Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatteloven m.v.
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:
forslag nr. 1 og 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
beriktiget forslag nr. 3, fra Ingebrigt S. Sørfonn på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
Forslaget fra Kristelig Folkeparti. Senterpartiet og Venstre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utsette ikrafttredelse av eiendomsskatteloven § 8 til 1. januar 2002.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak tilom endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endring:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr. 1,10 /kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget sett ved likninga året før skatteåret.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med skatteåret 2001.
Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre varslet at de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.06.46)Videre var innstillet:om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer:
Skatt skal ikke svares av inntekt av fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard.
Ved anvendelsen av bestemmelsene om gjelds- og gjeldsrentefordeling i skatteloven §§ 4-31 og 6-91 likestilles unntak fra skattlegging på Svalbard etter denne lov med unntak fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat.
Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2001. For skattytere som nevnt i lov om skatt til Svalbard § 1-3 annet ledd trer endringen under II i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2000. For skattytere som nevnt i lov om skatt til Svalbard § 1-3 første ledd trer endringene under II i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
grunnfondsbeviskapital, samt overkursfond og utjevningsfond i sparebanker,
Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som lignes under ett etter §§ 2-10, 2-12 a annet punktum og 2-14 første ledd.
pensjon, føderåd samt livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold. Som personinntekt regnes likevel ikke barnepensjon til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret.
Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskrivningen gjelder og i det foregående året, og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift,
multiplisert med et faktortall som fastsettes av departementet.
(1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og formue i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeld begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd.
(2) Regnskapspliktig skattyter, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd, gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skatt-yters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven.
(3) Ikke regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første til tredje ledd.
(1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og inntekt fra slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeldsrenter begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd.
(2) Regnskapspliktig skattyter, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven.
(3) Ikke regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.
(4) Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf. § 4-31 fjerde ledd.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne bestemmelse.
Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 52 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.07.58)Videre var innstillet:«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 8-12 oppheves
Nåværende §§ 8-13 til 8-20 blir §§ 8-12 til 8-19.»
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.
For skattytere som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd trer endringene under II i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2000. For skattytere som nevnt i skatteloven § 2-1 første ledd trer endringene under II i kraft straks og med virkning fra og med inntekts-året 2001.
Endringene under III trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 55 mot 21 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.08.40)Videre var innstillet:«IV skal lyde:
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Endringene under II og III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.»
om endring i overgangsregel til lov 14. april 2000 nr. 30 til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
Overgangsregel til lov 14. april 2000 nr. 30 til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal lyde:
Selskap innenfor ordningen som før denne lovs ikrafttreden har stilt garanti eller sikkerhet til fordel for skattyter utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet, må avvikle garanti- eller sikkerhetsstillelsen innen 1. januar 2005. Tilsvarende gjelder for sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skatt-yters nærstående, jf. skatteloven § 8-12.
Endringen under I trer i kraft straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har her varslet at de støtter komiteens innstilling subsidiært.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.
Votering:Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.