Odelstinget - Møte tirsdag den 9. desember 2003 kl. 14.25
Voteringer
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringar i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn
I
I lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna skal ny § 19b lyde:
Departementet kan gjeva føresegner om plikt til å opplysa om fødselsnummer for kvar einskild medlem og organisasjonsnummer for trudomssamfunnet til bruk i saker om tilskot etter 19 og 19 a. Desse opplysningane kan jamførast med opplysningar frå Det sentrale folkeregisteret, andre trudoms- og livssynssamfunn og medlemsregisteret til Den norske kyrkja så langt dette er teneleg for å kontrollera at vilkåra for tilskot er oppfylde.
Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 gjeld ikkje for opplysningar som er gjevne etter føresegner med heimel i første leddet.
II
I lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn skal § 5 nytt tredje og fjerde ledd lyde:
Departementet kan gjeva føresegner om plikt til å opplysa om fødselsnummer for kvar einskild medlem og organisasjonsnummer for livssynssamfunnet til bruk i saker om tilskot etter første ledd. Desse opplysningane kan jamførast med opplysningar frå Det sentrale folkeregisteret, andre trudoms- og livssynssamfunn og medlemsregisteret til Den norske kyrkja så langt dette er teneleg for å kontrollera at vilkåra for tilskot er oppfylde.
Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 gjeld ikkje for opplysningar som er gjevne etter føresegner med heimel i tredje leddet.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Kari Lise Holmberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
A.
Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) når det gjeld lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 58 A nr. 1 og nr. 2, vert sendt tilbake til Regjeringa for vurdering i Arbeidslivslovutvalet som ein del av utvalet si heilskaplege innstilling.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:B.
Lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 4-7 annet ledd skal lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.50.30)Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 41 mot 31 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.50.54)Videre var innstillet:«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-15 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker.»
II
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endringer:
§ 3 (1) første ledd skal lyde:
Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er
a) 10 arbeidsdager ved hel permittering
b) 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden
Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.
Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på at sakens ordfører har rettet første ledd bokstav a) til å skulle lyde:
«10 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden»
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:
§ 3 (1) første ledd skal lyde:
Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er
a) 5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 50 pst. reduksjon av arbeidstiden
b) 10 arbeidsdager ved mindre enn 50 pst. reduksjon av arbeidstiden
Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.51.47)Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.»
Presidenten: Det voteres så over den rettede innstillingen.
Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling til § 3 (1) – med den foretatte rettelse – bifaltes med 63 mot 6 stemmer. Ny votering, se nedenfor(Voteringsutskrift kl. 15.52.08.)Videre var innstillet:§ 3 (2) første ledd skal lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de går imot.
Voteringstavlene viste at det ble avgitt 59 stemmer for innstillingen og 8 stemmer mot.(Voteringsutskrift kl. 15.52.48)Per Sandberg (FrP) (fra salen):Beklager, men det er grunn til å ta voteringen om igjen.
Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen.
Senterpartiet har altså varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling til § 3 (2) bifaltes mot 4 stemmer.Per Sandberg (Frp) (fra salen): Jeg beklager, men kan vi gå tilbake og ta voteringen over § 3(1) på nytt også.
Presidenten: Representanten Sandberg mener at voteringstemaet under § 3 (1) ikke var tydelig nok.
Vi går da tilbake til § 3 (1). Her har vi først stemt over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, og det voteres nå på nytt over innstillingen. Som presidenten også sa i sted, har Fremskrittspartiet og Senterpartiet varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling til § 3 (1) – med den foretatte rettelse – bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.54.23)Videre var innstillet:III
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:
§ 74 nr. 1 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Kongen kan bestemme at annen offentlig myndighet enn Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven blir overholdt.
IV Ikrafttredelses- og overgangsregler
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Departementet kan fastsette forskrift om overgangsregler.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ytelser under yrkesrettet attføring mv.)
I
§ 11-4 tredje ledd skal lyde:
Ytelser til skolegang for ungdom under 26 år kan bare gis til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.
§ 11-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Ytelser i forbindelse med utdanning gis i inntil tre år. Det kan gjøres unntak fra begrensningen i foregående punktum dersom medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning i løpet av tre år og er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre.
§ 11-8 skal lyde:
§ 11-8 Attføringsstønad
Til medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak ytes attføringsstønad i form av tilskudd til
a)opplæring,
b)trening og arbeidstilvenning i bedrifter o.l. og
c)fadder og praktisk hjelp.
Medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak og ikke har ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen eller mottar sykepenger etter kapittel 8 i denne lov, kan i tillegg ytes attføringsstønad i form av tilskudd til
a)reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt arbeid,
b)dekning av utgifter til barnetilsyn og
c)nødvendige ekstrautgifter til bolig på attføringsstedet.
Departementet gir forskrifter om stønad etter bestemmelsene i denne paragrafen.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.55.44)Videre var innstillet:§ 21-14 annet ledd bokstavene a-c oppheves. Nåværende bokstav d og e blir bokstav a og b.
II Ikrafttredelses- og overgangsregler
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Endringene gjelder bare for krav om ytelser under yrkesrettet attføring som settes frem etter ikrafttredelsesdatoen.
Departementet kan gi forskrift om overgangsregler.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.