Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 40 minutt, og at taletida blir fordelt med 5 minutt til kvar gruppe.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Steinar Bastesen (TF): Odelstinget blir med Ot.prp. nr. 7 innbudt til å rette opp en feil som visstnok ble begått da lov av 11. august 2000 nr. 76 ble vedtatt. Seks dager etter at proposisjonen ble fremlagt, hadde justiskomiteen klar sin innstilling, og nå legges det opp til at forslaget skal vedtas uten debatt, mens vi stortingsrepresentanter har hendene fulle med budsjettbehandlingen, og uten at de fleste av oss er klar over omfanget av det vi vedtar. Dette er en prosedyre som har fått oss i Kystpartiet til å reagere og se litt nærmere på hva den angivelige feilen kan skyldes. Vi sitter igjen med en stygg mistanke om at «noen» ikke har ønsket at lov av 15. desember 1995 nr. 74 skulle utsettes for den grundige behandling med høringsrunder og uttalelser som gikk forut for vedtakelsen av lov av 11. august 2000. Den norske loven mot kjønnslemlestelse er nemlig en av de aller mest diskriminerende lover vi har, kanskje den aller verste. Den forbyr kjønnslemlestelse av jentebarn og unge kvinner, mens det manglende forbud mot kjønnslemlestelse av guttebarn visstnok tolkes som en aksept av at foreldre som tror de har rett til å velge religion og seksuell praksis for sine sønner, får sine nyfødte guttebarn kjønnslemlestet av det norske helsevesenet, med bedøvelse og på folketrygdens bekostning.

Slik det foreliggende lovforslaget er utformet, vil foreldre kunne straffes for å betale billett til hjemlandet for en 15-årig muslimsk jente som forkaster det norske skolevesenets ensidige propaganda for den fysiske nytelse og velger foreldrekulturens radikale utslettelse av sin fysiske lyst. Odelstinget innbys med andre ord til å kriminalisere en kulturell og religiøs praksis som finner sted i andre land, også når de som utsettes for inngrepet, er såpass gamle at de bør ha rett til å velge sin religion og sin seksuelle praksis selv. Vi i Kystpartiet synes at dette går langt videre enn til å «rette opp en feil» og ønsker at saken skal sendes tilbake til departementet for å få en langt grundigere behandling. Ideelt sett ønsker vi et straffebud mot kjønnslemlestelse av jenter og gutter under 15 år, først og fremst i Norge, men vi har heller ikke noe imot å strafflegge medvirkning til å få slike ugjerninger utført i utlandet. Når det gjelder eldre barn og ungdom, synes vi derimot at ethvert individ har rett til å velge sin egen vei. Det informerte samtykke av ungdom som utsettes for kjønnslemlestelse, er for oss et forhold som kan tilsi å frita foreldre og andre medvirkende for straff.

Det er tragisk at foreldres religiøse overbevisning skal avgjøre ungdommers framtid. Vi vil på et senere tidspunkt fremme et lovforslag om endring av loven slik at gutter og jenter stilles likt i forbud mot kjønnslemlestelse.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken): Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om denne saken, ikke fordi vi skulle ha en form for skjult agenda eller forsøke å føre Stortinget bak lyset ved at det ikke skulle få anledning til å gi uttrykk for hva det mente om det som Bastesen har referert til, men fordi dette bare er en henvisning som falt bort da vi vedtok endringer i straffeloven mv. – seksuallovbrudd – tidligere i år. Det har ingenting med et materielt innhold å gjøre slik at noen kunne tro at komiteens medlemmer ikke er opptatt av det som går på kjønnslemlestelse. Tvert imot, det er samtlige medlemmer av justiskomiteen opptatt av. Men dette er ikke stedet for å ta det opp til drøftelse – dette er opprettelse av en feil som ble begått. Det skulle vært en henvisning i det som ble vedtatt, og det er denne uteglemmelsen som nå foreslås rettet opp. Jeg kan også beklage at det falt bort noe da dette kom fra departementet denne gangen også, slik at vi måtte få et beriktiget avtrykk, for man hadde ikke oppdaget at bokstav h allerede var opptatt da man foreslo at den skulle brukes. Nå blir det rettet opp, og jeg håper at forglemmelsene ikke er uttrykk for at det er noen som hviler middag, eller er i «kåma».

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.