Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone

1 Territorialfarvannet og grunnlinjene

Norges territorialfarvann består av sjøterritoriet og de indre farvann.

Grunnlinjene danner yttergrensen for de indre farvann og utgangspunktet for beregningen av sjøterritoriet og jurisdiksjonsområdene utenfor i samsvar med folkeretten.

Kongen fastsetter grunnlinjene i forskrift. Er grunnlinjen ikke fastsatt i forskrift, følger den lavvannslinjen langs kysten.

2Sjøterritoriet

Sjøterritoriet omfatter havområdet fra grunnlinjene ut til 12 nautiske mil fra disse. Sjøterritoriets yttergrense er en linje trukket slik at hvert punkt på linjen ligger i en avstand av 12 nautiske mil (22 224 meter) fra nærmeste punkt på grunnlinjen. Sjøterritoriets grense mot annen stat følger av gjeldende overenskomster med staten.

Fremmede fartøyer har rett til uskyldig gjennomfart i sjøterritoriet og til stans eller ankring i sjøterritoriet når dette er nødvendig på grunn av force majeure eller havsnød, eller for å yte assistanse til personer, skip eller luftfartøyer som er i fare eller nød. Med uskyldig gjennomfart forstås navigasjon over sjøterritoriet, enten i transitt eller på vei til eller fra norsk indre farvann.

Kongen kan fastsette nærmere regler om fremmede fartøyers anløp av og ferdsel i sjøterritoriet.

3 Indre farvann

De indre farvann er alt farvann som ligger innenfor grunnlinjene.

Kongen kan fastsette regler om fremmede fartøyers adgang til norsk indre farvann.

4 Tilstøtende sone

Det opprettes en tilstøtende sone utenfor sjøterritoriet. Kongen fastsetter tidspunktet for opprettelsen av den tilstøtende sone, og hvilke havområder den skal omfatte.

I den tilstøtende sone kan det føres kontroll med lovgivning om toll, skatt, innvandring og helse. Den tilstøtende sone støter opp mot sjøterritoriet og har en yttergrense som ligger i en avstand av 24 nautiske mil (44 448 meter) fra nærmeste punkt på grunnlinjen.

Den tilstøtende sone likestilles med territorialfarvannet for så vidt gjelder lovgivning om fjerning av gjenstander av arkeologisk og historisk art.

Den tilstøtende sones avgrensning i forhold til fremmed stats jurisdiksjonsområde følger av overenskomst med fremmed stat. I mangel av overenskomst, følger avgrensningen midtlinjen i forhold til andre stater.

Kongen kan fastsette nærmere regler om etableringen av den tilstøtende sone og om utøvelse av kontrollmyndighet i denne.

Opprettelsen av den tilstøtende sone medfører ingen endring i reglene for den økonomiske sone eller kontinentalsokkelen.

5Lovens geografiske virkeområde

Loven gjelder også for Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land.

6Kunngjøring

Kongen kunngjør grenselinjene for sjøterritoriet og den tilstøtende sone i samsvar med folkeretten.

7 Ikrafttredelse

Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme senere ikrafttredelse for Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land.

8 Endringer i annen lovgivning

• 1. Kongelig resolusjon av 22. februar 1812, gjengitt i Cancelli-Promemoria av 25. februar 1812, oppheves.

• 2. I lov 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen gjøres følgende enringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann.

§ 1 skal lyde:

Denne lov gjelder fiske m.v. i Norges territorialfarvann, herunder territorialfarvannet ved Jan Mayen. Den gjelder likevel ikke for territorialfarvannet ved Svalbard.

§ 3 første ledd første og annet punktum skal lyde:

Det er forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jf. § 2), å drive fiske eller fangst i territorialfarvannet. Til fiske eller fangst i territorialfarvannet er det forbudt å nytte fartøy eller redskap som ikke er norsk (jf. § 2), eller nytte utlendinger som mannskap eller lottfiskere i større utstrekning enn tillatt etter annet ledd.

I § 4, § 5 og § 6 endres uttrykket «innenfor fiskerigrensen» til «i territorialfarvannet».

I § 7 nr. 2 endres uttrykket «utenfor fiskerigrensen» til «utenfor territorialfarvannet».

§ 12 annet ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd.

• 3. I lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone gjøres følgende endring:

I § 3 og § 6 endres lovbetegnelsen «lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen» til «lov av 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann».

• 4. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd bokstav a skal lyde:

i indre farvann og på sjøterritoriet, herunder i Svalbards indre farvann og sjøterritorium, samt i den tilstøtende sone etablert med hjemmel i lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone.

§ 3 første ledd bokstav b oppheves.

§ 3 første ledd bokstav c til e blir bokstav b til d.

§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:

Ved kontroll som nevnt i §§ 9-12, 15 og 18, gjelder virkeområdet til vedkommende regelverk i stedet for første ledd bokstav a til c.

§ 9 annet ledd bokstav b skal lyde:

lov 17. juni 1966 nr. 19 omforbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene nr. 1 og 2, som er inntatt i innstillingen.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i skatteloven m.m.

I

I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5A nytt annet punktum skal lyde:

Innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. skatteloven 9-11, utbetaler utbyttekompensasjon som nevnt i skatteloven 10-11 tredje ledd til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet, plikter å foreta forskottstrekk til dekning av inntektskatt av slik kompensasjon.

§ 10 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

Forskottstrekk gjennomføres ved at arbeidsgiveren, eller i de tilfelle som er nevnt i § 5A, selskapet eller innlåneren, beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med den skattepliktige.

§ 12 nr. 1 første ledd annet punktum skal lyde:

Selskap og innlåner som nevnt i § 5A skal sende oppgjør for forskottstrekk til tid som bestemt i første punktum til skatteoppkreveren i den kommune der selskapet eller innlåneren har sitt kontor eller styret har sitt sete.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.53.39)Videre var innstillet:

II

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften til § 10-7 skal lyde:

§ 10-7 Oppdragsgivers ansvar for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk

§ 10-7 nr. 1 skal lyde:

Fylkesskattekontoret – for Oslo ligningskontoret – kan pålegge oppdragsgiver som ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 6-10 nr. 1-3 ansvar for forfalt men ikke innbetalt skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk fra en oppdragstaker, når den manglende betaling må antas å skyldes at opplysningene ikke ble gitt i rett tid. Departementet kan bestemme at myndighet til å pålegge ansvar for skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk skal tilligge annen ligningsmyndighet enn nevnt i foregående punktum.

III

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring:

§ 4-7 nr. 6 skal lyde:

Skattyter som er skattepliktig etter skatteloven 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd kan før det midlertidige oppholdet i landet opphører, sende selvangivelse og kreve forhåndsligning.

IV

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-2 siste ledd skal lyde:

For hvert regnskapsår skal utgående og inngående merverdiavgift spesifiseres etter kodene i regnskapssystemet.

V

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-15 første ledd bokstav b skal lyde:

følgende ytelser etter lov om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel III:

• tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak

• tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring,

§ 18-5 fjerde ledd siste punktum skal lyde:

For driftsmidler som avskrives etter §§ 14-41 og 14-43 settes minste gjenstående levetid til 10 år for avskrivningsgruppe g og 10 år for avskrivningsgruppe i.

VI

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-80 første ledd første punktum skal lyde:

Skattyter som forsørger barn som det ikke kan kreves barnetrygd for, foreldre eller personer som tilhører samme husstand som skattyter, gis et særfradrag i alminnelig inntekt når det vil være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren.

§ 14-40 første ledd bokstav a tredje punktum skal lyde:

Det regnes som betydelig når kostpris er 15.000 kroner eller høyere, inkludert merverdiavgift dersom det ikke foreligger fradragsrett.

§ 17-10 fjerde ledd bokstav a oppheves. Nåværende bokstav b-d blir bokstav a-c.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

VII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-1 annet til sjette ledd skal lyde:

(2) Person som

• a. i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183 dager i riket i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller

• b. i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270 dager i riket i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode, anses som bosatt i riket, men først i det inntektsår oppholdet i riket overstiger antallet dager som nevnt i henholdsvis a og b.

• Bestemmelsen i b gjelder ikke for person bosatt på Svalbard.

(3)

• a. For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket.

• b. For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket.

(4) Med nærstående menes en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn.

(5) Med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig.

(6) Med bolig menes:

• a. boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og

• b. enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.

Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.

Presidenten: Til § 2-1 nytt tredje ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Skatteloven § 2-1 nytt tredje ledd bokstav b skal lyde:

For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 72 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket.»

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at dette forslaget skal gjelde bokstav a, ikke b, slik det står i innstillingen.

Fremskrittspartiet har dessuten varslet at de går mot bokstav b.

Det voteres først alternativt mellom komiteens innstilling til tredje ledd bokstav a og forslaget fra Fremskrittspartiet.

Det voteres så over komiteens innstilling til tredje ledd bokstav b.

Til slutt voteres det over paragrafens øvrige ledd og bokstaver.

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2-1 tredje ledd bokstav a og forslaget fra Fremskrittspartiet – med den foretatte rettelse – bifaltes innstillingen med 59 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.54.49)

• 2. Komiteens innstilling til § 2-1 tredje ledd bokstav b bifaltes med 60 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.55.18)

• 3. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og bokstaver bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

Nåværende fjerde, femte og åttende ledd bokstav f) oppheves.

Nåværende tredje, sjette, syvende, åttende og niende ledd blir henholsvis syvende, åttende, niende, tiende og ellevte ledd.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går mot å oppheve fjerde ledd.

Det voteres først over opphevelse av fjerde ledd, deretter over opphevelse av femte og åttende ledd bokstav f samt over påfølgende paragrafforskyvning.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling om opphevelse av nåværende fjerde ledd bifaltes med 61 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.56.02)

• 2. Komiteens innstilling om opphevelse av nåværende femte og åttende ledd bokstav f samt påfølgende paragrafforskyvning bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

VIII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 4-4 skal lyde:

4-4. Forpliktelse etter avtale om verdipapirlån

Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det fradrag for forpliktelse til å levere tilbake identisk verdipapir etter avtale om verdipapirlån som nevnt i 9-11.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.56.42)Videre var innstillet:

Ny § 6-23 skal lyde:

6-23. Utbyttekompensasjon

Det gis ikke fradrag for utbyttekompensasjon som nevnt i 10-11 tredje ledd.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.57.10)Videre var innstillet:

§ 6-40 nytt syvende ledd skal lyde:

Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som nevnt i 9-11, regnes som renter på gjeld. Som rentekompensasjon regnes et beløp som motsvarer den rente som i låneperioden er utdelt på et utlånt verdipapir. Bestemmelsen i 10-11 tredje ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme mot første og andre punktum, mens Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme mot tredje punktum.

Det voteres først over første og andre punktum, deretter over tredje punktum.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til første og andre punktum bifaltes med 60 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.57.51)

• 2. Komiteens innstilling til tredje punktum bifaltes med 49 mot 24 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.58.14)

Videre var innstillet:

Ny § 9-11 skal lyde:

9-11. Lån av verdipapirer

(1) Gevinst anses ikke realisert ved etablering og innfrielse av verdipapirlån. Slik gevinst anses likevel realisert når vilkårene nedenfor i denne paragraf ikke er oppfylt.

(2) Tap anses ikke realisert ved etablering og innfrielse av verdipapirlån.

(3) Med verdipapirlån forstås en avtale hvor eieren av et verdipapir (utlåneren), mot annet vederlag enn kjøpesummen for dette, overdrar verdipapiret til den annen avtalepart (innlåneren), og hvor den annen avtalepart er forpliktet til å tilbakeføre et identisk verdipapir til den opprinnelige eieren mot annet vederlag enn kjøpesummen for dette.

(4) Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder når det er inngått en skriftlig avtale om verdipapirlån, og

• a.lånet gjelder aksje, grunnfondsbevis eller ihendehaverobligasjon, tatt opp til notering på børs som definert i børsloven 1-3 annet ledd, eller tilsvarende notering på utenlandsk børs, og

• b.innlåneren påtar seg en forpliktelse til å kompensere utlåneren for all avkastning som i låneperioden utdeles på det utlånte verdipapiret, og

• c.transaksjonen registreres som lånetransaksjon i vedkommende verdipapirregister, når lånet omfatter verdipapir som er registrert i et verdipapirregister opprettet i medhold av verdipapirregisterloven 3-1.

(5) Ved utlån av aksje i aksjeselskap og allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge og grunnfondsbevis i sparebanker, skal bestemmelsen i første ledd første punktum bare gjelde dersom lånet er innfridd ved tilbakeføring av et identisk verdipapir til utlånerens verdipapirkonto 1. januar i året etter utlånsåret.

(6) Verdipapiret anses realisert, og gevinst tas til inntekt og tap kommer til fradrag, når det anses klart at verdipapirlånet ikke vil bli innfridd med tilbakeføring av et identisk verdipapir til utlåneren.

(7) Departementet kan gi bestemmelsen i første ledd første punktum anvendelse for andre finansielle instrumenter enn nevnt i fjerde ledd a.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.58.41)Videre var innstillet:

Ny § 9-12 skal lyde:

9-12. Realisasjon av verdipapir dekket ved lån (dekket shortsalg)

(1) Verdipapir som skattyter har fått tilgang til etter en avtale om verdipapirlån som nevnt i 9-11 tredje ledd, anses realisert når skattyter erverver et identisk verdipapir (dekningskjøp). Verdipapiret anses likevel realisert senest på det tidspunkt skattyter gjør opp sin forpliktelse etter låneavtalen.

(2) Gevinst og tap skal beregnes etter følgende regler:

• a. Utgangsverdien settes til vederlaget ved realisasjonen.

• b. Inngangsverdien settes til summen av:

  • 1. anskaffelseskostnaden ved dekningskjøpet, eventuelt beløp som trer i stedet for tilbakelevering av lånt verdipapir,

  • 2. premie (vederlag for lånet) betalt til utlåneren, og

  • 3. kompensasjon for annen avkastning enn utbytte utdelt på utlånt verdipapir i låneperioden.

• c. Det gjøres ikke tillegg for positivt RISK-beløp etter 10-34 på dekningskjøpt aksje eller grunnfondsbevis i sparebanker.

Presidenten: Til andre ledd bokstav b nr. 3 foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Skatteloven ny § 9-12 andre ledd bokstav b nr. 3 skal lyde:

3. kompensasjon for avkastning utdelt på utlånt verdipapir i låneperioden.»

Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme mot hele paragrafen.

Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.

Voteringstavlene viste at 56 representanter stemte mot forslaget og 17 representanter stemte for.(Voteringsutskrift kl. 13.59.19)

Torbjørn Hansen (H) (fra salen): President! Jeg stemte feil. Jeg stemte for, men skulle ha stemt imot.

Presidenten: Presidenten registrerer da at det skal være 57 stemmer mot lovforslaget og 16 for. Forslaget fra Fremskrittspartiet er dermed forkastet.

Det voteres så over komiteens innstilling til hele paragrafen.

Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling til ny § 9-12 bifaltes med 59 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.00.05)Videre var innstillet:

§ 10-10 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene i 10-11 til 10-13 gjelder også for skattyter som oppebærer utbyttekompensasjon som nevnt i 10-11 tredje ledd fra selskap mv. som nevnt i 10-1.

§ 10-11 nytt tredje ledd skal lyde:

Mottatt utbyttekompensasjon etter en avtale om verdipapirlån som nevnt i 9-11, regnes som utbytte på utlånt aksje. Som utbyttekompensasjon regnes et beløp som motsvarer det utbyttet som i låneperioden er utdelt på en utlånt aksje. Slik utbyttekompensasjon skal anses å være betalt mellom partene i en avtale om verdipapirlån, uavhengig av om avtalen inneholder en egen bestemmelse om slik betaling.

Nåværende tredje til syvende ledd blir fjerde til åttende ledd.

§ 10-11 fjerde ledd skal lyde:

Som innbetalt aksjekapital etter reglene i annet ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning, og tilskrivning på aksjer.

§ 10-13 skal lyde:

§ 10-13. Utenlandsk aksjonær

Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf. kapittel 15. Skatteberegningen skjer under ett i den kommunen der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom selskapet lignes der. Selskapet er ansvarlig for den skatten som etter denne paragraf faller på aksjonærene. Foregående punktum gjelder ikke skatt på utbyttekompensasjon som nevnt i 10-11 tredje ledd. Ansvaret for slik skatt påhviler innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. 9-11, svarer slik kompensasjon til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.00.31)Videre var innstillet:

Ny § 14-24 skal lyde:

14-24. Gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir dekket ved lån

Gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir dekket ved lån (dekket shortsalg) inntektsføres eller fradragsføres når verdipapiret anses realisert etter 9-12 første ledd.

§ 16-30 nytt niende ledd skal lyde:

Ved beregning av eierkrav etter denne paragraf medregnes ikke aksjer som er utlånt eller innlånt etter avtale om verdipapirlån som nevnt i 9-11 tredje ledd.

Nåværende niende ledd blir tiende ledd.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.01.00)Videre var innstillet:

IX

Endringene under I og VIII trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Endringene under II trer i kraft straks.

Endringene under III og VII trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2004.

Endringene under IV og VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.

Overgangsbestemmelse

Ved ikrafttredelse av endringene under VII gjelder følgende overgangsregel:

Til skatteloven § 2-1 fjerde ledd:

En person som har tatt opphold i utlandet og som ikke er skattepliktig til riket ved utløpet av inntektsåret 2003 på grunnlag av skatteloven § 2-1 fjerde ledd, skal anses som skattemessig bosatt i utlandet fra og med 1. januar 2004.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går mot første ledd, mens Fremskrittspartiet har varslet at de går mot overgangsbestemmelsen.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til første ledd bifaltes med 60 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.31)

• 2. Komiteens innstilling til andre, tredje, fjerde og femte ledd bifaltes enstemmig.

• 3. Komiteens innstilling til overgangsbestemmelsen bifaltes med 60 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.58)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.