Sak:
Oppfølgingen
av statens lederlønnssystem
Møtelederen: På
vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen vil jeg ønske velkommen
til denne høringen, som er et ledd i komiteens behandling av initiativsaken
om oppfølgingen av statens lederlønnssystem.
Komiteen sendte
20. desember 2022 brev til næringsminister Jan Christian Vestre
med spørsmål vedrørende unntakskriterier for å gå utover rammen
i lederlønnssystemet i staten og ansettelsen av administrerende
direktør i Eksportfinansiering Norge. Næringsministeren svarte på
spørsmålene i brev av 6. januar i år.
Den 31. januar
sendte komiteen brev til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn
Gjelsvik med spørsmål vedrørende retningslinjene for statens lederlønnssystem
og fikk svar 6. februar. Komiteen sendte så nytt brev med oppfølgingsspørsmål
til kommunal- og distriktsministeren 14. februar. Det ble besvart
21. februar. Deretter ble det sendt et nytt brev 14. mars, og det
ble besvart 21. mars.
Den 13. april besluttet
komiteen å åpne sak om oppfølgingen av statens lederlønnssystem,
jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum.
Komiteen har besluttet
at høringen skal omhandle – men ikke begrense seg til – følgende
problemstillinger:
-
Ble
retningslinjene i statens lederlønnssystem med kontrakter fulgt
ved ansettelsen av ny administrerende direktør i Eksportfinansiering
Norge?
-
Hvordan
har statens lederlønnssystem med kontrakter blitt håndhevet, og
hvordan følges det opp av regjeringen videre?
Til høringen er
følgende invitert:
-
næringsminister
Jan Christian Vestre
-
kommunal-
og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik
-
tidligere
næringsminister Iselin Nybø
-
tidligere
kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Det er komiteens
håp at høringen skal gi nyttig tilleggsinformasjon i saken som bakgrunn
for de konklusjoner komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortinget.
De prosedyrene
som er fastsatt i Reglement for kontrollhøringer, vil bli fulgt.
Jeg minner for
ordens skyld om at dette er en åpen høring, og at komiteen bare
kan motta taushetsbelagt informasjon bak lukkede dører. Hvis det
er behov for å gi taushetsbelagt informasjon, må den inviterte gjøre komiteen
oppmerksom på dette og anmode om å få avgi forklaring for lukkede
dører.
Det vil bli tatt
stenografisk referat. Referatet vil følge som vedlegg til komiteens
innstilling i saken.
For at komitémedlemmene
skal få stilt de spørsmålene som er nødvendige, vil jeg be om at
alle svar blir så korte og konsise som mulig.
Høring med tidligere næringsminister
Iselin Nybø
Møtelederen: Da
er vi klar til første runde, og jeg ønsker velkommen til tidligere
næringsminister Iselin Nybø.
Du får 10 minutter
til en innledning, og etter innledningen starter komiteens utspørring.
Saksordføreren, Lubna Boby Jaffery fra Arbeiderpartiet, får 10 minutter til
spørsmål, deretter blir det en åpen spørsmålsrunde på 30 minutter,
og helt til sist vil du få inntil 5 minutter til en kort oppsummering
dersom du ønsker det.
Når det gjenstår
30 sekund av taletiden, begynner det å blinke rødt.
Med det tror jeg
vi går i gang, og da gir vi ordet til Iselin Nybø. Du har inntil
10 minutter – vær så god.
Iselin
Nybø: Først av alt takk for at jeg får komme til komiteen
for å redegjøre for saken.
Dette er en sak
som handler om hvorvidt jeg og den forrige regjeringen hadde anledning
til å gjøre unntak fra statens lederlønnssystem da ny direktør i
Eksfin ble ansatt og fikk en lønn på 2,5 mill. kr. Jeg mener helt
klart at regjeringen hadde anledning til å gjøre et sånt unntak,
og jeg vil komme tilbake igjen til hvorfor vi kunne gjøre et sånt
unntak, og hvorfor det var fornuftig å gjøre det unntaket i denne
sammenhengen.
Da Eksfin ble opprettet,
var det et resultat av sammenslåingen mellom Eksportkreditt og GIEK.
Eksportkreditt Norge AS, som var det fulle navnet, var et selskap som
ble opprettet under Stoltenberg-regjeringen i 2012. Eksportkreditt
ga lån, og direktøren der hadde i 2019 en lønn på 3,6 mill. kr.
GIEK, eller Garantiinstituttet for eksportkreditt, var organisert
som en etat. Det var her garantiordningene lå, og direktøren der
hadde en lønn på ca. 1,7 mill. kr i 2019.
Da vi skulle opprette
en ny virksomhet som følge av sammenslåingen, ble både selskapsformen
og etatsformen vurdert. Selskapsformen har to åpenbare politiske fordeler.
For det første kan det utbetales så mye lønn til direktøren som
er nødvendig og ønskelig, uten at statsråden havner i kontrollkomiteen.
For det andre ville en organisering gjennom et selskap ikke medføre
ytterligere statlig ansatte i Oslo-området.
Når jeg allikevel
falt ned på å organisere dette som en etat, var det nettopp fordi
jeg mente det var mest fornuftig på grunn av virksomhetens natur.
Eksfin har nå en garantiramme på 185 mrd. kr og utestående lån på 35 mrd. kr.
I tillegg hadde og har Eksfin også ansvaret for å forvalte enkelte
av koronaordningene. Det er altså betydelige verdier som forvaltes
gjennom Eksfin. Disse ordningene drives for statens regning og risiko.
Det er ordninger som styres av staten, og som Eksfin i liten grad selv
kan legge føringer for. I tillegg er dette ordninger som er den
til enhver tid sittende næringsministerens konstitusjonelle ansvar.
Alt i alt mente
jeg at en rekke grunner talte for at det var mest naturlig og mest
fornuftig å opprette den nye virksomheten som en etat, ikke som
et selskap. Vi var klar over allerede da Eksfin ble opprettet, at
det kunne bli en utfordring å finne en aktuell direktør innenfor
statens lederlønnssystem og taket på 2 mill. kr, men min vurdering
var da – og er fortsatt – at det er bedre å finne en hensiktsmessig
organisering av virksomheten som skal forvalte så store verdier
for fellesskapet, og så finne en løsning for lønn. Heller det enn
å måtte gå for et AS først og fremst for å kunne gi en lønn til
direktøren som overstiger 2 mill. kr.
I september 2020
ble beslutningen om sammenslåingen offentliggjort, og det ble opprettet
et interimsstyre bestående av styremedlemmer og ansattrepresentanter
fra både GIEK og Eksportkreditt. I tillegg hadde vi en ekstern styreleder.
Nærings- og fiskeridepartementet undersøkte om de to lederne i Eksportkreditt
og GIEK hadde rett på stillingen som direktør i Eksfin, og da det viste
seg at det hadde de ikke, ble styret bedt om å gjennomføre en ansettelsesrunde
og innstille på en kandidat. To av styremedlemmene og styreleder
utgjorde et ansettelsesutvalg som ledet prosessen med å finne ny
direktør. Selve ansettelsen ble besluttet av meg.
I forbindelse med
denne prosessen kom også spørsmålet om lønn opp. Det ble undersøkt
hva ledere i øvrige deler av virkemiddelapparatet tjente, og det
ble undersøkt hva lønnen var i de regionale bankene rundt omkring.
For å gi en sammenligning av lønnsnivået i Eksfin med resten av
virkemiddelapparatet, viste rapporteringen til de ulike virksomhetene
for 2019 at direktøren i Norfund hadde 2,8 mill. kr i lønn, Nysnø 2,6 mill. kr,
Investinor 2,6 mill. kr, Innovasjon Norge 2,2 mill. kr og Forskningsrådet
2,1 mill. kr. Av disse er det bare Innovasjon Norge og Forskningsrådet
som har over 100 ansatte. Også i finansieringsinstitusjoner som Eksfin
samfinansierer med, som SR-Bank, Sparebank 1 SMN, KLP og DNB Liv,
lå lønnen til de fleste ledere i ledergruppen på over 2 mill. kr.
Beskjeden fra meg
til interimsstyret var likevel at lønnen skulle settes innenfor
statens lederlønnssystem, på maksimalt 2 mill. kr. Det var ni søkere
til stillingen, fem av disse trakk seg. Interimsstyret var også
i kontakt med andre kandidater som en del av denne prosessen og
meldte tilbake til departementet at flere takket nei på grunn av
lønn.
Interimsstyret
vurderte at det var to kvalifiserte kandidater. Begge disse kandidatene
kom fra en stilling med betydelig høyere lønn enn 2 mill. kr. Ansettelsesutvalget
ba om et møte med meg for å diskutere situasjonen, og der fikk jeg
uvanlig tydelig tilbakemelding om at det ikke var mulig for dem
å finne en egnet kandidat med ledererfaring fra finanssektoren eller
fra eksportrettet industri for en lønn på under 2 mill. kr. Etter
en politisk forankring besluttet jeg å gjøre et unntak fra maksgrensen
på 2 mill. kr og at det kunne tilbys en lønn på inntil 2,5 mill. kr.
Dagens direktør
ble tilbudt stillingen og en lønn på 2,5 mill. kr, som hun takket
ja til. Det var min vurdering da jeg var næringsminister, og det
er fortsatt sånn jeg ser det, selv om jeg nå bare følger med på
avstand, at dette var en god ansettelse av direktør, og at hun har
gjort et solid stykke arbeid med å gjennomføre sammenslåingen av
de to virksomhetene, samtidig som Eksfin leverer helt avgjørende
støtte til norske bedrifter.
Så over til spørsmålet
om jeg kunne gjøre unntak fra taket på 2 mill. kr og tilby en lønn
på 2,5 mill. kr. Statens lederlønnssystem er retningslinjer som
regjeringen har laget selv. Det er ikke en lov, det er ikke en forskrift,
det er ikke forankret noe annet sted enn i regjeringen. Det er rett
at selve retningslinjene ikke inneholder noen unntaksbestemmelse,
men det var samtaler mellom embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet
og embetsverket i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det
ble gjort politisk sondering og forankring, og det var enighet om
at regjeringen hadde anledning til å gjøre et sånt unntak som ble
gjort her. Det er regjeringens regelverk, og regjeringen kan derfor
endre det ensidig. Det betyr også at regjeringen kan gjøre unntak.
Det var viktig
for meg som næringsminister, og det var viktig for Solberg-regjeringen,
at staten ikke skulle være lønnsledende, og at det skulle vises
moderasjon i lederlønningene. I dette tilfellet er to direktører
med en samlet lønn på 5,3 mill. kr erstattet av én direktør med en
lønn på 2,5 mill. kr.
Som en sidebemerkning
vil jeg legge til at jeg ikke syntes da, og jeg synes heller ikke
nå, at det er helt uproblematisk at en kvinnelig direktør skal få
over 1 mill. kr mindre enn det den mannlige forgjengeren fikk. Men lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn er ikke tema for denne høringen.
Gjennom denne ansettelsen
av ny direktør mer enn halverte vi direktørlønnen. Det at en lønn
på 2,5 mill. kr ikke er urimelig høyt sammenliknet med lønninger
i resten av virkemiddelapparatet eller i aktuelle banker, viser
også at vi har vært opptatt av moderasjon i denne ansettelsen og
det å ikke være lønnsledende.
Og til slutt: Det
faktum at denne ansettelsesprosessen, som ble kjørt av et interimsstyre,
viste at det ikke var mulig å komme med en kandidat til under 2,5 mill. kr.
Det viste at det ikke lot seg gjøre hvis vi skulle rekruttere noen
med ledererfaring fra høyt oppe i finanssektoren eller fra eksportrettet
industri. Det var altså nødvendig for oss å gjøre dette unntaket.
Alternativet ville
vært å prioritere behovet for fleksibilitet i lønnsfastsettelse
og valgt et AS framfor å velge den mest hensiktsmessige organisasjonsformen
for Eksfin, som var etat. Da var, og er fortsatt, min vurdering
at det er viktigere å finne gode og pragmatiske løsninger heller
enn å ri politiske prinsipper. Takk.
Møtelederen: Tusen takk. Da gir jeg ordet videre til saksordfører
Lubna Boby Jaffery som får 10 minutter til å stille spørsmål, vær
så god.
Lubna Boby Jaffery (A): Tusen takk skal du ha, leder, og
takk til tidligere næringsminister for innledningen.
Du er inne på det
i din innledning, men kan du si litt mer om hvilke vurderinger som
ble gjort av de retningslinjene som ligger, som du nevnte, som er
regjeringens retningslinjer for statens lederlønnssystem, for dette
taket på 2 mill. kr. Hvilke vurderinger gjorde dere?
Iselin Nybø: Takk for et godt spørsmål. Det er en vurdering
som inneholder to elementer, vil jeg si. Det er spørsmålet om vi
kunne gjøre et unntak fra det taket på 2 mill. kr. Så er det spørsmålet
om vi burde, sånn rent politisk, gjøre et unntak fra det taket.
Til det første spørsmålet, som jeg anser for å være det relevante
for denne høringen, var vurderingen som følger: Dette er retningslinjer
som det er regjeringen som har laget. Det er forankret i regjeringen,
og regjeringen har sånn sett mulighet til å gjøre endringer på det.
Det er ikke sånn at det er eller var ønske hele veien om å gjøre
unntak, og derfor er det heller ikke gjort i tide og utide. Så vidt
jeg vet, er det dette ene unntaket vi har gjort fra det taket på
2 mill. kr.
Jeg opplevde ikke
at det var spørsmål – det ble jo diskutert, men det var ikke spørsmål
om det var mulig å gjøre et unntak. Men det er klart det er ulike
meninger om hvorvidt en burde gjøre et unntak, og hvorvidt det var
nødvendig, var noe vi så på gjennom prosessen. Derfor var det også
viktig for meg å være tydelig overfor interimsstyret på at det var
den toppen på 2 mill. kr en skulle forholde seg til.
Lubna Boby Jaffery (A): Det passer fint at du kommer inn
på interimsstyret og de tilbakemeldingene du ga til dem. Du hadde
et møte med dem 14. april 2021. Kunne du si litt mer om hva din
tilnærming i det møtet var? Du sa litt i det forrige svaret ditt.
Stilte du kritiske spørsmål til interimsstyret, eller godtok du
det behovet de skisserte for lønn over 2 mill. kr?
Iselin Nybø: Takk for et spørsmål til. Det møtet som representanten
her viser til, var jo ganske langt ute i prosessen. Jeg kan komme
tilbake igjen til det møtet, men jeg vil bare legge til først at
jeg har gitt tilbakemeldinger via departementet om at en skulle
forholde seg til det taket på 2 mill. kr. Det var beskjeden fra
meg, det var det de jobbet ut ifra. Da vi hadde dette møtet som var
14. april, hadde de jobbet lenge. Jeg tror jeg sa i innlegget mitt
at jeg fikk uvanlig tydelig tilbakemelding på at de ikke klarte
å finne en egnet kandidat for under 2 mill. kr, men det var helt
på slutten av denne prosessen.
I lang tid hadde
det vært dialog om dette, og min beskjed hadde vært tydelig. så
kom vi til dette møtet. Da fikk jeg helt klar beskjed om at det
ikke var mulig for dem å finne en egnet kandidat til under 2 mill. kr.
Da sto jeg med et valg, og jeg fattet den beslutningen som jeg gjorde,
etter en politisk forankring.
Lubna Boby Jaffery (A): Du sier i innledningen, og du nevnte
det nå også, at du gjorde den vurderingen etter en politisk forankring.
Finnes det dokumentasjon på at dette ble avklart med Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, og ville du i så fall hatt noe imot
at departementet delte denne dokumentasjonen med komiteen?
Iselin Nybø: Som jeg sa i innlegget mitt, har det vært dialog
både på embetsnivå og på politisk nivå om denne saken. Jeg kan ikke
se at Stortinget har behov for å se den interne diskusjonen som
har vært i regjeringen. Beslutningen var klar. Det ble besluttet
av meg å foreta denne ansettelsen med en lønn på 2,5 mill. kr.
Lubna Boby Jaffery (A): Avklarte du med kommunalministeren
at du ønsket å gi høyere lønn enn de 2 mill. kr?
Iselin Nybø: Nå kan jo kommunalministeren selvfølgelig forklare
seg selv for komiteen, men det var dialog også med den daværende
kommunalministeren om dette.
Lubna Boby Jaffery (A): Ble den aktuelle kandidaten som ble
ansatt – og jeg deler vurderingen til Nybø om at vedkommende har
gjort en utmerket jobb, det er jo ikke det vi hører –tilbudt 2 mill. kr
på noe tidspunkt? Ble dette avvist fra vedkommende, eller gikk en
rett på en høyere lønn enn de 2 mill. kr som en hadde sett for seg?
Iselin Nybø: Det var interimsstyret som hadde dialogen med
Lunde Bakker. Det som jeg kan si, er at hun hadde en betydelig høyere
lønn da hun sa ja til denne stillingen. Jeg er helt sikker på at
interimsstyret oppfattet den beskjeden de hadde fått om å holde
seg til 2 mill. kr, men de gjorde et grundig stykke arbeid. De hadde
flere aktuelle kandidater som de snakket med. De opplevde at flere
trakk seg fra søkerlisten, og de opplevde at flere sa nei da de
fikk høre hva lønnsnivået lå på. Så dette har ikke vært en prosess
der en ikke har prøvd å få lønnen under 2 mill. kr, tvert imot –
en prøvde lenge på å få til det, men en lyktes ikke, og da sto vi igjen
med det valget vi gjorde, og beslutningen som ble fattet, ble fattet.
Lubna Boby Jaffery (A): Noe av hensikten med retningslinjene
for lederlønnsutvikling i staten er også at innplasseringen for
de ulike lederne ikke skal gå ut over ledere i samme departement
f.eks., at det skal være stor forskjell mellom ledere som er i en
etat og i andre virksomheter som departementene har under seg. Mener du
at denne innplasseringen gjorde det? Gikk den utover hvordan lønnsutviklingen
til de øvrige lederne i Nærings- og fiskeridepartementet ble, da
dere bestemte å gi 2,5 mill. kr?
Iselin
Nybø: Jeg mener at dette var en helt spesiell situasjon.
Det var også bakgrunnen for at vi valgte å gjøre det unntaket. Det
er også grunnen til at dette er det eneste unntaket meg bekjent
som ble gjort under den regjeringen nettopp fordi det var en helt
spesiell situasjon. Vi var i en situasjon der vi slo sammen en etat
der direktøren hadde 1,7 mill. kr., med et selskap der direktøren
hadde 3,6 mill. kr i lønn. Vi mer enn halverte lønnen til direktøren
i den nye Eksfin. Dette var spesielt og ble behandlet på en spesiell
måte.
Vi gjorde et unntak.
Vi endret ikke regelverket. Vi gjorde et unntak nettopp fordi det
var en spesiell bakgrunn. Det var ikke min oppfatning da, og jeg
kan heller ikke si i ettertid at dette på en måte har smittet over.
Det har ikke blitt voldsomt vanlig å gi unntak som følge av denne
ene spesielle situasjonen.
Lubna Boby Jaffery (A): Så lurer jeg litt på om de vurderingene
som ble gjort da man plasserte vedkommende inn på 2,5 mill. kr.
Det er 25 pst. over lederlønnstaket. Hvilke vurderinger lå bak?
Hvorfor tilbød man ikke 20 pst. eller 30 pst. over? Hvorfor landet
man på disse 25 prosentene?
Iselin
Nybø: Jeg tror ikke jeg skal gå nøyaktig inn på hva som var
dialogen der, for den var det interimsstyret som hadde med Lunde
Bakker, og ikke jeg. Men dette var en helt spesiell situasjon. Hun
gikk ned i lønn da hun takket ja til denne stillingen. Sammenlignet med
resten av virkemiddelapparatet så er det ikke et urimelig nivå på
den stillingen. Sammenlignet med den sektoren hun kom fra, altså
bank- og finanssektoren, var det ikke et urimelig nivå, men selve
dialogen var ikke mellom meg og henne, men mellom interimsstyret
eller ansettelsesutvalget og henne.
Lubna Boby Jaffery (A): Men som næringsminister ble vel du
orientert om denne dialogen som var mellom kandidaten og interimsstyret,
så du må vel ha noe kjennskap til det? Kunne du sagt noe om hvorfor
dere landet der dere landet, og ikke lavere eller høyere?
Iselin
Nybø: Det kan jeg si noe om, og det var fordi det var så
lavt de klarte å få det.
Lubna Boby Jaffery (A): Takk, da er jeg ferdig med mine spørsmål.
Møtelederen: Takk
til saksordføreren. Da blir det en åpen spørsmålsrunde på 30 minutter.
Vi starter med Høyre og Svein Harberg.
Svein Harberg (H): Først takk for innledningen og for klare
og gode svar. Det er jo slik at dette var en spesiell stilling,
og som det også ble sagt, egentlig to stillinger som ble til én.
Så oppfatter jeg at du er tydelig på at det ikke var mulig å finne
andre med den kompetansen en skulle ha. Kan du si noe om hvor høyt
det nivået ligger hvis du skal se på sammenlignbare stillinger?
Du har sagt at vedkommende gikk ned i lønn, men dette har jo noe
å si for framtidige situasjoner. Hvordan kan en rekruttere til det
nivået innenfor de rammer som en prøver å få til?
Iselin
Nybø: Det er jo, og det kommer også til å være en utfordring
framover når man skal hente ledere fra privat sektor med lønninger
i denne størrelsesorden, hvis man skal være så rigid at man ikke
kan gå over 2 mill. kr. Da står man egentlig med valget: Skal vi
ha en leder uten den kompetansen som andre der ute er villig til
å betale veldig mye mer for, eller skal vi velge å gjøre det til
et selskap for på den måten ha frihet i lønnsfastsettelsen, men
velge vekk den mest hensiktsmessige måten å organisere virksomheten
på? Her snakker vi om en virksomhet med 185 mrd. kr i garantirammer. Det
er ikke en enkel øvelse, men det var det dilemmaet vi sto i i Næringsdepartementet
også. Skulle vi velge den hensiktsmessige måten å organisere det
på, eller skulle vi velge selskapsformen bare for å gjøre det litt enklere
for oss selv da vi skulle finne en leder? Vi valgte det vi mente
var rett, og så gjorde vi et unntak. Jeg mener at det er en mer
pragmatisk måte å drive et departement på. Du får et bedre resultat
i enden.
Møtelederen: Da
går vi videre til Senterpartiet.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Du sa i innleiinga di at det
var politisk forankra. Kva meiner du med politisk forankra?
Iselin
Nybø: Beslutningen ble fattet av meg, men det er klart at
dette var en sak der jeg også sonderte og forankret med andre departementer
og regjeringen.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Retningslinene seier at lønsauke
som kjem av spesielle utfordringar knytte til å rekruttere og halde
på kvalifiserte leiarar, skal avklarast med Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i det enkelte tilfellet. Det var litt uklart for meg, men vart det
avklart i dette tilfellet om ein kunne gje denne løna?
Iselin
Nybø: Både på embetsnivå og på politisk nivå var det samtaler
om dette mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og
moderniseringsdepartementet også på politisk nivå.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): I innleiinga hadde du nokre
samanlikningar når det gjeld løn. Kvifor samanlikna du med leiarløner
i bankar og selskapet Norfund då du valde etat som organisasjonsform?
Iselin
Nybø: Det var bare for å trekke fram det vi ofte snakker
om som virkemiddelapparatet, for å vise at i virkemiddelapparatet
er det ganske mange ledere som tjener over 2 mill. kr, og at dette
er en sammenlignbar virksomhet selv om vi har valgt å organisere
den som etat. Det er litt av poenget mitt. Hadde jeg valgt å organisere
den som et AS, hadde ikke jeg sittet her i dag. Vi hadde ikke stilt
spørsmål ved det, for de som er direktører i disse selskapene, tjener
over 2 mill. kr, noen til dels ganske mye mer enn 2 mill. kr. Men
fordi vi valgte etat, fordi det var det mest hensiktsmessige for
denne virksomheten, for det de driver med, så sto vi med valget mellom
om vi skulle ha en mindre kvalifisert leder av virksomheten, eller
om vi skulle gjøre et unntak fra taket. Jeg valgte å gjøre et unntak.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): No begynte du å svare på det
eg tenkte eg skulle spørje om. Vurderte de å endre regjeringas retningsliner
framfor å gjere det unntaket?
Iselin
Nybø: Det som var det viktige her, var at det var en spesiell
situasjon. Vi slo sammen et selskap og en etat. Vi slo sammen et
selskap med 3,6 mill. kr i direktørlønn og en etat. Så dette var
en så spesiell situasjon at jeg ikke ser noen grunn til at det var
nødvendig å gjøre om på hele systemet, når man kunne gjøre et unntak som
kunne være både målrettet, nødvendig og hensiktsmessig og heller
ikke medføre de store endringene for alle andre. Det var den spesielle
situasjonen som gjorde at vi valgte å gjøre det på denne måten.
Møtelederen: Da
går vi videre til Fremskrittspartiet.
Carl I. Hagen (FrP): Takk for redegjørelsen. Du sa det var
samtaler med andre departementer og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Ble det tatt referat fra disse samtalene? I retningslinjene, så
vidt jeg har skjønt, skal man hvis man har et unntak, ha tillatelse
fra Kommunaldepartementet. Da er det jo viktig at man har det referatet
et sted, at man har fått det godkjent, ikke bare har samtalt. Så
er det møtereferater, samtalereferater hvor det fremkommer helt
klart at det ble gitt godkjennelse fra Kommunaldepartementet?
Iselin
Nybø: Nå kan det være at komiteen må rette meg litt, men
sånn som jeg har forstått retningslinjene, har ikke retningslinjene
en bestemmelse som åpner for et unntak. Grunnen til at regjeringen
har anledning til å gjøre et sånt unntak, er at dette er retningslinjer
som er laget av regjeringen og ikke forankret noe annet sted enn
i regjeringen. Det at man eier retningslinjene, betyr også at man
kan gjøre et unntak. Så det er ikke retningslinjene i seg selv som
gjør at man kan gjøre det unntaket. Det er fordi det er vi som har
laget retningslinjene, at vi kan gjøre det unntaket.
Carl I. Hagen (FrP): Jo, men nå snakker du om deg selv og
regjeringen. Var det regjeringen som godkjente dette, eller var
det bare du som statsråd som gjorde det alene? Når det gjelder de
samtalene du flere ganger har hevdet du har hatt med andre, er det
noe skriftlig referat fra dem som underbygger din opplysning om
at du har hatt disse samtalene?
Iselin
Nybø: Bare så jeg får gjort det også helt klart: Beslutningen
er fattet av meg, selv om dette har vært forankret og sondert med
andre. Beslutningen må ingen være i tvil om at er fattet av meg
i Nærings- og fiskeridepartementet.
Carl I. Hagen (FrP): Ja, men har du noen skriftlig dokumentasjon
på det du hevder?
Iselin
Nybø: Jeg kan si at jeg ikke har et sånt referat.
Carl I. Hagen (FrP): Det er ikke noe referat.
Iselin
Nybø: Jeg har i alle fall ikke et sånt referat.
Carl I. Hagen (FrP): Nei. Men slik det i hvert fall fremkommer
av de retningslinjene vi nå har sett, skal man på en måte søke Kommunaldepartementet
om godkjennelse, og da er det jo helt naturlig at det fremkommer
i et skriftlig dokument.
Iselin
Nybø: Men retningslinjene sier ikke at man kan søke om unntak
fra dette taket. Det er ingen søknadsprosess knyttet til disse retningslinjene
som fordrer et sånt referat. Beslutningen er fattet av meg, etter en
forankring der vi var enige om at man kunne gjøre det unntaket fordi
disse retningslinjene var regjeringens retningslinjer.
Carl I. Hagen (FrP): Men du har ikke noe skriftlig på det
du nå sier, at dette var forankret? Det er jo en opplysning, en
påstand fra deg. Du har ikke noe papir som bekrefter og dokumenterer
at dere hadde samtaler i regjeringen om dette?
Iselin
Nybø: Nei, jeg kan si at jeg i alle fall ikke har et sånt
referat.
Carl I. Hagen (FrP): Nei, ok.
Iselin
Nybø: Men nå har jo komiteen anledning til å spørre Nikolai
Astrup, som da var kommunalminister, så kan man jo se om det stemmer
overens her.
Carl I. Hagen (FrP): Det skal vi gjøre.
Det siste spørsmålet:
Du sa det var en veldig spesiell situasjon med denne sammenslåingen.
Hvilken kompetanse hadde vedkommende som da fikk jobben, som de andre
ikke hadde? Hva slags kompetanse var det? Var det erfaring fra å
ha ledet flere hundre mennesker? Var det IT-kompetanse? Hvilken
kompetanse var det som var så spesiell, og som passet i denne spesielle
situasjonen?
Iselin
Nybø: Det vi så etter, var folk med ledererfaring ganske
høyt oppe i bank- og finanssektoren eller i eksportrettet industri.
Lunde Bakker, som fikk denne jobben, kom fra Swedbank og hadde en
ledende stilling der. Hun oppfylte de kriteriene vi så etter. Det
var to kandidater man anså som kvalifiserte helt i sluttrunden.
Møtelederen: Da
går vi videre til SV.
Audun Lysbakken (SV): Denne forankringen av beslutningen,
hvordan foregikk den? Var det i en samtale, flere samtaler eller
i et møte?
Iselin
Nybø: Jeg har ikke tenkt å gå inn på de interne prosessene
regjeringen hadde, men jeg kan si til komiteen at det har vært dialog.
Det har vært dialog mellom departementene, altså Nærings- og fiskeridepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det har vært dialog
på statsrådsnivå om denne saken.
Audun Lysbakken (SV): Hvilke medlemmer av regjeringen var
involvert i den forankringen?
Iselin
Nybø: Jeg kommer heller ikke til å gå inn på hvem det var
forankret med, men jeg kan gjenta at både Nærings- og fiskeridepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vært involvert, og
at beslutningen er fattet av meg.
Audun Lysbakken (SV): Er det fordi statsministeren var involvert
at du ikke vil gå inn på noen øvrige?
Iselin
Nybø: Det er fordi de interne prosessene regjeringen har,
er interne prosesser i regjeringen. Beslutningen som er fattet,
og som Stortinget må kontrollere, er fattet av meg og av Nærings-
og fiskeridepartementet.
Audun Lysbakken (SV): Det er internt hvem som var med, bortsett
fra kommunalministeren, men det er greit at kommunalministeren blir
nevnt?
Iselin
Nybø: Kommunalministeren kan selv fortelle hvilken rolle
han hadde i den prosessen.
Audun Lysbakken (SV): Hvis vi ikke får vite mer om akkurat
hvordan beslutningen ble tatt, må det likevel være mulig å få vite
om beslutningen ble tatt skriftlig eller kun muntlig.
Iselin
Nybø: Dette var en prosess som gikk over tid. Beslutningen
er jo tatt, det er fattet en beslutning. Den er fattet av meg som
næringsminister i Nærings- og fiskeridepartementet. Når man skal
anse at den beslutningen ble fattet, om det skjedde idet hun fikk
et tilbud om en jobb – det er jo jeg som har ansatt henne, så det var
i alle fall skriftlighet i den ansettelsesprosessen. Dette var en
problemstilling vi var klar over allerede da vi bestemte oss for
at vi skulle gjøre dette til en etat og ikke til et selskap.
Audun Lysbakken (SV): Det skjønner jeg, men grunnen til at
jeg spør, er at det er lett å anta at forankringen bare skjedde
muntlig, hvis ikke du kan bekrefte at det skjedde skriftlig, som
kanskje ville vært mer betryggende. Hvis vi ikke får svar på det,
går jeg videre.
I regelverket
går det tydelig fram at det finnes et unntak. Det er et unntak som
handler om lønnsøkning hvert år, men unntaket er eksplisitt ikke
noe som gir adgang til å gå utover lønnstaket på 2 mill. kr. Derfor
er det litt vanskelig å forstå at du argumenterer for at det likevel
finnes et annet unntak som ikke går fram av regelverket, som du
kunne benytte deg av her. Hvor finner vi dette unntaket?
Iselin
Nybø: Jeg forstår ikke at det er så vanskelig å forstå, for
dette er regjeringens regelverk. Regjeringen kan endre det regelverket
ensidig. Det må også bety at regjeringen kan gjøre unntak når vi
ser at det er nødvendig, selv om det unntaket representanten her
refererer til, ikke er knyttet til en ansettelsessituasjon, men en
lønnsjusteringssituasjon.
Audun Lysbakken (SV): Jeg tar bare utgangspunkt i at det
er naturlig å anta at de unntakene som finnes, er listet opp i regelverket,
og det er listet opp unntak, men ikke det unntaket du viser til.
La meg da spørre
om den informasjonen regjeringen ga til Stortinget i forrige periode,
i forkant av dette, om lønnstaket. Det gikk et brev fra kommunalministeren
til Stortinget 12. februar 2020, der Stortinget blir informert om
at det er et øverste lønnstak på 2 mill. kr. Visste du om at Stortinget
var informert? Jeg tar det opp siden du sier at det ikke var forankret
noe sted.
Iselin
Nybø: Ja, altså, disse retningslinjene er jo laget av regjeringen.
De er ikke forankret i Stortinget eller laget som en forskrift.
Det er retningslinjer regjeringen ensidig kan endre på. Det taket
på 2 mill. kr står her, men det er en mulighet for regjeringen –
som har laget dette regelverket – til å gjøre et unntak når det
er behov for det. Det har skjedd veldig sjelden – jeg er kun kjent med
at vi har valgt å gjøre det denne ene gangen.
Audun Lysbakken (SV): Jeg skal avslutte snart, men kjernen
i denne problemstillingen er nettopp om det finnes en sånn adgang
eller ikke. Regjeringen hadde da, vil jeg si, forankret det i Stortinget
gjennom informasjon til Stortinget i februar 2020.
Jeg spør igjen:
Var du kjent med at dette hadde vært tema i Stortinget og gjenstand
for behandling i forbindelse med forslag om hvor lønnstaket skulle
ligge?
Iselin
Nybø: Jeg er kjent med at Stortinget ikke har fattet en beslutning
knyttet til det lønnstaket, at dette regelverket ikke er forankret
i Stortinget, men at det er regjeringens eget regelverk, og at regjeringen
har en ensidig mulighet til å gjøre unntak fra det. Men det er …
Audun Lysbakken (SV): Men var du kjent med at Stortinget
hadde behandlet lønnstaksspørsmålet?
Iselin
Nybø: Jeg synes det er vanskelig å svare ja eller nei på
det spørsmålet, for det du spør om, er ganske spesifikt: Hva visste
jeg når? Vi er nå to år tilbake i tid, så jeg tør ikke si om jeg
visste det da eller etterpå.
Jeg er kjent med
at Stortinget har hatt dette oppe som tema. Derfor har den adgangen
regjeringen hadde til å gjøre dette unntaket, blitt diskutert. Jeg
mener det er fornuftig å ha et sånt regelverk, å ha noen regler
man forholder seg til, men det må være mulig å gjøre noen unntak
når situasjonen er så spesiell at alternativet ville vært at man
fikk en dårligere organisasjonsform enn det som var hensiktsmessig
for den …
Audun Lysbakken (SV): Ja, det er jo det som er spørsmålet.
Mitt siste spørsmål:
Hvorfor var det mulig å rekruttere en kvalifisert leder til GIEK
for en lønn på 1,7 mill. kr, men umulig i dette tilfellet?
Iselin
Nybø: Når det gjelder den rekrutteringen til GIEK, hadde
hun hatt den stillingen veldig lenge, og situasjonen var at garantirammene
var mye mindre da hun fikk den jobben, enn de er nå. På tross av
det tror jeg nok at det er til dels forståelse for at den lønnen
lå lavt da hun gikk av.
Møtelederen: Vi
må gå videre til Rødt, vær så god.
Seher Aydar (R): Takk skal du ha.
Jeg har lyst til
å følge opp sporet når det gjelder kommunikasjon med Kommunal- og
moderniseringsdepartementet. Under 3 måneder før du kunngjorde ansettelsen,
hadde departementet kommet med oppdaterte lønnstall for lederlønnssystemer
i staten, og da opprettholdt de 2 mill. kr. Du sier at du har vært
i kontakt med departementet, og at det var forankret der. Når var
det du var i kontakt med departementet?
Iselin Nybø: Dette er en prosess som har skjedd over tid.
Dette er noe vi har visst over tid at kunne bli en utfordring. Da
jeg kom inn i Næringsdepartementet, pågikk denne virkemiddelapparatgjennomgangen. Denne
sammenslåingen mellom Eksportkreditt og GIEK var en av de tingene
som faktisk kom ut av den, og kom til meg ganske tidlig i min start
som næringsminister. Så dette var en problemstilling som hadde vært oppe,
som var en aktuell problemstilling ganske tidlig, men som vi prøvde
– som jeg også redegjorde for – å holde under 2 mill. kr, helt til
vi innså at vi var helt nødt til å gå over hvis vi skulle ha en
kandidat til den ansettelsen.
Seher Aydar (R): Jeg spør litt konkret nå: Fra det tidspunktet
du ble klar over at det ikke var mulig å ansette – ut fra det du
sier – noen innenfor retningslinjene, og ga klarsignal til interimsstyret
om at de kunne ansette denne personen, når i denne prosessen var
det du avklarte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet? Selve
avklaringen?
Iselin Nybø: Jeg sto på mitt fram til jeg hadde det møtet
med ansettelsesutvalget til interimsstyret, som var 14. april. Fram
til da hadde min beskjed vært: Dere må holde dere til det taket
på 2 mill. kr. Men det var ikke da problemstillingen dukket opp.
Problemstillingen hadde vært der lenger enn det, men det var da
jeg innså at dette går ikke, vi må ha det unntaket. Men det er ikke
én …
Seher Aydar (R): Jeg forstår at problemstillingen ikke var
ny. Det er egentlig ikke det spørsmålet mitt handler om. Spørsmålet
mitt handler om når du avklarte dette, for du sa at det var politisk
forankret – når det skjedde med departementet.
Iselin Nybø: Det er det jeg prøver å si, at det er ikke én
…
Seher Aydar (R): Nei, du svarer ikke på det.
Iselin Nybø: Det er en prosess som har gått over tid. Det
er ikke ett tidspunkt hvor jeg kan si: Da skjedde det.
Seher Aydar (R): Så du har ikke tidspunkt for når den politiske
avklaringen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet var?
Iselin Nybø: Jo. Det har skjedd over tid, og det var i tilknytning
til den prosessen. Men det møtet vi hadde den 14. april, var da
vi innså at vi var nødt til å gjøre det – at vi måtte gå over 2 mill. kr.
Seher Aydar (R): Får jeg stille et spørsmål til?
Møtelederen: Du kan ta et siste.
Seher Aydar (R): Et siste spørsmål om forholdet mellom informasjonen
til Stortinget om lederlønnsnivået og regjeringens egne retningslinjer:
Hvordan mener du at Stortinget skal klare å forholde seg til hva
som er unntakene, og hvor takene egentlig er, hvis Stortinget i
behandling av ulike tak får beskjed om hva taket er, og – ifølge
retningslinjene – hva unntakene er, men disse unntakene kan fravikes
fra regjeringens side helt ensidig? Hvordan tenker du at Stortinget
skal klare både å kontrollere og forholde seg til hva det er regjeringen
egentlig følger av retningslinjer?
Iselin Nybø: Jeg mener nok at det er et klart skille mellom
hva som er Stortingets rolle i denne saken, som gjaldt ansettelse
av ny direktør i Eksfin, og det som var mitt og regjeringens ansvar
i dette. Dette mener jeg er noe som ligger til regjeringen og den
til enhver tid sittende statsråd å vurdere. Hvis dette hadde vært
et regelverk som var forankret i Stortinget, er det klart at man da
måtte opptrådt annerledes, men det var det ikke. Derfor hadde regjeringen
mulighet til å ensidig endre det eller gjøre unntak, som vi gjorde
nå – og som jeg gjentar igjen at er gjort veldig sjelden, men i
dette tilfellet hadde vi to direktører, gikk over til én og halverte
direktørlønnen i den nye organisasjonen.
Møtelederen: Da går vi videre til Venstre.
Grunde Almeland (V): Bare et kort spørsmål: Du var litt inne
på det i innledningen din, men hva vurderte du at ville være konsekvensene
dersom dere ikke gjorde dette unntaket?
Iselin Nybø: Hvis vi ikke hadde hatt anledning til å gjøre
unntak, ville konsekvensen vært at direktørlønnen ville vært mye
høyere enn 2,5 mill. kr. Hvis vi skulle hatt et selskap og ikke
en etat, ville vi sannsynligvis begynt forhandlingene på det som
den sittende direktøren i Eksportkreditt hadde, altså 3,6 mill. kr,
og gått derfra. Men fordi vi hadde dette unntaket, kunne vi få en veldig
god direktør for 2,5 mill. kr, sånn som vi gjorde nå. Alternativet
ville vært at vi ikke fikk en person som hadde de kvalifikasjonene
vi lette etter, og det hadde ikke jeg som næringsminister, som konstitusjonelt
ansvarlig for denne virksomheten med en garantiramme på 185 mrd. kr,
vært komfortabel med.
Møtelederen: Jeg har notert saksordfører for en kort oppfølging.
Lubna Boby Jaffery (A): Jeg stilte deg i forrige runde spørsmål
om det finnes dokumentasjon på at du avklarte den beslutningen du
tok, med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og om dette er
dokumentasjon som du tenker kan deles med komiteen. Grunnen til
at jeg spør, er at vi fører kontroll nettopp med dette unntaket
som har blitt satt, og hvorfor det er satt. Da trenger komiteen
dokumentasjon på dette. Da svarte du at dette var dokumentasjon
som du mente ikke var relevant for komiteen. Men finnes det en sånn dokumentasjon?
Komiteen har jo adgang til å be om det, hvis vi skulle ønske det.
Så finnes det sånn dokumentasjon?
Iselin Nybø: Det er et veldig interessant spørsmål – hvilken
adgang komiteen har. Jeg er per nå ikke statsråd lenger, så nå ble
jeg litt sånn rent faglig nysgjerrig på hjemmelsgrunnlaget for at
jeg skulle utlevere noen dokumenter jeg ikke sitter med, i den grad
det måtte være det. Jeg mener fortsatt at det som er Stortingets
jobb i denne saken, er å vurdere hvorvidt dette var et regelverk
som regjeringen hadde anledning til å endre.
Lubna Boby Jaffery (A): Nå er det vel komiteen som beslutter
hva vi velger å åpne sak på.
Iselin Nybø: Men det er ikke tvilsomt at … Altså, jeg mener
iallfall at regelverket som sådan ikke åpner opp for …
Lubna Boby Jaffery (A): Men kan du svare på om det finnes
dokumentasjon? Det er det vi lurer på.
Iselin Nybø: Ja, men jeg må få avklare det. Jeg har ikke
påstått, og jeg mener ikke, at regelverket åpner for et unntak.
Det er ikke en unntakshjemmel i regelverket som passer til denne
situasjonen. Jeg mener at det er i regjeringen – fordi vi har laget
regelverket, og det er i regjeringen regelverket er forankret –
at man kan gjøre unntak, altså prinsippet om at dette er et regelverk
som tilhører regjeringen, og at regjeringen derfor ensidig kan gjøre
unntak – ikke tolkningen av regelverket som sådan.
Lubna Boby Jaffery (A): Nei. Men i retningslinjene sies det
at lønnsøkning som skyldes spesielle utfordringer knyttet til å
rekruttere og beholde kvalifiserte ledere, skal avklares med Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i det enkelte tilfellet. Da er det
sånn som representanten Sekkingstad også sa: Det er utydelig om det
ble gjort en slik avklaring, og i svaret på om det ble gjort en
sånn avklaring eller ikke, blir det sagt at det ble gjort en forankring,
men ble det gitt et «go»? Ble det sagt «Ja, ok, kjør på»?
Iselin Nybø: Det er ikke den hjemmelen man har brukt for
dette unntaket, for den hjemmelen – sånn som jeg har forstått det
– handler om lønnsøkning. Det som er situasjonen her, er at vi setter
inn en nyansettelse over taket på 2 mill. kr. Så den hjemmelen det
vises til, sånn som jeg har forstått det, er ikke relevant for akkurat
dette temaet.
Lubna Boby Jaffery (A): Jeg har et siste spørsmål. Kan du
si hva det gjør med måten man har organisert det på, med en forvaltningsorganisering,
at man da har en vesentlig lavere lønn enn med selskapsmodellen som
ble nevnt? Er det nettopp fordi det er et lønnstak? Er det det som
gjør det? Er det kun det som gjør det? Kan du forklare det?
Iselin
Nybø: Kan du forklare spørsmålet en gang til? Hva er det
du spør om?
Lubna
Boby Jaffery (A): Du har argumentert med at fordi man valgte
å organisere seg som etat, ble det lavere lønn enn om man hadde
valgt selskapsmodellen. Er det fordi det er et lønnstak man ender
opp med det?
Iselin
Nybø: Nå er jeg ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet,
men jeg prøver meg med et svar – så tar vi det derfra.
Vi valgte å gå
for etatsmodell, på tross av at det er mer rigid på lønnsfastsettelse
enn et selskap ville vært. Grunnen til at vi valgte å gå for en
etatsmodell, handler om virksomhetens natur, altså at det er 185 mrd. kr
i garantiramme. Det er et regelverk som bestemmes …
Lubna
Boby Jaffery (A): Ja, det er vi enig i. Du sa at hvis man
hadde valgt selskapsorganisering, ville man måtte begynt på mye
høyere lønn, …
Iselin
Nybø: Ja, hvis man hadde valgt selskapsmodellen.
Lubna
Boby Jaffery (A): … og at det er fordi man har et lønnstak
i ledelsessystemet.
Iselin
Nybø: Ja, det er helt åpenbart at grunnen til at vi har kommet
ned på 2,5 mill. kr, er at vi har det taket på 2 mill. kr. Og beskjeden
fra meg var hele veien at dere kan ikke gå over, dere kan ikke gå
over. Så de presset det ned så langt de kom, men de kom ikke lenger enn
til 2,5 mill. kr.
Hadde vi hatt
en selskapsmodell, er det helt åpenbart for meg at lønnen hadde
vært mye høyere enn 2,5 mill. kr.
Møtelederen: Vi
skal rekke to veldig kjappe spørsmål til. – Sekkingstad, veldig
kort.
Sara
Hamre Sekkingstad (Sp): Då vil eg spørje, for du seier at
retningslinene ikkje opnar for unntak: Kva heimla de unntaket i
når retningslinene ikkje vart endra?
Iselin
Nybø: Det er fordi dette er retningslinjer som regjeringen
har laget, og som er forankret i regjeringen. Derfor kan regjeringen
også gjøre unntak. Vi har gjort et unntak fra regelverket.
Sara
Hamre Sekkingstad (Sp): Eg har eit kjapt spørsmål til, om
eg får lov av møteleiaren.
Det vart sagt
at de var merksame på at løn for administrerande direktør i Eksfin
kunne verte ei problemstilling i forkant. Vart det gjennomført særskilte
tiltak for å handtere risikoen?
Iselin
Nybø: Ja, det ble gitt ganske tydelig beskjed om at lønnstaket
på 2 mill. kr var det man skulle lete innenfor. Man skulle finne
en direktør for under 2 mill. kr. Det var det oppdraget de fikk.
Det var det de prøvde på, og det var det de ikke lyktes med. Derfor kom
de og ba om å få muligheten til å gå over det – og det fikk de.
Møtelederen: Da
har vi ett og et halvt minutt igjen. Carl I. Hagen – veldig kort
til et siste spørsmål.
Carl
I. Hagen (FrP): Du sier flere ganger at det er regjeringens
regelverk, og da kan regjeringen gjøre unntak fra det – og det er
jeg helt enig i. Men hvis regjeringen gjør unntak fra sitt eget
regelverk, foreligger det vel en formell beslutning av regjeringen.
Var det regjeringen som gjorde unntak, eller var det bare du som
statsråd som gjorde unntak?
Iselin
Nybø: Det er jeg som har fattet beslutningen, men det er
forankret politisk.
Carl
I. Hagen (FrP): Men du kan ikke dokumentere at det er forankret
politisk? Er det en regjerings beslutning? Jeg går ut fra at når
regjeringen treffer beslutninger, fremkommer det på et papir at
regjeringen har besluttet det. Så var det regjeringen som besluttet
unntak, må vel det kunne dokumenteres i et referat fra det beslutningsmøtet
der regjeringen har truffet beslutning?
Iselin
Nybø: Men det er jeg som har fattet beslutningen om å tilby
en lønn på 2,5 mill. kr. Men i forkant av den beslutningen …
Carl
I Hagen (FrP): Det er beslutningen om å gjøre unntak jeg
snakker om. Vi har hørt mange ganger at du har tatt beslutning,
men er den beslutningen regjeringens beslutning – altså, det kollektive
organet regjeringen – eller er det din, som medlem av regjeringen,
som har fattet den beslutningen?
Iselin
Nybø: Beslutningen, som jeg oppfatter at du spør om, er fattet
av meg. Det ble gjort en forankring, men beslutningen lå hos meg.
Møtelederen: Da
er vi kommet til veis ende for denne delen. Du har mulighet til
å gi en kort oppsummering på 5 minutter. Hvis du ønsker det, er
ordet ditt, vær så god.
Iselin
Nybø: Takk for det, komitéleder!
Jeg ønsker helt
avslutningsvis å presisere det vi også har vært inne på her, at
det var en veldig spesiell situasjon. Det var en situasjon der vi
hadde to direktører – en som hadde en lønn på 1,7 mill. kr, og en
som hadde en lønn på 3,6 mill. kr. Vi halverte den lønnen ved å
slå sammen og opprette Eksfin. Vi valgte å opprette Eksfin som en
etat og ikke som et selskap – ikke for å gjøre det enklest mulig
for oss selv, for da hadde vi valgt selskap, men fordi vi mente,
og mener fortsatt, at det er etatsmodellen som er den mest hensiktsmessige
modellen for denne virksomheten.
Jeg forstår at
det skaper litt usikkerhet og blir spørsmål når lønnen blir så pass
høy som 2,5 mill. kr, men i dette tilfellet lette vi blant folk
med kompetanse fra finanssektoren, lederkompetanse fra finanssektoren
og fra eksportrettet industri. Vi kan like det, eller vi kan ikke
like det, men lønningene der ligger på dette nivået, og det var
nødvendig for oss å gå opp til 2,5 mill. kr for å få en kandidat
med de kvalifikasjonene som vi så etter.
Når det gjelder
spørsmålet som har vært oppe flere ganger, om regjeringen hadde
anledning til å gjøre det, eller om vi måtte ha forankret det med
Stortinget hvis vi skulle gjort det, mener jeg helt klart at dette
var et regelverk som regjeringen hadde laget. Dette er et regelverk som
det er regjeringen som forvalter. Dette er et regelverk som regjeringen
ensidig kan velge å endre og også å gjøre unntak fra. Dette var
heldigvis en spesiell situasjon, som vi ikke kommer opp i veldig
ofte, og derfor var det fornuftig å ikke endre hele regelverket
for å tilpasse oss én spesiell situasjon, men heller gjøre ett enkelt
unntak.
I den forankringen
som har blitt gjort politisk, og i den dialogen som har vært med
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har det vært enighet om
at den muligheten til å gjøre unntak har regjeringen hatt, og den
har regjeringen benyttet seg av.
For meg, da jeg
var næringsminister, og når jeg ser på det nå i ettertid, har jeg
hele veien vært opptatt av at politikk må handle om litt fornuft.
Det må handle om å finne gode beslutninger, og jeg synes det var
det vi fikk til her. Vi valgte å gjøre det til en etat fordi det
var fornuftig å gjøre det til en etat, og så klarte vi å presse
lønnen ned til 2,5 mill. kr nettopp fordi vi hadde det argumentet
om lønnstak. Jeg synes, litt uavhengig av hva dere måtte komme til,
at da vi fattet den beslutningen, gjorde vi det som var best for
Eksfin. Vi gjorde det som var best for næringslivet. De måtte ha
et fungerende Eksfin. En slik sammenslåing er ikke enkel, men det
er kjempeviktig å lykkes. Vi sto da i en situasjon med en pandemi,
vi hadde et næringsliv som måtte opp og ut igjen, vi var helt avhengig
av å få på plass en direktør som evnet både å skape en god kultur
ved å slå sammen de to enhetene og å løfte næringslivet vårt til
nye høyder i den eksporten de skal gjøre.
Jeg er fornøyd
med den ansettelsen som ble gjort, og jeg vil at det skal være sagt
at hun er verdt hver eneste krone av de 2,5 millionene. – Takk.
Møtelederen: Tusen
takk skal du ha. Da er utspørringen over. Takk for at du stilte
på høringen.
Vi tar pause til
kl. 18.40.
Høringen ble avbrutt
kl. 18.28.
-----
Høringen ble gjenopptatt
kl. 18.40.
Høring med tidligere kommunal-
og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Møtelederen: Klokken
er 18.40, og vi går videre i programmet.
Da vil jeg ønske
velkommen til tidligere kommunal- og moderniseringsminister Nikolai
Astrup.
Du får også 10 minutter
til en innledning, og etter innledningen starter komiteens utspørring.
Saksordføreren får 10 minutter til spørsmål. Deretter blir det en åpen
spørsmålsrunde på 30 minutter, og så får du inntil 5 minutter til
en oppsummerende kommentar til slutt, hvis du ønsker det.
Så må du huske
at når det er 30 sekunder igjen av taletiden, lyser lampen rødt.
Da gir jeg ordet
til deg, Nikolai Astrup. Du har inntil 10 minutter.
Nikolai Astrup (H): Tusen hjertelig takk.
Takk for invitasjonen
– eller jeg får kanskje si innkallingen – til dette hyggelige kveldsmøtet.
Av hensyn til komiteens tid skal jeg fatte meg i korthet i min innledning,
så blir det mer tid til spørsmål.
Statens retningslinjer
for lederlønn er fastsatt av regjeringen, ikke av Stortinget. De
er ikke forankret verken i lov eller i forskrift. Av dette følger
det at regjeringen som forvalter av sine egne retningslinjer også
har suveren kompetanse til å gjøre unntak fra retningslinjene.
Det er, så vidt
jeg vet, kun gitt ett unntak fra lønnstaket på 2 mill. kr, ved ett
enkelt tilfelle, siden dette taket ble etablert i 2015, og det er
i denne saken som vi nå diskuterer. Iselin Nybø har redegjort for
hvorfor regjeringen anså det nødvendig å gjøre unntak i akkurat
den ansettelsen, og jeg kommer derfor ikke til å gå nærmere inn
på det.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
ble konsultert da ny leder av Eksfin skulle ansettes. Mitt departement
var tydelig på at dersom det skulle ansettes en person med høyere
lønn enn taket på 2 mill. kr, burde det gjøres som et unntak fremfor
en generell heving av taket.
Embetsverkets
vurdering var videre at regjeringen var kompetent til å beslutte
et unntak fra sine egne retningslinjer, og at dette i så fall var
en politisk beslutning. Iselin Nybø sørget for en politisk forankring
for det unntaket som ble gitt.
Med dette er jeg
åpen for spørsmål.
Møtelederen: Takk.
Da går ordet til saksordføreren, vær så god.
Lubna Boby Jaffery (A): Vi får vel ikke mer tid til spørsmål
– jeg tror det er begrenset hvor lenge vi får lov til å stille spørsmål,
men da setter jeg i gang.
Takk for den korte
innledningen.
Kan du si litt
om hvilken rolle du hadde i fastsettelsen av lønnen til direktøren
for Eksportfinansiering Norge? Ble du konsultert om at man ønsket
å fravike lønnstaket? Hvis ja, hvilken tilbakemelding ble gitt?
Nikolai Astrup (H): Min rolle i denne saken er som forvalter
av regelverket, som disse retningslinjene er, og ja, jeg ble konsultert.
Gitt hvordan beslutningen ble til slutt, er det ganske åpenbart
at jeg også ga min tilslutning til den. Det er egentlig det.
Lubna Boby Jaffery (A): Du sier at du ga din tilslutning
til at lønnen ble fastsatt sånn den ble, så da er svaret at dette
ble avklart med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kan du
si noe om når dere ble kontaktet?
Nikolai Astrup (H): Dette var en prosess som gikk over noe
tid, så jeg har ikke noen konkret dato å gi dere her og nå. Dette
var noe vi drøftet etter hvert som vi så at det kom til å bli vanskelig.
Det sier seg selv at som forvalter av dette regelverket i regjeringen
var mitt utgangspunkt at vi måtte holde oss innenfor taket på 2 mill.
kr. Det oppfattet jeg at Iselin Nybø og jeg var helt enige om, og
at hun jobbet det hun kunne for å sikre at det skulle holde i den
ansettelsesprosessen. Da det så viste seg at det ikke var mulig,
ble det gitt et klarsignal om at et unntak var noe vi måtte leve
med.
Lubna Boby Jaffery (A): Det ble sagt at dette ble forankret
– kan du si noe om hvordan beslutningen ble gjort? Ble det gitt
et skriftlig svar om at dette var ok? Hvis det finnes skriftlig
materiale, er dette noe som vi i komiteen kan få se?
Nikolai Astrup (H): Da får jeg svare som jeg tror enhver
tidligere statsråd uavhengig av partifarge ville svart, nemlig at
regjeringsprosesser er interne, og jeg har ikke tenkt å gå inn på
akkurat hvordan beslutningsprosessen var. Men det jeg kan si, er
at det var god dialog, og slik jeg oppfatter det, gjorde Iselin
Nybø det hun skulle, ved først å konsultere embetsverket i mitt
departement, og deretter var det kontakt på politisk nivå. Som jeg
sa i innledningen, var dette et unntak som forutsatte politisk forankring.
Forankringen ble gjort, og beslutningen ble da som den ble.
Lubna Boby Jaffery (A): Var det på noe tidspunkt aktuelt
for Kommunal- og moderniseringsdepartementet å sette ned foten og
si at nei, det er ikke greit å kjøre på med noe unntak her, det
blir 2 mill. kr?
Nikolai Astrup (H): Som sagt var mitt utgangspunkt at vi
måtte holde oss innenfor det taket som var satt. Det er derfor vi
har disse retningslinjene. Alle departementsområder skal forholde
seg til det. Vi har ikke disse retningslinjene for å tilfredsstille
Stortinget, men for at det i departementsområdene skal være retningslinjer
å forholde seg til når man fastsetter lønn og andre arbeidsvilkår
for ansatte. Så det var helt åpenbart utgangspunktet fra min side.
Så har Iselin
Nybø redegjort på en god måte, synes jeg, for hvorfor det likevel
var nødvendig å gi et unntak i denne særlige situasjonen. Det er
viktig å understreke at det, så vidt jeg vet, bare har skjedd én
gang, og det er i denne saken. Så de retningslinjene mener jeg sånn
sett har stått seg godt i de åtte årene de har eksistert.
Lubna Boby Jaffery (A): Det har blitt sagt flere ganger i
høringen at retningslinjene tilhører regjeringen, og at de således
ikke er forankret verken i lov eller i forskriftsform overfor Stortinget.
Men Stortinget har jo kompetanse og lov til å ta opp det man måtte
ønske, og det gjorde man også da du var kommunalminister, der man
bl.a. hadde flere spørsmål og Dokument 8-forslag knyttet til lederlønn.
Så dette var et tema som Stortinget i alle høyeste grad var opptatt
av. Da er spørsmålet mitt: Med bakgrunn i det, selv om dette var
regjeringens retningslinjer, ble det vurdert hvordan dette kom til
å se ut da man valgte å gå imot sine egne retningslinjer? For man
har jo laget retningslinjer av en grunn.
Nikolai Astrup (H): Det er helt åpenbart at politiske vurderinger
alltid er en del av sånne prosesser. Det var det også i dette tilfellet.
Jeg husker veldig godt at Stortinget var opptatt av lederlønnsutvikling
i sin alminnelighet da jeg var kommunalminister. Det ble tatt opp
gjentatte ganger. Disse retningslinjene ble altså ikke vedtatt i
Stortinget, men av regjeringen – og forvaltet av regjeringen. Når
det er sagt, er det viktig å understreke at også vi var gjennomgående
svært opptatt av å holde lederlønnsutviklingen på et moderat nivå.
Jeg satte også ned et lederlønnsutvalg da jeg var kommunalminister.
Vi ga en instruks om at alle departementene skulle holde seg innenfor
frontfaget i lønnsoppgjøret, og i 2020 var lønnsutviklingen for
ledere i statens lederlønnssystem på 1,6 pst. – og rammen som var
på 1,7. Og resultatet var vel på 2,2 pst., hvis jeg ikke husker
feil. Så det er ikke noen tvil om at vi gjorde ganske mye for å holde
igjen – for de rundt 200 menneskene som er i dette systemet.
Lubna Boby Jaffery (A): Jeg var ikke selv stortingsrepresentant
i den perioden, men jeg kan huske at det var mye diskusjon om lederlønn
i Stortinget. Det var også en statsminister som svarte på noen spørsmål knyttet
til det – jeg skal ikke gjenta det. Men spørsmål: Ble unntaket besluttet
av regjeringen, eller ble det besluttet på et annet nivå? Selv om
man her ikke nødvendigvis trenger å få innsyn i prosessene, kan
du si noe om på hvilket nivå dette ble besluttet?
Nikolai Astrup (H): Som nevnt var det slik at med de retningslinjene
som lå der, var det nødvendig med en politisk forankring for å kunne
fravike dem. Den forankringen gjorde Iselin Nybø, og det var naturlig
at vi hadde tett dialog om den saken siden jeg forvaltet dette regelverket
på vegne av regjeringen.
Lubna Boby Jaffery (A): Da har jeg ikke flere spørsmål.
Møtelederen: Da
går vi over til den generelle spørsmålsrunden. Vi starter med Høyre,
og jeg stiller spørsmål selv.
Komiteen har sendt
et brev til statsråd Gjelsvik og spurt om hans syn på dette. Vi
spurte:
«Var lønnsøkningen i den aktuelle
saken avklart med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i tråd
med retningslinjene for statens lederlønnssystem?»
Det svaret som
kom tilbake, var:
«Det finnast ingen unntak som gjev
høve til å overgå lønstaket på 2 millionar kronar.»
Mitt spørsmål
er: Hva er din oppfatning av Gjelsviks svar til Stortinget om at
det ikke finnes unntak som gir mulighet til å gå over lønnstaket?
Nikolai Astrup: Det er helt riktig at i retningslinjene finnes
det ikke noe unntak, men man kan si at det mangler en innskutt bisetning
i det svaret fra Gjelsvik. Det burde stått et komma, og så: men
regjeringen kan gjøre unntak i retningslinjene dersom de mener det
er nødvendig. Det er det som er tilfellet, og det er også den tilbakemeldingen
jeg fikk fra mitt embetsverk. Det er den tilbakemeldingen jeg er
helt sikker på at dere vil få fra Gjelsvik eller hans bisittere
i dag hvis dere stiller spørsmålet om det er mulig for regjeringen
å gjøre unntak fra disse retningslinjene.
Der oppfatter
jeg at kjernen i det komiteen spør om, ligger: Er det mulig for
regjeringen å gjøre et slikt unntak? Mitt svar er klart og tydelig
ja. Det var også det faglige rådet jeg fikk fra mitt embetsverk,
og jeg er helt sikker på at det også kommer til å være svaret hvis
dere spør Gjelsvik og hans bisittere om det samme.
Møtelederen: Jeg
har ingen flere spørsmål.
Da er det Senterpartiet.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Retningslinene for leiarlønssystemet
i staten heimlar ikkje ei løn på over 2 mill. kr, som vi har vore
inne på. Men kva heimla eit unntak frå dette regelverket når regelverket
ikkje vart endra?
Nikolai Astrup: Du må nesten gjenta spørsmålet.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Du var litt inne på det, men
det vart sagt at det står i retningslinene at det ikkje er moglegheit
til å overgå ei løn på 2 mill. kr. Så vart det gjort eit unntak.
Kva vart dette unntaket heimla i når regelverket ikkje vart endra?
Nikolai Astrup: Det er hjemlet i politiske beslutninger i
regjeringen. Som sagt er dette regjeringens egne retningslinjer,
og det betyr at regjeringen har anledning til å gjøre unntak fra
sitt eget regelverk hvis de mener at det er nødvendig. Som nevnt
til komitélederen er jeg helt overbevist om at du vil få det samme
svaret hvis du spør den nåværende statsråden om akkurat det.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Det vart sagt at embetsverket
vart spurt om ein kunne gjere unntak. Kva vurderingar låg til grunn
for konklusjonen om at regjeringa var kompetent til å gjere eit
unntak frå regelverket utan å endre det, og vart denne vurderinga
i så fall dokumentert?
Nikolai Astrup: Det som lå til grunn, var at det var regjeringens
eget regelverk, og derfor var det mulig for regjeringen å gjøre
unntak fra det samme regelverket. Det var den begrunnelsen jeg fikk
fra mitt embetsverk. Vurderingen til embetsverket var da at det
var bedre å gjøre et unntak i denne saken enn å gjøre en generell heving
av taket. Politisk er jeg helt enig i det.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Vart denne vurderinga dokumentert?
Nikolai Astrup: Jeg har ikke tenkt å kommentere interne beslutningsprosesser
verken i eget departement eller i regjeringen.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Eg har ingen fleire spørsmål.
Møtelederen: Da
går vi til Fremskrittspartiet.
Carl I. Hagen (FrP): Du gjentok nå at regjeringen selvsagt
kan gjøre unntak. Det er jeg helt enig i at regjeringen kan, men
når regjeringen også – la oss si – legger frem retningslinjer for
pressen og får frem at det står at det ikke kan gjøres unntak, ville
det ikke da være naturlig at det også ble redegjort grundig for
når man gjorde et unntak og ikke fulgte regelverket?
Nikolai Astrup: Jeg sitter i hvert fall her og redegjør nå.
Det er åpenbart.
Carl I. Hagen (FrP): Det er to år etter at det skjedde.
Nikolai Astrup: Jeg skal gjøre det etter beste evne. Jeg
mener at hvilke lønns- og ansettelsesvilkår vedkommende fikk, og
hvordan det ble kommunisert ut, faktisk er et ansvar som ligger
til tidligere statsråd Nybø. Mitt ansvar her er forvaltningen av
retningslinjene som sådanne, ikke hvordan det ble kommunisert ut hva
vedkommende som ble ansatt, fikk i lønn til slutt, og hvorfor det
ble som det ble. Det må man nesten spørre Iselin Nybø om. Nå har
jo hun akkurat vært her, så det toget har dessverre forlatt perrongen.
Carl I. Hagen (FrP): Mitt spørsmål går litt på systemet,
for her har man et system hvor regjeringen lager retningslinjer
som offentliggjøres, og så sier de at nå passer de på at ikke lederlønningene
løper løpsk, og alle forutsetter at det blir fulgt. Så skjer det
at det ad omveier kommer ut at det ikke er fulgt, at regjeringen
kunne vedta en unntaksbestemmelse i retningslinjene og så benytte
den. Å gjøre det fullt offentlig og sporbart for Stortinget hadde
vært helt naturlig, men det er jo ikke gjort, og vi har funnet det
ut på andre måter.
Er du enig i at
der man har retningslinjer eller regler som er offentlige, ville
det være fornuftig at man også gjorde det kjent når man ikke følger
dem, når alle går rundt og tror at de følges, med mindre man sier
fra?
Nikolai Astrup: Det er helt sikkert mulig å kommunisere bedre
rundt denne typen beslutninger enn det som ble gjort i dette tilfellet.
Hadde det vært gjort, hadde vi antakelig ikke sittet her nå.
Carl I. Hagen (FrP): Nei.
Nikolai Astrup: Det er slik at det er regjeringen selv som
må holde kontroll på sitt eget regelverk og sine egne retningslinjer
og ha orden på det. I utgangspunktet svarer vi for Stortinget for
de tingene som ligger til Stortinget å kontrollere oss på. Dette
er et område som jeg mener ligger litt utenfor det Stortinget egentlig
skal befatte seg med.
Carl I. Hagen (FrP): Du sier også nå «regjeringen». Betyr
det at hele regjeringen som kollegium var kjent med dette, var kjent
med at man gjorde unntak? Eller er det slik som er mer naturlig
i – la oss si – mindre saker, at en statsråd henvender seg til den
statsråd som har ansvaret, altså at Iselin Nybø henvendte seg til
deg, og du sa ja, og dere to ble enige? Da er det vel ikke helt
riktig å si at det var regjeringen, som er et kollegium med 20 mennesker,
som gjorde det. Var det flere enn dere to som var engasjert i denne
unntaksbestemmelsen?
Nikolai Astrup: Jeg har ikke tenkt å gå inn i hvem som var
involvert i beslutningen som ble fattet, utover det at jeg som forvalter
av disse retningslinjene var både informert og konsultert og aksepterte
den beslutningen som tidligere næringsminister Nybø fattet.
Carl I. Hagen (FrP): Mener du at det er helt tilfredsstillende
språkbruk, hvis det var slik som du nå sier, at du var konsultert,
og du aksepterte det fra Iselin Nybø, at dere begge to snakker om
at det var regjeringen som gjorde dette? Med ordet «regjeringen»
tenker vi på kollegiet på 20 mennesker, mens det i praksis altså
bare var to.
Nikolai Astrup: Jeg mener at det gjerne er slik at når en
statsråd uttaler seg, uttaler man seg på vegne av regjeringen, uavhengig
av hvor mange regjeringsmedlemmer som har vært involvert i den beslutningen
som man kommuniserer utad. Virkningen er den samme. Det er slik
sett regjeringen som må stå til ansvar for alle regjeringens beslutninger,
selv om det er ulike statsråder som er involvert, avhengig av hva
slags sak det er. Jeg har ikke tenkt å gå inn i denne konkrete saken,
rett og slett fordi jeg mener det er et godt prinsipp at vi ikke kommenterer
intern saksbehandling i regjeringen, utover at jeg kan si at jeg
var informert og konsultert og aksepterte den beslutningen som Iselin
Nybø fattet.
Møtelederen: Vi
er nødt til å gå videre til SV nå.
Audun Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne følge opp dette. Det
som det her vises til, er at kommunalministeren eier regelverket,
og i det unntaket som fins i retningslinjene, er det også tydeliggjort
hvordan unntaket skal følges opp, nemlig gjennom forankring hos kommunalministeren.
Men her får vi vite at det fins et unntak til, som ikke framgår
av regelverket, som Stortinget ikke er informert om, og der kontrollkomiteen må
gjette seg fram til hvordan prosedyrene er når det gis unntak. Vi
må jo anta at det fins en prosedyre som dere har fulgt. Kan du da
forklare hvordan den er?
Nikolai Astrup: Det er helt riktig at hvis et departementsområde
ønsker å gjøre unntak fra disse retningslinjene, må vedkommende
departementsområde henvende seg til den gang Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
nå Kommunal- og distriktsdepartementet og eventuelt få godkjent
eller avvist det unntaket de ønsker å få gjennom. Men det handler
altså ikke om dette taket.
Audun Lysbakken (SV): Nettopp.
Nikolai Astrup: Dette taket er noe man politisk må beslutte.
Forskjellen er at retningslinjene gjelder for de ulike departementsområdene
med deres underliggende etater.
Audun Lysbakken (SV): Nemlig, men det jeg vil fram til, er:
Dette dekkes ikke av det unntaket som er beskrevet i reglene. Hvordan
visste dere da hva som var riktig prosedyre for å lage et nytt unntak,
som ikke framgikk av reglene? Vi får nå ikke opplyst om hvem det
var forankret hos. Betyr det at dere fant på en ny prosedyre på
stedet?
Nikolai Astrup: Nei, det betyr at når vi eier et regelverk,
står vi også fritt til å kunne gjøre unntak, men det må forankres
politisk, og det ble gjort. Det er egentlig den prosedyren du må
følge når du skal gjøre unntak i tilfeller hvor det i utgangspunktet
ikke er beskrevet hvordan det skal foregå. Så jeg tenker at dette
egentlig er ganske rett frem. Vi kan selvfølgelig gjøre det veldig vanskelig,
men jeg tror ikke det er så vanskelig heller.
Audun Lysbakken (SV): Det er ikke veldig vanskelig, men spørsmålet
er hvorfor man har et unntak som ikke framgår av reglene. Man har
et unntak som framgår, men så får vi nå vite at det er et unntak
til, det står bare ikke der. Det leder meg til mitt neste spørsmål,
for du har jo vært i Stortinget og diskutert dette ved sannsynligvis
flere anledninger – minst en, i februar 2020. Du skrev brev til
Stortinget og opplyste om taket. Du deltok i debatt i Stortinget
og opplyste om taket. Du opplyste ikke, så vidt jeg kan finne noe
sted, at det var unntak knyttet til dette taket. Hvorfor ikke?
Nikolai Astrup: Det er helt riktig at jeg har snakket om
dette taket ved mange anledninger, og meg bekjent – med den tidslinjen
du skisserer, februar 2020 – var det forut for at vi hadde fattet
en beslutning eller blitt enige om at det var i orden å gjøre unntak
fra dette regelverket – denne ene gangen.
Audun Lysbakken (SV): Det er helt riktig, det er nettopp
det som er poenget. Hvis det var sånn at regjeringen har forbeholdt
seg retten til på et hvilket som helst tidspunkt å fravike dette
regelverket, burde ikke du informert om det? Det jeg ser ut fra
referat og brev, er tvert imot at du informerte Stortinget om at
her var det et tak, som det ut fra teksten ikke går an å lese seg fram
til at det finnes unntak fra.
Nikolai Astrup: Altså: Regjeringen kan jo endre på dette
regelverket når som helst. Det er regjeringens egne retningslinjer.
Man trenger ikke å gå til Stortinget for å be om lov til å endre
på disse retningslinjene eller til å fravike dem.
Audun Lysbakken (SV): Nei, men du skal informere, gi korrekt
informasjon. Siden det fantes en mulighet for at man kunne gi unntak,
så ville det vel vært naturlig å informere om det – når det var
tema?
Nikolai Astrup: På det tidspunktet hadde jeg ikke gitt noe
unntak enda, så det var ikke en aktuell problemstilling. Vi står
fritt til å gjøre de endringer og de unntak vi vil, uten å informere
Stortinget og uten å spørre Stortinget.
Audun Lysbakken (SV): Nettopp. Men du informerte ikke Stortinget
om at dere sto fritt til det.
Men ok, la oss
ta dette da: Etter at denne beslutningen var tatt, med tanke på
de rundene som hadde vært i Stortinget om det, hadde det ikke da
vært naturlig å finne en anledning til å informere Stortinget om
at dette lønnstaket nå ble praktisert på en annen måte? For dette
har i praksis vært veldig vanskelig for noen å finne ut av i to
år etterpå.
Nikolai Astrup: Dette er ikke noen endring av praksis, egentlig.
Praksisen er jo lik, taket står, og så er det gitt ett unntak. Når
det gjelder kommunikasjonen rundt det unntaket, er jeg helt sikker
på at man kunne gjort ting annerledes og bedre, gitt at vi sitter
her nå. Men det var tidligere næringsminister Iselin Nybø som hadde
ansvaret for denne ansettelsen, og sånn sett var det der det påhvilte
ansvar for å informere om dette. Men som sagt: I utgangspunktet
har ikke regjeringen informasjonsplikt overfor Stortinget om at
vi gjør unntak fra våre egne retningslinjer.
Audun Lysbakken (SV): Siste spørsmål: Hvis du har et regelverk
som det er betydelig offentlig interesse for, som har vært tema
i Stortinget flere ganger, hvor det eksplisitt framgår hvilke unntak
som gjelder, og regjeringen så mener at det finnes et annet unntak
som ikke framgår, er det ikke uryddig ikke å sørge for at det unntaket
framgår av regelverket?
Nikolai Astrup: Det kan godt hende. Nå er det en stund siden
disse retningslinjene ble revidert. Det var vel sist av Monica Mæland
i 2017 – hvis jeg ikke husker feil. Så det kan godt hende at man
burde se på formuleringene i disse retningslinjene for å gjøre det
tydelig overfor alle som leser dem, at regjeringen selvfølgelig står
fritt til å endre disse retningslinjene hvis de skulle ønske det,
eller gjøre unntak fra dem hvis de politisk beslutter det.
Men disse retningslinjene
er først og fremst laget for at departementsområdene skal ha noe
å forholde seg til når de skal fastsette lønn til mennesker som
er på statens lederlønnssystem. Det er ikke først og fremst for
å kommunisere med Stortinget at vi har disse retningslinjene.
Møtelederen: Da
går vi til Rødt.
Seher Aydar (R): Takk for det.
Jeg lurer på dette
unntaket. Var det noe dere var kjent med fra før, eller er det et
unntak som ble laget i den konkrete situasjonen i forbindelse med
ansettelsen av direktør i Eksportfinansiering?
Nikolai Astrup: Vi forsøkte i det lengste å få til en ansettelse
innenfor det taket som var satt. Når det ikke var mulig, ble man
enig om at det var nødvendig å gjøre et unntak fordi vi var i en
særskilt situasjon som tilsa at det var nødvendig.
Seher Aydar (R): Jeg forstår at dere begge to sier at dere
var i en spesiell eller særskilt situasjon. Det jeg lurer på, er
egentlig om dere var kjent med muligheten for det unntaket i retningslinjene
før den situasjonen oppsto, eller om det var sånn at dere fant rom
for disse unntakene og da – etter eget utsagn – avklarte at dere kunne
gjøre det.
Nikolai Astrup: Da denne situasjonen kom opp, konsulterte
jeg mitt embetsverk, som var tydelig på at de faglig sett ville
foretrekke at man gjorde et unntak fremfor en generell heving av
taket, og at dersom man skulle gjøre et unntak, var det en beslutning
som man måtte forankre politisk fordi det var regjeringen som eier
av retningslinjene som sånn sett måtte gjøre denne politiske vurderingen
– om det var formålstjenlig eller ikke. Så det var gangen i det.
Da problemstillingen dukket opp, fikk vi først en henvendelse fra
embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet, som gikk til vårt
embetsverk, og så ble det tatt politisk kontakt om saken.
Seher Aydar (R): Var det ditt departement som tok ansvar
for å ta politisk kontakt om saken og sørge for forankringen, eller
var det Næringsdepartementet?
Nikolai Astrup: Nei, altså – jeg hadde ikke noen sak å forankre.
Det var næringsministeren som hadde en sak som hun ønsket forankret.
Seher Aydar (R): Helt til slutt: Når ble du ble klar over
at direktøren kom til å få over 2 mill. kr i lønn?
Nikolai Astrup: Den datoen husker jeg rett og slett ikke.
Nikolai Astrup: Nei – det må vel ha vært i løpet av den tiden
jeg var kommunalminister.
Seher Aydar (R): Takk for kjempeklargjørende svar.
Nikolai Astrup: Bare hyggelig.
Møtelederen: Da
går vi videre til Venstre.
Grunde Almeland (V): Jeg har ingen spørsmål.
Møtelederen: Da
har jeg notert ned små oppfølgingsspørsmål fra saksordføreren og
fra Carl I. Hagen.
Lubna Boby Jaffery (A): Det ble egentlig stilt fra representanten
Lysbakken, men jeg kan prøve å følge opp, for det var knyttet til
disse retningslinjene – at de ble revidert, eller oppdatert, tilbake
i 2017 under Monica Mæland. Det ble ikke lagt inn noen mulighet
for en sånn type unntak da man reviderte dem den gangen. Så kom
den situasjonen da man gjorde den ansettelsen, der man besluttet
å lage et unntak og gi 2,5 mill. kr i lønn. I retrospekt: Burde
man ha oppdatert retningslinjene? Jeg vet at slike prosesser skjer
fort – eller det gikk jo over noe tid – men i etterkant: Kunne det
vært klokt å se at her burde det være en sånn type unntak som er forankret,
og der man gir spesifikasjoner for når og hvordan slike unntak eventuelt
skal gjøres?
Nikolai Astrup:Som sagt:
Det er alltid lurt å se på retningslinjer på nytt med jevne mellomrom
og se på om det er noe som kan forbedres og klargjøres. Det er også
behov for å se på statens lederlønnssystem på nytt, og det er grunnen
til at jeg tok initiativ til å sette ned et utvalg for å vurdere
det spørsmålet. De har vel, så vidt jeg husker, også konkludert
med at statens lederlønnssystem bør avvikles. Det er et signal om
at det er grunn til å se på ting på nytt.
Taket på 2 mill. kr
ble satt for åtte år siden, og man har ansatte i staten som har
stanget mot det taket i åtte år. Det kan ikke pågå i uendelighet,
for reallønnsnedgangen er relativt betydelig. Det gjelder spesielt
politidirektøren som har stanget mot det taket i mange år. Så det
er grunn til å se på hele systemet, og det var grunnen til at jeg
tok opp dette.
Vi ønsker at det
skal være moderate lederlønninger i staten. Samtidig er det helt
avgjørende å kunne rekruttere dyktige ledere. Det er ofte kompliserte
virksomheter de skal lede, og vi trenger folk med erfaring og som ofte
har konkurrerende stillinger i det private som lønner dem bedre.
Dette er en balansegang og en avveining som jeg tror man skal være
ærlig på. I statens lederlønnssystem har det ikke vært noen lønnsfest
i det hele tatt. Det er andre selskaper, særlig selskaper der staten
har eierandeler, som har hatt en helt annen type lønnsutvikling.
Men det får man ikke løst gjennom statens lederlønnssystem, for
det omfatter – jeg vet ikke om det er 230 mennesker eller noe rundt
deromkring, og der er det mange ekspedisjonssjefer, departementsråder
og sjefer for de største etatene i Norge som Nav og Politidirektoratet.
Ja, absolutt,
det er alltid grunn til å se på om ting kan gjøres bedre og annerledes.
Det blir interessant å se hvordan regjeringen følger opp det lederlønnsutvalget som
jeg nedsatte i sin tid.
Møtelederen: Da
har jeg notert Carl I. Hagen.
Carl
I. Hagen (FrP): Du var inne på det med informasjonsplikten
som en statsråd har overfor Stortinget. Der er det også slik at
det er straffbart om et medlem av statsrådet under behandlingen
av en sak unnlater å gi opplysninger som har betydning for saken.
Da dukker det opp et spørsmål med tanke på å unnlate å opplyse Stortinget
om at man kan ha et unntak fra retningslinjene. Det kan sies å ha
en viss betydning for debatten og den saken som er til behandling
i Stortinget, at man går rundt og tror at det ikke er noe unntak,
og så er det det. Jeg ville bare nevne det også.
Du sier at embetsverket
gikk inn for at i stedet for å heve taket skulle man innføre et
unntak som ikke eksisterte i retningslinjene i praksis. Var man
i det hele tatt inne på å endre retningslinjene og innføre en unntaksbestemmelse
der og eventuelt en prosedyre for når og hvem som kunne gi unntak?
Dette er regjeringens egne retningslinjer, de skal ikke på høring.
Jeg har nå skjønt at det er nok at to–tre statsråder snakker sammen
og endrer retningslinjene med en unntaksbestemmelse og en prosedyre.
Da hadde dette vært litt mer ettersporbart. Jeg går ut fra at du
er enig i at vår kontrollvirksomhet er litt avhengig av at vi kan
spore hva som egentlig har skjedd, noe vi ikke kan i denne saken.
Var man inne på
å endre retningslinjene – bare få inn en unntaksbestemmelse og en
prosedyre for den?
Nikolai
Astrup: La meg først bare understreke at departementets innstilling
var at dersom man skulle imøtekomme ønsket om å gi høyere lønn enn 2,5 mill. kr,
ville man foretrekke å gjøre det som unntak fremfor å heve taket
i sin alminnelighet. Det er ikke så veldig rart, for smitteeffekten
av å heve taket ville vært stor. Det er da ganske mange som ville
ønsket seg høyere lønn, og i hvert fall en politidirektør som ville
stille ganske langt fremme i køen for å få justert opp lønnen sin.
Det er viktig å understreke.
Utgangspunktet
mitt var at vi måtte holde oss innenfor taket på 2 mill. kr. Det
var også Iselin Nybøs utgangspunkt, så det var ikke en ønskesituasjon
å havne der vi havnet. Så kan man gjerne si at man kan skrive inn i
retningslinjene at regjeringen har anledning til å fravike sine
egne retningslinjer. Det viktige her er at departementsområdene
ikke har anledning til å fravike med mindre de får godkjenning fra
Kommunaldepartementet. Det er derfor retningslinjene er der. Men
det at regjeringen har anledning til å gjøre endringer, mener jeg
er selvsagt. Så kan man gjerne skrive det inn, men det endrer ikke
på det faktum at det er regjeringen selv som forvalter disse retningslinjene,
og regjeringen selv som bestemmer hvordan og om de ønsker å fravike
dem hvis det viser seg å være nødvendig.
Igjen: Vi sitter
her, og med det som utgangspunkt er det sikkert mye som kunne vært
gjort enda bedre.
Carl
I. Hagen (FrP): Jeg er helt enig – vi hadde ikke sittet her
hvis man bare hadde endret retningslinjene og fulgt dem, og det
hadde vært ettersporbart. Da hadde vi ikke vært her i det hele tatt.
Men jeg må stille
et siste spørsmål: Var det andre enn den tilsatte som fikk 2,5 mill. kr
i lønn, som var kvalifisert? Jeg tror den foregående tidligere statsråden
som var her, sa at det var to kvalifiserte søkere. Var den andre kvalifiserte
søkeren villig til å ta jobben for 2 mill. kr? Vet vi noe om det,
ble det diskutert i de samtalene dere to hadde?
Nikolai
Astrup: Det må du nesten spørre Iselin Nybø om. Jeg kan ikke
grave frem fra hukommelsen min akkurat hva som ble sagt om de ulike
kandidatene. Men det som er helt åpenbart, er at hvis det var søkere til
den jobben som var villig til å ta den for under 2 mill. kr, og
som var godt kvalifisert, kan jeg ikke forestille meg at vi ikke
hadde ansatt vedkommende. Utgangspunktet for at vi måtte gjøre et
unntak, var at vi var havnet i en situasjon der vi for å få på plass
en kvalifisert kandidat var nødt til å tøye taket, og da valgte
vi å gjøre det.
Møtelederen: Vi
er kommet i en situasjon der det ikke var en særlig lang talerliste,
og så plutselig eksploderte det litt, så nå må vi være raske. Hamre
Sekkingstad raskt først, deretter Harberg og så Lysbakken.
Sara
Hamre Sekkingstad (Sp): Eg skal til eit litt anna avsnitt
i retningslinene. Retningslinene side 20 seier at departementet
kan ved behov setje tak for ei samla lønsutvikling i det enkelt
departementsområde for komande periode. Inngjekk leiarløna i Eksfin
Noreg som ein del av ei eventuell berekning for taket for samla
lønsutvikling under Nærings- og fiskeridepartementets område, eller
vart ho halden utanfor?
Nikolai
Astrup: Det vet jeg ikke, for det ble rapportert inn etter
at jeg gikk av.
Møtelederen: Da
går vi til Harberg.
Svein
Harberg (H): Du har presisert at dette regelverket først
og fremst var for departementsområdene, og så er det mange som etterlyser
at det skulle vært lagt inn at det var muligheter for å få mer.
Hvordan tror du det hadde virket overfor departementsområdene?
Nikolai
Astrup: Det er klart det hadde skapt en forventning om at
det skulle gjøres unntak veldig ofte. Det hadde nok gjort det mye
vanskeligere å praktisere dette regelverket. Realiteten er at når
vi har gjort dette én gang, viser det at systemet egentlig har stått
seg ganske godt, for det har kun vært nødvendig å gjøre det én gang.
Men som sagt, jeg mener det er behov for å se mer på dette fremover
og følge opp lederlønnsutvalget, for her har samfunnet utviklet
seg, og staten må henge med.
Møtelederen: Et
kort siste spørsmål fra Lysbakken.
Audun
Lysbakken (SV): Jeg vil egentlig ganske enkelt høre ditt
svar på følgende: Hvis vi går tilbake til ditt brev til Stortinget
i februar 2020, som er et omfattende brev om lønnstaket, står det
ingenting om at det finnes en mulighet for unntak fra hele regelverket.
Mener du at du der ga korrekt informasjon til Stortinget?
Nikolai
Astrup: Det som står der, er utvilsomt korrekt.
Audun
Lysbakken (SV): Ja, men så er det jo slik at informasjonsplikten
handler om mer enn det. Det handler om å gi tilstrekkelig informasjon.
Nikolai
Astrup: På det tidspunktet brevet ble skrevet, hadde jeg
ikke noen intensjon om å gjøre et unntak fra regelverket. Det var
i så fall en veldig hypotetisk problemstilling. Jeg mener ikke det
er naturlig at jeg informerer Stortinget om hypotetiske problemstillinger.
Audun
Lysbakken (SV): Burde du da ha informert Stortinget i etterkant
av at denne nye problemstillingen dukket opp?
Nikolai Astrup (H): Igjen, vi sitter her nå, så svaret på
det er antakelig ja. Det er mulig at noen burde ha informert om
det. Som sagt var min jobb i denne sammenheng at jeg forvaltet disse
retningslinjene. Unntaket ble akseptert, men ansettelsesbeslutningen
lå hos Iselin Nybø. Det er hun som var konstitusjonelt ansvarlig
for sitt departementsområde og sine underliggende etater. Jeg er
ikke så sikker på om det var slik at det var jeg som skulle ha sendt
det brevet, nei.
Møtelederen: Vi har kommet til veis ende for denne 30 minutters
bolken med spørsmål og svar, og du har anledning til en avslutning
på 5 minutter hvis du ønsker det.
Nikolai Astrup (H): Ja, nå som vi har det så hyggelig, tenker
jeg å bruke litt ekstra tid. Jeg skal egentlig bare fatte meg veldig
i korthet. Spørsmålet jeg oppfatter at komiteen er opptatt av, er:
Var det slik at regjeringen hadde anledning til å gjøre dette unntaket
som ble gjort? Mitt svar på det er ja, og jeg føler meg nokså trygg på
at dere vil få det samme svaret fra kommunalminister Gjelsvik når
han kommer i høringen.
Det andre spørsmålet
var: Var det Iselin Nybø gjorde, forankret hos kommunalministeren?
Svaret på det er også ja. Og med det tenker jeg at komiteen egentlig har
fått svar på det som er kjernen i det dere er ute etter. Så jeg
håper at dere kan slå dere til ro med det og ellers får en riktig
fin kveld. Tusen takk for meg.
Møtelederen: Takk skal du ha.
Da tar komiteen
pause.
Høringen ble avbrutt
kl. 19.22.
-------------
Høringen ble gjenopptatt
kl. 19.40.
Høring med kommunal- og distriktsminister
Sigbjørn Gjelsvik og næringsminister Jan Christian Vestre
Møtelederen: Da
er klokken 19.40, og vi starter opp høringen, litt tidligere enn
det som først var annonsert. Vi får håpe det går greit for alle
våre lyttere og seere der hjemme.
Vi ønsker hjertelig
velkommen til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik og
næringsminister Jan Christian Vestre.
Kommunal- og distriktsministeren
har med seg en bisitter, ekspedisjonssjef for arbeidsgiverpolitisk
avdeling, Gisle Norheim. Næringsministeren har også med seg en bisitter,
departementsråd Mette I. Wikborg. Velkommen.
Statsrådene får
først inntil 10 minutter hver til innledninger, og etter innledningene
starter komiteens utspørring. Da er det saksordfører, Lubna Boby
Jaffery fra Arbeiderpartiet, som får 10 minutter til sine spørsmål. Deretter
blir det en åpen spørsmålsrunde i komiteen på 30 minutter, og helt
til sist får dere muligheten til 5 minutter hver til en kort oppsummering
dersom dere ønsker det.
Da gir jeg ordet
først til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. Du har
inntil 10 minutter. Vær så god, ordet er ditt.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Tusen takk for det.
Denne regjeringa
er oppteken av å sikre at staten leverer gode tenester og oppfyller
sitt samfunnsoppdrag på best mogleg måte. For å få til dette framover
treng vi å behalde og rekruttere nye tilsette med god kompetanse
på alle nivå. Ein viktig del av dette er også å ha dyktige leiarar.
Vi må behalde dei gode leiarane vi har, og samtidig evne å rekruttere
nye flinke leiarar.
Arbeidarpartiet
og Senterpartiet i regjering er opptekne av å redusere lønsforskjellane
i samfunnet. Store forskjellar tærer på både tillit og samhald,
og difor er det viktig å ha god kontroll på lønsutviklinga til toppleiarar.
Den førre regjeringa
sette ned eit utval som skulle vurdere leiarlønssystemet i staten.
Vi har sagt i Hurdalsplattforma at det skal lagast nye retningslinjer
for leiarløningar som bidrar til reduserte forskjellar i løn. Som eit
ledd i dette arbeidet gav vi leiarlønsutvalet eit tilleggsmandat.
Vi bad utvalet kome med forslag til korleis leiarlønssystemet kan
bidra til reduserte lønsforskjellar. Leiarlønsutvalet overleverte
sin rapport til meg i fjor sommar, og vi arbeider no med å følgje
opp rapporten.
Det leiarlønssystemet
vi har i dag, er eit resultat av ein avtale mellom dei sentrale
partane i staten. Det er difor særs viktig at dei er med i den vidare
dialogen om leiarløningar i det statlege tariffområdet. Utvalet
føreslo å avvikle leiarlønssystemet og overføre alle leiarar til hovudtariffavtalane
i staten. Vi har diskutert denne moglegheita med hovudsamanslutningane
i staten. Dersom dette vert resultatet, vil forhandlingane om dette
først kunne skje i samband med hovudtariffoppgjeret neste år. Om
resultatet skulle verte at leiarlønssystemet fortset som i dag,
vil regjeringa lage nye retningslinjer i tråd med regjeringsplattforma.
Eg vil i det vidare
gå nærare inn på retningslinjene og korleis dei vil verte følgde
opp av vår regjering. Korleis den førre regjeringa handterte retningslinjene
for leiarløn, må dei svare for.
I dag har Kommunal-
og distriktsdepartementet det overordna ansvaret for leiarlønssystemet
og utforminga av systemet. Den praktiske bruken av systemet er i
stor grad eit ansvar for det enkelte departement. Kvart departement
held ein kontraktssamtale, inngår leiarlønskontraktar og fastset
løn for den enkelte leiar. Løn vert fastsett for 12 månader om gongen
ved at leiaren vert plassert inn i eit lønsintervall. Kvart lønsintervall
har ein botn og ein topp, som inneber at systemet har eit lønstak.
Dette taket er avgrensa til 2 mill. kr.
Kommunal- og distriktsdepartementet
følgjer årleg opp lønsutviklinga for leiarar på systemet for å sikre
at den er på linje med lønsutviklinga i samfunnet elles. Kvart år
sender vi ut eit brev med føringar for departementa sitt handlingsrom
når det kjem til lønsauke for inneverande år. Departementa rapporterer
kvart år til Kommunal- og distriktsdepartementet om kva lønsutviklinga
har vore i sin sektor for dei som er på statens leiarlønssystem.
Lønsutviklinga for dei som er på statens leiarlønssystem, vert altså
følgd nøye opp. Det er ingen grupper i staten vi følgjer opp så
tett som desse.
Komiteen viste
til ein unntaksregel i dei generelle retningslinjene i sitt brev
av 14. mars. Denne unntaksregelen gjev departementa moglegheit til
å gå utover det handlingsrommet Kommunal- og distriktsdepartementet
set for lønsauken det enkelte år. Eit departement kan dermed gjere
unntak frå føringane om samla lønsauke det enkelte år. Dette må
i så fall avklarast med Kommunal- og distriktsdepartementet. Det
finst derimot ingen unntak i retningslinjene for å overgå lønstaket
på 2 mill. kr. Den som eig retningslinjene, kan sjølvsagt gjere
unntak frå sine eigne retningslinjer, men ikkje det enkelte departement.
Vi jobbar no med
å ferdigstille det årlege brevet som går til departementa med føringar
for årets lønsauke. I tråd med det eg skreiv til komiteen, vil eg
i dette brevet minne departementa på at vi har eit lønstak på 2 mill. kr.
Heilt sidan Arbeidarpartiet
og Senterpartiet kom inn i regjering, har vi vore tydelege på at
vi må ha ein leiarlønspolitikk basert på moderasjon. Leiarane på
statens leiarlønssystem fekk i fjor ein samla lønsauke på 3,3 pst.
Dette var 1 pst. under statstilsette elles og samstundes klart under
frontfaget på 3,7 pst. Dette medverka til reduserte lønsforskjellar
og viser at vi lykkast i arbeidet.
Den førre regjeringa
braut med frontfagsramma fleire av dei åra dei sat. Vi har enn så
lenge berre fått påverka lønsutviklinga i eitt år, og då var lønsauken
godt under frontfagsramma og den generelle lønsutviklinga i samfunnet
elles. Dette arbeidet vil vi vidareføre.
Møtelederen: Takk.
Da gir jeg ordet videre til næringsminister Vestre, vær så god.
Statsråd Jan Christian Vestre: Takk for det, komitéleder,
og god kveld alle sammen. Takk for muligheten til å komme til komiteen
for å redegjøre for saken.
Det er to spørsmål
i denne høringen. Det første dreier seg om hvorvidt retningslinjene
i statens lederlønnssystem med kontrakter ble fulgt ved ansettelsen
av ny administrerende direktør i Ekportfinansiering Norge. Det er
det opp til tidligere statsråd Iselin Nybø å svare på. Det jeg kan
svare på, er hvordan statens lederlønnssystem har blitt håndhevet
og fulgt opp i Nærings- og fiskeridepartementet i min periode. Så
er det, som vi hørte, opp til statsråd Gjelsvik som ansvarlig statsråd
for selve systemet å gjøre rede for oppfølgingen videre.
La meg først få
si litt om lederlønnssystemet. Statens lederlønnssystem kobler statlige
topplederes lønn til resultater. Det har som formål å stimulere
til bedre måloppnåelse, økt gjennomføringskraft og god ledelse.
Måten dette skjer på, er at det inngås en individuell kontrakt med
årlig fastsetting av stillings- og resultatkrav for den enkelte
leder. Lønn fastsettes så for 12-måneders perioder, og den kan videreføres,
eller justeres opp eller ned, bl.a. basert på den aktuelle lederens
resultater målt ut fra fastsatte stillings- og resultatkrav. Det
er, som vi vet, Kommunal- og distriktdepartementet som har det overordnede
ansvaret for dette systemet. De forvalter systemet gjennom å utarbeide
retningslinjer for bruk, og de henter også inn rapportering om lederlønn
fra alle departementene i fellesskapet. Utover dette er det selvfølgelig
det enkelte departement som har i oppgave å praktisere lederlønnssystemet.
Det betyr altså at min jobb er å følge opp systemet innenfor mitt
ansvarsfelt.
Departementets
øverste ledere er tilknyttet statens lederlønnssystem. Det samme
gjelder etatslederne i flere av departementets underliggende virksomheter.
Til sammen er det 19 ledere hos oss som er omfattet av dette systemet.
Alle disse lederne, unntatt én, har lønn innenfor normalrammen i
lederlønnssystemet. Unntaket er, som vi nå alle vet, lederen av
Eksfin, som fikk en lønn på 2,5 mill. kr. da vedkommende ble ansatt 1. august
2021.
Jeg merker meg
at den forrige regjeringen ved tidligere statsråd Nybø har orientert
om at de gjorde dette etter en bred og grundig rekrutteringsprosess,
der man ikke fant egnede og aktuelle kandidater innenfor lønnsrammen
på 2 mill. kr. Derfor ble situasjonen for denne konkrete saken ansett
som ekstraordinær.
Når en ny leder
skal ansettes, gjøres det som vanlig en vurdering av hvilken årslønn
vedkommende skal tilbys, i tråd med statens lederlønnssystem. Dette
er førende for hvilket lønnsintervall man blir plassert i. Det er
et system som går fra A til E, der øverste intervall stopper på
2 mill. kr. Det settes så opp mål og resultatkrav til stillingen
ut fra innholdet i utlysningsteksten i kombinasjon med samfunnsoppdraget.
Nærings- og fiskeridepartementet
vurderer årlig om årslønnen eventuelt skal justeres og da i tråd
med lederlønnssystemet. Så får vi hvert år et brev fra Kommunal- og
distriktsdepartementet som legger føringer for kommende lønnsfastsettelse
av lederlønn både under hovedtariffavtalen og innenfor statens lederlønnssystem. Med
utgangspunkt i dette brevet foregår prosessen på følgende måte:
Det gjennomføres
først kontraktsamtaler med den aktuelle lederen. Basert på føringene
fra Kommunal- og distriktsdepartementet og departementets egne vurderinger
utformes så forslag til lønnsjustering for den enkelte virksomhetslederen.
Jeg forelegges så forslag til lønnsvurdering for drøfting før lønnen
endelig fastsettes. Så gjøres eventuelt justert lønn kjent for de
lederne som er omfattet. Så rapporterer departementet dette i etterkant
til Kommunal- og distriktsdepartementet. Det handler altså om resultatet
av lønnsfastsettelsen for det enkelte året.
I hele prosessen
med lønnsfastsettelse er departementet naturligvis opptatt av moderasjon,
og vi forholder oss til føringene fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
For 2022 var føringene fra Kommunal- og distriktsdepartementet at
lønnsjusteringene for statens lederlønnssystem skulle gjøres innenfor
rammen av frontfagene på kjente 3,7 pst. Samlet lønnsjustering for lederne
innenfor statens lederlønnssystem under Nærings- og fiskeridepartementet
ligger godt innenfor denne rammen med en lønnsøkning på 3,31 pst.
– altså under rammen på 3,7 pst.
For enkeltpersonene
som er omfattet av statens lederlønnssystem, har det vært gitt individuelle
lønnsjusteringer.
Jeg vil også si
at vi er svært opptatt av moderasjon i bred tilnærming, og tallene
viser også at Nærings- og fiskeridepartementet er seg bevisst føringene
i dette systemet. Samlet lønnsjustering for lederne på statens lederlønnssystem
under Nærings- og fiskeridepartementet ligger godt under frontfagsrammen,
som jeg sa.
Det er Kommunal-
og distriktsdepartementet som har det overordnede ansvaret for lederlønnssystemet
og utformingen av dette. Som vi hørte, ble det i 2021 satt ned et
utvalg som skal evaluere systemet. Rapporten kom i juni 2022. Fra
utvalgets rapport vil jeg peke på at utvalget, uavhengig av om det
blir et eget lederlønnssystem eller lignende bestemmelser i hovedtariffavtalene, mener
at systemet bør ha noen sentrale elementer der det viktigste er
å være et mer rendyrket toppledersystem og omfatte departementsråd,
ekspedisjonssjef og de øverste lederne i statlige virksomheter,
lønnstak på 2 mill. kr som indeksreguleres, og at hvert departementsområde
følger frontfagsrammen over tid når det gjelder lønnsutviklingen
for sine ledere, samt styrket lederoppfølging. Utvalget påpeker
at det ikke har vært noen lønnsgalopp blant lederne i det statlige
tariffområdet.
Til slutt vil
jeg gjøre kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmerksom på at Nærings-
og fiskeridepartementet har gitt 45 000 kr i lønnsjustering til
direktøren i Eksfin for 2022. Det utgjorde altså en justering på
1,8 pst og innebærer en reallønnsnedgang. Vedkommendes lønn er nå
2 545 000 kr. Nærings- og fiskeridepartementet mente at det ikke
var noe i veien for å gi en slik lønnsjustering for 2022, som altså
er i tråd med føringene fra Kommunal- og distriktsdepartementet,
ettersom dette var under rammen fra frontfagene, ja til og med godt
under rammen for frontfagene.
Denne lønnsendringen
ble ikke forelagt Kommunal- og distriktsdepartementet på forhånd,
og det ser jeg i ettertid at jeg burde ha gjort. Men gitt at lederen
for Eksfin fikk en annen type løsning i utgangspunktet enn det som
ligger i det ordinære lederlønnssystemet, var det ikke åpenbart
for meg at hun ikke kunne få lønnsjustering og da spesielt ikke
på det forholdsvis beskjedne nivået sammenlignet med rammen i retningslinjene.
Jeg ser fram til
å følge opp den videre utviklingen av lederlønnssystemet. Jeg er,
i likhet med min kollega, opptatt av at det skal utvises moderasjon.
Samtidig er det viktig å understreke at vi også må ha en avlønning som
sikrer at vi får rekruttert og beholdt gode ledere i staten, ettersom
dette er ledere som utfører viktige samfunnsoppdrag til det beste
for oss alle.
Takk for oppmerksomheten
så langt.
Møtelederen: Tusen
takk for to grundige innledninger.
Da går vi over
til saksordføreren og 10 minutter med spørsmål og svar.
Lubna Boby Jaffery (A): Tusen takk til begge statsrådene.
Mitt første spørsmål går til statsråd Gjelsvik.
I brev til komiteen
den 21. mars 2023 skriver du i svar på et av spørsmålene:
«Når det kjem til lønstak, vil eg
vise til mitt svarbrev datert 6. februar der eg bekreftar at vi
har eit lønstak på 2 millionar kronar.
Det finnast ingen unntak som gjev
høve til å overgå lønstaket på 2 millionar kronar. Retningslinene
komitéen viser til, opnar for å gje unntak for å gå ut over dei
føringane Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) fastset for
lønsauken for kvart enkelt år, ikkje lønstaket.»
Du viser videre
til brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet til de andre departementene
om disse føringene.
Vi har hørt i
dag at ved dette unntaket som ble gjort i tilfellet der man valgte
å gå utover lønnstaket på 2 mill. kr – jeg husker ikke sitatet fra
de tidligere statsrådene – var det i alle fall gjort vurderinger
i departementet om at dette var en klok måte å gjøre det på, selv om
det ikke var noe unntak. Så spørsmålet mitt er: Finnes det et unntak,
eller finnes det ikke et unntak?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Den førre regjeringa må svare
for korleis dei handterte retningslinjene.
Som det er vist
til i svaret mitt til komiteen, ligg det ikkje føre noko unntak
i retningslinjene. Det er òg slik, som eg sa i innleiinga mi, at
dei som eig retningslinjene, kan sjølvsagt gjere unntak frå eigne
retningslinjer, men ikkje det enkelte departement.
Eg vil leggje
til at dersom det hadde vorte lagt fram for meg eit spørsmål, som
i dette tilfellet der ein ved ei nytilsetjing skulle innplassere
med ein halv million kroner, eller 25 pst., over taket i retningslinjene,
ville det for min del vore sjølvsagt at det ikkje er eit spørsmål
som utelukkande gjeld den aktuelle fagstatsråden og kommunal- og
distriktsministeren, men som burde drøftast i ein vidare samanheng
i regjering.
Lubna Boby Jaffery (A): Så blir det i samme brev også henvist
til lederlønnsutvalgets rapport, og at denne nå er til vurdering
i departementet. Utvalget har, som det også har blitt referert her
i høringen i dag, foreslått en rekke ting. De har bl.a. foreslått
å avvikle lederlønnssystemet i staten og overføre alle toppledere
til bl.a. hovedtariffavtalen i staten.
Det er klart at
dette er noe som har blitt foreslått nå. Jeg forstår at dette er
en dialog som departementet nå har bl.a. også med hovedsammenslutningene.
Denne dialogen har helt sikkert ikke kommet i mål. Men kan du si
noe mer om hvilke tanker du gjør deg om de vurderingene utvalgets
rapport gjør, og hvor man ligger i løypa? Hva er framdriften på
dette arbeidet?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for spørsmålet. Som
eg sa i innleiinga mi, er vi opptekne av å redusere lønsforskjellar
i samfunnet. Vi er opptekne av at det òg må innebere moderasjon
når det gjeld leiarløningar. Det vil sjølvsagt vere viktige føringar
når vi skal inn i arbeidet. Vi har allereie starta ein dialog med hovudsamanslutningane,
men det er først neste år at ein vil få materialisert meir kva som
i så fall vert oppfølginga.
Lubna Boby Jaffery (A): Jeg har fortsatt 6 minutter igjen
– et hav av tid.
Et siste spørsmål
til statsråd Gjelsvik: De retningslinjene som ligger på bordet,
som man da bruker til å forankre lederlønnssystemet i staten, ble
sist revidert i 2017 av statsråd Mæland. Det er klart at dette lederlønnsutvalget
er satt ned, og da kan det naturlig nok skje endringer, som du også
sier her. Men er det noe i det systemet som man har i dag, som man
åpenbart burde se på helt uavhengig av lederlønnsutvalgets rapport?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for spørsmålet. Det må vi
kome nærmare tilbake til.
Eg meiner at det
sjølvsagt er viktig å sjå på korleis lønsutviklinga er for dei leiarane
som er på statens leiarlønssystem, opp mot den lønsutviklinga som
er for dei tilsette, ikkje berre for leiarane, men òg for andre
tilsette som er på hovudtariffavtalane i staten. Men uavhengig av
korleis ein landar i det spørsmålet, er det viktig å sjå på – om
ein framleis skal ha eit eige statens leiarlønssystem – korleis
det vert innretta. Der har vi framleis vidare prosessar rundt det.
Eg vil berre leggje
til at så lenge vi har dei gjeldande retningslinjene, er eg oppteken
av at dei sjølvsagt skal følgjast, dei skal etterlevast. Dersom
det hadde vore slik – til det første spørsmålet som du stilte om
unntak – og det hadde vore regjeringas meining at det skulle vere
andre unntak frå retningslinjene enn det unntaket som kjem fram
av retningslinjene i dag, ville det vore fornuftig å skrive det
inn i retningslinjene, slik at det er ope og klart.
Lubna Boby Jaffery (A): Da har jeg et spørsmål til statsråd
Vestre. I innlegget ditt tar du opp at det er blitt gitt en lønnsøkning
til lederen av Eksportfinansiering, og at den ikke var avklart med
Kommunal- og distriktsdepartementet. Du sa også noe om begrunnelsen
for at det ikke ble gjort. Kan du si noe mer – uten å gå helt inn i
det – om hvilke vurderinger dere gjorde da dere valgte å gi en lønnsøkning?
Det står jo litt om dette i retningslinjene også, men er dette noe
som er vanlig å gjøre i departementet?
Statsråd Jan Christian Vestre: Takk for spørsmålet. Det det
står noe om i retningslinjene, er lønnsøkning som går utover den
fastsatte rammen fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Den var
i dette tilfellet på 3,7 pst., og jeg valgte å gi 1,8 pst. Så den
bestemmelsen mener jeg ikke kommer til anvendelse her.
Vi er i den situasjonen
at det har framstått noe uklart hvilket system vedkommende er ansatt
i, for lederlønnssystemet skal jo gjelde for alle, men det ble gjort
et grunnleggende unntak da vedkommende ble ansatt på en lønn som
ligger 25 pst. over makstaket. Kontrakten med vedkommende, slik
den er formulert, drar også litt i retning av at dette er en type
særtilfelle, for der står det at når lønnen skal justeres årlig,
skal den minimum tilsvare lønnen på tiltredelsespunktet, mens det i
standardkontraktene står at lønnen minimum skal tilsvare laveste
nivå i lønnsintervallet. Det ble fra styreleder i Eksfin ytret et
ønske om – med den begrunnelsen at vedkommende gjør en veldig god
jobb, og det kan jeg understreke at vedkommende gjør – og også forventet fra
styret en ordinær lønnsvekst på 3,7 pst.
Alt dette vurdert
sammen gjør at vurderingen vår var at det var forsvarlig å gi 1,8 pst.,
som er en reallønnsnedgang, men i ettertid ser jeg at det burde
vi selvfølgelig ha drøftet med Kommunal- og distriktsdepartementet.
Retningslinjene sier heller ikke noe om hvordan den drøftingen skal
skje, men vi burde naturligvis ha gjort det og hatt en mer helhetlig
tilnærming til hvordan vi framover skal forholde oss til at vi her
har å gjøre med det ene unntaket, der en altså er innplassert i
et intervall som lederlønnssystemet egentlig ikke åpner opp for,
og hvilke konsekvenser det får for årlige lønnsjusteringer, forhandlingene
ellers, hvordan vi skal forstå den kontrakten som ble inngått på
et tidligere tidspunkt, m.m. Det vil vi selvfølgelig følge opp nå
i det videre arbeidet med hvordan vi forholder oss til disse retningslinjene.
Lubna Boby Jaffery (A): Da har jeg ikke ytterligere spørsmål.
Møtelederen: Da
går vi over til den generelle spørsmålsrunden fra komiteen, som
er på rundt 30 minutter. Vi gjør dette litt lite seremonielt. Vi
overlater ikke ordet til hverandre for så å gi det tilbake osv.
Jeg griper det begjærlig, og jeg starter med Høyres spørsmål, hvis
det er ok for komiteen.
Det første spørsmålet
går til statsråd Vestre. «For the record», for å få det svart på
hvitt: Mener statsråden at regjeringen kan gjøre unntak fra lederlønnssystemet?
Ja eller nei.
Statsråd Jan Christian Vestre: Det organet som har fastsatt
retningslinjene, kan velge å endre dem, men utover det er jeg enig
i det som min kollega Gjelsvik, som er ansvarlig for dette systemet,
svarte på samme spørsmål.
Møtelederen: Vil
du gi en garanti her og nå for at du ikke vil øke makstaket på 2 mill. kr,
som er fastsatt i de retningslinjene?
Statsråd Jan Christian Vestre: Det er ikke jeg som forvalter
dette regelverket. Det er det kommunal- og distriktsministeren som
gjør, så det må nesten han svare på. Men jeg skal selvfølgelig ta
ansvar for at vårt departement til enhver tid følger de retningslinjene
som foreligger, og som regjeringen har fastsatt.
Møtelederen: La
meg omformulere: Vil du garantere at du ikke vil be kommunalministeren
om et unntak fra taket på 2 mill. kr?
Statsråd Jan Christian Vestre: Jeg kan garantere at vi skal
forholde oss til de til enhver tid gjeldende retningslinjene. Som
kommunal- og distriktsministeren har redegjort for, pågår det nå
et arbeid og en prosess for å se på eventuell revidering av dette
regelverket.
Møtelederen: Hvis
åremålet skal fornyes, vil det da være aktuelt å fortsette på det
unntaket som er gitt?
Statsråd Jan Christian Vestre: Det er et hypotetisk spørsmål
om framtid som jeg ikke kan svare på nå. Jeg må forholde meg til
at vedkommende var ansatt da jeg ble næringsminister. Det foreligger
en bindende, gyldig arbeidskontrakt som vi må forholde oss til.
Den arbeidskontrakten er helt tydelig på at i forbindelse med de
årlige lønnsjusteringene kan lønnen ikke være lavere enn det nivået
som vedkommende ble ansatt på. Så må vi ta det derfra, men statens
retningslinjer for lederlønn skal selvfølgelig følges.
Møtelederen: Kort
om den opplysningen som kom om lønnsøkningen, som kanskje kom litt
overraskende, all den tid det er problematisert at lønnen var høy
i utgangspunktet: Hvis jeg har forstått det riktig – igjen «for
the record» – er det gjort en økning, og det er i etterkant avklart
at den i alle fall ikke har fulgt de retningslinjene som skal følges,
med konsultasjon med Kommunal- og distriktsdepartementet, og så
får man gå tilbake og se om det eventuelt skal justeres. Er det riktig
forstått?
Statsråd Jan Christian Vestre: Det er delvis riktig. Retningslinjene
har bestemmelser om konsultasjon, men det gjelder konsultasjon dersom
vi skal fravike den rammen som Kommunal- og distriktsdepartementet
har fastsatt, som altså var på 3,7 pst. I dette tilfellet ble det
gitt en lønnsøkning på 1,8 pst., som er under halvparten av det
som var maksgrensen. Så retningslinjene, slik jeg leser dem, inneholder
ingen tydelige saksbehandlingsregler om hva som da skal gjøres.
Men sett i lys av den diskusjonen som nå er, og sett i lys av at
vedkommende ble ansatt på et nivå som ligger over den maksgrensen,
mener jeg absolutt at det er noe jeg burde konsultert med kommunal-
og distriktsministeren om, som jeg opplyste komiteen om.
Møtelederen: Den
20. desember fikk du spørsmål fra komiteen om det var gjort unntak
fra lederlønnssystemet generelt, og følgende ble opplyst:
«Innenfor mine konstitusjonelle
ansvarsområder har det ikke vært gjort andre unntak der personer
har fått en lønn ut over lønnsrammen innenfor statens lederlønnssystem
de siste fem årene.»
Hvis det er slik
at denne justeringen viser seg å være et unntak fra det gjeldende
lederlønnssystemet, er det da noe du ønsker å korrigere overfor
komiteen i det svaret som er gitt?
Statsråd Jan Christian Vestre: Nei, hvis jeg hørte din referanse
riktig, henviser jeg her til rammen på 3,7 pst., og meg bekjent
er det ikke gjort unntak fra den rammen på 3,7 pst. Det er derfor
jeg sier at dette tilfellet har reist litt nye problemstillinger,
fordi vi her har å gjøre med en ansettelse som har skjedd litt på
siden av lederlønnssystemet. Det er i kontrakten egentlig skapt forventninger
om lønnsjusteringer, og det har også vært tydelig kommunisert fra
styrets side. Da burde jeg naturligvis ha diskutert med Kommunal-
og distriktsdepartementet hvordan vi skal forholde oss til den ansettelsen
vi har overtatt. Vedkommende gjør en formidabel innsats, får gode
skussmål, og vi vil gjerne beholde henne i den stillingen. Men svaret,
slik komitélederen leser det opp, mener jeg står seg.
Møtelederen: Vi
skal gå videre, og vi begynner med Senterpartiet.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Eg skal begynne med eit spørsmål
til statsråd Vestre. Kan du utdjupe utsegna om at det er uklart
kva system administrerande direktør i Eksfin er tilsett i, som du
var inne på i eit svar?
Statsråd Jan Christian Vestre: Ettersom vedkommende er ansatt
med en lønn som ligger 25 pst. over det som er maksgrensen, ble
det tatt en beslutning, det ble gjort en vurdering. To foregående,
tidligere ministre har redegjort for hva som var regjeringens beslutning da.
Det ansvaret overtok vi. Den kontrakten med vedkommende overtok
vi. Lederlønnssystemet har ikke klare retningslinjer for hvordan
man skal forholde seg til det, ettersom dette er det eneste unntakstilfellet
vi kjenner til. Derfor sier jeg at det har framstått noe uklart
for oss – det er i hvert fall ikke åpenbart for oss at det ikke
kunne komme på tale med en lønnsjustering her. Jeg la meg også på
et moderat nivå, under halvparten av det som var rammen fra Kommunal-
og distriktsdepartementet, under halvparten av det som var frontfagsrammen,
og jeg mente at det var en forsvarlig vurdering da.
Sara Hamre Sekkingstad (Sp): Så har eg eit spørsmål til statsråd
Gjelsvik. Kommunal- og distriktsdepartementet har no til vurdering
leiarlønsutvalets rapport som vart overlevert til deg i juni 2022,
slik du òg var inne på i innleiinga. Utvalet føreslår å avvikle
leiarlønssystemet i staten og overføre alle toppleiarar til hovudtariffavtalane
i staten, som vi òg har vore inne på litt tidlegare.
Vil løna til administrerande
direktør i Eksportfinansiering Noreg ha nokon presedens eller påverknad
på vurderingane knytte til eit framtidig system?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for det spørsmålet.
Dette er ei lønsinnplassering
som vart føreteken av den førre regjeringa ved tilsetjing, og som
går langt utover dei rammene som gjeld i retningslinjene. Sånn sett er
det ei sak som den sitjande regjeringa verken har behandla eller
gjeve si tilslutning til, så det som den førre regjeringa gjorde
på det punktet, vil ikkje skape nokon presedens eller ha innverknad
på korleis vi som regjering politisk ønskjer å innrette nye retningslinjer
for å vareta målsetjingane våre om å bidra til lågare lønsforskjellar
og moderasjon knytt til leiarlønsutvikling.
Møtelederen: Da
går vi til Fremskrittspartiet.
Carl I. Hagen (FrP): Takk skal du ha, leder.
Næringsministeren
opplyste at det var 19 ledere under hans departement som var på
lederlønnssystemet. Så mitt spørsmål – til ham først – er: Hvor
mange av dem nærmer seg taket på 2 mill. kr? Selv med moderate lønnstillegg
årlig på 1,8 pst. eller 3,7 pst. vil de jo gå oppover.
Det samme til
statsråd Gjelsvik: Hvor mange er det totalt på lederlønnssystemet?
Det er jo hans departement som har totaloversikten for hele staten.
Hvor mange er det som også der nærmer seg 2 mill. kr? På et eller
annet tidspunkt, hvis alt fortsetter med inflasjon på 3–4–5 pst.,
vil jo mange gå opp i taket. Vil regjeringen legge frem forslag
for Stortinget om å vedta et eventuelt nytt tak, eller vil regjeringen
være suveren og bare lage sine egne retningslinjer med nytt tak?
– Det var tre spørsmål til å begynne med.
Statsråd Jan Christian Vestre: Jeg kan ta det korte først
– takk for spørsmålet. Det litt upresise svaret er at ingen er veldig
nær, og det vil nok ta noen år før vi kommer opp i det taket. Likevel,
ettersom komiteen spør, vil jeg mer enn gjerne dele detaljert informasjon
om dette i etterkant av møtet.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for spørsmål.
Konkret: Viss
vi ser bort frå vedkomande leiar som har vore tema for denne høyringa,
er det fire leiarar som har nådd taket på 2 mill. kr per i dag.
Som det òg har vore vist til tidlegare i dag, er det nokon av dei
leiarane som har vore i taket ei stund. Så lenge ein har det taket, skal
sjølvsagt det taket forvaltast. Det betyr at ein har moglegheit
innanfor ramma av statens leiarlønssystem til å ha lønsutvikling
i det enkelte departementet, men ikkje utover det taket som ligg
i retningslinjene.
Carl I. Hagen (FrP): Statsråd Gjelsvik: Ville du, hvis det
dukker opp et spørsmål fra et annet departement om å gå over taket,
synes det var naturlig at det ville være en avgjørelse du og vedkommende
statsråd traff alene? Eller synes du det å lage et eventuelt unntak
ville måtte forelegges hele regjeringen?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for spørsmålet. Eg meiner
eg svarte på den same problemstillinga i stad. Eg meiner at dersom
eg hadde fått lagt fram for meg ei problemstilling om å gå utover
taket, er det eit spørsmål som må forankrast vidare enn berre hos
den enkelte fagstatsråden og meg.
Carl I. Hagen (FrP): Da har jeg ett siste spørsmål til statsråd
Vestre. Dere sa begge at for regjeringen er det å få moderasjon
og mindre forskjeller et vesentlig formål. Hvilke instrukser sørger
du for på alle generalforsamlinger som ditt departement møter på
i andre selskaper, både rene statsselskaper og der hvor staten er
deleier? Hva har dere av instrukser til dem som møter på generalforsamlinger,
om å prøve å stoppe lederlønningene også utenfor de statsansatte,
for der har det løpt fullstendig løpsk de siste årene?
Statsråd Jan Christian Vestre: La meg bare understreke at
det er et annet tema, men hvis komitélederen lar meg få lov, skal
jeg gjerne svare på det. Dette er jo en offentlig etat, så jeg skal
svare kort på det.
Når det gjelder
lederlønninger i selskaper med statlig eierandel, er det behandlet
av Stortinget i eierskapsmeldingen nylig. Et bredt flertall sluttet
seg til den nye lederlønnspolitikken, og der er det gjort flere
grep. Det innføres et «følg eller forklar»-prinsipp som innebærer at
hvis ledende ansatte har høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet for
de ansatte, enten prosentuelt eller krone for krone, skal det begrunnes
særskilt og legges fram for generalforsamlingen. Vi har også redusert
maksimal bonus fra 50 pst. til 24 pst., og dette følges opp i eierdialogen.
Det er styrene som fastsetter lønningene, men generalforsamlingen
skal behandle begrunnelsen. Det er også egne retningslinjer for
dette, og generalforsamlinger behandler lederlønnsrapportene hvert
eneste år. Vi har også tatt opp dette i en rekke protokolltilførsler
i ulike generalforsamlinger, og det har generelt vært en viktig
del av den dialogen vi har med selskapene.
Carl I. Hagen (FrP): Kan det bli aktuelt å bytte ut styrer
der hvor de ikke følger den allmenne instruksen eller det som regjeringen
sier? Det er jo noe regjeringen kan gjøre, i hvert fall der hvor
man har aksjemajoritet.
Møtelederen: Jeg
beklager. Vanligvis er terskelen høy for å gripe inn i spørsmål,
men jeg tror dette havner for mye på siden av temaet for høringen
– hvis det er ok.
Statsråd Jan Christian Vestre: Jeg vil gjerne svare på det
på et senere tidspunkt, men jeg forholder meg til komiteens leder
– så får vi snakkes.
Møtelederen: Det
er fint.
Jeg gir ordet
videre til SV.
Audun Lysbakken (SV): Det ble sagt av næringsministeren i
sted at den aktuelle lønnsinnplasseringen hadde skjedd på siden
av lederlønnssystemet. Det tenker jeg er en presis beskrivelse,
og det er litt utgangspunktet her. Slik som både denne og forrige
regjering har formulert seg utad når det gjelder lederlønnssystemet
– og forrige regjering gjorde det også til Stortinget – er det veldig
vanskelig å lese retningslinjene på noen annen måte enn at politikken
er at det ikke finnes unntak. Så dukker det likevel opp et unntak.
Da er spørsmålet
til kommunalministeren, som nå eier retningslinjene: Er det ryddig
at det finnes en unntaksadgang – altså at regjeringen gjennom vedtak
eller gjennom forankring oppover kan omgå dette lederlønnsregelverket
– som ikke framgår av de retningslinjene som er kommunisert både
til offentligheten og til Stortinget?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for spørsmålet. Eg var vel
innom ei liknande problemstilling i stad. Eg meiner det er viktig
at dersom regjeringa ser det som aktuelt å fråvike det lønstaket
som ligg på 2 mill. kr, og det ikkje i retningslinjene av i dag
er formulert noko unntak, bør retningslinjene på det punktet oppdaterast,
slik at det går fram av retningslinjene at det ligg føre eit unntak
for å kunne gå over lønstaket på 2 mill. kr.
Ei viktig årsak
til det er at lønstaket på 2 mill. kr er eit av dei mest konkrete
og direkte elementa i lønssystemet, òg for å bidra til moderasjon.
Som det har vore vist til, finst det tilsette som har stanga i det
lønstaket over tid, og det har vore fastlagt for dei at dei ikkje
har fått lønsauke når dei har kome til det taket.
Audun Lysbakken (SV): Når det er sånn at dette unntaket,
som da ikke har vært kommunisert offentlig, likevel finnes, er det
riktig forstått at det ikke finnes noen fastsatt prosedyre for hvordan
et slikt unntak skal behandles? Du sier at du ville ha forankret
det oppover i regjeringssystemet. Vi får ikke informasjon ut fra
de tidligere statsrådene om hvordan det faktisk ble gjort, og jeg
tolker det dit hen at det ikke finnes noen eksakt prosedyre for
om det skal gå til regjeringen i plenum eller SMK, eller hvordan
dette skal gjøres. Er det korrekt?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for spørsmålet.
Eg kan ikkje gå
nærmare inn på kva den førre regjeringa har gjort. Det har eg ikkje
kunnskap om, utover at eg sat og følgde høyringa i stad og kva som
vart svart frå dei to tidlegare statsrådane som var der då.
Eg kan svare på
korleis eg, som sit med ansvaret for forvaltinga av retningslinjene
i dag, ville handtert ein situasjon der det hadde kome ein førespurnad
om eventuelt å skulle gå over lønstaket på 2 mill. kr. Då meiner
eg det hadde kravd ei vidare forankring av det spørsmålet konkret.
Eg meiner det òg hadde utløyst behov for ein prosess for å fastleggje
i retningslinjene ein prosedyre og eit unntak dersom regjeringa
vurderte det slik at det var aktuelt å gå utover grensa på 2 mill. kr,
noko ein så langt ikkje har gjort.
Audun Lysbakken (SV): Men det betyr at det ikke er fastlagt
en sånn prosedyre i dag, slik jeg oppfatter deg?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Vi held oss til retningslinjene
sånn som dei ligg føre, og så er det eg som har ansvaret for forvaltinga
av dei retningslinjene – saman med regjeringa elles, sjølvsagt.
Eg kan seie korleis
eg ville ha følgt opp det spørsmålet dersom det hadde vorte aktualisert,
ved at vi hadde fått førespurnader frå konkrete fagstatsrådar om
det.
Audun Lysbakken (SV): Kan du da også si noe om hva din vurdering
ville vært av behovet for offentlig informasjon rundt et sånt unntak,
eventuelt informasjon til Stortinget? Jeg vil jo tro at om det ble
offentlig kjent, ville det være svært sannsynlig at et sånt spørsmål
hadde blitt tatt opp i Stortinget.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Det eg seier, er at dersom regjeringa
hadde landa på at ein skulle gje unntak frå eit lønstak på 2 mill. kr,
burde det leggjast fram i retningslinjene gjennom ein revisjon av
dei. Dei reviderte retningslinjene ville sjølvsagt ha vorte offentleggjorde, slik
at det kom tydeleg fram.
Audun Lysbakken: Takk.
Et siste spørsmål,
til næringsministeren: Gjør det nåværende taket det vanskelig å
rekruttere kvalifiserte ledere til de virksomhetene og etatene som
omfattes av dette, på det området du har ansvar for? Er det din
oppfatning at det gjør det vanskelig – eller ikke?
Statsråd Jan Christian Vestre: Jeg kan svare generelt med
at dette er det eneste tilfellet der man har gått utover retningslinjene
og innplassert vedkommende et sted som er litt på siden av retningslinjene.
I de andre eksemplene har vi også dyktige etatsledere og virksomhetsledere.
Så kan det godt
være at det var helt særskilte ting ved denne stillingen, denne
rollen og dette ansvaret som gjorde det vanskelig, men der må jeg
nesten vise til det tidligere statsråd har uttalt, for det var hun
som ansatte vedkommende og godkjente ansettelsen. Hvordan vi ville
agert i den situasjonen, blir et hypotetisk spørsmål, for vi var
ikke med i den ansettelsen.
Møtelederen: Da går vi til Rødt, vær så god.
Seher Aydar (R): Mitt første spørsmål går til kommunalministeren.
I brevet fra 21. mars
der du skriver til komiteen at det ikke finnes noe unntak som gir
anledning til å overgå lønnstaket på 2 mill. kr, skriver du også
at du forstår retningslinjene for regjeringens forhold til Stortinget slik
at du verken har eller skal ha innsyn i saker, notater eller lignende
fra tidligere regjeringer. Men i departementet finnes det også et
embetsverk som har plikt til å sørge for at viktige opplysninger
blir dokumentert, arkivert og journalført på riktig måte. I retningslinjene
om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverket står det at
én side ved lojalitetsplikten overfor statsråden er at embetsverket
skal bistå statsråden i å oppfylle sine forpliktelser overfor Stortinget.
Embetsverkets kontakt med Stortinget skjer gjennom statsråden.
Er du enig i at
når Stortingets kontrollkomité stiller deg et spørsmål, har embetsverket
i ditt departement en plikt til å hjelpe deg til å svare på det
spørsmålet?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for spørsmålet.
Embetsverket har
sjølvsagt ei plikt til å bidra til å gje meg informasjon om det
ansvaret eg sit med som ansvarleg statsråd i dag. Så har kontrollkomiteen
full moglegheit til, noko de òg har gjort, å innkalle tidlegare
statsrådar for å få gjort klart kva som vart gjort frå deira side då
dei sat med det konstitusjonelle ansvaret.
Eg er veldig tilfreds
med den informasjonen eg har fått frå mitt embetsverk om det ansvaret
eg sit med for forvaltinga av retningslinjene i dag.
Seher Aydar (R): Er statsråden enig i at det er en fordel
for Stortinget og kontrollkomiteen å få informasjon om f.eks. hvordan
et slikt unntak fra retningslinjene forvaltes, og om det finnes
en ramme for hvordan det skal gjøres – eller ikke?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for spørsmålet.
Eg har gjort ganske
tydeleg greie for og understreka veldig tydeleg korleis eg ville
handtert ein situasjon der eg fekk spørsmål om ein skulle fråvike
taket på 2 mill. kr. Eg meiner at det konkrete tilfellet ville måtta
føre med seg ein breiare prosess enn berre ein dialog mellom underteikna
og den aktuelle fagstatsråden. Eg meiner òg det ville måtta føre
med seg ein prosess for å endre retningslinjene, sånn at det vart
klargjort dersom det var aktuelt for regjeringa å gå utover 2 mill. kr,
at det låg føre eit unntak for den 2-millionersgrensa, noko som
ikkje kjem fram av retningslinjene i dag.
Seher Aydar (R): Egentlig var det klart hva statsråden ønsket
å gjøre hvis statsråden fikk et sånt spørsmål. Jeg var litt mer
opptatt av hva som foreligger av eventuelle retningslinjer eller
rammer fra før av. Men jeg forstår at jeg ikke får svar på det,
så jeg går videre til næringsministeren.
Sivilombudet har
sagt at innsynssaker bør avgjøres i løpet av én til to arbeidsdager,
og Justisdepartementet har tidligere slått fast at allmenheten har
rett til innsyn i statens lederlønnsavtaler. Da lurer jeg litt på
hvorfor det tok fire uker og flere purringer fra Dag og Tid før
departementet ditt ga innsyn i ansettelsesavtalen?
Statsråd Jan Christian Vestre: Vi skal selvfølgelig behandle
alle innsynsbegjæringer så fort vi bare kan. Det kommer et veldig
stort antall av dem hvert eneste år, og det er bra, for dette er
en veldig viktig del av vårt demokrati. Det at media, den frie presse
og folk kan spørre om og få innsyn i hvordan politikk besluttes, hvilke
vurderinger vi gjør, det at det er åpenhet, er en forutsetning for
tillitssamfunnet.
Nærings- og fiskeridepartementet
praktiserer åpenhet. Jeg er veldig opptatt av at vi skal være så
åpne som mulig i eget hus, og det oppfordrer vi også etatene til
å være. Vi har sågar, siden det også er kommet spørsmål om eierskapsmeldingen
her, vært tydelige overfor de statlig eide selskapene om at også
de bør utvise så mye åpenhet de kan.
Når det gjelder
spørsmålet om Dag og Tid, har Dag og Tid fått svar på alle spørsmål
de ønsket. Det kom mange spørsmål på kort tid. Noen kunne vi gi
innsyn i ganske umiddelbart, noen andre måtte vurderes. Det ble
også bedt om innsyn i selve begrunnelsen, så det tok noe tid. Men
alle svar er gitt, og så vidt jeg vet, er redaksjonen tilfreds med
å ha fått svar.
Vi kan alltid
se på rutinene våre og praksisen vår, om det går an å svare enda
fortere, men jeg ber også om forståelse for at det er et veldig
stort antall saker vi får, og det skal gjøres på en forsvarlig måte
og vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Møtelederen: Neste spørsmål er fra Venstre.
Grunde Almeland (V): Da starter jeg med næringsministeren.
Du viser til denne avtalen, at det ikke var mulig å justere lønnen
ned. Var det noe i avtalen som tilsa at du måtte justere den opp?
Statsråd Jan Christian Vestre: Nei, det var det ikke, men
i avtalen står det at lønnen skal minimum være på det nivået vedkommende
ble ansatt på. Altså: Man kan bare gå opp.
Grunde Almeland (V): Det stemmer.
Det neste spørsmålet
er: Er det noen andre grunner enn det som står i kontrakten, som
gjør det tvingende nødvendig å justere lønnen opp, sånn som i dette
tilfellet, eller var det en selvstendig politisk beslutning av statsråden?
Statsråd Jan Christian Vestre: Nå har ikke jeg brukt begrepet
«tvingende nødvendig» …
Grunde Almeland (V): Det var mitt begrep.
Statsråd Jan Christian Vestre: … men vi gjorde en helhetlig
vurdering, og vedkommende ble som sagt plassert inn på et høyere
nivå enn makstaket. Kontrakten var også utformet annerledes enn
standardkontrakten. Husk at alle lederne har den samme standardkontrakten.
Her ble det gjort to unntak i den kontrakten: En kunne kun justere
opp, ikke ned. Det skapte noen forventninger. Og ettersom styrelederen
tok kontakt og ønsket at vi skulle legge opp til frontfagslønnsjustering, var
det hensyn som tilsa at man kunne forsvare en viss lønnsjustering,
men altså da under halvparten av det som var rammen.
Det blir jo litt
av konsekvensen når man velger å ansette noen og gi en kontrakt
på et nivå som til dels er langt over og utenfor det som er rammen,
at man også da kan følge det opp senere. Men at det er noen automatikk
i det, vil jeg ikke si det var, og det var det heller ikke for meg.
Alle lønnsjusteringer i vårt departement blir vurdert. Departementsråden
og jeg går gjennom dette sammen, etter en grundig prosess, og det
er til syvende og sist jeg som har ansvaret for de beslutningene
vi tar.
Grunde Almeland (V): Kunne statsråden latt være å justere
opp lønnen?
Statsråd Jan Christian Vestre: Ja, det kan man jo med alle
lederlønninger, gitt standardkontrakten, for der sier man at det
er årlige forhandlinger og justeringer, bl.a. slik jeg redegjorde
for, basert på resultatoppnåelse, vurderinger og forventinger. Da
kan lønnen både holdes fast, den kan justeres opp, og den kan justeres
ned. Men det som var spesielt med denne avtalen, var at den bare
kunne justeres opp.
Grunde Almeland (V): Da legger jeg til grunn at det er gjort
en politisk beslutning og en politisk vurdering av at det var riktig
å justere lønnen opp. Hvilke politiske grunner var det til at det
var riktig å gå opp her, mens en andre steder ellers i lønnssystemet
har ledere som stanger i taket, som flere refererte til i høringen?
Statsråd Jan Christian Vestre: Som jeg har redegjort for,
var det disse tre grunnene som gjorde at jeg mente det var forsvarlig
å gjøre det, på et nivå som var under halvparten av den prosentuelle
økningen som var rammen. Som jeg sier: Ettersom dette var et tilfelle litt
på siden av lederlønnssystemet – det eneste eksempelet litt på siden
av lederlønnssystemet – burde jeg, før det ble gjort, konferert
med Kommunal- og distriktsdepartementet om hvordan vi skulle håndtere
denne situasjonen som vi overtok. Det ville jeg gjort annerledes i
dag. Så er det mitt ansvar å sørge for at vi forholder oss til enhver
tid gjeldende retningslinjer som gjelder lederlønn.
Grunde Almeland (V): Så til kommunal- og distriktsministeren:
Dersom statsråd Vestre hadde bedt om å få justere opp den lønnen
i tråd med det han selv sier at han gjerne skulle ha gjort, altså
gå i konsultasjon med Kommunal- og distriktsdepartementet, hadde kommunal-
og distriktsministeren gitt tilslutning til at man kunne justere
opp lønnen?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: For det første er eg heilt einig
med Vestre i at den kontrakten som er utforma annleis enn andre
standardkontraktar, skapte ei forventing om ei vidare lønsutvikling.
Ein bruker formuleringa minimum 2,5 mill. kr, mens for dei som stangar
i taket på 2 mill. kr, er det maksimum, med mindre ein då gjer endringar
i gjeldande retningslinjer. Dersom det spørsmålet hadde vorte lagt
fram for meg, ville eg, i tråd med det eg har svart på andre spørsmål,
meine at det ville ha vore eit spørsmål som hadde kravd ein breiare prosess
politisk enn berre ein dialog mellom næringsministeren og underteikna.
Grunde Almeland (V): Siste spørsmål: Av alle de regelverk
som kommunal- og distriktsministeren står ansvarlig for å forvalte,
vil han til komiteen kunne garantere at det aldri vil gjøres unntak
som ikke eksplisitt i forkant er hjemlet i regelverkene?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Eg meiner det er eit ansvar,
når ein forvaltar eit regelverk, korleis ein handterer unntakssituasjonar,
og det som denne høyringa gjeld, er dei konkrete retningslinjene
for statens leiarlønssystem. Som eg har svart på fleire gonger:
Dersom ein konkret hadde fått ein førespurnad om lønstaket, om å
gå utover det, meiner eg for det første at det hadde kravd ein breiare
politisk prosess å avklare det konkrete spørsmålet, og dernest at
det burde ha ført til ein prosess med omsyn til å formulere eit
unntak frå retningslinjene dersom ein vurderte det som aktuelt å
gå utover taket på 2 mill. kr.
Møtelederen: Tiden flyr i godt selskap. Vi har noen spørsmål
til, fra Svein Harberg, og hvis det er greit for de inviterte og
greit for komiteen, vil jeg spørre om vi kan utvide med et par ekstra
minutter for å få kommet gjennom hele listen. – Det ser ut som at
det går greit. Da er det Harberg som har ordet.
Svein Harberg (H): Takk for det. Et par oppfølgingsspørsmål
til Gjelsvik: Statsråden har vært veldig tydelig på at disse som
stanger i taket, bare får stange det de kan, for det vil være brudd
på reglementet å gå over det. Derav leser vi da at den justeringen
som skjedde av direktørlønnen, også er brudd på reglementet, men
statsråden har vært tydelig på at regjeringen kan vedta andre løsninger.
Hvordan er den løsningen forankret med den lønnsjusteringen som
er over reglementet, for den ene stillingen?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for det spørsmålet. Det
er klart at det som er spesielt med den konkrete stillinga, er at
det har vore gjort ein særskild prosess frå føregåande regjering,
der ein har brukt andre formuleringar i kontrakten enn det som er
standardformuleringar, og der ein har plassert vedkommande inn på
ei løn på 2,5 mill. kr, men ein har òg sagt at ved vidare lønsutvikling
skal løna vere på minimum 2,5 mill. kr.
Når det gjeld
kva slags prosess som har vore knytt til dette, har næringsministeren
svart på det, at den lønsjusteringa vart gjord av Næringsdepartementet
utan at det spørsmålet vart lagt fram for Kommunal- og distriktsdepartementet
i forkant.
Svein Harberg (H): Akkurat, så her har en gått utover retningslinjene
uten at det var forankret i regjeringen for øvrig.
Så et annet spørsmål:
I Stortinget i dag har vi vedtatt en sak som fire ganger endte med
stemmelikhet og til slutt med en avgjørelse, som gjaldt utflytting
av arbeidsplasser. I den saken fikk statsråd Gjelsvik saken, et Dokument 8-forslag,
oversendt til kommentar. I svaret er statsråden veldig tydelig,
og han argumenterer mot endring i retningslinjene:
«Men uavhengig av dette, så vil
eit slikt vedtak innebere ein heilt ny praksis og vere eit brot
med måten retningslinjene tidlegare har vore handsama av regjering
og Storting.»
Videre:
«Retningslinjene er eit verktøy
som den til ei kvar tid sitjande regjering har».
Altså veldig tydelig
på at dette er regjeringens. Hva synes statsråden om at Stortinget
nå prøver å blande seg inn i hvordan disse retningslinjene håndteres
og justeres fra kontrollkomiteen?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for spørsmålet. Eg har stor
respekt for Stortinget. Når ein vert kalla inn frå kontroll- og
konstitusjonskomiteen, kjem ein som ansvarleg statsråd sjølvsagt
og svarer på dei spørsmåla som komiteen har. Både i innleiinga og
i svar på spørsmål har eg vore tydeleg på at dei som eig retningslinjene,
òg forvaltar retningslinjene, men at det ikkje er opp til den einskilde
statsråd å gjere unntak på det området som vi snakkar om. Det trur
eg har kome relativt godt fram gjennom høyringa. Så har eg òg vore
tydeleg på korleis ei slik sak ville vorte handtert dersom spørsmålet
hadde vorte lagt fram for meg.
Møtelederen: Vi har et ekstraspørsmål fra saksordfører. –
Det frafalles.
Da er vi gjennom
spørsmålsstillingen. Dere har mulighet til 5 minutter hver til avslutning
hvis dere ønsker det.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik: Takk for det. Som eg sa innleiingsvis,
er denne regjeringa oppteken av moderasjon i leiarløningar, og det
kjem òg tydeleg fram av Hurdalsplattforma.
I fjor var lønsauken
for leiarar på statens leiarlønssystem på 3,3 pst. Eg vil leggje
til det same som statsråd Vestre viste til i innlegget sitt tidlegare
i dag, og at leiarlønsutviklinga på området til Nærings- og fiskeridepartementet
var om lag på same nivå. 3,3 pst er 1 pst. lågare enn for statstilsette
elles og godt under frontfaget.
Eg vil følgje
lønsutviklinga for toppleiarar i staten nøye. Eg vil vidareføre
dialogen med hovudsamanslutningane om oppfølging av rapporten og
tilrådingane frå leiarlønsutvalet. Dersom statens leiarlønssystem
skal avviklast og leiarane skal overførast til hovudtariffavtalen
i staten, kan det først skje ved lønsoppgjeret i 2024.
Statsråd Jan Christian Vestre: Takk til komiteen for gode
spørsmål. Jeg håper at dette var oppklarende fra vår side. Jeg vil
bare igjen presisere at av de 19 som vi har ansvaret for i Nærings-
og fiskeridepartementet, er det bare ett unntak, og det gjelder
Eksfin-direktøren. Jeg er glad for at vi har holdt oss godt innenfor
den samlede rammen på 3,7 pst i 2022. Vi endte altså på 3,31 pst.
Så vil jeg bare
understreke at lønnsmoderasjon er viktig fordi det også handler
om tilliten i samfunnet, mellom oss. Det er en av de fineste kvalitetene
ved det norske samfunnet som vi trenger framover, som vi skal ta
vare på. Regjeringen kommer til å være opptatt av moderasjon videre,
både når det gjelder statens egne lederlønninger og selvfølgelig
også i den resterende politikken – dette er også viktig i det private
næringslivet.
Møtelederen: Tusen takk til dere begge, til bisittere og
til komiteen.
Vi har kommet
til veis ende for denne høringen. Tusen takk til alle som har deltatt.
God kveld!