Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Olaf Gjedrem på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 2 og 3, fra Grethe Fossli på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Presidenten foreslår at det voteres først alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og deretter over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti lyder:

"Vedtak til lov

om omorganisering av Statkraft SF

I

1 Formål

Formålet med loven er å regulere enkelte forhold som oppstår ved overføring av Statkraft SFs virksomhet til et underliggende aksjeselskap med datterselskaper.

2 Overføring av eiendeler, forpliktelser mv.

Overføring av forpliktelser fra Statkraft SF til selskaper som nevnt i 1 i forbindelse med overføring av Statkrafts virksomhet skjer med frigjørende virkning for Statkraft SF. De overførte forpliktelsene kan heller ikke gjøres gjeldende mot staten. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen og kan ikke gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Første ledd gjelder ikke for lån som faller inn under statens ansvar etter avsnitt III nr. 2 i lov 20. desember 2002 nr. 88 om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak mv.

3 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer."

Komiteen hadde innstillet:

Ot.prp. nr. 63 (2003-2004) - om lov om omorganisering av Statkraft SF - bifalles ikke.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 40 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift, kl. 01.30.43)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten antar at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 40 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift, kl. 01.31.16)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Det voteres så over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Fremskrittspartiet støtter forslagene.

Forslag nr. 2 lyder:

"Vedtak til lov

om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om

statsforetak

I

I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endring:

17 nytt fjerde ledd skal lyde:

For Statkraft SF gjelder i stedet aksjelovens normalregler om utdeling av utbytte, jf. aksjeloven kapittel 8.

II

Endringen trer i kraft straks."

Forslag nr. 3 lyder:

"Vedtak til lov

om endring i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap

I

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap gjøres følgende endring:

20-4 pkt. 4 nytt andre punktum skal lyde:

For Statkraft AS gjelder i stedet aksjelovens normalregler om utdeling av utbytte, jf. aksjeloven kapittel 8.

II

Endringen trer i kraft straks."

Votering:Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 39 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 01.31.46)

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om

erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdrags- reguleringer

I

I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. skal 2 fjerde ledd post 12 sjette ledd lyde:

Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens overskudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selvkostberegningen. Departementet skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger. Bestemmelsene i første og tredje punktum gjelder ikke for konsesjoner gitt etter bestemmelser gjeldende før lov av 10. april 1959 nr. 2 trådte i kraft.

II

I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer skal 12 nr. 15 femte ledd lyde:

Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens overskudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selvkostberegningen. Departementet skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger. Bestemmelsene i første og tredje punktum gjelder ikke for konsesjoner gitt etter bestemmelser gjeldende før lov av 10. april 1959 nr. 2 trådte i kraft.

III Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

• 1. Loven trer i kraft straks.

• 2. Endringene får anvendelse på samtlige meddelte konsesjoner hvor det er fastsatt vilkår om konsesjonskraft.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A.

Midlertidig lov

om prøveordning med lokaler for injeksjon av

narkotika (sprøyteromsordning)

1

Kongen kan som en prøveordning bestemme at det kan etableres lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning).

2

Den som med lovlig adgang til sprøyterommet

• a) injiserer narkotika i et godkjent sprøyterom, eller

• b) besitter en brukerdose narkotika til eget bruk i et godkjent sprøyterom eller tilstøtende venterom eller samtalerom, kan ikke straffes for dette etter legemiddelloven 31, jf. 24 første ledd.

3

En kommune som etablerer en godkjent sprøyteromsordning, kan føre register og behandle personopplysninger som nevnt i personopplysningsloven

2 nr. 1 og 8 i den grad det er nødvendig for å oppfylle reglene gitt i eller i medhold av loven her.

4

En avgjørelse om adgang til bruk av sprøyteromslokalene er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Har politiet mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika i sprøyteromslokalene, skal personalet uten hinder av taushetsplikten i forvaltningsloven 13 til 13 e og på begjæring gi politiet opplysning om hvorvidt en identifisert person er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke.

5

Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens virksomhet etter denne loven og påse at virksomheten drives i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av loven her.

6

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av ordningen med sprøyterom, og kan blant annet bestemme

• a) hvem ordningen skal gjelde for,

• b) ordninger for adgangsregulering,

• c) type og mengde narkotika som straffriheten skal omfatte,

• d) ordninger for kontroll av type og mengde narkotika en person har med seg inn i sprøyteromslokalene,

• e) hvilken adgang politiet skal ha til sprøyteromslokalene,

• f) krav til personalet som har ansvar for sprøyteromslokalene,

• g) hvordan personopplysninger i registeret kan behandles,

• h) krav for å bli godkjent kommune for ordningen,

• i) krav til internkontroll med ordningen,

• j) plikt for kommunen til å avgi opplysninger av betydning for evalueringen av ordningen.

7

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og gjelder i tre år fra ikrafttredelsen.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 37 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.33.05)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten antar at Høyre,Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil gå imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 38 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.33.33)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om delfinansiering av sprøyterom i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, der den statlige andelen minst tilsvarer halvparten av kostnadene for etablering og drift av sprøyterom.

C.

Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på egnet måte om forskrift om sprøyterom før de trer i kraft.

D.

Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendige lovendringer og forskrifter kommer på plass slik at sprøyterommene kan tas i bruk fra 1. januar 2005.

Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti satt fram et forslag.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

1 andre ledd skal lyde:

Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 845.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

"Lov 17. desember 1982 nr 86 om rettsgebyr 1 andre ledd skal lyde:

Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 800."

Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å gå imot. Det voteres derfor først over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 59 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 01.34.36)

Presidenten: Det voteres så over innstillingen. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 48 stemmer for innstillingen og 23 stemmer imot.(Voteringsutskrift kl. 01.35.01)

Per Sandberg (FrP) (fra salen): President, jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt imot.

Presidenten: Da rettes stemmetallene, og innstillingen er dermed bifalt med 47 mot 24 stemmer.

Videre var innstillet:

14 første ledd første punktum skal lyde:

For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales 2 ganger rettsgebyret, selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.35.46)Videre var innstillet:

II

Loven trer i kraft 1. juli 2004.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet ønsker her å gå imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 58 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.36.12)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven)

I

I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) gjøres følgende endring:

107 a skal lyde:

I saker om overtredelse av straffeloven 192 - 197, 199, 200 tredje ledd, 222 annet ledd og 342 første ledd bokstav c, jf. Straffeprosesslovens 222a, har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det. I andre saker kan retten på begjæring oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat.

Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. 222a annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.

Fornærmedes advokat skal ha godtgjørelse av staten etter reglene i 107d.

Politiet skal gjøre fornærmede kjent med retten til advokat ved anmeldelsen av forholdet.

II

Denne lov trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag, som lyder:

"I

I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) gjøres følgende endring:

18 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Søksmål etter første ledd første punktum reises mot den ansvarlige etter 6 eller dennes forsikringsgiver etter 8.

II

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."

Det voteres først over dette forslaget.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 01.37.10)Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 8:48 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) (Domstolsprøving) - vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om

helsetjenesten i kommunene og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (delegering av myndighet til interkommunale organer)

I

I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endringer:

4a-3 Overskriften skal lyde:

(Delegering av myndighet)

4a-3 første og annet ledd skal lyde:

Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunestyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i 4a-11 tredje ledd, delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse.

Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres. Når kommunestyret har lagt oppgavene innen miljørettet helsevern etter denne lov til et interkommunalt organ, kan myndighet etter denne bestemmelse utøves av en eller flere leger ansatt i dette organet.

4a-12 første ledd skal lyde:

Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunestyret, kommunelegen eller interkommunalt organ etter dette kapittel.

II

I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer gjøres følgende endringer:

7-1 nytt sjette ledd skal lyde:

Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse.

7-2 nytt fjerde ledd skal lyde:

Når kommunen har lagt smittevernoppgavene til et interkommunalt organ, jf. 7-1 sjette ledd, kan kommunestyret delegere kommunelegens myndighet etter denne lov til en eller flere leger ansatt i dette organet.

8-3 første ledd skal lyde:

Fylkesmannen avgjør klage over kommunalt eller interkommunalt vedtak såfremt ikke noe annet er bestemt i loven.

III

Loven trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven,

utlendingsloven og allmenngjøringsloven

I

I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. skal ny 15 a lyde:

15 a Identitetskort og oversiktslister

15 a. Departementet kan gi forskrift som pålegger bruk av identitetskort for arbeidstakere innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta arbeidstakernes helse-, miljø og sikkerhet. Det samme gjelder oversiktslister over ansatte som til enhver tid har rett til å oppholde seg på arbeidsplassen.

II

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endringer:

6-10 overskriften skal lyde:

Om rapportering av oppdrag, arbeidstakere og sjøfolk m.m.

6-10 nr. 1 skal lyde:

Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt noen et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal ukrevet gi ligningsmyndighetene følgende opplysninger om oppdraget og om enhver oppdragstaker som i tilknytning til hovedoppdraget eller underoppdrag utfører oppdrag innen riket eller på kontinentalsokkelen:

• a. oppdragstakernes navn, adresse, eventuelt arbeidsgivernummer, tidspunkt da oppdragene forutsettes påbegynt og avsluttet, stedet der oppdraget skal utføres, samt kontraktsbeløpet i kontrakter oppdragsgiveren har inngått,

• b. arbeidstakere tilknyttet oppdraget, deres navn, fødselsdata og eventuelt personnummer, adresse, nasjonalitet, sivilstand, tidspunkt for arbeidets begynnelse og antatte avslutning samt arbeidsgiverens navn og arbeidsgivernummer.

III

I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

Ny 11 a skal lyde:

11 a Tilsyn med at vilkår for tillatelser følges

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og stillingens omfang, følges i virksomhetene. Likeledes føres tilsyn med at vilkårene for oppholdstillatelse for arbeidstaker som nevnt i 51 første ledd bokstav a og 58 a følges. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Ved mistanke om overtredelse av vilkårene, eller at utlendingen ikke har nødvendig arbeids- eller oppholdstillatelse, skal Arbeidstilsynet varsle utlendingsmyndighetene.

Petroleumstilsynet har tilsvarende tilsynsansvar innenfor sitt myndighetsområde.

47 sjuende ledd skal lyde:

Utlendingsdirektoratet skal, når allmenne hensyn krever det, anmelde forholdet når det er grunn til å tro at det er skjedd en overtredelse av

• c) første ledd bokstav a som gjelder bruk av arbeidskraften til en utlending som ikke har nødvendig tillatelse etter loven, eller

• d) annet ledd bokstav a.

Någjeldende sjuende ledd blir nytt åttende ledd.

IV

I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. gjøres følgende endringer:

8 skal lyde:

8 Tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring etter 3, blir overholdt. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Arbeidstilsynet kan anmelde overtredelser til politiet. Petroleumstilsynet har tilsvarende tilsynsansvar innenfor sitt myndighetsområde.

Någjeldende 8 og 9 blir 9 og 10.

V

• 1. Endringene i ligningsloven trer i kraft 1. oktober 2004.

• 2. For øvrig gjelder endringene fra den tid Kongen fastsetter. De enkelte endringer kan settes i kraft til forskjellig tid.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går imot.

Votering:Innstillingen bifaltes med 37 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.38.52)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil gå imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 41 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.39.19)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.