Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti satt fram følgende forslag:

«Dokument nr. 8:99 (2002-2003) – forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om lov om endring i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) (ny § 3-12) – vedlegges protokollen.»

Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endring i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven)

I

I lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) gjøres følgende endring:

Ny § 3-12 skal lyde:

3-12 Unntak ved nordisk eller europeisk marked

Dersom en eller flere aktører på det norske marked er så dominerende at konkurranse hindres, skal Konkurransetilsynet likevel ikke etter 3-11 gripe inn dersom det i bransjen foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked, forutsatt at dominansen ikke virker negativt for de norske kunder.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 46 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.24.57)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 2 og 3, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 4–10, fra Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avsettes en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet i forhold til spillavhengighet.»

Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utforme reglene for lotteri på en slik måte at de humanitære og samfunnsnyttige formål gis likeverdige muligheter til å drive.»

Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av konsekvenser og de etiske sidene av markedsføringen av spill i Norge.»

Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby spill på Internett.»

Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby spill pr. mobiltelefon.»

Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre øvre gevinstgrense på spilleautomater på kr 300.»

Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om at spilleautomater kun skal utstyres med myntinnkast, slik at spill med sedler, evt. kredittkort ikke er mulig.»

Forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det maksimalt utplasseres 5 000 pengespillautomater i Norge.»

Forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for generell regel om aldersgrense for enkelte, eventuelt alle typer pengespill.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A. Lov

om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen

Presidenten: Presidenten vil først ta opp forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, til § 3. Forslaget lyder:

«I lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier skal § 3 annet ledd første punktum lyde:

Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift for oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.15)

Videre var innstillet:

I

I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Loven gjelder

• a) pengespill i forbindelse med idrettskonkurranser og andre konkurranser, som ikke er regulert i andre lover,

• b) tallspillet lotto,

• c) lotterispill som avholdes ved bruk av utbetalingsautomater, jf. lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. 1 første ledd bokstav e, og

• d) andre pengespill som Kongen bestemmer at loven skal gjelde for.

Denne loven gjelder også på Svalbard.

Loven skal sikre at pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det legges til rette for at overskuddet fra spillene kan gå til formål som nevnt i 10.

Ny § 9 a skal lyde:

Et datterselskap kan også være spilleselskap. Også for dette selskapet gjelder 3 til 9. Morselskapet skal likevel eie alle aksjene i selskapet, og styret i morselskapet tilsetter administrerende direktør og fastsetter direktørens lønn og andre tilsettingsvilkår.

§ 10 skal lyde:

Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles med 45,5 % til idrettsformål, 36,5 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite. Midlene til idrettsformål og samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.

Det årlige beløp til fordeling etter første ledd fastsettes etter at det er foretatt fondsavsetninger, og etter at det er foretatt særskilt avsetning til forskning, informasjon, forebygging og behandling i forhold til spilleavhengighet fastsatt av Kongen.

§ 11 nytt annet ledd skal lyde:

For spill på utbetalingsautomat er aldersgrensen 18 år. Departementet kan fastsette aldersgrenser for deltakelse i andre spill som nevnt i 1.

II

I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 1 a skal lyde:

1 a Lovens formål

Formålet med loven er å sikre at lotterier avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier, samtidig som det legges til rette for at lotterier kan være en god inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid.

§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:

Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift for oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater og at det skal betales særskilt avgift for hvert lotteriarrangement.

§ 4 d første punktum skal lyde:

Godkjenning og autorisasjon gitt i medhold av §§ 4 b og 4 c samt tillatelser til oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater skal registreres i et sentralt register.

§ 5 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Første ledd gjelder likevel ikke for:

• a) lotteri i møter hvor allmennheten ikke har adgang, når lotteriet ikke er hovedhensikten med møtet.

• b) lotteri som avholdes innenfor et avgrenset område når trekningen foregår uten bruk av mekaniske eller elektroniske innretninger (basarer), forutsatt at gevinstenes verdi er begrenset etter nærmere bestemmelse fastsatt av Kongen i forskrift.

Kongen kan i forskrift fastsette at lotterier som nevnt i 7 første ledd bokstav a og b kan holdes til inntekt for andre formål enn nevnt i første ledd over.

§ 7 første ledd skal lyde:

Følgende lotterier trenger ikke tillatelse:

• a) Varegevinstautomater etter nærmere bestemmelse fastsatt av Kongen i forskrift.

• b) Forhåndstrukne og etterhåndstrukne lotterier med en begrenset omsetning etter nærmere bestemmelse fastsatt av Kongen i forskrift, når lotteriet ikke er overlatt en medhjelper mot betaling.

• c) Lotterier som nevnt i § 5 annet ledd, når lotteriet ikke er overlatt en medhjelper mot betaling.

§ 7 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.

§ 8 a skal lyde:

8 a Aldersgrenser

Departementet kan i forskrift fastsette aldersgrenser for deltakelse i lotterier.

§ 9 annet ledd oppheves.

§ 10 oppheves.

Ny § 15 skal lyde:

15 Utbetalingsautomater

Lotteri ved bruk av utbetalingsautomat kan avholdes av spilleselskap som nevnt i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. 3, jf. 9 a. For slikt lotteri gjelder ikke loven her. Det er forbudt for andre å avholde lotteri ved bruk av utbetalingsautomat.

III

• 1. Loven her gjelder fra den tid Kongen fastsetter. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft fra ulik tid.

• 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

Votering:

Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.39)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten regner med at Fremskrittspartiet vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 61 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.27.03)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer lokale lag og foreninger tildelinger av tippeoverskuddet som kompenserer for bortfall av inntekter fra dagens spilleautomater.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at bokstaven B er falt ut foran anmodningen til slutt i innstillingen.

B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Aud Gaundal på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen ta en ny gjennomgang av de praktiske og økonomiske konsekvensene av å nedlegge papirdelen av Norsk lysingsblad, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A. Lov

om endringar i rettsgebyrloven mv. og i

selskapslovgivinga (kunngjeringsreglar)

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal det gjerast desse endringane:

§ 4 skal lyde:

Gebyrplikten for tvistemål, skjønn, tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring inntrer når saken er ført inn i sakslisten og for overprøving ved høyere instans innføring i denne saksliste. Ved tinglysing er påføringen av attest for tinglysing avgjørende for gebyrplikten. For bobehandling gjelder de særlige regler i kapittel 5.

§ 21 skal lyde:

For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken og kraftledningsregisteret betales 2 ganger rettsgebyret, med mindre annet følger av annet ledd eller er bestemt i § 22.

For tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev betales 2,5 ganger rettsgebyret.

Det skal betales fullt gebyr for hvert register og for hver rettskrets et dokument skal tinglyses eller registreres i.

§ 21 a blir oppheva.

§ 23 første ledd skal lyde:

For særskilt pantattest og annen attestert registerutskrift som gjelder grunnbok eller kraftledningsregisteret, betales en femtedels rettsgebyr. Det betales ett gebyr for hver registerenhet utskriften omfatter.

§ 24 blir oppheva.

II

I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing skal § 34 nytt fjerde og femte ledd lyde:

For tinglysing, registrering eller anmerkning i Løsøreregisteret skal det betales gebyr. Departementet gir regler om gebyrenes størrelse og innkrevingsform.

Departementet gir også regler om hvordan informasjon i Løsøreregisteret skal gjøres tilgjengelig, og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene.

III

I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift skal det gjerast desse endringane:

§ 13 blir oppheva.

§ 14 blir oppheva.

IV

I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal det gjerast desse endringane:

§ 4-1 nytt tredje ledd skal lyde:

For første gangs registrering i Foretaksregisteret skal det betales gebyr. Det kan også kreves gebyr for andre meldinger som skal registreres. Departementet gir nærmere regler om gebyrenes størrelse og innkrevingsform.

§ 6-2 første ledd skal lyde:

Etter registrering av en førstegangsmelding om norsk foretak skal registerføreren kunngjøre følgende opplysninger i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon:

• 1. Foretakets navn og organisasjonsnummer

• 2. Foretakets formål eller virksomhetsbeskrivelse

• 3. Foretakets forretningskommune

• 4. Navnet på medlemmene av foretakets styre og daglige leder når dette er meldt

• 5. Navnet på innehaver for enkeltpersonsforetak og samtlige ansvarlige deltakere i ansvarlig selskap og i kommandittselskap.

§ 8-1 første ledd skal lyde:

Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i foretaksregisteret og få utskrift av dette. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer. Offentlighetslovens bestemmelser gjelder for opplysninger som ikke er registrert. Departementet gir regler om hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige, og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene.

V

I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer skal § 17 andre ledd andre og tredje punktum lyde:

Finder denne myndighet, at begjæringen bør indvilges, utfærdiger den en erklæring om, at fuldmagten skal være magtesløs, naar erklæringen har været indrykket i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og derefter en bestemt tid, høist fjorten dage, er gaat. Det kan i erklæringen bestemmes, at den ogsaa skal kundgjøres paa anden maate før indrykningen i den elektroniske kunngjøringspublikasjonen.

VI

I lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag skal det gjerast desse endringane:

§ 61 første ledd skal lyde:

Beslutningen om oppløsning skal avviklingsstyret straks anmelde til Foretaksregisteret. Dessuten skal beslutningen sammen med en oppfordring til kreditorene om å melde seg, innrykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger i to aviser som er alminnelig lest på stedet. Fordringshavere med kjent oppholdssted skal så vidt mulig gis særskilt skriftlig underretning.

§ 63 første ledd skal lyde:

Utbetaling av overskudd skal ikke finne sted før lagets forpliktelser er dekket etter reglene i § 62 siste ledd og det er gått seks måneder siden kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 61.

§ 64 a andre ledd skal lyde:

Når registrering av fusjonsbeslutningen har funnet sted, skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen og varsle lagets kreditorer om at de må melde fra til laget innen tre måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon dersom de vil gjøre innsigelse mot at beslutningen settes i verk. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet.

VII

I lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag skal det gjerast desse endringane:

§ 81 første ledd skal lyde:

Når det foreligger gyldig beslutning om oppløsning, skal avviklingsstyret straks anmelde beslutningen til Foretaksregisteret. Dessuten skal beslutningen sammen med en oppfordring til kreditorene om å melde seg, innrykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger i to aviser som er alminnelig lest på stedet. Fordringshavere med kjent oppholdssted skal så vidt mulig gis særskilt skriftlig underretning.

§ 83 første ledd skal lyde:

Utbetaling av overskudd skal ikke finne sted før lagets forpliktelser er dekket etter reglene i § 82 og det er gått seks måneder siden kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 81.

§ 84 a andre ledd skal lyde:

Når registrering av fusjonsbeslutningen har funnet sted, skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen og varsle lagets kreditorer om at de må melde fra til laget innen tre måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon dersom de vil gjøre innsigelse mot at beslutningen settes i verk. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet.

VIII

I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 47 første og andre ledd lyde:

Vedtak om at en sparebank skal avvikle sin virksomhet, eller at den skal sluttes sammen med eller overdras til en annen bank, skal gjøres etter de regler som er fastsatt i § 5. Før et slikt vedtak blir godkjent, skal kommunestyret (kommunestyrene) ha hatt anledning til å uttale seg. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger i de aviser som er vanlig lest i distriktet.

Sammenslutning med eller overdragelse til annen bank kan ikke foretas uten at alle kjente skyldnader er sikret, og kan ikke gjennomføres før tre måneder etter kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

IX

I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) skal det gjerast desse endringane:

§ 2-39 andre ledd skal lyde:

(2) Foretaksregisteret skal samtidig med registrering kunngjøre beslutningen eller avgjørelsen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet innen 6 måneder regnet fra kunngjøringen iBrønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet.

§ 3-20 første ledd skal lyde:

(1) Skal nedsettingsbeløpet anvendes i samsvar med § 3-19 første ledd bokstav a, trer kapitalnedsettingen i kraft ved registreringen. Skal beløpet anvendes i samsvar med § 3-19 første ledd bokstav b, c eller d, skal Foretaksregisteret så snart beslutningen om kapitalnedsetting er registrert kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen tre måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, dersom de vil gjøre innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjonog to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet.

X

I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet skal § 12-6 tredje ledd lyde:

Ved nedleggelse av filialen kan det deponerte beløp ikke frigis før selskapet har dekket alle sine kjente forpliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen. Før beløpet frigis, skal det innrykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen en av Kredittilsynet fastsatt frist.

XI

I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 50 lyde:

§ 50 Melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel

Avviklingsstyret skal straks gi melding til Foretaksregisteret om at foretaket er besluttet oppløst. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen en frist fastsatt av avviklingsstyret som regnes fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Fristen skal være på minst en måned og ikke lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet.

XII

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) skal det gjerast desse endringane:

§ 2-13 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved forsinkelse med oppgjøret av krav på innskudd skal styret i rekommandert brev oppfordre aksjeeieren til å gjøre opp innen sju dager regnet fra avsendelsen av brevet. I brevet skal aksjeeieren gjøres kjent med følgene av at fristen oversittes, jf femte ledd. Har aksjeeieren ikke kjent adresse, skal betalingsoppfordringen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

§ 4-11 andre ledd skal lyde:

(2) Varselet etter første ledd skal senest to måneder før registreringen sendes alle som ifølge aksjeeierboken er aksjeeiere, og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i minst én avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i en forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 4-26 tredje ledd skal lyde:

(3) Morselskapet skal gi aksjeeierne et tilbud om løsningssum. Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksjeeiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted, kan det fastsettes en frist for den enkelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller avslå tilbudet. Dersom slik innsigelse ikke kommer frem til selskapet innen utløpet av fristen, anses aksjeeieren for å ha akseptert tilbudet. Fristen kan ikke settes kortere enn to måneder fra den elektroniske kunngjøringen. I den skriftlige henvendelsen og i kunngjøringene skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på fristen og følgene av å overskride den.

§ 12-6 første ledd nr. 1 skal lyde:

• 1. Foretaksregisteret skal, så snart beslutningen om kapitalnedsetting er registrert, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft, må meldes til selskapet innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 13-14 første og andre ledd skal lyde:

(1) Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene om fusjon og varsle selskapenes kreditorer om at innsigelse mot fusjonen må meldes til selskapet innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

(2) Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 13-21 andre ledd skal lyde:

(2) Er beslutningen om fusjonen meldt til Foretaksregisteret etter § 13-13 , skal retten uten opphold melde dommen til Foretaksregisteret, som kunngjør dommen på selskapets kostnad i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 16-4 andre ledd skal lyde:

(2) Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 16-16 andre ledd skal lyde:

(2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret gjenta varselet ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i kortform i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. I kunngjøringen skal det angis at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra den elektroniske kunngjøringen til å bringe forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes skal også angis.

XIII

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal det gjerast desse endringane:

§ 2-13 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved forsinkelse med oppgjøret av krav på innskudd skal styret i rekommandert brev oppfordre aksjeeieren til å gjøre opp innen sju dager regnet fra avsendelsen av brevet. I brevet skal aksjeeieren gjøres kjent med følgene av at fristen oversittes, jf. femte ledd. Har aksjeeieren ikke kjent adresse, skal betalingsoppfordringen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

§ 4-25 tredje ledd skal lyde:

(3) Morselskapet skal gi aksjeeierne et tilbud om løsningssum. Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksjeeiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted, kan det fastsettes en frist for den enkelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller avslå tilbudet. Dersom slik innsigelse ikke kommer frem til selskapet innen utløpet av fristen, anses aksjeeieren for å ha akseptert tilbudet. Fristen kan ikke settes kortere enn to måneder fra den elektroniske kunngjøringen. I den skriftlige henvendelsen og i kunngjøringene skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på fristen og følgene av å overskride den.

§ 12-6 første ledd nr. 1 skal lyde:

• 1. Foretaksregisteret skal, så snart beslutningen om kapitalnedsetting er registrert, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft, må meldes til selskapet innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 13-13 tredje ledd skal lyde:

(3) Kunngjøring skal skje i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 13-15 første og andre ledd skal lyde:

(1) Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene om fusjon og varsle selskapenes kreditorer om at innsigelse mot fusjonen må meldes til selskapet innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

(2) Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 13-22 andre ledd skal lyde:

(2) Er beslutningen om fusjonen meldt til Foretaksregisteret etter § 13-14, skal retten uten opphold melde dommen til Foretaksregisteret, som kunngjør dommen på selskapets kostnad i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 16-4 andre ledd skal lyde:

(2) Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen.

§ 16-16 andre ledd skal lyde:

(2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret gjenta varselet ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i kortform i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. I kunngjøringen skal det angis at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra den elektroniske kunngjøringen til å bringe forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes skal også angis.

XIV

I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper skal § 33 fjerde ledd lyde:

Straks avviklingsstyret er oppnevnt, plikter det å sende melding om oppløsningsvedtaket og oppnevningen av avviklingsstyre til Foretaksregisteret. Det skal fremgå av meldingen at departementet har godkjent oppløsningen. Foretaksregisteret skal samtidig med at registrering finner sted, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet innen seks måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet.

XV

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) skal § 52 andre ledd lyde:

Stiftelsestilsynet skal kunngjøre vedtaket om å oppheve stiftelsen. I kunngjøringen skal stiftelsens kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremgå av kunngjøringen. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. Alle kreditorer med kjent adresse skal så vidt mulig ha særskilt varsel.

XVI

I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) skal § 47 tredje ledd lyde:

Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen to måneder. Fristen regnes fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet.

XVII

I lov om bustadsbyggjelag (bustadsbyggjelagslova) – jf. Besl. O. nr. 84 (2002-2003) – skal det gjerast desse endringane:

§ 9-9 andre ledd skal lyde:

(2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gonger med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektroniske kunngjeringa.

§ 9-13 fjerde ledd skal lyde:

Er vedtaket om samanslåinga meldt til Føretaksregisteret etter § 9-11, skal retten utan opphald melde dommen til Føretaksregisteret, som skal kunngjere dommen på lagets kostnad i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget.

Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektroniske kunngjeringa.

§ 10-4 andre ledd skal lyde:

(2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gonger med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektroniske kunngjeringa.

§ 10-15 andre ledd skal lyde:

(2) Har laget ikkje retta tilhøvet når fristen går ut, skal Føretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret ta opp igjen varselet ved kunngjering i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og i kortform i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. I kunngjeringa skal det opplysast at vilkåra for oppløysing av laget er oppfylte, og at laget har ein frist på fire veker frå kunngjeringa i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon til å rette tilhøvet. Følgjene av at fristen ikkje blir halden, skal også opplysast.

XVIII

I lov om burettslag (burettslagslova) – jf. Besl. O. nr. 85 (2002-2003) – skal det gjerast desse endringane:

§ 10-3 tredje ledd skal lyde:

(3) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gonger med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektroniske kunngjeringa.

§ 11-4 andre ledd skal lyde:

(2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gonger med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektroniske kunngjeringa.

XIX Ikraftsetjing og overgangsreglar

• 1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

• 2. Endringane knytt til gebyrheimlar skal berre gjelde for meldingar som er mottekne ved Brønnøysundregistra etter at lova har teke til å gjelde.

• 3. Endringane knytt til kunngjering av registreringar i registra skal berre gjelde for kunngjering av meldingar som er registrert i Brønnøysundregistra etter at lova har teke til å gjelde.

• 4. Endringane knytt til selskapa sine eigne kunngjeringsplikter skal berre gjelde for kunngjeringar som skal gjerast etter at lova har teke til å gjelde.

Votering:

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 komme tilbake med en nærmere beskrivelse av de praktiske og økonomiske konsekvensene for Norsk lysingsblad ved overgangen til elektronisk kunngjøring.

Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til:

lov

om endringer i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. og sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18

I

I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer:

§ 3 a skal lyde:

Når et skip ankommer norsk sjøterritorium på vei til norsk havn, skal det kunne dokumenteres at det oppfyller krav i relevante internasjonale regler om sikkerhet, vern av det marine miljø, samt helse og arbeidsmiljø om bord. Hvis slik dokumentasjon ikke gis, kan skipet nektes anløp til norsk havn. Kongen kan gi forskrift om at skip som oppfyller vilkårene i første punktum likevel kan nektes anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakeholdelser i havn og forhold ved skipets flaggstat.

Det skal rapporteres dersom skipet ved havnestatskontroll i en annen stat er funnet ikke å tilfredsstille krav til dokumentasjon som nevnt i første ledd eller ved slik kontroll har fått anløpsforbud til en annen havn. Hvis slik rapportering ikke gis, kan skipet nektes anløp til norsk havn. Med havnestatskontroll menes kontroll av utenlandske skip for å påse at disse oppfyller krav som nevnt i første ledd.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf.

§ 4 første ledd skal lyde:

Sjøfartsdirektoratet og andre forvaltningsorganer som er tillagt myndighet i henhold til § 3, kan utøve denne ved hjelp av:

• a) sjøfartsinspektører

• b) tjenestepersonell i Sjøfartsdirektoratet og personer som nevnt i § 8

• c) Direktoratet for brann- og elsikkerhet samt andre offentlige institusjoner

• d) konsuler

• e) besiktigelsesinstitusjoner godkjent av departementet (jfr. § 9)

• f) andre private institusjoner eller personer og

• g) fremmede lands myndigheter.

II

I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende endringer:

§ 1 andre ledd nytt siste punktum skal lyde:

Statsborgere i land som omfattes av EØS-avtalen skal regnes likt med norske statsborgere.

§ 2 litra a skal lyde:

• a) at de bestemmelser i loven som bare gjelder for sjømann som er norsk statsborger eller som har sitt bosted i Norge, eller er statsborger i land som omfattes av EØS-avtalen, helt eller delvis også skal gjelde for annen sjømann.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om overtakelse av formuesposisjoner mv. ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen

1 Formål

Formålet med loven er å regulere statens overtakelse av matforvaltning fra kommunene og de tvister som kan oppstå i den forbindelse.

2 Formuesposisjoner

Fra og med ikrafttredelse av denne loven har staten rett og plikt til å overta alle formuesposisjonene, herunder rettigheter og plikter, som hovedsakelig kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll, med unntak av de formuesposisjoner som fremgår av annet ledd.

Staten har ikke rett og plikt til å overta tomter, bygninger og lokaler fra kommunene. I de tilfeller hvor staten ikke overtar tomter, bygninger og lokaler fra kommunene, skal staten ha rett til å disponere de tomter, bygninger og lokaler som fortrinnsvis kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.

Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen.

3 Forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere

Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i § 2, overføres gjeld eller andre forpliktelser, er det frigjørende for kommunen.

Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

4 Innsyn

Kommunene skal gi staten nødvendig innsyn i og tilgang til kommunens virksomhet innen matforvaltning.

5 Gebyr- og avgiftsfritak

Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven.

6 Tvisteløsning

Både staten og vedkommende kommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte kommune etter § 2, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i.

Både staten og vedkommende kommune kan kreve at spørsmålet om hvilken årsverkramme som skal legges til grunn for overføring av personell fra den enkelte kommune, skal avgjøres av nemnda.

Nemnda skal ha fem medlemmer. Departementet oppnevner to medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner to medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd.

Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.

Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes i henhold til bestemmelsene i tvistemålsloven kapittel 13.

Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.

Spørsmål om rettigheter og plikter etter § 2 kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd er nyttet. Søksmål om statens rettigheter eller plikter etter § 2 har ikke oppsettende virkning.

§ 7 Nærmere overgangsbestemmelser

Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

8 Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Eva M. Nielsen på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 2–5, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen

Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om organisering av godkjenning og tilsyn med alle grunnskoler og videregående skoler.»

Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A. Lov

om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om

grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

(opplæringslova)

Presidenten: Presidenten vil først ta opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Opplæringsloven § 2-5, § 5-5, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 9-1, § 11-3, § 11-12, § 13-7 opprettholdes inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.30.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.

Forslag nr. 2 lyder:

Ǥ 9-1 skal lyde:

Kvar skole skal ha ein forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Fleire skolar kan ha felles leiing.»

Forslag nr. 3 lyder:

«§ 11-1 første ledd første punktum skal lyde:

Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, seks for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen.

Annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Samarbeidsutvalet skal behandle halvårlege rapportar frå skoleleiinga om ressurssituasjonen, kvaliteten i undervisninga og læringsresultata ved skolen.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.30.34)Videre var innstillet:

I

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort følgjande endringar:

§ 2-5 fjerde ledd skal lyde:

Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg oppæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal kva skole tilbodet skal givast ved.

§ 2-12 tredje ledd skal lyde:

For private grunnskolar gjeld også §§ 2-2, 2-5 første, andre, tredje og sjette ledd, 2-9, 2-10, 2-11, 8- 2, 9-1, 9-2, 9-3, 9-4, 9-5, kapittel 9a, §§ 10-1, 10-6, 10-9, 11-1, 11-2, 11-3, 11-4, 11-7, 11-10, 13-10, 14-1, 15-3 og 15-4.

§ 3-3 tredje ledd skal lyde:

Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt/opplæringskontrakt som fastset at heile opplæringa, eller ein større del av opplæringa enn det som følgjer av læreplanen, skal skje i bedrift.

§ 4A-4 første ledd skal lyde:

For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13-1 til 13-3a og 13-10.

§ 5-5 andre ledd skal lyde:

Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.

§ 8-2 skal lyde:

§ 8-2. Organisering av elevane i grupper

Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.

Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen.

§§ 8-3 og 8-4 blir oppheva.

Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.31.03)Videre var innstillet:

§ 9-1 skal lyde:

§ 9-1. Leiing

Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar.

Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.

Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går mot første, annet og tredje ledd. Senterpartiet går mot tredje ledd.

Votering:1. Komiteens innstilling til § 9-1 første og annet ledd bifaltes med 46 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.31.33)2. Komiteens innstilling til § 9-1 tredje ledd bifaltes med 51 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.31.57)Videre var innstillet:

§ 10-2 blir oppheva.

Presidenten: Arbeiderpartiet har her varslet at de ønsker å gå imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.32.21)Videre var innstillet:

§ 11-2 første ledd skal lyde:

Ved kvar grunnskole skal det for klassetrinna 5-7 og for klassetrinna 8-10 vere eit elevråd med representantar for elevane. Kommunen fastset talet på elevrepresentantar. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 11-3 blir oppheva.

Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går mot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.32.47)Videre var innstillet:

§ 13-7 skal lyde:

§ 13-7. Skolefritidsordninga

Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. klassetrinn.

Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.

Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om

• a. eigarforhold

• b. kven som er opptaksmyndigheit

• c. opptakskriterium

• d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen

• e. foreldrebetaling

• f. leike- og opphaldsareal

• g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid

• h. bemanning og leiing

Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet.

Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra.

Regelen i § 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga.

Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar.

Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.33.13)Videre var innstillet:

Ny § 13-10 skal lyde:

13-10. Ansvarsomfang

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

«Ikrafttredelse av endring i § 2-5 fjerde ledd, § 2- 12 tredje ledd, § 5-5 andre ledd, ny § 8-2, oppheving av §§ 8-3 og 8-4, endring i § 11-2 og oppheving av § 11-3 avgjøres ved behandling av ny lovproposisjon og etter at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.33.45)Videre var innstillet:

II

Lovendringane trer i kraft på det tidspunkt Kongen fastset. Dei enkelte føresegnene kan setjast i verk til ulik tid.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet.

Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stortingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets innstilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling til skolene.

C.

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med lovforslag om elevdemokrati og foreldremedvirkning og forutsetter at intensjon og bestemmelser i dagens kapittel 11 i opplæringsloven videreføres inntil videre.

Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Karita Bekkemellem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslagene nr. 2–4, fra Karita Bekkemellem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

• forslagene nr. 5–11, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen

• forslag nr. 12, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslag nr. 13, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 14–16, fra Arne Lyngstad på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre

Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at overgangsordningen for dagens privatskoler skal ha en tidsramme på tre år.»

Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som gir kommunene avgjørelsesmyndighet ved etableringer av private skoler.»

Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å legge de øremerkede tilskuddene til privatskolene inn i rammetilskuddet til kommunene, beregnet ut i fra elevantall i kommunene.»

Forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av et kapitaltilskudd med tilhørende lovendring i tillegg til driftstilskudd for frittstående skoler i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.»

Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om ordningen med reduksjon i kommunenes rammetilskudd for direkte statlige overføringer til frittstående skoler.»

Forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering og vurdering av konsekvensene før det eventuelt foretas endringer i trekksatsen.»

Forslag nr. 14, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at «gratisprinsippet» skal omfatte frittstående grunnskoler, i den forstand at det ikke tillates egenbetalinger utover fastsatte grenser for foreldrebetaling.»

Forslag nr. 15, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at endringene i tilskuddet til den enkelte skole i den nye tilskuddsordningen for friskoler skal ligge innenfor en maksimal ramme på +/- 7 prosent i forhold til dagens ordning. Overgangsperioden for allerede godkjente friskoler begrenses til 3 år.»

Forslag nr. 16, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen ved behandling av søknader om etablering av friskoler å legge vesentlig vekt på kommunens uttalelse der kommunen påviser at:

• etablering av friskolen får negative konsekvenser for kommunens skolestruktur og påfører kommunen økte utgifter av betydning.

• etableringen kan føre til nedleggelse av en offentlig skole og derved påfører elevene vesentlige ulemper med økt reisetid til den offentlige skolen.

Videre ber Stortinget Regjeringen sørge for å utvikle faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, herunder tidsfrister, som skaper forutsigbarhet for søkerne og kommunene.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A. Lov

om frittståande skolar (friskolelova)

I

Lov om frittståande skolar (friskolelova) endres slik:

§ 1-4 Verksemda til skolen skal lyde:

Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Skolen kan likevel drive internat og skolefritidsordning som er knytte til den enkelte skolen.

For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring, tek første ledd til å gjelde to år etter at lova er sett i verk.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til ny § 1-5. Forslaget lyder:

«Ny § 1-5 Skolefritidsordning skal lyde:

Skoleeier skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. klassetrinn.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 30 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.35.54)Videre var innstillet:

§ 2-1 Godkjenning av grunnskolar fjerde og femte ledd skal lyde:

Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register.

For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring, tek fjerde ledd til å gjelde frå det tidspunktet departementet fastset.

§ 2-2 Godkjenning av vidaregåande skolar fjerde og femte ledd skal lyde:

Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register.

For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring, tek fjerde ledd til å gjelde frå det tidspunktet departementet fastset.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet til § 4-1. Forslaget lyder:

Ǥ 4-1 andre ledd skal lyde:

Kvar skole skal ha ein rektor som fagleg, pedagogisk og administrativ leiar.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 60 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.36.27)Videre var innstillet:

Kapittel 6 Offentlege tilskot og skolepengar skal lyde:

§ 6-1 Offentlege tilskot til grunnskolar

Frittståande grunnskolar som er godkjende etter 2-1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.

• 1. Grunnskolar får tilskot av staten med 85 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn. Det skal likevel takast omsyn til skilnaden mellom utgiftene i den kommunen skolen ligg og utgiftene på landsbasis.

  Departementet kan gi forskrifter.

• 2. Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 85 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget. Tilskotet blir knytt til ein normalsats pr. elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskolar i Noreg.

Skolane får statstilskot med 85 pst. til skyss og innlosjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.

Presidenten har forstått at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å stemme mot innstillingen.

Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

Ǥ 6-1 Offentlege tilskot til grunnskolar skal lyde:

Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2-1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.

• 1. Grunnskolar får tilskot av staten med 90 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av normalsatsen, skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn. Departementet kan gi forskrifter.

• 2. Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 90 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget. Tilskotet blir knytt til ein normalsats per elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskolar i Noreg.

Skolane får statstilskot med 90 pst. til skyss og innlosjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 61 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.37.12)

Presidenten: Så voteres det over innstillingen.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de går imot. Sosialistisk Venstreparti støtter innstillingen subsidiært.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 39 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.37.41)Videre var innstillet:

§ 6-2 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar

Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

• a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande verken når skolen er i drift eller om drifta opphører.

• b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigendom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.

Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer driftsutgiftene, kan ikkje krevje inn skolepengar.

Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for saman med tilskotet å dekkje driftsutgifter som svarar til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole i kommunen det er naturleg å samanlikne seg med. Dersom styret fastset høgare skolepengar, trengst det godkjenning av departementet.

Departementet kan gi forskrifter, mellom anna om krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bokstav a.

§ 6-3 Offentleg tilskot til vidaregåande skolar

Frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter 2-2, får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.

• 1. For vidaregåande skolar som kan godkjennast etter 2-2 bokstav a, b eller d, blir 85 pst. av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.

• 2. For vidaregåande skolar som er godkjende etter 2-2 bokstav e, blir 75 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarar til eit halvt skoleår.

• 3. Godkjende norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 85 pst. av ein normalsats pr. elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.

Departementet kan gi forskrifter.

§ 6-4 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar for elevar i vidaregåande skolar

Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan

• a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande verken når skolen er i drift eller om drifta opphører.

• b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigendom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.

Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer alle driftsutgifter, kan ikkje krevje inn skolepengar.

Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet å dekkje driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med. Dersom styret fastset høgare skolepengar, trengst det godkjenning av departementet.

Departementet kan gi forskrifter, mellom anna om krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bokstav a.

Nåværende § 6-3 Offentleg tilskot til kompletterande undervisning og skolepengar, blir § 6 5.

Nåværende § 6-4 Offentleg tilskot til skolar for funksjonshemma elevar, blir § 6-6.

Presidenten: Her foreligger det tre avvikende forslag, nr. 6, nr. 7 og nr. 8, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.

Det vil bli votert alternativt mellom komiteens innstilling og disse forslagene.

Forslag nr. 6 lyder:

Ǥ 6-2 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar skal lyde:

Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot offentlege tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for at dei saman med statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts- og kapitalutgiftene som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, eller dei drifts- og kapitalutgiftene som naturleg følgjer av skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret fastset skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir enn 1/8 utover utgiftsnivået ved offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning av departementet.»

Forslag nr. 7 lyder:

Ǥ 6-3 Offentleg tilskot til kompletterande undervisning og skolepengar skal lyde:

Frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2, får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.

• 1. For vidaregåande skolar som kan godkjennast etter § 2-2 bokstav a, b eller d, blir 90 pst. av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.

• 2. For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2 bokstav e, blir 90 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarar til eit halvt skoleår.

• 3. Godkjende, norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 90 pst. av ein normalsats per elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn.

Departementet kan gi forskrifter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«§ 6-4 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar for elevar i vidaregåande skolar skal lyde:

Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot offentlege tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for at dei saman med statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts- og kapitalutgiftene som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, eller dei drifts- og kapitalutgiftene som naturleg følgjer av skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret fastset skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir enn 1/8 utover utgiftsnivået ved offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning av departementet.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 62 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.38.17)Videre var innstillet:

§ 7-1 Budsjett, regnskap og revisjon skal lyde:

Skolane må leggje fram budsjett, rekneskap og revisjon etter forskrifter fastsette av departementet.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 7-2 Tilsyn m.m. skal lyde:

Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.

Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova eller i strid med føresetnadene for godkjenninga, kan departementet gi pålegg om å rette på forholda.

Departementet kan halde attende tilskotet eller dra godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova, vilkår i forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadene for godkjenninga ikkje blir fylte. Departementet kan g krevje attende for mykje utbetalt tilskot, og tilskotsmidlar som er brukte i strid meddenne lova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova eller i strid med føresetnadene for godkjenninga.

Ved opphør av skoledrifta kan departementet i alle tilfelle krevje tilbakeført gjenståande midlar som skriv seg frå det offentlege tilskotet.

Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 9, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

Ǥ 7-2 Tilsyn m.m. skal lyde:

NOKUT fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova samt private skolar godkjende etter opplæringslovas § 2-12, og skal i den samanhengen ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.

Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova eller forskrifter gjevne med heimel i lova, kan NOKUT gi pålegg om å rette på forholda.

NOKUT varslar departementet om at tilskot skal haldast tilbake dersom pålegg om korrigeringar ikkje blir fylgde opp eller at godkjenning skal trekkjast tilbake med tilhøyrande bortfall av offentleg tilskot.

Foreldrerådet har myndigheit til å føre foreldretilsyn ved skolen ved valde representantar. Rapport frå foreldretilsyn skal behandlast av skolen sitt styre. Foreldrerådet kan også sende rapport frå eige tilsyn til offentleg tilsynsorgan.

NOKUT fører også tilsyn med heimeundervisning der det nyttast godkjende tilsynskyndige.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 61 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.38.49)Videre var innstillet:

Overskriften til nytt kapittel 8 skal lyde:

Kapittel 8 Sluttføresegner

§ 7-7 blir § 8-1

§ 7-8 blir § 8-2

§ 7-9 blir § 8-3

I § 8-2 Endringer i andre lover gjøres følgende endring:

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal § 14-1 fjerde ledd lyde:

Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova.

II

Lova tek til å gjelde frå 1. oktober 2003.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet.

B.

Stortinget ber Regjeringen legge elevtall pr. 1. oktober hvert år til grunn for elevtelling i frittstående grunnskoler ved beregning av tilskudd, og å innføre slik telling snarest mulig.

C.

Stortinget ber Regjeringen foreta endring av regnskapsforskriftene for frittstående skoler vedrørende etablering av investeringsfond og overføring av driftstilskudd fra et år til et annet, jf. Innst. S. nr. 3 (1998-1999).

D.

Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av personvernet i forbindelse med opprettelse av informasjonsbaser over elevers prøvingsresultater på individnivå.

Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72

om petroleumsvirksomhet

I

I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 1-4 annet ledd skal lyde:

Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum.

§ 1-4 sjette ledd skal lyde:

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om hvilken utnyttelse som anses nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum som nevnt i annet ledd. Kongen kan i tvilstilfelle bestemme om en innretning eller virksomhet omfattes av loven eller ikke.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti til § 3-3. Forslaget lyder:

«I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet skal § 3-3 lyde:

En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse og leteboring av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den petroleum som produseres, dersom Stortinget vedtar plan for utbygging av drift av petroleumsforekomstene.»

Voteringstavlene viste at 66 representanter stemte mot forslaget og 9 stemte for.(Voteringsutskrift kl. 21.40.00)

Inge Ryan (SV) (fra salen): President! Jeg stemte feil, jeg skulle ha stemt for forslaget.

Presidenten: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er da med 65 mot 10 stemmer ikke bifalt.

Videre var innstillet:

§ 3-7 nytt fjerde ledd skal lyde:

Denne bestemmelse får tilsvarende anvendelse i forhold til særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger etter 4-3.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 4-2 første ledd skal lyde:

Beslutter rettighetshaver å bygge ut en petroleumsforekomst, skal rettighetshaver forelegge for departementet til godkjennelse en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomsten.

§ 4-2 syvende ledd skal lyde:

Departementet skal underrettes om og godkjenne vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av innretninger. Departementet kan kreve fremlagt ny eller endret plan for godkjennelse.

§ 4-3 skal lyde:

§ 4-3 Særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger

Departementet kan på nærmere bestemte vilkår gi særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretning når retten til anlegg og drift ikke følger av en godkjent plan for utbygging og drift i medhold av 4-2.

Det skal fremlegges en søknad med plan for bygging, plassering, drift og bruk av innretninger som nevnt i første ledd, herunder avskipningsanlegg, rørledninger, nedkjølingsanlegg, anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi og andre innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum.

Tillatelse kan gis for en bestemt periode, og kan etter søknad fra rettighetshaver forlenges av departementet.

Bestemmelsene i § 4-2, unntatt første og femte ledd, gjelder tilsvarende med mindre departementet bestemmer noe annet.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.40.38)Videre var innstillet:

§ 4-8 annet ledd skal lyde:

Avtale om bruk av innretninger som omfattes av § 4-2 og § 4-3, skal forelegges departementet til godkjennelse med mindre departementet bestemmer noe annet. Departementet kan ved godkjennelse av avtale etter første punktum eller hvis det ikke oppnås enighet om slik avtale innen rimelig tid, samt ved pålegg etter første ledd, fastsette tariffer og andre vilkår eller senere endre de vilkårene som er blitt godkjent eller fastsatt, for å sikre at prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursforvaltning og at eieren av innretningen gis en rimelig fortjeneste blant annet ut fra investering og risiko.

§ 4-9 skal lyde:

§ 4-9 Særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett mv.

Departementet kan utpeke den som skal ha et særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg, herunder foreta skifte av operatør når særlige grunner tilsier det.

Den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper. Den som har det særlige operatøransvar som nevnt i første ledd, skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.

Kongen kan gi nærmere regler om ansvar som nevnt i første og annet ledd, herunder bestemme at den som skal ha dette ansvaret, også skal treffe avgjørelser vedrørende adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, og at denne kan gi pålegg til eiere og brukere av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg og til rettighetshavere til utvinningstillatelser hvor det utvinnes petroleum, om å tilpasse sin virksomhet. Slikt pålegg skal kunne gis for å sikre en forsvarlig ressursforvaltning og effektiv drift av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett.

Kongen kan bestemme at lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker og lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen ikke skal gjelde for den som har et særlig operativansvar etter første ledd.

Nåværende §§ 4-9, 4-10, 4-11 og 4-12 blir henholdsvis §§ 4-10, 4-11, 4-12 og ny 4-13.

§ 9-3 skal lyde:

§ 9-3 Beredskap mot bevisste anslag

Rettighetshaver skal iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag.

Rettighetshaver skal stille innretninger til disposisjon for offentlige myndigheter til øvelser og i nødvendig grad delta i slike øvelser.

Departementet kan gi pålegg om gjennomføring av tiltak som nevnt i første og annet ledd.

Nåværende §§ 9-3, 9-4, 9-5 og 9-6 blir henholdsvis §§ 9-4, 9-5, 9-6 og ny 9-7

§ 9-4 første ledd skal lyde:

Rundt og over innretninger skal det være en sikkerhetssone med mindre departementet bestemmer noe annet. I fare- og ulykkessituasjoner kan departementet opprette eller utvide sikkerhetssoner. Utstrekning av soner som nevnt i første og annet punktum bestemmes av Kongen. Denne bestemmelse får ikke anvendelse for rørledninger og kabler.

§ 9-4 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan bestemme at det skal være sikkerhetssone rundt og over etterlatte eller dumpede innretninger, eller deler av slike innretninger.

Nåværende § 9-3 syvende ledd oppheves, og nåværende åttende ledd blir § 9-4 syvende ledd.

§ 10-1 første ledd første punktum skal lyde:

Petroleumsvirksomhet etter denne lov skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk for slik petroleumsvirksomhet.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 10-2 første ledd første punktum skal lyde:

Rettighetshaver skal, med mindre departementet bestemmer noe annet, ha en organisasjon som er i stand til selvstendig å lede petroleumsvirksomheten fra Norge.

Presidenten: Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.41.11)Videre var innstillet:

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Kongen kan fastsette overgangsbestemmelser.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.