Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Eva M. Nielsen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 2, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen

• forslagene nr. 3–6, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen

Presidenten tar først opp forslagene nr. 3, 5 og 6, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem lovforslag innen utgangen av 1. halvår 2003 under henvisning til vedtak XIV i Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Kvalitetsreformen av høyere utdanning: «Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor høgare utdanning.»»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget forutsetter at private høyskoler som i dag har rett til gradsutstedelse eller som gir yrkesutdanning etter § 9 i lov om private høyskoler, blir institusjonsakkrediterte høyskoler.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om økonomisk likebehandling av offentlige og private høyere utdanningstilbud. Det forutsettes at evt. offentlig bidrag til institusjonenes forskningsaktivitet finansieres etter eget opplegg og at finansieringsopplegget for øvrig i hovedsak baseres på stykkpris pr. student der vekttall og studieprogresjon også inngår. Det forutsettes videre at slik sak fremlegges senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler

I

I lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler gjøres følgende endringer:

Lovens navn endres til Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven)

Overskriften til Kap. 1 skal lyde:

Kap. 1. Formål og virkeområde

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

Loven skal også bidra til å sikre studenter ved slike private høyskoler tilfredsstillende vilkår.

§ 2 skal lyde:

§ 2. Virkeområde

Loven gjelder for de private høyskoler som har institusjonsakkreditering, får statlig tilskudd, eller gir eksamen godkjent etter denne lov.

Overskriften til kap. 2 skal lyde:

Kap. 2. Generelle vilkår for eksamensrett, institusjonsakkreditering eller statstilskudd

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til § 3. Forslaget lyder:

«I lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler gjøres følgende endringer:

§ 3 andre ledd skal lyde:

Høyskolens eier fastsetter antallet medlemmer i styret, som skal gi plass til minst to medlemmer valgt av og fra hver av gruppene ansatte og studenter.

§ 3 nytt siste ledd skal lyde:

Styret fastsetter selv virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at de tilsatte og studentene blir hørt.

§ 3 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

For institusjoner som mottar statstilskudd til drift, skal departementet på fritt grunnlag oppnevne et eksternt styremedlem. Institusjonens styre kan foreslå kandidater.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 43 mot 30 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.39.30)Videre var innstillet:

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

Styret fastsetter de reglementer og instrukser som skal gjelde på høyskolen og ansetter personale i faglige stillinger.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

Et flertall av medlemmene skal være faglig ansatte. De øvrige ansatte og studentene skal ha minst ett medlem hver. Høyskoleeieren fastsetter fordelingen på gruppene.

§ 5 skal lyde:

§ 5. Faglig ansatte

Faglig ansatte ved høyskolen må ha faglige kvalifikasjoner på samme nivå som tilsatte i faglige stillinger ved statlige høyskoler og universiteter.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Studieplaner og eksamen

Høyskolen må drive sin virksomhet etter studieplaner godkjent av organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler 12.

Høyskolens styre fastsetter eksamensreglement jf. 3, herunder regler om klage på sensur. Reglementet skal i alt vesentlig svare til ordningen for statlige universitets- og høyskoleeksamener.

§ 7 andre ledd skal lyde:

Den studieforberedende utdannelse skal i omfang og nivå i alt vesentlig svare til kravene ved statlige universiteter og høyskoler. Når særlige hensyn taler for det, kan departementet gjøre unntak fra denne bestemmelse.

§ 7 tredje ledd oppheves.

§ 8 oppheves.

Overskriften til kap. 3 skal lyde:

Kap. 3. Godkjennelse og akkreditering

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 9 skal lyde:

§ 9. Godkjennelse av eksamener og grader

Organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler 12 vurderer søknader om godkjennelse av eksamener og grader. Departementet gir forskrift om saksbehandlingen.

Når kravene i kap. 2 er tilfredsstilt og det godtgjøres faglig jevngodhet, skal en privat høyskoles eksamen eller grad godkjennes som universitets- eller høyskoleeksamen eller -grad fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler. Godkjennelse kan gis også om deler av utdanningen er fra en annen institusjon.

Andre eksamener og grader kan godkjennes når de er faglig på nivå med dem som er fastsatt med hjemmel i loven nevnt i andre ledd.

Organ som nevnt i første ledd gir godkjennelse for eksamener, mens Kongen gir godkjennelse for grader etter denne bestemmelse.

For høyskole som får godkjent eksamen etter andre eller tredje ledd, kan Kongen bestemme at lov om universiteter og høgskoler 42b og kap. 10a, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende.

Kongen kan gi forskrift om oppnevnelse av sensorer.

Presidenten: Til første og tredje ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

«I lov om eksamensrett for statstilskudd til private høyskoler gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd skal lyde:

Organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler § 12 skal vurdere søknader om godkjennelse av eksamener og grader. Styret for organet gir innstilling til departementet om saksbehandlingsregler. Reglene godkjennes av departementet.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Andre eksamener og grader skal godkjennes når de er faglig på nivå med dem som er fastsatt med hjemmel i loven i andre ledd.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 63 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.40.11)

Presidenten: Presidenten vil så la votere over paragrafens øvrige ledd.

Votering:Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 10 skal lyde:

§ 10. Titler

Eksamen eller grad godkjent etter § 9 andre ledd gir rett til å bruke tilsvarende tittel.

For eksamen eller grad godkjent etter § 9 tredje ledd kan Kongen gi rett til annen tittel.

Den som forsettlig eller uaktsomt bruker tittel uten slik rett, alene eller som del av en tittel, straffes med bøter.

Ny § 10a skal lyde:

10a. Akkreditering av institusjoner

Private høyskoler kan søke organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler 12 om akkreditering av institusjonen.

Kongen kan gi høyskoler som blir akkreditert etter første ledd, rett til å bruke betegnelsen akkreditert høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet.

Høyskoler som blir akkreditert etter første ledd skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Departementet kan fastsette forskrift.

Departementet fastsetter forskrift om saksbehandling og klageadgang, vilkår for akkreditering etter første ledd og fastsetting av standarder som skal legges til grunn for akkrediteringen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen til § 10 a femte, sjette, sjuende og åttende ledd. Forslaget lyder:

«Ny § 10 a femte, sjette, syvende og åttende ledd skal lyde:

Forskrifter og standard knyttet til akkreditering av private høyskoler skal være lik forskrifter og standard gitt institusjoner som hører under lov om universiteter og høgskoler.

Akkreditering og evaluering skal skje på grunnlag av de standarder som legges til grunn ved tilsvarende utdanninger ved ledende institusjoner internasjonalt.

Styret for organet gir innstilling til departementet om saksbehandlingsregler. Reglene godkjennes av departementet.

Organets vedtak etter § 9 kan påklages til en uavhengig ankenemnd oppnevnt av departementet. Departementet fastsetter forskrift om klageadgang. Alle evalueringer som foretas av organet er offentlige, og organet skal bidra til at disse gjøres kjent.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 61 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.40.49)Videre var innstillet:

Ny § 10b skal lyde:

10b. Faglige fullmakter for akkrediterte institusjoner - fag, emner og emnegrupper. Rammeplan. Studieplan.

Private høyskoler som blir akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller akkreditert høyskole med hjemmel i 10a, bestemmer selv hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i 9. Innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad, bestemmer de selv hvilke fag, emner og emnegrupper som institusjonen kan tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i 9. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter departementet slike bestemmelser.

For private høyskoler som blir akkreditert høyskole jf. 10a, kan fullmaktene etter første ledd avgrenses til lavere grads nivå innenfor de fagområder de er akkreditert for å tilby. Organ som nevnt i 10a første ledd avgjør hvilke fullmakter den enkelte institusjon skal få.

Private høyskoler som blir akkreditert etter 10a, kan få fullmakter etter 48 og 49 i lov om universiteter og høgskoler. Departementet kan fastsette forskrift.

Departementet kan fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.

Departementet kan fastsette forskrift om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad.

Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.

Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer.

Myndighet gitt etter første ledd kan trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring, jf. 10a tredje ledd og lov om universiteter og høgskoler 13 nr. 1.

Ny § 10c skal lyde:

10c. Rett til bruk av institusjonsbetegnelse

Med unntak av institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler 1, kan bare institusjon som har fått godkjenning som vitenskapelig høyskole eller universitet etter 10a benytte slik betegnelse. Betegnelsen akkreditert høyskole kan bare benyttes av institusjon som har fått godkjenning etter 10a.

Kongen kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i første ledd.

Departementet kan etter søknad gi dispensasjon for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles med betegnelsene nevnt i første ledd.

Den som i strid med første og andre ledd forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, straffes med bøter.

Nytt kapittel 3A skal lyde:

Kap. 3A Studentenes rettigheter og plikter

10d. Fritak for eksamen eller prøve

Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved statlig universitet eller høyskole, eller ved privat høyskole når eksamen er godkjent etter 9, eller gitt i medhold av institusjonsakkreditering jf. 10a og 10b.

10e. Annullering av eksamen eller prøve

Styret selv kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjennelse av kurs, hvis studenten

• a)ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve eller til å delta i vedkommende kurs, eller

• b)har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelse av, eller forut for endelig sensur av vedkommende eksamen eller prøve eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.

Styret selv kan annullere fritak for eksamen eller prøve, jf. 10d, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.

Vedtak om annullering etter første eller andre ledd kan påklages til klagenemnd, jf. 14a.

Adgang til annullering foreldes ikke.

Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelle vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert høyskolen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert i rett tid, kan høyskolen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13.

Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal høyskolen gi melding om annullering til vedkommende myndighet.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

10f. Studentenes læringsmiljø

Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Høyskolens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Dersom høyskolen ikke er knyttet til en studentsamskipnad, har styret ansvar som nevnt i andre punktum alene.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

«I lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler gjøres følgende endring:

§ 10 f skal lyde:

Studentenes læringsmiljø

• 1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

• 2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt den passer, med unntak av lovens kapittel VIII-XII B og kapittel XV.

• 3. Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg og ett eller flere verneombud som skal ivareta studentenes rettigheter etter bestemmelsene i nr. 1, 2 og arbeidsmiljøloven. Læringsmiljøutvalg og verneombud skal ha de samme rettigheter og plikter som gjelder for arbeidsmiljøutvalg og verneombud etter arbeidsmiljølovens kapittel VII.

• 4. Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens internkontrollsystemer etter arbeidsmiljøloven § 16 a med tilhørende forskrifter.

• 5. Arbeidstilsynet er tilsynsorgan. Arbeidsmiljøloven kapittel XIII gjelder tilsvarende.

• 6. Departementet kan fastsette forskrift.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 53 mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.41.32 )Videre var innstillet:

10g. Studentorgan

Studentene ved høyskolen kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor høyskolens styre og/ eller råd.

Høyskolen skal legge forholdene til rette slik at studentorganet kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

Studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.

10h. Studenters taushetsplikt

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Høyskolen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.

10i. Bortvisning. Utestenging

En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved høyskolen ellers, kan etter vedtak av styret bortvises fra nærmere bestemte områder ved høyskolen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år.

En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studentene har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmende opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret utestenges fra studiet inntil 3 år. Høyskolen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven 48 første ledd.

En student som har opptrådt slik som beskrevet i 10e første ledd, litra a eller b, kan etter vedtak av styret utestenges fra høyskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år.

Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes av styret selv med minst to tredelers flertall.

Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestengning er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene ved dette dekkes av høyskolen.

10j. Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold

I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger fram politiattest ved opptak til studiet.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse av og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.

Den som er dømt for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.

Den som er siktet eller tiltalt for straffbare forhold som omtalt i andre ledd, jf. niende ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.

En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør, etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.

Forvaltningsloven 42 gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til lagdommer, og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.

Departementet er klageinstans for nemndas vedtak.

10i femte ledd gjelder tilsvarende.

Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av første ledd, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen.

§ 11 annet og tredje ledd oppheves.

§ 14 skal lyde:

14. Forvaltningsloven

Bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven 10. februar 1967 13 til 13e gjelder ved behandling av saker etter denne lov.

Avgjørelse om opptak av studenter, bortvisning og utestengning etter 10i, fritak for eksamen eller prøve etter 10d og annullering av eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs etter 10e regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det samme gjelder avgjørelse i sak om klage over formelle feil ved eksamen.

Ny § 14a skal lyde:

14a. Klagenemnd

Høyskolen skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak som nevnt i 14, og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

Klagenemnda skal ha 3 eller 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være tilsatt ved institusjonen. Minst ett av medlemmene skal være student.

Høyskolens eier eller medlem av høyskolens styre kan ikke være medlem av klagenemnda.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.