Sak:
Riksrevisjonens undersøkelse av
myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken (Dokument 3:6
for 2020–2021)
Møtelederen: Da
er vi klare til å starte opp. På vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil jeg få ønske velkommen til denne høringen, som er et ledd i
komiteens behandling av Dokument 3:6 for 2020–2021 Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken.
Denne rapporten har en spesiell forhistorie. Den er et resultat
av at Kielland-nettverket, som er en av dem som skal på høring,
og vi hadde en del møter våren 2019 der ønsket var på en grundigere
måte enn det som til da hadde skjedd, å få gått gjennom saken på
nytt. Det primære ønsket var vel den gangen en ny granskingskommisjon, noe
vi ikke anbefalte. Vi anbefalte istedenfor å bruke den muligheten
vi har til å be Riksrevisjonen om å gå inn i en sak. Det er en mulighet
som Stortinget har, men på grunn av Riksrevisjonens uavhengighet
er det veldig sjelden den muligheten blir brukt. Men i denne saken fant
vi det altså riktig. På den bakgrunn er dette dokumentet fremmet.
På grunn av
koronasituasjonen gjennomføres høringen digitalt, på Zoom.
Komiteen har
besluttet at høringen skal omhandle – men ikke begrense seg til
– følgende temaer:
-
Riksrevisjonens
konklusjon om at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking
-
ansvarsforholdet
rundt ulykken er ikke fullstendig kartlagt
-
mangelfull
oppfølging av overlevende etter ulykken
-
ingen
oppfølging av etterlatte etter ulykken
-
hvordan
ansvarlige myndigheter har tatt lærdom, og hvordan større ulykker
og kriser håndteres i dag
Det er komiteens
håp at denne høringen skal gi nyttig tilleggsinformasjon i tillegg
til det som kommer fram i rapporten – som bakgrunn for de konklusjoner
som komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortinget.
Så har vi ønsket
å belyse saken på en bred måte. Derfor har vi invitert deltakere
fra både Kielland-nettverket, noen relevante organisasjoner og forbund
og Olje- og energidepartementet.
Følgende er
invitert:
-
olje-
og energiminister Tina Bru
-
Norsk
olje og gass v/administrerende direktør Anniken Hauglie
-
NITO
v/president Trond Markussen
-
Lederne
v/tidligere forbundsleder Jan Olav Brekke
-
YS/SAFE
v/forbundsleder Hilde-Marit Rysst
-
LO
v/LO-sekretær Are Tomasgard
-
Kielland-nettverket
v/Odd Kristian Reme
De prosedyrene
som er fastsatt i Reglement for åpne høringer, vil bli fulgt.
Det blir tatt
stenografisk referat fra høringen, og det vil følge som vedlegg
til komiteens innstilling til saken. For at komitémedlemmene skal
få stilt nødvendige spørsmål, ber vi om at både spørsmål og svar,
når vi kommer dit, blir korte og konsise.
Høring med Kielland-nettverket
v/ Odd Kristian Reme
Møtelederen: Vi
starter da med første høring, som er med Kielland-nettverket. Dere
er representert ved Odd Kristian Reme. Du har med deg som bisitter
styremedlem Anders Helliksen. Velkommen til deg også. Odd Kristian
Reme er leder for Kielland-nettverket.
Du, eventuelt
dere, har først inntil 10 minutter til innledning, og etter det
blir det mulighet til å stille spørsmål. Helt til slutt får du 5 minutter
til en oppsummering, hvis du skulle ha behov for det.
For ordens skyld,
om lydanlegget: Det er viktig at mikrofonen er på når vi snakker,
og av når vi ikke snakker.
Når det er 30 sekunder
igjen av taletida, kommer jeg til å gjøre oppmerksom på det.
Da har Odd Kristian
Reme inntil 10 minutter – vær så god.
Odd
Kristian Reme: Takk for det. Jeg takker på vegne av Kielland-nettverket
for invitasjonen til denne – for oss – veldig viktige høringen.
I tillegg til
meg, som altså er leder av nettverket, er Anders Helliksen bisitter.
Han sitter i styret. Jeg er etterlatt bror, og Anders er overlevende
fra katastrofekvelden 27. mars.
I dette korte
innlegget konsentrerer vi oss om ett overordnet tema, og det er
spørsmålet om ny gransking. Vi er selvsagt åpne for spørsmål og
kommentarer om også andre sider av Riksrevisjonens rapport.
I 2017 gjennomførte
Kielland-nettverket en undersøkelse blant etterlatte og overlevende.
88 pst. ga da sin støtte til en ny gransking av katastrofen. Ingen
av disse har etter 2017 meldt om endring av standpunkt for gransking.
Tvert imot har flere kommet til.
Dette bildet
bekreftes av Riksrevisjonens rapport. Her vil jeg vise til side
134 i rapporten, hvor det står:
«Bare 16 prosent av de overlevende
har tillit til granskingen i noen eller stor grad. Blant de etterlatte
har to av tre liten eller ingen tillit til granskingen.»
Riksrevisjonen
er sterkt kritisk når det gjelder myndighetenes behandling av etterlatte
og overlevende. Stortinget har nå muligheten til å rette opp dette.
Når tilliten til granskingen er så lav, da er det desto viktigere at
dere på Stortinget nå fatter en beslutning om en ny og avsluttende
gransking.
I tråd med dette
sterke ønsket fra de berørte ber jeg dere om å gjøre det. Stortinget
har nå en gyllen mulighet for å gjenskape den tilliten som Riksrevisjonen
beskriver som veldig svak. Ingen har et sterkere ønske om ro i Kielland-saken
enn de som er direkte berørt, men det blir ingen ro i saken uten
en ny gransking. Jeg tror at når det gjelder ønsket om ro og en
ny gransking, må man se sammenhengen mellom de to perspektivene.
Den fortsatt
pågående Kielland-forskningen ved Universitetet i Stavanger startet
i 2014 under ledelse av professor Marie Smith-Solbakken. Det er
på mange måter denne forskningsinnsatsen som har åpnet Kielland-saken
igjen. Responsen fra de berørte har vært veldig klar: Endelig er
det noen som lytter til etterlatte og overlevende. Vi har blitt
hørt og sett gjennom den forskningen.
Riksrevisjonen
er som nevnt sterk og klar i sin kritikk av behandlingen av etterlatte
og overlevende. Desto mer overraskende og nedslående for oss er
det at Riksrevisjonen ikke anbefaler en ny gransking. Det gir rett
og slett ingen mening for oss at storsamfunnet anerkjenner at vi
ble dårlig behandlet, uten en ny gransking. Det betyr bare at vi
blir dårlig behandlet en gang til.
Vi opplever
at det ikke er samsvar i det Riksrevisjonen kommer med, altså den
sterke kritikken av betydelige svakheter ved den tidligere norske
granskingen og den manglende anbefalingen om ny gransking. Her er det
ikke samsvar. Det henger ikke på greip, sånn som vi ser det.
Nå har vi sendt
inn et omfattende høringsnotat, og jeg viser til det notatet. Vi
vil understreke at vi mener Riksrevisjonen har gjort en grundig,
viktig og god jobb, og vi slutter oss til de kritiske merknadene
om myndighetenes håndtering av Kielland-ulykken. Notatet vårt har
naturlig nok likevel fokus på det vi savner i Riksrevisjonens gjennomgang.
Vi vil også
understreke, kanskje litt overraskende med tanke på den lave tilliten
til granskingen, at vi deler Riksrevisjonens oppfatning om at den
norske granskingskommisjonen gjorde en faglig sterk og grundig jobb,
først og fremst knyttet til den ene årsaksteorien, nemlig utmattingsbruddet
i D6-staget. Det er liten grunn til å betvile disse funnene. Og
en ny gransking bør derfor ikke handle om å granske utmattingsbruddet
i D6 om igjen. Men den må handle om de svakhetene og utelatelsene
som Riksrevisjonen selv påpeker.
Et sitat:
«kommisjonen sikret materialprøver
fra plattformen som var viktige for å få klarhet i hvorfor D6-staget knakk.
De sikret imidlertid ikke materiale som kunne bekrefte eller avkrefte
andre årsaksteorier.»
Det er fra side
140.
En ny gransking
må etter vår oppfatning supplere resultatene fra både den norske
og den franske kommisjonen. Og konkret betyr det følgende tema for
en avsluttende og supplerende gransking: 1) Ansvarsforholdene –
dette er et av de viktigste temaene som bør og må belyses gjennom
en ny gransking. 2) Feil drift over tid. 3) Uaktsomhet og de siste
kaotiske dagene før havariet. 4) Oppankring og forhaling. 5) Rekkefølgen
i bruddene, som aldri har vært avklart. 6) Eksplosjonen i D4-staget, manglende
undersøkelser av det. 7) Det nest siste punktet er stabilitet. 8)
Og det siste punktet mitt i denne lista er svikt i politietterforskningen
etter ulykken.
Det kan ganske
sikkert føyes på flere tema, men vi tar disse.
I høringsnotatet
vårt går vi nærmere inn på hva som kan granskes, for senkingen av
riggen i 1983 og manglende sikring av bevismateriale før senking
har selvsagt redusert mulighetene for gransking på enkelte områder. Riggen
ligger på 700 meters dyp i Nedstrandsfjorden, og det kan ikke vi
gjøre noe med, verken Stortinget eller vi i nettverket. Men på andre
områder er det faktisk større muligheter for gransking i dag enn
det det var på 1980-tallet. Her viser vi til høringsnotatet vårt
og mange andre innspill som viser hvordan nye metoder kan tas i bruk
nå over 40 år etter ulykken.
De berørtes
anmodning om en ny gransking har fått bred støtte, forbausende sterk
og bred støtte. Kåre Willoch og Gunnar Berge, gamle veteraner og
motpoler i politikken, står sammen om anbefalingen om ny gransking.
Gunnars tidligere kollega i Oljedirektoratet, Magne Ognedal, er
klar, norsk fagbevegelse har vært sterk og tydelig i dette. Bispemøtet
i Den norske kirke støtter en ny gransking. Og vi kan liste opp
flere. Alle disse og flere til har altså støttet opp om ny gransking.
En av Norges
fremste eksperter innenfor petroleumssektoren og tidligere medarbeider
i Norsk olje og gass, Bjørn Vidar Lerøen, sier det sånn i et intervju
nå i mars:
«Det er ikke Norge verdig å ha
«Kielland»-saken hengende over oss som en skygge lenger».
Han sier også:
«Når du skal konkludere med Riksrevisjonens innvendinger,
mener jeg at det er selvforklarende at det leder til en ny gransking.»
Så langt Bjørn
Vidar Lerøen.
Den eneste anstendige
og bærekraftige måten som vi mener at dere kan behandle de etterlatte
og overlevende på i dag, er å vedta en ny, avsluttende gransking. Vi
har fått mange tilbakemeldinger fra de berørte siden Riksrevisjonen
la fram sin rapport, og budskapet er krystallklart: Vi aksepterer
ikke at Kielland-saken igjen feies under teppet. Dersom storting
og regjering ikke tar dette historiske ansvaret, kommer vi ikke
til å legge inn årene. Vi vil fortsette kampen for en ny gransking.
Vi kan bli nødt til å undersøke de rettslige mulighetene vi har.
Vi vil undersøke granskingsmulighetene i andre land. Jeg minner
her om at det var 24 av de omkomne som kom fra andre land, de fleste
fra Storbritannia. Ingen er tjent med at Norge som nasjon ikke tar
ansvar.
På vegne av
Kielland-nettverket og de etterlatte og overlevende anmoder vi derfor
så sterkt vi kan: vedta en ny, supplerende og avsluttende gransking.
Takk for oppmerksomheten.
Møtelederen:
Takk skal du ha for den innledningen.
Da gir jeg ordet
til Svein Harberg. Han er sakens ordfører. Han har inntil 10 minutter
til spørsmål. Så får de andre partiene etter hvert muligheter til
inntil 5 minutter hver.
Vær så god,
Harberg.
Svein Harberg (H): Jeg vil starte med å takke for innledningen
og takke for at Kielland-nettverket møter oss i dag – og har møtt
oss tidligere. Vi har jo hatt dialog ved flere anledninger, og det
blir nok mer, for å si det sånn.
Så må jeg si
at det er krevende og vondt å jobbe med en sånn sak, som er så brutal
og har så mange sider ved seg som vi skulle ønske ikke var sånn.
Jeg har lyst til å innlede med å si det. Jeg har forståelse for
at det henger en del spørsmål som en ikke helt makter å slippe tak
i.
Så til det
som nå er sagt fra Riksrevisjonen og undersøkelsen. Jeg lurer på
om jeg først kan stille et litt overordnet spørsmål: Hvilke forventninger
hadde Kielland-nettverket til Riksrevisjonens rapport – nå har du
snakket om én konklusjon som du har, men til rapporten som sådan?
Odd
Kristian Reme: Jeg skal svare litt på det. Det som vi kanskje
sterkest understreket i vår kontakt med Riksrevisjonen fra dag én,
var at vi hadde en forventning om en klar anbefaling om ny gransking.
I tillegg var det mange andre forventninger knyttet til en gjennomgang
av behandlingen av etterlatte og overlevende og mange andre av de
spørsmålene som Riksrevisjonen nå tar opp. Men vår hovedforventning
var knyttet til anbefaling om en ny gransking.
Svein Harberg (H): Det er tallberegnet at det var veldig
få som hadde tillit til granskingsrapporten fra kommisjonen – altså
16 pst., som du refererte til. Bortsett fra den konklusjonen, som
dere åpenbart ikke er fornøyd med, er det ellers tillit, opplever
du, i nettverket til det arbeidet Riksrevisjonen har gjort på de
forskjellige temaene?
Odd
Kristian Reme: Svaret mitt på det er ja. Vi er imponert over
veldig mange av kommentarene og den jobben som har vært gjort fra
Riksrevisjonen. Vi har et godt inntrykk av at de har gått grundig
og skikkelig inn i dette. Det er en lang rekke punkter i Riksrevisjonens rapport
som vi mener er viktige og veldig gode. Vi setter pris på den anerkjennelsen
av etterlatte og overlevende som ligger i Riksrevisjonens rapport.
Høringsnotatet
vårt er nok preget mer av at vi stiller spørsmål knyttet til en
del svakheter ved Riksrevisjonens rapport. Men det bør ikke – jeg
holdt på å si – forpurre det store bildet, at vi mener at Riksrevisjonen
har levert massevis av materiale som igjen for oss tilsier en ny
gransking.
Svein Harberg (H): Riksrevisjonen slår fast at de i sine
undersøkelser har oppdaget at store deler av det tekniske bevismaterialet
er borte. Dere har jo på egen hånd, og også med andre som har engasjert
seg, ikke drevet gransking, men arbeidet mye med disse forskjellige
tingene. Er du overrasket over det? Eller er det noe som samsvarer
med det dere også har funnet ut, at det er ting som er borte som
ville være svært viktig i det videre arbeidet med en sånn sak?
Odd
Kristian Reme: Svaret mitt på det er at det er åpenbart,
som jeg også sa noe om i innledningen min, og som det står i mine
notater, at riggen ble senket i ekspressfart etter snuingen i 1983.
Vi hadde den gang signalisert tydelig – nå snakker jeg om Kielland-fondet, forløperen
vår – at vi ville ha en heving av plattformen, vi ville ha en opphugging
av plattformen, slik at vi fikk demontert den bit for bit og undersøkt
alle forhold. Det lyktes vi ikke med, og dermed mistet vi tilgangen,
som er tapt for godt. Det var store mellomstykker fra stagene, de
avbrutte stagene, som ble hentet opp av Nordsjøen rett etter ulykken.
Kommisjonen og politiet tillot at eieren dumpet dette materialet
i form av å selge disse stagene til Jernverket i Mo i Rana. Det
er tapt.
Men poenget
for oss er at når man gjennomgår temaene på hva det er som kan granskes,
er det altså en lang rekke punkter som viser at det er fullt ut
mulig å granske videre. Og noen av de store spørsmålene her handler
veldig mye om analyser og beregninger, og mye av det kan faktisk
utføres bedre i dag enn de kunne i årene etter ulykken.
Svein Harberg (H): Riksrevisjonen slår fast – og det var
vel ingen overraskelse for noen av oss – at det har vært mye dårlig
behandling av spesielt overlevende og etterlatte. Selv om vi ser
det i lys av det som var praksis og kanskje kunnskap den gangen,
er det både vondt og overraskende å lese hvordan det ble gjort.
Kielland-fondet
ble involvert som kommunikasjonsenhet overfor etterlatte og overlevende.
Kan du si litt om det, for det virker jo svært krevende når vi leser det
i dag?
Odd
Kristian Reme: Kielland-fondet tok oppgaven med å informere
etterlatte og overlevende. Den jobben tok vi selv. Det var ikke
myndighetene eller departementet eller andre som ba oss om å gjøre
det. Vi fikk en viss økonomisk dekning, noen få kroner, knyttet
til det oppdraget etter søknad den gangen for informasjonsarbeidet
og sånn. Men det var i det hele tatt veldig lite som kom fra myndighetene.
Det var stort sett jeg som satt hjemme og skrev – jeg skrev til
sammen 55 rapporter til etterlatte etter ulykken og fram til snuing.
Etter hvert ble også de overlevende, Anders, trukket mer og mer
med, etter hvert som tiden gikk.
Det eneste
brevet, faktisk, som staten sendte til etterlatte, var fra Regjeringsadvokaten,
som sendte et brev med et vedlegg fra Gades Institutt, som beskrev
hvordan sjødyr spiste lik i sjøen. Det var sjokkerende for mange av
oss, og vi oppfattet det veldig klart som et forsøk på å demotivere
etterlattes kamp for å få snudd riggen.
Så det er ganske
mye – jeg holdt på å si – bitterhet og sterke følelser rundt akkurat
den manglende viljen fra det offentlige til å gjøre en innsats overfor
oss.
Svein Harberg (H): Det går det an å skjønne.
Helt til slutt
vil jeg bare utfordre deg på å utdype litt mer en uttalelse du hadde
i innledningen din. Jeg oppfattet at du sa at å ikke åpne en ny
gransking nå ville være en like dårlig behandling som det dere opplevde
fra staten den gangen, som manglende oppfølging av etterlatte, manglende
informasjon – alt dette. Jeg synes det var en sterk uttalelse. Jeg
vet ikke om du vil kommentere det litt mer den siste tiden vi har.
Odd
Kristian Reme: Jeg lurer på om jeg ikke kan gi ordet først
til Anders på det punktet? Og hvis det er tid igjen, skal jeg følge
opp.
Møtelederen: Det
er 1 minutt og 15 sekunder igjen.
Anders
Helliksen: Jeg kan jo si at det er noe som henger igjen i
oss alle sammen, både overlevende og etterlatte, ennå. Jeg kan bare
si følelsesmessig hva mange, mange mener. Første gang jeg traff
en datter av en som omkom, var i Stavanger i 2016. Hun hadde aldri
snakket med noen som hadde informert henne om ulykken, og da hun
fikk se meg som overlevende, henger hun plutselig rundt halsen min
og gråter og gråter og gråter, for det var første gang hun fikk
snakket med noen som hadde greie på ulykken, og som kunne komme
med detaljer om det som hadde skjedd. Før det hadde hun aldri fått
noen informasjon. Det er klart at det sitter langt inn i margen
på mange av oss, og spesielt de som mistet sine kjære, selvfølgelig.
Odd
Kristian Reme: Jeg kan bare føye til en ting, og det er at
dette handler om opplevelsen av at det skal være samsvar mellom
ord og handling. Når Riksrevisjonen sier at vi har blitt dårlig
behandlet, ligger det i det at de nå vil sørge for en god behandling.
Hvis det bare blir ord og ikke handling i form av en ny gransking,
oppleves det som at en bare fortsetter med den gamle, dårlige behandlingen,
som også Riksrevisjonen beskriver det som.
Møtelederen: Da
er tida for den første runden til saksordføreren omme.
Da gir jeg
ordet til komiteens nestleder, Svein Harberg, som møteleder.
Møtelederen: Som
da skal gi ordet til Arbeiderpartiet for å stille spørsmål, ved
Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det.
Bare så ikke
jeg har misforstått noe her, så starter jeg med utgangspunkt i det
du sa i innledningen din om at det var bare 16 pst. som hadde tillit
til granskingen. Da omtaler du den tidligere granskingen for mange
år tilbake? Er det riktig oppfattet?
Odd
Kristian Reme: Det er riktig.
Dag Terje Andersen (A): Har du, for sammenligningens skyld,
noe inntrykk av eller har dere undersøkt tilliten til den jobben
som Riksrevisjonen har gjort?
Odd
Kristian Reme: Svaret på det er nei. Vi har ikke konkret
undersøkt det, men det vi har gjort, er at vi har sendt ut informasjon,
Riksrevisjonens oppsummering osv. Tilbakemeldingene er nokså klare
på to ting, og det er nyansert: På den ene siden er det veldig stor
glede over at etterlatte og overlevende blir sett og anerkjent i Riksrevisjonens
rapport, og sterk glede over den viljen til kritisk blikk på håndteringen
fra myndighetene. Samtidig er det denne overraskende og nedslående konklusjonen
om at en ikke ønsker å gjennomføre ny gransking.
Vi har ikke
oppsummert dette i form av tall eller konkrete undersøkelser, men
det er inntrykket Kielland-nettverket har fra tilbakemeldingene.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det.
Så litt til
den delen av rapporten som på en måte er veldig tydelig, som går
på at Riksrevisjonen bruker sitt nest sterkeste kritikknivå når
det gjelder oppfølging av etterlatte, altså «Alvorlig», og «Sterkt
kritikkverdig» – som også er veldig sterk kritikk – om oppfølgingen
av de overlevende. Bare for ordens skyld, vi skal jo behandle hele
rapporten: Har du noen kommentarer til det? Er grunnlaget for de
konklusjonene en gjennomgang av arbeidet dere er tilfreds med?
Odd
Kristian Reme: Svaret mitt på det er veldig klart ja. Her
syns vi at Riksrevisjonen har gjort en grundig og god jobb. Vi legger
stor vekt på at den spørreundersøkelsen de la ut, ble ganske omfattende.
De var nøye med å få den ut til både etterlatte og overlevende, og
det er en ganske bra svarprosent på dem. Så de funnene Riksrevisjonen
har gjort, og som de rapporterer om, er både troverdige og gode,
så langt vi kan se det. Konklusjonen er veldig klar på at det har
vært en veldig dårlig behandling av etterlatte og overlevende.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det.
Et av de temaene
vi var inne på, og som selvfølgelig sliter på både overlevende og
etterlatte, er årsaksforholdet. I den sammenheng, da vi snakket
sammen før vårt oppdrag til Riksrevisjonen våren 2019, var også
to ting sentralt. Det ene var den franske rapporten og egentlig manglende
kunnskap om den, la meg si det så generelt, bl.a. på grunn av manglende
oversettelse, og spørsmålet om mulig eksplosjon. Som jeg leser omtalen
av den franske rapporten og den tidligere granskingen fra Norge, ser
det på en måte ut som man er ganske omforent om hendelsen knyttet
til brudd . Leser dere det på samme måten?
Odd
Kristian Reme: Ja. Når det gjelder utmattingsbrudd i D6,
oppfatter vi at de to kommisjonene er enige. Der de er uenige, er
spørsmålet om hva det var som utløste bruddet. Det er klart at det
er et ganske avgjørende spørsmål. I den franske versjonen legges
ansvaret for at dette bruddet fikk utvikle seg, på de norske drifterne
av riggen. I den norske versjonen legges ansvaret for bruddet ganske
ensidig på franske parter. Så det er et ganske stort og viktig skille,
selv om de er enige om utmattingsbruddet.
Det er derfor
jeg også sa i innledningen at vi ser ikke noen grunn til videre
gransking på spørsmålet om utmattingsbruddet. Der gjorde den norske
kommisjonen en veldig god jobb. Vi vet det vi – jeg holdt på å si
– trenger å vite om utmattingsbruddet. Det er de andre spørsmålene
– eksplosjonen, feil drift over tid, forhaling og forankring, alle
disse tingene her – der skriver Riksrevisjonen veldig tydelig at
her ble det ikke gjort en tilstrekkelig god jobb.
Dag Terje Andersen (A): Da er tida mi så godt som ute.
Møtelederen: Møteledelsen
går da tilbake til komiteleder.
Dag Terje Andersen overtok
her som møteleder.
Møtelederen: Da
gir jeg ordet videre til Solveig Horne, som skal stille spørsmål
på vegne av Fremskrittspartiet. Vær så god. Du disponerer inntil
5 minutter, slik du og Reme blir enige om.
Solveig Horne (FrP): Takk skal du ha.
I likhet med
saksordføreren er også jeg helt enig i at dette er en trist sak
og en sak som har pågått lenge. Mest av alt er det en påkjenning
for dem som sitter igjen og hele tiden kommer opp i den situasjonen
med denne saken.
Du var inne
på det selv, at det største ønsket var å ha ro. Så sier du også
at Riksrevisjonens rapport er tydelig i sin kritikk, den er grundig
og den er god, men at dere likevel ønsker en ny gransking. Da er
mitt spørsmål, som jeg lurte på om du kunne utdype litt mer: Hva
er det dere håper at en ny gransking skal føre til, og hva er det
en ny gransking er nødt til å inneholde for at dere skal få den roen
dere trenger?
Odd
Kristian Reme: Takk for spørsmålet, Solveig. Jeg kan bare
si det sånn at for oss er det en nær sammenheng mellom ro i Kielland-saken,
som vi alle sammen etterstreber, og en ny gransking. Grunnen til det
er at Riksrevisjonen påviser i sin rapport en rekke forhold som
ikke er tilstrekkelig avklart, som ikke er tilstrekkelig gransket.
Det er derfor jeg oppfatter det sitatet fra Bjørn Vidar Lerøen som
ganske viktig. Han sier at med de funnene Riksrevisjonen har gjort,
er det selvforklarende at det trengs en ny gransking. Riksrevisjonen har
aldri tatt mål av seg å levere en full gransking av ulykken. Deres
oppdrag har vært å vurdere myndighetenes håndtering av Kielland-saken,
og det har de løst på en god måte, men utfordringen er altså en
ny gransking.
Solveig Horne (FrP): Takk skal du ha.
I Riksrevisjonens
rapport er det en sterk kritikk av at de etterlatte og overlevende
ikke har fått den oppfølgingen de har et krav på. Kunne du sagt
lite grann om hvordan det kan bli fulgt opp videre framover, og
hvem det er dere ser har det store ansvaret for at man kan gi dem
den oppfølgingen og oppreisningen de har krav på?
Odd
Kristian Reme: Hvis Stortinget vedtar en ny gransking, tror
jeg det viktigste er at etterlatte og overlevende er representert
i en sånn ny gransking. Det tror jeg blir ganske viktig. Jeg tror
også det hadde vært veldig bra og at det hadde styrket tilliten
hvis en ny gransking ikke bare skulle skje på formelt vis, men også
hadde en slags overordnet målsetting om å skape forsoning og ro
gjennom sannhet og innsikt. Det tror jeg ville vært helt avgjørende.
Jeg tror jeg
kan røpe allerede nå, Anders, at vi i neste uke kommer til å sende
en søknad til Olje- og energidepartementet, for vi trenger rett
og slett noen midler for å fortsette dette arbeidet for etterlatte
og overlevende. Til nå har dette vært finansiert av noen rause fagforeninger og
medlemskontingent og sånt, men vi har ganske mange utfordringer
uansett nå framover.
Solveig Horne (FrP): Takk for svar. Jeg har ikke noen flere
spørsmål.
Møtelederen: Takk
for det.
Da går vi videre
til Nils T. Bjørke, som disponerer 5 minutter på vegne av Senterpartiet.
Vær så god, Bjørke.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk for det og takk for ei grundig
innleiing. Det er ei dramatisk sak dette. Eg trur me alle har nære
kjende som har hatt store utfordringar etter å ha vore deltakar
i denne ulukka.
De er veldig
opptekne av ei ny gransking. Kven meiner de skal kunna stå til ansvar
ved ei eventuell ny gransking?
Odd
Kristian Reme: Jeg er litt usikker på hva du mener med «stå
til ansvar» her. Jeg ser vel for meg at hvis Stortinget vedtar en
ny gransking, er det vel storting/regjering som må ta ansvar for
å få oppnevnt en kommisjon. Vår oppfordring – som du vil se i notatet vårt
– er å se på om en kan løse litt på de rent formelle reglene for
dette eller utvide granskingsperspektivet. Vi ønsker f.eks. å ha
en internasjonal deltakelse i granskingen. Til nå har de franske
og norske rapportene vært litt sånn landskamp, type Norge–Frankrike
1–1 når det gjelder hvem som bærer ansvaret. Det er en uverdig situasjon.
Vi ønsker å komme forbi og over den type kjekling som nok en del
av dette har vært preget av.
Nils T. Bjørke (Sp): Har Kielland-nettverket noka oppfatning
av kvifor Sosialdepartementet ikkje prioriterte oppfølging av dei
etterlatne?
Odd
Kristian Reme: Hva skal jeg si til det? Jeg oppfatter at
det at det var en viss oppfølging fra forskere av de overlevende,
den gangen var knyttet til at katastrofepsykiatrien var sterkt støttet
opp av Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet hadde jo interesse
av å få folk på beina igjen etter traumatiske opplevelser. Så det
var opprinnelig en ganske tung finansiering fra Forsvarsdepartementet
til katastrofepsykiatrien. Det manglet når det gjaldt undersøkelse
av de etterlatte. Da måtte en bevilge penger via Sosialdepartementet,
og det ble avslått. Jeg kan ikke si annet enn at vi registrerte
det, og dessverre var vi den gangen ikke så forundret over det, for
det stemte med det bildet og de erfaringene vi hadde om at vi ikke
ble sett og hørt.
Nils T. Bjørke (Sp): Du var sjølv innom at mykje av bevisa
er vekke på grunn av at det er lang tid sidan dette skjedde. Så
eg klarar ikkje heilt å få tak i kva de meiner ein skal oppnå, og
eg er litt usikker på om de meiner ein ordinær granskingskommisjon,
eller om det er meir ein gjennomgang av situasjonen for dei etterlatne
som er det viktigaste for dykk.
Odd
Kristian Reme: For det første må jeg si at det er viktig
at det blir en eller annen form for offisiell gransking. Dette handler
om at den norske stat må fortelle hele historien om det som skjedde.
Men selve formen og formatet på en sånn kommisjon synes jeg en kan
se litt videre på.
Det er en enormt
lang rekke med konkrete punkt, som også Riksrevisjonen påpeker,
som det fortsatt er fullt mulig å granske videre. Notatet vårt går
gjennom eksempler på dette, men det er altså mer her enn det vi har
trukket fram, som også kan granskes videre.
Noen av de
viktigste tingene er nevnt. Kommisjonen sier rett ut at eksplosjonsteorien
ikke ble undersøkt grundig nok. De sier at effekten av forhaling
og oppankring ikke ble vurdert opp mot et svekket stag. Dette er
åpenbare ting som det fortsatt går an å granske, og som så langt
ikke har vært gransket av offentlige myndigheter.
Nils T. Bjørke (Sp): Kva kan gjerast i dag som vil kunna
retta opp litt av den manglande oppfølginga av dei etterlatne og
overlevande?
Odd
Kristian Reme: Anders, vil du si noe til det spørsmålet?
Anders
Helliksen: Det er først og fremst at noen må ta ansvar for
ulykken, at vi vet hva som skjedde, og at vi kan slå oss til ro
med en konklusjon på hva som har skjedd. Vi er like langt i dag
som vi var i 1980.
Møtelederen: Da
går vi videre til Freddy André Øvstegård, som stiller spørsmål på
vegne av SV, og som disponerer 5 minutter. Vær så god.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det, komitéleder, og
tusen takk til dere i nettverket for et veldig godt innlegg og også
et godt høringsnotat, og ikke minst for et veldig viktig arbeid
som dere har gjort i mange, mange år nå.
Jeg tenkte
først å stille spørsmål angående dette med ny gransking og Riksrevisjonens
argumenter mot, som de viser til i sin undersøkelse. En del av argumentasjonen
fra Riksrevisjonen er at det sannsynligvis, mener de, vil være vanskelig
40 år etter å få nødvendige svar på ubesvarte spørsmål som også
de ser og anerkjenner er ubesvart. Det bestrider dere på flere punkter
og viser til at det er flere ting som kan granskes, og som det er
mulig å få flere svar på.
Det jeg egentlig
lurer på, er: Hvis man tar Riksrevisjonens konklusjon om at det
er vanskelig for gitt, er det da fortsatt gode argumenter for å
granske videre andre sider, selv om det skulle vise seg å være vanskelig
å få svar på f.eks. rent tekniske ting som har gått tapt? Kan dere kommentere
dette?
Odd
Kristian Reme: Jeg tenker at en ny gransking rett og slett
vil måtte stille disse spørsmålene: Hva går det an å finne ut av?
Hvor er det så store begrensninger at vi ikke lenger kan finne svar?
Bare det forholdet
at en ny granskingskommisjon stiller disse spørsmålene og søker
aktivt etter å få svar på de spørsmålene som kan besvares, vil være
med og gjenopprette tilliten mellom etterlatte og overlevende og det
offisielle Norge.
Jeg vil faktisk
påstå at nesten uansett om det er lite eller mye en ny norsk granskingskommisjon
klarer å oppnå, så lenge de faktisk gjør et dypdykk, bokstavelig talt,
for å prøve å finne et svar, vil det være helt avgjørende for å
rette opp en del av de skadene som kommer av tidligere dårlig behandling
av etterlatte og overlevende.
Freddy André Øvstegård (SV): Tusen takk for godt svar på
det. Vi ser i undersøkelsen, og det har også vært nevnt tidligere,
at de overlevende og de etterlattes tillit til granskingen er ekstremt
lav, for å si det sånn. Bare for å få det helt tydelig: Tror dere
at en ny gransking i seg selv vil kunne være med på å gjenopprette
tillit til myndighetenes håndtering og gransking, altså hele situasjonen,
selv om det skulle være en vanskelig oppgave, for å si det sånn,
og selv om kommisjonen kommer fram til en konklusjon om at her får
vi ikke særlig mange nye svar? – At bare det i seg selv er et viktig
poeng for dere?
Odd
Kristian Reme: Ut fra den gjennomgangen vi har hatt av hva
slags tema som kan granskes, og hvor det er fullt mulig i dag å
granske, er vi ganske trygge på at en god del av de problemstillingene
etterlatte og overlevende har vært opptatt av, vil en kunne komme langt
i å få svar på. Så vil det også være noen spørsmål som ikke lar
seg besvare. Det er spørsmål knyttet til f.eks. stålet i stag B
eller C, eller hva det måtte være, som ligger på 700 meters dyp.
Der må vi bare avskrive mulighetene for å kunne få mer svar. Men
det finnes i dag fortsatt stålprøver fra D4-staget, med tanke på
teorien om eksplosjon. Det finnes fortsatt massevis av analysemuligheter
knyttet til dette med effekten av oppankring og forhaling. Til og
med den gangen, i 1980 og 1981, var kommisjonen først og fremst
avhengig av å utføre tekniske beregninger for å finne svar. Sånn
er det også 40 år etterpå.
Jeg merker
meg også at det nå er folk 100 år etter Titanic som har drevet forskning
på årsaken til Titanic-ulykken, så ingen skal komme og fortelle
meg at vi ikke kan finne flere svar hvis vi nå går inn for en ny
gransking.
Freddy André Øvstegård (SV): Tusen takk.
Da har jeg
et siste spørsmål, og det dreier seg om andre land, andre store
katastrofer offshore, og andre granskinger. Dere nevner og viser
til f.eks. Piper Alpha i Storbritannia og granskingen av den. Er
det noe vi kan lære av hvordan dette har blitt håndtert andre steder
og til andre tider?
Jeg får beskjed
om at det er litt bråk på linja mi, så beklager det. Jeg har en
papegøye på hjemmekontoret mitt som bråker litt!
Møtelederen: Apropos
det: Tida er også ute, så svaret må være veldig kort.
Odd
Kristian Reme: Svaret på det er ja. Piper Alpha-granskingen
er en modell for hvordan en gransking kan skje i åpenhet og på en
måte som gjør at alle parter etterpå får ro i saken. La Piper Alpha
stå som en modell.
Møtelederen:
Takk for det. Skulle det være ønskelig, er det større muligheter
til å utdype det svaret også i senere innlegg.
Vi går videre
til neste som disponerer inntil 5 minutter, det Terje Breivik, som
stiller spørsmål på vegne av Venstre. Vær så god.
Terje
Breivik (V): Tusen takk, leiar.
No svarte du
eigentleg veldig godt og overtydande på det som kanskje er hovudspørsmålet,
altså kvifor ei ny gransking når det utan tvil er ein viss fare
for at det ikkje nødvendigvis kjem så veldig mykje nye fakta ut
av det frå førre runde. Så eg trur eg rett og slett nyttar høvet til
å seia tusen takk for både innleiinga og den måten de har svart
på. Dette er mitt første formelle møte med Kielland-ulykka, så eg
har, før eg vart medlem i denne komiteen, berre følgt ho som – kall
det – ein ordinær borgar gjennom media og det som har vore skrive
om ho. Ein ting er jo å lesa Riksrevisjonen sin rapport, men det
å møta de som representerer både dei overlevande og dei etterlatne
for første gong, med så sterke og tydelege både innleiingar og svar,
det gjer verkeleg inntrykk. Så eg trur ikkje eg brukar meir tid,
leiar, enn rett og slett å gjera det på den måten å seia tusen takk
for den jobben og den innsatsen de har lagt ned i dei 40 åra som
har gått.
Møtelederen:
Ønsker Reme å kommentere de velfortjente, rosende ord?
Odd
Kristian Reme: Jeg tror ganske enkelt at kommentaren er takk
for det. Vi setter stor pris å få den tilbakemeldingen.
Møtelederen:
Da går vi videre til uavhengig representant Ulf Leirstein, som disponerer
inntil 5 minutter. Vær så god, Leirstein.
Ulf
Leirstein (uavh): Tusen takk for det, og takk til nettverket
for veldig klar tale. Jeg tror ikke det er noen tvil om, etter denne
høringen, hva dere mener. Jeg vil også takke for den jobben dere
har gjort gjennom så mange år. Det må også være krevende for dere
å ha stått i det på den måten.
Jeg har ikke
så mange nye spørsmål, men jeg har kanskje ett, fordi konklusjonen
til Riksrevisjonen er at etter en totalvurdering konkluderer man
med ikke ny gransking. Og det er vel underbygd med at man mener det
er en del utfordringer med å kunne gjøre en god nok gransking. Ser
dere også de utfordringene som Riksrevisjonen ser i forhold til
en ny gransking? Og hva kan være fallgruvene ved en ny gransking,
om dere kan se det fra den siden? Du kan jo si litt rundt det. Takk.
Odd
Kristian Reme: Ja, det jeg tenker, er at det er nettopp bare
en ny gransking som vil kunne sortere den typen spørsmål ryddig
og greit og på faglig kompetent vis. Det vil vi gjøre gjennom en
ny gransking. Da vil man måtte identifisere hvilke områder som en
ikke kan komme lenger med, og så vil en samtidig kunne identifisere
hvilke områder hvor det er fullt ut mulig å i hvert fall komme vesentlig
lenger i svar på spørsmål som er stilt etter ulykken. Jeg har bare
lyst til å minne dere om, særlig i forhold til dette med nye granskingsmuligheter, at
det er to store ingeniørorganisasjoner i Norge som representerer
norske ingeniører – hvor mange er det, 160 000 medlemmer – og ingeniører
er tilhengere av en ny gransking. Og det sier i hvert fall meg at
innenfor ingeniørfaget ser en at det er store muligheter for å få
ytterligere svar. Det er mye ellers i denne saken, tenker jeg, som
kan minne litt om prosessen knyttet til dykkerne i Nordsjøen. Det
er mye i dette som handler om det, nemlig en sånn gradvis kamp,
litt sånn skritt for skritt å kunne oppnå en forsoning med samfunnet.
Ulf
Leirstein (uavh): Da vil jeg bare takke for veldig gode svar.
Jeg har ikke flere spørsmål nå. Takk.
Møtelederen:
Da sier vi takk for det til Leirstein.
Alle partiene
har da fått anledning til å stille sine spørsmål. Da er det en åpen
spørsmålsrunde på 5 minutter, og saksordføreren har bedt om ordet
til et oppfølgingsspørsmål. Vær så god, Harberg.
Svein
Harberg (H): Jeg vil bare takke for gode svar på alle spørsmålene
dere har fått.
Det blir mye
snakk om gransking eller ikke gransking og granskingskommisjon.
Og det er noe med at hvis Stortinget nedsetter en granskingskommisjon,
er det visse regler som gjelder for det, og visse former som gjelder
for det. Samtidig merker jeg meg at Reme uttrykker at det er visse
ting som bør ses på, og det burde gjerne også ha et mandat om, en
intensjon om en forsoning mellom gruppen overlevende og etterlatte
og samfunnet. Kan det tolkes dit hen at det er ikke nødvendigvis
en granskingskommisjon med de formelle regler som gjelder for det,
som er avgjørende, men at det arbeides videre med noen av spørsmålene
for å få til en forsoning?
Odd
Kristian Reme: Jeg vil si to ting om det. Det ene er at det
er helt avgjørende og viktig at denne granskingen får form av at
det er det offisielle Norge som gransker. Men med det utgangspunktet
synes jeg at det hadde vært veldig meningsfylt å gå i en dialog
med Stortinget nå fram mot avgjørelsen om hva slags form en sånn gransking
kan få. Selv om det er formelle regler for en granskingskommisjon,
er det muligheter for likevel å finne litt andre former. Jeg er
f.eks. opptatt av dette med åpenhet. Piper Alpha, som det ble vist
til her, og som jeg sier er en veldig god modell for gransking,
skjedde i full åpenhet fra dag én. Alle avhør, alle intervjuer,
absolutt alt som kommisjonen der jobbet med, skjedde i full åpenhet,
og det var et viktig bidrag for å sikre at det ble en samling om
resultatene fra det kommisjonsarbeidet.
Møtelederen:
Da er muligens det siste spørsmålet vi får tid til, fra Bente Stein
Mathisen. Vær så god.
Bente
Stein Mathisen (H): Takk. Og takk for god innledning i en
veldig, veldig fæl og vanskelig sak.
Jeg har bare
et lite spørsmål. Nå har Riksrevisjonen gitt sin klare anbefaling
om at de mener det ikke er grunnlag for å opprette en ny granskingskommisjon.
Og hvis vi følger dette, er det en annen reaksjon, noe annet dere
tenker kunne vært bra at myndighetene leverte på i forhold til saken?
Odd
Kristian Reme: Jeg tror svaret på det må bli nei. Jeg kan
ikke se at vi klarer å gjenopprette tillit og skape en ny situasjon
for etterlatte og overlevende uten en ny gransking. Her tror jeg
at Riksrevisjonen har undervurdert betydningen en ny gransking vil
ha. Jeg tror også, som jeg skriver, eller sier, litt om i innledningen min
om notatet til Kielland-nettverket, at hvis ikke Stortinget og regjeringen
nå tar et historisk ansvar, så vil etterlatte og overlevende fortsatt
kjempe for en ny gransking. Da må vi altså lete etter de mulige
fora som fins for en ny gransking. Er det rettsapparatet? Og nå sukker
jeg tungt, det er liksom ikke den veien vi ønsker å gå. Er det ut
av Norge – å søke nærmere kontakt med etterlatte og overlevende
f.eks. i Storbritannia? To av de omkomne var amerikanske statsborgere.
Er det noen muligheter for oss å gå videre i et sånt spor? Det er
den typen problemstillinger som da blir på dagsordenen for Kielland-nettverket.
Det er derfor jeg er så opptatt av å understreke at uten en ny gransking
blir det ikke ro i saken. Ro i saken og ny gransking henger sammen
som hånd i hanske.
Møtelederen:
Da har jeg ikke flere til å stille spørsmål, og det er veldig kort
tid igjen av den 5-minuttersrunden. Da går vi over til den muligheten
dere har til slutt, dere disponerer inntil 5 minutter for å komme med
sluttkommentarer, oppsummering eller andre ting dere føler er usagt.
Vær så god.
Odd
Kristian Reme: Da ser jeg gjerne at Anders tar over, så kan
jeg fylle ut.
Anders
Helliksen: Reme var så vidt inne på det i et av svarene sine.
Vi må få en ny gransking for oss overlevende og etterlatte. Vi sitter
med mange, mange spørsmål. Litt tilbake til Piper Alpha: I en sånn
ny gransking får vi svar på spørsmålene, det ene etter det andre
etter hvert som svarene kommer, om de kommer den ene eller andre
veien – men svarene kommer. Og når alle svarene kommer ut av en
sånn gransking, da har vi fått våre svar, og da kan vi legge saken
bak oss. Før de svarene kommer, kommer vi aldri til å klare å legge
dette bak oss. Men med en ny gransking kommer det ene svaret etter
det andre, og da vil vi være fornøyd, for da har vi fått vite mye
mer enn det vi gjør i dag. I dag går vi bare og lurer – hva skjedde,
hva har hendt, hvorfor skjedde det? Det er så mange spørsmål vi
har, men de blir avklart ved en ny gransking, som ikke ble gjort
i 1981. Og når det er gjort, da har vi fått våre svar og kan gå
videre med livet vårt.
Odd
Kristian Reme: Jeg vil bare da føye til at lav tillit til
gransking er et veldig alvorlig forhold, og særlig når vi ser at
dette er undersøkelser som ble tatt 40 år etterpå. Dette er et manglende
tillitsforhold som altså har vart i tiår, og der vi opplever at
neste generasjon stiller opp og stiller de samme spørsmålene og
kjenner på den samme lave tilliten. Det er ganske imponerende å
se – to av fem av styret i Kielland-nettverket er døtre etter omkomne
fra ulykken. Og til og med generasjonen etter dem igjen begynner
nå å stille spørsmål. Jeg tror det er veldig avgjørende for å kunne
få ro og en avslutning, en verdig og god avslutning av Kielland-saken,
at nettopp en sånn ny gransking vil gjenreise tillit. Det handler
veldig mye om det – gjenreise tillit. Og da er det ikke bare tillit
mellom etterlatte og overlevende og staten, myndighetene, det handler
om forsoning med en del av de selskapene og en del av de tilsynsmyndighetene
og alt mulig, som altså var medansvarlige for det som skjedde. Det
handler om å plassere ansvar, ikke for å drive og rettsforfølge
folk, for det er vi ikke interessert i. Vi vil plassere ansvar for
at historien skal være sannferdig. Det er det viktigste for oss.
Møtelederen:
Da oppfatter jeg at du avsluttet der. Da sier vi hjertelig takk
til dere for, som det er sagt flere ganger, både jobben dere gjør
og det bidraget dere har gitt nå. Og så kjenner dere til, via informasjon
fra saksordføreren, at i og med akkurat denne spesielle rollen dere
har, kan det være behov for en noe grundigere gjennomgang av helheten
i Riksrevisjonens rapport enn det det blir anledning til i det formatet
som en stortingshøring jo er, og at det kommer til å bli lagt til
rette for at vi kan få mulighet til en grundigere gjennomgang uten
at det er en offisiell høring, for å få de innspill som du og dere
har gitt uttrykk for at det er behov for i tillegg til det som kan
gjøres i det formatet som en høring er. Så langt sier vi takk til
dere, og så holder vi kontakt og snakker videre. Mange takk.
Høringen slutt
kl. 12.45.
Høring med LO, YS/SAFE,
Lederne og NITO
Møtelederen: Da
er vi klare til å starte opp igjen med høringen. Jeg har gleden
av å ønske velkommen til LO, til YS, til Lederne og til NITO. Jeg
starter med å takke for at dere har vært villig til å stille og
være med og hjelpe oss med å belyse en vanskelig sak som vi nå har til
behandling i komiteen.
Hver av dere
får først inntil 5 minutter til innledning. Etter innledningen starter
komiteens utspørring. Da blir det viktig med korte både spørsmål
og svar. Så får dere mulighet til en oppsummering til slutt.
Så er det viktig
for lydanleggets del at vi husker på å ha mikrofonen på når vi snakker,
og av når vi ikke snakker.
Jeg sier fra
når det er 30 sekunder igjen av taletida.
Da ønsker vi
først velkommen til LO, som er representert ved LO-sekretær Are
Tomasgard. Du har med deg forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn
Eggum, og forbundsleder i Industri og Energi, Frode Alfheim. Velkommen
til dere alle. Jeg skjønner at dere har valgt å fordele taletida
mellom dere, og at det er Are Tomasgard som starter. Vær så god
– inntil 5 minutter disponerer dere.
Are
Tomasgard: Takk skal du ha, komitéleder.
Jeg understreker
igjen at selv om vi har delt taletiden mellom oss, er det likevel
et samlet syn som blir lagt fram fra LO.
Det er Stortinget
som har bedt Riksrevisjonen om å undersøke myndighetenes arbeid
med Kielland-ulykken. LO forventer at Stortinget nå følger opp rapporten på
en god måte. Vi oppfatter at Riksrevisjonen har gjort en grundig
jobb, men i dette korte innlegget rekker vi ikke å kommentere alt.
Vi har derfor konsentrert oss om tre punkter. Det første er behandlingen
av de etterlatte og overlevende, hvor Riksrevisjonen er tydelig
i kritikken. Det andre er spørsmålet om en ny gransking, hvor Riksrevisjonen
ikke anbefaler dette. Til slutt vil vi si litt om betydningen Kielland-ulykken
har hatt for sikkerheten på norsk sokkel.
Med det gir
jeg ordet videre til forbundsleder i Industri og Energi, Frode Alfheim.
Frode
Alfheim: Takk skal du ha, Are.
I Industri
og Energi har selvsagt alle de punktene som Are har redegjort for,
vært diskutert.
Jeg vil ta
tak i spørsmålet om gransking først. Jeg vil bare klargjøre at forbundet
ikke har motsatt seg kravet om en ny gransking, men jeg vil understreke
at vi heller ikke har støttet kravet. I diskusjonen som har gått
rundt dette, har vi ment at det var en klok beslutning av Stortinget
å be Riksrevisjonen gå gjennom saken på nytt. Vi har etter at rapporten
kom, ikke endret synet på konklusjonen vår når det gjelder dette
med gransking, men vi er klar på at når Stortinget nå har fått rapporten
og skal gjennomgå den og ta beslutningen, vil vi selvsagt, som Are
påpeker, respektere den beslutningen som Stortinget tar, når man
har gjort den viktige jobben som skal gjøres.
Så er vi likeledes
veldig klare når det gjelder kritikken av myndighetenes oppfølging
av overlevende og etterlatte, at den ikke er akseptabel, og ikke
er til å leve med. Her er vår anbefaling at dette må rettes opp
i. Gransking eller ikke gransking – jeg mener at Kielland-nettverket
må være en adresse for å diskutere hvordan man kan rette opp i dette.
I tillegg til at de har jobbet for en ny gransking, har de på mange
måter gjort den jobben som myndighetene burde ha gjort, med å være
en møteplass og sørge for at både overlevende og etterlatte kan
møtes for å bearbeide det som skjedde da ulykken inntraff.
Vær så god,
Jørn, da tar du over.
Jørn
Eggum: Takk for det, Frode.
Jeg vil helt
til å begynne med understreke at Fellesforbundet deler de synspunktene
som Frode nå har gitt uttrykk for.
Fellesforbundet
hadde mange medlemmer som ble rammet av Alexander L. Kielland-ulykken.
Det er viktig at storsamfunnet ser og følger opp de pårørende.
Kielland-ulykken
var en dyrekjøpt erfaring i viktigheten av helse, miljø og sikkerhet,
og ulykken medførte en kraftig opprusting og prioritering av sikkerhetsarbeidet
på norsk sokkel. En av de store endringene i etterkant av ulykken
var at internkontroll ble satt i system. De ansvarlige selskapene
ble pålagt en plikt til forsvarlig drift i samsvar med regelverkskravene.
Det ble innført en rekke krav til opplæring for å kunne jobbe offshore. Det
viktigste da var en 14 dagers grunnopplæring som inneholdt alt fra
å slukke brann og bruke flåte til å bli plukket opp med helikopter
og førstehjelp. I tillegg vil jeg nevne røykdykkerlag, lårebåt,
stuplivbåtkurs og førstehjelpslag.
Vi fikk etablert
Sikkerhetsforum i år 2000, en viktig arena for å diskutere aktuelle
utfordringer innen HMS. Sikkerhetsforum er en viktig arena for trepartssamarbeid
og er viktig for utvikling av sikkerheten på norsk sokkel. Takhøyden
er stor for gode diskusjoner, og vi kommer fram til gode tiltak
sammen. Petroleumstilsynet, Ptil, ble opprettet i 2004 som en egen
tilsynsenhet for sokkelen. Vi fikk et funksjonelt regelverk, og
Ptil baserer seg på tillit og gir pålegg som blir etterlevd. Det
har medført en slags konkurranse mellom selskapene for å bli best
i klassen på sikkerhet.
For oss er
det viktig at Stortinget i behandlingen av Riksrevisjonens rapport
også anerkjenner og erkjenner viktigheten av å videreføre HMS-ambisjonen
som er etablert etter Kielland-ulykken. Det kan gjøre en helt meningsløs
ulykke til mindre meningsløs.
Da takker jeg
for oppmerksomheten.
Møtelederen: Hjertelig
takk for det. Da starter vi spørsmålsrunden med at sakens ordfører,
som er Svein Harberg, får disponere inntil 10 minutter. Nei, vi
skal høre de andre først, det er riktig. Vi skal ikke ha spørsmål
til hver enkelt, vi skal ha spørsmålene i fellesskap – beklager
det.
Da går vi videre
til YS/SAFE. Dere er representert ved forbundsleder Hilde-Marit
Rysst, som får inntil 5 minutter. Så kommer vi tilbake til spørsmålene
etter at alle har hatt sin innledning. Vær så god, Rysst.
Hilde-Marit
Rysst: Tusen hjertelig takk. Takk for denne høringen og ikke
minst for muligheten til å komme med innspill i denne alvorlige
og viktige saken.
SAFE er sammenslutningen
av fagorganiserte i energisektoren. Vi organiserer over 10 000 medlemmer som
arbeider i den spisse enden i petroleumsindustrien. Vi er en del
av YS.
SAFE mener
at Riksrevisjonens rapport gir et godt grunnlag for videre arbeid.
Det er en lang rekke punkter i rapporten som anerkjenner problemstillingene
som det er jobbet med i mange år. Riksrevisjonen beskriver flere
eksempler på vesentlige elementer som ikke er gransket eller avklart
i granskingen i 1981, og vi synes det er bra at rapporten er tydelig
på dette. Det er derfor en svært overraskende konklusjon. Den mener
SAFE overhodet ikke samsvarer med rapportens egne funn og kritikk.
SAFE ser at
rapporten kritiserer hvordan overlevende og pårørende ikke ble ivaretatt
– og det samstemmer med opplevelsene som vi blir fortalt – dette
til tross for at lovverket var klart. Staten skulle fulgt loven,
og de nærmest ulykken skulle blitt ivaretatt. Med tanke på læring
når det gjelder psykisk og fysisk helse for mennesker som opplever
en sånn traumatisk ulykke, kunne vi som nasjon lært mye om hvordan
systemet burde løst dette. Ved å intervjue de overlevende og pårørende
nå vil vi i hvert fall kunne få erfaringer, dyrekjøpte erfaringer,
når det gjelder dette. At Riksrevisjonen ikke vektlegger de menneskelige
sidene i sin konklusjon, oppleves nærmest som et nytt overgrep for
dem det gjelder. Overlevende og pårørende har fortsatt ikke fått
ærlige svar på hvordan denne forferdelige ulykken kunne skje.
Alt hemmeligholdet
rundt ulykken, hemmeligstemplede dokumenter, er negativt for de
overlevende og de etterlatte, men også for hele oljebransjen, som ikke
kan renvaske seg selv fullt og helt. Det ble tatt avgjørelser som
allerede den gangen ulykken skjedde, ble oppfattet som unaturlige
og minnet om hastverk. Ønsker Norge å gjenta slike kritikkverdige
beslutninger?
Det er ved
flere anledninger konkludert med at vi lærte alt vi kunne fra Kielland-ulykken,
og at det derfor ikke er behov for en ny gransking. SAFE setter
store spørsmålstegn ved dette. Det er helt klart at bransjen lærte
mye, men så lenge vi har mange svarte hull i historien om hva som
egentlig skjedde, mange spørsmål som verken er stilt eller besvart,
kan vi ikke slå oss på brystet og si at vi har lært alt.
At rapporten konkluderer med
at en ny gransking ikke vil gi bedre og flere svar, stiller SAFE
et stort spørsmålstegn ved. Dagens metodikk for granskinger og alle de
teknologiske mulighetene vi har for beregninger osv., viser vel
heller det motsatte. En ny gransking vil klart kunne besvare flere
og bedre spørsmål.
Norge skal
være et foregangsland. Myndighetenes framgangsmåte skal være tuftet
på demokratiske prinsipper, og rettsstaten stå for rettferdighet
og åpenhet. Er ikke Norge så åpent og gjennomsiktig som vi ønsker
å tro? At Riksrevisjonen nå opprettholder full tillit til den opprinnelige
granskingen på tross av de kritiske funnene de selv anerkjenner,
skaper grunnlag for mistro om åpenhet og om sannheten ønskes fram
i lyset.
Hvis Stortinget
ikke støtter en ny, avsluttende og helhetlig gransking, vil Alexander
L. Kielland-ulykken – norgeshistoriens største industriulykke –
aldri få ro. Norge skylder både de overlevende, de pårørende og landets
innbyggere sannheten. SAFE er kjent med og støtter Kielland-nettverkets
konkrete liste over forhold som vi mener må gjennomgås på nytt,
og stiller seg fullt og helt bak kravet til ny gransking. Dere,
dagens politikere, har nå muligheten til å gi Kielland-ulykken og
dens ofre den hederlige, rettferdige og ærlige behandlingen den
skulle fått for allerede 40 år siden.
Takk for oppmerksomheten.
Møtelederen: Da
sier vi takk til Rysst, og vi går videre til Lederne, som er representert
ved tidligere forbundsleder Jan Olav Brekke, som har med seg bisitter Norvald
P. Holte. Du har også 5 minutter til disposisjon. Vær så god.
Jan
Olav Brekke: Jeg er tidligere forbundsleder i Lederne og
mangeårig leder på Statoils installasjoner, det som i dag er Equinor.
Jeg var radiooperatør på en annen flytende installasjon på Frigg-feltet
den kvelden Alexander L. Kielland havarerte, og fulgte hele redningsaksjonen.
Bisitter Norvald
P. Holte var vakthavende sikkerhetsoffiser på 2/4 H, hotellet på
Ekofisk-komplekset, da ulykken skjedde, og han deltok i bergingsarbeidet.
Han er også mangeårig forbundssekretær i Lederne og har bl.a. hatt
oppfølgingsansvaret for medlemmene våre innenfor petroleumsvirksomheten.
Lederne er
en uavhengig arbeidstakerorganisasjon med totalt 18 000 medlemmer,
og 4 000 av disse jobber innenfor petroleumsvirksomheten. Alle disse
er berørt av Alexander L. Kielland-ulykken og læringspunktene derfra,
enten direkte eller indirekte.
Hva mener så
Lederne? Vi støtter fullt ut Kielland-nettverkets krav om ny gransking
av ulykken. Og vi er både forundret og skuffet over Riksrevisjonens
konklusjon om at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking.
Det har skjedd en stor utvikling når det gjelder granskingsmetoder
de siste 40 årene, og vi vil derfor kunne gjøre modelleringer og
lignende som det ikke var mulig å gjennomføre den gangen ulykken
skjedde.
Etter vår oppfatning
er det i hvert fall to forhold som burde tilsi at en ny gransking
blir gjennomført. Det er hensynet til de overlevende og de etterlatte
og det faktum at det er en mangel på avklaring vedrørende ansvarsforhold.
Vi mener at Riksrevisjonens skarpe kritikk burde ført til en anbefaling
om fornyet gransking, noe som ville ha vært det eneste som kan føre
til at denne saken blir lukket og får en verdig avslutning.
Riksrevisjonen
beskriver i sin rapport flere eksempler på at vesentlige elementer
ikke ble gransket eller avklart i 1981, og det er bra at dette blir
påpekt. Det gjør oss imidlertid enda mer forundret over at det konkluderes med
at det ikke er grunnlag for en ny gransking. Riksrevisjonens konklusjon,
om den blir stående, betyr at de overlevende, pårørende og en industri
som er helt avhengig av et meget høyt sikkerhetsnivå, og som attpåtil fortsatt
er Norges desidert største, ikke får så fullstendige, ærlige og
transparente svar som mulig på hvordan ulykken kunne skje.
I tiden like
etterpå og opp gjennom årene har en del forhold ved ulykken vært
omfattet av en del rykter som det ikke er blitt gitt gode, avklarende
svar på. Det ble tatt avgjørelser som allerede da ulykken skjedde,
ble oppfattet som unaturlige og bar preg av hastverk. Det at Riksrevisjonen
nå opprettholder tillit til den opprinnelige granskingen, til tross
for de kritiske funnene som de selv anerkjenner, gir nytt grunnlag
for mistro. Vi mener at man må gjøre det som er mulig for at sannheten
skal komme fram, slik vi i et åpent og transparent Norge forventer.
At det fremdeles skal versere rykter og ubesvarte spørsmål vedrørende
Norges største industriulykke, er ikke positivt. Vi våger påstanden
om at det samme ikke ville ha skjedd ved f.eks. en luftfartsulykke
med det samme eller et mindre katastrofalt omfang.
Rapporten fra
Riksrevisjonen inneholder ganske mye kritikk. Desto mer overrasket
er vi jo over konklusjonen. Mange av de problemstillingene som Kielland-nettverket
har reist gjennom en årrekke, anerkjennes i rapporten. Av den grunn
opplever mange overlevende og etterlatte konklusjonen fra Riksrevisjonen
som et nytt slag i ansiktet.
Rapporten konkluderer
med at ansvarsforholdene rundt ulykken ikke ble fullstendig kartlagt.
Det er viktig og riktig å plassere ansvaret for Norges største industriulykke.
I så måte gir Riksrevisjonens rapport et godt grunnlag for videre
arbeid når den mener det er sterkt kritikkverdig at ikke ansvaret
til operatøren og riggselskapet ble kartlagt. Et annet forhold som
det etter vår oppfatning kan stilles spørsmål ved, er om de ansvarlige myndigheters
rolle er tilstrekkelig utredet.
Rapporten konkluderer
med at de etterlatte ikke fikk god nok oppfølging, og at heller
ikke oppfølgingen av de overlevende var god nok. Dette er sterkt
kritikkverdig.
Flere av dem
som deltok i redningsarbeidet, sliter fortsatt med sterke inntrykk
fra katastrofen. Det å være hjelpeløse vitner til at folk omkom,
slik tilfellet var for mange av dem som befant seg på naboplattformene,
var vanskelig å takle for mange.
Møtelederen: Tida
er nå godt og vel ute. Jeg ber om at du avslutter
Jan
Olav Brekke: Ok, beklager. Kan jeg få lov til å konkludere?
Møtelederen: Hvis
det er veldig kort.
Jan
Olav Brekke: Vi støtter som sagt en ny og avsluttende gransking
og et omforent mandat hvor alle impliserte parter deltar i utformingen.
Det er vår anbefaling. Takk.
Møtelederen: Takk
for det. Da går vi videre til NITO. Det er president Trond Markussen
som er representant, og du har med deg to bisittere, Jorunn Birkeland
og Tone Tønnessen. Hjertelig velkommen til dere også. Markussen
disponerer inntil 5 minutter. Vær så god.
Trond
Markussen: Takk for invitasjonen til denne viktige høringen.
Som du sa, er mitt navn Trond Markussen. Jeg er president i NITO
og representerer 93 000 ingeniører, derav godt og vel 10 000 som
jobber innenfor petroleumsnæringen. Jeg har med meg Jorunn Birkeland,
som er leder for NITOs fagutvalg for petroleum, og Tone Tønnessen
for NITOs samfunnspolitiske avdeling.
Norge er et
lite land. Mange av oss har et forhold til Alexander L. Kielland-ulykken,
og den lever fortsatt. Det gjenspeiles også her i dag. Tones far,
Thor Tønnessen, var mekaniker og arbeidet på Alexander L. Kielland, men
heldigvis ikke på skift den skjebnesvangre dagen 27. mars 1980.
Jorunn begynte å jobbe offshore for Statoil få år etter Kielland-ulykken
og opplevde store endringer som ulykken medførte, og fikk også kollegaer som
hadde vært med, og som hadde overlevd ulykken.
NITO er glad
for at Riksrevisjonen har gjort et grundig arbeid, og at de påpeker
kritikkverdige og alvorlige forhold knyttet til myndighetens arbeid
med Alexander L. Kielland-ulykken. Kielland-nettverket har jo påpekt disse
forholdene i en årrekke, og det er svært viktig at dette nå blir
anerkjent.
Så til de enkelte
punktene. Mangelfull oppfølging av de overlevende og ingen oppfølging
av de etterlatte: Dette er et særdeles alvorlig og smertefullt forhold
som Riksrevisjonen gir en sterk beskrivelse av. Kielland-nettverket
har jo i alle disse årene jobbet for å ivareta interessene til de
overlevende og etterlatte, noe de bør berømmes for.
Den alvorlige
kritikken fra Riksrevisjonen gir jo et klart grunnlag for en egen
saksbehandling for å gi de berørte oppreisning. Vi kan håpe, og
vi håper jo, at dette kan bli en verdig prosess. Ansvarsforholdene
rundt ulykken er ikke fullstendig klarlagt. NITO er enig med Riksrevisjonens
funn om at dette er sterkt kritikkverdig. Flere forhold burde vært
grundigere belyst. Ansvarslinjene i oljevirksomheten er og var kompliserte.
Dette er fortsatt
et problem, selv om vi har fått store forbedringer på myndighetssiden,
med det som også har vært nevnt, med et faglig sterkt Petroleumstilsyn
og felles regelverk. Fortsatt har vi jo skip på norsk sokkel, såkalt
flerbruksfartøy, som faller utenfor Ptils tilsynsansvar. Fortsatt
er det utfordrende for både myndigheter og tillitsvalgte å følge
påseansvaret fra operatør, leverandør og nedover til underleverandører
i mange ledd.
Mangelfull
kartlegging og klarlegging av ansvarsforhold er jo grunn god nok
til å sette i gang en ny gransking.
Riksrevisjonen
konkluderer med at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en slik
ny gransking. Det stiller NITO seg undrende til, og det er på bakgrunn
av de funnene Riksrevisjonen har gjort. Det er fortsatt mange spørsmål
som både de etterlatte og de overlevende – og ikke minst bransjen
– har behov for å få svar på, for å lære.
Det kan være
nyttig å betrakte Kielland-katastrofen som to uavhengige store ulykker.
Den første skjedde da D-beinet ble revet av, den andre da plattformen
tippet helt rundt. Hver av disse store ulykkene har ulike utløsende,
bakenforliggende årsaker, og noen felles. Begge hendelsene har ubesvarte
spørsmål knyttet til sikkerhetskultur, og dette kan vi gjerne utdype
i spørsmålsrunden.
Alexander L.
Kielland ligger nå på 700 meters dyp, så mange tekniske undersøkelser
er jo nå umulig, men det finnes fortsatt fysiske deler av stag og
en stor mengde underlag fra den opprinnelige granskingen. Fortsatt
er det tidsvitner som ikke har vært avhørt, verken av politiet eller
kommisjonen. Og så har jo vitenskapen gjort kvantesprang. Det er
mange nye avanserte metoder for gransking nå, simulering og analyser,
som gjør at det kan bidra til en ny, god gransking både av tekniske
og organisatoriske forhold.
Skal vi lykkes
med en ny gransking, må det samarbeides om et mandat for en ny type
prosess, der også Kielland-nettverket og fagforeningen involveres.
Vi må ha åpenhet og bygge på tidligere undersøkelsesarbeid både
fra Norge og Frankrike. Forhold som ledet fram til ulykken, må belyses
grundig. Både ansvarsforhold, lederskap og sikkerhetskultur har
hatt betydning. Det har gått 41 år. Derfor må historien etter ulykken
også tas med. Målet må jo være å få fram sannhet, både for å få skrevet
en offisiell historie vi alle kan ha eierskap til, og for å ta ytterligere
læring. Spør oss gjerne nærmere om dette etterpå. Vi trenger et
samarbeid om en ny og helhetlig gransking for å få ro om Norges
største industriulykke gjennom tidene.
Møtelederen: Da
sier jeg takk til deg, Markussen, og takk til dere alle som nå har
holdt deres innledning. Vi er jo mange aktører i denne runden, så
det er viktig at de som stiller spørsmål og ber om kommentarer,
sier klart og tydelig hvem spørsmålet er rettet til.
Vi starter
da med at saksordføreren, Svein Harberg, får inntil 10 minutter,
som han disponerer som han vil, før de andre partiene får sine bolker
med spørsmål.
Svein Harberg (H): Takk skal du ha, komitéleder, og takk
til dere for innledningene. Det er nyttig for oss å kunne ha denne
dialogen med dere. Jeg kommer til å stille spørsmål til dere i omvendt
rekkefølge av innledningene, så jeg begynner med NITO, siden du
nå er på skjermen.
Gjennomgående
sies det, og har vært sagt i mange år, at vi har lært av denne ulykken.
Så la jeg merke til at du sa at når det gjelder ansvarsforholdene
for sikkerhet på installasjoner og fartøy, er det fortsatt komplisert,
og det er enkelte enheter som rett og slett ikke er innbefattet
i det som nå gjelder, men dette vil en få vite gjennom en gransking.
Er ikke det noe en kunne gripe fatt i i samarbeid og uten en gransking?
Trond
Markussen: Jo det er det absolutt. Det som bare er så beklagelig,
er at det har vi ikke gjort i tilstrekkelig grad, så det å bruke
en gransking som en bakgrunn for faktisk å få gjort nettopp det,
vil være viktig. Men Jorunn, jeg tenker at her vil du kanskje utdype
litt mer.
Jorunn
Birkeland: Ja takk. Det er helt klart at det arbeidet kunne
vært gjort, og det har også vært partssamarbeid for å prøve å få
avtale rundt dette, men det strandet. Jeg var selv med i den arbeidsgruppen
for å se på flerbruksfartøy i forhold til regime med tilsyn og opp mot
arbeidsmiljøloven og det hele. Men det er helt klart, som Trond
sier, at å ta en helhetlig analyse av det som skjedde med Alexander
L Kielland, og ikke minst det som skjedde i etterkant, kan hjelpe
oss til å løfte blikket og ta tak i ting som vi vet kan gi oss problemer, at
vi får en slags vitenskapelig tyngde rundt det hele, og at dette
bidrar til en forbedring. Det som er viktig for de etterlatte og
overlevende og alle oss som jobber i bransjen, er jo at vi klarer
å ta ut maksimalt av læringspotensialet når det gjelder disse hendelsene,
og det er ingen enkel sak. Men da må vi jobbe sammen om det, vi
må ha en samarbeidende innstilling til det …
Svein Harberg (H): Takk skal du ha.
Jorunn
Birkeland: Jeg vet ikke om det var godt nok svar, men …
Svein Harberg (H): Takk skal du ha, det er jo ikke så mye
tid vi har nå, så jeg har lyst til å gå videre til Lederne.
For det første
bare en kommentar: Riksrevisjonens konklusjon blir stående, vi kan
ikke endre på den, men vi skal gjøre vår konklusjon, og det er den
jobben vi nå har startet på.
Brekke, du
brukte begrepet ny og avsluttende gransking. Dersom det fortsatt
ikke kan slås fast hvor feilen til tretthetsbruddet oppsto, dersom
det fortsatt ikke kan slås endelig fast om eksplosjonen og flere
av disse andre spørsmålene, er det da fortsatt en avsluttende gransking som
vil skape ro?
Jan
Olav Brekke: Ja, jeg tror det, for da har man gjort en ny
vurdering og man har kommet fram til et svar, som kanskje ikke er
så absolutt at man kan sette to streker under svaret, men da har
det iallfall vært vurdert på nytt igjen, og man kan si at man har
lukket saken, sånn som vi ser det.
Svein Harberg (H): Jeg oppfattet i ditt innlegg at dere egentlig
hadde mistillit til Riksrevisjonens undersøkelser i en del av spørsmålene
og deres konklusjoner.
Jan
Olav Brekke: Da vil jeg si det på den måten at det er ikke
det vi ønsker å gi uttrykk for. Vi mener at det Riksrevisjonen gir
uttrykk for, gir grunnlag for en gransking, så vi er uenige i konklusjonen
som kom fra Riksrevisjonen – det er vel en bedre måte å si det på,
kanskje.
Svein Harberg (H): Takk skal du ha. Da går vi videre til
SAFE. Du var en del inne på dette med oppfølging av at loven ble
fulgt, som selvfølgelig var viktig. Jeg vet at du ikke var aktiv
da dette skjedde, men hvordan var organisasjonene involvert i at
loven ble fulgt når det gjaldt oppfølging av de etterlatte. Kan
du si litt om det?
Hilde-Marit
Rysst: Det kan jeg nok si litt om. Dessverre var nok ikke
– altså, selv var jeg ikke til stede da. Vi hadde jo forløperen
til SAFE, som var Oljearbeidernes Fellessammenslutning, men i all
hovedsak var det jo enkelte fagforeninger ute på de forskjellige
– det var mer klubber, da, så det var ikke et samordnet system. Mye
av det har vi jo sett i etterkant at man har klart å stable på beina.
Det var riktignok tillitsvalgte der ute som varslet og ga beskjed
til sine sjefer at de var urolige, det har jo kommet fram i historien
etterpå, men det var i all hovedsak i etterkant av ulykken at en
fikk mye av det som vi i dag tar for gitt, og samtidig jobber for
skal bestå og forsterkes, altså tillitsvalgtapparatet, verneombudets
rolle etc. Så SAFE som egen organisasjon var ikke til stede og fikk
dessverre heller ikke da vært deltakende i å ta noe ansvar for hvorvidt
loven ble fulgt godt nok. Men vi ser i etterkant at man konkluderer
med at loven var klar, men man valgte å ikke benytte seg av den,
som man har hørt mange bruke en god historie på. Altså, man fulgte
ikke loven.
Svein Harberg (H): Du var også inne på noen svar som kunne
gi grunnlag for å arbeide bedre med sikkerhet i dag. Er det noen
spesielle ting? Det er jo ikke bare Alexander L. Kielland-ulykken,
dessverre, som har vært en ulykke som har gitt lærdom. Er det noe
spesielt du tenker på der et svar mangler for å kunne jobbe med sikkerheten
i dag?
Hilde-Marit
Rysst: Ja, altså, man ser her at rapporten fra Riksrevisjonen
sier at det er mange spørsmål som aldri ble behandlet den gangen
i 1981, og det er mange av de spørsmålene vi burde stilt nå. Som
Trond Markussen også sa, er det en del utstyr, og ikke minst har
vi kommet utrolig mye lenger i tekniske beregninger, analyser, etc.
Så det er mye her vi kan lære av, og det er mye som også antageligvis
vil kunne gi oss en opplevelse av at å, er det derfor dette skjer
nå, er det derfor dette ble som det ble, var det det som var rekkefølgen for
at den hendelsen kunne skje, i en annen ulykke vi har hatt etter
1980-tallet og fram til nå.
Det skjer stadig
noe offshore og ikke minst på landanleggene våre, så vi må snu hver
en stein for å lære mest mulig, for vi skal være den beste olje-
og energiprodusenten. Det er det Norge som skal stå for, å være
verdensledende på HMS. Da må vi også benytte oss av alle de muligheter
vi har til å lære, og det har vi ikke gjort godt nok her.
Svein Harberg (H): Takk skal du ha. Jeg ser tiden går fort,
så det er vanskelig å rekke alle spørsmål en gjerne skulle ha stilt,
men til Fellesforbundet: Det er krevende for oss – og sikkert også
for dere – å sette dere inn i hva som gjaldt den gangen, enten det
var regler eller hvordan regler ble etterlevd. Vi blir overrasket
når vi ser en del mangel på rutiner, men også mangel på oppfølging. Kan
Fellesforbundet si litt om det? Det var altså masse folk om bord
som ikke hadde fått skikkelig sikkerhetsopplæring. Hvordan opplevde
organisasjonene det den gangen? Det var jo et bonanza, men jeg vet
ikke om du har en kommentar til det?
Jørn
Eggum: Fellesforbundet var ikke etablert den gangen, men
en av forløperne var Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Det er
underleverandører og leverandørindustrien til oljeindustrien som
var ute der. Den gangen var det først og fremst i selskapene, hvor
de altså fikk minimal opplæring, og så var det det korte kurset
til disse amerikanerne ute. Dette har liksom blitt til i den tiden
hvor vi lærte litt underveis.
Så vil jeg
si nå på det spørsmålet, når jeg først får det: Det er langt igjen
til sånn som det var på Alexander Kielland, men det er klart at
HMS skal og må være en ferskvare, og det må behandles deretter.
Ingen bør være i tvil om utfallet hvis ferskvaren blir bedervet.
Vi ser, litt som andre har vært opptatt av, at tar en landanleggene,
er det grunn til bekymring når en ser to store hendelser i 2020, en
brann på Melkøya og en på Tjeldbergodden. Selv om det kun ble materielle
skader, var sannsynligheten stor for at menneskeliv kunne ha gått
tapt, spesielt på Tjeldbergodden.
Når vi jobber
hardt med dette, ser vi at det er utfordringer på sokkelen framover.
Det er aldrende installasjoner, og det er lite investeringsvilje
knyttet til vedlikehold på disse. Det er kun helse-, miljø- og sikkerhetskritisk
som blir prioritert, og det er også etterslep der. Selskapene i
dag driver i stor grad kampanjevedlikehold og har ikke det trykket
på det som det var. Ptil er jo (lyden mangler) kompetansemangel
også hos enkelte store operatører. I noen tilfeller utfordrer operatørselskapene også
tilsynsmyndighetene.
Svein Harberg (H): Tiden er dessverre ute, men takk skal
du ha så langt, så får jeg komme tilbake til resten etterpå.
Møtelederen: Da
fortsetter vi, og dermed gir jeg ordet til Svein Harberg, som er
nestleder i komiteen i denne sammenheng.
Svein Harberg overtok
her som møteleder.
Møtelederen: Og
det er fordi Dag Terje Andersen skal stille spørsmål på vegne av
Arbeiderpartiet. Vær så god – 5 minutter.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det.
Jeg kunne tenke
meg å begynne med et spørsmål til Rysst, for jeg har oppfattet at
du sa en del om hemmelighold og manglende åpenhet i ditt innlegg.
Det er vi godt kjent med. Riksrevisjonen kommenterer på det med tanke
på tidspunktet ulykken skjedde og den første granskingen. Men jeg
ønsker, bare for presisjonens skyld, å spørre: Mener du at Riksrevisjonens
rapport, som vi har bedt om for å bidra til åpenhet, ikke bidrar
til åpenhet og dekker over noe, eller var det en kommentar til tidligere
tider? Det er litt interessant for oss å vite når vi skal behandle
rapporten.
Hilde-Marit
Rysst: Det er ikke en kommentar til Riksrevisjonens rapport,
men det er en kommentar til konklusjonen deres. Jeg stiller det
spørsmålet og sier også at det vil kunne skape mistro og befeste
troen på at her ønsker ikke AS Norge sannheten fram og vil opprettholde
og fortsette med hemmelighold. Det var sånn jeg mente det.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det.
Jeg tillater
meg et spørsmål som går på noe som er en viktig del av denne tragiske
ulykken. Det er lærdom, kunnskap og forbedring. I forrige runde
var vi litt inne på helsedelen og oppfølging av det. Dere er veldig
nære på sikkerhetskulturen i dag. Jeg må få lov til å stille dere spørsmålet
– jeg tror jeg vil stille det til en av representantene fra LO og
til Rysst: Mens vi har sittet i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
har vi behandlet noen saker med kritikk av sikkerhetskulturen i
sektoren, med et utgangspunkt i at vi etter bl.a. Alexander Kielland
sa, som Rysst var inne på og alle er enige om, at vi skal være verdensledende
på HMS. Men så syns vi at vi har sett noen eksempler de siste årene,
bl.a. i bakkant av det kraftige oljeprisfallet, på at sikkerhetskulturen
har vært utfordret, og det har vært noen hendelser.
Jeg vil gjerne
at dere gir en kort kommentar til det, først Rysst og så LO, for
det aller viktigste er jo at en sånn ulykke bidrar til at det ikke
skjer igjen. Rysst, vær så god.
Hilde-Marit
Rysst: Jeg må støtte deg i det du sa, at man opplever at
det kan være noen utfordringer. Jeg skal ikke påberope at det var
det ordet du brukte, men jeg velger nå å bruke det. Det er utfordringer
rundt sikkerhetskulturen offshore og på landanleggene i bransjen
vår, det er det ikke tvil om. Vi har ganske klare meninger om at
dette henger sammen med kostnadskutt og effektiviseringstiltak,
men det er gjerne en annen skål.
Det som er
viktig, er at vi tar med oss all lærdom vi kan fra hendelser. I
dette tilfellet står vi overfor Norges største industriulykke, og
man anerkjenner at her er det mange spørsmål vi ikke stilte, det
er faktisk mange overlevende og pårørende i dag som aldri har fått
fortalt sin historie om hva som skjedde, og hvordan de opplevde det.
Det er fortsatt
sånn at i dokumenter med hensyn til at man endte opp i denne forhalingssituasjonen,
er det snakk om et klokkeslett. Det klokkeslettet kan ikke bevises.
Man kan derimot spørre vitner hva klokka var, men det har man ikke
valgt å gjøre. Det er alle sånne ting. Altså, når man ikke stiller
spørsmål, får man heller ikke svar. Jeg er overbevist om at hvis
vi får til en ny gransking, så stilles de gode spørsmålene, og da
vil vi lære masse av det. Så gir vi også en god oppreisning, både
moralsk og opplevelsesmessig, overfor de etterlatte med tanke på
at de blir forespurt, at deres stemme blir hørt.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Da er det siste minuttet
til LO, vær så god.
Are
Tomasgard: Da gir jeg ordet rett til Frode Alfheim, som sitter
tettest på det.
Frode
Alfheim: Takk.
Jeg vil bare
si at dette med den daglige situasjonen når det gjelder arbeid med
helse, miljø og sikkerhet på sokkelen, er noe av det som er absolutt
viktigst hos oss, også med tanke på den diskusjonen om gransking
eller ikke gransking.
Vi vil se at
vi vil bli utfordret på nivået på sikkerhet enten vi går opp i aktivitet
eller vi går ned i aktivitet. Spesielt når vi går ned i aktivitet
ser vi at når man kutter i bemanning og man kutter i organisasjon,
er det da vi mister kontrollen. Der var vi i 2018 da vi fattet vår
beslutning med tanke på det som er spørsmålet i dag, også fordi
vi var opptatt av å få flerbruksfartøy som i større grad var tatt
i bruk på norsk sokkel, at vi savnet at en skulle ha en tilsynsmyndighet
som skulle være klar på oppfølgingen av det der, og en arbeidsmiljølov
som skulle ligge til grunn for dem som jobbet med petroleumsaktivitet.
Jeg vil bare si at selv om vi ikke er kommet i mål med det arbeidet,
vil jeg understreke at vi ikke har gitt oss i den kampen.
Jeg vil også
bare si at da vi fattet beslutningen, var vi faktisk i den situasjonen
når det gjaldt manglende kontakt mellom partene og manglende tiltro
til arbeidet vi gjorde, at regjeringen satte ned et eget ekspertutvalg
og ga en egen stortingsmelding om HMS på norsk sokkel i et bidrag
for å få snudd trenden og sørge for at vi skal være et foregangsland.
Jeg vil si at den dag i dag skal vi slåss daglig for å holde nivået
på helse, miljø og sikkerhet på det nivået det skal være hvis vi
skal være verdensledende og en foregangsnasjon på det området.
Møtelederen: Da
går møteledelsen tilbake til komitéleder.
Dag Terje Andersen overtok
her som møteleder.
Møtelederen: Solveig
Horne disponerer 5 minutter – vær så god.
Solveig Horne (FrP): Takk skal du ha. Jeg har vel en opplevelse
av så langt i denne høringen at veldig mye av det som går igjen
i Riksrevisjonens rapport, som vi har til høring, er punktet om
at vi må få på plass en ny gransking. Jeg har et spørsmål til SAFE,
som også sier at vi må ha en ny gransking for å lære. Jeg stilte
også samme spørsmål til Kielland-nettverket, og det gikk på at rapporten
til Riksrevisjonen er jo veldig tydelig i kritikken, og at de også
har gjort et grundig og godt arbeid, men kan dere utdype litt mer
hva dere mener en ny gransking skal inneholde for å få ro og oppreisning?
Jeg begynner med det spørsmålet.
Hilde-Marit
Rysst: Som vi sier, er vi jo også enig i at rapporten fra
Riksrevisjonen er bra, og den belyser de kritiske punktene. Det
er konklusjonen vi ikke kan forstå.
Når vi snakker
om læring, så er det slik at det er, som sagt, mange spørsmål som
ikke er blitt stilt, og det anerkjenner jo også rapporten til Riksrevisjonen.
Derfor har vi jo heller ikke svarene – når vi ikke har stilt spørsmålene,
men slår oss på brystet og sier at vi har lært alt vi kan lære,
men vi har bare spurt kanskje 10 pst. av de spørsmålene vi burde
stilt. I dagens metodikk for gransking ville vi hatt et helt annet
perspektiv, og det ville også vært en åpenhet rundt hvem som skal
være deltakere. Det ville vært åpenhet om både mandatet og etter
hvert de konklusjonene som vil komme. Så har jo flere vært innom
her at det er godt mulig at ikke alle svar kan bli besvart, at det
er godt mulig at ikke alle svar vil være – kall det – positive i
forhold til opplevelsen for de etterlatte og pårørende. Men det
vil i hvert fall være fakta, det vil være ting vi er omforent om
og vi kan ha tillit til at alt er foregått på en ordentlig måte.
Det er veldig mye av saken her. Og vi tror vi kan få mye læring
ut av å få en ny gransking, å stille spørsmålene.
Solveig Horne (FrP): Takk skal du ha. Så litt i oppfølgingen
av det som komitélederen var inne på, det med å lære: Hva har vi
lært, altså hva har vært viktig i deres arbeid for å bedre sikkerheten
på norsk sokkel sett i lys av den lærdommen som vi har fra denne
saken? Og vi snakker veldig mye om at vi må ha kunnskap for å lære,
men nå har vi jo en god del kunnskap, og har vi lært? Det er kanskje
et spørsmål som du kan svare på, men det er også til de andre, som
også kunne svart raskt på det. Så har jeg ikke flere spørsmål etter det.
Møtelederen: Ja,
da må alle svar være korte, for det er under to minutter igjen til
alle.
Hilde-Marit
Rysst: Da regner jeg med at de andre her også vil klare å
svare godt, så jeg skal være kort. Men jeg er overbevist om at vi,
i og med at vi ikke har stilt spørsmålene, vil lære mye og bli overrasket
over de svarene vi får, hvis vi bare blir enige om at vi skal stille
de spørsmålene.
Frode
Alfheim: Jeg kan jo ta ordet. Ulykken minner oss hele tiden
på hvorfor det er så viktig å arbeide med helse, miljø og sikkerhet
på norsk sokkel. Men det er i den daglige jobben vi gjør, og å innføre
det apparatet som Jørn redegjorde for at vi har bygd opp mellom
partene og myndighetene, at vi greier å identifisere hvor vi har
utfordringer, og hvilke tiltak vi i lag må ta tak i for å sørge
for at vi både skal opprettholde nivået, men også videreutvikle
det, for at folk skal ha en trygg arbeidshverdag ute på norsk sokkel.
Møtelederen: Skal
vi da ta Lederne først?
Jan
Olav Brekke: Ja, jeg skal gjøre det veldig kort. Jeg synes
det som Hilde-Marit Rysst ga uttrykk for, er i tråd med det som
vi også kan stille oss bak.
Møtelederen: Da
er det NITO til slutt.
Jorunn
Birkeland: Ja, da fikk jeg marsjorde. Det er veldig mye å
lære, og jeg støtter innspillene fra de andre, det gjør NITO. Når
det gjelder bl.a. Ptil, så går det an å se på hvordan Ptil kan bli
enda sterkere, ha mer direkte tilsyn, ikke for at det skal bli en
sovepute i forhold til egenkontroll og topartssamarbeid om sikkerhet,
men for å styrke kvalitet og kompetanse i alle ledd og avdekke flere
forhold, på en god måte.
Når det gjelder
læring, så blir det jo framhevet at to- og trepartssamarbeid er
viktig, men fortsatt er det hindre som gjør at vi ikke kan få bruke
mange gode tillitsvalgte. NHO har f.eks. ennå ikke anerkjent trepartssamarbeid
som tillitsvalgtsarbeid. Så det er mange ting vi kan forbedre i
struktur og system, i tillegg til det daglige arbeidet som gjøres.
Det er vesentlig…
Møtelederen: Da
er tida ute. Mange takk skal dere ha. Vi går videre til Senterpartiet.
Der er det Nils T. Bjørke som stiller spørsmål, inntil 5 minutter,
vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk. Her er det mange spørsmål ein
kunne stilla, men eg startar med NITO. De seier de har tillit til
Riksrevisjonens rapport, og at han er god. Riksrevisjonen er òg
tydeleg på kvifor dei meiner det ikkje er grunnlag for ytterlegare
gransking. Er det sånn at de har tillit til alt det andre, men ikkje
konklusjonen frå Riksrevisjonen?
Så oppfatta
eg, når de har svart tidlegare i dag, at de er ganske tydelege på
at det manglar ein god del sikkerheitsarbeid på strukturane i sikkerheitsarbeidet,
med Ptil og andre ting. Trur de at den beste måten å få ordna på
det, er å ta ei gransking av det som skjedde i Kielland-ulykka,
eller burde ein gått rett på og fått gjort endringar i samarbeidet
i forhold til sikkerheitskulturen i dag?
Jorunn
Birkeland: Jeg kan si litt om det. Vi sier jo at vi ikke
forstår at … Slik vi ser det, er rapporten klinkende klar på masse
kritikk, og det er en veldig underlig konklusjon. En ting er at
de sier at det ikke er grunnlag for gransking, men er det behov for
gransking? Problemet med tillit blir jo dokumentert, det er ikke
tillit til den granskingen som ble gjort hos de overlevende og etterlatte,
og så har man da klart å gjøre noe for å bøte på det. Det spørsmålet
tror jeg Riksrevisjonen må vurdere, for det er åpenbart at det har
de ikke klart.
Når det gjelder
det andre spørsmålet du hadde, det var med strukturelle…?
Nils T. Bjørke (Sp): De peikar jo tydeleg på at det ikkje
er så lett med trepartssamarbeidet å få lufta sikkerheitsarbeidet,
men kunne ein ikkje gjort det utan å gå til gransking av Kielland-ulykka?
Jorunn
Birkeland: Jo, selvfølgelig kunne man det, men dette henger
som en verkebyll over hele systemet. Det er det som er så merkelig
at man ikke innser, at hvis man ikke gjør noe med denne verkebyllen,
så ligger den som et hinder for tillit, og vi trenger tillit, vi
er helt avhengig av tillit. Så vi må gjøre noe med det. Og da er
det å feie alle disse ubesvarte spørsmålene under teppet ikke veien
å gå. Det som er avgjørende her, er at vi samarbeider om en eller
annen form for ny gransking som kan ta opp i seg det som er gjort
fra før, og det som er gjort av Riksrevisjonen, og lager en helhetlig
rapport som da er det offisielle Norge sin rapport.
Nils T. Bjørke (Sp): Så då oppfattar eg det slik at det
er tillit til Riksrevisjonen heilt fram til konklusjonen, for å
seia det slik.
Så er spørsmålet:
Rapporten peikar jo på at på tidspunktet for ulykka så kolliderte
norsk fagforeningsarbeid – i støypeskeia – med amerikansk tradisjon.
Kva er status for det fagforeiningsarbeidet i dag? Då kan eg tenkja
meg at LO vil svara.
Frode
Alfheim: Jeg tar den. Vi er flere organisasjoner, både i
LO og utenfor LO-familien, som er representert her nå, og til sammen
utgjør vi en meget godt organisert virksomhet, som er en betydelig
grunn til at vi har greid å bygge opp en struktur for HMS-arbeid
mellom partene som kan fungere i Norge, og det er det jo ekstremt
viktig at vi greier å opprettholde. Altså, et godt organisert arbeidsliv
er viktig. Så er det jo ikke lenge siden vi hadde det ekspertutvalget,
som jeg nevnte i stad, som var i arbeid. Da knirket det betydelig,
for det var da vi hadde den store nedskaleringen av ansatte på norsk sokkel.
Men jeg tror at det norske systemet er slik at når det knirker,
så tar vi tak i situasjonen. Vi analyserer oss i lag fram til hvor
det fungerer, og hvor det ikke fungerer, og det å ta tak i de plassene
hvor det ikke fungerer, er det vi har jobbet med i etterkant.
Å få landet
dette med flerbruksfartøy er en av de tingene det absolutt gjenstår
et arbeid på, og det har vi ikke gitt oss på – jeg bare understreker
det. Så må jeg også påpeke at det jeg tror er den absolutt største
bekymringen når det gjelder sikkerhet og måten vi greier å holde
drift i både toparts- og trepartsarbeidet på norsk sokkel i dag på,
er de restriksjonene som koronapandemien gir oss. Så jeg skulle
ønske at vi bare kunne konkludert her nå at vi var ferdig med den.
Det ville gitt oss et betydelig bedre grunnlag for å ta tak i de
utfordringene vi har i dag, innføre de strukturene som vi er enige
om at vi skal arbeide for å innføre, for å identifisere og arbeide
med utfordringene.
Møtelederen: Mange
takk skal du ha. Da var vi akkurat på tida. Dermed går vi videre
til Freddy André Øvstegård, som disponerer 5 minutter på vegne av
SV. Vær så god.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det, komitéleder,
og mange takk til alle dere for gode og presise innledninger. Jeg
tenkte jeg skulle starte med et spørsmål til LO, og så kan jo Are
Tomasgard, f.eks., fordele til forbundslederne som dere ønsker.
Det dreier
seg om denne konklusjonen på gransking, som vi jo har vært mye innom.
Dere sa det jo sånn at dere ikke krever en ny gransking, men dere
vil heller ikke stille dere i veien for en ny gransking. Derfor
lurer jeg på om dere kan reflektere rundt dette med tilliten til den
granskingen som har vært. Undersøkelsen viser at 82 pst. av de overlevende
og 64 pst. av de etterlatte har liten eller ingen tillit til granskingen.
Kan det i seg selv være en grunn til å sette i gang en ny gransking,
for å gjenopprette tilliten til myndighetenes håndtering og gå videre
med viktig arbeid på sikkerhetsfeltet, for eksempel? Kan dere gi
kommentarer til det?
Are
Tomasgard: Ja, vi kan reflektere mye. Jeg tror det er viktig
å ha med seg at det er jo Riksrevisjonens rapport og anbefalinger
vi har foran oss her nå, og det er også det vi forholder oss til
i høringen. Samtidig har vi stor respekt – og det er også god dialog
– for etterlattegruppa og det arbeidet som de gjør. Det er svært
viktig og har vært svært viktig for veldig mange, og det er også
veldig samfunnsnyttig.
Så lytter vi
på de argumentene som kommer opp og kommer fram, men det er helt
åpenbart at det som rapporten sier, den vi har på bordet i dag,
er jo at det er svært kritikkverdige forhold som ligger i forhold
til måten en har behandlet de overlevende og alle de berørte på.
Det er det vi må ta fatt i. Så utgangspunktet der er jo at vi må
ha en handling knyttet til de funnene som Riksrevisjonen nå har
gjort, og som ligger på bordet her i dag. Så tror jeg Frode Alfheim
følger den opp videre, den avveiningen som vi gjør der.
Men vi står
altså på at vi ikke har noe krav om gransking. Vi vil heller ikke
motsette oss gransking hvis det er den mest hensiktsmessige måten
å gå fram på. Vi er opptatt av å få resultater ut av de tingene
som Riksrevisjonen påpeker. – Frode?
Frode
Alfheim: Jeg skal prøve å følge opp. Vi hadde en diskusjon
i forbundsstyret i Industri Energi i desember 2018. Da tok jo diskusjonen
om en ny gransking fart, og vi hadde inne folk som hadde skrevet
bøker som var kritiske til den gjennomførte granskingen, og som
hadde klare spørsmål til hull i den som var gjort, men vi hadde
også til stede en representant fra granskingskommisjonen som jeg
tror både undertegnede og de fleste i forbundsstyret hos oss følte
ga et bilde av at det var gjennomført en grundig og skikkelig gransking
da den ble gjennomført.
Jeg vil også
si at jeg har all mulig respekt for dem som fremdeles sliter med
ulykken, og som sliter med spørsmål som de mener ennå ikke er besvart,
men vi har også folk som har jobbet, også i den tiden ulykken skjedde,
som er bekymret for dette med å åpne gjengrodde sår. Jeg mener at
vi har lyttet også til dem.
Den tredje
tingen som var viktig for oss, og som jeg har beskrevet i et par
innlegg før, er at vi har jo hele tiden en dagsaktuell situasjon,
som vi følte vi var nødt til å legge vår innsats mer i. De tre tingene
var de som veide tyngst når vi oppsummerte den diskusjonen, og som gjør
at vi ikke har motsatt oss gransking, men at vi heller ikke har
støttet kravet om det.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for gode svar på det.
Jeg har et spørsmål til, hvis jeg rekker det, litt i forlengelsen
av dette. Kontrollkomiteen skal i hvert fall, uavhengig av gransking
eller ikke-gransking, gå gjennom Riksrevisjonens undersøkelse og
komme fram til våre konklusjoner og eventuelt trekke fram mer kritikk, nyansere
ting etc. Derfor lurer jeg på: Hva i undersøkelsen mener dere det
er viktigst at vi går grundig inn i nå i kontrollkomiteens behandling,
sånn at man eventuelt kan få noen flere påpekninger fra Stortinget?
Møtelederen: Hvem
skal besvare det i løpet av 15 sekunder?
Freddy André Øvstegård (SV): Det var fortsatt LO.
Are
Tomasgard: Det er det siste punktet i de konklusjonspunktene
som rapporten legger fram – det punktet må vi få gjort noe med.
Det er en skamplett på historien vår, og det er også en svært feilaktig
måte å behandle dem som bør få hjelp, og det må vi rette opp igjen.
Så det er det punktet vi mener en må ha et veldig stort fokus på.
Så er det selvfølgelig
læringen og de tingene som ligger i det, og det er jo, som Jørn
Eggum sa, påminnelsen om at HMS er en ferskvare, og i så måte er
jo dette en påminnelse for oss hele veien, vi må aldri glemme denne katastrofen.
Det er en påminnelse som gjør oss bedre hver dag når vi tar det
på alvor.
Møtelederen: Takk
for det. Da går vi videre til Venstre og Terje Breivik, som disponerer
inntil 5 minutter. Vær så god.
Terje Breivik (V): Tusen takk for det, leiar, og tusen takk
til innleiarane for innleiingane. Eg trur eg vel å fylgja opp litt
der som Freddy avslutta – til LO og deg, Are. I den grad de har
tenkt så langt: Kva er dei beste råda til oss? Og korleis kan vi
fylgja opp desse kritikkpunkta, og ikkje minst dette siste punktet
som de no understreka, viss me ikkje seier ja til det
som eigentleg er hovudynsket både til etterlattegruppa og eit par
av dei andre som no sit i rommet, å setja ned ein granskingskommisjon?
Are
Tomasgård: Det første er jo at en må involvere de berørte,
en må involvere nettverket, en må involvere arbeidstakerorganisasjonen,
vi må komme raskt inn i arbeidet. Så har ikke vi ferdigspikret svarene
på hvordan en skal trekke det arbeidet opp, og hvor en skal ut, men
at det må gjøres noe, det etterlater rapporten helt åpenbart og
tydelig.
Frode, vil
du supplere noe? Dere har jo også sett på den.
Frode
Alfheim: Jeg synes du dekket det bra og fint, Are.
(Lyden blir borte i noen sekunder)
Terje
Breivik: Nå mistet jeg lyden her, men det gjorde kanskje
alle andre også?
Møtelederen: Du
disponerer tida, Terje, og det ble stille.
Terje Breivik (V): Eg berre registrerte at då Are utfordra
Frode, vart det stille.
Men viss eg
er ferdig med LO, har eg lyst til å spørja dei andre, men kanskje
ikkje Lederne, for dei svarte på spørsmålet frå deg, komitéleiar,
i stad då du spurte som Arbeidarparti-representant: Dei peikar jo
òg på at hovudsvaret må vera ein ny granskingskommisjon. Det gjer
jo òg Kielland-etterlattegruppa så til dei grader, og dei svarte
òg veldig eintydig godt på kvifor dei meiner det er fornuftig uansett.
For det er jo ikkje tvil om at det – gitt at det vert svaret – er
ein openberr fare for at ein ny granskingskommisjon kanskje ikkje
klarar å dra dei svara som me kanskje alle håpar på. Korleis er
deira vurdering viss det vert utgangen av ein sånn granskingskommisjon?
Er det likevel verdt å gjera den jobben via ein granskingskommisjon,
og vil det bidra til å skapa den nødvendige roa i fagrørsla? – Og
ære vera dykk for eit veldig ihuga og langt engasjement i denne
saka.
(Lyden blir borte noen sekunder)
Jorunn
Birkeland: Hvem spurte du?
Terje Breivik (V): Eg spurde SAFE og NITO. Lederne oppfatta
eg at eigentleg svarte på det tidlegare.
Jorunn
Birkeland: Jeg kan jo begynne. Vi har i hvert fall prøvd
å presisere at hvis man bare kjører en klassisk mandatprosess, kommer
vi kanskje skjevt ut, og at det er helt avgjørende at vi samarbeider
om mandatet, at Kielland-nettverket og fagbevegelsen er med og lager mandatet.
Dette med læring
er komplisert, og da må man starte riktig, ha de rette folkene med
og sette de rette rammene. Det er utrolig viktig for å komme riktig
ut på hoppkanten.
Da tror jeg
at vi uansett vil ha et felles … Og så er det selvfølgelig involvering
underveis, sånn at det blir et felles produkt. Hvis man da har åpne
spørsmål som man ikke klarer å lande på – ja vel, så er det en del
av rapporten. Det er syn én og syn to som blir dokumentert grundig.
Men her er det også veldig viktig å få dokumentert fra alle disse
som nå lever fortsatt og ikke er avhørt. Det er jo et stort spørsmål
i seg selv. Hvorfor er ikke de avhørt av verken politi eller kommisjon?
De lever ikke evig, så dette må dokumenteres.
Terje Breivik (V): SAFE, har de kommentarar til dette?
Hilde-Marit
Rysst: Jeg skal være veldig kort og si at jeg i all hovedsak
støtter Jorunn Birkelands svar på det. Jeg oppfattet at hun svarte
veldig godt. Jeg tror bare jeg kan stille meg bak det at selv om
ikke alle svar kan bli besvart, vil jobben som vi da gjør sammen,
være et godt arbeid som vi kan være med på å legge saken i bero
på.
Terje Breivik (V): Eg oppfattar òg at de er veldig eintydige
på at òg førebuingsjobben, altså at ein har ein involverande prosess
før ein eventuelt opprettar eller nemner opp ein kommisjon og gjev
kommisjonen eit mandat, vert viktig.
Hilde-Marit
Rysst: Ja, det er hele metodikken rundt hvordan man setter
jobben.
Terje Breivik (V): Då har ikkje eg fleire spørsmål, og tida
mi er sikkert ute.
Møtelederen: Det
er den – ikke noe særlig mer enn akkurat, men den er ute.
Da går vi over
til en åpen femminutters runde med oppklaringsspørsmål. Da gir jeg
først ordet til saksordføreren, Svein Harberg, vær så god.
Svein Harberg (H): Takk, komitéleder. Da vil jeg gå til LO
og Industri Energi, og Frode Alfheim, som jeg hadde et spørsmål
til i sted, men det har andre stilt, og det har Alfheim svart veldig
godt og grundig på med flere gode betraktninger. Likevel, hvis jeg
kan tillate meg to spørsmål, komitéleder:
Det ene er:
Det er jo lett å holde festtaler om at vi har lært og tatt det til
etterretning og tatt det med oss. Er det noe dere føler at vi mangler
når det gjelder sikkerheten i denne sektoren i dag?
Det andre spørsmålet
mitt er, som du også kan svare på: Hvordan er dialogen med operatørene?
Er det stor forskjell på operatørene i vilje til å samarbeide med
dere om HMS?
Møtelederen: Jeg
oppfattet at det var til Alfheim.
Frode
Alfheim: Jeg tror det største hullet jeg vil påpeke, er det
jeg har nevnt når det gjelder flerbruksfartøy. Det har vært en prosess
som har tatt fryktelig lang tid, og som vi ikke har kommet i mål
med. Det er vel det jeg vil framheve i forbindelse med det.
Så er det klart
at vi har flere operatørselskaper på norsk sokkel, med forskjellig
ledelse og alt det der, men jeg vil påpeke at brorparten av arbeidet
skjer gjennom det organiserte arbeidslivet. Vi møter jo arbeidsgiverorganisasjoner
som Norsk olje og gass, Norges Rederiforbund og Norsk Industri,
som de tre viktigste arbeidsgiverorganisasjonene på de etablerte
møteplassene for trepartsarbeid.
Så er det sånn
at det omtalte ekspertutvalget som var i arbeid for en par–tre år
siden, påpekte at det ikke var der den største utfordringen lå.
Altså: Struktur med et sterkt tilsyn, med et funksjonelt regelverk
og de trepartsarenaene vi har, fungerer, men utfordringene ligger
i topartsarbeidet lokalt på arbeidsplassene. Så vil det selvsagt
være litt forskjellig variasjon fra operatør til operatør, men også
i servicebedrifter, altså leverandørbedriftene, er det selvsagt
stor forskjell på kultur for partsarbeid.
Det gjør jo
at vi aldri blir arbeidsledige på dette området i fagbevegelsen.
Det er det som gjør at vi hver dag er nødt til å arbeide for å sørge
for at vi holder oss i skinnet og arbeider etter den norske modellen,
som sterke parter med respekt for hverandre.
Møtelederen: Mange
takk skal du ha. Da går vi videre til Magne Rommetveit, og dette
blir muligens det siste spørsmålet vi rekker. Vi får se. Vær så
god, Rommetveit.
Magne Rommetveit (A): No sa Jorunn Birkeland at dette var
ein verkebyll. Eg kjem jo frå eit område der dette har vore ein
verkebyll i over 40 år. Så seier rapporten frå Riksrevisjonen at
det er lite sannsynleg at ei ny gransking vil kunna bringa fram
vesentleg ny informasjon om årsakene til ulykka. Då vil eg spørja
Jorunn Birkeland: Trur du likevel at ei ny gransking vil føra til
at det vil verkja mindre om eit år eller to, når ein er ferdig med
denne granskinga?
Jorunn
Birkeland: Ja, faktisk så tror jeg det. Jeg tror vi må være
klar over at vi snakker om 123 mennesker, og vi snakker om de 89
som overlevde. Alle de har hver sin historie, og den er på en måte
ikke nedtegnet. Veldig mange omkom på grunn av at plattformen kantret
veldig fort. Det var det Trond nevnte om at vi kunne betrakte dette
som to storulykker. Det andre er at det at den kantret fullstendig
veldig fort, var en veldig stor grunn til at mange omkom. De ble
skadet, klarte ikke redde seg selv, og de måtte ut i sjøen i stedet
for at de kunne få hjelp til å komme seg av installasjonen.
Dette har med
sikkerhetskultur å gjøre, og dette er ikke kartlagt godt nok. Jeg
har selv nå nettopp snakket direkte med en tidligere kollega av
meg, Gerry Stigen, som selv varslet om åpne dører som stod med kabler
og ledninger imellom, som ikke ble tatt hensyn til – sånne ting,
å få det kartlagt. Hvor mange kunne overlevd hvis denne plattformen
hadde klart å ligge i ikke bare 20 minutter, men kanskje i 40 minutter
eller i 1 time og 40 minutter? Hvor mange kunne vi da reddet? Som
i oppslaget i avisen i dag om beredskapsfartøy som var for langt
borte – hvis det hadde vært nærmere, sånn det skulle vært, hvor
mange kunne da vært reddet? Dette er spørsmål som burde vært besvart.
Det vil faktisk hjelpe. Og det vil hjelpe å rense luften rundt dette
og ta et felles ansvar for å skrive historien. Det er jo det det
veldig mye går på her, at vi må skrive denne historien sammen.
Møtelederen: Da
sier vi takk, og tida for oppfølgingsspørsmål er ute.
Da skal dere
få anledning til å gi en sluttkommentar på inntil 5 minutter. Jeg
sier fra når det er et halvt minutt igjen. Vi gjør det vel da på
den naturlige måten å ta det i omvendt rekkefølge, og starter med
Trond Markussen fra NITO, eller de du eventuelt vil ha hjelp fra.
Vær så god.
Trond
Markussen: Tusen takk skal du ha. Noen mener jo at vi har
lært nok, men som dere har hørt nå, ser vi det ikke sånn. Det bygger
vi også på forskning og egen erfaring. Det er vanskelig å ta ut
det fulle læringspotensialet etter hendelser. Og det er faktisk
sånn at forskning viser at man som oftest sitter igjen med 8–10 pst.
av potensialet. Det mistes så mye på veien, fra definisjoner av
mandat, som vi har vært inne på, hva slags granskingskompetanse
som involveres, hvem som blir intervjuet, ikke minst, tilgang på
informasjon, tekniske forhold, prioritering av funn, utarbeidelse
av tiltak og sist, men ikke minst viljen og gjennomføringskraften
til å sikre at tiltakene blir satt ut i livet.
Når vi leser
Riksrevisjonens rapport, nærmest roper den om et samarbeid om en
oppfølging. Det er i hvert fall sånn vi ser det. Og ja, det kan
bli vanskelig og smertefullt, og for å si det med Arbeiderparti-veteran
Olav T. Laake, som var involvert i etterspillet etter ulykken, som byrettsdommer
i Stavanger: En ny gransking vil gjøre vondt, men sannheten må fram.
Vi må ikke nøle med en ny gransking av Alexander L. Kielland-ulykken
fordi vi er redd for å tråkke noen på tærne. Vi skal ikke legge
lokk på ting. Dette gjelder fortsatt Norges viktigste næring. Da
må vi løfte hver stein, avdekke alt, ta læring, og så kommer vi
styrket ut og får et godt ettermæle i denne saken.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi videre til Lederne og Jan Olav Brekke. Vær
så god.
Jan
Olav Brekke: Jeg vil gripe fatt i det Trond sa til slutt.
Det som er viktig, er at de spørsmålene som en nå gjennom presentasjonen
og gjennomgangen i dag viser at fremdeles eksisterer i denne saken,
må det finnes gode svar på som man kan få 40 år etterpå. Det er
jo fremdeles mulig å få gjort en god jobb rundt dette.
Jeg vil bare
også understreke viktigheten av at dette blir gjort i et godt fellesskap,
sånn at det er godt forankret og alle får anledning til å føle forankring
i det som skal gjennomføres. Takk.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi videre til SAFE og Rysst. Vær så god.
Hilde-Marit
Rysst: Takk igjen. Jeg vil bare si at når vi sier at vi støtter
veldig mye av det som er i rapporten, må jeg påpeke at vi har store
utfordringer med å forstå konklusjonen. Det er også sånn at et par
av punktene, bl.a. det punktet hvor rapporten beskriver at en ny gransking
ikke vil gi særlig nye svar, stiller vi et stort spørsmålstegn ved,
selvfølgelig. For det er jo akkurat det motsatte vi mener – at med
dagens metodikk for granskinger, med dagens metodikk for å kunne
beregne, analysere og ta tak i og bruke teknologien, så langt som
den er kommet, vil vi få mange nye, viktige svar.
Vi mener også
at Kielland-nettverket har gjort og gjør en fabelaktig jobb. De
har også levert et godt notat til dere i forbindelse med Riksrevisjonens
rapport. Vi støtter det notatet fullt ut, så vi behøver ikke å bruke
mer tid på selve punktene som de omtaler der, for de har dere allerede
mottatt.
Men SAFE, med
all sin erfaring og alle sine medlemmer, støtter dette fullt ut
når det gjelder at dere som politikere og Stortinget forhåpentligvis
setter i gang en ny gransking.
Utover det
vil jeg si at Industri Energi flere ganger har nevnt at det er dagens
HMS-arbeid vi jobber med, og det kunne selvfølgelig jeg også brukt
mye tid på her hvis jeg hadde opplevd at det var det vi skulle snakke
om. Men det er jo ikke tvil om at både Industri Energi, de andre
forbundene og vi jobber daglig for å ivareta og styrke det HMS-arbeidet
og de verktøyene vi har, bruke trepartsarenaene og styrke topartsarenaene
lokalt med våre lokale tillitsvalgte. Dette er jo det vi jobber
med hver eneste dag.
Når det gjelder
flerbruksfartøy, er jeg helt enig med Frode Alfheim. Vi har ikke
gitt oss på det. Det kommer til å komme tilbake igjen til Stortinget,
det er ikke tvil om det, men i dag var det Kielland. Og det SAFE
er opptatt av her, er at det er mange spørsmål som ikke er blitt stilt,
det er mange læringseffekter vi vil få ut, og det handler ikke minst
om respekt for de pårørende og overlevende – de nærmeste. Hva mener
AS Norge vi bør gjøre for dem, og hvordan skal vi ivareta dem i
tillegg til all læring vi kunne fått av det de nå sitter på av ikke
god behandling, for å si det sånn. De sitter med mye erfaring vi
kan lære av.
Jeg skal være
så kort og si at ellers opplever jeg at det har vært en god høring
og mange aktive og gode spørsmål. Takk skal dere ha.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da avslutter vi der vi begynte, med LO. Jeg gir ordet
til Tomasgard, som sammen med sine disponerer inntil 5 minutter.
Are
Tomasgard: Takk for det, komitéleder. Fra vår side er det
sånn at vi ser på Riksrevisjonens rapport som svært grundig. Vi
ser at det er en god rapport. Vi registrerer konklusjonene, og vi
merker oss veldig den kritikken en gir om behandlingen av etterlatte
og overlevende, og der må det gjøres et arbeid. Så tar ikke vi stilling
til formen på det arbeidet, men det må gjøres et arbeid, og i det
arbeidet må de berørte og arbeidstakerorganisasjonene involveres
helt fra begynnelsen av – være med og designe det arbeidet, uavhengig
av hvilken vei en måtte velge i det.
Dette er en
sak som er en svært viktig del av historien. Det er ingen tvil om
at denne saken og denne katastrofen har definert helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeidet ikke bare på sokkelen, men også hatt en overrenning
til mange andre sektorer. Det er, som det ble sagt her, ferskvare.
Når det gjelder flerbruksfartøy og de utfordringene vi møter, er
det, som Alfheim har vært inne på, ikke tvil om at vi kan trekke
læringspunkter fra den biten. Vi må ikke sette oss i en situasjon
der vi ikke har kontroll over helse, miljø og sikkerhet på de områdene vi
har aktivitet gående.
Jeg glemte
innledningsvis å takke for at vi fikk anledning til å komme hit.
Vi er selvfølgelig også disponible for å stille opp med spørsmål
og kommentere videre hvis det skulle være ønske om det. Så nå benytter
jeg også sjansen til å gjøre det jeg ikke gjorde innledningsvis,
og si tusen takk for at vi fikk komme og gi uttrykk for våre meninger
her i komitébehandlingen.
Møtelederen: Da
sier vi tusen takk for det. Tusen takk til dere alle for at dere
stilte på høring. Vi tar en kort pause og er tilbake kl. 14.20.
Høringen ble
avbrutt kl. 14.15.
Høring med Norsk olje og
gass v/adm. direktør Anniken Hauglie
Møtelederen: Da
er vi klare til å starte opp igjen høringen, og hvis vi nå har med
oss representanter for Norsk olje og gass, ønsker jeg velkommen
til dere. Det er administrerende direktør Anniken Hauglie, og du har
med som bisitter viseadministrerende direktør, Knut Thorvaldsen.
Velkommen til deg også.
Anniken Hauglie,
du har inntil 5 minutter til innledning. Jeg sier fra når det er
30 sekunder igjen av taletiden, og så kommer vi tilbake til spørsmål
etter det. Helt til slutt får du mulighet for en kort oppsummering.
Jeg ønsker velkommen til deg, og du har 5 minutter til disposisjon.
Vær så god.
– Har dere
oversikt over om noen har kontakt med Anniken Hauglie? Er det noen
fra Norsk olje og gass der ute?
Knut
Thorvaldsen: Ja, dette er Knut Thorvaldsen. Vi skal prøve
å få tak i Anniken Hauglie, bare et lite øyeblikk. Vi skal følge
opp umiddelbart og få henne på. Vi har fått noen til å ringe til
Anniken Hauglie og gjør det vi kan for å kople opp.
(Ca. tre minutters forsinkelse
i høringen grunnet tekniske problemer)
Anniken
Hauglie: Jeg beklager, det var et eller annet teknisk her.
Sånn er det med den digitale verdenen. Jeg vet ikke helt hva som
skjedde, men jeg falt helt ut.
Møtelederen: Ja,
jeg har vært utsatt for det samme, det pleier å bli omtalt som brukerfeil.
Men jeg har
i hvert fall på behørig vis ønsket dere hjertelig velkommen til
en viktig høring om en alvorlig og vanskelig sak å behandle. Jeg
er glad for at dere er villige til å stille opp på høring. Jeg har
presentert deg og din viseadministrerende direktør, og du har herved
5 minutter til disposisjon til en innledning. Vær så god.
Anniken
Hauglie: Takk skal du ha, komitéleder, og tusen takk for
invitasjonen til å delta i denne høringen.
Bakteppet,
altså Riksrevisjonens rapport om Alexander L. Kielland-ulykken,
er det mørkeste kapitlet i vår 50-årige historie som olje- og gassnasjon.
123 mennesker mistet livet. Ulykken gjorde dypt inntrykk på alle i
sin samtid, men den satte også dype og varige spor i tiden som fulgte.
Kielland-ulykken
representerer et vendepunkt for HMS-arbeidet i norsk petroleumssektor
Næringen lærte enormt mye av denne hendelsen. I årene som fulgte etter
ulykken, ble det gjort viktige og varige forbedringer innen HMS-arbeidet
på norsk sokkel. Svakheter ble avdekket den gangen. Ansvarsforholdene
er nå klarlagt og tydeliggjort mellom virksomhetene som opererer
på sokkelen, og mellom myndighetsorganene, som også Riksrevisjonen
beskriver. Vi går til et funksjonsbasert system der myndighetene
setter klare krav i et omfattende lov- og regelverk, men det er
opp til selskapene å finne den beste teknologien og metoder for
å ivareta kravene. Partssamarbeidet ble også betydelig styrket.
Sikkerhetsfokuset
er et helt annet i næringen i dag enn for 41 år siden. Som det også
fremkommer i Riksrevisjonens rapport, ble læringspunktene etter
ulykken fulgt opp. Men det betyr jo ikke at arbeidet med å forbedre
sikkerheten er over. Tvert om, sikkerhet er ferskvare og noe vi
arbeider kontinuerlig med. Det viktigste arbeidet gjøres i det enkelte
selskap. Som bransjeforening er vi en viktig samhandlingsarena for
våre medlemmer. HMS-arbeid er et av områdene som vi jobber mye med,
bl.a. i våre mange ulike fora og utvalg. Det jobbes tett i partssamarbeidet,
partene sitter sammen både i Regelverksforum og i Sikkerhetsforum,
som er ledet av Petroleumstilsynet, og vi står sammen om risikonivået
i norsk petroleumsvirksomhet, RNNP, et arbeid som måler utviklingen
– kvalitativt og kvantitativt – av risikonivået og har pågått i
mer enn 20 år.
RNNP er, for
å si noen ord om det, organisert i et samarbeid mellom selskapene,
myndighetene, arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjonene og relevante forskningsmiljøer.
Arbeidet er unikt i næringslivssammenheng i Norge, men også internasjonalt
med hensyn til datatilgang og statistikk. RNNP er det viktigste
grunnlaget for en felles virkelighetsforståelse av risikonivået
i næringen, og som alle slutter opp om.
Tallene herfra
har vist en positiv utvikling siden målingene startet, selv om vi
også vet at det kan være forbedringspunkter. Den siste rapporten,
som Ptil presenterte før påske, viser også at risikoen for storulykker
på norsk sokkel er på et historisk lavt nivå. Den positive utviklingen
skjer samtidig som industrien har hatt store endringer som følge
av effektivisering og kostnadskutt.
Det er mye
selskapene konkurrer om, men ikke på sikkerhet. Der samarbeider
vi tett. Å forbedre læring og sikre erfaringsoverføring fra hendelser
er viktig for å redusere risiko. Vi er opptatt av at læringspunkter
kan deles og bli forstått av flere, nettopp for å forhindre at hendelser
skjer i fremtiden.
Det er bred
oppslutning om HMS-regimet i Norge, og det er en styrke. Et høyt
nivå på sikkerhet er en grunnleggende betingelse for at olje- og
gassvirksomheten kan fortsette på norsk sokkel, og det er et hovedelement
i det norske forvaltningsregimet.
Sikkerhetsnivået
i dag er høyt. Samtidig må vi alltid være forberedt på at det som
ingen tror vil skje, faktisk kan skje. Vi er opptatt av at de som
reiser ut på norsk sokkel, skal føle trygghet for at de kommer trygt
hjem igjen.
Møtelederen: 30
sekunder igjen.
Anniken
Hauglie: Vi har som mål at vi alltid skal bli bedre, nettopp
fordi vi er opptatt av at en hendelse som Kielland-ulykken ikke
skal skje igjen. Takk, komitéleder.
Møtelederen: Takk
for det, og takk for din innledning så langt. I denne sekvensen
starter vi med en utspørring der saksordføreren disponerer inntil
10 minutter, og deretter blir det en felles spørsmålsrunde for alle
oss andre på inntil 20 minutter. Vi starter altså med saksordfører
Svein Harberg. Vær så god.
Svein Harberg (H): Takk for det, komitéleder, og takk til
Anniken Hauglie for innledningen.
Ikke unaturlig
er sikkerhet og sikkerhetsarbeid et viktig tema i tilknytning til
denne rapporten, og mye fordi det har nok vært mange festtaler omkring
at vi har lært mye. Vi har, tross alt, en tragisk ulykke, lært mye
etter dette. Du nevner RNNP og samarbeidet der, men samtidig har
vi hatt ansattes organisasjoner inne som varsler om litt blandede
erfaringer med å få gjennomslag når de arbeider med sikkerhet innenfor
sektoren. Spesielt dette med flerbruksfartøy har vært et tema. Er det
en problemstilling som du kjenner igjen, og som en ikke har funnet
alle de gode løsningene på?
Anniken
Hauglie: Diskusjonen rundt flerbruksfartøy har egentlig pågått
i flere år, og som også fagforeningene har vist til, har det vært
nedsatt flere partssammensatte grupper som har sett på ulike problemstillinger
som knytter seg til flerbruksfartøy.
Vi mener at
det er et klart regelverk i dag, og det er aktiviteten som avgjør
hvilke regelverk som skal gjelde, og vi mener også at sikkerheten
på flerbruksfartøyene i dag er høy.
Men det er
en kontinuerlig diskusjon om ulike elementer ved sikkerhetsarbeidet
på norsk sokkel. Det er ulike problemstillinger som fra tid til
annen dukker opp, og jeg opplever at det er en god dialog mellom
partene, altså i torpartssamarbeidet, men også i det arbeidet vi gjør
sammen i trepartssamarbeidet, i Regelverksforum og i Sikkerhetsforum,
som også de andre har vært inne på.
Vi har litt
ulike interesser å ivareta, men jeg vil fra vår side mene at det
er et godt og funksjonelt regelverk i dag, også for flerbruksfartøyene,
og at sikkerheten der er høy. Men er det konkrete problemstillinger
som man mener ikke er ivaretatt, vil vi selvfølgelig diskutere det sammen
med arbeidstakerne.
Svein Harberg (H): Takk for det.
Et litt generelt
spørsmål når det gjelder Riksrevisjonens rapport – jeg er helt sikker
på at også dere hadde noe forventninger til rapporten og hva som
ville komme ut av den: Hvordan vurderer dere rapporten, slik den
nå foreligger, og har den svar på spørsmålene og forventningene?
Anniken
Hauglie: Jeg har lyttet nøye til de andre som har vært til
stede i dag. Jeg registrerer at noen mener at man ikke får svar
på de spørsmålene man har stilt, og det er jo fullt forståelig at
når man har spørsmål man opplever at man ikke har fått svar på,
er man kanskje ikke fornøyd med denne rapporten. Men fra vår side
opplever vi at rapporten er svært grundig.
Jeg registrerer
at de har fått tilgang til og oversatt dokumenter, så vidt jeg forstår,
som man tidligere ikke har oversatt. Så vidt jeg kan forstå på Riksrevisjonen,
har man fått tilgang til alt det materialet man har etterlyst og
bedt om fra de ulike virksomhetene og selskapene. Det ser ut til
at ingenting av det materialet som finnes, har vært lagt skjul på,
og jeg opplever at Riksrevisjonens rapport sånn sett er tillitvekkende
sett fra vårt perspektiv.
Så er jeg selvfølgelig
glad for at Riksrevisjonen bekrefter det inntrykket vi også har,
nemlig at alle anbefalingene fra den gangen om det som går på sikkerhet
og regelverk og tydeliggjøring av ansvar osv., er fulgt opp. Det
er jo det som kanskje har vært viktig for oss: at læringselementene
på sikkerhetssiden er fulgt opp.
Men igjen:
Dette er et kontinuerlig arbeid. Man kan ikke slå seg til ro med
at dette er gjort en gang for alle. Tvert imot, og det var vel LO
som var inne på det: Sikkerhetsarbeid er ferskvare, og det er noe
vi må jobbe kontinuerlig med. Men jeg registrerer i hvert fall at
den delen mener Riksrevisjonen er fulgt godt opp.
Svein Harberg (H): Takk skal du ha.
Dere er jo
én organisasjon, men representerer virksomheter med litt forskjellig
aktivitet og forskjellig inngang til spørsmål om HMS. Jeg tror vi
må stille også dere spørsmålet som vi så vidt har vært inne på tidligere:
Vår komité har hatt flere saker der det har vist seg at i litt tøffe
tider blir det litt kamp om ressursene til å sikre installasjoner,
sikre rutiner, og at det har vært en utfordring som har ført til
mindre hendelser, som gjerne kunne blitt til større hendelser.
Er det et tema
som er langt framme hos dere, en diskusjon som dere ofte har med
deres medlemmer? Og hvordan reagerer de i tilfelle på en slik debatt?
Anniken
Hauglie: Vi representerer – som du sier – ca. 110 virksomheter
med litt ulik inngang, men samtidig samarbeider vi veldig tett om
HMS-arbeid i bransjeforeningen. Som jeg nevnte i innledningen min,
konkurrerer vi ikke på HMS. Tvert om, der samarbeider vi. Det er
en utbredt åpenhetskultur i bransjen. Hendelser deles helt åpent,
slik at andre skal kunne lære av det og forebygge hendelser også
senere.
Så har det
vært litt diskusjoner opp gjennom årene, og kanskje særlig etter
oljeprisfallet i 2014/2015, om det gjorde at man hadde kostnadskutt
som gikk ut over sikkerheten. Vi mener at disse effektiviseringene
har vært forsvarlige, og vi ser også at Petroleumstilsynets siste rapport,
RNNP-rapporten som ble lagt frem før påske, bekrefter at det er
god sikkerhet på norsk sokkel.
Vi er opptatt
av at vi kontinuerlig må ha fokus på helse, miljø og sikkerhet,
uansett tid. Blant annet har vi nå diskutert en del konsekvenser
av pandemien, hvilke konsekvenser den kan få på sikkerhetsarbeidet.
Den tar mye fokus blant de ansatte i dag. Mange er slitne. Vi er opptatt
av å ivareta de ansatte også ut fra det perspektivet.
Alt i alt mener
jeg at fokuset hos oss og i bransjen og mellom våre medlemmer er
høyt. Det deles informasjon om hendelser, og vi er opptatt av kontinuerlig
læring av de hendelsene som er.
Svein Harberg (H): Takk skal du ha. Da har jeg ikke flere
spørsmål.
Møtelederen: Takk
for det. Da går vi videre til en åpen spørsmålsrunde, der vi i første
omgang gir mulighet til ett spørsmål fra hver, etter partistørrelsen,
og så kommer vi tilbake til hva vi eventuelt får tid til i tillegg. Som
en begynnelse på det gir jeg ordet til Svein Harberg, i denne omgang
som komiteens nestleder.
Møtelederen: Og
jeg gir ordet til Dag Terje Andersen, for å stille spørsmål på vegne
av Arbeiderpartiet.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det.
Jeg hadde egentlig
tenkt å stille det spørsmålet Harberg stilte knyttet til utviklingen
av HMS, men det har vi allerede fått et svar på, så jeg kunne tenke
meg å be om din vurdering av følgende: Det er mange som sier at
det er mye bra i riksrevisjonsrapporten, at den er grundig og kommer
med klar kritikk på vesentlige punkter for både etterlatte og overlevende.
Men så er det altså det ene punktet, om det er grunnlag for en videre
gransking, som Riksrevisjonen ikke anbefaler.
Da har jeg
lyst til å stille deg spørsmålet, med deres utgangspunkt: Hvordan
vurderer du muligheten for ved eventuelt å sette i gang en ytterligere
gransking, i tillegg til den gjennomgangen som Riksrevisjonen nå
har hatt, å komme videre og finne svar på de spørsmålene som fortsatt
er ubesvart?
Anniken
Hauglie: Det er et godt spørsmål, komitéleder – hvorvidt
man kan få svar på de spørsmålene noen fortsatt opplever er ubesvart.
Det er vanskelig å si om det etter så mange år er mulig å få svar
på.
Det vi har
vært opptatt av fra vår side, er at vi snakker om en nasjonal tragedie.
Vi er fra vår side opptatt av at man ikke skal legge skjul på noen
mulig ny informasjon som eventuelt måtte være der. Men så vidt vi
kan se, har Riksrevisjonen gjort en veldig grundig jobb i forbindelse
med sin rapport. Som jeg nevnte i stad, ser det ut til at man har
fått tilgang til oversettelser som man før ikke har hatt tilgang
til, og at man har fått tilgang til alt man har bedt om, og at ingen
har holdt tilbake dokumenter som finnes. Det har jo vært veldig
viktig.
Det er gjort
store endringer i etterkant av ulykken, særlig på helse, miljø og
sikkerhet. Man la jo om hele regimet den gangen, og det jobbes vel
annerledes med HMS i dag. Man jobber heldigvis også helt annerledes med
oppfølging av mennesker i krise i dag enn det man gjorde den gangen.
Så på bakgrunn av det kan vi ikke helt se at en omfattende ny gransking
vil gi oss noen svar som ikke allerede er fremkommet. Vår vurdering
er at Riksrevisjonen har gjort en grundig vurdering i så måte.
Møtelederen: Da
går møteledelsen tilbake til komitélederen.
Møtelederen: Dersom
Solveig Horne ønsker å stille spørsmål, er det anledning til å stille
et nå.
Solveig Horne (FrP): Takk skal du ha, leder. Nå sitter jeg
i bilen, men det skal vel gå greit likevel.
Takk til Anniken
Hauglie for en god innledning.
Alexander L.
Kielland-ulykken førte til omfattende endringer i regelverket og
tilsynsordningene. Riksrevisjonen viser også til uklare ansvarsforhold
og få konsekvenser for selskapene som hadde arbeidstakere om bord
på Alexander L. Kielland-plattformen. Da er mitt spørsmål til deg:
Hvordan har utviklingen vært innenfor disse selskapenes ansvarsforhold
for ansattes sikkerhet nå etter ulykken, sånn du ser det?
Møtelederen: Hauglie,
vær så god.
Anniken
Hauglie: Takk for det, komitéleder.
Det har vært
en total omlegging av hele HMS-regimet. Det gjelder ansvarsforholdene
mellom de ulike aktørene som er på sokkelen, gjennom påseansvar
osv., og det er også en tydeliggjøring av ansvaret mellom myndighetsorganene,
som Riksrevisjonen påpeker, og helt andre systemer og rutiner for
utdanning og opplæring av de ansatte. Så det er et helt annet regime
i dag enn det det var den gangen.
Så jobbes det,
som jeg har nevnt, kontinuerlig i trepartssamarbeidet gjennom Regelverksforum
og Sikkerhetsforum, og noe av arbeidet der har nettopp til hensikt
å hele tiden klargjøre, forbedre og tydeliggjøre lov- og regelverk
og sikre at sikkerheten ivaretas på en bedre måte. Så det er et
helt annet regime i dag, både innad i selskapene, mellom selskapene
som samarbeider på sokkelen – ofte er det flere selskaper som er
i en og samme lisens – og i det arbeidet som gjøres i trepartssamarbeidet.
Det er et helt annet og langt bedre system i dag, heldigvis, enn
det det var den gang.
Og jeg vil
påstå, og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si, at vi er verdensledende
på HMS i dag, og det skal vi være. Det er det som er viktig for
at vi skal kunne operere på norsk sokkel.
Møtelederen: Da
går ordet videre til Nils T. Bjørke.
Nils
T. Bjørke (Sp): Takk for orienteringa!
No har me hatt
arbeidstakarane inne før i dag, og dei har vore ganske tydelege,
og fleire av dei meiner at me bør ha ein ny gjennomgang av ulukka
– ikkje minst fordi dei meiner at det enno er utfordringar med samarbeidet og
sikkerheita i Nordsjøen. Meiner Olje og gass at det gjenstår uavklarte
læringspunkt for Alexander L. Kielland-ulukka, og seier deira ønske
om ei ny gransking noko om at dagens situasjon kanskje ikkje er
så god som ein kan få inntrykk av?
Anniken
Hauglie: Jeg kan ikke helt se at en gransking er nødvendig
for å bedre samarbeidet om HMS på sokkelen. Jeg opplever at samarbeidet
mellom partene er godt i dag, både to- og trepartssamarbeidet. Og
jeg opplever nok at de utfordringene man står overfor, eller de
læringspunktene man har, den utviklingen man står i, og forbedringspunktene
man vil se fortløpende som følge av nye utfordringer, trenger man
ikke en gransking for. Det opplever jeg at man fint kan håndtere
i dagens strukturer. I den grad man skal ha en gransking, vil det
kanskje handle om å finne svar på andre typer spørsmål enn å utvikle
og forbedre dagens og fremtidens HMS-arbeid, så vidt jeg kan se.
Det samarbeides veldig tett i dag. Men igjen: Det er jo ulike utfordringer
man står overfor, litt avhengig av situasjonen. Man hadde noen utfordringer
i forbindelse med kostnadskutt. Nå har man pandemiutfordringer.
Men det løser man – så vidt jeg kan se, og etter min vurdering – best
i de etablerte strukturene man har i dag.
Hvis det var
svar på spørsmålet?
Møtelederen: Da
kommer neste spørsmål fra Freddy André Øvstegård – vær så god.
Freddy
André Øvstegård (SV): Takk for innledningen fra Hauglie.
Jeg bet meg
i og for seg litt merke i Hauglies vurdering av at man har fått
tilgang på dokumenter og fått undersøkt det som burde blitt undersøkt
i forbindelse med undersøkelsen her. Men Riksrevisjonen påpeker
i rapporten at sentrale dokumenter som f.eks. ukesrapporter fra
Kielland-plattformen aldri har blitt sett på, man har ikke fått
tak i det, at Phillips-arkivet har man bare hatt en begrenset tilgang
på, ikke en ordentlig undersøkelse av hele Phillips-arkivet heller.
Så jeg bare lurer på: Hva er din vurdering, Hauglie, rundt disse
løse trådene og ulukkede kapitlene? Hvordan vurderer dere konsekvensen av
at det fremdeles ikke har blitt sett på, som ubesvarte spørsmål?
Møtelederen: Vær
så god, Hauglie!
Anniken
Hauglie: Takk for det, komitéleder!
Når jeg sa
det jeg sa om dette tidligere, oppfatter jeg, slik jeg leser Riksrevisjonens
rapport, at Riksrevisjonen selv mener at de har fått tilgang til
det de har bedt om i de ulike instanser og virksomheter. Og etter
hva jeg forstår av Riksrevisjonens rapport, er det ikke blitt holdt
tilbake informasjon som foreligger. Men de tar også forbehold om
at det kan være ufullstendige arkiver osv. – og det kan godt tenkes.
Men det viktigste, slik jeg ser det, er at det som foreligger, ikke
har blitt holdt tilbake. Det er viktig at man har mest mulig åpenhet
og innsyn i de relevante dokumentene som Riksrevisjonen har bedt
om. Men dette er kanskje spørsmål som det er mer nærliggende å stille
Riksrevisjonen – om de selv mener at de har fått det de trenger.
Men slik jeg leser Riksrevisjonen, har de i hvert fall fått tilgang
på det de har bedt om, og som finnes, med forbehold om at ting kan
være selvfølgelig ikke komplett.
Møtelederen: Da
er det Terje Breivik, fra Venstre, som skal stille neste spørsmål.
(Stillhet, man prøver å få kontakt med Breivik.)
Vi hører ikke
noe fra ham, da går vi først videre til uavhengig representant Ulf
Leirstein, og så får vi se om Breivik er tilbake etterpå. – Vær
så god.
Ulf
Leirstein (uavh.): Jeg kunne godt tenke meg at Olje og gass
og Anniken Hauglie kunne utdype litt om det med ansvarsfordelingen
som er i dag. Du har også betydelig erfaring fra et departement
som har ansvar på dette området. Det blir ofte stilt spørsmål knyttet
til om man har en for omfattende ansvarsfordeling for å være tydelig
på sikkerheten på området. Har du noen flere synspunkter knyttet
til det?
Møtelederen: Hauglie
– vær så god!
Anniken
Hauglie: Takk for det, komitéleder!
Ansvarsfordelingen
er betydelig tydeliggjort, ikke minst som en konsekvens av Kielland-ulykken.
Ansvaret er jo fordelt på ulike aktører, naturligvis. På myndighetssiden
er Oljedirektoratet involvert i konstruksjonene, og Petroleumstilsynet
har et klart tilsyn og ansvar når det gjelder å følge opp HMS på
sokkelen. Men det er det enkelte selskap som har hovedansvaret for
HMS på sine installasjoner – om det er offshore eller det er på land.
Det ansvaret er det viktig også er tydelig plassert hos selskapene.
Samtidig – som jeg nevnte i et av mine tidligere svar – er det ofte
flere aktører involvert i samme lisens. Da har man også et tydelig
påseansvar i de lisensene. Så jeg opplever at det i dagens regime
er en klar ansvarsfordeling mellom selskapene som opererer på sokkelen,
og at det er et klart ansvar mellom de ulike myndighetsorganene
i arbeidet på sokkelen også. Om det er for omfattende? Jeg vil ikke
mene at det er det. Jeg synes i alle fall det er en tydelig og god
ansvarsfordeling. Det er et omfattende regelverk som ligger til
grunn. Men nettopp fordi vi har et funksjonsbasert regelverk, betyr
det at myndighetene, altså storting og departement, lager lov- og
regelverk som bransjene skal følge, og så er det opp til bransjene
å finne de beste måtene å oppfylle de kravene på.
Møtelederen: Takk
for det! Har vi nå med oss Terje Breivik? Hvis ikke gir jeg ordet
til komiteens nestleder, Svein Harberg, som møteleder.
Møtelderen: Og
jeg gir ordet til Dag Terje Andersen for å stille spørsmål.
Dag
Terje Andersen (A): Det grenser faktisk litt inn til det
siste svaret som Hauglie ga. En av de tingene som ble kritisert,
at det ikke er tilstrekkelig avklart etter ulykken, er nettopp ansvarsfordelingen
mellom rederiet, Stavanger Drilling, og operatøren, Phillips Petroleum.
Da har jeg egentlig to spørsmål knyttet til det.
For det første:
Anser du at det ville være mulig å komme lenger i en ansvarsfordeling
mellom de to gjennom en ny gransking?
Det andre spørsmålet
gjelder det du for så vidt var litt inne på, at det var mange aktører
her, og du var inne på ansvarsfordelingen mellom Petroleumstilsynet
og andre tilsynsmyndigheter. Men når det gjelder ansvarsfordelingen
mellom det enkelte selskap som er involvert i en operasjon, er det
tydelig nok? Det er medlemmer som du organiserer.
Møtelederen: Vær
så god, Hauglie!
Anniken
Hauglie: Takk for det, komitéleder. Om det vil være mulig
å klare å tydeliggjøre ansvaret fra den gangen, er nok kanskje ikke
jeg den rette til å svare på. Jeg registrerer at Riksrevisjonen
mener at granskingskommisjonen den gangen ikke hadde et klart nok
mandat til å avgjøre det, og hvorvidt det er mulig, tør ikke jeg
å spekulere i.
Når det gjelder
ansvaret som er på sokkelen, er mitt bestemte inntrykk at ansvarsforholdene
mellom de ulike aktørene som opererer i dag, er tydeliggjort, bl.a. gjennom
det påse-ansvaret som man har. Man har jo også ansvarsroller definert
i de ulike lisensene. Men da kan jeg jo kanskje høre om bisitter,
viseadministrerende direktør Thorvaldsen, har noe ytterligere eller
noen presiseringer i så måte på akkurat det.
Knut
Thorvaldsen: Det er jo viktig at man har for seg også ansvarsfordelingen
mellom rettighetshaverne, med operatøren i spissen, og kontraktørene,
i dette tilfellet hovedkontraktørene. Slik som regelverket er satt opp
og aktivisert i dag, er etter vår vurdering det ansvarsforholdet
klarlagt på en god måte, slik at det til enhver tid er klart og
tydelig hvem som har ansvar for de ulike aktivitetene.
Møtelederen: Da
går møteledelsen tilbake til komitélederen.
Møtelederen: Da
har ikke jeg flere på lista som har bedt om mulighet til spørsmål
innenfor de fire minuttene som gjenstår.
Har vi med
oss Terje Breivik nå? – Det har vi ikke.
Siden ingen
flere da ber om ordet, gir jeg Anniken Hauglie anledning til å gi
en kort oppsummering på inntil 5 minutter, hvis du skulle ønske
det. Vær så god.
Anniken
Hauglie: Takk for det, komitéleder, og igjen tusen takk for
invitasjonen til å komme.
Som jeg nevnte
i hovedinnlegget mitt, er dette den mest dramatiske hendelsen på
norsk sokkel, og som vi ser, gjør ulykken fortsatt inntrykk på oss.
Selv var jeg åtte år gammel den gangen ulykken skjedde, og jeg husker fortsatt
godt tv-bildene som rullet over skjermen da mine foreldre så på
nyhetssendingen den gangen.
Fra næringens
side har vi vært veldig opptatt av hvilken læring vi kan trekke
av denne tragiske hendelsen, først og fremst for å unngå at slike
ulykker kan skje igjen, men også for å sikre oss at i den grad det
skjer ulykker, håndterer vi det på en bedre måte enn det som ble
gjort den gangen. Men som Riksrevisjonens rapport viser, er sikkerhetsarbeidet
også – og det håper jeg har blitt tydeliggjort i denne høringen
– endret fundamentalt etter denne ulykken. Lov- og regelverket er
betydelig forbedret og tydeliggjort, ansvarsplasseringen er klarere
enn den gangen, det er bedre opplæring av ansatte, og teknologi
og metode er betydelig forbedret fra den gangen.
Jeg tror jeg
snakker på hele næringens vegne når jeg sier at for oss er det veldig
viktig at alle de som reiser ut på sokkelen hver eneste dag, kan
føle trygghet for at de kommer vel hjem igjen. Fra vår side er det
et kontinuerlig arbeid som må gjøres. Det er ikke gjort en gang
for alle, tvert imot må vi hele tiden strekke oss for å være sikre på
at vi stadig forbedrer oss på HMS. Det arbeidet gjøres best og er
viktigst blir gjort i det enkelte selskap, i bransjefellesskapet
hos oss, hvor vi kan lære av hverandre og utvikle bransjestandarder
for sikkerhet, men ikke minst også i to- og trepartssamarbeidet,
som vi ser det gjøres i dag.
Så er jeg enig
med Frode Alfheim, som sa i stad at pandemien er litt utfordrende
for oss også fordi det er litt vanskeligere å møtes. Vi ser frem
til at vi kan begynne å diskutere enda bedre og enda mer omfattende
enn det vi kanskje har muligheten til å gjøre nå. Men jeg opplever
i hvert fall at den læringen som er gjort fra den gangen, er absolutt
til stede, og vi jobber kontinuerlig, nettopp for å unngå at alvorlige
hendelser igjen skal skje på norsk sokkel.
Møtelederen: Da
sier vi hjertelig takk til deg for ditt og deres bidrag til vårt
arbeid med en viktig rapport om en alvorlig sak. Mange takk. Høringen
starter opp igjen kl. 15.15.
Høringen ble
avbrutt kl. 14.55.
Høring med Olje- og energidepartementet
v/statsråd Tina Bru
Møtelederen: Da
er tida her, og vi fortsetter med høringen. Vi kan nå ønske velkommen
til olje- og energiminister Tina Bru, som har med som bisitter ekspedisjonssjef
Lars Erik Aamot. Velkommen også til deg.
Før statsråden
får ordet til en 10 minutters innledning, vil jeg bare si at vi
er fullstendig klar over at du verken hadde konstitusjonelt ansvar
for 41 år siden, eller at alle de områder som er omtalt i Riksrevisjonens
rapport, er innenfor ditt nåværende konstitusjonelle ansvar. Det er
kanskje riktig å gjøre oppmerksom på at vi har hatt god dialog med
regjeringa, at det er regjeringa som på en måte har bestemt at du
møter på regjeringas vegne, og at det da kan være nødvendig å kommentere
noen av de delene av rapporten som ikke nødvendigvis du har det konstitusjonelle
ansvaret for i dag, fordi det her er snakk om en helhetlig rapport.
Det er vi fullstendig innforstått med.
Med dette som
bakgrunn gir jeg ordet til statsråd Tina Bru, og du har altså 10 minutter
til innledning. Vær så god.
Statsråd Tina Bru: Tusen takk, komitéleder, og takk for invitasjonen
til høringen.
Jeg vil gjerne
få starte med å uttrykke min medfølelse med de overlevende og etterlatte
etter den tragiske Alexander L. Kielland-ulykken. Ulykken rammet
mange enkeltpersoner og familier på det aller grusomste. Selv om
det er over 40 år siden, påvirker ulykken fortsatt mange, særlig
i mitt hjemfylke, Rogaland. Jeg har stor respekt for at de overlevende
og etterlatte ønsker alle svar på bordet knyttet til hendelsen og
årsakene til den.
I saken som
er til behandling, har Riksrevisjonen sammenstilt all tilgjengelig
informasjon i sitt arbeid med å vurdere hvordan myndighetene har
ivaretatt ansvaret sitt i forbindelse med ulykken. De har vurdert
fire hovedproblemstillinger, og det er myndighetenes ansvar for
å
-
klargjøre årsakene til ulykken
-
kartlegge ansvaret for ulykken
-
følge opp anbefalingene fra granskingsarbeidet
-
følge opp etterlatte og overlevende
etter ulykken
Jeg er enig
med dem som mener at Riksrevisjonens rapport er god, innholdsrik
og grundig. Den reflekterer kunnskapen som foreligger i dag og gir
en helhetlig og pedagogisk god fremstilling av en komplisert sak.
Petroleumsnæringen
var fortsatt i sin barndom på norsk sokkel i 1980, og Kielland-ulykken
var en katastrofe for næringen. Det var også en vekker for petroleumsnasjonen
Norge. Endringer i reguleringen av næringen måtte til for å redusere
risikoen for tilsvarende ulykker i fremtiden. Dagens HMS-regime
innenfor olje og gass er utviklet på bakgrunn av erfaringer siden
oppstarten av petroleumsvirksomheten i Norge. Ulike hendelser og
granskinger samt utstrakt dialog med partene har vært viktige bidrag
i utviklingen. Det er ingen tvil om at særlig Kielland-ulykken førte
til omfattende endringer. Den ble på mange måter et vendepunkt i
arbeidet med helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel.
Og ulykken
ble grundig gransket. Læringen etter ulykken førte over tid til
omfattende endringer i regelverk og tilsynsoppfølging. Ansvaret
til reder og operatør ble tydeliggjort. Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet fikk
et samlet ansvar for tilsyn med sikkerhet på sokkelen. Dette var
viktige endringer som la grunnlaget for dagens HMS-regime i petroleumsvirksomheten.
Dette regimet med funksjonelle krav gir en klar ansvarliggjøring
av næringen, et systembasert tilsyn og vekt på to- og trepartssamarbeidet.
Det har bidratt til positiv utvikling og et høyt sikkerhetsnivå
på norsk sokkel. Dette er avgjørende forutsetninger i en industri
med et iboende potensial for store ulykker. Jeg vil også her vise
til innlegget som Anniken Hauglie holdt tidligere, som har tydeliggjort
mye av det samme.
Å opprettholde
og forbedre HMS-nivået i petroleumsvirksomheten er et kontinuerlig
arbeid som må prioriteres hver eneste dag. Gode sikkerhetsresultater
er ferskvare som stadig må gjenskapes. Dagens klare myndighetsfordeling,
ansvarliggjøring og samarbeidet mellom myndigheter, selskaper og
fagforeninger er suksessfaktorer som er viktig for å få til dette.
Jeg er derfor en varm forsvarer av dette systemet.
De overlevende
etter ulykken fikk et godt tilbud om hjelp sammenlignet med hva
som var vanlig i 1980. Samtidig viser Riksrevisjonens undersøkelse
at Sosialdepartementet på den tiden ikke prioriterte å bruke ressurser
på de etterlattes behov for hjelp og oppfølging, selv om det medisinske
fagmiljøet pekte på et slikt behov.
Mye har skjedd
i løpet av de siste 40 årene når det gjelder oppfølging av berørte
etter kriser og katastrofer. Vi står i dag vesentlig bedre rustet
for å ivareta overlevende og etterlatte når kriser og katastrofer
rammer. Jeg forstår samtidig at disse systembedringene over tid
ikke er til like stor hjelp for personer som ble rammet av kriser
og katastrofer før forbedringene skjedde. At så mange av de berørte
opplever at helsemyndighetene ikke sørget for tilstrekkelig hjelp
og oppfølging i tiden etter ulykken, er noe jeg synes er svært leit
og beklagelig.
For at petroleumsnæringen
skal ivareta alle viktige samfunnshensyn og samtidig sørge for en
mest mulig effektiv ressursutnyttelse, er det viktig med god organisering
og klart definerte ansvarsområder, både mellom næringsaktørene og
myndighetene og også internt mellom de ulike myndighetene. Ansvaret
for de ulike rollene i utøvingen av petroleumspolitikken er delt:
Olje- og energidepartementet har ansvar for ressursforvaltningen
og for petroleumssektoren som sådan. Sikkerhet og beredskap i sektoren
på ulykkestidspunktet og senere, ansvar for granskingen av ulykken
og ansvar for oppfølgingen av de overlevende og etterlatte etterpå
ligger under andre departementers ansvarsområder. Som følge av ansvarsforholdene
i sektoren ba Riksrevisjonen i arbeidet med Dokument 3:6 for 2020–2021
om kommentarer fra arbeids- og sosialministeren, helse- og omsorgsministeren,
justis- og beredskapsministeren og næringsministeren, som alle har
konstitusjonelle ansvar for de problemstillinger som tas opp i rapporten.
La meg så til
slutt i min innledning kommentere på de spørsmålene jeg er invitert
til høringen for å være med på å belyse i dag. Jeg har på de ulike
områdene innhentet informasjon fra de ansvarlige statsrådene.
Det første
gjelder Riksrevisjonens konklusjon om at det ikke er grunnlag for
å gjennomføre en ny gransking. Dette er et tema som falt under justis-
og beredskapsministerens ansvarsområde da den ble gjennomført. Som justis-
og beredskapsministeren skriver i sitt brev til Riksrevisjonen,
kommer ikke Justis- og beredskapsdepartementet til å ha noen konkret
oppfølging som følge av undersøkelsen. Jeg har ikke noe mer å legge
til på dette punktet.
Det andre temaet
er: Ansvarsforholdene rundt ulykken er ikke fullstendig kartlagt.
Dette er et tema som også falt under justis- og beredskapsministerens
ansvarsområde, og jeg har merket meg at Riksrevisjonen skriver:
«Det er en svakhet at granskingen
ikke kartla ansvaret til de private selskapene tilstrekkelig.»
Samtidig vises
det til følgende:
«Det vil imidlertid være vanskelig
i dag å finne pålitelig og presis informasjon om hvordan selskapene
i praksis ivaretok ansvaret for sikker drift. Det er over 40 år
siden ulykken, og det vil derfor være stor usikkerhet rundt ny informasjon
fra vitner. I tillegg mangler det sentrale dokumenter, og det er usikkert
om alle arkivene er komplette.»
Riksrevisjonen
konkluderer gjennomgangen med at det ikke er grunnlag for å gjennomføre
en ny gransking av Alexander Kielland-ulykken, og som justis- og beredskapsministeren
skriver i sitt brev til Riksrevisjonen, kommer ikke Justis- og beredskapsdepartementet til
å ha noen konkret oppfølging som følge av undersøkelsen.
Det tredje
temaet handler om mangelfull oppfølging av overlevende og ingen
oppfølging av de etterlatte etter ulykken. Dette er et område som
faller inn under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. I sitt
svarbrev til utkast til rapporten kommenterer helse- og omsorgsministeren
på den mangelfulle oppfølgingen av overlevende og ingen sentral
oppfølging av de etterlatte. Han uttrykker bl.a.:
«At så mange av de berørte opplever
at helsemyndighetene i liten eller ingen grad har sørget for tilstrekkelig
hjelp og oppfølging i tiden etter ulykken, er svært beklagelig.»
Dette er jeg
enig i, som jeg sa innledningsvis, og jeg vil gjerne personlig få
uttrykke medfølelse med dem det gjelder.
For det fjerde:
Hvordan har ansvarlige myndigheter tatt lærdom om hvordan håndtere
større ulykker og kriser i dag? Dette spørsmålet berører flere ulike
departementers ansvarsområder.
For å ta petroleumssektoren
og litt mer om lærdommene der først: Det er i dag et høyt sikkerhetsnivå
i norsk petroleumsvirksomhet. Den er i en helt annen verden enn
i den tidlige fasen i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Det
er aktørene i næringen som har ansvaret for operasjonell leting,
utbygging og drift, herunder for HMS i sin virksomhet. Det aller
viktigste er å forebygge hendelser, herunder store ulykker, og det
jobbes hardt hver eneste dag hos alle involverte for å sikre dette.
Det er videre bred enighet om at utviklingen i regelverks- og tilsynsordningen
som skjedde i etterkant av Alexander Kielland-ulykken, og som har
ført til dagens HMS-regime, har hatt stor betydning for denne positive utviklingen.
Og basert på det høye risikopotensialet og den raske teknologiske
utviklingen i næringen mener regjeringen selvsagt at det etablerte
HMS-regimet fortsatt må ligge til grunn. To- og trepartssamarbeidet
er en viktig bærebjelke i regimet og må videreutvikles fortløpende.
På samme måte må Petroleumstilsynet som tilsynsmyndighet tilpasse
seg utviklingen i næringen og fortsatt være et sterkt og tydelig
tilsyn.
Om en ulykke
skulle ramme Norge i dag, har det skjedd mye siden 1980. Og systemet
for sentral krisehåndtering er styrket betydelig i de senere år.
Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile
nasjonale kriser med mindre noe annet er bestemt, dette for å sikre
tidlig håndtering og skape et godt beslutningsgrunnlag for håndtering
av ulykken eller krisen. Alle departementer beholder imidlertid
sitt ansvar og sin beslutningsmyndighet for sine respektive saksområder.
Jeg viser for øvrig til at justisministeren i sitt svar til Riksrevisjonen
skriver at den kunnskapen som ligger i rapporten, vil bli tatt med
i det videre arbeidet for en åpen og god justis- og beredskapssektor.
Møtelederen: Det
er et halvt minutt igjen.
Statsråd
Tina Bru: Når det gjelder helsemessig oppfølging av berørte
etter kriser og katastrofer, viser jeg til svarbrevet i saken fra
helse- og omsorgsministeren.
Som ansvarlig
for petroleumssektoren som helhet har jeg merket meg at Riksrevisjonen
har gjort en grundig gjennomgang av myndighetenes arbeid med ulykken.
Jeg mener rapporten gir et viktig bidrag til historien og forhåpentligvis
noen gode svar til overlevende og etterlatte som fortsatt er sterkt
berørt av ulykken. Men den gir også en viktig påminnelse om viktigheten
av å verne om og fortsatt videreutvikle arbeidet med å sikre et
høyt HMS-nivå i sektoren.
Til slutt vil
jeg også, som komitélederen var inne på innledningsvis, be om forståelse
for at hva jeg kan belyse av spørsmål om tema andre statsråder enn
jeg har det konstitusjonelle ansvaret for, er begrenset. Takk for oppmerksomheten.
Møtelederen: Takk
for det, og takk for en god innledning. Som jeg allerede ga uttrykk
for ved innledningen, er vi innforstått med at det er mye her som
ikke er ditt konstitusjonelle ansvar, men det er i forståelse med regjeringa
selv at vi har valgt å innkalle én statsråd og ikke alle statsrådene.
Da går vi løs
på komiteens utspørring. Denne bolken er organisert slik at saksordføreren
først får 10 minutter, deretter får hvert av de øvrige partiene
5 minutter til eventuelle oppfølgingsspørsmål til deg. Da gir jeg først
ordet til sakens ordfører, som er Svein Harberg.
Svein
Harberg (H): Takk, komitéleder, og takk til statsråden for
en god innledning som peker på ansvarsområder som ligger mange steder.
Jeg tenkte jeg kunne begynne med et spørsmål om følgende: Statsråden
har i sin portefølje politikkområdet olje- og gassnæringen, som
hun arbeider mye med. Når vi ser historien her, fra 1970-tallet
og fram til i dag, har det vært mye endringer i hvor ansvaret ligger,
hvor kontroll ligger, hvor HMS ligger, osv. Opplever statsråden
at ansvarsfordelingen slik den er i dag, mellom mange departement,
er til hinder for god og sikker oppfølging av sikkerhetsarbeidet
i næringen? Og dette er en dialog mellom saksordføreren og statsråden,
så det er bare å svare når jeg har spurt.
Statsråd
Tina Bru: Takk for spørsmålet. Jeg mener at ansvarsfordelingen
i sektoren er klar, og den er tydelig og god, og den er jo også
et resultat av ikke minst det vi lærte etter Alexander Kielland-ulykken,
som viste at det var nettopp et behov for å klargjøre den. Det har ført
til at vi i dag har et system som har en tydelig rollefordeling,
men som ja, er omfattende. Men det skulle på en måte også bare mangle,
gitt at dette er en sektor som trenger det, som har potensial for
store ulykker med store konsekvenser, og da er nettopp ansvarsfordelingen
og rollene til de forskjellige aktørene viktig. Jeg mener ikke at
dette er et hinder for sikkerhetsarbeidet, jeg mener tvert om at
det er bra for sikkerhetsarbeidet. Det er i hovedsak Arbeids- og
sosialdepartementet med Petroleumstilsynet som har myndighetsansvaret
for sikkerhet, beredskap, arbeidsmiljø og sikring i alle faser av virksomheten.
Og så er det Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet som
har myndighetsansvaret for ressursforvaltningen.
Norsk petroleumsvirksomhet
er selvfølgelig veldig godt regulert, gjennom mange lover og forskrifter,
noe som innebærer at alle de sentrale aktivitetene i alle fasene
av virksomheten krever tillatelse. Det er samtykker som må til,
godkjenninger fra myndighetene, og det er et strengt regime, men
det mener jeg også har tjent oss svært godt og gjort at vi tross
alt har et veldig høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel. Det skal
vi hver dag jobbe for å bevare, for jeg mener at det også er en
del av næringens grunnlag for å kunne eksistere.
Man skal være
trygg når man går på jobb offshore, og det må vi jobbe sammen om
hver eneste dag for å sikre er tilfellet også i fremtiden. Her vil
jeg også bare fremheve viktigheten av trepartssamarbeidet, og de
samarbeidsarenaene som eksisterer innenfor utviklingen av sikkerheten
og regelverket på sokkelen er svært viktige. Det tror jeg også er
noe av grunnen til at det – selv om regelverket er omfattende og
til dels komplisert – i sektoren generelt er en god forståelse av
rolledelingen og hvordan regelverket fungerer, fordi alle partene
ofte også er med på utviklingen av regelverket når det trengs endringer
for å forbedre sikkerheten.
Svein Harberg (H): Takk skal du ha. Det som nok oppleves
som en utfordring, spesielt for Kielland-nettverket, men også for
oss som skal håndtere denne saken, er at det var veldig liten tillit
til den opprinnelige granskingen, delvis fordi en ikke fikk de svarene
en skulle ønske, og delvis fordi det var spørsmål som ikke ble stilt.
Så har Riksrevisjonen i sin konklusjon begrunnet det med at det
virker lite trolig at en får veldig mange nye opplysninger i dag
hvis en skulle gjøre en ny gransking, og derfor anbefaler de å ikke
gjøre det. Men det er fortsatt en utfordring at det sitter en stor
gruppe mennesker og ikke har tillit til det staten har gjort i oppfølgingen
her, enten det er storting eller regjering. Har du en kommentar
til om det er noe som kunne rettet på det?
Statsråd Tina Bru: Jeg tror det er vanskelig for meg å peke
på hva som kan rette opp i det. Men jeg har lyst til å si at jeg
har ingen problemer med å forstå at når man har mistet noen i en
sånn type ulykke, og man sitter igjen og føler at man ikke har fått
alle svar, så er det vanskelig å legge det bak seg. Så jeg har veldig
stor forståelse for det arbeidet som Kielland-nettverket har gjort.
Jeg har forståelse for at de fortsatt føler det er spørsmål man
ikke har fått svar på, men som Riksrevisjonens rapport også peker
på, er det nok en del av de spørsmålene som det vil være vanskelig
å få svar på, nettopp fordi det er så mange år siden dette skjedde. Mye
har også gått tapt siden den tid, nettopp av den årsak at det er
lenge siden.
Utover det
mener jeg, som jeg også sa i innledningen min, at rapporten fra
Riksrevisjonen er god og grundig, men hvordan den eventuelt skal
følges opp videre, må Stortinget selv ta stilling til.
Svein Harberg (H): Frode Alfheim i Industri Energi hadde
en uttalelse som jeg merket meg. Han poengterte at det kan virke
som om nettverket trenger en adresse for dialog. Er det noe statsråden
kunne tenke seg å bidra til, hvis det er det som skal til – og som
kanskje uansett skal til, samme hvilken konklusjon Stortinget faller ned
på nå – i videre arbeid?
Statsråd Tina Bru: Jeg må innrømme at jeg er litt usikker
på hva som ligger i det, men hvis Kielland-nettverket vil henvende
seg til meg, skal jeg selvfølgelig ta imot den henvendelsen og også
gi svar på den, hvis det er et ønske de har.
Svein Harberg (H): Bare et siste spørsmål: Du har vært inne
på og vist til – både fra egen oppfatning og fra andre statsråder
– det som har skjedd i sikkerhetsregimet etter Kielland-ulykken.
Det er mange ting, og du skal slippe å repetere alle de tingene,
men er det noe med holdning, noe med sikkerhet som du tenker er
ekstra viktig å trekke fram, der vi kan si at dette er et direkte
resultat av denne ulykken?
Statsråd
Tina Bru: Det tror jeg er mange ting. Det er mange ting som
er et direkte resultat av den ulykken og alt det den viste var mangelfullt
ved sikkerheten på sokkelen. Men igjen: Dette regelverket har jo
vært i kontinuerlig utvikling i alle de årene vi har hatt aktivitet
på sokkelen, og det vil fortsette å være i utvikling, rett og slett
fordi det er en rask teknologisk endring i måten næringen opererer
på, og da vil man også ha behov for å utvikle regelverk for å ivareta
sikkerheten. Men jeg tror også, som det ble påpekt i rapporten fra
Riksrevisjonen, at myndighetene lærte mye av dette. De fulgte også
opp de anbefalingene som kom den gangen, for å styrke arbeidet.
Hvis jeg skal
prøve å trekke frem en generell ting som jeg mener er en av de aller
største styrkene ved sikkerhetsarbeidet på sokkelen i Norge, så
er det det tette og gode partssamarbeidet som vi har. Jeg er veldig
tilhenger av det. Jeg tror vi må fortsette å bruke det som en arena
fremover, og det er sammen vi finner de gode løsningene. Så tror
jeg selvfølgelig også det er viktig å fortsette å fokusere på at
vi skal ha en sterk og god tilsynsmyndighet gjennom Petroleumstilsynet,
at de er rigget til å kunne gjøre jobben sin på en god måte, til
å føre et tilsyn for å passe på at alle som drar på jobb i næringen, også
skal komme hjem igjen på en trygg og fin måte.
Svein Harberg (H): Takk for det. Da har jeg ikke flere spørsmål.
Møtelederen: Da
går vi over på 5 minutter til hvert parti. Jeg gir ordet til Svein
Harberg, denne gang som komiteens nestleder.
Svein Harberg overtok
her som møteleder.
Møtelederen: Og
da gir jeg ordet til Dag Terje Andersen, som skal stille spørsmål
på vegne av Arbeiderpartiet. 5 minutter – vær så god.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Og nok en gang takk
for en god og grundig innledning. Jeg har lyst til å begynne med
å følge opp litt av det Harberg var inne på knyttet til mulighetene
for å skaffe fram ny kunnskap. Du har sagt litt om det, men jeg
vil gjerne be om din vurdering: Tror du det er mulig på noen av
de områdene som Riksrevisjonen påpeker er ubesvart, at en ny granskingskommisjon
kunne klare å finne nye fakta og nye svar – med utgangpunkt i ditt
ansvar for hele bransjen?
Statsråd Tina Bru: Jeg må innrømme, komitéleder, at jeg synes
det er vanskelig å skulle spekulere i det, og jeg mener at jeg heller
ikke har kompetanse til å gjøre en sånn vurdering. Vi har fått belyst
også gjennom høringen i dag at det er mange ulike syn på det. Noen
peker på at vi har andre tekniske verktøy i dag, som kanskje kunne
gitt andre svar. Andre peker på at det nok kanskje ikke ville gitt
de svarene, rett og slett fordi vi ikke har det materialet tilgjengelig.
Så jeg er nok ikke helt komfortabel med å skulle anta noe basert
på den rapporten fra Riksrevisjonen. Jeg tror kanskje Riksrevisjonen
ville vært bedre skikket til å svare ordentlig på det spørsmålet
enn det jeg har mulighet til.
Dag Terje Andersen (A): Det er greit. Så har du understreket
– med rette – alvoret i den saken vi her behandler, og konsekvensene
for dem som ble hardest og nærmest rammet. Da er mitt spørsmål,
og det går muligens litt på utsida av ditt konstitusjonelle ansvar:
Ser du som myndighetsrepresentant, som du er på vegne av regjeringa
– og vi representerer Stortinget – noen muligheter for at vi i fellesskap
kan lage en oppfølging av den rapporten som Riksrevisjonen har kommet
med, som kunne være imøtekommende overfor noen av de behov som de
pårørende og etterlatte har?
Statsråd Tina Bru: Jeg tror jeg starter med å vise til det
jeg sa i innledningen min, da jeg viste til det som justis- og beredskapsministeren
svarte i forbindelse med rapporten til Riksrevisjonen, at regjeringen
ikke kommer til å følge opp noe videre, basert på konklusjonene
i rapporten.
Så er jo dette
en rapport som er bestilt av Stortinget. Det er en sak som kontroll-
og konstitusjonskomiteen nå har til behandling. Hvis komiteen i
forbindelse med behandlingen av denne saken skulle ønske en oppfølging
fra regjeringen og sender et signal om det, vil vi selvfølgelig
lytte til det, men det må da behandlingen i komiteen vise.
Dag Terje Andersen (A): Så til slutt til det som du også
har understreket er viktig, lærdommen fra den gangen og endringene
med tanke på både ansvarsfordeling og tydeligere oppfølging av HMS:
Der har du, prisverdig, vil jeg si, opptil flere ganger nevnt betydningen
av trepartssamarbeidet. Det er jo det som er så unikt, og det er
det som gjør at vi slår oss på brystet og sier – i fellesskap –
at vi skal være verdensledende på HMS.
Så har vi opplevd
– både jeg for min del i forrige periode i arbeids- og sosialkomiteen,
i kontakten med Petroleumstilsynet i forbindelse med oljeprisfallet
og også i forbindelse med rapporter til kontroll- og konstitusjonskomiteen
i denne perioden – at det nok har vært noe mer usikkerhet rundt
om vi fortsatt er verdensledende, altså om vi går foran og utvikler
oss til å bli enda bedre, eller om vi, i hvert fall i en periode,
sto i fare for å få svekket den gode HMS-tjenesten som vi har i
Nordsjøen. Også på landanlegg har vi hatt rapporter. Kan du si litt
om det? For det er, som Frode Alfheim sa, en utfordring både når
det er nedbygging i sektoren, for da er det som regel knyttet til
innsparing, og når det er oppbygging i sektoren, fordi det da er
flere oppgaver som skal løses. Har du en kommentar til hvordan vi
da vurderer sikkerheten, og om vi har klart å ta inn igjen de utfordringene
som dukket opp i den vanskelige perioden?
Møtelederen: Da har
du 40 sekunder til å svare.
Statsråd Tina Bru: Jeg skal prøve å være kjapp. Det å kunne
smykke seg med å være verdensledende på HMS kommer ikke gratis,
og det kommer ikke hvis man bare begynner å ta for gitt at det er
sånn det er. Så den dialogen må man ha kontinuerlig, hele tiden.
Så tror jeg
det vil være delte meninger i bransjen, både mellom fagforeninger
og ulike selskaper og ulike ansattrepresentanter, om hvorvidt f.eks.
det at man har hatt kostnadskutt, rammer sikkerhet og vedlikehold,
og ikke minst kritisk vedlikehold.
Jeg har selv
deltatt i møter med Petroleumstilsynet for å diskutere det temaet,
og jeg kan iallfall forsikre komiteen om at jeg er opptatt av dette.
Vi har også hatt noen uheldige hendelser. Nettopp derfor har regjeringen
styrket Petroleumstilsynet de siste årene, da med hovedformål å
begrense og selvfølgelig hindre alvorlige ulykker.
Møtelederen: Da er tiden
ute, og møteledelsen går tilbake til komitélederen.
Dag Terje Andersen overtok
her som møteleder.
Møtelederen: Ordet går
da til Nils T. Bjørke, som har 5 minutter til disposisjon på vegne
av Senterpartiet.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk for det.
Eg lurer litt
på: Kva meiner du er årsaka til at delar av bevismaterialet vart
lånt ut til den franske handelsretten, og at det ikkje vart sytt
for at det vart returnert etterpå?
Statsråd Tina Bru: Nå var jeg litt usikker på om jeg skulle
få tildelt ordet, eller om jeg bare skal ta det?
Nils T. Bjørke (Sp): Berre ta det.
Møtelederen: Opplegget
er sånn at tida disponeres av spørreren, og du svarer så fort du
har fått spørsmålet, uten at jeg blander meg inn.
Statsråd Tina Bru: Ok, greit.
Nei, det har
jeg dessverre ikke noe svar på. Det klarer jeg ikke å gi et svar
på her jeg sitter.
Nils T. Bjørke (Sp): Kva meiner du om at Veritas, som var
part i saka, vart involvert i granskinga? Sjølv om du ikkje var
innblanda i det, korleis tenkjer du ein ville handtert ei slik sak
i dag?
Statsråd Tina Bru: Det har jeg heller ikke noe grunnlag for
å ha noen mening om i forbindelse med denne høringen og Riksrevisjonens
rapport.
Nils T. Bjørke (Sp): Me håpar jo at du kan ha ei meining
om det at ein part i saka vert involvert i granskinga. Ville det
skjedd om ulykka hadde vore i dag?
Statsråd Tina Bru: Uten å ta stilling til hva som faktisk
skjedde den gangen og den konkrete saken, for det har jeg faktisk
ikke godt nok grunnlag for, her jeg sitter, å kunne mene så mye
om, men generelt vil jeg si at selvfølgelig har vi regler for slikt
i dag og for habilitet hvis man skal være med og granske ulykker.
Man har også en egen havarikommisjon som er uavhengig på en helt annen
måte, hvis det skulle være nødvendig i en ekstrem hendelse eller
en stor ulykke. Så vi har selvfølgelig regler for dette i dag.
Nils T. Bjørke (Sp): Du har sikkert følgt høyringa før i
dag. Frå fagforeiningane er det fleire som seier at dei føler det
trengst ei gransking for å koma tettare inn på utfordringa med sikkerheit,
og at dei føler at sikkerheita ikkje er på plass med samarbeidet
i dag. Meiner du det er nødvendig med ein gjennomgang av det som skjedde
i Alexander Kielland-ulykka, for å styrkja sikkerheitsarbeidet i
dag?
Statsråd Tina Bru: Jeg tror sikkerhetssituasjonen på sokkelen
i dag og arbeidet med utviklingen av regelverk rundt sikkerhet i
dag er noe helt annet enn det var for 40 år siden, da Alexander
Kielland-ulykken skjedde.
Selvfølgelig
har vi lært mye av den hendelsen. Det peker selvfølgelig også Riksrevisjonen
på i sin rapport. Men hvorvidt det hadde vært grunn til å ha en
ny gransking for å se på dagens sikkerhetsregime opp mot det som
hendte med Alexander Kielland, er jeg mer usikker på.
Vi har mange
måter å diskutere sikkerhetsarbeidet på sokkelen på, og utviklingen
av den politikken. Det har man også full anledning til å ha debatter
om i Stortinget og på andre arenaer ellers, hvis man ønsker det.
Som sagt:
Jeg mener sikkerhetsarbeidet på sokkelen i dag er godt, men hvis
komiteen ønsker å følge opp dette videre, tror jeg kanskje de bør
snakke mer med arbeids- og sosialministeren, som tross alt har ansvaret
for dette arbeidet.
Nils T. Bjørke (Sp): Eg berre registrerer det som arbeidstakarorganisasjonane
seier, at dei tydelegvis føler at det kan vera tungt å nå fram.
Og det er vel olje- og energiministeren som har ansvaret for næringa.
Statsråd Tina Bru: Det er riktig at jeg har ansvaret for
sektoren, overordnet, og for ressursforvaltningen, men det er ikke
jeg som har ansvaret for HMS eller tilsyn på sokkelen. Det betyr
ikke at jeg ikke er engasjert i spørsmålet, for det er helt naturlig
når man har det overordnede ansvaret for sektoren. Det føler jeg
også at jeg har vist i en del av mine svar i høringen så langt,
at jeg er opptatt av det. Men utviklingen og Petroleumstilsynets
arbeid og hvordan man innretter HMS-regimet på sokkelen, tilligger
arbeids- og sosialministerens ansvarsområde.
Nils T. Bjørke (Sp): Då reknar eg med at det minkar på tida.
Eg har ikkje fleire spørsmål.
Møtelederen: Da går
vi videre til Freddy André Øvstegård, som stiller spørsmål på vegne
av SV innenfor en ramme på 5 minutter. Vær så god.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det, og takk til Tina
Bru for en god innledning.
Jeg tenkte
å starte med et spørsmål om det du viste til da du refererte til
noen av argumentene mot en ny gransking, det samme som Riksrevisjonen
peker på i sin undersøkelse og rapport, nemlig at det kanskje vil
være praktisk vanskelig fordi ting har gått tapt, at det har skjedd
ting på 40 år, og sånt noe. Men hvis vi godtar det, og da heller
stiller spørsmålet om det ville være andre årsaker til at Stortinget
burde se på dette på nytt, sette ned en ny granskingskommisjon eller
gjøre annen type arbeid, mener statsråden at det kan være andre
argumenter selv om man ikke skulle få flere konkrete svar når det
gjelder de ubesvarte spørsmålene, for å igangsette et nytt arbeid?
Statsråd Tina Bru: Jeg mener, som jeg har sagt tidligere
også, at dette er en rapport som Stortinget ønsket, som Stortinget
bestilte av Riksrevisjonen. Hvordan Stortinget ønsker å følge den
rapporten opp videre, må Stortinget selvfølgelig bestemme selv.
Hvis Stortinget skulle komme til den konklusjonen at her bør det
granskes videre eller følges opp på en eller annen måte, og henvender
seg til regjeringen om det, vil selvfølgelig regjeringen ta stilling
til det hvis det skulle komme.
Grunnen til
at jeg henviste til det jeg gjorde i innlegget mitt, om svaret fra
justis- og beredskapsministeren, var å vise at vi, eller regjeringen,
ved justis- og beredskapsministeren, ikke har tenkt å følge opp
noe videre i denne saken på bakgrunn av konklusjonene fra Riksrevisjonen.
Men hvordan Stortinget ender opp med å behandle denne rapporten,
er selvfølgelig opp til Stortinget og ikke regjeringen.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det.
Grunnen til
at jeg stilte spørsmålet, var at det er viktig fordi granskingen
fra den gangen har så lav tillit blant de overlevende og berørte
som den har, og om statsråden har noen mening rundt det, som et
selvstendig argument for den vurderingen Stortinget skal gjøre.
Jeg vil stille
et annet spørsmål rundt dette med å ta lærdom, for flere av fagforeningene
peker på én konkret utfordring i sine innlegg i høringen i dag,
og det dreier seg om en kjent sak, nemlig ansvaret for sikkerhet
når det gjelder flerbruksfartøy. Derfor vil jeg gjerne stille spørsmålet
til deg, Bru, om du mener at vi fremdeles har noen lærdommer som
må tas på sikkerhetsarbeidet, 40 år etter katastrofen.
Statsråd Tina Bru: Dette mener jeg at jeg allerede har sagt
mange ganger, at det er et arbeid som er i kontinuerlig utvikling.
Man er ikke ferdig på et gitt tidspunkt med å passe på at vi har
et godt HMS-regime på sokkelen. Det er derfor vi fortsatt har tett
samarbeid om disse spørsmålene. Vi har f.eks. Sikkerhetsforum, som
er kjempeviktig, vi har Regelverksforum, og vi har Samarbeid for
Sikkerhet. Vi har mange ulike arenaer hvor disse temaene diskuteres.
Det er selvfølgelig
også politiske diskusjoner rundt dette på Stortinget, og det har
vært det i flere forskjellige runder. Så dette er ikke en debatt
vi blir ferdige med. Jeg har også deltatt i mange av disse diskusjonene.
Jeg har også møtt representanter for ansatte som er opptatt av dette
spørsmålet. Så ja, jeg er for så vidt enig i at vi aldri blir ferdige
med å diskutere hvordan vi skal sørge for at vi faktisk har verdens
beste HMS-arbeid på norsk sokkel.
Freddy André Øvstegård (SV): En kjapp oppfølging på det,
for spørsmålet dreide seg egentlig konkret om dette med ansvar for
sikkerhetsarbeidet, som jo er en veldig viktig lærdom fra Alexander
Kielland. Når flere fagforeninger her i dag peker på fortsatt uklart
ansvar når det gjelder flerbruksfartøy helt konkret, har statsråden
en kommentar til det?
Statsråd Tina Bru: Da må jeg også bare be om forståelse for
at det er litt vanskelig for meg å gå inn i den tematikken, all
den tid det ikke er et ansvarsområde som ligger til meg. Jeg er
ikke godt nok forberedt her jeg sitter nå, i denne høringens anledning,
til å gå inn i en diskusjon om det spesifikke temaet.
Freddy André Øvstegård (SV): Da er vel tiden ute, så da sier
jeg takk.
Møtelederen: Har vi
nå med oss Terje Breivik? OK. Da disponerer du inntil 5 minutter
på vegne av Venstre. Vær så god.
Terje Breivik (V): Tusen takk for det, leiar. Og takk til
statsråden for innleiinga og svara så langt.
Eg har for
så vidt ikkje noko nytt spørsmål. Du har jo fått det same spørsmålet
i to variantar, som gjeld det som kanskje er det me i fellesskap
er mest opptekne av, og som er det mest hjarteskjerande i denne
saka, altså dette at dei overlevande og etterlatne sjølv etter 41
år ikkje har klart å få ro rundt denne saka og vera fornøgde med
dei svara som har kome. Spørsmålet mitt var eigentleg i same gate
og gjekk på korleis me som dei fremste representantane for styresmaktene,
Stortinget fyrst og fremst, men òg regjeringa som det utøvande organ,
i fellesskap kunne ha bidratt til å gjera eit nytt forsøk på å koma
Kielland-nettverket i møte.
Eg respekterer
jo veldig det som du no er veldig tydeleg på, at i og med at det
er Stortinget som har bestilt rapporten og Stortinget som har initiert
jobben, er det nødvendigvis også Stortinget som sjølv må svara på
det. Så set me sjølvsagt pris på at du er så til dei grader på tilbodssida
– litt avhengig av det svaret som me kjem med.
Det får vera
min bruk av kontrollinstituttet.
Statsråd Tina Bru: Jeg oppfattet egentlig ikke noe spørsmål.
Terje Breivik (V): Eg har ingen ytterlegare spørsmål utover
dei som er komne. Det var eigentleg berre for å understreka det
som eg reknar med at me no alle saman er mest opptekne av.
Statsråd Tina Bru: Kan jeg bare, hvis jeg får lov, få legge
til at jeg synes også at noe av det vondeste å lese om i rapporten
fra Riksrevisjonen er den veldig manglende tilliten mange har hatt
til den granskingen som ble gjennomført for mange år siden. Det
smerter. Det er en utrolig opprivende sak. Jeg synes det er en sak
som det er veldig vondt å jobbe med, noe jeg også har hørt flere
andre i komiteen gi uttrykk for i løpet av dagen. Jeg tror vi alle
deler i alle fall den forståelsen og oppfatningen av at det er en
vond ting å lese om og måtte forholde seg til.
Møtelederen: Hvis vi
kan oppfatte det som at det var siste spørsmål fra Breivik, går
vi videre til Ulf Leirstein, som disponerer inntil 5 minutter. Vær
så god.
Ulf Isak Leirstein (uavh): Takk for det, komitéleder, og
takk til statsråden for en veldig god innledning. Jeg synes det
var veldig bra og klar tale fra statsråden.
Det er også
påpekt at det nå er opp til Stortinget hva vi vil gjøre og lande
på. Det får vi jo svaret på om noen uker. Men hvis det er slik at
Stortinget lander på at man ikke ønsker en fullstendig ny gransking,
vet vi f.eks. at i Kielland-nettverket er det veldig mye kompetanse.
Jeg opplever
at statsråden er på tilbudssiden.
Har statsråden
gjort seg noen tanker om følgende: Hvis Stortinget skulle vedta
ikke å ha en fullstendig ny gransking, ser man for seg at det er
noe regjeringen eller statsråden da kan ta initiativ til å gjøre
i ettertid, altså med en utvidet dialog med nettverket? Eller er
det andre ting? Har hun gjort seg noen tanker om det nå, eller er det
noe man vil komme tilbake til når Stortinget har konkludert?
Statsråd Tina Bru: Takk for spørsmålet. Nei, jeg er ikke
kjent med at vi har gjort oss noen tanker om det foreløpig, men
som jeg sa: Hvis Kielland-nettverket skulle henvende seg til meg,
vil jeg selvfølgelig følge opp den henvendelsen. Jeg mener også
at arbeidet de har gjort i det nettverket, har vært veldig viktig,
ikke minst den rollen som Odd Kristian Reme har hatt. Han har jo
også vært til hjelp for myndighetene i forbindelse med andre kriser,
og vi har lært mye av ikke minst det pårørendearbeidet som Kielland-nettverket
egentlig gikk i bresjen for, og som var helt mangelfullt før denne ulykken
skjedde, og rett etterpå. Vi lærte masse av det, og det har vært
helt uvurderlig, tror jeg, for måten vi i dag håndterer slike henvendelser
og ikke minst oppfølging og informasjon til de pårørende på. Det
er bare å berømme det arbeidet. Det tror jeg vi har lært mye av
til nå, og vi vil sikkert kunne fortsette å lære av den typen arbeid
også fremover.
Ulf Isak Leirstein (uavh): Takk for det. Jeg synes det var
et veldig bra svar. Jeg tolker deg også dit hen at når Stortinget
har konkludert, og hvis det ikke skal være en fullstendig ny gransking,
så er du på tilbudssiden og rett og slett ser hvordan man kan nyttiggjøre
seg det nettverket og se om man kan ha bestemte prosesser for til en
viss grad å imøtekomme nettverket og det de har vært opptatt av.
Så ligger ballen eventuelt også litt hos dem når man vet hva Stortinget
konkluderer med.
Men takk for
at du er så imøtekommende. Det setter nok alle sammen veldig stor
pris på.
Møtelederen: Det er
fremdeles tid hvis statsråden ønsker å kommentere det. Det var en
ros som jeg håper hun tar til seg.
Da har jeg
oppfattet at Leirstein er ferdig. Vi har til slutt mulighet til
en 5 minutters åpen runde med tilleggsspørsmål, men jeg har så langt
ikke fått beskjed om at det er noen som har tegnet seg. Er det fremdeles
riktig?
Freddy André
Øvstegård, vær så god.
Freddy André Øvstegård (SV): Takk for det, komitéleder.
Jeg kunne
tenke meg å stille et siste spørsmål, og det er om statsråden i
kraft av sin del av ansvaret for bransjen i dag ser noen fortsatt
ubesvarte spørsmål etter ulykken. I så fall, hva er det største
ubesvarte? Har statsråden noen tanker om eller kommentarer til om
det er noe vi kan gjøre med det i fellesskap?
Statsråd Tina Bru: Nå har jeg jo fått noen varianter av dette
spørsmålet i noen runder, og jeg beklager, men jeg tror det er vanskelig
for meg å gi noen konkret vurdering av det. Som jeg har sagt, mener
jeg at rapporten fra revisjonen er grundig. Den er god. Den peker
på at ja, det finnes fortsatt noen spørsmål som man ikke har svar
på, og den peker også på at det nok vil være veldig vanskelig å
få de spørsmålene besvart om man skulle hatt en ny gransking. Utover
det har ikke jeg noen selvstendig vurdering her og nå av hvorvidt
det ville gitt noen flere svar. Det klarer jeg ikke å gi en anbefaling
eller vurdering av til komiteen.
Møtelederen: Da har vi et muligens siste spørsmål fra Nils
T. Bjørke. Vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Det er jo tydeleg både frå nettverket
og frå fleire av fagorganisasjonane at dei ynskjer ein ny granskingskommisjon.
Eg er litt usikker på kva ein kan få ut av ein slik kommisjon i
dag. Kan ein sjå føre seg nokon mellomløysingar her, der ein får
eit samarbeid med dei etterlatne sin organisasjon for å gå inn i
ein del av desse spørsmåla utan å laga ein ny granskingskommisjon?
Statsråd Tina Bru: Som sagt er dette Stortingets sak, og
det er Stortingets rapport, som de har bestilt. Nå skal Stortinget
behandle den, en behandling som denne høringen er en del av, og
komme med sin innstilling. Hvis Stortinget i den innstillingen skulle
henvende seg til regjeringen eller ha en konklusjon som vi skal
følge opp, skal vi selvfølgelig gjøre det. Men dette er altså Stortingets
sak, og jeg har lært etter de andre rundene jeg har vært i her i
kontrollkomiteen, at det kanskje ikke er så klokt at jeg skal belære
Stortinget i hva de skal gjøre. Dette er Stortingets arbeid.
Møtelederen: Da har jeg ikke registrert at flere har tegnet
seg til spørsmål, og du får anledning til slutt til å komme med
5 minutter med oppsummerende kommentarer hvis du skulle føle behov
for det. Vær så god, statsråd.
Statsråd Tina Bru: Da
har jeg bare lyst til helt kort til slutt å takke for invitasjonen.
Jeg synes høringen i dag har vært sterk å høre på, særlig selvfølgelig
innleggene fra Kielland-nettverket. Det gjør et stort inntrykk på
meg. Jeg har selv en far som har jobbet offshore. Jeg husker at
han reiste ut på jobb den dagen Turøy-ulykken skjedde. Og den følelsen
man sitter med da, de som er igjen på land og venter på at den de
er glad i skal komme hjem, er en ufattelig vond følelse, og noen
opplevde selvfølgelig det aller vondeste den dagen når de ikke kom
hjem igjen.
Arbeidet vi
gjør for å sikre alle som går på jobb for oss alle når de er på
arbeid offshore – at det er trygt – er kanskje noe av det aller
viktigste vi gjør. Jeg mener vi skal være stolte av den jobben vi
har gjort på dette, den lærdommen vi tok av den forferdelige hendelsen
som skjedde med Kielland, det viktige pådriverarbeidet fra partene
i arbeidslivet også for å få på plass det regimet vi har i dag –
det skal anerkjennes – og også den kampen som mange av de etterlatte
etter Kielland har vært med og føre i så måte.
Jeg tror vel
bare jeg hadde lyst til å uttrykke det til slutt og ønske dere masse
lykke til med behandlingen av saken videre i komiteen.
Møtelederen: Hjertelig
takk skal du ha for ditt bidrag – og samtidig takk til alle som
har bidratt i løpet av dagens høring. Som det har vært nevnt tidligere
i høringen, kommer vi fortsatt til å ha kontakt med Kielland-nettverket
videre framover. De har vurderinger og erfaringer som man ikke får
full nytte av og får brukt fullt ut i løpet av en formell høring
i komiteen, så den kontakten og det arbeidet kommer til å følge
komiteens arbeid med Riksrevisjonens rapport framover.
Takk til deg!
Takk til alle som har deltatt på høringen. Vi er da ferdig med den.
Takk for i dag!