeløpet - etter lov eller avtale skal bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien, skal reguleringa skje i samsvar med utviklinga i (den berekna) konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå. Ved regulering sidan festeavtala vart inngått i festehøve frå før 1865, skal ein regulere festeavgifta ut frå utviklinga i konsumprisindeksen frå 1865.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og det voteres først over dette forslaget.

Forslaget lyder:

" 15 skal lyde:

Regulering av festeavgift

Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje at festeavgifta blir regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan festeavtala vart inngått. Har partane tvillaust avtalt at festeavgifta skal stå uendra, eller har dei avtalt ei lågare regulering enn det som følgjer av endringa i pengeverdien, gjeld denne avtala istaden. Har festeavgifta vorte regulert 1. januar 2002 eller seinare, kan festaren krevje ny regulering i samsvar med fyrste punktum innan 1. januar 2006.

For andre festehøve enn tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inngått, om dei ikkje tvillaust har avtalt at festeavgifta skal stå uendra eller dei har avtalt regulering på anna måte.

Vert partane ikkje samde om ny festeavgift og dei ikkje har avtalt eller vert samde om annan avgjerdsmåte, høyrer avgjerda under skjønn.

Avgiftsregulering kan skje kvart tiande år, om ikkje anna er avtalt. Avtala kan likevel ikkje fastsetje at reguleringa skal skje oftare enn kvart år.

Når avgiftsregulering er avhengig av at ein av partane krev det, kan kravet berre gjelde framtidige terminer.

Når ei festeavgift etter lov eller avtale skal bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien, skal reguleringa skje i samsvar med utviklinga i (den berekna) konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå. Ved regulering sidan festeavtala vart inngått i festehøve frå før 1865, skal ein regulere festeavgifta ut frå utviklinga i konsumprisindeksen frå 1865."

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.18.06)

Presidenten: Så voteres det over innstillingen 15.

Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå støtter innstillingen subsidiært.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.18.39)Videre var innstillet:

32 til 34 skal lyde:

32. Rett til innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida - om ikkje kortare tid er avtalt - og seinare kvar gong det er gått 10 nye år, eller når festetida er ute.

Når festetida er ute for ei slik tomt som er festa bort for festaren si livstid, kan desse krevje innløysing:

• a) festarens ektemake,

• b) livsarving til festaren,

• c) fosterbarn som står i same stilling som livsarving,

• d) nokon som dei siste to åra har høyrt til same husstand som festaren.

• Til innløysing av festetomter med hus som skjer etter paragrafen her eller med heimel i festeavtala, trengst det ikkje samtykke frå offentleg styresmakt dersom samtykke til bortfeste vart gjeve på bortfestingstida, eller ikkje trongst etter reglane på den tida.

33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld 7 fyrste ledd om festetid.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.19.06)Videre var innstillet:

34. Unntak frå festarens rett til innløysing

Retten til innløysing gjeld berre så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Ein tredjeperson med rett til bortfestareigedomen kan ikkje setje seg i mot at tomta seinare vert innløyst, dersom han eller ho må reknast å ha gjeve samtykke til bortfestinga utan atterhald mot innløysing.

Ved krav om innløysing av tomt som høyrer til ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging på same vilkår som før etter 33.

Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festetomtene utgjer ein monaleg del av den totale næringsinntekta som vert henta frå drift av landbrukseigedomen.

Unntaka i paragrafen her gjeld berre så langt innløysingsretten følgjer av 32.

Presidenten: Knut Storberget har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Knut Storberget (A) [03:19:24]: Jeg vil få lov til å anbefale Arbeiderpartiets gruppe å stemme for hele denne paragrafen og slik sikre og også ta ansvar for at loven i sin helhet blir vedtatt.

Presidenten: Her har SV varslet at de går imot tredje ledd, og Fremskrittspartiet går imot hele paragrafen. Senterpartiet støtter her innstillingen.

Det voteres først over 34 første og annet ledd. Fremskrittspartiet er altså her imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.20.27)

Presidenten: Det voteres over 34 tredje ledd.

Her er Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 21 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.20.53)

Presidenten: Det voteres over 34 fjerde ledd.

Her har Fremskrittspartiet varslet at de er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.21.18)Videre var innstillet:

36 og 37 skal lyde:

36. Framsetjing av krav om innløysing eller lenging

Krav på innløysing etter 32 eller lenging etter 33 må festaren setje fram skriftleg seinast eitt år før innløysingstida er inne. I dei høve som er nemnde i 32 andre ledd, er fristen eitt år etter at festaren døydde.

Er kravet sett fram seinare, kan Kongen gje oppreising om oversitjinga er orsakande. Når innløysingsvilkåra vert fastsett ved skjønn etter 37 andre ledd, høyrer også spørsmål om oppreising under skjønnet.

Retten til innløysing eller lenging når festetida er ute, fell ikkje bort utan når bortfestaren seinast to år før festetida er ute, har sendt skriftleg oppseiing til festaren med varsel om kva tidspunkt festetida går ut, om retten til innløysing og lenging og om fristen for å krevje det. Dette gjeld ikkje når festetida går ut for tomt festa bort for festaren si livstid.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.21.42)Videre var innstillet:

37. Innløysingsvilkår

Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 30 gonger årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Om ikkje anna er avtalt skal innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren likevel ikkje vere mindre enn 40 pst. av tomteverdet på innløysingstida, med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

Med mindre partane er samde om innløysingsvilkåra, eller har avtalt vilkåra fastsette på annan måte, høyrer krav om innløysing under skjønn, som fastset innløysingssummen og innløysingsvilkåra elles. Krav om skjønn må vere sett fram seinast seks månader før innløysingstida er inne. Andre punktum gjeld ikkje når festetida går ut for tomt festa bort for festaren si livstid.

Kongen kan gje forskrift om kva som skal fylgje med ved innløysing og på kva måte innløysingsrett kan gjerast gjeldande

• a) i område der det er festa bort tomter til fritidshus etter ein samla plan, og

• b) ved punktfeste ( 16 fyrste ledd tredje punktum).

Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag, begge til første ledd.

Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Og det er beriktiget forslag nr. 7, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Dette forslaget erstatter første ledd i innstillingen.

Det voteres først over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

" 37 første ledd skal lyde:

Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 25 gonger årleg festeavgift etter regulering i samsvar med endringa i pengeverdien på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt."

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 03.22.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som erstatter innstillingens første ledd.

Forslaget lyder:

"I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer: 37 første ledd skal lyde: Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 30 gonger årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Om ikkje anna er avtalt, kan kvar av partane likevel krevje at innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, skal vere 40 prosent av tomteverdet på innløysingstida, med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta."

Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet nå støtter innstillingen - og dermed også forslaget til beriktiget 37 første ledd - subsidiært, mens Sosialistisk Venstreparti går mot første ledd. Det voteres derfor først over første ledd. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imot.

Votering:Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti til 37 første ledd bifaltes med 47 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.23.11)

Presidenten: 37 annet og tredje ledd tas opp til votering. Fremskrittspartiet og Senterpartiet går imot.

Votering:Komiteens innstilling til 37 annet og tredje ledd bifaltes med 56 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.23.34)Videre var innstillet:

Nåværende 37 blir 38.

40 første ledd annet punktum skal lyde:

Bortfestaren kan likevel ikkje påleggjast slik overtaking dersom festaren kan krevje tomta innløyst, eller dersom bortfestaren tilbyr festaren å løyse inn tomta mot vederlag fastsett etter føresegnene i 37.

42 fjerde ledd skal lyde:

Ved feste av tomt til bustadhus eller fritidshus kan festaren gjere krav om innløysing og lenging gjeldande også mot grunneigaren etter reglane i kapittel VI.

Nåværende 42 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

43 skal lyde:

43. Skjønn

Skjønn etter kapittel VII vert haldne som rettslege skjønn. I lensmannsdistrikt kan skjønnet styrast av lensmannen, dersom partane er samde om det.

Ved skjønn etter 15 og 37 skal skjønnet i lensmannsdistrikt styrast av lensmannen. Antall skjønnsmenn skal alltid vere to, både ved lensmannsskjønn, rettsleg skjønn og overskjønn. For spørsmålet om dekning av sakskostnader i slike saker gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker 43.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet er imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.24.00)Videre var innstillet:

II

I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) blir det gjort følgende endring:

13 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Føresegna i første stykket er ikkje til hinder for at tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus vert innløyst etter lov om tomtefeste kapittel VI.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.24.25)Videre var innstillet:

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Senterpartiet er imot.

Votering:Komiteens innstiling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.24.51)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil gå imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 50 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.25.16)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i saken på tilleggsdagsordenen

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i passloven (økt passgebyr)

I

I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) gjøres følgende endring:

3 fjerde ledd skal lyde:

Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp tilsvarende 1,17 rettsgebyr, avrundet til nærmeste 10-krone, slik dette for tiden er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et halvt rettsgebyr.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2004.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 21 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 03.25.54)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 47 stemmer mot og 21 stemmer for lovens overskrift og loven i sin helhet.(Voteringsutskrift kl. 03.26.21)

Eirin Faldet (A) (fra salen): Jeg glemte å trykke. Jeg skulle ha stemt for.

Presidenten: De riktige stemmetallene blir da 48 stemmer for og 21 stemmer imot. Dermed er lovens overskrift og loven i sin helhet bifalt.

Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.