Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om teknisk fagskole
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet,
forslag nr. 3, fra Inge Lønning på vegne av Høyre
Presidenten vil først referere forslagene nr. 1 og 2.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, som en del av arbeidet med en permanent lov om teknisk fagskole, vurdere en statlig overtagelse av finansieringen av skolene.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en finansieringsmodell for teknisk fagskole basert på frie selvstendige enheter som får sine inntekter beregnet ut fra antall studenter.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:Teknisk fagskole skal bidra til å dekke arbeidslivets behov for ledelsesutdanning, utdanning til avanserte tekniske oppgaver og utdanning for å fylle nasjonale og internasjonale sertifiseringskrav.
Teknisk fagskole skal være et etter- og videreutdanningstilbud som skal gi fagarbeidere og voksne mulighet til faglig fordypning, kompetanse for videre utdanning og lederopplæring.
Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«§ 1 annet ledd skal lyde:
Teknisk fagskole skal være et etter- og videreutdanningstilbud som skal gi mulighet til faglig fordypning, kompetanse for videre utdanning og lederopplæring.»
Det voteres først over komiteens innstilling til § 1 første ledd, og deretter alternativt mellom innstillingens andre ledd og forslaget fra Høyre.
Votering:1. Komiteens innstilling til § 1 første ledd bifaltes enstemmig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 1 andre ledd og forslaget fra Høyre bifaltes innstillingen med 68 mot 9 stemmer.
Fylkeskommunen skal planlegge og gi tilbud om teknisk fagskole i tråd med nasjonale mål, søkernes ønsker, arbeidslivets behov og behovet for øvrig i samfunnet for slik utdanning. Fylkeskommuner kan samarbeide. om tilbud som skal dekke ett eller flere fylker.
Departementet kan fastsette i forskrift nasjonale mål for skoleslaget.
Departementet kan gi forskrift om inntak.
Den som skal tilsettes som rektor eller i undervisningsstilling i teknisk fagskole må ha relevant pedagogisk og faglig kompetanse. Departementet kan gi forskrift om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsettes.
Departementet gir i forskrift læreplaner som fastsetter innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres.
Studentene skal være aktivt med i opplæringen. Studentene har rett til opplæring i samsvar med læreplanene. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen i samsvar med læreplanene.
Departementet gir forskrift om vurdering av studenter og om klage på vurdering.
Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmigVidere var innstillet:Fylkeskommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den tekniske fagskolen. Reglementet skal gi regler om rettighetene og pliktene til studentene så langt de ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Reglementet skal inneholde regler om adferd og hvilke tiltak som skal kunne brukes mot studenter som bryter reglementet, herunder bestemmelse om bortvisning, og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles.
Ved samlokalisering med videregående skole kan fylkeskommunen etter samtykke fra departementet fastsette at samme reglement skal gjelde for begge skoleslag.
Ved hver skole skal det være skoleutvalg med representanter for de tilsatte og fylkeskommunen og to studenter valgt av studentrådet.
Skoleutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Ved samlokalisering med videregående skole kan fylkeskommunen etter samtykke fra departementet fastsette at det skal være felles skoleutvalg for begge skoleslag.
Fylkeskommunen kan oppnevne skoleutvalget som styre for skolen etter § 11 i kommuneloven. Dersom fylkeskommunen oppnevner et annet styre for skolen enn skoleutvalget, bør representanter for studentrådet delta i styret.
Ved hver skole skal det være et studentråd med minst ett medlem for hver tjuende student.
Studentrådet skal blant annet arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholdene og velferdsinteressene for studentene.
Ved samlokalisering med videregående skole kan fylkeskommunen etter samtykke fra departementet fastsette at det skal være felles studentråd for begge skoleslag.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot § 7 andre ledd, § 8 andre ledd andre punktum og § 9 tredje ledd.
Det voteres først over disse ledd og punktum, deretter over komiteens innstilling til de øvrige ledd og punktum i §§ 7, 8 og 9.
Votering:1. Komiteens innstilling til § 7 andre ledd, § 8 andre ledd andre punktum og § 9 tredje ledd bifaltes med 57 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.24.02)
2. Komiteens innstilling til de øvrige ledd og punktum under §§ 7, 8 og 9 bifaltes enstemmig.
Departementet kan gi forskrift om rapportering om og evaluering av opplæringsvirksomheten. Departementet skal ha tilgang til skoleanleggene og til dokumentasjon.
Loven trer i kraft straks.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.