Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har representanten Harald Espelund på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen satt fram forslagene nr. 1–4, som er inntatt i innstillingen.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til

A.

Lov

om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven)

1 Formål

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs § 2 kan bruke folkehøyskolenavnet, jf. § 7 andre ledd.

Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

2 Vilkår for tilskudd

Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles:

• a. Skolen skal være eksamensfri.

• b. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet.

• c. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. § 7 andre ledd.

• d. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. § 7 andre ledd.

• e. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder.

• f. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale.

• g. Hver skole skal ha et elevråd. Styret fastsetter utover dette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift.

• h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig.

• i. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv.

Presidenten: Til § 2 foreligger det to avvikende forslag, forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.

Forslag nr. 1 lyder:

Ǥ 2 a skal lyde:

Skolen skal være et supplement til det kompetansegivende utdanningssystemet. Fag og pensum bestemmes av skolen selv.

§ 2 i nytt tredje punktum skal lyde:

Dokumentasjonen skal omfatte en vurdering av eleven ved avslutning av alle kurs.»

Forslag nr. 2 lyder:

Ǥ 2 f nytt sjette punktum skal lyde:

Styret velger selv pedagogisk og administrativ ledelsesform.»

Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har dessuten varslet at de går imot bokstav e.

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom de respektive bokstaver i komiteens innstilling til § 2 og forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes komiteens innstilling med 57 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.27)

• 2. Komiteens innstilling til § 2 bokstav e bifaltes med 57 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.54)

• 3. Komiteens innstilling til de øvrige bokstaver i § 2 første ledd bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

3 Bortfall av tilskudd

Dersom et vilkår for tilskudd ikke lenger oppfylles, faller skolens rett til tilskuddet bort.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

4 Tilskuddsmodell

Tilskuddet består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.

Departementet fastsetter tilskuddsmodellen i forskrift. Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. Tilskuddet forvaltes av departementet eller den departementet delegerer myndigheten til.

Presidenten: Til § 4 første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

«§ 4 første ledd skal lyde:

Tilskuddet består av to elementer; basistilskudd og tilskudd pr. elev.»

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 4 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes komiteens innstilling med 57 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.38.)

• 2. Komiteens innstilling til § 4 annet ledd bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

5 Organ for behandling av disiplinærsaker. Klageadgang

Styret skal etablere et organ for behandling av disiplinærsaker. Elever kan klage på organets vedtak i disiplinærsaker til styret for skolen.

Et mindretall i styret kan klage på vedtak i styret. I saker som gjelder skolens verdigrunnlag og mål er skoleeier klageinstans, og i forvaltningssaker er departementet eller den departementet utpeker klageinstans.

Reglene i kapittel IV, V og VI i forvaltningsloven gjelder ved klagebehandlingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

6 Forskrifter

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordning, internat, kvalifikasjonskrav for undervisningspersonalet og kontroll.

Presidenten: Til § 6 foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

Ǥ 6 skal lyde:

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordning, internat og kontroll.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 6 og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes komiteens innstilling med 57 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.09.20.)Videre var innstillet:

7 Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Dispensasjoner gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar § 3 tredje ledd fortsetter å gjelde.

8 Opphevelse av andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, oppheves lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringa fremje forslag om arbeidsmiljøføresegner for elevar i folkehøgskolen.

Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Jan Koløy på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen satt fram forslagene nr. 1 og 2.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med sikte på å avvikle presters boplikt.»

Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 33 om

Opplysningsvesenets fond

I

I lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond vert det gjort følgjande endringar:

§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:

Kapitalen skal sikrast mot inflasjon.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 44 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.10.36)Videre var innstillet:

§ 6 skal lyde:

Avkastinga frå fondet skal først brukast til å inflasjonssikre kapitalen og dekkje fondet sine utgifter. Kapitalen skal inflasjonssikrast ved at det av avkastinga frå fondet kvart år vert sett av eit beløp til kapitalen som svarer til inflasjonen dette året. Ut over dette kan avkastinga leggjast til kapitalen eller til disposisjonsfond og givast til kyrkjelege formål etter nærare avgjerd av Kongen.

II

Lova vert sett i verk på det tidspunkt Kongen fastset.

Presidenten: Presidenten vil her først la votere over forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen til nytt tredje punktum. Forslaget lyder:

Ǥ 6 nytt tredje punktum skal lyde:

Inflasjon måles ved bruk av Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks og for hele kalenderåret.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 46 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.11.07.)

Presidenten: Det voteres så samlet over § 6 samt II.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 42 mot 26 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.11.33.)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti også her vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 41 mot 28 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.12.01.)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)

I

I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) gjøres følgende endringer:

§ 13-2 fjerde ledd skal lyde:

Reglene i første og andre ledd får anvendelse i den grad de ikke kommer i konflikt med lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) og Overenskomst om innføring av visse ensartede regler om arrest i luftfartøyer av 29. mai 1933.

§ 14-3 første ledd skal lyde:

Den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger når han melder et luftfartøy til registrering eller begjærer det slettet i registeret, eller når han søker om tillatelse etter § 3-2 annet ledd straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

§ 14-23a første ledd nr. 1 skal lyde:

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt

• 1. utfører transport uten nødvendig gyldig lisens utstedt i medhold av EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66 b Rådsforordning (EØF) nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper, ikke oppfyller kravet til forsikring i artikkel 7 i forordningen, eller ikke innhenter en forhåndsgodkjennelse i samsvar med artikkel 10 i forordningen.

Overskriften til kapittel XVI skal lyde:

Særlige regler om gjennomføring av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen

Overskriften til § 16-1 skal lyde:

Forskriftsfullmakt - EØS-avtalen

§ 16-1 første ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, herunder regler om krav om lisens, markedsadgang (anbud for regional luftfart), tidsluker, takster og rater i lufttrafikk, erstatningsordning ved nektelse av ombordstigning i regelbundet luftfart, harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter, fraktflygning og om deling av setekapasitet mellom luftfartsselskaper.

Ny § 16-2 skal lyde:

16-2 Forskriftsfullmakt - EFTA-konvensjonen

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av EFTA-konvensjonen av 21. juni 2001, med senere endringer, på luftfartens område.

Regler gitt i medhold av første ledd skal gå foran lovens alminnelige bestemmelser.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.