Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

• forslag fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 1–6, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Presidenten tar først for seg forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti samt forslagene nr. 1 og 6 fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet lyder:

«Stortinget ber Regjeringa gjennomgå lovverket på nytt på områder FNs komité for barnets rettigheter anbefaler Norge å se nærmere på, med sikte på å synliggjøre Barnekonvensjonen flere steder.»

Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag for Stortinget om krav til formell barnefaglig kunnskap for yrkesgrupper som arbeider med barn, eller som trenger barnefaglig kompetanse i sin yrkesutøvelse.»

Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringa utrede om kompetansen til å utvise og bortvise utlendinger etter utlendingslovens kapittel 5, bør overføres til domstolene.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A. Lov

om lov om endring i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov)

I

I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 204 første ledd bokstav d skal lyde:

• d) produserer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag gjør seg kjent med kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn,

§ 204 annet ledd skal lyde:

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang. Med barn menes personer som er eller fremstår som under 18 år. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

§ 204 nytt femte ledd skal lyde:

Straff etter første ledd bokstav d kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

II

I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål gjøres følgende endringer:

§ 37 andre ledd skal lyde:

Mindreårig over 15 år skal varsles til rettsmøtene. Retten skal opplyse om at den mindreårige har rett, men ikke plikt, til å være til stede på rettsmøtet. Den mindreårige skal meddeles prosesskrift samtidig med vergen, hvis ikke den mindreårige har erklært at det ikke er nødvendig.

§ 135 første ledd skal lyde:

Partene har, når de har fylt 15 år, rett til på rettens kontor å undersøke rettsbøker og dokumenter som vedkommer saken, og kan forlange utskrifter av dem. Det samme gjelder tredjemann, når begge parter samtykker, eller han godtgjør, at det har rettslig interesse for ham. Retten kan bestemme at også parter som er under 15 år kan få innsyn og utskrift etter første punktum dersom deres alder og modenhet tilsier det. En part som er under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

III

I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåter i forvaltningssaker gjøres følgende endringer:

§ 11 d første ledd skal lyde:

I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv.

§ 16 første ledd skal lyde:

Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 17 første ledd skal lyde:

Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåter i forvaltningssaker skal § 17 første ledd lyde:

Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, dersom de mindreårige parter ønsker dette selv. De mindreåriges syn skal tillegges behørig vekt i samsvar med alder og utvikling.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 63 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.57.43)Videre var innstillet:

§ 17 nytt fjerde ledd skal lyde:

Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd også forelegges den mindreårige selv, hvis ikke den mindreårige har erklært at det ikke er nødvendig.

§ 18 første ledd skal lyde:

En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i denne paragraf eller § 19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken. En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

§ 27 første ledd skal lyde:

Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal organet også underrette den mindreårige selv. Underretning skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis underretning skriftlig. Den skriftlige underretningen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Underretning om vedtaket kan helt unnlates for så vidt underretning må anses åpenbart unødvendig og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

IV

I lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon skal § 6 lyde:

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse om adopsjonsbevilling skal gis. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Den som har fylt 12 år, kan ikke adopteres uten eget samtykke.

Kommunen skal på anmodning bistå bevillingsmyndigheten i å opplyse saken etter første ledd og i å innhente samtykke etter annet ledd.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 26. februar 1986 nr. 8 om adopsjon skal § 6 lyde:

Barnet skal som hovedregel informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse om adopsjonsbevilling skal gis. Dersom ikke barnet høres, skal årsak oppgis skriftlig. Barnets mening skal tillegges behørig vekt, i samsvar med dets alder og modenhet. Barnet har rett til å bli hørt, men ikke plikt til å uttale seg.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 62 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.58.21)Videre var innstillet:

V

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 4-15 første ledd skal lyde:

Innenfor den ramme som er fastsatt i § 4-14 skal stedet for plassering velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø. Det skal også tas tilbørlig hensyn til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal videre tas hensyn til hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og til om det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene.

§ 6-3 første ledd skal lyde:

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Presidenten: Til disse paragrafer foreligger to avvikende forslag, nr. 3 og nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 3 lyder:

«I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester skal § 6-3 første ledd lyde:

Barnet skal som hovedregel informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Dersom ikke barnet høres, skal årsak oppgis skriftlig. Barnets mening skal tillegges behørig vekt, i samsvar med dets alder og modenhet. Barnet har rett til å bli hørt, men ikke plikt til å uttale seg.»

Forslag nr. 5 lyder:

«I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester skal § 4-15 første ledd lyde:

Innenfor den ramme som er fastsatt i § 4-14 skal stedet for plassering først og fremst velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø. Det skal også tas hensyn til at det kan være ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og det skal tas hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal videre tas hensyn til hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og til om det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 61 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.58.56)Videre var innstillet:

VI

I lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2 ny nr. 4 skal lyde:

• 4. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter med følgende tilleggsprotokoller:

  • a) Valgfri protokoll 25. mai 2000 om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi,

  • b) Valgfri protokoll 25. mai 2000 om barn i væpnet konflikt

VII

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen utarbeide et eget straffebud om barnepornografi som klart definerer at barnepornografi ikke er alminnelig pornografi, men en skildring av overgrep mot barn. Forslaget fremmes for Stortinget så raskt som mulig, uavhengig av fremleggelse av ny straffelov.

C.

Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for endringer i strafferammen, basert på nødvendigheten av å skape rettsenhet med EU i bekjempelsen av organisert kriminalitet knyttet til barnepornografi.

D.

Stortinget ber Regjeringa foreta en gjennomgang av lovverk og praksis som angår barn med funksjonsnedsettelser, med sikte på å synliggjøre Norges forpliktelser etter FNs Barnekonvensjon.

Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti satt fram to forslag. Forslagene lyder:

• «1. Stortinget ber Regjeringen opprette en internasjonal avdeling i barnevernet.

• 2. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at vigsel kun skal utføres av notarius publicus (dommer i tingretten) med utgangspunkt i dagens borgerlige vigsel.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i straffelova mv. (styrka innsats mot tvangsekteskap mv.)

I

I straffelova 22. mai 1902 nr. 10 blir det gjort følgjande endringar:

I § 12 første ledd nr. 3 bokstav a blir «192 til 195, 197 til 199» endra til 192 til 199.

I § 12 første ledd nr. 4 bokstav a blir «220» endra til 220 annet og tredje ledd.

§ 155 skal lyde:

Den som med skjellig grunn til å tro at han er smitteførende med en allmennfarlig smittsom sykdom, forsettlig eller uaktsomt overfører smitte eller utsetter en annen for fare for å bli smittet, straffes med fengsel inntil 6 år ved forsettlig overtredelse og med fengsel inntil 3 år ved uaktsom overtredelse. Medvirkning straffes på samme måte. Er fornærmede den skyldiges nærmeste, finner offentlig påtale bare sted etter fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever det.

§ 220 nytt første ledd skal lyde:

Den som inngår ekteskap eller partnerskap med noen som er under 16 år, eller medvirker til dette, straffes med fengsel inntil 4 år. Villfarelse om alder utelukker bare straffskyld dersom ingen uaktsomhet foreligger i så måte. Straff kan falle bort for ektefeller eller partnere som er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Nåværende første og andre ledd blir andre og nytt tredje ledd.

§ 222 nytt annet ledd skal lyde:

For tvangsekteskap straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Nåværende annet ledd blir tredje ledd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Nåværende tredje ledd blir oppheva.

§ 227 andre ledd blir oppheva.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.00.29)Videre var innstillet:

§ 390 a første ledd skal lyde:

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

II

I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling (voldsoffererstatningsloven) blir det gjort følgjande endringar:

§ 3 første og andre ledd skal lyde:

Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.

Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven.

§ 13 skal lyde:

§ 13 Avgjørelsesmyndighet

Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning.

Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.

§ 15 tredje ledd skal lyde:

Kontoret for voldsoffererstatning avgjør om det skal søkes regress og treffer i tilfelle vedtak om det.

§ 16 andre ledd skal lyde:

Kontoret for voldsoffererstatning avgjør om det skal kreves tilbakebetaling og treffer i tilfelle vedtak om det.

III

Loven trer i kraft frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene i lova kan tre i kraft til ulik tid.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag slik at tap av retten til å føre motorvogn anses som straff.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i vegtrafikkloven mv.

(domstolsbehandling av tap av retten til å

føre motorvogn mv.)

I

I vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 gjøres disse endringer:

§ 24 a annet ledd skal lyde:

Blir en som ikke har førerett ilagt straff for en overtredelse som ville ha ført til tap av retten til å føre motorvogn for en viss minstetid eller for alltid etter tvingende regler i eller i medhold av 33, skal det i samme dom eller forelegg fastsettes en sperrefrist for å gi førerett til vedkommende. Fristen skal ikke settes kortere enn den perioden for tap av førerett som i tilfelle skulle ha vært fastsatt etter 33.

§ 33 skal lyde:

33. Tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv.

1. Blir den som har førerett ilagt straff, kan det i samme dom eller forelegg fastsettes tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.

Tapet av førerett fastsettes for minst 1 år dersom rettighetshaveren blir ilagt straff for overtredelse av 22, jf. 31. Dette gjelder likevel ikke for overtredelser som nevnt i 31 annet ledd bokstav a.

Dersom rettighetshaveren tidligere er ilagt straff for overtredelse av 22, jf. 31, og han blir ilagt straff for ny overtredelse av 22, jf. 31 som er begått senest 5 år etter at reaksjonen ble fastsatt for den tidligere overtredelsen, skal retten til å føre førerkortpliktig motorvogn fratas for alltid. Dette gjelder likevel ikke for overtredelser som nevnt i 31 annet ledd bokstav a.

Retten til å føre førerkortpliktig motorvogn skal fratas for alltid dersom rettighetshaveren ved bruk av motorvogn har voldt eller medvirket til trafikkuhell og blir ilagt straff for å ha unnlatt å yte hjelp til noen som kom til skade ved uhellet, jf. 12.

Kongen gir forskrift med nærmere regler om fastsetting av hvor lenge tap av førerett skal vare og om når det skal kreves ny førerprøve.

Tapet av førerett kan settes kortere enn minstetiden i eller i medhold av bestemmelsen her, dersom det ellers vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved forholdet som ligger til grunn for tapet av førerett. Det samme gjelder når andre helt spesielle grunner taler for å gå under minstetiden.

2. Kongen kan gi forskrift om at retten til å føre førerkortpliktig motorvogn skal gå tapt for en bestemt tid av hensyn til trafikksikkerheten, dersom rettighetshaveren har fått nærmere angitte straffbare handlinger registrert et bestemt antall ganger i løpet av en fastsatt tidsperiode. Det kan fastsettes ulik registrering av ulike straffbare handlinger, og avhengig av om vedkommende har førerett med eller uten prøveperiode. Det kan settes vilkår for å få føreretten tilbake.

3. Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenestemann ta førerkortet fra ham. Spørsmålet om å opprettholde beslaget skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i beslaget, må spørsmålet om fortsatt førerkortbeslag innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse.

4. Politimesteren eller den han gir myndighet kan treffe vedtak om å frata noen retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, dersom rettighetshaveren i løpet av de siste 6 måneder er ilagt straff i utlandet for en overtredelse som ville ha ført til tap av retten til å føre motorvogn for en viss minstetid eller for alltid etter regler i eller i medhold av 33.

5. Når tap av førerett er rettskraftig avgjort, eller det er truffet vedtak om midlertidig beslag av førerkort, plikter rettighetshaveren straks å levere førerkortet til politiet.

6. Bestemmelsene i nr. 1 til 5 gjelder tilsvarende for mopedførerbevis.

Overskriften i § 34 skal lyde:

34. Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold

§ 34 annet ledd annet punktum skal lyde:

§ 33 nr. 5 får tilsvarende anvendelse.

§ 34 nytt femte ledd skal lyde:

Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.

§ 34 femte ledd blir nytt sjette ledd.

§ 35 skal lyde:

35. Forbud mot å kjøre førerkortfri motorvogn.

Den som blir ilagt straff, kan i samme dom eller forelegg for en bestemt tid eller for alltid forbys å føre motorvogn som det ikke kreves førerkort for, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.

Politimesteren eller den han gir myndighet kan forby en person for nærmere fastsatt tid å kjøre motorvogn som det ikke kreves førerkort for, dersom personen er blitt fratatt retten til å føre motorvogn i medhold av 34, eller mangler de egenskaper som er nødvendige for å kjøre slik motorvogn eller av andre grunner anses uskikket til å kjøre slik motorvogn, og hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.

§ 39 skal lyde:

39. Klage og omgjøring av politiets vedtak om tilbakekall av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv., bruksnekting m.m.

For klage over politiets vedtak om tilbakekall av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. etter 34 og forbud mot å kjøre førerkortfri motorvogn etter 35 annet ledd gjelder ingen frist.

Uten hensyn til om det er klaget, kan departementet forlenge tilbakekallstiden som er fastsatt av politiet, dersom melding om omgjøring blir sendt vedkommende innen 3 måneder etter at politiets vedtak ble gyldig truffet. Dersom det foreligger et vesentlig misforhold mellom den fastsatte tilbakekallstiden og det forhold som ligger til grunn for tilbakekallet av føreretten, er det likevel tilstrekkelig at melding om forlengelsen blir sendt vedkommende innen 2/3 av den fastsatte tilbakekallstiden er ute. Regionvegkontorets og politiets vedtak om bruksnekting etter § 36 nr. 1 og § 36 nr. 2 bokstav a og b kan påklages til Vegdirektoratet. Politiets bruksnekting etter § 36 nr. 2 bokstav c og d, § 36 nr. 4 og § 36 nr. 5 kan påklages til departementet.

Ny § 40 skal lyde:

40. Forkorting på grunn av etterfølgende forhold.

Dersom særlige grunner taler for det, kan politimesteren eller den han gir myndighet forkorte den perioden for tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. som er fastsatt ved dom eller forelegg, jf. 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6. Dersom meget tungtveiende grunner taler for det, kan perioden forkortes selv om minstetiden etter lov eller forskrift ikke er utløpt.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sperrefrist etter 24 a annet ledd og kjøreforbud etter 35 første ledd.

II

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres disse endringene:

§ 2 nr. 3 og ny 4 skal lyde:

• 3) sak hvor ærekrenkelse påstås erklært død og maktesløs,

• 4) sak om tap av retten til å føre motorvogn mv. for en bestemt tid eller for alltid, jf. vegtrafikkloven 24 a annet ledd, 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og 35 første ledd. Det samme gjelder sak om tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel).

§ 255 skal lyde:

§ 255. Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot eller inndragning, eller begge deler, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i 2 nr. 4 kan også avgjøres ved forelegg, og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.

§ 256 nr. 4 skal lyde:

• 4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning eller reaksjon som nevnt i 2 nr. 4,

§ 261 skal lyde:

261. Begjæring om gjenopptakelse av sak som er avgjort ved forelegg, settes frem for tingretten. Begjæringen må angi grunnlaget for gjenopptakelse og de bevis som vil bli påberopt. 389 til 393 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Hvis begjæringen er åpenbart grunnløs, avsier retten straks kjennelse om at begjæringen forkastes. Ellers forelegges den for motparten til uttalelse. Retten kan innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak. Reglene i 97 første punktum og 270 gjelder tilsvarende. Partene skal gis anledning til å uttale seg om de innhentede opplysningene.

Når særlige grunner tilsier det, kan retten beslutte å holde muntlig forhandling om begjæringen, herunder å avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Holdes muntlig forhandling, skal siktede ha forsvarer dersom forsvarer vil være nødvendig ved en ny fullstendig behandling av saken.

Retten avgjør ved kjennelse om gjenopptakelse skal tillates. Reglene i 54 kommer ikke til anvendelse. Blir gjenopptakelse besluttet, behandles saken av tingretten. 400 gjelder tilsvarende så langt den passer.

§ 321 første ledd første punktum skal lyde:

Anke til lagmannsretten om forhold hvor påtalemyndigheten ikke har påstått og det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn mv., kan ikke fremmes uten rettens samtykke.

III

Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer, unntatt endringen i straffeprosessloven § 261.

Endringen i straffeprosessloven § 261 trer i kraft til samme tid som lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) del II.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd (statlig overtakelse av konfliktrådene)

I

I lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Hvert konfliktråd skal ledes av en konfliktrådsleder. Konfliktrådslederen må være vederheftig og valgbar ved kommunale valg. Utelukket fra ansettelse som konfliktrådsleder er den som

• a) i løpet av de siste fem årene forut for ansettelsen er idømt betinget frihetsstraff, eller

• b) er idømt ubetinget fengselsstraff og ikke er løslatt, på prøve eller endelig, innen ti år forut for ansettelsen.

Staten har ansvaret for og dekker utgiftene til konfliktrådene. Nærmere regler om konfliktrådenes organisasjon og saksbehandling fastsettes av Kongen.

Loven gjelder også for Svalbard. Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 3 annet ledd oppheves.

§ 4 annet ledd skal lyde:

Kravene til vederheftighet, valgbarhet og vandel etter 2 første ledd gjelder tilsvarende for konfliktrådsmeglere.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 2 og 3, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i straffeloven mv.

(lovtiltak mot organisert kriminalitet og

menneskehandel, gjengangerstraff og mv.)

I

I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgelig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endringer:

I § 12 første ledd nr. 3 bokstav a tilføyes 162 c i opplistingen.

I § 12 første ledd nr. 4 bokstav a tilføyes 162 c i opplistingen.

§ 17 første ledd bokstav a skal lyde:

• (a) fra 14 dager inntil 15 år eller i de i § 60 a, 61 og 62 omhandlede tilfelle inntil 20 år;

§ 53 nr. 1 annet ledd skal lyde:

Prøvetiden fastsettes av retten og skal i alminnelighet være to år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over fem år. Prøvetiden regnes fra den dag endelig dom er avsagt.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 60 a skal lyde:

Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel.

Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger.

Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, hvis ikke annet er bestemt.

Presidenten: Til første ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I straffeloven gjøres følgende endringer:

§ 60 a første ledd skal lyde:

Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke til mer enn en samlet straff på 30 års fengsel.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går mot hele paragrafen. Det vil derfor først bli votert over forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter over komiteens innstilling.

Votering:1. Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.03.13)2. Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.03.37)Videre var innstillet:

§ 61 skal lyde:

Begår en tidligere domfelt person på ny en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet. Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får bare anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning hvis det er bestemt i loven.

Første ledd gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er fullbyrdet. Er den nye straffbare handlingen en forbrytelse, gjelder første ledd ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, med mindre annet er bestemt. Er den nye straffbare handlingen en forseelse, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdelsen er avsluttet. Reglene i dette ledd gjelder også når skjerpet straff for gjentakelse er bestemt i straffebudet.

Retten kan la tidligere straffer som er idømt i utlandet, begrunne skjerpet straff på samme måte som straffer som er idømt her i landet.

Presidenten: Til første ledd første punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«§ 61 første ledd første punktum skal lyde:

Begår en tidligere domfelt person på ny en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for, forhøyes den maksimale straff til 30 års fengsel, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet.»

Fremskrittspartiet ønsker dessuten å stemme mot annet ledd første punktum, og Sosialistisk Venstreparti vil stemme mot hele paragrafen.

Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter over annet ledd første punktum og endelig over paragrafens øvrige ledd og punktum.

Votering:1. Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 12 stemmer ikke bifalt.2. (Voteringsutskrift kl. 22.04.18)Komiteens innstilling til § 61 annet ledd første punktum bifaltes med 50 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.04.41)3. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og punktum bifaltes med 62 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.05.03)Videre var innstillet:

§ 127 første ledd skal lyde:

Den, som ved Vold søger at formaa en offentlig Tjenestemand til at foretage eller undlade en Tjenestehandling eller at hindre ham under en saadan, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 5 Aar, naar han udfører Forbrydelsen i Forening med nogen anden.

§ 132 a fjerde ledd skal lyde:

Motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år. Er handlingen utført under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 10 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere anledninger eller av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 162 c skal lyde:

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, og som skal begås som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, straffes med fengsel inntil 3 år, med mindre forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.

Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger.

Presidenten: Til første ledd første punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I straffeloven gjøres følgende endringer:

§ 162 c første ledd første setning skal lyde:

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 4 år, eller som rammes av §§ 204 første ledd eller 257, og som skal begås som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, straffes med fengsel inntil 4 år, med mindre forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.»

Fremskrittspartiet har varslet at de går mot første ledd annet punktum.

Det voteres først alternativt mellom komiteens innstilling til første ledd første punktum og forslaget fra SV, deretter over første ledd annet punktum og endelig over annet ledd.

Votering:1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 162 c første ledd første punktum og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 62 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.06.00)2. Komiteens innstilling til § 162 c første ledd annet punktum bifaltes med 61 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.06.24)3. Komiteens innstilling til § 162 annet ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 200 tredje ledd skal lyde:

I tilfelle som nevnt i annet ledd, kan fengsel inntil 6 år idømmes dersom handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 202 første ledd skal lyde:

Den som

• a) fremmer andres prostitusjon eller

• b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte,

straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.06.59)Videre var innstillet:

§ 204 første ledd skal lyde:

Den som

• a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,

• b) innfører pornografi med sikte på utbredelse,

• c) overlater pornografi til personer under 18 år,

• d) produserer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag gjør seg kjent med barnepornografi,

• e) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold, eller

• f) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 224 skal lyde:

Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til

• a)prostitusjon eller andre seksuelle formål,

• b)tvangsarbeid,

• c)krigstjeneste i fremmed land eller

• d)fjerning av vedkommendes organer, eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som

• a)legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,

• b)på annen måte medvirker til utnyttelsen eller forledelsen, eller

• c)gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til utnyttelsen fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller annen fordel.

Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt.

Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang eller om handlingen ga betydelig utbytte.

Presidenten: Til fjerde ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

Ǥ 224 fjerde ledd skal lyde:

Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelse av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang og om gjerningspersonen tidligere er straffet etter 202, 224 eller 225.»

Det voteres først over § 224 første, annet og tredje ledd, deretter alternativt mellom komiteens innstilling til fjerde ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Votering:1. Komiteens innstilling til § 224 første, annet og tredje ledd bifaltes enstemmig.2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 224 fjerde ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 63 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.07.42)Videre var innstillet:

§ 230 oppheves.

§ 234 annet ledd skal lyde:

Under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Fengsel indtil 12 Aar anvendes.

§ 245 første ledd skal lyde:

Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år. Hvis handlingen er utført i vinnings hensikt eller under særdeles skjerpende omstendigheter for øvrig, er straffen fengsel inntil 6 år. Har gjerningsmannen handlet uten kvinnens samtykke, anvendes fengsel inntil 15 år, men inntil 21 år såfremt hun omkommer som følge av forbrytelsen.

§ 260 fjerde ledd skal lyde:

Fengsel inntil 5 år kan anvendes dersom bruken har hatt til følge betydelig skade på person eller formue.

§ 263 oppheves.

§ 266 tredje ledd fjerde punktum oppheves.

§ 279 oppheves.

§ 296 annet ledd skal lyde:

Når handlingen er begått sedvanemessig eller det ellers foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan det idømmes fengsel inntil 5 år og i forbindelse med fengselsstraffen bøter.

§ 391 første ledd skal lyde:

Den som øver eller medvirker til skadeverk som nevnt i § 291, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder såfremt den voldte skade er liten.

§ 391 a tredje ledd oppheves.

Gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

§ 399 annet ledd skal lyde:

Hvor gjenstandens verdi er mere betydelig, kan fengsel inntil 6 måneder anvendes.

§ 402 tredje ledd oppheves.

Gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

§ 431 annet ledd skal lyde:

Når det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 6 måneder anvendes. Det kan dog ikke ilegges strengere straff enn etter den lovbestemmelse som ville ha vært anvendelig om redaktøren hadde kjent innholdet.

§ 432 annet ledd skal lyde:

Når det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 6 måneder anvendes.

II

I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere mv. (utleveringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 25 nr. 1 og nr. 4 skal lyde:

• 1. Til bruk for straffesak i fremmed stat kan det på begjæring bestemmes at person som her i riket er fengslet eller etter dom berøvet friheten på grunn av straffbar handling, skal sendes til fremmed stat for å avhøres som vitne eller framstilles til konfrontasjon. Overføring som nevnt i første punktum, kan også skje med vedkommendes samtykke for å bistå ved andre etterforskningsskritt.

• [...]

• 4. Dersom vedkommende ikke samtykker i overføring etter nr. 1 første punktum, avgjør retten ved kjennelse om det er lovlig adgang til overføring. Er vedkommende under strafforfølgning her i riket, hører saken inn under den domstol som behandler straffesaken. Reglene i § 17 tredje ledd og § 18 første ledd gjelder tilsvarende. I samband med overenskomst som nevnt i annet ledd, kan det dog bestemmes at saken skal avgjøres av annen myndighet enn departementet. Før retten, eller i tilfelle departementet, treffer sin avgjørelse, skal det innhentes uttalelse fra fengsels- eller anstaltmyndigheten såframt vedkommende soner straff eller er anbrakt i anstalt.

III

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 172 nytt annet punktum skal lyde:

Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.

Gjeldende annet punktum blir nytt tredje punktum

§ 202 b første ledd første punktum skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven 162 c , kan påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander for å klarlegge hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (teknisk sporing).

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti til § 216 a. Forslaget lyder:

«I straffeprosessloven skal § 216 a første ledd bokstav b lyde:

b) som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, av § 162, § 224 eller § 317, jf. § 162 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. § 5.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.08.51)Videre var innstillet:

§ 216 b første ledd første punktum skal lyde:

Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling

• a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller

• b) som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, eller av §§ 145 annet ledd, 162, 162 c, 204 første ledd bokstav d, 317, jf. §§ 162 eller 390 a.

§ 352 tredje ledd skal lyde:

Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven 60 a eller § 232 kommer ikke i betraktning.

§ 434 første og annet ledd skal lyde:

Ved anke i straffesaken kan partene kreve ny behandling også av de borgerlige krav dersom vilkårene i 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder

• a)bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet,

• b)avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i 2 første ledd nr. 1, og det ikke er til vesentlig ulempe å behandle kravet under ankeforhandlingen, eller

• c)andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling.

I sak for Høyesterett gjelder § 323 tilsvarende.

Ved gjenopptakelse av straffesak kan en part på samme vilkår som nevnt i første ledd kreve ny behandling av de borgerlige krav dersom fristen i tvistemålsloven § 408 ikke er utløpt.

IV

I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 47 fjerde ledd skal lyde:

Med bøter eller med fengsel inntil seks år straffes den som i vinnings hensikt driver organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn i riket eller til annen stat.

V

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) gjøres følgende endring:

§ 20 a første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dersom det er nødvendig av hensyn til etterforskningen, kan det også foretas observasjon og forfølgelse av andre personer når det er skjellig grunn til å tro at dette vil bidra til å identifisere eller oppspore den mistenkte.

Gjeldende annet punktum blir nytt tredje punktum.

VI

I lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell gjøres følgende endring:

§ 37 skal lyde:

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Medvirkning straffes på samme måte. Når det gjelder overtredelse av § 18 eller bestemmelser gitt i medhold av § 18, kan straffen under særdeles skjerpende omstendigheter forhøyes til inntil 6 måneders fengsel.

VII

Endringen i politiloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. For øvrig trer loven her i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Jan Arild Ellingsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i straffeloven mv.

(straffebud mot korrupsjon)

I

I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

I § 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal henvisningen til paragraf 276 endres til 276 til 276 c.

§§ 112-114 oppheves.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslaget fra Fremskrittspartiet til § 127. Forslaget lyder:

«I straffeloven gjøres følgende endringer:

§ 127 skal lyde:

Den, som ved Vold søger at formaa en offentlig Tjenestemand til at foretage eller undlade en Tjenestehandling eller at hindre ham under en saadan, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 10 Aar, og minimum Fængsel i 6 Maaneder. Dersom han tidligere er straffet for en Forbrydelse af voldsom Art, eller han udfører Forbrydelsen i Forening med nogen anden kan vedkommende straffes med fængsel i indtil 15 Aar.

Har Tjenestemanden ved utilbørligt Forhold givet Anledning til Forbrydelsen, anvendes Bøder eller Fengsel indtil 2 Aar.

Som offentlige Tjenestemænd ansees her ogsaa ved Jernbanerne ansatte Betjente, militære Vagter samt enhver, som efter Opfordring eller pligtmæssig yder en offentlig Tjenestemand Bistand.

I Tilfælde af Gjensidighed kan Kongen bestemme, at ovenstaaende Straffe ogsaa finder Anvendelse paa Forbrydelser mod andet Lands offentlige Myndighed.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.10.00)Videre var innstillet:

§ 128 første ledd skal lyde:

Den, som ved Trusler søger at formaa en offentlig Tjenestemand til uretmæssig at foretage eller undlade en Tjenestehandling, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«§ 128 første og annet ledd skal lyde:

Den, som ved Trusler søger at formaa en offentlig Tjenestemand til uretmæssig at foretage eller undlade en Tjenestehandling, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel i indtil 10 Aar, og minimum Fængsel i 6 Maaneder.

Har Tjenestemanden ved utilbørligt Forhold givet Anledning til Forbrydelsen, anvendes Bøder eller Fengsel indtil 2 Aar.

Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 60 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.10.34)Videre var innstillet:

Overskriften i kapittel 26 skal lyde:

26. kapittel. Bedrageri, utroskap og korrupsjon.

§ 275 tredje ledd skal lyde:

Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som går inn under § 255, jf. § 256 eller 276 a, jf. 276 b.

Ny § 276 a skal lyde:

For korrupsjon straffes den som

• a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller

• b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Ny § 276 b skal lyde:

Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om korrupsjonen er grov skal det blant annet legges vekt på om handlingen er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag, om den har gitt betydelig økonomisk fordel, om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, eller om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap.

Ny § 276 c skal lyde:

For påvirkningshandel straffes den som

• a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag, eller

• b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Straffen for påvirkningshandel er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

§ 287 oppheves.

§ 373 nr. 1 oppheves. Nåværende nr. 2 og 3 blir henholdsvis nr. 1 og 2.

§ 405 b oppheves.

II

I militær straffelov 22. mai 1902 nr. 13 gjøres denne endringen:

§ 63 skal lyde:

Krigsmand, som forbryder sig paa saadan Maade som i den almindelige Straffelovs 276 a, jf. 276 b omhandlet, straffes saaledes som der bestemt, dog saa, at Arrest træder istedenfor Bøder.

III

I markedsføringsloven 16. juni 1972 nr. 47 oppheves § 6.

IV

I lov 15. juni 2001 nr. 65 om gjennomføring i norsk rett av Den internasjonale straffedomstols vedtekter 17. juli 1998 (Roma-vedtektene) oppheves § 12 tredje ledd.

Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

V

Loven trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i forvaltningslova

(klagerett når klageinstansen avviser)

I

I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 28 første ledd andre punktum vert oppheva.

§ 28 tredje ledd skal lyde:

Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt:

• a)når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen,

• b)når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede,

• c)når Kongen vil være klageinstans,

• d)når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd.

Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen.

Noverande tredje ledd vert nytt fjerde ledd.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset, og gjeld frå same tid for alle avvisingsvedtak som ein klageinstans treffer, sjølv som saka kom inn før lova tok til å gjelde.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2

om tinglysing m.m.

I

I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet «dommer» eller «tinglysingsdommer» endres til «registerfører»:

• 1. Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. § 30 tredje ledd.

• 3. Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 3 første ledd og annet ledd annet punktum, § 4 første ledd, § 7 annet ledd første punktum, fjerde ledd tredje punktum og femte ledd, § 9 annet ledd, §10 tredje ledd, § 10 a annet ledd, annet, tredje og fjerde punktum, § 10 b annet ledd første punktum, § 11 første ledd, § 16 første punktum, § 18 første ledd første og annet punktum og annet ledd første og annet punktum, § 31 første ledd, § 32 annet ledd første punktum, § 32 a første ledd første punktum, § 38 a annet og tredje punktum, § 38 b annet ledd.

• 3. Lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 63 annet ledd.

• 4. Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift § 7 tredje og fjerde ledd.

II

I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom, hører under en eller flere registerførere under Statens kartverk. Registerføreren må ha juridisk embetseksamen eller tilsvarende.

§ 1 tredje ledd skal lyde:

Registerføreren kan delegere sin myndighet til andre tjenestemenn etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.

§ 2 skal lyde:

Om habilitet gjelder reglene i forvaltningsloven § 6 første til tredje ledd, likevel slik at i tilfelle som nevnt i første ledd behøver registerføreren eller andre tjenestemenn ikke vike sete dersom saken ikke byr på tvil og ingen offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.

Uansett om ugildhetsgrunn som nevnt i forvaltningsloven § 6 første til tredje ledd foreligger, kan registerføreren eller vedkommende tjenestemann foreta det som er nødvendig for at ikke noen skal lide rettstap.

Registerføreren avgjør selv om han eller en tjenestemann er ugild. Finner registerføreren grunn til det, kan han forelegge spørsmålet for lagmannsretten til avgjørelse. Antar en tjenestemann at det for ham foreligger en ugildhetsgrunn, skal han underrette registerføreren.

III

I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 14 nr. 1 skal lyde:

1. Reguleringskonsesjon skal tinglyses. Departementet kan nærmere bestemme hvor tinglysing skal skje. Departementet kan bestemme, at et utdrag av koncessionen skal tinglyses som heftelse paa de eiendomme eller bruk i vasdraget, for hvilke reguleringen kan medføre forpligtelser.

IV

I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Tinglysingsmyndigheten skal føre et register (kraftledningsregistret) for høispente sterkstrømsledninger som er anlagt for statens regning eller med hjemmel av en konsesjon. Departementet kan nærmere bestemme hvor slik registrering skal skje.

§ 1 annet ledd oppheves.

§ 4 annet ledd nr. 3 annet og tredje punktum oppheves.

V

I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjøres følgende endringer:

§ 6 første ledd skal lyde:

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysingen av dokumentet.

§ 6 annet ledd oppheves.

VI

I lov 29. april 1977 nr. 34 om kommunal forkjøpsrett til leiegårder gjøres følgende endring:

§ 10 annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om plikt for registerfører for tinglysing i fast eiendom til å gi kommunen melding om tinglyst eiendomsovergang.

VII

I lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-1 første ledd skal lyde:

Kommunen tildeler offisiell registerbetegnelse. Registerbetegnelse kan tildeles i forbindelse med utført kart- eller delingsforretning eller når registerfører for tinglysing i fast eiendom begjærer det.

§ 4-1 fjerde ledd skal lyde:

For hver kommune skal Statens kartverk føre et register over alle grunneiendommer, all festegrunn og annet som er registrert som egne enheter i grunnbøkene.

§ 5-3 tredje ledd skal lyde:

Adresse bør ikke brukes som bruksnavn. Kommunen kan slette slike bruksnavn når adressen endres. Melding om slettelse sendes tinglysingsmyndigheten og hjemmelshaveren.

VIII

I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endring:

§ 55 annet ledd skal lyde:

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

IX

I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) gjøres følgende endring:

§ 3-37 annet ledd skal lyde:

Er heftelsen tinglyst, kan registreringsmyndigheten slette den når dokumentet er registrert eller fristen etter første ledd er utløpt.

X

I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endring:

§ 4-5 tredje ledd skal lyde:

(3) Vedtak om offentlig administrasjon skal kunngjøres snarest mulig. Vedtaket skal meldes til Foretaksregistret, registreres i et verdipapirregister og tinglyses hos registerfører for tinglysing i fast eiendom. Vedtaket skal også kunngjøres i Norsk Lysingsblad med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav til administrasjonsstyret innen en angitt frist.

XI

I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

Kommunen kan i særlige tilfelle gi samtykke til at seksjoneringen omfatter mer enn ett bruksnummer. Samtykke skal ikke gis uten at registerfører for tinglysing i fast eiendom har gitt skriftlig samtykke.

XII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.

XIII

Inntil del II for så vidt gjelder endringen i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 1 første ledd trer i kraft, endres bestemmelsen slik:

Tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom, hører under en eller flere registerførere under Statens kartverk i den utstrekning det er bestemt av departementet, og ellers under tingretten. Registerføreren må ha juridisk embetseksamen eller tilsvarende. Er tingrettens forretninger delt mellom flere embetsmenn, kan departementet bestemme hvem som skal være registerfører.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.11.57)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 38 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.12.27)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om retting av feil m.m. i lovverket

I

• 1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) blir desse endringane gjort:

I § 12 nr. 3 bokstav a blir 147 a, 147 b føydd til i opplistinga.

§ 39 g tredje ledd andre punktum skal lyde:

Den løslatte kan begjære at tingretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54 nr. 1.

§ 53 nr. 3 bokstav h skal lyde:

• h) at den domfelte møter til megling i konfliktrådet og oppfyller eventuelle avtaler som inngås i meglingsmøte, forutsatt at både fornærmede og domfelte har samtykket til megling i konfliktrådet.

§ 147 a første ledd andre punktum skal lyde:

Straffen kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i straffebudene som er nevnt i første punktum.

§ 147 a noverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.

• 2. I lov 22. mai 1902 nr. 13 Militær Straffelov blir desse endringane gjort:

§ 12 nr. 2 bokstav f skal lyde:

• f) Kunngjøring av dommen, hvorved den alminnelige straffelovs 173 og lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning 3-6 jfr. nærværende lov §§ 40, 41, 59 og 60, får tilsvarende anvendelse;

§ 104 skal lyde:

Den, som forøver en etter den alminnelige straffelovs kapitler 24 eller 25 eller §§ 275, 291, 292, 317, 391 tredje ledd og 393 straffbar handling med hensyn til noen krigsvesenets øyemed tjenende gjenstand, straffes med de i nevnte lov bestemte straffer, dog så at arrest trer istedenfor bøter, og at straffen innen de for vedkommende straffart fastsatte grenser kan forhøyes med inntil en halvdel.

• 3. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene blir desse endringane gjort:

§ 106 nr. 4 skal lyde:

• 4. når han er verge eller hjelpeverge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge eller hjelpeverge for en part, etter at saken begynte;

§ 130 første ledd andre til fjerde punktum skal lyde:

Forbudet gjelder til retten beslutter at det skal oppheves. Forbud etter bokstav a gjelder ikke en domsslutning så langt den kan gjengis uten å røpe noens identitet. Enhver kan påkjære et forbud eller en nektelse av å oppheve et forbud etter leddet her.

§ 130 noverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.

§ 181 andre ledd andre punktum skal lyde:

Videre skal skriftet helt eller i utdrag rykkes inn i Norsk lysingsblad og i et eller flere blad på hans siste kjente bosted eller oppholdssted her eller i utlandet.

• 4. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål skal § 375 første ledd lyde:

Ved forberedelse av ankeforhandling i lagmannsretten skal rettens formann eller den forberedende dommer, så snart vedkommende mener at forberedelsen er ferdig, meddele partene at ankeforhandling vil bli berammet eller frist satt for levering av det første innlegg i skriftlige saker, dersom partene ikke innen en fastsatt frist har mer å anføre.

• 5. I lov 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellem fremmede magter skal § 3 andre ledd lyde:

De kan straffes disiplinært med refselse i samsvar med reglene i lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet.

• 6. Lov 9. mars 1917 om ophævelse av magistratsembederne m.v. skal opphevast.

• 7. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. skal § 4 første ledd andre og tredje punktum lyde:

Det samme gjelder aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner, såfremt utbyggingen av vedkommende vannfall hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning. Staten har forkjøpsrett til aksjer eller parter etter denne bestemmelse dersom 2/3 av kapitalen og stemmene i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger ikke lenger eies av en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.

• 8. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer blir desse endringane gjort:

§ 4 nr. 1 første ledd skal lyde:

Den, som vil utføre et reguleringsforetagende, kan forlange erklæring fra vedkommende departement om, hvorvidt han må ha konsesjon etter denne lov, når han forelegger for departementet en plan for de påtenkte arbeider og de opplysninger, som trengs etter § 5.

§ 5 innledningen skal lyde:

Søknad om konsesjon til å utføre et reguleringsforetagende i henhold til denne lov skal sendes til vedkommende departement og i alminnelighet være ledsaget av:

§ 6 nr. 1 fjerde og femte ledd skal lyde:

Utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp som er påløpt etter at melding er lagt ut til offentlig ettersyn som bestemt i lov 14. juni 1985 nr. 77 33-3 annet ledd erstattes grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte av søkeren i den utstrekning det finnes rimelig. Avgjørelsen treffes av departementet. Departementet kan i spesielle tilfelle gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp.

Nødvendige utgifter til kommunal planlegger kan kreves erstattet av søkeren fra det tidspunkt meldingen er sendt til kommunen, jfr. lov av 14. juni 1985 nr. 77 33-3 annet ledd. Avgjørelsen treffes av departementet.

§ 10 nr. 2 første ledd skal lyde:

Når en regulering hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning og hensynet til andre almene interesser ikke taler mot det, kan reguleringskonsesjon gis på ubegrenset tid for vassdrag hvor vannkraften skal utnyttes av foretak organisert etter lov om statsforetak, en norsk kommune eller flere norske kommuner eller fylkeskommuner i fellesskap eller av aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, andelslag eller andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.

§ 11 nr. 4 første punktum skal lyde:

Nærmere bestemmelser om avgiftens erleggelse og om kontroll med vannforbruket blir, forsåvidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle å avgi av vedkommende departement.

§ 12 nr. 21 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Mot en innløsningssum beregnet på tilsvarende måte som etter bestemmelsene i 10 nr. 5, kan i så fall staten kreve avstått reguleringsanlegget med tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som er oppført av hensyn til reguleringen.

§ 15 nr. 3 skal lyde:

• 3. Avgifter som pålegges for benyttelse av innvunnet driftsvann etter nr. 1 og 2, forrentes fra forfall med rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd og er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 16 nr. 5 niande ledd første punktum skal lyde:

Når konsesjon er gitt på begrenset tid og med bestemmelse om hjemfall til staten, skal konsesjonæren stille slik sikkerhet som departementet godkjenner, for at det ved konsesjonstidens utløp, eller ved frafallelse av konsesjon etter 10 nr. 3 første ledd eller ved innløsning etter 12 nr. 21 tredje ledd stilles til statens disposisjon et beløp som tilsvarer det 15-dobbelte av de da gjeldende erstatninger.

• 9. I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer blir § 14 siste ledd oppheva.

• 10. I lov 14. august 1918 nr. 3 om frivillige auksjoner skal § 2 lyde:

Med de begrensninger som følger av brukthandellova, kan enhver selv eller ved andre holde offentlig auksjon over gods som tilhører ham, og som han har rett til å selge.

• 11. I lov 13. juni 1924 nr. 4 om adgang for staten til utferdigelse av premieobligasjonslån skal § 1 lyde:

Lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier skal ikke være til hinder for, at lån, som opptas for statskassens regning, emitteres som premieobligasjonslån ved utstedelse og utbydelse til salg av ihendehaverobligasjoner med premier.

• 12. I lov 25. juni 1926 nr. 2 om forandring i lovgivningen om Høiesterett skal § 4 andre ledd lyde:

Er det etter beskaffenheten av en sak grunn til å tro at et sådant tilfelle vil inntreffe som nevnt i §§ 1, 2 eller 3, skal Høyesteretts kjæremålsutvalg gjøre oppmerksom på det, når det henviser saken.

• 13. I lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige skal § 3 første ledd andre punktum lyde:

Er en av dem forsvunnet eller umyndig, eller er det oppnevnt hjelpeverge for ham eller henne etter § 90 a, er den annen verge alene.

• 14. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister blir desse endringane gjort:

§ 25 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

Skrivefeil, regnefeil, utelatelser og andre åpenbare feil kan formannen rette av eget tiltak.

§ 28 nr. 2 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Er vedkommende tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon eller andre organisasjoner som i § 11 nevnt, sendes meldingene gjennom disse organisasjoners styre til riksmeglingsmannen.

§ 34 andre punktum skal lyde:

Men praktiserende advokater må ikke brukes som fullmektig uten samtykke av meglingsmannen.

§ 46 nr. 3 første punktum skal lyde:

Under reiser har medlemmer av Arbeidsretten og meglingsmennene krav på skyss og kostpenger etter bestemmelser fastsatt av departementet.

• 15. I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger blir desse endringane gjort:

§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:

Enn videre skal registerføreren besørge innrykket i Norsk lysingsblad, samt i et eller flere blad som er alminnelig lest i distriktet, en meddelelse om at ledningen er registrert.

§ 10 skal lyde:

Er der før ledningen ble registrert, rettsgyldig pådratt ledningen heftelser, som etter denne lov krever registrering, beholder de sin fortrinsrett såfremt de blir registrert innen 2 år etter at den i § 5 omhandlede meddelelse har vært innrykket i Norsk lysingsblad.

• 16. I lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator blir § 5 ny § 4.

• 17. I lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11 mai 1929 skal § 27 fjerde punktum lyde:

Departementet skal bekjentgjøre fullmektigens navn og adresse i Norsk lysingsblad.

• 18. I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet skal § 4 tredje ledd lyde:

Staten skal etter 30 juni 1932 ha rett til når som helst å innløse aksjene etter minst 3 måneders varsel, bekjentgjort 2 ganger i Norsk lysingsblad, mot at aksjonærene får tilbakebetalt aksjeinnskuddet med det bestemte utbytte til den fastsatte innløsningsdag.

• 19. I lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett skal § 4 lyde:

Bestemmelsene i denne lovs 2net og 3dje kapittel kommer også til anvendelse på den handling som er forøvet av uaktsomhet, såfremt det ikke uttrykkelig er bestemt at bare den forsettlige handling er straffbar.

• 20. I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker skal § 19 første punktum lyde:

Er det i én sak flere anklagede, utøver de utskytningsretten i fellesskap.

• 21. I lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler skal § 43 andre ledd nr. 3 lyde:

• 3. hvis trassenten i tilfelle hvor han har forbudt vekslens forevisning til aksept, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven.

• 22. I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal § 7 lyde:

De myndigheter som er tillagt funksjoner etter lov om pristiltak, plikter på forlangende og uten hinder av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, å gi fylkesskattekontorene og Skattedirektoratet opplysninger om tilskudd som de har latt utbetale av offentlige midler eller av særskilte prisreguleringsfond.

• 23. I lov 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel skal § 7 tredje ledd lyde:

Bestemmelsene i vegtrafikkloven 31 om straff for den som har kjørt motorvogn påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, får tilsvarende anvendelse på de i § 1 litra b og e nevnte personer.

• 24. I lov 9. juni 1939 nr. 17 om husbruksskog blir § 19 andre ledd oppheva.

• 25. I lov 7. mars 1940 nr. 1 om adgang til visse områder skal § 2 tredje ledd lyde:

Utlending som handler mot disse bestemmelser, kan utvises av riket i overensstemmelse med utlendingsloven kapittel 5.

• 26. I lov 13. desember 1946 nr. 14 om straff for utlendske krigsbrottsmenn skal § 2 lyde:

Eigedomsinndraging, ulovleg rekvisisjon eller kontribusjon, ulovleg pengestraffing og all onnor ulovleg økonomisk vinning, gjennomførd med makt eller med trugsmål om makt, skal reknast for brot på straffeloven § 267, jfr. 268.

• 27. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal § 1 andre ledd første punktum lyde:

Som militærperson anses enhver som deltar i krigen (krigsdeltaker) etter bestemmelsene i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt eller som frivillig.

• 28. I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting skal § 14 lyde:

Arbeidsgiver som vurderer å treffe vedtak om omlegging eller innskrenking av virksomheten som vil føre til at han i løpet av 30 dager må si opp minst 10 arbeidstakere, skal straks gi melding til Aetat. Det samme gjelder dersom arbeidstakerne vil bli permittert uten lønn, eller i mer enn 4 uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket til under 30 timer. Meldinga skal gis seinest to måneder før omlegginga eller innskrenkinga blir satt i verk med mindre den ikke kunne forutsees så tidlig. Meldinga gis til Aetat i det distrikt der virksomheten ligger, på skjema fastsatt av Aetat Arbeidsdirektoratet. Meldinga etter første punktum skal inneholde de samme opplysningene som arbeidsgiver plikter å gi arbeidstakernes tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 56 A nr. 3.

Føresegnene i denne paragraf gjelder ikke virksomheter i jordbruk, skogbruk, fangst og fiskeri og opplegg av skip i utlandet. Heller ikke gjelder føresegnene for oppsiing i hensikt å sette i verk lockout, jfr. lov om arbeidstvister av 5 mai 1927 § 1, punkt 6, eller når driftsstansen eller driftsinnskrenkinga skyldes forhold som gir arbeidsgiveren rett til å si opp arbeidstakere med nedsatt oppsiingsfrist etter 59 i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Aetat Arbeidsdirektoratet kan fastsette andre innskrenkinger i meldeplikten.

Melding etter denne paragraf fritar ikke arbeidsgiveren for å gi arbeidstakeren varsel som fastsatt i lov, arbeidsavtale eller arbeidsreglement.

• 29. I lov 13. desember 1948 nr. 5 om Riksteatret skal § 1 andre ledd bokstav b lyde:

• b) å stø godtekne spelferder som går ut frå andre faste teater enn dei som er nemnde under bokstav a eller som med eller utan tilskunning frå Riksteatret kjem i stand etter opptak frå einskildpersonar, institusjonar eller grupper av skodespelarar, og som desse sjølve har det økonomiske ansvaret for,

• 30. I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse skal § 32 andre ledd lyde:

Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan Pensjonskassens styre gi ektefellen hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.

• 31. I lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett skal § 16 andre ledd lyde:

Melding etter § 3 (jfr. § 12), § 4, § 9 a, § 10 bokstav B og C og § 14 kan verja ikkje gjeva inn.

• 32. I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt skal § 2 bokstav a lyde:

• a) Innenlandske aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og dermed likestilte selskaper (skatteloven § 10-1 første ledd), samt slike selskaper hjemmehørende i utlandet.

• 33. I lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet skal § 6 lyde:

Lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet med tilhørende disiplinærreglement får anvendelse med de avvikelser som etter Kongens bestemmelse anses påkrevd av hensyn til tjenesten i politiet.

• 34. I lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods blir desse endringane gjort:

Før § 1 skal «I» fjernast.

§ 7 skal lyde:

Vert ikkje hittegodset gjeve attende til eigaren innan 3 månader etter at politiet tok vare på det eller samtykte i at finnaren tok vare på det, skal det seljast gjennom namsmyndigheitene etter reglane om tvangssal så langt dei høver. Reglane i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 fyrste ledd gjeld ikkje i dette høvet. Gods som truleg ikkje kan vendast i pengar, skal gjevast til finnaren eller andre om vedkommande ynskjer det, eller det skal handsamast som avfall etter reglane i forurensningsloven.

Melder eigaren seg og provar retten sin før salet, skal salsinnkoma gjevast til han etter at finnarløn og annan kostnad er frådregne. I andre høve skal finnaren ha ein tredjepart av salsinnkoma, når kostnaden er dregen frå, og to tredjepartar skal gå til statskassa. Det som finnaren eller eigaren skal ha, fell til statskassa når han ikkje melder seg og krev pengane innan 3 månader etter han er varsla.

Har nokon krav på vederlag for di han har ført eller teke vare på gods som er nemnt i 3, eller har han andre krav som han kunne gjort gjeldande med å halda godset tilbake, skal han ha vederlag av salsinnkoma før noko går til eigaren eller til statskassa.

§ 8 skal lyde:

Hittegods som ikkje toler å liggja eller ikkje kan liggja lenge utan monaleg kostnad eller verdmink, skal politiet få selt underhand eller gjennom namsmyndigheitene etter reglane om tvangssal så langt dei høver, så snart det er tenleg å gjera det, endå om tremånadsfristen ikkje er ute. Reglane i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 fyrste leden gjelder ikkje i dette høvet. Melder eigaren seg og provar retten sin før fristen er ute, skal han få salsinnkoma etter at finnarlønn og annan kostnad er dregen frå. Elles gjeld reglane i 7 andre ledd andre og tredje punktum og tredje ledd.

Avsnitt III blir ny § 13.

• 35. I lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag skal § 2 andre ledd lyde:

Kongen kan fastsetja at eit ymsesidig sjøtrygdelag skal gå inn under lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, når det trengst etter den verksemd laget driv. Eit slikt lag står då ikkje lenger under denne lova her.

• 36. I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse blir desse endringane gjort:

§ 25 første ledd andre punktum skal lyde:

Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde bygninger som er brannforsikret i utenlandsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, bestemmes i vedtektene.

§ 30 første ledd andre punktum skal lyde:

Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde løsøre som er brannforsikret i utenlandsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, bestemmes i vedtektene.

• 37. I lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret blir desse endringane gjort:

§ 23 tredje ledd skal lyde:

Personer mellom 16 og 18 år og over 65 år kan etter eget ønske antas til tjeneste. I så fall kommer §§ 25, 27 og 29 til anvendelse, dog slik at legeundersøkelse alltid skal foretas.

§ 41 a første ledd skal lyde:

Departementet kan bestemme at eier og bruker av elektrisitetsverk og damanlegg av enhver art skal treffe særlige reserve- og sikringstiltak, for så vidt anleggene ikke går inn under lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. kapittel 6. Det samme gjelder gassverker.

§ 63 tredje ledd skal lyde:

Sak om refselse behandles etter lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet og de utfyllende forskrifter som fastsettes av Kongen. Kongen bestemmer hvem som skal ha myndighet til å ilegge refselse.

• 38. I lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person blir desse endringane gjort:

§ 12 nr. 1 skal lyde:

• 1. Den som har hustru eller barn under 18 år å forsørge, har rett til forsørgingstillegg for dem, hvis han har tapt minst 25 pst. av ervervsevnen. Som barn anses eget barn som er født i ekteskap eller som er født utenfor ekteskap når barnet er avlet før skaden eller sykdommen inntraff og farskapet er fastslått etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre, samt adoptivbarn og pleiebarn som uten vederlag er overtatt til oppfostring før det nevnte tidspunkt. For adoptivbarn og pleiebarn ytes ikke barnetillegg til de virkelige foreldre.

§ 31 første ledd skal lyde:

Rikstrygdeverket kan helt eller delvis inndra stønad for den som soner frihetsstraff eller lignende i mer enn 30 dager.

I kapittel 8 skal ny § 39 a lyde:

Folketrygdloven kapitlene 5, 8, 12 og 13 får ikke anvendelse på sykdom eller skade som kommer inn under denne lov.

§ 41 nr. 2 blir oppheva.

• 39. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. blir desse endringane gjort:

§ 7 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at Kredittilsynet gir opplysninger til børs med tillatelse etter lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. 2-1, verdipapirregister med tillatelse etter lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter 3-1 eller oppgjørssentral med tillatelse etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel 6-1, om forhold som er nødvendig for utførelsen av disse institusjonenes lovbestemte oppgaver.

§ 9 femte ledd skal lyde:

De bekjentgjørelser som Kredittilsynet innsender til Norsk Lysingsblad i medhold av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, betales av vedkommende forsikringsselskap.

• 40. I lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak skal § 31 lyde:

Reglene i §§ 13, 14 og 17 gjelder tilsvarende så langt de passer.

• 41. I lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet blir desse endringane gjort:

§ 3 andre ledd skal lyde:

Eier eller bruker kan – uansett inngjerding - forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

§ 6 andre ledd skal lyde:

Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) gjelder reglene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.

• 42. I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal § 1 nr. 2 første ledd første punktum lyde:

Kongen kan bestemme at personer som er innsatt i kriminalomsorgens anstalter skal omfattes av trygden med rett til stønad etter nærmere fastsatte regler.

• 43. I lov 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. skal § 10 lyde:

Denne loven skal ikkje vere til hinder for at det vert gjeve føresegner om fisk og fiskevarer med heimel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer eller lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. Føresegner med heimel i desse lovane gjeld likevel berre så langt dei ikkje er i strid med føresegner etter denne loven.

• 44. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom blir desse endringane gjort:

§ 17 andre ledd skal lyde:

Føresegnene i fyrste leden gjeld på tilsvarande måte når skjønet i samhøve med 5 tredje leden tek avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, eller kva omfang det skal ha.

§ 30 skal lyde:

Så framt føresegnene i lova her ikkje med reine ord er avgrensa til å gjelda inngrep i samhøve med § 2, gjeld dei òg, sålangt dei høver og ikkje strider mot serføresegner om tilhøvet, når nokon vil gjera eller det vert gjort oreigningsinngrep med heimel i ei eller fleire av desse lovene:

• 1. Lov 14 juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger

• 2. Lov 14 desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer

• 3. Lov 9 juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider

• 4. Lov 17 juli 1925 nr. 11 om Svalbard

• 5. Lov 14 juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen

• 6. Lov 15 desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold

• 7. Lov 29 juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

• 8. Lov 21 mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster

• 9. Lov 17 juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret

• 10. Lov 2 desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap

• 11. Lov 14 desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak

• 12. Lov 28 juni 1957 nr. 16 om friluftslivet

• 13. Lov 16 juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål

• 14. Lov 8 juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven)

• 15. Veglov 21 juni 1963 nr. 23

• 16. Lov 9 juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9 februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite

• 17. Lov 30 juni 1972 nr. 70 om bergverk

• 18. Lov 6 juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)

• 19. Lov 9 juni 1978 nr. 49 om reindrift

• 20. Lov 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminner

• 21. Lov 21 desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.

• 22. Lov 29 mai 1981 nr. 38 om viltet

• 23. Lov 21 desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal

• 24. Plan- og bygningsloven av 14 juni 1985 nr. 77.

• 25. Lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi (energiloven)

• 26. Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart

• 27. Lov 25 mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)

• 28. Lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord

• 29. Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)

• 30.Lov DDMM 2003 nr. XX om elektronisk kommunikasjon

• 45. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 20 andre ledd første punktum lyde:

Forstanderskapet kan dog med minst to tredjedeler av de avgitte stemmer tillate et styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse og som driver næring som mellommann, å opptre som mellommann overfor banken mot vanlig mellommannsgodtgjørelse for så vidt angår forretninger av bestemt betegnet art.

• 46. I lov 21. juni 1963 nr. 23 Veglov blir desse endringane gjort:

§ 1 første ledd skal lyde:

Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private.

§ 6 skal lyde:

Vedtak om bygging av offentlig veg gjer Stortinget for riksveg, vedkomande fylkeskommune for fylkesveg og vedkomande kommune for kommunal veg.

§ 40 andre ledd skal lyde:

Ligg det ikkje føre nokon reguleringsplan som nemnd, eller planen ikkje omfattar avkjørsle må avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå regionvegkontoret og avkjørsle frå kommunal veg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå kommunen. Fylkesmannen er klageinstans i avkjørslesaker for riksvegar.

• 47. I lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. blir desse endringane gjort:

§ 13 første ledd skal lyde:

Når det er satt i verk tilsyn i medhold av § 12, får de bestemmelser om prøvetid og tilsynstid som gjelder etter reglene i det annet land, virkning her i riket. Ellers gjelder de regler om prøveløslatte som er gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven.

§ 14 skal lyde:

Når en person som i Danmark, Finland, Island eller Sverige er blitt løslatt på prøve, her i riket blir kjent skyldig i en straffbar handling, kan reststraffen fullbyrdes i samsvar med reglene i straffegjennomføringsloven, selv om det ikke her er satt i verk tilsyn etter § 12.

§ 15 andre ledd skal lyde:

Er tilsynet med en prøveløslatt i medhold av første ledd overført til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige, gjelder bestemmelsene i straffegjennomføringsloven 44 bare dersom vedkommende her i riket finnes skyldig i en straffbar handling eller myndighetene i tilsynslandet overlater til departementet å treffe avgjørelse angående andre overtredelser av vilkårene.

§ 24 andre ledd skal lyde:

Det kan overlates til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning eller påtalemyndigheten å sette fram begjæring eller gjøre vedtak som etter denne lov er lagt til departementet.

• 48. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal § 4 tredje ledd lyde:

Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og ytelsen ikke er garantert å komme til utbetaling. Garanterte ytelser er likevel fritatt for avgift ved utbetaling til barn inntil fylte 21 år og til ervervsuføre barn. Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon i den utstrekning beløpene regnes som skattepliktig inntekt for arvinger eller dødsboet. Engangsbeløp som en arving mottar etter dødsfall, og som skriver seg fra en individuell pensjonssparing på avdødes hånd, fritas for avgiftsplikt dersom arvingen innen tre måneder fra utbetalingsdagen innbetaler beløpet til individuell pensjonsavtale som nevnt i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c. Det samme gjelder for engangsutbetaling etter innskuddspensjonsloven.

• 49. I lov 4. desember 1964 nr. 1 om fristar og betalingsutsetjing og ymist anna i serlege tilhøve skal § 2 lyde:

Utan Kongen så fastset gjeld vedtaket ikkje

• a) frist for å yta etter ein avtale,

• b) frist etter lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet og

• c) serleg frist for krigstid etter lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker kapittel 33 til 36.

• 50. I lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern blir desse endringane gjort:

§ 39 skal lyde:

§ 39 Husbruksskog

Departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov for husbruksskog opprettet i medhold av lov 9. juni 1939 om husbruksskog.

§ 49 femte ledd skal lyde:

De skogeiere som vil nytte adgangen etter første ledd, må sende søknad til kommunen innen 1. oktober etter driftsårets avslutning.

• 51. Lov 18. juni 1965 nr. 4 Vegtrafikklov § 33 nr. 4 skal lyde:

4. Dersom innehaveren tidligere i de siste 5 år er ilagt straff eller domfelt for overtredelse av bestemmelsene i § 22, eller dersom hans førerkort har vært inndratt etter nr. 3 foran, skal førerkortet med mindre annet følger av annet til fjerde punktum inndras for alltid

• a) dersom innehaveren i dette tidsrommet overtrer bestemmelsene i § 22, og han seinere blir ilagt straff eller domfelt for dette forholdet, eller

• b) dersom innehaveren nekter å medvirke til at det blir tatt utåndingsprøve, blodprøve eller foretatt klinisk legeundersøkelse som nevnt i § 22 a tredje ledd.

Gjelder den nye overtredelsen et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a, skal førerkortet inndras for minst 6 måneder. Gjelder den første overtredelsen et slikt forhold og siste overtredelse et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav b – d, skal førerkortet inndras for minst 1 år. Gjelder den foregående overtredelsen et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a og innehaveren innen fristen som nevnt i første punktum nekter å medvirke til at det blir tatt utåndingsprøve, blodprøve eller klinisk legeundersøkelse som nevnt i § 22 a tredje ledd, skal førerkortet inndras for minst 2 år. Bestemmelsene om inndragning av førerkort i første til fjerde punktum gjelder tilsvarende så langt de passer for mopedførerbevis.

Førerkortet skal likeledes inndras for alltid dersom innehaveren ved bruk av motorvogn har voldt eller medvirket til trafikkuhell og han blir ilagt straff eller domfelt for å ha unnlatt å yte hjelp (jfr. § 12) til noen som kom til skade ved uhellet.

• 52. I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll skal § 77 andre ledd lyde:

Norske tjenestemenn som utfører annen stats tolltjeneste i samsvar med overenskomst om tollsamarbeid med annet stat, er også under slik tjeneste å anse som offentlige tjenestemenn i forhold til den alminnelige borgerlige straffelovs kapitler 11 og 33 og likeså i forhold til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

• 53. I lov 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen skal § 2 første ledd nr. 2 lyde:

2. aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.

• 54. I lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger blir desse endringane gjort:

§ 2 andre ledd skal lyde:

Loven gjelder ikke for utleie som ledd i drift av hotell, pensjonat eller annet herberge og med unntak av kapittel III heller ikke ved utleie fra stat, fylkeskommune eller kommune.

§ 23 tredje ledd blir oppheva.

• 55. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter blir desse endringane gjort:

§ 53 andre ledd skal lyde:

Søksmålsfristene i § 52 fjerde ledd, jf. femte ledd, kommer tilsvarende til anvendelse på søksmål som her omhandlet.

§ 68 første ledd tredje punktum skal lyde:

Ved endring av årsavgiftene kan han bestemme at de nye avgifter også skal gjelde for tidligere meddelte patenter.

• 56. I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning skal § 2-1 nr. 3 andre punktum lyde:

Like med arbeidstaker regnes ombud i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.

• 57. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift skal § 64 første punktum lyde:

Avgiften skal betales av den som etter lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) er vareeier.

• 58. I lov 6. mars 1970 nr. 5 om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite skal § 2 lyde:

Der er forbode å la hingst som er 2 år eller eldre, gå på sambeite der det går hopper som den ikkje kan brukast som alshingst til etter føresegnene i forskrift gitt i medhald av lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl 5.

• 59. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern blir desse endringane gjort:

§ 19 første ledd skal lyde:

Vedtak i medhold av kap. II og III og 18 nr. 4 skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og i en eller flere aviser i distriktet.

§ 20 b første punktum skal lyde:

Økonomisk tap som følge av vedtak etter §§ 3, 5 og 18 nr. 4 i denne lov kan i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger kreves erstattet av staten.

• 60. I lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen skal § 3 første ledd andre punktum lyde:

Som dokument regnes en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring.

• 61. I lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk skal § 43 andre ledd lyde:

Nærmere forskrifter om avgifter etter første ledd fastsettes av Kongen.

• 62. I lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering skal § 6 første ledd nr. 10 lyde:

• 10. Dom på overføring til tvungent helsevern dersom den dømte er overført til anstalt under kriminalomsorgen etter lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 5-6, såfremt det er gått mer enn 10 år siden reaksjonen opphørte.

• 63. I lov 9. juni 1972 nr. 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9 februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite skal § 54 første ledd nr. 7 andre punktum bli nytt andre ledd.

• 64. I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår skal § 13 sjuande ledd lyde:

Markedsrådet kan unnlate å behandle en sak fremlagt etter sjette ledd dersom Markedsrådet finner at saken ikke er tilstrekkelig opplyst til at vedtak kan fattes.

• 65. I lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom blir desse endringane gjort:

§ 2 skal lyde:

§ 2 (virkemidler).

Med de unntak som følger av denne lov, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overlates til kommunen.

Loven omfatter ikke erverv som er konsesjonspliktige etter:

• 1. lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster,

• 2. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. kapittel I eller II,

• 3. lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra konsesjonsplikten utover det som følger av §§ 5 og 6. Når særlige hensyn foreligger, kan Kongen også i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt.

§ 5 første ledd nr. 1 skal lyde:

• 1. en enkelt boligtomt eller tomt for fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter 1. januar 1977 etter plan- og bygningsloven og jordloven eller tomten ligger i området som i kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til byggeområde, og hvor tomtedeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.

  Forutsetningen er at erververen eller hans ektefelle eller barn under 18 år ikke eier eller fester annen tomt til bolig- eller fritidshus i kommunen. Hvis erververen selv er under 18 år, er forutsetningen at ikke hans foreldre eller søsken under 18 år eier eller fester slik eiendom i kommunen,

• 66. I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer blir desse endringane gjort:

§ 10 andre ledd skal lyde:

Den som lovlig innehar eksplosiv vare, kan uten hinder av reglene i første ledd overlate slik vare til andre til bruk på hans vegne i samsvar med forskrifter etter § 35 eller etter lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

§ 18 andre ledd første punktum skal lyde:

I laboratorium på universitet, høgskole, vidaregåande skole som nevnt i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa og på forskningsanstalt som tilhører staten eller som har statsstøtte, kan tilvirkes eksplosiv vare, derunder eksplosiv vare som ikke er godkjent etter § 3, i den utstrekning som trenges til laboratoriemessige forsøk hvis tilvirkingen kan skje på betryggende måte.

• 67. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten skal § 50 tredje punktum lyde:

Avtale om forpakting for lengre tid enn 5 år, og avtale om leige av husrom, kan løysingsmannen seie opp etter reglane i lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting § 8 og lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler 9-6, endå om avtala ikkje gjev høve til slik oppseiing.

• 68. I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt skal § 3 lyde:

Ingen må påleggast å gje vitneforklaring i strid med reglane i straffeprosessloven §§ 117 til 125 eller tvistemålsloven §§ 204 til 209 a ( jf likevel barnelova § 21), eller med lovgjevinga i det landet der vitnet er busett.

• 69. I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane skal § 7 bokstav c tredje punktum lyde:

Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10 , kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.

• 70. I lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring blir desse endringane gjort:

§ 8 tredje ledd første punktum skal lyde:

Når den normale arbeidsdeling fravikes, skal tilskott til organisasjonene gis etter de finansieringsordninger som gjelder for voksenopplæring i det offentlige utdanningssystem.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Spørsmål om godkjenning av lærere i førstegangsutdanning og etterutdanning for voksne avgjøres av vedkommende ansvarlig myndighet etter §§ 4, 5 og 15.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

Slik opplæring forutsetter vedtak i et organ i bedriften med lik representasjon fra arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Prinsippet i § 10 sjette ledd om deltakernes innflytelse på innhold og opplegg, skal også gjelde for opplæring organisert etter denne paragraf.

• 71. I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. blir desse endringane gjort:

§ 3 nr. 2 bokstav d skal lyde:

• d) innsatte i kriminalomsorgens anstalter,

§ 42 andre ledd bokstav j skal lyde:

• j) arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer.

§ 44 andre ledd bokstav i skal lyde:

• i) arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer.

§ 61 nr. 1 skal lyde:

• 1. I søksmål om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, gjelder lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene og lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål, men med de særregler som går fram av paragrafen her og §§ 61 A, 61 B og 61 C. I søksmålet kan det også tas med krav som står i sammenheng med eller kommer i stedet for de krav som kan reises etter første punktum.

• 72. I lov 29. april 1977 nr. 34 om kommunal forkjøpsrett til leiegårder skal § 7 fjerde ledd lyde:

Panthaver som har kjøpt leiegården på tvangssalg eller salg etter dekningsloven § 8-15 for å redde sin fordring, kan kreve at kommunen betaler også den udekte del av fordringen så langt pantets verdi rekker.

• 73. I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag blir desse endringane gjort:

§ 2 andre ledd skal lyde:

Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.

§ 2 femte ledd skal lyde:

Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 7-5.

• 74. I lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene blir desse endringane gjort:

§ 10 andre ledd andre punktum skal lyde:

To av medlemmene med stedfortredere oppnevnes etter innstilling fra henholdsvis Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon.

§ 11 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Ombudet forelegge saken for Nemnda til behandling etter § 13.

§ 18 tredje ledd skal lyde:

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av pålegg gitt med hjemmel i § 15 straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler.

• 75. I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift skal § 5 fjerde ledd lyde:

Dersom eiere og brukere som rår over den største del av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestemmelsen om sams tiltak i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte 34 a brukes tilsvarende.

• 76. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. skal § 56 andre ledd lyde:

I samband med jordskifte kan jordskifteretten endre brukstilhøva etter lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord 10.

• 77. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen blir desse endringane gjort:

§ 6-16 bokstav c skal lyde:

• c) i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver mv. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 5, kontrolloppgaver fra verdipapirregistre etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser eller sammenslutninger etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven 7-12 første til fjerde ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven 7-21, skal overleveres i maskinlesbar form.

§ 8-3 nr. 4 skal lyde:

• 4. Blir varslingsplikten etter nr. 1, jfr. nr. 2 ikke overholdt, skal klagefristen beregnes etter § 9-2 nr. 4 tredje punktum.

§ 10-1 nr. 2 skal lyde:

• 2. Avgiften skal ikke settes lavere enn kr. 200 og skal når forsinkelsen ikke er over en måned, begrenses oppad til kr. 10.000.

• 78. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 22 tredje ledd nr. 4 lyde:

• 4. saker som skal behandles etter kapittel 5 i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.

• 79. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall blir desse endringane gjort:

§ 25 tredje punktum skal lyde:

Kommunen kan uten hinder av annet punktum kreve refusjon etter plan- og bygningsloven kap. IX.

§ 33 femte ledd tredje punktum skal lyde:

Partene kan kreve vederlagsspørsmålet avgjort ved voldgift etter lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.

• 80. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker blir desse endringane gjort:

§ 109 første ledd skal lyde:

Plikt til å møte som vitne ved tingrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte, for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning.

§ 187 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Det samme gjelder når han får betinget dom eller bare blir ilagt straff av bot, samfunnsstraff eller fengsel som er avsonet ved varetektsfengsel.

§ 222 b fjerde ledd skal lyde:

Påtalemyndigheten må snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter beslutningen bringe saken inn for tingretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. §§ 175 første ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 242 første ledd tredje punktum skal lyde:

Offentlig forsvarer kan ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte, unntatt rettsmøte som holdes for å avsi kjennelse etter tredje ledd.

• 81. I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter skal § 6 første ledd lyde:

For rett til etterlattepensjon, barnepensjon og barnetillegg etter denne lov, og for behandling av saker om uførepensjoner, gjelder bestemmelsene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse kap. 6 og 7 27 til 38 og 44 syvende ledd på tilsvarende måte.

• 82. I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene blir desse endringane gjort:

§ 1-3 første ledd nr. 1 bokstav e skal lyde:

• e) helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under kriminalomsorgen.

§ 3-5 skal lyde:

§ 3-5 (Medisinsk-faglig rådgivning)

Kommunen ansetter en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunelege plikter på anmodning av departementet å delta i lokal redningssentral.

Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenesten.

Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig beredskap.

Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen etter lov om helsepersonell 36 til Dødsårsaksregisteret.

§ 3-6 skal lyde:

§ 3-6 (Tjenesteplikt ved ulykker og andre akutte situasjoner)

Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid.

§ 6-2 a ny overskrift skal lyde:

(Individuell plan)

§ 6-6 ny overskrift skal lyde:

(Taushetsplikt)

• 83. I lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. skal § 28 første ledd bokstav a og b lyde:

• a. utfører eller lar utføre arbeid eller handling uten nødvendig tillatelse etter §§ 6, 7 annet og tredje ledd, 8 annet og tredje ledd eller 18 annet ledd eller unnlater å oppfylle vilkår etter § 9,

• b. overtrer særskilt pålegg av offentlig myndighet etter § 18 tredje ledd, dersom han skriftlig gjøres oppmerksom på at straffansvar kan inntre om han ikke etterkommer pålegget,

• 84. I lov 8. juni 1984 nr. 55 om linjekonferanser m.v. skal overskrifta til § 10 lyde:

Forholdet til konkurranseloven m.m.

• 85. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs blir desse endringane gjort:

§ 84 andre ledd første punktum skal lyde:

Når det i medhold av §§ 77 eller 83 er besluttet at det skal oppnevnes et kreditorutvalg, skal retten etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet oppnevne en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget.

§ 110 tredje ledd skal lyde:

Bostyreren skal ikke innstille fordringer som åpenbart ikke vil oppnå dekning eller eventuell minimumsdekning fastsatt etter 128 tredje ledd selv om anmeldelsen legges til grunn. Fordringshavere som etter dette ikke får innstilt sine fordringer, skal underrettes om at deres fordringer ikke vil bli innstilt og prøvd.

• 86. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett blir desse endringane gjort:

§ 1-3 andre ledd andre punktum skal lyde:

Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dekningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16-14, jf § 16-18, og av allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 16-14, jf. § 16-18, er dagen da tingretten traff kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen.

§ 7-10 første ledd tredje punktum skal lyde:

For øvrig gjelder § 7-6 første ledd annet punktum tilsvarende.

§ 7-10 andre ledd tredje punktum skal lyde:

For øvrig gjelder § 7-6 annet ledd tilsvarende.

• 87. I lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring blir desse endringane gjort:

§ 17 andre ledd første punktum skal lyde:

Ved handsaminga av saker der teiingsplikta gjeld, kan styret avgjera at personar med møterett som er under aldersgrensa for å vera myndige, må forlata møtet.

§ 22 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Slikt samarbeidsutval skal setjast saman etter lov 17. juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 11-1 fjerde ledd.

§ 26 Tilskotsregel nr. 1 bokstav c skal lyde:

• c) Utgifter til elevreiser vert dekte etter gjeldande reglar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

• 88. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak blir desse endringane gjort:

§ 3-7 første ledd nr. 4 blir oppheva. Nr. 3 skal lyde:

• 3. Dersom det oppnevnes bostyrer i foretaket etter konkursloven §§ 77 og 83, dennes navn, fødselsnummer og forretningsadresse.

§ 3-8 første ledd nr. 9 skal lyde:

• 9. Om personer som nevnt i nr. 8 har rett til å forplikte hovedforetaket ved signatur eller prokura. § 3-7 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 4-4 bokstav a skal lyde:

• a) Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; selskapsavtalen for ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunalt selskap, for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen og bekreftet gjenpart av vedtak om opprettelse av regionalt helseforetak og helseforetak.

§ 4-4 bokstav e andre punktum skal lyde:

I tilfelle også dokumenter som nevnt i aksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10- 2, § 13-10, § 14-4 tredje ledd, jf § 13-10, og § 15-1 annet ledd annet punktum og allmennaksjeloven § 2- 4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-2, § 13-10 og § 14-4 tredje ledd, jf 13-10 samt erklæring som nevnt i selskapsloven § 3-3 tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 26 annet ledd første punktum.

• 89. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og komandittselskaper skal § 3-13 femte ledd lyde:

Bestemmelse som nevnt i første ledds tredje punktum, annet ledds annet punktum og fjerde ledds annet alternativ, kan bare gjøres gjeldende overfor tredjemann når den er registrert i Foretaksregisteret, med mindre tredjemann kjente eller burde kjenne bestemmelsen.

• 90. I lov 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen skal § 2 første ledd andre punktum lyde:

Skatt som nevnt i skatteloven 10-13, eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge, tas ikke i betraktning ved beregningen etter første punktum.

• 91. I lov 19. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring skal § 6 andre ledd lyde:

Mesterbrevnemnda skal bestå av 5 medlemmer, herav oppnevnes 1 medlem etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, 1 medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge, 2 medlemmer etter forslag fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og 1 medlem etter forslag fra vedkommende departement.

• 92. I lov 11. juli 1986 nr. 52 om endring i lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet og i lov av 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn blir endringane i lov 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn oppheva.

• 93. I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold skal § 3-4 tredje ledd lyde:

For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

• 1. § 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte.

• 2. Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende.

• 3. Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten.

• 94. I lov 18. desember 1987 nr. 97 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. blir endringane i § 456 første ledd første til sjette punktum i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker oppheva.

• 95. I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie blir § 10 nr. 4 tredje ledd oppheva.

• 96. I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling skal § 5-2 første punktum lyde:

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av § 1-2, § 2-2 annet ledd, § 2-3 fjerde ledd, § 2-4, § 2-6, § 2-7, § 4-1 tredje ledd eller § 5-1, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år, eller inntil 6 år ved særlig skjerpende omstendigheter.

• 97. I lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå skal § 2-6 lyde:

Opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, skal ikke i noe fall offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar enkeltperson til skade for denne, eller til urimelig skade når det gjelder selskaper med begrenset ansvar, kommandittselskaper og andre sammenslutninger, stiftelser og offentlige organer og virksomheter.

• 98. I lov 16. juni 1989 nr. 64 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.m. (nådesøknad, herreds-/byrettens kompetanse i straffesaker, påtaleunnlatelse, foreldelse av straffansvaret for foretak, fengsling på lørdager m.m.) blir endringa i § 147 i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker oppheva.

• 99. I lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring skal § 2 første ledd bokstav b lyde:

• b) arbeidstaker: enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder ombudsmann i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.

• 100. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. skal § 7-4 andre ledd lyde:

• Endringer i vilkårene kan også foretas etter søknad fra konsesjonæren. Bestemmelsene i 2-1 får anvendelse så langt de passer.

• 101. I lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker skal § 6 andre ledd lyde:

Når sikkerhetsmessige hensyn krever det, eller når eier ikke dekker gebyr for søknadsbehandling eller kontroll, eller når gyldig godkjenning eller forsikring ikke foreligger, kan det gis pålegg om å stanse driften straks eller innen bestemt frist. Pålegg er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til gjennomføring av pålegg.

• 102. I lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte skal § 12 fjerde ledd andre punktum lyde:

Fullbyrding av frihetsstraff skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven.

• 103. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. skal § 42 fjerde ledd lyde:

Fiskeforvaltningen kan utenom statsallmenning tilsette oppsyn. Oppsynet bør gis politimyndighet etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 20.

• 104. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger blir desse endringane gjort:

§ 8-4 skal lyde:

§ 8-4 (felles fiskeområde)

Når det anses formålstjenlig for utnyttelsen av fisket i allmenningen kan allmenningsstyret bestemme at bygdeallmenning eller del av bygdeallmenning skal inngå i et større fiskeområde med felles kortsalg og felles oppsynsordning. Før avgjørelse treffes skal saken forelegges kommunen til uttalelse.

§ 8-6 fjerde ledd skal lyde:

Før avtale etter denne paragraf inngås, skal et utkast ha vært forelagt kommunen til uttalelse.

§ 8-7 skal lyde:

§ 8-7 (nærmere regler om forvaltning m.v.)

Nærmere regler om forvaltningen av fiske i bygdeallmenning fastsettes i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. I reglene kan det fastsettes begrensninger med hensyn til tiden, området eller måten for utøvelsen av fiske – eventuelt gis retningslinjer for allmenningsstyrets regulering av utøvelsen.

Utkast til slike regler skal, før det legges ut til gjennomsyn for de bruksberettigede etter § 3-8, ha vært forelagt kommunen til uttalelse. Det samme gjelder begrensninger i utøvelsen av fiske som allmenningsstyret beslutter å gjennomføre.

• 105. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring blir desse endringane gjort:

§ 11-50 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Underretning om at sikkerhet er stillet, må i tilfelle være kommet inn til tingretten innen en måned etter auksjonsdagen.

§ 15-13 andre ledd første punktum skal lyde:

For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven 39.

• 106. I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom skal § 2-9 første ledd andre punktum lyde:

Med omsyn til rettsvern og tinglysing gjeld pantelova § 6-1 fjerde ledd.

• 107. I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner blir desse endringane gjort:

§ 2-5 andre ledd skal lyde:

Dersom namsmannen finner det nødvendig for å sikre at gjeldsforhandlingen kan gjennomføres på fire måneder, skal namsmannen før gjeldsforhandling åpnes sørge for verdsetting av eiendeler etter § 4-7.

§ 3-3 første ledd andre punktum skal lyde:

Sikringen skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20, og har for skyldnerens adgang til å disponere over eiendelene og i forhold til tredjepersoner samme virkning som utlegg.

§ 6-5 tredje punktum skal lyde:

Begjæring om tilsidesettelse av en gjeldsordning etter § 6-2 fjerde ledd må fremsettes innen ett år etter at toårsperioden i bestemmelsen er utløpt.

• 108. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner blir desse endringane gjort:

§ 24 nr. 1 skal lyde:

1. Kommunestyret og fylkestinget kan tildele formannskapet eller fylkesutvalget, kommunerådet eller fylkesrådet, utvalg, styre for institusjon eller administrasjonssjefen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker.

§ 29 skal lyde:

§ 29 Bestemmelsenes anvendelsesområde

• 1. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover.

• 2. Bestemmelsene gjelder også for andre folkevalgte organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet. Det kan likevel ikke gjøres unntak fra §§ 36 til 38.

• 3. Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak jf kapittel 11. Bestemmelsene i §§ 36 til 38 kommer likevel til anvendelse.

• 4. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomhet etablert i medhold av lov om interkommunale selskaper.

• 109. I lov 27. november 1992 nr. 113 om endringer i enkelte lover som følge av EØS-avtalen skal II nr. 2 tredje ledd lyde:

Femårsfristen i lov 3 mars 1961 nr 4 om varemerker 25 a, jf lov 3 mars 1961 nr 5 om fellesmerker § 2, løper tidligst fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge.

• 110. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart blir desse endringane gjort:

§ 3-24 tredje ledd skal lyde:

Dokument utstedt av tingretten mens offentlig skifte av hjemmelshaverens bo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres melding om at tingretten har overtatt boet som dødsbo eller til skifte av felleseie eller har åpnet konkurs.

§ 3-34 andre ledd skal lyde:

For panterett stiftet ved utleggsforretning faller virkningen av registreringen bort 5 år etter at dokumentet ble dagbokført. For arrestforretning og annen midlertidig forføyning under tvangsfullbyrdelse er fristen 2 år.

• 111. I lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader skal § 21 første ledd lyde:

Kommunen kan kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom, derunder rett til å forby hogst eller annen særlig utnyttelse, når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade utenfor de tilfelle som er omhandlet i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom 2 nr. 53.

• 112. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer skal § 7-6 tredje ledd lyde:

Smittevernnemndas medlemmer og sekretariat har taushetsplikt i samsvar med bestemmelsene i helsepersonelloven kapittel 5.

• 113. I lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste skal § 10 andre ledd lyde:

Lovens regler gjelder tilsvarende for bistandspersoner. Bistandspersoner skal likevel bare autoriseres for slik beskyttelsesgrad som oppdraget krever.

• 114. I lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager skal § 19 første ledd lyde:

Barnehagens eier må ikke i utlysingen etter nye arbeidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Eier må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.

• 115. I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler blir desse endringane gjort:

§ 50 nr. 4 skal lyde:

• 4. Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter nr. 7 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter nr. 7 fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.

§ 57 nr. 3 skal lyde:

• 3. Departementet kan gi institusjoner som driver høgre utdanning og forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid, løyve til å bruke tittel som er vernet etter nr. 1 og 2. Ikke-statlig institusjon som er godkjent etter reglene i lov 11. juni 1986 nr. 53 om private høyskoler kan bruke tittel som er vernet etter nr. 1. Bedømmelsen av kvalifikasjonene skal i det vesentlige være den samme som ved institusjon som går inn under denne lov.

• 116. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd blir desse endringane gjort:

I innhaldslista i kapittel 4 skal tiande strekpunkt lyde:

• dagpengegrunnlag og dagpengenes størrelse står i §§ 4-11 til 4-13

I innhaldslista i kapittel 5 skal niande strekpunkt lyde:

• dekning av driftsutgifter ved opptreningsinstitusjoner og helsesportssentra m.m. står i § 5-20

§ 8-54 andre ledd første punktum skal lyde:

Det ytes likevel sykepenger etter bestemmelsene i dette kapitlet hvis vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven 20.

§ 10-15 andre punktum skal lyde:

Det ytes likevel rehabiliteringspenger etter de vanlige bestemmelsene i dette kapitlet hvis vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven 20.

I innhaldslista i kapittel 14 skal sjuande strekpunkt lyde:

• adopsjonspenger står i §§ 14-14 til 14-19

I innhaldslista i kapittel 22 skal nytt attande og nittande strekpunkt lyde:

• utbetalingsmåten for ytelser m.m. står i 22-18

• utbetaling av små beløp står i 22-19.

I innhaldslista i kapittel 25 skal femtande og nytt sekstande strekpunkt lyde:

• forskrifter står i 25-15,

• trygdeetatens beredskap ved krise i freds- og krigstid står i 25-16 til 25-19.

• 117. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 5 andre ledd bokstav b lyde:

• b) innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 28 a, 28 b, 28 c, 39 (jf . lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 5-3), 39 g, 53 eller 54, straffegjennomføringsloven 43 eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd.

• 118. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 9-2 første ledd bokstav b lyde:

• b. tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon, odelsløsning og tvangssalg

• 119. I lov 30. april 1999 nr. 22 om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover blir desse endringane gjort:

I avsnitt I skal andre ledd i endringa av § 37 d i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her lyde:

Utlendingsinternatet er ikke underlagt kriminalomsorgen, men administreres av politiet.

Avsnitt II blir oppheva.

• 120. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag blir § 1 andre ledd bokstav g oppheva. Bokstav f skal lyde:

• f) institusjon som loven gjelder for etter forskrift med hjemmel i fjerde ledd bokstav a.

• 121. Til lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern blir desse endringane gjort:

§ 1-3 fjerde ledd skal lyde:

Med offentlig myndighet forstås i loven her kommunelegen eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen.

§ 3-11 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) innsatte i kriminalomsorgens anstalter.

§ 3-11 tredje ledd første punktum skal lyde:

Klageretten til Sosial- og helsedirektoratet i saker som er nevnt i første ledd, utøves av pasienten eller vedkommende faglig ansvarlige, eller av den innsatte eller ansvarlig myndighet innen kriminalomsorgen.

§ 5-7 skal lyde:

§ 5-7 Opphør av reaksjonen og prøveløslatelse der domfelte er overført til anstalt under kriminalomsorgen

Er den domfelte overført til anstalt under kriminalomsorgen i medhold av § 5-6, gjelder reglene i straffeloven § 39 b om opphør av reaksjonen så langt de passer. I stedet for opphør kan retten i slike tilfeller beslutte prøveløslatelse etter reglene i straffeloven §§ 39 f og 39 g.

§ 5-8 skal lyde:

§ 5-8 Tilbakeføring til tvungent psykisk helsevern fra anstalt under kriminalomsorgen

Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring til kriminalomsorgen igjen blir som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd, skal den domfelte tilbakeføres til tvungent psykisk helsevern.

Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring er oppfylt, bringes saken inn for Sosial- og helsedirektoratet for avgjørelse.

• 122. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. blir desse endringane gjort:

§ 12 andre ledd andre punktum skal lyde:

Videre skal lege etter anmodning fra kriminalomsorgen foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffegjennomføringsloven 29.

Overskrifta til kapittel 12 skal lyde:

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

§ 68 overskrifta og første ledd skal lyde:

§ 68 Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN). I saker etter apotekloven skal nemnda kalle seg Apotekklagenemnda (AKN).

• 123. I lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) skal § 11 første ledd lyde:

Overføring av supplerende opplysninger som ikke formidles via SIS og som hentes fra andre politiregistre, reguleres av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering og lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger.

• 124. I lov 15. juni 2001 nr. 37 om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.) skal andre punktum i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 58 nytt andre ledd i I lyde:

Dette gjeld i alle typer saker der det kjem minst eitt krav om førstegangsfastsetjing, klage eller endring eller der tilskotsfuten av eige tiltak kan ta opp eit krav.

• 125. I lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten skal § 17 andre ledd lyde:

Om virkningen av at vigsel er utført i strid med bestemmelsene i denne paragraf og om godkjenning av ugyldige vigsler, gjelder det som er bestemt i lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg § 11 tilsvarende.

• 126. I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal § 44 lyde:

§ 44. Overgangsbestemmelser

Forskrifter, vedtekter og andre bestemmelser gitt i medhold av lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. gjelder inntil videre i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller bestemmelser gitt i medhold av den. Det samme gjelder tillatelser, godkjenninger, samtykker m.m. så langt tilsynsmyndigheten aksepterer dette.

• 127. I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy skal § 17 lyde:

§ 17 Transport av post

Posten Norge AS treng ikkje løyve for transport av postsendingar som ligg innanfor samfunnspålagte oppgåver og som følgjer av selskapet sin konsesjon etter lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven). Unnatak frå løyveplikta gjeld berre transporter som Posten Norge AS utfører med motorvogner selskapet eig eller har bruksretten til etter leasing- eller leigekontrakt som skal visast fram ved kontroll.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Dei ulike endringane kan setjast i kraft til ulik tid.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 10

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i forskjellige lover som følgje av

integrering av fylkeslegeembeta

i fylkesmannsembeta

I

I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten gjer ein desse endringane:

§ 1 tredje ledd skal lyde:

I hvert fylke skal det være en fylkeslege. Fylkeslegen er tillagt myndighet som "Helsetilsynet i fylket" i lover og forskrifter og er da direkte underlagt Statens helsetilsyn. Forøvrig er fylkeslegen underlagt fylkesmannen. Fylkeslegen utnevnes av Kongen.

§ 2 skal lyde:

§ 2. Helsetilsynet i fylket og Statens helsetilsyns oppgaver

Helsetilsynet i fylket skal føre tilsyn med alt helsevesen og alt helsepersonell i fylket og i tilknytning til tilsynet gi råd, veiledning og opplysninger som medvirker til at befolkningens behov for helsetjenester blir dekket.

Helsetilsynet i fylket skal holde Statens helsetilsyn orientert om helseforholdene i fylket og om forhold som innvirker på disse.

Helsetilsynet i fylket skal informere Statens helsetilsyn om forhold som tilsier advarsel eller tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon etter lov om helsepersonell kapittel 11.

Statens helsetilsyn gir administrative reaksjoner til helsepersonell etter reglene i lov om helsepersonell kapittel 11.

Helsetilsynet i fylket og Statens helsetilsyn skal registrere advarsel og tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon etter lov om helsepersonell kapittel 11.

Helsetilsynet i fylket og Statens helsetilsyn skal informere helsepersonellets arbeidsgiver om advarsel, tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett og begrensning av autorisasjon etter lov om helsepersonell kapittel 11.

§ 3 andre ledd skal lyde:

Helsetilsynet i fylket skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten.

§ 4 blir oppheva.

II

I vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 gjer ein denne endringa:

§ 24 sjuande ledd skal lyde:

Dersom innehaver av førerkort ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet etter sjette ledd, plikter han å gi melding om det til fylkesmannen som må gi melding til politiet, jfr. § 34.

III

I lov 9 februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. gjer ein denne endringa:

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

Inngrep på personer under 18 år og på personer som ikke kan gi eget samtykke, skal godkjennes av fylkesmannen.

IV

I lov 13 juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd gjer ein desse endringane:

§ 3 første ledd skal lyde:

Inngrep etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan bare utføres i sykehus. Inngrep som utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke, kan også utføres i annen institusjon som fylkesmannen har godkjent.

§ 6 andre ledd skal lyde:

Avslår overlegen eller dennes stedfortreder å utføre inngrepet fordi tungtveiende medisinske grunner taler mot det, skal saken straks sendes fylkesmannen med en skriftlig begrunnelse. Fylkesmannen skal henvise kvinnen til et annet sykehus eller godkjent institusjon hvor inngrepet eventuelt kan bli utført.

§ 8 andre ledd skal lyde:

Dersom begjæringen avslås, skal nemnda underrette kvinnen, eller den som handler på hennes vegne, om at vedtaket vil bli prøvet av en annen nemnd, med mindre hun trekker begjæringen tilbake innen tre dager etter at hun er blitt underrettet om avslaget. Samtidig skal nemnda sende sakens dokumenter til fylkesmannen. Fylkesmannen skal i samråd med kvinnen legge saken frem for en annen nemnd til fornyet behandling, med mindre kvinnen har trukket begjæringen tilbake innen frist som nevnt. Ved behandlingen av saker etter denne paragraf skal nemnda i tillegg bestå av et tredje medlem som ikke er lege, utpekt av fylkesmannen. Nemndas avgjørelser treffes med enkelt flertall.

§ 9 skal lyde:

Avbrytelse av svangerskap kan bare foretas med samtykke av fylkesmannen

• a) når kvinnen er under 16 år, og den eller de som har foreldreansvaret eller vergen har uttalt seg mot at svangerskapet blir avbrutt,

• b) når kvinnen er psykisk utviklingshemmet og vergen har uttalt seg mot at svangerskapet blir avbrutt, eller

• c) når kvinnens samtykke ikke er innhentet etter § 4 annet ledd annet punktum.

V

I lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering gjer ein desse endringane:

§ 6 andre ledd skal lyde:

I hvert fylke skal det være en sakkyndig nemnd, steriliseringsnemnda, som skal bestå av fylkesmannen - eller den fylkesmannen bemyndiger - som formann, og to andre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Blant medlemmene skal det være minst en kvinne. For medlemmene kan det oppnevnes personlige varamenn. Nemnda er vedtaksfør når 2 eller flere medlemmer deltar ved avgjørelsen, forutsatt at 2 medlemmer er enige om hva vedtaket skal gå ut på.

§ 10 skal lyde:

§ 10. (hvor inngrep skal foretas).

Inngrep etter bestemmelsen i denne lov skal foretas i offentlig sykehus, eller i privat sykehus som er godkjent til det av fylkesmannen. Fylkesmannen kan også godkjenne at sterilisering foretas i kirurgiske poliklinikker eller i annen ambulant spesialistpraksis utenfor sykehus hvor det anses forsvarlig.

VI

I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjer ein desse endringane:

§ 1-3 sjette ledd skal lyde:

Fylkesmannen kan for en bestemt periode suspendere plikten til å ha fastlegeordning, jf. annet ledd nr. 1, dersom tungtveiende grunner tilsier det.

§ 2-4 andre ledd skal lyde:

Går avgjørelsen klager imot eller avvises klagen, kan det klages til Helsetilsynet i fylket.

§ 4a-12 andre punktum blir oppheva.

§ 6-3 første ledd andre punktum blir oppheva.

VII

I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjer ein denne endringa:

§ 2-3 første ledd skal lyde:

Den som ikke får den hjelp som er bestemt i denne lov og godkjent plan, kan klage til det organ fylkeskommunen bestemmer. Går avgjørelsen klageren imot eller avvises klagen, kan avgjørelsen klages til Helsetilsynet i fylket.

VIII

I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer gjer ein desse endringane:

§ 2-2 fjerde ledd skal lyde:

Er legen i tvil om opplysninger bør gis etter andre ledd, kan legen forelegge spørsmålet for kommunelegen til uttalelse. Nekter legen å gi opplysninger, kan den som ønsker opplysninger etter andre ledd, eller kommunelegen forelegge spørsmålet for fylkesmannen, som kan bestemme at opplysningene skal gis.

§ 2-2 åttande ledd skal lyde:

Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan kommunelegen, fylkesmannen, Helsetilsynet i fylket, Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

§ 3-3-fjerde ledd skal lyde:

Vedtak om forhåndsundersøkelse kan påklages til fylkesmannen.

§ 4-2 tredje ledd skal lyde:

Fylkesmannen avgjør klage over vedtak. Når legene som skal gjøre vedtak etter andre ledd er uenige, skal fylkesmannen delta i avgjørelsen. Sosial- og helsedirektoratet avgjør klagen når fylkesmannen har vært med i første instans. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak etter denne paragrafen.

§ 4-10 andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Tjenestemenn etter første ledd skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette kommunelegen når de har en sterk mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom eller oppdager et tilfelle av en slik sykdom. Det samme gjelder når de blir oppmerksom på forhold som kan medføre en nærliggende fare for overføring av en slik sykdom og det åpenbart er nødvendig med hjelp eller tiltak fra helsetjenesten. Hvis kommunelegen ikke er til stede, skal tjenestemennene underrette fylkesmannen.

Veterinærer og veterinærmyndighetene skal straks underrette kommunelegen eller fylkesmannen ved mistanke om eller tilfelle av smittsom dyresykdom som kan utgjøre en fare for mennesker.

Næringsmiddelkontrollen skal straks underrette kommunelegen eller fylkesmannen ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler.

§ 5-5-andre ledd skal lyde:

Forslaget skal forelegges fylkesmannen, som omgående skal sende det til smittevernnemnda.

§ 6-1 tredje ledd skal lyde:

Den som søker smittevernhjelp kan påklage avgjørelsen til Helsetilsynet i fylket hvor han/hun mener feil er begått. Slik klagerett har også pårørende.

§ 7-4 skal lyde:

§ 7-4. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver

Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Jf. lov av 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helsetjenesten.

§ 7-6 andre ledd skal lyde:

Før det blir oppnevnt utvalg, jfr. første ledd, skal det innhentes forslag fra fylkesmannen og fylkeskommunen.

§ 8-3 skal lyde:

§ 8-3. Klage over vedtak

Fylkesmannen avgjør klage over kommunalt vedtak såfremt ikke noe annet er bestemt i loven.

IX

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjer ein desse endringane:

§ 3-3 Overskrift og første ledd skal lyde:

§ 3-3. Meldeplikt til Helsetilsynet i fylket

Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2. Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester som omfattes av denne loven, skal på anmodning gi Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket opplysninger som tilsynsorganet finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller instruks. Den som skal gi opplysning etter første punktum, skal også gi Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket adgang til virksomheten.

Den som skal gi opplysninger etter første ledd, eller som ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket av eget tiltak, kan gjøre det uten hinder av taushetsplikt, dersom det antas å være nødvendig for å fremme tilsynsorganets oppgaver etter lov, forskrift eller instruks.

Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket i henhold til denne bestemmelsen, kan uten hinder av taushetsplikten forelegges sakkyndige til uttalelse eller departementet til orientering.

X

I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjer ein desse endringane:

§ 1-7 første ledd skal lyde:

Ved klage til kontrollkommisjonen eller fylkesmannen over vedtak etter loven her, har pasienten rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig. Om fullmektig og fullmakt gjelder forvaltningsloven § 12 annet og fjerde ledd tilsvarende.

§ 3-5 andre ledd skal lyde:

Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen uten oppsettende virkning.

§ 4-1 femte ledd skal lyde:

Dersom det ikke er utarbeidet en individuell plan innen rimelig tid, kan Helsetilsynet i fylket pålegge institusjonen å utarbeide en slik plan.

§ 4-4 sjuande ledd skal lyde:

Vedtak etter paragrafen her kan påklages til fylkesmannen av pasienten og hans eller hennes nærmeste.

§ 4-5 tredje ledd skal lyde:

Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement, kan det ikke vedtas restriksjoner i retten til å kommunisere med kontrollkommisjonen, departementet, Statens helsetilsyn, Helsetilsynet i fylket, fylkesmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Pasientombud, prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne i en klagesak.

§ 6-1 andre ledd skal lyde:

I den utstrekning det er mulig, skal kontrollkommisjonen også føre den kontroll den finner nødvendig for pasientenes velferd. Den kan ta opp saker etter eget initiativ eller etter henvendelse fra pasienten, pasientens nærmeste eller personalet. Finner den forhold den vil påpeke, skal den ta saken opp med den faglig ansvarlige og eventuelt Helsetilsynet i fylket.

XI

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjer ein desse endringane:

§ 7-2 første ledd skal lyde:

Dersom den som yter helsehjelp, avviser anmodningen etter § 7-1 eller mener at rettighetene er oppfylt, kan det klages til Helsetilsynet i fylket. Klagen sendes til Helsetilsynet i fylket.

§ 7-3 skal lyde:

§ 7-3. Klagens form og innhold

Klage til Helsetilsynet i fylket skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller den som representerer pasienten. Klagen bør nevne det forhold som det klages over og gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen. Inneholder klagen feil eller mangler, setter Helsetilsynet i fylket en kort frist for rettelse eller utfylling.

§ 7-5 andre ledd skal lyde:

Fristen for å klage til Helsetilsynet i fylket etter § 7-2 er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til utfallet av anmodningen.

§ 7-6 skal lyde:

§ 7-6. Forvaltningslovens anvendelse

Forvaltningslovens regler om behandling av saker om enkeltvedtak og klage gjelder så langt de passer for Helsetilsynet i fylkets behandling av klagesaker, med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet.

XII

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjer ein desse endringane:

§ 30 skal lyde:

§ 30. Opplysninger til Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket

Helsepersonell skal gi Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket adgang til virksomhetens lokaler, og gi alle de opplysninger som ansees påkrevd for utøvelsen av tilsyn med helsepersonells virksomhet. Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak o.l. som kreves av Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket.

§ 38 første ledd skal lyde:

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.

§ 42 tredje ledd skal lyde:

Avslag på krav om retting kan påklages til Helsetilsynet i fylket, som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om retting kan foretas.

§ 43 tredje ledd skal lyde:

Avslag på krav om sletting kan påklages til Helsetilsynet i fylket. Det skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet. Dersom Helsetilsynet i fylket mener at sletting kan være i strid med arkivloven §§ 9 eller 18, skal det også innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.

§ 55 skal lyde:

§ 55. Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd

Den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg, kan be Helsetilsynet i fylket om en vurdering av forholdet. Pasienten kan opptre ved representant. Kravet sendes Helsetilsynet i fylket.

Representant etter første ledd er den som har fullmakt til å fremsette en anmodning på andres vegne, eller som har samtykkekompetanse etter reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt.

Helsetilsynet i fylket skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen.

Hvis Helsetilsynet i fylket mener at det bør ilegges en reaksjon etter kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket skal gi den som har fremsatt en anmodning, underretning om resultatet av sin behandling av saken og en kort begrunnelse for resultatet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkets saksbehandling, og kan herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning etter denne paragraf.

§ 61 skal lyde:

§ 61. Frivillig avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til Helsetilsynet i fylket. Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal så vidt mulig innleveres samtidig.

§ 63 andre ledd skal lyde:

Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring til Helsetilsynet i fylket. Et avkall er bindende i den perioden det er gitt for.

XIII

I lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling gjer ein denne endringa:

§ 22 tredje ledd andre punktum blir oppheva.

XIV

I lov 18 mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjer ein denne endringa:

§ 31 første ledd skal lyde:

Datatilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven blir fulgt og at feil eller mangler blir rettet, jf. personopplysningsloven § 42, med mindre tilsynsoppgaven påligger Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket etter lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten.

XV Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 11

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) gjøres følgende endringer:

§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift bestemme at en skadevolder som er dekket av Norsk Pasientskadeerstatning skal betale en egenandel i de tilfeller der det tilkjennes erstatning.

§ 8 skal lyde:

§ 8. Forsikring

Den som yter helsehjelp som nevnt i § 1 første ledd utenfor den offentlige helsetjenesten, skal tegne forsikring i den utstrekning det er fastsatt ved forskrift til dekning av ansvaret etter loven her. Forsikringsgivere og vilkår skal godkjennes av Kongen.

Kongen kan gi bestemmelser om dekning av tapet dersom forsikringsplikten ikke er overholdt eller forsikringen viser seg utilstrekkelig, herunder at tapet skal dekkes av de godkjente forsikringsgiverne i fellesskap. Kongen kan gi bestemmelser om fordelingen av tapet og om ansvarsbegrensning for forsikringer etter loven.

Den som ikke oppfyller forsikringsplikten etter første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

§ 9 skal lyde:

§ 9. Fremsetting av krav

Krav om erstatning for pasientskade meldes skriftlig til Norsk Pasientskadeerstatning eller forsikringsgiver etter 8. Krav kan meldes til Norsk Pasientskadeerstatning selv om skaden ikke er voldt i den offentlige helsetjenesten. Krav som er meldt til Norsk Pasientskadeerstatning, men som skal behandles av et forsikringsselskap, skal Norsk Pasientskadeerstatning oversende forsikringsselskapet så snart som mulig. Norsk Pasientskadeerstatning eller forsikringsgiver etter 8 kan i særlige tilfeller tillate at krav om erstatning meldes muntlig. Fremsettes kravet overfor helsepersonell eller helseinstitusjon, skal kravet meldes videre til Norsk Pasientskadeerstatning eller forsikringsgiver etter 8.

§ 10 første ledd skal lyde:

Norsk Pasientskadeerstatning eller den forsikringsgiveren som kan bli ansvarlig etter 8, utreder saken. I tvilstilfelle avgjør Norsk Pasientskadeerstatning hvem som kan bli ansvarlig og som skal utrede saken.

§ 11 skal lyde:

§ 11. Advokatbistand

Pasientens utgifter til advokathjelp dekkes dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene må regnes som tap som følge av skaden. Pasienten kan kreve forhåndsavgjørelse fra den som utreder saken om hvilke advokatutgifter som vil bli dekket.

§ 12 nytt annet ledd skal lyde:

Når en forsikringsgiver har utredet saken, avgjøres det om erstatning skal gis, og i tilfelle med hvilket beløp. Det skal opplyses at avgjørelsen kan klages inn for Pasientskadenemnda innen tre uker.

§ 15 skal lyde:

§ 15. Klage mv.

Norsk Pasientskadeerstatnings enkeltvedtak som nevnt i § 14 annet punktum og tilsvarende avgjørelser av forsikringsgivere etter 8 kan påklages til Pasientskadenemnda av den som krever erstatning etter loven her. Klagefristen er tre uker.

Når en sak ikke er ferdigbehandlet og to år har gått etter at kravet ble meldt, kan Pasientskadenemnda etter anmodning fra den som krever erstatning, beslutte å overta behandlingen av saken.

Andre enkeltvedtak etter denne loven enn de som er nevnt i første ledd, kan påklages til departementet med mindre Kongen fastsetter et annet klageorgan.

Kongen kan i forskrift gi generelle bestemmelser om Pasientskadenemndas vurdering av anmodning etter annet ledd og om gebyr for klage mv. etter denne bestemmelsen.

§ 16 tredje ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrifter om nemndas sammensetning og virksomhet herunder fastsette unntak fra kravene i annet ledd for særskilte tilfeller.

§ 17 femte ledd skal lyde:

Nemndas avgjørelser settes i verk av Norsk Pasientskadeerstatning på samme måte som Norsk Pasientskadeerstatnings egne avgjørelser. I saker der avgjørelser fra forsikringsgiver er påklaget til Nemnda, meddeler Nemnda sin avgjørelse til partene.

§ 18 skal lyde:

§ 18. Domstolsprøving

Den som krever erstatning etter loven her, kan bringe saken inn for domstolene når endelig vedtak i Pasientskadenemnda foreligger. Det samme gjelder for forsikringsgiver etter § 8, som blir pålagt å betale erstatning ved Pasientskadenemndas vedtak. Andre kan ikke bringe saken inn for domstolene.

Ved søksmål etter loven her er forliksmekling ikke nødvendig.

Søksmål må reises innen fire måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Pasientskadenemnda er kommet fram til vedkommende. Når denne fristen er ute uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Søksmål etter første ledd første punktum reises mot forsikringsgiver etter 8 eller mot Pasientskadenemnda dersom Norsk Pasientskadeerstatning er ansvarlig. Søksmål etter første ledd annet punktum reises mot Pasientskadenemnda.

§ 21 skal lyde:

§ 21. Overgangsregler

Loven gjelder for skader som er voldt etter lovens ikrafttredelse for henholdsvis offentlig og privat helsetjeneste. Eldre skader behandles etter loven her, men slik at erstatningskravet avgjøres etter

• a) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for somatiske sykehus/poliklinikker,

• b) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for psykiatriske sykehus/poliklinikker,

• c) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for kommunelegetjenesten/kommunal legevakt,

• d) lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 8-2, slik den lød før opphevelsen ved loven her, og

• e) alminnelig erstatningsrett.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 12

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. (endring av heimelsgrunnlag for næringsmiddelavgifta)

I

I lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler gjøres følgende endring:

§ 7 (2) første punktum skal lyde:

I forskrifter gitt av Kongen kan ervervsdrivende pålegges å svare avgifter for å dekke utgifter ved undersøkelse og tilsyn langs matproduksjonskjeden.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.14.34)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 53 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.15.01)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.