Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram 18 forslag. Det er:

• forslag nr. 1, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 3, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

• forslag nr. 4, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet

• forslag nr. 5, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet

• forslagene nr. 6 og 7, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 8, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet

• forslagene nr. 9–11, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 12–14, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet

• forslagene nr. 15 og 16, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet

• forslagene nr. 17 og 18, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet

Presidenten tar først for seg forslagene nr. 12 og 13, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at ordningen med skattefritak for gaver fra skatteåret 2004 kan omfatte alle allmennyttige og ikke-kommersielle frivillige organisasjoner.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å beholde dagens lovgivning i skatteloven § 8-2 (opprettholde avtrapping og fradrag for bygging av skogsvei), men med skattefordelen som ligger i budsjettforslaget for 2003.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til lover:

A

Lov

om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

I

I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter skal ny § 5a lyde:

5a

Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve årsavgift for motorvogn og tilhørende tilleggsavgift fastsatt av Stortinget, kan den inndrive kravet ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panterett kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretning kan holdes på innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-9 første ledd.

Krav som nevnt i første ledd kan innkrevingssentralen også motregne i tilgodebeløp på skatt etter reglene i skattebetalingsloven.

II

Denne lov trer i kraft 1. januar 2003.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

B

Lov

om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

I

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd nr. 1 bokstav d nytt tredje punktum skal lyde:

Unntakene i første og annet punktum gjelder også for slik omsetning fra kommisjonær.

§ 5 første ledd nr. 1 bokstav e oppheves.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 5a annet ledd nr. 2 oppheves.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.23.04)Videre var innstillet:

§ 5b første ledd nr. 1 skal lyde:

Helsetjenester og helserelaterte tjenester, herunder tjenester som nevnt i folketrygdloven §§ 5-4 til 5-12, samt ambulansetjenester utført med særskilt innrettet transportmiddel. Unntaket omfatter også tanntekniske tjenester. Unntaket omfatter også formidling av slike tjenester.

§ 5b annet ledd første punktum skal lyde:

Unntaket for helsetjenester og helserelaterte tjenester, sosiale tjenester og undervisningstjenester omfatter også andre tjenester og varer som institusjonen m.v. omsetter som et naturlig ledd i ytelsen av disse tjenestene.

§ 16 første ledd nr. 6 skal lyde:

Varer og tjenester som ledd i overdragelse av virksomheten eller del av denne til ny innehaver.

§ 16 første ledd nr. 9 skal lyde:

Elektrisk kraft og energi levert fra alternative energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland.

II

Denne lov trer i kraft 1. januar 2003. Endringene i § 5b første ledd nr. 1 og § 5b annet ledd første punktum trer likevel i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

C

Lov

om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endring:

§ 8 A-1 annet ledd siste punktum skal lyde:

Slik korrigering vert første gong gjennomført med verknad for eigedomsskatteåret 2004.

II

Denne lov trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

D

Lov

om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

Presidenten: Presidenten vil her først la votere over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:

§ 3 bokstav b første avsnitt skal lyde:

Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet under ett med inntil 10 prosent av saldo pr. år.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.24.05)Videre var innstillet:

I

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:

§ 6 nr. 1 bokstav b første avsnitt skal lyde:

Oljeskattenemnda skal ha 5 medlemmer og 5 varamedlemmer. Blant medlemmene skal det oppnevnes 1 leder og 1 nestleder som begge fyller kravene etter domstolloven § 54 til å være tingrettsdommer.

II

Denne lov trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2003.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

E

Lov

om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-10 nr. 1 skal lyde:

1. Forhåndsligning etter § 4-7 nr. 6 eller nr. 7 skal omfatte skattyterens inntekt i det løpende inntektsår og inntekt og formue i det foregående inntektsår hvis ligningen for dette år ikke er lagt ut etter § 8-8.

§ 8-10 nr. 4 skal lyde:

4. Den som krever forhåndsligning, kan kreve at ligningskontoret straks skriftlig erkjenner å ha mottatt kravet. Etter slik erkjennelse faller kravet på skatt og avgift av den oppgitte formue og inntekt bort, hvis det ikke er sendt på etterviselig måte til den som krevde forhåndsligningen, innen 4 uker i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 6 eller innen 3 måneder i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 7.

II

Denne lov trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

F

Lov

om endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter

Presidenten: Presidenten vil her først la votere over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter gjøres følgende endring:

§ 4 nr. 5 skal lyde:

5. innkreving av skatt, merverdiavgift, toll og gebyrer i tilknytning til båter og båtmotorer, samt avgifter for båtmotorer.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 41 mot 34 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.25.00)Videre var innstillet:

I

I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter gjøres følgende endringer:

§ 5 skal lyde:

§ 5. Adgang til å registrere småbåter

Småbåter som har fast havn her i riket eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag av person med fast oppholdssted her i riket, og som har

• 1. motor som fremdriftsmiddel, eller

• 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, kan registreres i småbåtregisteret av eieren i henhold til loven her. Ved overdragelse av båt som er registrert, kan både selger og kjøper sende melding om overdragelsen til småbåtregisteret.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om:

• 1. når en båt skal anses å ha fast havn her i riket, og

• 2. når en person skal anses å ha fast oppholdssted i riket.

§§ 6 og 7 oppheves.

§ 8 skal lyde:

§ 8. Båtkort og kjennemerke

Registreringsmyndigheten utsteder båtkort og tildeler kjennemerke for båter som er registrert i småbåtregisteret.

Kongen kan gi nærmere forskrift om merkingen og om båtkortets gyldighet og utforming.

§ 9 skal lyde:

§ 9. Gebyr m.m.

Kongen kan gi forskrift om gebyr ved registrering i småbåtregisteret.

§ 11 skal lyde:

§ 11. Kontroll av opplysninger

Registreringsmyndigheten kan sammenholde opplysninger som nevnt i § 10 med opplysninger som kan kreves fra:

• 1. politiet,

• 2. skatte- og avgiftsmyndighetene,

• 3. Fiskeridirektoratet,

• 4. skipsregisteret (NOR),

• 5. det sentrale personregisteret,

• 6. båteiere,

• 7. båtorganisasjoner,

• 8. importører, tilvirkere og forhandlere av båter og båtmotorer, og

• 9.forsikringsselskaper.

Registreringsmyndigheten kan bestemme at opplysningene skal overføres elektronisk der dette er mulig.

§ 14 oppheves.

§§ 16 til 19 oppheves.

II

Denne lov trer i kraft 1. januar 2003.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.25.23)Videre var innstillet:

G

Lov

om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

Presidenten: Før vi går til votering over innstillingen vil presidenten la votere over en del forslag som ikke er direkte alternativer til paragrafer i innstillingen. Det gjelder forslagene nr. 2 og 3, deler av forslag nr. 4 og forslagene nr. 5, 7, 10, 17 og 18.

Det voteres over forslagene nr. 17 og 18, fra Kystpartiet.

Forslag nr. 17 lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde:

Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000 kroner i ligningsverdien.

Ny § 8-7 skal lyde:

§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy

(1) Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.

(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.

(3) Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.

(4) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.

(5) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.»

Forslag nr. 18 lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:

m. fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip.

II

Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2003.

Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.»

Votering:Forslagene fra Kystpartiet ble enstemmig forkastet.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 10-12 første og nytt annet ledd skal lyde:

(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

• a. Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd

• b. Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.26.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endring:

Ny § 12A-1 skal lyde:

(1) Arbeidsgiver som har eller har hatt ansatt om bord på skip i fart, er etter denne bestemmelses nærmere vilkår fritatt fra plikten til å sende oppgjør for forskottstrekk til skatteoppkreveren som nevnt i § 12 første ledd.

(2) Fritaket omfatter forskottstrekk som nevnt i denne lovs kapittel II trukket av lønn og annen godtgjørelse til ansatt som er skattepliktig til Norge og omfattes av lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 6-61 første til tredje ledd. Fritaket omfatter ikke forskottstrekk trukket av ansatte i rutegående innenlandsk passasjertrafikk.

(3) Arbeidsgiver som vil påberope seg fritaket som nevnt i første ledd, må innen de samme tidsfrister som gjelder for innbetaling av forskottstrekk, innsende opplysninger og dokumentasjon som nærmere spesifisert på skjema utarbeidet av Skattedirektoratet. Skjemaet sendes til skatteoppkreveren i den kommune hvor arbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt hovedkontor.

(4) Fritaket som nevnt i første ledd kommer ikke til anvendelse hvis den skattepliktige ikke legger frem skattekort og arbeidsgiver heller ikke på annen måte har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet.

(5) Når skatten ved likningen utgjør et større beløp enn det forskottstrekk som skal godskrives den skattepliktige, gjelder reglene i denne lovs § 23.

(6) Er tilbakeholdt forskottstrekk etter denne bestemmelse større enn den utliknede skatt, jf. denne lovs § 24, skal det overskytende beløp tilbakebetales av arbeidsgiveren etter krav fra skatteoppkreveren etter at ligningen for vedkommende arbeidstaker er lagt ut. For øvrig gjelder reglene i denne lovs § 31 nr. 4. Beløp mindre enn kr 1 000 per ansatt skal ikke tilbakebetales av arbeidsgiver. Denne bestemmelse endrer ikke den ansattes eller arbeidsgivers øvrige rettigheter og plikter etter lovgivningen for øvrig.

(7) Departementet eller den dette gir fullmakt, kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.

II

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 23-2 nytt niende ledd skal lyde:

Arbeidsgiver som er fritatt fra plikten til å sende oppgjør for forskottstrekk etter skattebetalingsloven § 12A-1 er på de samme vilkår fritatt fra å betale arbeidsgiveravgift.

Nåværende niende til tolvte ledd blir nytt tiende til trettende ledd.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-11 første ledd bokstavene e, f og ny h skal lyde:

• e. andel i deltakerlignet selskap mv. som nevnt i § 10-40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-e, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15.

• f. aksjer i selskap som nevnt i § 10-60, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15.

• h. aksjer i utenlandsk ikke-børsnotert selskap som driver skipsfartsvirksomhet.

§ 8-11 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Eierandel i selskap som nevnt i første ledd e-hmå være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder bare aksjonærer og deltakere som er selskaper innenfor ordningen.

(3) Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i første ledd g, må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-h. Selskap som nevnt i første ledd e-f må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel i selskap som nevnt i første ledd e-f.

§ 8-12 skal lyde:

§ 8-12 Lån og sikkerhetsstillelse

Unntaket i aksjeloven § 8-7 tredje ledd 2. alternativ kommer ikke til anvendelse på lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for konsernselskap, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3, utenfor ordningen. Skatteloven § 13-1 nr. 2 kommer også til anvendelse på lån og sikkerhetsstillelse mellom selskaper innenfor ordningen. Tilsvarende gjelder for slike disposisjoner ytet til eller til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre.

§ 8-15 nye annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Tonnasjeinntekt beregnet etter § 8-16.

(3) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter, unntatt valutagevinster og -tap, er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-h. Kostnader og tap etter annet punktum som overstiger inntekter etter første punktum, kommer bare til fradrag for den del som tilordnes selskapets balanseførte finanskapital etter forholdet mellom balanseført realkapital og finanskapital ved inntektsårets utgang. Valutagevinst og -tap inntektsføres eller fradragsføres etter samme forhold. Underskudd etter dette ledd kommer til fradrag i inntekt etter åttende ledd. Underskudd som fremkommer etter reglene i dette ledd kan fremføres mot senere inntekt etter reglene i § 14-6. Underskudd som fremkommer etter dette ledd kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter femte og sjette ledd og § 8-14 tredje ledd. Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensningen kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i dette ledd for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10-60.

§ 8-15 nytt åttende ledd skal lyde:

(8) Dersom et selskap som nevnt i § 8-10 har en gjeld som er mindre enn halvparten av selskapets egenkapital ved inntektsårets utløp, anses differansen multiplisert med en normrente som skattepliktig inntekt. Normrenten fastsettes av departementet og skal gjenspeile lånerenten selskapene står overfor i markedet. Beregnet inntektstillegg etter denne bestemmelse kommer til fradrag ved fastsettelsen av inntekt eller tap som nevnt i § 8-15 nr. 3 første og annet punktum.

§ 8-15 nytt syvende ledd siste punktum skal lyde:

Utdeling av kapital fra selskap som nevnt i § 8-11 h skattlegges ikke.

§ 8-16 skal lyde:

§ 8-16 Tonnasjeinntekt

(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i § 8-10 skal som alminnelig skattepliktig inntekt årlig inntektsføre en tonnasjeinntekt for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet av nettotonnasje etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Inntekt beregnet etter første og annet punktum skal også beregnes for innleid skip og flyttbar innretning når eieren ikke er skattepliktig til Norge for utleie av skipet eller innretningen. Bestemmelsene i §§ 10-41 og 10-65 gjelder tilsvarende.

(2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeinntekt ikke skal beregnes når skipet eller den flyttbare innretningen i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme at leietaker ikke skal beregne tonnasjeinntekt dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å beregne tonnasjeinntekt for samme skip eller innretning i samme tidsrom.

§ 8-17 tredje ledd skal lyde:

(3) Selskapet anses ikke trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter § 8-11, § 8-12 og § 8-13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppstod. Selskapet anses heller ikke trådt ut etter første ledd b dersom plikten til uttreden, sett i forhold til bruddets art og omfang, skattyters aktsomhet og forholdene for øvrig, vil innebære et uforholdsmessig tiltak overfor selskapet. Første punktum og annet punktum gjelder ikke ved gjentatt brudd på vilkår i § 8-12 og § 8-13 første og annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 8-11 fjerde og femte ledd.

§ 8-18 tredje til femte ledd skal lyde:

(3) Utdeling som nevnt i § 8-15 sjette ledd a nr. 3 regnes som utbytte på mottakende aksjonærs hånd, jf. §§ 10-10 til 10-13.

(4)

• a. Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag i § 10-4 er oppfylt.

• b. Ytet konsernbidrag er fradragsberettiget for giver etter § 10-12 og skattepliktig for mottaker etter § 10-13. Givers fradrag er begrenset til netto skattepliktig inntekt, jf. § 8-15 tredje og åttende ledd.

• c. Konsernbidrag etter a som ikke er fradragsberettiget hos giver og ytes av ubeskattet inntekt, skattlegges ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd som ytes av skattlagt inntekt, legges til mottakerens konto for skattlagt inntekt. Konsernbidrag som ikke er fradragsberettiget hos giver anses først tatt fra selskapets konto for skattlagt inntekt, jf. § 8-15 fjerde ledd.

(5) Selskap som får sin inntekt fastsatt iht. § 8-15 kan tillegge sin konto for beskattet kapital et beløp beregnet til den utenlandske skatten delt på en hundredel av den norske skattesatsen for alminnelig inntekt, så langt den utenlandske skattesats er mindre eller lik den alminnelige skattesats på alminnelig inntekt. Er den utenlandske skattesatsen høyere enn den norske skattesatsen, skal hele den inntekten som er gjenstand for beskatning i utlandet tillegges konto for beskattet kapital.

IV

Endringene under I, II og III trer i kraft 1. januar 2003 med virkning fra inntektsåret 2003.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.26.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-13 første ledd første punktum skal lyde:

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 10 000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted.

§ 6-12 annet ledd første punktum skal lyde:

Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 50 pst. av de beregnede samlede kostnader ved bilholdet.

§ 6-81 første ledd bokstav a skal lyde:

• a) Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 083 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.

§ 6-81 annet ledd skal lyde:

(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 083 kroner pr. påbegynt måned.

§ 14-43 skal lyde:

§ 14-43 Avskrivningssatser

(1) Saldo for driftsmidler mv. som nevnt i § 14- 41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:

• a) kontormaskiner og lignende – 30 pst.

• b) ervervet forretningsverdi – 30 pst.

• c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede – 25 pst.

• d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 20 pst.

• e) skip, fartøyer, rigger mv. – 20 pst.

• f) fly, helikopter – 12 pst.

• g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak – 5 pst.

• h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. – 4 pst.

• i) forretningsbygg – 2 pst.

(2) Bygg nevnt under h, og i, som er lokalisert i kommune eller del av kommune som pr. 31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og av fylkeskommunene kan avskrives med dobbel sats.

(3) Forhøyet avskrivningssats gjelder også for saldo for bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 pst.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 63 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.27.21)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet – med unntak av §§ 6-19, 6-20 og 6-50. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-14 tredje ledd bokstav a første punktum skal lyde:

Fordel ved innløsning eller salg av ikke-børsnotert rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10.

§ 5-14 tredje ledd bokstav b skal lyde:

Fordel ved erverv av og ved senere innløsning eller salg av børsnotert rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Fordelen fastsettes slik:

• 1. Ved erverv av retten settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket skattyterens kostpris for retten.

• 2. Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen som overstiger skattyterens kostpris for retten og skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen.

• 3. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.

• 4. Beløp som er skattlagt ved ervervet etter nr. 1, kan fradras i inntekt ved senere bortfall av retten. Ved utnyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi menes her omsetningsverdien av den underliggende aksje eller grunnfondsbevis på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og salgssummen.

§ 12-17 første ledd skal lyde:

Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet. Personinntekt fra foretak som overstiger 75G skal likevel ikke begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke begrenses.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 56 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.27.51)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med halvparten av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

• a) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.

• b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbyttet utdeles.

• c) For den del av samlet utbytte til aksjonæren som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag).

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med halvparten av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse på realisasjon foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 14. november 2002.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 22 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.28.11)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-12 andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:

(2) Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(3) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

(4) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter tredje ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

§ 4-13 første ledd skal lyde:

(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12 tredje ledd.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 32 om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) gjøres følgende endring:

Vedtak VI, om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 4-12 sjette ledd, oppheves.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 30 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.28.36)

Presidenten: De øvrige forslagene vil bli tatt opp under de enkelte paragrafer i innstillingen.

Videre var innstillet under G:

I

§ 8-1 sjette ledd skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 36 000 kroner per driftsenhet per år. For inntekt over 36 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd på og drevet jordbruksvirksomhet på driftsenheten over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Minst en av de personer som får fradrag må være registrert som bosatt på en av de landbrukseiendommene som driftsenheten består av. Hver skattyter kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett helt fradrag. Ektefeller med bopel på samme driftsenhet kan ikke kreve fradrag for annen driftsenhet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

II

§ 8-11 første ledd bokstav e og f skal lyde:

• e. andel i deltakerlignet selskap mv. som nevnt i § 10-40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15,

• f. aksjer i selskap som nevnt i § 10-60, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15,

§ 8-11 tredje ledd skal lyde:

(3) Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i første ledd g, må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g. Selskap som nevnt i første ledd e-f må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-f.

§ 8-11 femte ledd skal lyde:

(5) Realiserer selskap som nevnt i første ledd e-f eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b, eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-f, anskaffes senest ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b. Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.

§ 8-11 sjette ledd annet punktum skal lyde:

Etter anskaffelse som nevnt i femte ledd, må selskapet eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-f i minst to år.

§ 8-15 syvende ledd skal lyde:

(7) Dersom selskap som nevnt i 8-10 har en egenkapitalandel som utgjør mer enn 50 prosent av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 50 prosent, multiplisert med en normrente, anses som skattepliktig inntekt etter annet ledd første punktum. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Aksjer i selskap som nevnt i § 8-11 første ledd g skal ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital ved beregningen foran. Ved verdsettelsen av eierselskapets andeler og aksjer i selskaper som omfattes av § 8-11 første ledd e og f som er ført etter egenkapitalmetoden, skal det ikke tas hensyn til slike selskapers balanseførte gjeld. Hvor andeler eller aksjer som nevnt i foregående punktum er ført etter kostmetoden, er det den forholdsmessige andel av dette selskapets balanseførte kapital som skal legges til grunn for beregningen i eierselskapet. Departementet fastsetter normrente i forskrift.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de støtter innstillingen subsidiært.

Presidenten har forstått at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.29.26)Videre var innstillet:

§ 16-40 skal lyde:

(1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 18 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i denne paragraf, dersom virksomheten i inntektsåret oppfyller to av følgende tre vilkår;

• a. virksomheten har mindre enn 80 millioner kroner i salgsinntekt,

• b. virksomheten har mindre enn 40 millioner kroner i balansesum,

• c. virksomheten har færre enn 100 ansatte.

(2) Det gis 20 prosent fradrag når virksomheten i tillegg til vilkårene i første ledd oppfyller ytterligere vilkår med hensyn til salgsinntekt, balansesum, antall ansatte og uavhengighet. Vilkårene og tidspunktet for oppfyllelse av disse fastsettes av departementet i forskrift.

(3) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

• a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 4 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

• b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 8 millioner kroner i inntektsåret.

(4) Det kan også gis fradrag etter tredje ledd ved samarbeidsprosjekter mellom flere skattytere når prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd. Ved slike prosjekter gjelder kostnadsrammen pr. prosjekt, fordelt på deltakerne etter deltakerandel.

(5) For selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd gjelder kostnadsrammen også for selskapet.

(6) I konsern etter aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3 skal prosjekter med innbyrdes sammenheng behandles som ett prosjekt. Fradragsgrunnlaget behandles da som i fjerde ledd annet punktum.

Nåværende sjette og syvende ledd blir nytt syvende og åttende ledd.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-40 med deloverskrift oppheves.

Nåværende § 16-50 med deloverskrift blir ny § 16- 40.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 16-40 og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 64 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.30.08)Videre var innstillet:

III

§ 5-11 tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling av første ledd og om i hvilken utstrekning reglene om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser skal gis tilsvarende anvendelse ved ligningen, jf. skattebetalingsloven § 5 nr.1 bokstav c.

§ 5-12 fjerde ledd siste punktum skal lyde:

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 5-15 annet ledd annet punktum skal lyde:

Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.30.43)Videre var innstillet:

§ 5-15 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.31.10)Videre var innstillet:

§ 6-10 fjerde ledd skal lyde:

Ved avskrivning etter første ledd tas det ikke hensyn til regnskapsmessige verdiendringer som gjelder fast eiendom. For livsforsikringsselskaper, private tjenestepensjonskasser eller kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser skal det likevel tas hensyn til regnskapsmessige verdiendringer som gjelder selskapenes eller kassenes faste eiendom.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan enten gis med inntil 1 100 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

Ǥ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan enten gis med inntil 1 350 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 6-19 annet ledd fjerde punktum og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 56 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.31.49)Videre var innstillet:

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 100 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

Presidenten: Her foreligger to avvikende forslag. Det er først forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

Ǥ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 350 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.»

Og det er forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Dette forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-20 oppheves.»

Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.32.23)

Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet har varslet at de støtter innstillingen subsidiært.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 6-20 fjerde ledd annet punktum og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 56 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.32.51)Videre var innstillet:

§ 6-32 første ledd første punktum skal lyde:

Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 24 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 16, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 19 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres slike endringer:

§ 6-32 første ledd skal lyde:

§ 6-32 Beregning av minstefradrag

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 27,5 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31. Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag. Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b, gis det høyeste av

• a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfattet av § 6-31 første ledd b, eller

• b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 6-32 første ledd første punktum og forslaget fra Senterpartiet bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.Videre var innstillet:

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 6 000 kroner årlig.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

Ǥ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf og fagforeningskontingent med til sammen 1 350 kroner årlig.»

Det voteres først over forslaget og deretter over innstillingen.

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 57 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.34.04)

Presidenten: Det voteres så over innstillingen. Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot innstillingen, og presidenten antar at også Arbeiderpartiet vil gå imot? – Det bekreftes.

Votering:Komiteens innstilling til § 6-50 fjerde ledd annet punktum bifaltes med 45 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.34.38)Videre var innstillet:

§ 6-60 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 80 000 kroner.

§ 6-61 første ledd skal lyde:

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten ombord, begrenset til 80 000 kroner.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 14, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-60 første ledd skal lyde:

Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 100 000 kroner.

§ 6-61 første ledd skal lyde:

Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten ombord, begrenset til 100 000 kroner.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 6-60 første ledd og § 6-61 første ledd og forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.Videre var innstillet:

§ 6-70 første ledd bokstav b og ny bokstav c skal lyde:

• b. har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, kan kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag.

• c. har begrenset skatteplikt etter 2-3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkende skatteplikt etter 2-3 første ledd h, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over de gjenstående paragrafene i forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Det gjelder §§ 7-11 og 7-12. Forslaget lyder:

«§ 7-11 første ledd bokstav a skal lyde:

Prosentinntekten beregnes til 1,875 pst. av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsverdien som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal inntekten likevel beregnes til 3,75 pst.

§ 7-12 sjette ledd bokstav a skal lyde:

Prosentinntekt beregnes med 1,875 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i § 7-11 d. For den delen av andel av ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal inntekt likevel beregnes med 3,75 pst.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.35.42)Videre var innstillet:

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 20 prosent.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Så vil presidenten la votere over forslag nr. 14, fra Senterpartiet og Kystpartiet, når det gjelder § 16-1. Forslaget lyder:

Ǥ 16-1 skal lyde:

§ 16-1 Fradrag i skatt for enslige

(1) Enslig personlig skattyter som ikke bor i husstandsfellesskap med andre, gis fradrag i skatt og trygdeavgift når alminnelig inntekt ikke overstiger et beløp på 180 000 kroner.

(2) Fradrag som nevnt i forrige ledd skal være 1 000 kroner.

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på fradrag etter denne paragraf.»

Votering:Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 4 stemmer ikke bifalt.Videre var innstillet:

IV

§ 8-2 annet ledd bokstav a skal lyde:

Frigitte skogavgiftsmidler som brukes til skogkultur og opprusting av skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende investeringer i et vernet skogsområde hvor det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier, tas til inntekt med 40 prosent.

Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.36.48)Videre var innstillet:

V

§ 16-40 skal lyde:

(1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 18 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i denne paragraf. Det gis fradrag med 20 prosent når virksomheten oppfyller vilkår med hensyn til salgsinntekt, balansesum, antall ansatte og uavhengighet. Vilkårene og tidspunktet for oppfyllelse av disse fastsettes av departementet i forskrift.

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

• a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 4 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

• b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 8 millioner kroner i inntektsåret.

(3) Det kan også gis fradrag etter annet ledd ved samarbeidsprosjekter mellom flere skattytere når prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd. Ved slike prosjekter gjelder kostnadsrammen pr. prosjekt, fordelt på deltakerne etter deltakerandel.

(4) For selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd gjelder kostnadsrammen også for selskapet.

(5) I konsern etter aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3 skal prosjekter med innbyrdes sammenheng behandles som ett prosjekt. Fradragsgrunnlaget behandles da som i tredje ledd annet punktum.

(6) Overstiger fastsatt fradrag den utliknede skatt, skal det overskytende beløp utbetales ved avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven.

(7) Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av denne paragraf, herunder gi regler om godkjennelse av prosjekter og institusjoner, om hva som regnes som forsknings- og utviklingskostnader og om saksbehandlings- og klageregler for godkjenningsordningen.

Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.37.15)Videre var innstillet:

VI

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002. Dog gjelder fradragssatsen på 19 prosent og samlet fradragsgrense på 61 500 kroner først med virkning fra og med inntektsåret 2003. For inntektsåret 2002 skal fradragssatsen være 9 prosent og samlet fradragsgrense være 47 500 kroner.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.

Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Endringen under V trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Overgangsbestemmelse

Ved ikrafttredelse av endringen under IV gjelder følgende overgangsregel:

Til § 8-2 annet ledd bokstav a:

Ved frigivelse av skogavgiftsmidler i 2003 til dekning av utgifter til anlegg av ny skogsvei hvor byggetillatelse er gitt før 3. oktober 2002, tas avgiftsutbetalingen til inntekt etter satsene for 2002. Ved slik anvendelse av disse satsene anses annen frigivelse av skogavgiftsmidler i 2003 med 40 prosent inntektsføring å ligge i bunnen.

Presidenten: Presidenten har forstått det slik at når § 8-2 i innstillingen nå er vedtatt, vil Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet støtte overgangsbestemmelsen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det gjenstår da å votere over forslagene nr. 8 og 15 til folketrygdloven. Det voteres først over forslag nr. 15, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 40 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 40 000 kroner.»

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 34 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 34 600 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ble med 54 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.38.42)

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.

Votering:Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

H.

Innst. O. nr. 19 (2002-2003) – om skatte- og avgiftsopplegget 2003 – lovendringer – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er:

• forslag nr. 1, fra Heidi Larssen på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet

• forslag nr. 3, fra Heide Grande Røys på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet

• forslag nr. 4, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet

• forslag nr. 5, fra Torstein Rudihagen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet

Presidenten vil først ta for seg forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av å opprette et sentralt gjeldsregister, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med dette.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

A

Lov

om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven)

I

I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endringer:

§ 13 skal lyde:

§ 13 (Proklama)

Har skyldneren eller er det i hans bo innen utløpet av foreldelsesfristen utferdiget proklama, eller annen offentlige innkallelse med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav innen en bestemt fastsatt frist, inntrer ikke foreldelse før denne fristen er ute. For rettidig anmeldt fordring inntrer ikke foreldelse før det er gått 1 år etter at meldefristen er utløpt. Ved konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller offentlig skifte gjelder §§ 18, 21 og 22 nr. 2 og 3. Ved gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven gjelder 18 nr. 2, 21 nr. 3 fjerde punktum og 22 nr. 2.

§ 18 nr. 2 skal lyde:

• 2. Er skyldnerens bo under konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, offentlig skifte, eller er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, avbrytes ellers foreldelse når fordringshaveren anmelder fordringen i boet eller til namsmannen. Foreldelse av alle fordringer som blir anmeldt innen utløpet av meldefristen i boet anses avbrutt den dag da det ble åpnet konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller offentlig skifte.

§ 21 nr. 3 nytt fjerde punktum skal lyde:

Dersom fordringen blir omfattet av en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, blir det regnet en ny frist på 10 år fra den dag da fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven 4-12 første ledd er løpt ut, eller fra den dag da tvungen gjeldsordning ble stadfestet.

§ 22 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:

Blir et forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ikke vedtatt eller stadfestet, jf. gjeldsordningsloven 4-12 og 5-4, varer virkningen av avbruddet i 1 år etter at det ble truffet avgjørelse, i tilfelle i høyere instans, om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning, eller i 1 år etter at fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven 4-12 er løpt ut.

II

I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:

§ 1-5 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) renter som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres, eller senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven, eller konkurs hos eieren.

§ 1-5 nytt annet ledd skal lyde:

Panteretten etter første ledd bokstav b for renter opptjent senere enn to år før det er åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos eieren består inntil to år etter at gjeldsordningsperioden er utløpt. Dersom panthaver begjærer tvangsdekning i gjeldsordningsperioden, eller etter opphevelse av en gjeldsordning, omfatter panteretten både renter opptjent senere enn to år før det ble åpnet gjeldsforhandling, og renter opptjent senere enn to år før begjæringen om tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres.

§ 3-21 annet ledd annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde:

Fristene avbrytes også når det er åpnet gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller konkurs hos skyldneren og salgspant uttrykkelig påberopes i fordringsanmeldelsen. Ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven skjer ingen foreldelse i gjeldsordningsperioden.

Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Foreldelse

(1) Lovbestemt pant faller bort dersom det ikke senest to år etter at pantekravet skulle ha vært betalt, innkommer begjæring til namsmyndigheten om tvangsdekning, eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold. Registrert lovbestemt pant faller bort dersom tvangsdekning ikke er begjært innen tre år etter at pantekravet skulle vært betalt, eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold. 5-13 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

(2) Hvis pantekravet skal betales i to eller flere terminer årlig, blir fristen etter første ledd regnet fra det tidspunkt da den siste terminen skulle ha vært betalt.

(3) Dersom det er kommet i stand gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, faller panteretten likevel tidligst bort en måned etter gjeldsordningens avslutning.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

III

I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-3 skal lyde:

§ 1-3 Økonomisk vilkår

Skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her. En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.

Detkan ikke åpnes gjeldsforhandling etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning påegen hånd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 1-4 skal lyde:

1-4 Forhold som er til hinder for åpning av gjeldsforhandling

Åpning av gjeldsforhandling skal nektes dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller skyldnerens senere disposisjoner klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning, eller skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsmyndighetene om forhold av vesentlig betydning for saken. Det samme gjelder dersom det foreligger uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling.

Åpning av gjeldsforhandling skal også nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om:

• a) størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.,

• b) en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres,

• c) skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 5,

• d) skyldneren i den nærmeste tiden før søknad om gjeldsforhandling ble fremmet, på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig,

• e) en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot annet ledd bokstav e, og det voteres derfor først over bokstav e, deretter over de øvrige ledd og bokstaver.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 1-4 e bifaltes med 59 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.41.16)

• 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og bokstaver bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

Ny § 1-5 skal lyde:

1-5 Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer

Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. 4-1.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 1-6 skal lyde:

1-6 Forholdet til sosialtjenesteloven

Gjeldsordning etter loven her er ikke i seg selv til hinder for at stønad kan gis etter sosialtjenesteloven kapittel 5.

Presidenten: Her har Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre varslet at de stemmer imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.41.53)Videre var innstillet:

§ 2-2 nytt annet ledd skal lyde:

Namsmannen skal forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres. Dersom forslaget ikke er utformet som nevnt i 4-2 tredje ledd første punktum, skal namsmannen sørge for nødvendig oppfølging og kontroll av gjeldsordningens gjennomføring.

§ 2-4 første punktum skal lyde:

Til å yte skyldneren veiledning som nevnt i § 2-2 og 6-1 fjerde ledd tredje punktum og for øvrig bistå namsmannen kan namsmannen oppnevne en medhjelper i samsvar med forskrift gitt av Kongen.

§ 2-6 bokstav a skal lyde:

• a) det finnes klart at vilkårene for gjeldsordning etter §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt,

§ 2-7 skal lyde:

§ 2-7 Oversendelse av saken til retten

Dersom namsmannen ikke selv skal avgjøre spørsmålet om åpning av gjeldsforhandling, sender namsmannen saken til retten for slik avgjørelse. Saken skal da være tilstrekkelig opplyst og forberedt slik at gjeldsforhandling kan gjennomføres innen fire måneder.

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Namsmyndighetens åpning av gjeldsforhandling og fastsettelse av vilkår for åpning

Dersom vilkårene i §§ 1-2 til1-4 er oppfylt, og søknaden fyller kravene i § 2-1, skal tingretten åpne gjeldsforhandling. I tilfeller der det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan åpning av gjeldsforhandling foretas av namsmannen.

Namsmyndigheten kan sette vilkår for åpning av gjeldsforhandling, herunder vilkår om at salg eller verdsetting av eiendeler er gjennomført. Dersom det er retten som har satt vilkår, sender namsmannen saken tilbake til retten for avgjørelse om åpning når vilkåret er oppfylt.

Avgjørelse av om gjeldsforhandling skal åpnes, treffes av retten ved kjennelse eller av namsmannen ved skriftlig beslutning.

Namsmannens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandlinger kan påklages av fordringshaverne innen en uke etter at namsmannen har sendt varsel om åpning av gjeldsforhandling, jf. 3-2 annet ledd. Namsmyndighetens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling på vilkår kan også påklages eller påkjæres av skyldneren. Tingrettens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling uten vilkår er endelig.

§ 3-2 annet ledd skal lyde:

Kjente fordringshavere og eventuelle solidarisk medforpliktede varsles om åpningen av gjeldsforhandlingen ved at namsmannen sender dem gjenpart av kunngjøringen. Det skal samtidig opplyses hvilket krav som skyldneren har oppgitt at fordringshaveren har. Dersom det er namsmannen som har besluttet åpning av gjeldsforhandling, skal fordringshaverne samtidig varsles om adgangen til å påklage beslutningen, jf. 3-1 fjerde ledd. Panthavere kan samtidig gis underretning som nevnt i § 4-6 tredje ledd.

§ 3-2 tredje ledd oppheves.

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4 Betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode

Åpning av gjeldsforhandling medfører at skyldneren i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet fra åpningen gis en betalingsutsettelse som innebærer at fordringshaverne verken kan:

• a) kreve eller motta hel eller delvis betaling eller annen dekning av sitt tilgodehavende,

• b) motregne et krav, med mindre hovedkrav og motkrav springer ut av samme rettsforhold,

• c) gjøre gjeldende eventuelle forfallsklausuler i forholdet på grunn av betalingsutsettelsen etter denne paragraf,

• d) ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler,

• e) under henvisning til tidligere betalingsmislighold nekte å levere varer eller tjenester som er nødvendig for skyldnerens og dennes husstands livsopphold mot kontant betaling eller tilfredsstillende sikkerhet, eller

• f) rette krav mot kausjonisten, jf. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag 71 fjerde ledd.

Renter påløper i perioden, men forfaller ikke til betaling. Renter av fordringer sikret ved pant innenfor omsetningsverdien med tillegg av 10 prosent av bolig som skal beholdes, jf. 4-8 bokstav a, forfaller likevel til betaling i perioden.

Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser, som ikke er betaling for en fremtidig motytelse, som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og som skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling.

Betalingsutsettelsen omfatter ikke bidragsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven. Det offentliges krav på skyldneren omfattes av betalingsutsettelsen.

Eventuelle lønnstrekk etter lov om fordringshavernes dekningsrett opphører å gjelde. Dette gjelder ikke trekk for skatte- og avgiftskrav og bidragsforpliktelser som nevnt i § 4-8 bokstav c og d, samt for krav som nevnt i 4-8 bokstav h.

Ny § 3-6 skal lyde:

3-6 Bortfall av utleggspant

Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett 5-8 gjelder tilsvarende ved gjeldsforhandling etter loven her. Som fristdag regnes dagen for åpning av gjeldsforhandling. Namsmannen skal sørge for sletting av utlegget i offentlige registre etter at gjeldsordning er vedtatt eller rettskraftig stadfestet. Utlegg som er sikret etter håndpantregelen, skal under gjeldsforhandlingsperioden sikres etter 3-3 første ledd.

Ny § 3-7 skal lyde:

3-7 Namsmyndighetens heving av saken i gjeldsforhandlingsperioden

Sak om gjeldsordning etter loven her skal straks heves dersom det i gjeldsforhandlingsperioden inntreffer eller blir avdekket omstendigheter som må antas å være til hinder for gjeldsordning. Dersom namsmannen har åpnet gjeldsforhandlingen, skal denne heve saken ved skriftlig beslutning. Namsmannen kan bare heve saken dersom det er åpenbart at vilkåret i første punktum er oppfylt.

Dersom retten har åpnet gjeldsforhandlingen, sender namsmannen saken over til retten for avgjørelse om heving. Det skal opplyses hvilke forhold som ligger til grunn for hevingssaken. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.

Skyldneren skal gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse om heving. Klage og kjæremål etter denne paragraf har oppsettende virkning. Dersom en beslutning om å heve saken blir omgjort, kan gjeldsforhandlingsperioden om nødvendig forlenges med den tid saken er blitt forsinket på grunn av hevingssaken.

§ 4-1 annet ledd skal lyde:

Forslaget legges frem for namsmannen, som skal påse at det ikke er i strid med §§ 4-2 til 4-10.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 4-2 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.42.35)Videre var innstillet:

§ 4-2 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Forslaget skal inneholde en fast angivelse av eventuelt beløp som skal betales til fordringshaverne hver betalingstermin. Beløpet skal være fast angitt gjennom hele gjeldsordningsperioden, med mindre det endres etter reglene i kapittel 6. Dersom det er grunn til å tro at skyldnerens betalingsevne under gjeldsordningen vil endres mer enn det som er alminnelig, eller det ellers finnes særlig hensiktsmessig, kan bestemmelsen i første punktum fravikes. Forslaget skal alltid utformes slik at fordringshaverne ved hver betalingstermin så enkelt som mulig kan kontrollere at vilkårene etter gjeldsordningen løpende overholdes.

Forslaget skal inneholde en bestemmelse som avgjør eventuelle medforpliktedes stilling.

Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.

§ 4-3 skal lyde:

§ 4-3 Hva skyldneren kan beholde av sin inntekt

Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med. Ved vurderingen legges til grunn det som er tilbake av nettolønnen etter trekk som skal bestå. Dersom skyldneren utøver samvær med barn, jf. barneloven kapittel 6, skal det tas hensyn til skyldnerens rimelige utgifter i forbindelse med samværet.

§ 4-5 skal lyde:

§ 4-5 Skyldnerens rett til å beholde personlige eiendeler, transportmidler m.v.

Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig at skyldneren beholder dem, har skyldneren rett til å beholde:

• a) klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand,

• b) innbo, utstyr og liknende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem,

• c) redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller sin utdanning eller av andre velferdsmessige grunner, likevel ikke utover en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende og ingen fordringshaver motsetter seg det.

Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om skyldneren ikke fikk beholde dem, har skyldneren rett til å beholde ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller dennes husstand.

Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som er nevnt i første ledd bokstav c, beholdes uten hensyn til verdien.

Når retten til å beholde en ting avhenger av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller i dennes husstand.

For øvrig gjelder dekningsloven §§ 2-4 og 2-5 tilsvarende.

Dekningsloven § 2-6 gjelder tilsvarende i den utstrekning slike krav som nevnes der gis bedre dekning enn andre krav etter loven her § 4-8 bokstav g.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 4-8 første ledd første punktum skal lyde:

Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser som ikke er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og skatte- og avgiftskrav som holdes utenfor gjeldsordningen i henhold til bokstav c nedenfor samt forpliktelser som nevnt i tredje ledd.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.43.12)Videre var innstillet:

§ 4-8 bokstav c, d, h og i skal lyde:

• (c) Skatte- og avgiftskrav Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen, med mindre kravet er en følge av at skyldneren har hatt et for lavt forskuddstrekk i gjeldsordningsperioden, og dette har medført høyere dividende enn dersom trekket hadde vært riktig. Tilsvarende gjelder for skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet.

• (d) Bidragsforpliktelse Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter ekteskapslovgivningen eller etter barneloven, unntatt gjeld til det offentlige, skal gis full dekning. Gjeld til bidragsberettigede som har oppstått mer enn fem år før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede.Ved vurderingen etter første ledd annet punktum skal det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden vil kunne bli nedbetalt. Det skal også legges vekt på årsaken til at gjelden har oppstått, og bidragsmottakerens økonomiske stilling.

• (h) Krav som grunner seg på en straffbar handling Straffebøter som er fastsatt ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning.Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal gis full dekning. Unntak kan gjøres dersom kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, eller dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensyn til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen av om det foreligger et slikt unntakstilfelle, skal det særlig legges vekt på arten av den straffbare handling.

• (i) Gjeld oppstått etter et åpenbart brudd på frarådingsplikten i finansavtaleloven 47 Gjeld som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart skulle ha vært frarådet i henhold til finansavtaleloven 47 kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.

Presidenten: Til bokstav c foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-8 bokstav c skal lyde:

(c) Skatte- og avgiftskrav

Skatte- og avgiftskrav som etter dekningsloven kapittel 9 ville vært prioritert ved konkurs, dekkes fullt ut før utbetaling skjer til uprioriterte krav. Som fristdag ved gjeldsforhandlinger anvendes åpningstidspunktet, jf. loven her § 3-1.

Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen, med mindre kravet er en følge av at skyldneren har hatt et for lavt forskuddstrekk i gjeldsordningsperioden, og dette har medført høyere dividende enn dersom trekket hadde vært riktig. Tilsvarende gjelder for skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet.»

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 4-8 bokstav c og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes innstillingen med 46 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.43.53)

• 2. Komiteens innstilling til § 4-8 bokstavene d, h og i bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 4-8 annet og tredje ledd skal lyde:

Dersom det ikke er mulig å oppfylle kravene i paragrafen her, og fordringshavere som kan kreve full dekning ikke frivillig går med på en nedsettelse av kravet, kan gjeldsordning ikke oppnås.

Dersom størrelsen på de krav som ikke kan dekkes i løpet av gjeldsordningsperioden tilsier at skyldneren må antas å kunne oppnå kontroll over sin økonomi selv om kravene holdes utenfor, kan gjeldsordning likevel oppnås. Det skal i så fall i skyldnerens budsjett tas hensyn til krav som skal holdes utenfor.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.44.24)Videre var innstillet:

§ 4-10 skal lyde:

§ 4-10 Kausjonsfordringer

Dersom skyldneren ved åpning av gjeldsforhandling er forpliktet etter et kausjonsløfte, men kausjonsforpliktelsen ikke er forfalt, skal det avsettes midler til dekning av denne fordringen som om kravet var forfalt. Dersom det i gjeldsordningsperioden blir klart at kausjonen ikke vil forfalle eller kausjonen ikke er forfalt ved gjeldsordningsperiodens utløp, skal midlene fordeles forholdsmessig på de øvrige fordringshaverne.

Nåværende § 4-10 blir § 4-11 og nåværende § 4-11 blir § 4-12.

§ 4-12 første ledd skal lyde:

Namsmannen sender skyldnerens forslag til gjeldsordning til samtlige kjente fordringshavere som berøres. Det samme gjelder eventuelle solidarisk medforpliktede. Fordringshaverne bør gis en frist på tre uker til å ta stilling til forslaget. Det skal opplyses at fordringshavere som ikke motsetter seg forslaget innen fristen, anses for å ha godtatt det.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres nå over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet til § 4-12 tredje ledd første punktum. Forslaget lyder:

«I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) gjøres slik endring:

§ 4-12 tredje ledd første punktum skal lyde:

Et forslag til gjeldsordning er vedtatt når det er godtatt av fordringshavere som til sammen representerer minst 4/5 av det samlede pålydende av de fordringer som forslaget omfatter.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 57 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.45.02)Videre var innstillet:

§ 5-1 skal lyde:

§ 5-1 Begjæring om tvungen gjeldsordning

Dersom skyldneren og fordringshaverne ikke kommer frem til en frivillig gjeldsordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Med begjæringen skal det følge et forslag til tvungen gjeldsordning som er i samsvar med § 5-2.

Begjæring om tvungen gjeldsordning må være namsmannen i hende før utløpet av gjeldsforhandlingsperioden. Namsmannen skal straks sende saken til retten.

Når tvungen gjeldsordning er begjært innen fristen, forlenges gjeldsforhandlingsperioden med to måneder.

Namsmannen skal etter begjæring fra skyldneren beslutte nødvendig forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden dersom det er grunn til å anta at frivillig gjeldsordning vil komme i stand. Perioden kan ikke forlenges med mer enn en måned av denne grunn. Når gjeldsforhandling er åpnet, skal skyldneren gis opplysning om retten til å begjære gjeldsforhandlingsperioden forlenget. Namsmannens avgjørelse om forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden er endelig.

Dersom det benyttes rettsmidler mot en avgjørelse om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom en kjennelse om tvungen gjeldsordning blir opphevet av kjæremålsinstansen, skal gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe inntil rettskraftig avgjørelse foreligger i saken. En gjeldsforhandlingsperiode kan likevel ikke overstige ett år.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 5-2 første til tredje ledd skal lyde:

En tvungen gjeldsordning skal oppfylle §§ 4-2 til 4-10. En gjeldsordningsperiode skal være på fem år. Dersom det foreligger tungtveiende grunner kan en gjeldsordning med en annen gjeldsordningsperiode stadfestes. En gjeldsordning med en gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller. Perioden kan ikke overstige ti år. Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.

Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om:

• a) det foreligger omstendigheter som må antas å ville lede til at en normal gjeldsordningsperiode medfører ekstraordinære belastninger eller uvanlig oppofrelse for skyldneren eller dennes husstand,

• b) kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av skyldnerens gjeldsforpliktelser, eller

• c) skyldneren i lengre tid har oppfylt sine forpliktelser i henhold til en utenrettslig gjeldsordning.

Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en lengre gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om:

• a) skyldneren har studiegjeld av betydelig størrelse,

• b) skyldneren skal beholde en eiet bolig hvor pantesikrede fordringer i henhold til 4-8 bokstav a er vesentlig mindre enn den verdi som er fastsatt etter 4-7 første ledd,

• c) gjeldsordningen virker særlig urimelig overfor medforpliktede skyldnere, eller

• d) ikke ubetydelige deler av dividenden medgår til å dekke forpliktelser som nevnt i 4-8 bokstav g eller h.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går mot første ledd sjette punktum, og det voteres først over dette punktum.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til § 5-2 første ledd sjette punktum bifaltes med 46 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.45.41)

• 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 5-4 første ledd første punktum skal lyde:

Retten skal stadfeste skyldnerens forslag til tvungen gjeldsordning dersom vilkårene i § 1-2, 1-3 første ledd og 1-4 er oppfylt og forslaget oppfyller § 5- 2.

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Endring av gjeldsordning på begjæring av skyldneren

På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen.

Dersom verdien av eiet bolig som er beholdt under gjeldsordningen ved gjeldsordningens utløp vil være vesentlig lavere enn den verdi som ble fastsatt etter 4-7 første ledd kan retten på begjæring av skyldneren stadfeste en endring av gjeldsordningen som går ut på nedsettelse av gjeld som er sikret ved pant i boligen. Denne gjelden kan da nedsettes i den utstrekning skyldnerens økonomiske stilling, hensynet til fordringshaverne og omstendighetene ellers tilsier det. Gjelden kan ikke nedsettes til et beløp som er lavere enn boligens omsetningsverdi på avgjørelsestidspunktet.

Dersom skyldneren har mottatt krav på grunnlag av en fordring som bestod ved åpningen av gjeldsforhandlingen, men som ikke er blitt omfattet av gjeldsordningen, skal retten på begjæring av skyldneren stadfeste en endring som går ut på at fordringen tas med i gjeldsordningen. En slik fordring skal da betjenes med den dividende fordringshaveren ville ha tilkommet dersom fordringen hadde deltatt i ordningen, men slik at dividende bare regnes fra det tidspunktet kravet ble fremmet overfor skyldneren. Stadfestelse av slik endring kan ikke skje dersom skyldneren forsettlig eller på grov uaktsom måte har unnlatt å opplyse om fordringen.

Endring etter paragrafen her kan ikke begjæres før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en avtale om frivillig endring av gjeldsordningen med fordringshaverne på egen hånd. 4-12 gjelder tilsvarende. Namsmannen skal sørge for at skyldneren får nødvendig veiledning for å komme frem til en frivillig eller tvungen endring. En frivillig endring er bare gyldig dersom den er stadfestet ved skriftlig beslutning av namsmannen. Namsmannen skal nekte å stadfeste forslaget dersom det vil virke urimelig.

Begjæring om tvungen endring fremsettes for retten. Med begjæringen skal følge et forslag til tvungen endring som ikke er i strid med loven. Forslaget kan ikke stadfestes dersom det vil virke støtende.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 6-2 skal lyde:

§ 6-2 Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver

På begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, kan retten omgjøre en gjeldsordning dersom det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden. Dersom forbedringen er en følge av at skyldneren har mottatt et større beløp, kan beløpet helt eller delvis fordeles på fordringshaverne uten at omgjøringssak iverksettes.

Retten kan også, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, omgjøre en gjeldsordning, dersom skyldnerens bolig i gjeldsordningsperioden har steget så mye i verdi i forhold til verdifastsettelsen etter 4-7 at det etter omstendighetene vil virke urimelig overfor fordringshaverne dersom skyldneren skulle beholde hele verdiøkningen. Dersom slik omgjøring medfører at boligen må avhendes, har skyldneren rett til å beholde tilstrekkelig av salgssummen til å kunne skaffe seg en annen eiet bolig som med hensyn til størrelse, standard og beliggenhet m.v. tilfredsstiller skyldneren og dennes husstands rimelige behov.

Dersom skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, oppheve gjeldsordningen.

Dersom skyldneren innen to år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, sette gjeldsordningen helt eller delvis til side i den utstrekning skyldnerens økonomi og hensynet til fordringshaverne tilsier det. Gjeldsordningen kan ikke settes til side på grunn av gevinst som skyldes verdiøkning på bolig.

Nåværende § 6-2 blir ny § 6-3.

Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag.

Det er forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, til hele paragrafen, og forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre til fjerde ledd.

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:

«I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 6-2 skal lyde:

§ 6-2. Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver

På begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, kan retten omgjøre en gjeldsordning dersom det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden. Dersom forbedringen er en følge av at skyldneren har mottatt et større beløp, kan beløpet helt eller delvis fordeles på fordringshaverne uten at omgjøringssak iverksettes.

Retten kan også, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, omgjøre en gjeldsordning, dersom skyldnerens bolig i gjeldsordningsperioden har steget så mye i verdi i forhold til verdifastsettelsen etter § 4-7 at det etter omstendighetene vil virke urimelig overfor fordringshaverne dersom skyldneren skulle beholde hele verdiøkningen. Dersom slik omgjøring medfører at boligen må avhendes, har skyldneren rett til å beholde tilstrekkelig av salgssummen til å kunne skaffe seg en annen eiet bolig som med hensyn til størrelse, standard og beliggenhet mv. tilfredsstiller skyldneren og dennes husstands rimelige behov.

Dersom skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, oppheve gjeldsordningen.

Nåværende § 6-2 blir ny § 6-3.»

Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre lyder:

Ǥ 6-2 fjerde ledd skal lyde:

Dersom skyldneren innen fem år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang, kan namsretten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, sette gjeldsordningen helt eller delvis til side i den utstrekning skyldnerens økonomi og hensynet til fordringshaverne tilsier det. Gjeldsordningen kan ikke settes til side på grunn av gevinst som skyldes verdiøkning på bolig.»

Presidenten vil foreslå at det voteres først over forslagene og deretter over innstillingen.

Votering:

• 1. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 41 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.46.54)

• 2. Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 46 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.47.18)

• 3. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

Ny § 6-4 skal lyde:

6-4 Skyldnerens opplysningsplikt overfor fordringshaverne

Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til omgjøring eller tilsidesettelse etter 6-2 skal skyldneren innen rimelig tid på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsmannen om dette.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) gjøres slik endring:

Ny § 6-4 skal lyde:

§ 6-4 Skyldnerens opplysningsplikt overfor fordringshaverne

Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til omgjøring eller tilsidesettelse etter § 6-2 skal skyldneren innen rimelig tid, og som hovedregel innen én måned, på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsmannen om dette.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til ny § 6-4 og forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bifaltes komiteens innstilling med 63 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.48.13)Videre var innstillet:

Ny § 6-5 skal lyde:

6-5 Frister for fremsettelse av begjæringer etter 6-1 og 6-2

Begjæring om stadfestelse av forslag til tvungen endring av en gjeldsordning etter 6-1 første til tredje ledd og begjæring om omgjøring av en gjeldsordning etter 6-2 første og annet ledd må fremsettes i gjeldsordningsperioden. Begjæring om opphevelse av en gjeldsordning etter 6-2 tredje ledd må fremsettes innen ett år etter gjeldsordningsperiodens utløp. Begjæring om tilsidesettelse av en gjeldsordning etter 6-2 fjerde ledd må fremsettes innen ett år etter at femårsperioden i bestemmelsen er utløpt. Begjæringer etter 6-2 første, annet og fjerde ledd må dessuten fremsettes innen to måneder etter at opplysning som nevnt i 6-4 er mottatt.

§ 7-1 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Etter at gjeldsordningsperioden er avsluttet, skal opplysningene kun benyttes av namsmyndighetene i saker etter loven her for undersøkelse av om skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning.

§ 7-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke panteheftelser som nevnt i panteloven 1-5 annet ledd.

§ 7-3 første ledd skal lyde:

Dersom gjeldsordning ikke kommer i stand, fordeler namsmannen de midler som er trukket etter § 3-3 annet ledd forholdsmessig på fordringshaverne, dog slik at fordringshavere med forutgående utleggstrekk får dekning først, som om åpning av gjeldsforhandling ikke hadde funnet sted. Etter at fordringshavere med forutgående utleggstrekk har fått det som tilkommer dem, kan overskytende midler fordeles på en annen måte dersom en forholdsmessig fordeling vil få urimelige følger for skyldneren. Ved vurderingen skal det legges vekt på om skyldneren har forfalt og ubetalt gjeld sikret med pant i egen bolig.

Ny § 7-5 skal lyde:

7-5 Dekning av saksomkostninger i saker for retten hvor skyldneren ikke har motpart

Om dekning av saksomkostninger av det offentlige gjelder forvaltningsloven 36 første ledd og tredje ledd første punktum tilsvarende.

Nåværende § 7-5 blir § 7-8.

Ny § 7-6 skal lyde:

7-6 Dokumentasjon ved gjennomført gjeldsordning

Når gjeldsordningsperioden er utløpt, kan en fordringshaver hvis krav var omfattet av gjeldsordningen, kreve at skyldneren godtgjør at denne har oppfylt sine plikter etter ordningen.

Ny § 7-7 skal lyde:

7-7 Uanmeldte fordringer som skyldneren ikke er krevet for i gjeldsordningsperioden

Krav som bestod på åpningstidspunktet og som skyldneren ikke er krevet for ved gjeldsordningsperiodens utløp, bortfaller. Bortfallet skjer likevel tidligst ett år etter at en gjeldsordning er vedtatt eller stadfestet.

IV

I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag gjøres følgende endring:

§ 71 fjerde ledd skal lyde:

Åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos låntakeren, kan krav rettes mot kausjonisten når gjeldsforhandlingsperioden i henhold til gjeldsordningsloven § 3-4, jf. 5-1, er utløpt.

V

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelser kan tre i kraft fra ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen om innen 1. juni 2003 å komme tilbake med et forslag til lovregler som gir offentlige kreditorer hjemmel til å godta forslag til frivillig gjeldsordning.

Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr.3

Presidenten: Under debatten har Trond Giske satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og

foreldre (fastsetting og endring av farskap)

I

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:

§ 4 annet ledd bokstavene d, e og ny bostav f skal lyde:

Faren skal vedgå farskapen skriftleg enten i fødselsmeldinga eller ved personleg frammøte for

• d) skipsføraren, dersom faren er om bord på norsk skip i utanriksfart

• e) utanlandsk styresmakt, når Kongen har fastsett det, eller

• f) jordmor eller lege ved svangerskapskontroll.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing.

Annet og tredje ledd oppheves.

Presidenten: Til § 6 foreligger det er avvikende forslag fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«§ 6 Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane skal lyde:

Barnet og kvar av foreldra kan alltid reise sak om farskap etter ekteskap eller vedgåing. Er barnet umyndig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar talar for det, kan fylkestrygdekontoret reise saka.

Den som meiner han er far til barnet, kan fram til barnet fyller tre år reise sak om farskapen. Saka må reisast innan eit år etter at vedkommande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vert fødd. Retten kan i orskurd gjere unntak frå treårsfristen når særlege grunnar talar for det.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 6 og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 56 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.49.49)Videre var innstillet:

Ny § 28 a skal lyde:

28 a Særreglar om gjenopptaking

Ei rettskraftig avgjerd kan krevjast gjenoppteke utan omsyn til vilkåra i tvistemålslova 405-408 dersom det ikkje låg føre ein DNA-analyse i saka. Vert det kravd gjenopptaking, skal retten gje pålegg om blodprøve og DNA-analyse. Når DNA-analysen ligg føre, gjeld regelen i 25 første ledd.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har May Hansen satt fram et forslag på vegne at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sikre barnetrygdmidler for alle barn som er under omsorgsovertagelse. Midlene settes på sperret konto frem til barnet er fylt 18 år eller forvaltes i samsvar med barnevernet.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd

I

I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gjer ein denne endringa:

§ 26 nr. 3 skal lyde:

Barnetrygdmidler for fosterbarn og barn i institusjon, som ved lovens ikrafttredelse er oppspart etter reglene i forskrifter om hvem som skal ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre, overføres til barnet dersom barnet er 18 år, eller til barnets verge. Dersom barnet ved lovens ikrafttredelse er under barneverntjenestens omsorg, skal oppsparte barnetrygdmidler settes på sperret konto og overføres til barnet når barnet fyller 18 år. Dersom vedtak om omsorgsovertakelse blir opphevet før barnet fyller 18 år, overføres de oppsparte barnetrygdmidlene til vergen.

II Ikraftsetjing

Lova tek til å gjelde 1. januar 2003.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Trond Giske satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Presidenten vil først ta for seg forslagets B, som lyder:

«B.

Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre full åpenhet om partienes inntekter, herunder hvorvidt bidragsyter bør ha en selvstendig plikt til å opplyse om bidraget.»

B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

I

Dokument nr. 8:10 (2002-2003) – forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Hill-Marta Solberg om lov om endringer i lov 22. mai 1998 nr. 30, om offentliggjøring av politiske partiers inntekter. (Omfatter støtte til politiske partiers fylkes- og kommuneorganisasjoner) – bifalles ikke.

Presidenten: Til I foreligger et alternativt forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«A.

Vedtak til lov om endringer i lov 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter

I

I lov 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter, gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Politiske partier som er registrert etter valglovens 5-1 og som har stilt liste til siste stortings-, fylkes- eller kommunevalg, plikter å avlegge årlig regnskap over inntekter til partiets hovedorganisasjon, fylkes- og kommuneorganisasjon.

§ 2 skal lyde:

Regnskapet over inntekter skal inneholde opplysninger om følgende inntektstyper:

• 1. Offentlig partistøtte

• 2. Kontingentinntekter

• 3. Tilskudd fra privatpersoner, bedrifter, lotterier, innsamlingsaksjoner o.l. samt hel og delvis dekning av utgifter på partiets vegne

• 4. Renteinntekter

• 5. Tilskudd fra institusjoner, organisasjoner, foreninger og sammenslutninger, samt fra stiftelser og fonds.

Hvis et parti i regnskapsåret fra samme navngitte tilskuddsyter mottar ett eller flere tilskudd som til sammen overskrider 10 000 kroner, skal beløpet og tilskuddsyterens navn oppgis i regnskapet.

Regnskapet skal inneholde opplysninger om den samlede sum av anonyme tilskudd og om størrelsen av hvert enkelt tilskudd over 10 000 kroner.

§ 3 skal lyde:

Inntektsregnskapet avlegges for perioden 1. januar til 31. desember.

Inntektsregnskapet skal underskrives av partiets, fylkets eller kommunepartiets leder, inneholde en erklæring om at partiet ikke har hatt andre inntekter enn de oppgitte, og være godkjent av revisor.

§ 4 skal lyde:

Regnskapet sendes Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets avslutning.

II

Loven trer i kraft straks og med virkning fra og med regnskapsåret 2002.»

Votering:Ved alternativ votering mellom innstillingens I og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet for så vidt gjelder A, bifaltes innstillingen med 41 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.52.01)Videre var innstillet:

II

Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon med endring av lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av de politiske partiers inntekter. Endringen bør innebære at loven skal:

• a) omfatte alle organisatoriske ledd av politiske partier,

• b) omfatte krav om at det skal gjøres rede for alle former for bidrag av verdier over kr 20 000, enten det dreier seg om kontante eller andre former for ikke- kontante bidrag, herunder arbeidsinnsats og alle andre innsatsfaktorer som kan omregnes til verdi av kr 20 000 eller mer,

• c) definere bidragsytere som enkeltperson eller juridisk person,

• d) stille krav om at bidrag fra bidragsytere som er, eller som er organisatorisk tilknyttet en av arbeidslivets hovedorganisasjoner, skal gjøres rede for og legges frem regnskap for samlet, som ett bidrag fra en bidragsyter til ett parti,

• e) stille krav om at det sammen med partienes årsregnskap legges frem erklæring for at det ikke foreligger muntlige eller skriftlige avtaler mellom bidragsyter og politiske partier eller dets valgte representanter på noe nivå, og at det ikke foreligger enighet som kan oppfattes som gjenytelser eller forventning om gjenytelser.

III

Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg som drøfter på bred basis finansiering av demokratiet, herunder de politiske partier og folkevalgte gruppers virksomhet og fremmer forslag til mulige endringer i lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter og eventuelt andre lover, forskrifter og regler.

Presidenten: II og III blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.