Sak:
Dokument 3:6 (2018–2019)
Riksrevisjonens undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av
helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
Møtelederen: På
vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen vil jeg få ønske velkommen
til kontrollhøringen, som er et ledd i komiteens behandling av Riksrevisjonens
undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Til grunn for dette ligger Dokument 3:6
for 2018–2019, som ble overlevert til Stortinget 15. januar 2019.
Som ledd i behandlingen
av saken har komiteen gjennomført en befaring på Mongstad 23. april
i år. Den presentasjonen vi fikk der, ga sammen med befaring på anlegget
mye nyttig informasjon og et grunnlag for den videre behandling
av saken. Vi har besluttet å avholde denne åpne kontrollhøringen
som et ledd i behandlingen vår.
Målet med Riksrevisjonens
undersøkelse har vært å vurdere om Petroleumstilsynets tilsynspraksis
sikrer helse, miljø og sikkerhet i samsvar med Stortingets vedtak
og forutsetninger. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2013–2017.
Petroleumsvirksomheten
innebærer stor risiko for ulykker som kan få store konsekvenser
for mennesker, miljø og materielle verdier. Virksomheten skal derfor foregå
på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk.
Undersøkelsen viser
at Petroleumstilsynets tilsynspraksis for de undersøkte tilfellene
har hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø
og sikkerhet.
Komiteen har besluttet
at høringen skal omhandle problemstillinger som alle som skal på
høringen er gjort kjent med på forhånd, så jeg refererer ikke dem.
Det begrenses heller ikke bare til disse, men det er hovedproblemstillingene.
Dette er en åpen
høring, og det er derfor viktig at alle deltakere unngår å omtale
forhold som er undergitt taushetsplikt. Dersom et spørsmål ikke
kan besvares uten å gi opplysninger som er taushetsbelagt, må komiteen
gjøres oppmerksom på dette.
Det er komiteens
håp at denne høringen skal gi nødvendige opplysninger i saken som
bakgrunn for de konklusjonene komiteen skal trekke i innstillinga
vi skal legge fram for Stortinget.
Vi har ønsket å
belyse saken på en bred måte. Derfor har vi invitert følgende til
høring: arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, direktør for
Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold. Videre er det Equinor ASA, Vår
Energi AS, og A/S Norske Shell, vi har arbeidsgiverforeningene Norsk
olje og gass og Norges Rederiforbund, og de ansattes organisasjoner
ved Industri Energi, SAFE, Lederne, NITO og Tekna.
Videre har vi involvert
hovedvernombudene ved anleggene Mongstad, Goliat, Nyhamna og Trollfeltet, altså
vedrørende Songa Endurance.
Det vil bli tatt
stenografisk referat fra høringen. Referatet vil følge som vedlegg
til komiteens innstilling til Stortinget.
De prosedyrene
som er fastsatt i Reglement for åpne kontrollhøringer, vil bli fulgt.
Det betyr at de inviterte først får holde en innledning.
For at komitémedlemmene
skal få stilt de spørsmålene som er nødvendige, vil jeg be om at
svarene blir så korte og konsise som mulig. Jeg gjør oppmerksom
på at denne lampa foran meg vil lyse når det er 30 sekunder igjen
av taletida.
Til slutt får komiteen
anledning til å stille oppfølgingsspørsmål, og helt til slutt får
de inviterte – hvis det er tid igjen – tid til noen korte sluttbemerkninger.
Da er vi klare
til å starte opp. Jeg ønsker velkommen til Norsk olje og gass, Norges
Rederiforbund, Equinor, Vår Energi og Norske Shell.
La meg først ta
formalitetene. Hver av dere får inntil 5 minutter til en innledning.
Etter innledningen starter komiteens utspørring. Det blir en åpen
spørsmålsrunde på 35 minutter, og så får dere mulighet til å gi
en kort kommentar til slutt.
Og så ber jeg om,
særlig fordi vi er mange, at alle husker på å slå mikrofonen på
når en skal snakke, men like viktig, å slå den av når en ikke skal
snakke.
Høring med Norsk olje og gass
v/administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og viseadministrerende direktør
Knut Thorvaldsen, Norges Rederiforbund v/administrerende direktør
Harald Solberg, Equinor v/konserndirektør for Utvikling og produksjon
norsk sokkel Arne Sigve Nylund, direktør for MMP Mongstad Rasmus
F. Wille og direktør for Sikkerhet og bærekraft norsk sokkel Øystein
Arvid Håland, Vår Energi v/administrerende direktør Kristin Kragseth,
viseadministrerende direktør Tor Tangvald og distriktssjef for Barentshavet Asbjørn
Skoge og Norske Shell v/styreleder Tor Arnesen, direktør for kommunikasjon
og samfunnskontakt Jan Soppeland og juridisk direktør Hans Olav
Holmen.
Møtelederen: Jeg
gir først ordet til administrerende direktør i Norsk olje og gass,
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen – som muligens skal dele taletida med
Knut Thorvaldsen. Det bestemmer dere selv. Det er i hvert fall Schjøtt-Pedersen
som starter. Vær så god, du har inntil 5 minutter.
Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen: Leder og komité – god morgen alle
sammen! Jeg håper dere har hatt en god helg.
Jeg tror det er
viktig allerede ved innledningen til denne høringen å slå fast at
den høye sikkerheten og vår ambisjon om å være verdensledende på
helse, miljø og sikkerhet er selve fundamentet for å drive olje-
og gassvirksomhet i Norge. Derfor er oljenæringen takknemlig for
alle rapporter og analyser som kan bidra til å gjøre sikkerheten
enda bedre. Derfor tar vi også rapporten fra Riksrevisjonen på veldig
stort alvor.
Det grunnleggende
spørsmålet er: Tilsier rapporten at det bør gjøres endringer i selve
HMS-systemet? Det har nylig vært en veldig bred gjennomgang av systemet, og
først ved en partssammensatt gruppe, som konkluderte med at sikkerhetsnivået
er høyt. Og videre:
«Regimet for oppfølging av helse,
arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet er i hovedtrekk
velfungerende og bør videreføres.»
Det var på basis
av denne rapporten at regjeringen i fjor vår la fram en stortingsmelding
som arbeids- og sosialkomiteen her i Stortinget behandlet. De konkluderte enstemmig
med følgende:
«Komiteen mener videre at det norske
HMS-regimet må videreføres og utvikles.»
Det norske regelverket
sier at det er den enkelte virksomhet som skal ha et system som
til enhver tid kan dokumentere at man gjennomfører et systematisk HMS-arbeid
i den form og i det omfang som er nødvendig ut fra virksomhetens
aktivitet, risikoforhold og størrelse.
Denne modellen
innebærer at det er operatørselskapene som har hovedansvaret for
å se til at virksomheten drives forsvarlig, mens myndighetenes rolle
er å fastsette rammer og å føre tilsyn med selskapenes etterlevelse
av det.
Det er en veldig
styrke at både partene og et enstemmig storting står bak dette systemet.
Det er hyggelig å kunne si at det har gitt resultater. Antall hendelser
med stort ulykkespotensial i 2018 var det laveste siden målingene
ble startet i år 2000.
Men så kan man
spørre: Hvordan kan man i en risikoutsatt næring som vår ha et sikkerhetssystem
som er basert på tillit? Jeg tror svaret på det er like enkelt som det
er vanskelig, og det er at det vil aldri være mulig å kontrollere
alt. Derfor må man heller ha et system hvor hver leder, fra konsernsjef
til laveste nivå – alle dem som arbeider i virksomheten – tar dypt
inn over seg at hensynet til sikkerhet skal settes først, og hvor
man klarer å bygge en kultur hvor sikkerheten settes først.
Jeg husker første
gang jeg besøkte Exxon, eller Esso. Jeg måtte se en sikkerhetsvideo
før jeg i det hele tatt slapp inn i bygget. Man kan stille spørsmålet:
Hvorfor? Jo, fordi kulturen må gjelde alltid, over alt – man kan ikke
ha én kultur på plattformene og én kultur på land. Når vi faktisk
har lyktes, er det nettopp fordi det er lagt så stor vekt på å bygge
kultur, fordi man vet at gode resultater i dag ikke gir noen garantier
for at man har gode resultater i morgen og man derfor hele tiden
må være på plass, og – jeg må få lov til å understreke det overfor
komiteen – fordi vi har et petroleumstilsyn som er meget kompetent
og meget profesjonelt i sitt tilsyn.
Så er det ved enhver
virksomhet alltid muligheter for forbedring. Vi mener at det kan
være grunn til å føre et enda mer målrettet tilsyn med de tilsynsområdene
og de tilsynsobjektene der risikoen for avvik er størst. Det er
også slik at et tilsyn krever store interne ressurser. For å få
et best mulig resultat er det viktig at tilsynene blir planlagt
i en samlet årsplan.
Selv om Stortinget
i fjor slo fast at selve systemet fungerer godt, og partene har
gjort det samme, har både arbeids- og sosialkomiteen og det partssammensatte
utvalget pekt på noen viktige områder for forbedring, bl.a. en videreutvikling
av partssamarbeidet i den enkelte virksomhet. Det tar vi nå tak
i, arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner sammen, og
vi er kommet godt i gang med å finne løsninger.
Mitt hovedpoeng
ved innledningen til denne høringen er at det er veldig bra at vi
har et system som har vist seg å fungere, at vi har hatt en veldig
bred gjennomgang, og nå ser at det er full enighet mellom partene
og heldigvis også bred enighet i Stortinget om det.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Vi går direkte videre til Harald Solberg, som er direktør
i Norges Rederiforbund, vær så god.
Harald
Solberg: Takk for det, komitéleder, og takk for anledningen
til å komme til denne høringen.
Rederiforbundet
representerer i denne sammenhengen alle riggselskaper på norsk sokkel
som driver flytende og flyttbare innretninger – borerigger, boreskip eller
andre fartøyer – som er i direkte kontakt med brønn, og som dermed
er definert som innretninger i petroleumsmessig forstand, og dermed
også er underlagt Petroleumstilsynets ansvarsområde.
Innledningsvis
vil jeg også slå fast at et høyt sikkerhetsnivå er helt avgjørende
for alle som driver sin virksomhet på norsk sokkel. Det er ingen
motsetning mellom verken bedrifter, myndigheter eller tillitsvalgte
– eller miljøorganisasjoner i denne sammenheng – når det gjelder
dette fokuset. Vi har alle et svært høyt fokus på at den aktiviteten
vi driver, skal gjennomføres på en sikker, god og forsvarlig måte
for å sikre mennesker, miljø og materielle verdier.
Rederiforbundet
var en av flere aktører som ble intervjuet av Riksrevisjonen under
revisjonsarbeidet. Våre innspill var generelle, da vi ikke hadde
detaljkunnskap om de fire enkeltsakene. Men vi uttrykte oss positive
til Petroleumstilsynet, som de senere årene har utviklet seg i retning
av åpenhet og ryddighet, og hvor Petroleumstilsynets samspill med
bransjeaktørene har oppnådd historisk gode sikkerhetsresultater.
Noen konkrete eksempler er at totalindikatoren for storulykker –
som Schjøtt-Pedersen nevnte – var i 2018 på sitt laveste siden målingene
startet. På boresiden var det i 2016 og 2017 første gang vi ikke
hadde noen brønnhendelser på letesiden. Potensialet i de hendelsene
som har vært på produksjonsbrønner, er nesten alle i laveste kategori.
Antall alvorlige personskader har ligget relativt flatt de senere årene,
med en liten bedring i 2018. Her må vi ta i betraktning at antall
skader er svært lavt, med 25 skader. Det er bedre enn i stort sett
all landbasert industri. Selv om man ikke skal legge altfor stor
vekt på resultatene i enkeltår, er det grunn til å merke seg at
trenden er bekreftet for 2018.
Når det gjelder
Riksrevisjonens rapport, er det etter vår vurdering gode grunner
til å trekke lærdommer av de forholdene som er trukket fram. Men
når det gjelder konklusjonene knyttet til Petroleumstilsynets metodikk,
opplever vi nok dem som noe ubalansert, da denne kritikken ikke
er holdt opp mot de positive effektene som følger av en åpen og
dialogbasert arbeidsmetodikk. De gode resultatene av sikkerhetsarbeidet
i industrien gjenspeiles etter vår vurdering heller ikke i debatten
i etterkant av Riksrevisjonens rapport. Debatten kan i stedet etterlate
et inntrykk av en bransje uten kontroll, noe som er sterkt misvisende.
Når det gjelder
spørsmålene som komiteen har stilt opp knyttet til denne høringen,
om vi fremdeles kan basere sikkerhetsregimet i petroleumssektoren
på tillit og trepartssamarbeidet, er vårt svar på det utvetydig
ja. Reguleringsregimet slik det er i dag, med stor vekt på gjensidig
tillit mellom partene, er en forutsetning for å oppnå gode sikkerhetsresultater.
I mange sammenhenger bruker vi ofte beskrivelsen av dette som den
norske modellen, og det er viktig at vi i oppfølgingen av Riksrevisjonens
rapport ikke mister av syne dette grunnleggende perspektivet.
Slik vi leser Riksrevisjonens
anbefalinger, minner nok disse mer om systemene på andre lands sokler,
hvor vi ikke kan se at sikkerhetsresultatene indikerer at disse systemene
er mer effektive. Det er viktig at alle partene i dette samarbeidet
opptrer på en måte som både viser og skaper tillit. Det gjelder
selvsagt Petroleumstilsynets daglige virke, men det gjelder også
ikke minst bedriftene. Det er avgjørende at bedriftene følger opp
Petroleumstilsynets pålegg, for å skape tillit til at systemet fungerer.
Når det gjelder
Petroleumstilsynets tilsynspraksis, er vår vurdering at Petroleumstilsynet
i stor grad har et balansert forhold til bruk av virkemidler, og
at det har vært viktig for å bidra til en åpen dialog, som er en
forutsetning for å trekke på den kompetansen som ligger hos partene
i virksomheten. Et sterkt, tydelig og faglig dyktig petroleumstilsyn
er både bra og viktig for hele industrien. Når det gjelder prioriteringer,
mener vi tilsynet eventuelt kan spisse innsatsen enda mer mot storulykkerisiko,
som kan få store konsekvenser for både enkeltmennesker og samfunn.
Jeg vil avslutte
med å understreke at vi fra Rederiforbundets side er av den formening
at Petroleumstilsynet og regimet de representerer, fungerer godt
og har forutsetninger for å oppnå målene om kontinuerlig forbedring
– og dermed også sikre at norsk sokkel skal være ledende innenfor
helse, miljø og sikkerhet. Takk.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi umiddelbart videre til Equinor, som er representert
ved konserndirektør for Utvikling og produksjon, Arne Sigve Nylund,
direktør Rasmus F. Wille og direktør Øystein Arvid Håland. Så vidt
jeg forstår, er det Nylund som skal snakke på vegne av dere – vær
så god.
Arne
Sigve Nylund: Tusen takk, komitéleder, og takk for anledningen
til å komme til høringen.
Sikkerhet er vår
øverste prioritet. Vi er ansvarlige for sikker og effektiv drift
på flere enn 40 installasjoner i Norge, og det tar vi på det største
alvor. Vi er tjent med at myndighetene kan følge oss nøye og kritisk
i dette arbeidet.
Hendelsene som
er omhandlet i rapporten, har vi selv gransket inngående, i tillegg
til myndighetenes gransking. Riksrevisjonen viser til flere granskingsfunn, som
vi også har rapportert åpent om tidligere. Etter hendelsene har
vi jobbet med tiltak og endringer for å styrke sikkerhetsarbeidet.
Vi har tatt ut læring og etablert tiltak både fra egne og fra myndighetenes
granskinger for å forbedre oss.
Arbeidet med å
styrke sikkerhetsarbeidet er kontinuerlig, vi kan aldri si at vi
har kommet i mål. Samtidig skal vi glede oss over at vi har de beste
sikkerhetsresultatene i selskapet noensinne. Men vi kan ikke slå
oss til ro med dette. Sikkerhet er ferskvare og krever full oppmerksomhet
til enhver tid, hver dag. Så vi skal fortsette med å forbedre oss.
Vi ser også at RNNP-målingene – altså Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet
– som gjøres årlig i regi av trepartssamarbeidet, viser en gledelig utvikling,
med en betydelig nedgang i storulykkerisiko. Men Riksrevisjonens
rapport peker på at vi i noen tilfeller har vært for dårlige til
å lære av alvorlige hendelser. Det er funn som vi deler, vi har
også gjort de observasjonene i våre egne granskinger.
Equinor skal være
god på rapportering og oppfølging av forhold som blir påpekt. Vi
kjenner oss ikke igjen i at vi bevisst holder tilbake informasjon
for Petroleumstilsynet eller andre myndigheter. Åpenhet er viktig
for oss. Vi deler våre erfaringer om sikkerhet med myndigheter,
leverandører, ansattrepresentanter og også andre operatører i industrien.
Stortingsmeldingen
om sikkerhet i petroleumsindustrien, som Stortinget behandlet i
juni i fjor, konkluderte med at det er et høyt sikkerhetsnivå i
petroleumsindustrien, og at det funksjonsbaserte regelverket fungerer
godt. Vi deler dette synet. Denne konklusjonen var det også enighet
om mellom partene, med referanse til Engen-utvalget.
Det er et stort
omfang av tilsyn fra myndighetene på Equinors installasjoner og
operasjoner i Norge. Tilsynene gjennomføres profesjonelt. Forhold
blir kontrollert. Petroleumstilsynet sjekker ikke bare dokumentasjon
i sine tilsyn. Eksempelvis overvåker de også våre beredskapsøvelser
og gir oss tilbakemeldinger om funn og forbedringer. Ett forbedringsområde
som vi ser at Petroleumstilsynet i større grad kan ha, er å spisse
tilsynsplaner mot storulykkerisiko.
Sikkerhetsregimet
i petroleumsindustrien er basert på at partene har gjensidig tillit
og respekt for hverandres roller og ansvar. Partssamarbeidet fungerer
etter vårt syn godt. Sikkerhetsforum har jobbet videre med forbedringer
i etterkant av stortingsmeldingen om HMS i petroleumsindustrien.
Vi er tjent med
at myndighetene kan gjøre sitt arbeid best mulig, hvor alle parter
viser åpenhet, vilje og evne til å lære av uønskede hendelser. Vi
er også lydhøre om det er noe vi kan gjøre ytterligere for å styrke
dette framover.
Takk for oppmerksomheten.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi videre til Vår Energi AS, som møter med administrerende
direktør Kristin Kragseth, viseadministrerende direktør Tor Tangvald
og distriktssjef for Barentshavet Asbjørn Skoge. Jeg skjønner det
slik at det er Kristin Kragseth som skal presentere for dere. Vær
så god – du har inntil 5 minutter.
Kristin
Kragseth: Det viktigste av alt vi gjør i Vår Energi, er å
sørge for sikkerheten til dem som jobber for oss, både på installasjonene
sør i Nordsjøen og nord på Goliat. Hver dag har vi 300 kollegaer
som jobber ute i havet, og det er vårt ansvar å sørge for at disse
kommer sikkert hjem.
Vår Energi ble
etablert i desember 2018 gjennom fusjon av Eni Norge og Point Resources.
For Eni Norge representerte Goliat det første utbyggingsprosjektet
for selskapet. Point besto i hovedsak av Exxon sine opererte felt
på norsk sokkel, med mer enn 20 års sikker drift i Nordsjøen.
Min bakgrunn er
fra Exxon, der jeg har hatt ansvar for ulike tekniske og operasjonelle
disipliner, bl.a. som leder i både drift og HMS. Min erfaring etter
at jeg tok over som leder av Vår Energi, er at Goliat har hatt helt spesielle
utfordringer, men det er gjort store framskritt for bedre å etterleve
forventningene i det norske HMS-regimet.
Ja, Goliat har
vært et spesielt krevende prosjekt. Det gjenspeiles også i Riksrevisjonens
rapport, og vi tar konklusjonene i rapporten på stort alvor. Ansvaret
for utfordringene knyttet til Goliat ligger hos operatøren. Vi som selskap
erkjenner svakheten i gjennomføringen av prosjektet.
Siden oppstart
for tre år siden har vi som Eni Norge og etter hvert Vår Energi
gjort omfattende endringer for å bedre driften og sikkerheten på
Goliat. Det er blitt lagt ned stor innsats for å sikre åpen og konstruktiv
dialog med arbeidstakerrepresentanter og med vernetjenesten. I samme
periode har også oppfølgingen fra Ptil vært betydelig, bl.a. gjennom
et stort omfang av tilsyn, en tett og åpen dialog.
Tilsynsaktivitetene
rundt Goliat ble etter oppstart betydelig skjerpet. Selskapet opplevde
hyppige og omfattende tilsyn der både tekniske, operasjonelle, organisatoriske
og kompetansemessige forhold ble underlagt tilsyn av et faglig sterkt
tilsynsorgan. Vi mener at dette har bidratt i konstruktiv retning.
Organisasjonen har høstet viktig lærdom, og etter en utfordrende
oppstartsfase ser vi en klar og positiv utvikling. Verken i 2017, 2018
eller 2019 har vi hatt alvorlige hendelser på Goliat. Det er vi
glad for, men vi er på ingen måte ferdig. Kontinuerlig forbedring
er noe vi jobber med hver eneste dag.
Det er liten tvil
om at den positive utviklingen på Goliat har sammenheng med de endringene
som har skjedd de siste årene. Det er et resultat av målrettet arbeid
som inkluderer konkrete, tekniske utbedringer, tett samarbeid med
ansatte, partner Equinor og leverandører og ikke minst et sterkt
og tydelig tilsyn.
Det er vår oppfatning
at dagens HMS-regime bidrar til det høye sikkerhetsnivået på norsk
sokkel. Ansvaret for sikkerheten er tydelig plassert hos oss selskapene. Det
funksjonelle regelverket bidrar til god risikohåndtering og kontinuerlig
forbedring. Ptil setter viktige rammer for sikkerheten på tvers
av hele kontinentalsokkelen. Vi opplever et tilsyn som de siste
årene er blitt enda tydeligere og sterkere.
Det norske sikkerhetsregimet
og linken mellom operatørselskapene og Ptil er bygget på tillit.
Dette har gjennom en årrekke bidratt til forbedret sikkerhet på norsk
sokkel. Vår næring og hver enkelt operatør er grunnleggende avhengige
av tillit. Vi må vise oss tilliten verdig. Som leder for Vår Energi
er dette min aller høyeste prioritet gjennom å ivareta sikkerheten
til alle som jobber for oss.
Goliat i sin tidlige
fase er et prosjekt og en operasjon som jeg mener ikke er representativ
for det generelle sikkerhetsbildet på norsk sokkel. Vi erkjenner
at vi gjennom Goliat-utbyggingen bidro til å utfordre den tillitsbaserte
modellen. Samarbeidet vi har hatt med arbeidstakersiden og myndighetene
og Ptil spesielt, er etter vår oppfatning betydelig forbedret og
styrket gjennom denne prosessen.
Som operatør har
vi gjort viktige erfaringer og tatt lærdom av denne historien. Det
er samtidig min klare oppfatning at dette ikke gir grunnlag for
å endre på dagens HMS-regime. Regimet er robust om forutsetningene
er til stede. Det er vi som operatør som er ansvarlig for å oppfylle
de forventninger og krav som er satt til oss.
Takk for oppmerksomheten.
Møtelederen: Takk
skal du ha.
Da går vi videre
til A/S Norske Shell. Dere er representert ved styreleder Tor Arnesen,
direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Jan Soppeland og juridisk direktør
Hans Olav Holmen – vær så god.
Tor
Arnesen: Tusen takk for muligheten til å fortelle litt om
vår virkelighet, om våre erfaringer med Ptil.
Norske Shells
historie strekker seg langt tilbake, til 1912. Vi var med i offshore-virksomheten
fra 1970-tallet, men det var først da vi fikk oppgavene med å bygge Troll
og Draugen på 1980- og 1990-tallet at vi fikk mer å gjøre med Ptil.
I den perioden jobbet vi også tett og godt med fagforeningene, både
på land og ute i havet, noe vi også tok med oss fra vår raffinerivirksomhet
på Sola.
Da vi i 2007 overtok
som driftsoperatør på Nyhamna, bygde vi videre på de erfaringene
vi hadde fra tidligere trepartssamarbeid i prosjekt- og driftsfaser.
Målet var å oppnå best mulig samarbeid med leverandører, myndigheter,
fagforeninger og vernetjeneste for å oppnå sikker oppgradering på
Nyhamna, samtidig som det gikk parallelt med drift.
Som dere har sett,
har Riksrevisjonen lagt særlig vekt på Ptils oppfølging av Nyhamna
i perioden 2015–2017. Da ble anlegget bygget ut for å kunne håndtere større
produksjon og ta imot gass også fra Aasta Hansteen-feltet. I byggetiden
var Nyhamna et av Nord-Europas største anleggsprosjekter, et utbyggingsprosjekt
som foregikk parallelt med vanlig drift av anlegget.
I en normal situasjon
driftes anlegget av om lag 140 medarbeidere med dyp innsikt i risikofaktorer
og inngående trening i og kunnskap om hvordan de skal unngå eller
håndtere fare. I anleggsperioden var om lag 7 000 arbeidere innom
for kortere eller lengre perioder. De fleste kommer fra konstruksjons-
og byggebransjen, og de færreste var på forhånd godt kjent med sikkerhetsstandardene
i Shell og i bransjen.
Vi hadde omfattende
systemer og tiltak for å håndtere denne situasjonen. Vi drev en
egen skole med sikkerhetsopplæring for alle som skulle inn og gjøre
en jobb på Nyhamna, og hadde tydelige regler som vi i det globale
Shell-systemet har utviklet bl.a. med tanke på at de skal forstås
på tvers av språk og kulturer. I ettertid viser statistikken at
vi gjennomførte 12 millioner arbeidstimer uten alvorlige personskader.
Men tallet på
uønskede hendelser skjøt allikevel i været. Det gode med dette,
som også Riksrevisjonen peker på, er at det er et resultat av en
god og åpen rapporteringskultur. Dette er selve bærebjelken i Shells
sikkerhetskultur og avgjørende for at vi skal nå vårt klare mål om
å drive global virksomhet uten alvorlige hendelser.
Når det gjelder
spørsmål 1, har jeg følgende kommentar. I tillegg til vår egen tette
oppfølging av situasjonen på Nyhamna er vi takknemlig for at Ptil
leste risikobildet på samme måte som oss og satte inn mange tilsyn i
denne perioden. Deres kompetente og eksterne kritiske perspektiv
bidro til ytterligere forbedring. Vi tok imot råd og handlet systematisk
på avvik og forbedringsområder som de påpekte, noe også rapporten
viser.
Men en erkjennelse
som bare ble dypere i denne perioden, er hvor grunnleggende et godt
og åpent forhold mellom bedriften, ansatte og ansattes representanter
er. Mange har sikkert lagt merke til nyhetsoppslag som har vært
i pressen, også nå i helgen, om at dette ikke har fungert godt nok
på Nyhamna. Selv om vi opplever at noen av sakene som har fått mest
omtale i media, har flere sider som vi som ansvarlig arbeidsgiver
er avskåret fra å kommentere på, vil vi ikke legge skjul på at vi
har hatt betydelige utfordringer på dette området, men vi har jobbet
systematisk sammen med våre ansatte for å skape en utvikling som
nå har gitt oss en godt fungerende vernetjeneste.
Oppfølgingen fra
Ptil, som påpekte både avvik og forbedringsområder knyttet til vår
organisering, bidro til å sette fokus på svakheter som vi kunne
ta tak i. Det hjalp oss, og vi opplever også at det systematiske
og overordnede fokuset som Ptil har hatt på arbeidstakermedvirkning
innenfor bransjen, har bidratt til økt bevisstgjøring og forbedring
av trepartssamarbeidet. Parallelt med at Ptil påpekte avvik, fikk
vi også nyttige innspill fra vernetjenesten og fagforeningen SAFE,
som ble fulgt opp til tross for meningsforskjeller og uenighet på enkelte
punkter.
Når det gjelder
spørsmål 2, gjennomførte Ptil i perioden 2011–2016 elleve tilsyn
på Nyhamna. Vi opplevde et kompetent og kritisk tilsyn. De hadde
gjort en grundig risikovurdering, gjennomførte tilsynene på en uavhengig
og profesjonell måte, avvik ble grundig diskutert med oss, og tiltaksplaner
for forbedring ble iverksatt fra vår side. Oppfølging med å lukke
avvik og forbedringspunkter har også vært gjennomført, og Ptil bør
etter vår mening fortsette sin nåværende arbeidsmetodikk, hvor kompetanse
fornyes, og kontinuerlig forbedring står i fokus. Vi kan alle bli
bedre.
Møtelederen: Takk
skal du ha.
Da går vi over
til en spørsmålsrunde på inntil 35 minutter. Vi starter med ordfører
for saken, som er Bente Stein Mathisen fra Høyre, vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Takk – og tusen takk for veldig
fine og informative innlegg fra dere alle sammen. Det var helt klart
og tydelig at alle er opptatt av Stortingets høye ambisjon om at
sikkerheten i petroleumsnæringen skal ha høyeste prioritet. Det
var alle tydelige på innledningsvis, og det var veldig godt å høre.
Det er klart at vi ble overrasket da vi fikk denne rapporten, som
var kritisk, for det var funn som kunne rokke ved vårt inntrykk
av at vi er verdensledende når det gjelder sikkerheten offshore.
Jeg har et spørsmål,
for sikkerhetsregimet – og dere var inne på det – i Norges offshorenæring
er basert på tillit, ansvarlighet og ikke minst det gode trepartssamarbeidet.
Hvis vi som myndighet ikke kan ha tillit til selskapene, vil denne
modellen falle sammen. Med bakgrunn i de funn som kommer fram i
Riksrevisjonens rapport, spør jeg dere: Mener dere at vi fortsatt
kan basere sikkerhetsregimet i petroleumssektoren på tillitsbasert
samarbeid? Det er det ene spørsmålet. Flere funn i rapporten er
relatert til selskaper som dere representerer, hvor avvik ikke rettes
opp, og hvor man heller ikke har lært av pålegg som er blitt presentert
for virksomhetene. Det er klart at det rokker ved tilliten. Er det
tillitvekkende? Jeg spør bare. Og hva gjør dere med dette i dag?
Dere var inne på det, men kan kanskje utdype det litt mer.
Så til Vår Energi,
hvor Eni er med, og Goliat: Er alt på stell der nå? Kan vi stole
på at den plattformen nå er sikkerhetsmessig forsvarlig, og at alle
avvik, som er påpekt gjentatte ganger, er rettet opp?
Vi kan starte
med det, og så har jeg et spørsmål til.
Møtelederen: Kragseth
tror jeg i hvert fall har lyst til å svare, og du fikk et direkte
spørsmål. Vær så god – vi starter med deg.
Kristin
Kragseth: Skal jeg svare på alle spørsmålene, eller på det
siste?
Møtelederen: Har
du gode svar på alle spørsmålene, så gjør gjerne det.
Kristin
Kragseth: Jeg kan kort svare på de to første, så er det sikkert
noen andre som har lyst til å si noe.
Du spurte om vi
kan stole på det tillitsbaserte samarbeidet, og da vil jeg helt
klart si ja. Det er det viktigste i alt vi gjør. I vårt selskap
bygger vi nå en ny selskapskultur, og tillit er en av de grunnleggende
faktorene. Så godt samarbeid med de på land, de til vanns, fagforeninger, vernetjeneste
og alle er helt essensielt – og det kan du sikkert spørre vårt verneombud
om etterpå.
Har vi lært av
pålegg, og hva gjør vi konkret med det? Det første vi gjorde da
vi fikk Riksrevisjonens rapport, var å sette i gang en intern «audit».
Den første «auditen» som ble gjort i selskapet, var: Har vi lært
av tilsyn? Har vi lukket det vi har sagt vi skal lukke? Vi finner
selvfølgelig at vi ikke er perfekte. Det er høyeste fokus for meg
i den oppfølgingsprosessen som vi har, å sørge for at vi hele tiden
lærer og lukker. Sånn må det bare være. Det har vi konkret gjort.
Så var det Goliat.
Er alt på stell? Nei, alt er ikke på stell. Vi har fortsatt en god
del ting vi jobber med. Vi har ekstra bemanning for å lukke ting
som fortsatt utestår, men det er ingenting av det som går på sikkerheten
til dem som er der ute. Plattformen drives i dag trygt og sikkert,
men vi har mye arbeid som gjenstår før det går over i en helt vanlig
drift. Jeg vet ikke, Asbjørn, om det er noe å legge til der?
Asbjørn
Skoge: Det vi jobber med, handler først og fremst om robustgjøring,
om å redusere sannsynligheten for at uheldige situasjoner skal oppstå.
Det er kanskje viktig å poengtere at sikkerhetssystemene for beredskap,
nedstengingsfunksjoner og sikkerhetsfunksjoner har fungert godt
helt fra første dag. Utfordringen er først og fremst robustgjøring.
Det jobber vi med kontinuerlig, og det er krevende prioriteringer
som må gjøres hele veien. Det gjør vi, og det har vi en god dialog med
vernetjeneste og tillitsvalgte om. Men først og fremst handler det
arbeidet vi har nå, om å robustgjøre og redusere sannsynligheten
for uheldige hendelser.
Møtelederen: Takk,
og da har jeg Schjøtt-Pedersen, Solberg og Nylund på lista. Jeg
må be om korte svar hvis vi skal få mulighet til å få stilt noen
flere spørsmål.
Schjøtt-Pedersen,
vær så god.
Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen: Det grunnleggende svaret på spørsmålet
ditt, er: Ja, man kan bygge på tillit fordi næringen har en helt
grunnleggende sikkerhetskultur. Vi har også en næring hvor man har
en felles læringskultur gjennom Norsk olje og gass, hvor man deler
erfaringer som gir grunnlag for læring, slik at man skal unngå tilsvarende
hendelser på andre installasjoner.
Jeg vil også si
at det er en dyp respekt for tilsynsmyndigheten i næringen, og derfor
kjenner vi oss ikke igjen i utsagn om at næringen og selskapene
ikke tar arbeidet med oppfølgingen av tilsynsmyndighetens anmerkninger
seriøst.
Møtelederen: Solberg,
vær så god.
Harald
Solberg: Når det gjelder spørsmålet om fortsatt tillitsbasert
tilsynssystem, er svaret fra vår side også helt klart ja på det.
Spørsmålet som ligger over det, er den lille potensielle motsetningen
som ligger i om vi kan ha et tilsyn som både er en vaktbikkje, og
som samtidig er en samarbeidspartner med næringen. Det mener vi
at vi gjennom den kulturen som er bygget opp på norsk sokkel, har
vist at man kan. Og det er viktig å videreføre det arbeidet, slik
at man har et tilsyn som både er en vaktbikkje, som er faglig sterkt
uavhengig, og som samtidig er en samarbeidspartner for industrien.
Det har ført oss dit vi her, og det er en grunnleggende forutsetning
for oss å videreutvikle sikkerhetskulturen.
I det arbeidet
er jeg helt enig med det saksordføreren introduserer, at det er
helt avgjørende at bedriftene også tar avvik på alvor og lukker
dem, for fra bedriftenes side å bidra til at dette systemet fortsatt
skal være tillitsbasert.
Møtelederen: Nylund,
vær så god.
Arne
Sigve Nylund: Svaret på om vi kan basere oss videre på et
tillitsbasert tilsynssystem, er ja. Det synes jeg risikonivået i
petroleumsvirksomheten viser en klar utvikling på. Man har sett
at det å ha et tillitsbasert system gjør at man bringer bransjen
videre.
Når det gjelder
hva som gjøres i forhold til avvik, har vi som selskap gått tre
år tilbake i tid og sett på om lukking av avvik og funn har blitt
gjort kvalitetsmessig. Det aller meste er bra, men vi finner også
hull som vi nå tetter for at det skal være kvalitetsmessig lukket.
Tre år tilbake har vi gått.
Møtelederen: Det
var et spørsmål til fra saksordføreren – vær så god.
Bente
Stein Mathisen (H): Jeg takker for svarene, og jeg har et
spørsmål til.
Det står i rapporten
at vi trenger et sterkere og mer kraftfullt tilsyn. Statsråden har
uttalt at Petroleumstilsynet må være en tydelig etat som løpende
tilpasser seg utviklingen i oljebransjen og tar i bruk de virkemidlene
og reaksjonsmidlene de har til rådighet, når det er nødvendig.
Hva må Petroleumstilsynet
gjøre, eller endre på, i sin tilsynspraksis for å oppnå større effekt
og betydning når det gjelder selskapenes praksis og oppfølging av
helse, miljø og sikkerhet? Det var det første spørsmålet. Og hva
tenker dere om tilsynspraksisen til Petroleumstilsynet? Har tilsynet
en ønsket effekt på selskapenes HMS-arbeid? Det er jo det Riksrevisjonen
sår tvil om i rapporten.
Møtelederen: Ja,
det er fint hvis én kan svare samlet på vegne av alle. Det vil Schjøtt-Pedersen
prøve på, så får vi se hvordan det går – vær så god.
Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen: I forhold til det siste er hovedsvaret
å finne i den årlige rapporten som viser sikkerhetsnivået. Den viser
en systematisk forbedring i løpet av de årene som har gått siden
den ble startet i 2000, med de klart beste resultatene i 2018. Det
betyr ikke, punkt 1, at det ikke er rom for ytterligere forbedringer
– og derfor er det en kultur for ytterligere forbedringer – og det
betyr heller ikke, punkt 2, at man kan lene seg tilbake og si at
nå har vi nådd et godt resultat, så nå kan vi hvile på våre laurbær.
Det er best illustrert ved det professor Engen, som ledet det partssammensatte
utvalget, sa: Sikkerhetsarbeid er som å trille en stein i oppoverbakke
– man må hele tiden passe på. Det er det grunnleggende.
Når det gjelder
hva som kan gjøres bedre, mener vi at man bør kunne ha et enda sterkere,
målrettet fokus mot hvor risikoen for mer alvorlige avvik er størst,
og vi mener det vil være nyttig å arbeide ut fra en årsplan for
å prioritere ressursene best mulig.
Møtelederen: Da
går vi videre. Det er ytterligere fire på listen som ønsker å stille
spørsmål. Den neste på listen er meg, så da gir jeg møteledelsen
over til nestleder Svein Harberg, som leder møtet når jeg stiller
spørsmål.
Svein Harberg overtok
her som møteleder.
Møtelederen: Og
jeg gir da ordet til Dag Terje Andersen, Arbeiderpartiet.
Dag Terje Andersen (A): Det kunne være fristende å stille
spørsmål til alle sammen, men jeg ser av hensyn til tida at det
ikke går, så jeg tillater meg da å stille spørsmål til Schjøtt-Pedersen.
Dere har alle
understreket verdien av et tillitsbasert system, der partssamarbeidet
er sentralt. Det systemet har ikke blitt utfordret av noen politiker,
men det har blitt utfordret av ting som vi ser i riksrevisjonsrapporten,
for et tillitsbasert system forutsetter jo at en gjør seg fortjent
til tilliten. Da kunne jeg tenke meg å stille spørsmål til Schjøtt-Pedersen,
som leder den organisasjonen som samler alle disse forskjellige
aktørene: Når vi ser eksempler på at avvik blir rapportert lukket,
men ikke er lukket, og at det åpenbart er i strid med et tillitsbasert system,
gjør dere noe som hovedorganisasjon for å forsikre dere og – jeg
holdt på å si – ta tak i medlemmer som på den måten undergraver
tilliten?
Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen: Først og fremst bygger organisasjonen
på at vi har et grunnleggende samarbeid om å forbedre sikkerheten.
Det vil si at man utveksler erfaringer om hendelser, slik at man
kan dele erfaringer rundt det. I det ligger en systematisk oppmerksomhet
om at man skal ha en høyest mulig sikkerhet, og at man selvsagt
skal følge de merknadene som Petroleumstilsynet har.
Det bidrar også
til at selv om vi har store selskaper der mange av dem har en global
kultur for å ivareta sikkerheten, vil man også kunne overføre erfaringer
til nye selskaper som kommer inn på norsk sokkel, og som ikke har
den samme erfaringen. Derfor skjer det en erfaringsoverføring og
en, skal vi si, understrekning av at på norsk sokkel opptrer vi
slik: at man skal ivareta sikkerheten, og at det er det grunnleggende
viktige.
Jeg vil også understreke
at det i næringen er en stor respekt for Petroleumstilsynets arbeid,
både på grunn av at Petroleumstilsynet er satt til å ivareta noe
som er viktig for oss alle sammen, og også fordi Petroleumstilsynet
gjør det på en god måte.
Møtelederen: Da
gir jeg møteledelsen tilbake til komitélederen.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Jeg
får eventuelt komme tilbake til oppfølgingsspørsmål hvis det blir
tid til det, men før det er det Nils T. Bjørke fra Senterpartiet
som skal stille spørsmål. Vær så god
Nils T. Bjørke (Sp) : Det er jo rørande einigheit om at ting
fungerer bra, og at det er godt. Men ein vert av og til litt usikker
når alle er så einige. Eg skjønar jo at næringa ser seg tent med
– og eg trur alle er tent med – at ein har eit tillitsbasert system,
men kan det vera slik at ein er så oppteken av det at ein faktisk
ikkje vågar å gå inn i enkeltsaker – rett og slett fordi ein er
så oppteken av å ta vare på dette tillitsbaserte systemet?
Så direkte til
Shell: No har me fått ganske bra informasjon i helga når det gjeld
utfordringa i Nyhamna, spesielt om verneombodet og den biten. Eg
skulle gjerne hatt litt nærmare orientering om det.
Møtelederen: Arnesen,
vær så god.
Tor
Arnesen: Som du nevnte, har det jo stått en del omtale i
media når det gjelder Nyhamna i løpet av helgen, og hovedverneombudet
på Nyhamna kommer til å orientere litt om dagens situasjon på Nyhamna
litt senere.
Jeg var administrerende
direktør på det tidspunktet da Riksrevisjonen og Petroleumstilsynet
gjorde sine undersøkelser, og også på det tidspunktet da vi hadde
diskusjoner med de to hovedverneombudene som uttalte seg. Det er
ikke alle disse tingene jeg kan gå inn i i detalj, som jeg også
nevnte i innledningen, men det jeg kan si, er at det å diskutere
lokalt med lokal ledelse for å få et best mulig samarbeid har vært
viktig, både for meg og for andre ledere. Jeg har brukt mye tid
på Nyhamna, særlig i min tid, da jeg var administrerende, for å
få det systemet til å fungere.
Vi har også hatt
oppfølging med SAFE sentralt, siden det var SAFE som hadde utpekt
hovedverneombudene på Nyhamna, for på den måten å styrke samarbeidet
med dem for å bygge kompetanse og kontinuitet. For noe av den utfordringen
vi hadde fra oppstarten av anlegget, var at vi ikke hadde god nok
kontinuitet i vernetjenesten. Samtidig har vi innrømmet at vi som
ledelse heller ikke har fulgt opp godt nok, og at vi kunne vært mer
aktive i det med vernerunder og oppfølging av kritiske spørsmål
som ble stilt fra vernetjenesten. Det er også i ettertid fulgt opp
fra vår side.
Det foregår en
aktiv dialog der fortsatt, som sagt, som sikkert også hovedverneombudet
vil kunne komme tilbake til.
Møtelederen: Nylund,
vær så god.
Arne
Sigve Nylund: Med hensyn til spørsmålet om det er vilje til
å ta tak i saker for å verne om det tillitsbaserte: Min påstand
er at det absolutt er vilje til å ta tak i saker både internt og
ikke minst fra Petroleumstilsynet. Vi skal og må ha åpenhet om å
melde fra og rapportere hendelser. Det blir ettergått både av granskinger
internt i vårt selskap, Equinor, og ikke minst i granskinger i Petroleumstilsynet.
Min påstand er
at de granskingene som Petroleumstilsynet gjør, er av høy kvalitet
og blir tillagt det største alvor for å ta tak i slike funn som
ble gjort i de granskingene.
Møtelederen: Takk.
Da går vi videre til neste spørsmål, som er fra representanten Ulf
Leirstein. Vær så god!
Ulf Leirstein (uavh): Takk for det, og tusen takk for gode
innledninger. Jeg er veldig glad for at alle stresser viktigheten
av å ta sikkerhet på alvor. Ikke minst er det viktig for alle guttene
og jentene som er der ut i feltet og gjør den jobben hver eneste
dag. De er viktige for å holde hjulene i gang.
Jeg registrerer
at i Riksrevisjonens rapport sier man følgende i sitt hovedfunn:
«Regelverksavvik og pålegg følges
i flere tilfeller ikke opp av selskapene.»
Når jeg har hørt
på dere, savner jeg at noen flere kan svare på spørsmålet: Hvorfor?
Hvorfor følges ikke alt opp? Jeg vet at det kan være mange gode
grunner, og noe ligger også i rapporten, men jeg kunne godt tenke
meg at noen tar den utfordringen og kommenterer noe mer på det.
Så er det jo slik
at onde tunger kanskje vil si at mye av det som skjer nå, den siste
tiden, har skjedd på grunn av nettopp Riksrevisjonens rapport, for
Riksrevisjonens rapport er egentlig ganske alvorlig. Nå er jeg rimelig
sikker på at selskapene har gode rutiner, og jeg tror på det som
blir sagt om at dette har dere tatt på alvor, for vi ser ut fra
rapportene hvor få hendelser det har vært. Men samtidig har vi fått
en alvorlig rapport fra Riksrevisjonen. Er det slik at dere er glad
for at man har fått denne rapporten? Og hadde arbeidet vært like
godt per dags dato uten Riksrevisjonens rapport og funn?
Møtelederen: Er
det noen som kan fortelle oss hvorfor det ikke blir fulgt opp? Jeg
må be noen om å svare. Nylund, vær så god.
Arne
Sigve Nylund: Min påstand er at de aller fleste avvik blir
fulgt opp. Det er mange tilsyn, både når det gjelder revisjoner
og verifikasjoner internt, og også myndighetstilsyn. De aller fleste
avvik blir fulgt opp, men det er ikke alle som blir fulgt opp godt
nok, og det må vi erkjenne, og det tar vi tak i. Så det er ikke
en generell observasjon at dette ikke blir tatt tak i, men at det
er rom for forbedring, må vi alle sammen erkjenne.
Vi er glad for
rapporten fordi alle bidrag som bidrar til at vi går inn i saker,
ser på forhold, som gjør at vi kan jobbe enda bedre med sikkerheten
i petroleumsvirksomheten, er vi glad for. Så rapporten har vært
et viktig innspill til det videre sikkerhetsarbeidet i næringen.
Kristin
Kragseth: Nå sa Arne Sigve Nylund det jeg hadde tenkt å si,
at i all hovedsak følger vi opp de tingene som blir funnet. Om det
er fra granskinger, om det er fra inspeksjoner, om det er fra Ptil,
eller om det er fra andre, så følges det opp. Men så er det noen
hull. Og når du spør meg: Hvis vi visste svaret, hadde vi gjort
noe med det. Men noen ganger ser vi at kvaliteten på lukkingen ikke
er god nok. Derfor har vi så høyt fokus på det.
Og så repeterer
jeg det Arne Sigve Nylund sier om rapporten: Alle rapporter som
kommer, spesielt så grundige som denne, er viktige for oss. Så er
det vår oppgave å ta læring av det som står i disse rapportene,
og så sørge for at vi gjør alt vi kan for at vi ikke skal gjøre
samme feil en gang til.
Møtelederen: Da
var det Schjøtt-Pedersen, vær så god.
Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen: Bare veldig kort: Leirstein viser
til at det har vært en positiv utvikling. Da må jeg vise til at
dette har skjedd før Riksrevisjonens rapport. Riksrevisjonens rapport
bidrar til ytterligere læring. Den gir viktig kunnskap, i likhet
med andre analyser, og man tar alltid Riksrevisjonen på svært stort
alvor – selvsagt – både i Stortinget og i selskapene. Men når vi viser
til at oversikten over hendelser viser det laveste antallet siden
man startet i 2018, skjedde jo det allerede før rapporten kom. Så
rapporten kan bidra ytterligere til det, men den positive utviklingen
har skjedd uavhengig av den.
Møtelederen: Da
går vi videre til neste spørsmål, fra Torgeir Knag Fylkesnes. Vær
så god!
Torgeir
Knag Fylkesnes (SV): Det er kanskje unikt at verksemder innanfor
ein sektor er så fornøgde med eige tilsyn. Det er ein god ting,
men det kan også vere ting ein bør sjå på.
Riksrevisjonens
gjennomgang viser at ein har hatt djupnestudiar i fire saker, og
i alle sakene har dei funne regelverksavvik – i alle. Det betyr
at i alle saker som dei har sett på, i djupne, har det vore regelverksavvik,
der ein ikkje har følgt opp pålegg som har blitt gitt.
Spørsmålet mitt
går til Equinor. – Ta Mongstad, der ein heilt tilbake til 2010 har
fått pålegg om å lukke avvik på vedlikehald. Same påpeikinga kom
i 2012, og så skjedde det ein lekkasje i 2016 som kunne direkte
knyttast til at ein ikkje hadde lukka desse avvika som Ptil hadde
påpeika, og Equinors eigen gjennomgang viste at det var økonomiske
vurderingar som hadde gjort at ein ikkje hadde lukka dei avvika.
Ser eller forstår Equinor at Ptil må gå frå å vere rettleiande til
å bli tøffare i klypa, både når det gjeld tilsyn, oppfølging og
ikkje minst reaksjonsformer. Forstår Equinor det?
Rasmus
F. Wille: Det kan jeg prøve å svar på, om Mongstad.
Hovedbildet, den
bakenforliggende årsak den gang, var egentlig mangelfull risikovurdering.
Det er ikke noen tvil om at man laget noen risikovurderinger den gang
tilbake i de årene du nevner, og de har ikke vært gode nok. Der
har vi lagt oss helt flate i etterkant. Så det er ikke noen tvil
om at vi har forbedringsområder på Mongstad. Vi hadde det den gang
også, men det er ikke min oppfatning at det er noen som bevisst
har sett på Mongstad og tatt kost før sikkerhet. Det er mangelfulle risikovurderinger,
som man i etterkant har sett at simpelthen ikke har vært gode nok,
og det har vi tatt læring av.
Så får jeg svare
på det siste. Jeg forstår godt at Ptil i disse tilfellene må ut
og være sterkere og tydelig.
Møtelederen: Da
er det Magne Rommetveit.
Magne
Rommetveit (A): Eitt av hovudfunna i rapporten er:
«Enkeltepisoder viser at Petroleumstilsynets tilsynsmetodikk
ikke bidrar til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer.»
Då er spørsmålet
mitt: Er det noko med den tilsynsmetodikken som de ser kunne ha
vore annleis, og korleis skulle han i så fall ha vore – sjølve metodikken
for tilsyn – for å avdekkja alvorlege sikkerheitsutfordringar?
– Eg veit jo ikkje kven eg skal spørja.
Møtelederen: Det
ser ut som Håland vil svare, så jeg gir ordet til deg først.
Øystein
Arvid Håland: For det første jobber vi som industri mot 0
– at ingen ting skal skje. Når noe skjer, er det klart at det er
noe som har gått galt. Når Riksrevisjonen går inn og ser på de områdene
hvor det har vært utfordringer, er det rimelig at man finner avvik.
Da finner man ting som har gått galt.
Så er det slik
at allikevel har Petroleumstilsynets systematikk med tilsyn gjort
at vi aldri har hatt lavere risikonivå, når vi ser oss tilbake i
tid. Så er vi veldig nøye med å si at det betyr ikke nødvendigvis
noe om fremtiden, men det viser tross alt at det regimet som vi
har, har tatt oss i riktig retning, men vi har hatt enkeltsaker
hvor vi ikke har fått det helt bra til. Da blir det feil å bruke
enkeltsakene som bevis for at systemet ikke fungerer. Man må jo
se på den store mengden, og Riksrevisjonen har kun vurdert noen
få hendelser.
Møtelederen: Knut
Thorvaldsen, vær så god.
Knut
Thorvaldsen: Først og fremst er det selskapene som har ansvaret
for sikkerheten og ansvar for å avdekke forhold som må forbedres.
Petroleumstilsynet har en god systematikk for gjennomføring av sine
tilsyn, og det er helt åpenbart at Petroleumstilsynets virke over
mange år har i stor grad bidratt til det høye sikkerhetsnivået som
vi har i norsk petroleumsvirksomhet.
Møtelederen: Da
gir jeg møteledelsen til Svein Harberg.
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Dag Terje Andersen.
Dag
Terje Andersen (A): Da har jeg to spørsmål.
Dere har alle
vært inne på selskapenes ansvar. Men i tilfeller som på Mongstad,
som bl.a. Knag Fylkesnes var inne på, går det fram av rapporten
at det var planlagt å øke aktiviteten for vedlikehold på grunn av
korrosjon, men at de budsjettene ble kuttet, år etter år. Nå faller dette
i tid noe sammen med betydelig nedgang i oljepriser, og jeg kan
fortelle at Bente Stein Mathisen og jeg, da som medlemmer av arbeids-
og sosialkomiteen, var på besøk hos Petroleumstilsynet i forrige
stortingsperiode, og der ga de tillitsvalgte uttrykk for stor utrygghet
knyttet til at innsparinger kunne føre til redusert nødvendig vedlikehold.
Ingen av dere har kommentert den sammenhengen, men jeg ser gjerne
at jeg får en kommentar til det.
Så er det andre
spørsmålet til Kragseth. Dere fikk driftstillatelse på Goliat, og
så sier du at du har stor tillit til Petroleumstilsynet. Har du
tillit til at det blir gitt en driftstillatelse når du selv i ettertid
sier at det var mye feil ved oppstart? Er det tillitvekkende for
en kontrollmyndighet som skal passe på dere?
Møtelederen: Da
skal Equinor få lov til å svare på det første spørsmålet.
Rasmus
F. Wille: Det er helt rett, og det er også det vi selv påpeker.
Det er ikke noen tvil om at vi brukte for lite penger tilbake i
2010. I den perioden ble det gjort noen reduksjoner som ikke skulle
ha vært gjort. Årsaken til det var manglende forståelse. Vi forsto
ikke risikoen godt nok. Vi hadde planer, men vi forsto ikke godt nok
konsekvensene av det vi gjorde. Det er jo egentlig det som både
Ptils rapport sier, og vår egen. Det har vi tatt konsekvensen av
i etterkant og egentlig tredoblet budsjettet per nå. Så legger vi
oss helt flate og sier at de planene vi hadde, var ikke gode nok,
og vi burde ha gjort det, men manglende risikovurdering og forståelse var
noe av problemet.
Møtelederen: Da
var det Kragseth om Goliat.
Kristin
Kragseth: Kan jeg svare kjapt på det første spørsmålet også
angående vedlikehold? – Jeg kan bare si at også i ExxonMobil for
de egenopererte feltene som vi hadde, gjorde vi ingen endringer
verken på bemanning eller på budsjetter i perioden da det var tøffe
år for oljebransjen.
Spørsmål nummer
to: Godt spørsmål – ja, jeg mener vi kan stole på Ptil. Plattformen
var sikker da vi startet den opp.
Møtelederen: Da
går møteledelsen tilbake til komitélederen.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Jeg
gir ordet til Torgeir Knag Fylkesnes, vær så god.
Torgeir
Knag Fylkesnes (SV): Spørsmålet er vel eigentleg om Ptil
kan stole på dykk. Så eg tenkte du kunne svare raskt på det.
Men eg har også
eit oppfølgingsspørsmål til Equinor. Det går eigentleg tilbake til
hovudsituasjonen som vi er i no. Ein blir ikkje målt mot historikk.
Ein blir målt mot lovverk. Om ein har vore betre eller ikkje, er
for oss heilt uinteressant. Ein blir målt på lovverk, om ein følgjer
dei krava som blir stilte, og dei pålegga som blir gitt. I den granskinga
som Riksrevisjonen har gjort, har ein i alle djupnestudiar funne
alvorlege ting som ein ikkje har følgt opp frå verksemdene sjølve.
Ser Equinor at ein no bør ha eit meir offensivt Ptil, som i større
grad følgjer opp, tar i bruk strengare reaksjonsformer? Det hadde vore
interessant å høyre frå øvste nivå på verksemdssida om ein forstår
det, at det no er nødvendig – gitt den økonomiske situasjonen som
har vore i næringa, og dei faremomenta vi ser i denne granskinga.
Møtelederen: Nylund,
vær så god.
Arne
Sigve Nylund: Jeg er helt enig i at vi skal måles opp mot
regelverk og lovverk. Det er det vi jobber med hver dag for å oppfylle.
Jeg ønsker velkommen det som Petroleumstilsynet har vært veldig
klar på. De skal være sterkere og tydeligere, og det skal være sikkerhet
som står i sentrum. Så et sterkere og tydeligere petroleumstilsyn
ønsker vi velkommen. Det bidrar til at vi blir utfordret som selskap,
utfordret som bransje. Så det er rett og slett noe vi synes er bra
for næringen.
Møtelederen: Schjøtt-Pedersen
ønsker å kommentere det, vær så god.
Karl-Erik
Schjøtt-Pedersen: Veldig kort: Det kunne høres ut av det
som Knag Fylkesnes sa nå og også i sitt forrige innlegg, som at
Petroleumstilsynet hadde valgt ut fire tilfeldige prosjekter. Da
ville det kunne framstå som representativt. Men det er ikke det
som har skjedd her. Man har valgt fire prosjekter som man visste
hadde særskilte utfordringer, og derfor visste man for så vidt allerede
idet man gikk i gang, at disse prosjektene ville gi uttrykk for
en annen situasjon enn det man ville se som en normal situasjon
på sokkelen. Det forsvarer ikke i den grad det har vært svikt ved
disse fire anleggene, men det kan ikke tolkes som at dette er illustrerende
for situasjonen i bransjen og i prosjektene generelt.
Det er et kjent
engelsk uttrykk som sier «the proof of the pudding is in the eating»,
og det er en systematisk undersøkelse hvert eneste år om hvordan
sikkerhetssituasjonen utvikler seg på norsk sokkel. Den har vist gjennomgående
forbedring i løpet av perioden 2000–2018, og den er nå på sitt laveste
nivå når det gjelder alvorlige hendelser.
Til slutt: Når
det gjelder spørsmålet om innsparinger og den situasjonen som var
for et par år siden, kan jeg ikke eksakt sitere statsrådens utsagn
under presentasjonen av stortingsmeldingen, men mitt klare inntrykk var
at statsråden formidlet at det ikke var dokumentert at de omstillingene
som hadde vært, hadde gått ut over sikkerhetsnivået.
Møtelederen: Neste
spørsmål kommer fra Svein Harberg. Egentlig er det to på lista –
vi får se hva vi får tid til. Harberg, vær så god.
Svein Harberg (H): Schjøtt-Pedersen hadde en fin innledning
om hvor viktig det var at en hel bransje hele tiden var opptatt
av sikkerhet og hvordan ting skulle fungere, og – i tilfelle – hvordan
ting ikke fungerte. Jeg må si jeg ble litt overrasket over svarene
på Ulf Leirsteins spørsmål – hvorfor i all verden det er noen pålegg som
ikke blir fulgt opp. Hvis jeg hadde vært bedriftsleder, er det det
første jeg ville funnet ut av: Hvorfor i all verden gjorde vi ikke
det vi fikk beskjed om? Det er påpekt – om det er en av hundre eller
hva det nå er, er uinteressant – pålegg som ikke er fulgt opp. Mongstad
er vel de som har vært nærmest å svare på det, med at de rett og
slett ikke forsto den gangen hva det egentlig dreide seg om. Men
jeg synes det er veldig defensive svar på det fra alle dere på den
andre siden. For det er jo det en må gripe fatt i for å sikre at
det ikke skjer igjen.
Er det noen som
kan gi meg et litt tydeligere svar på hvordan de vil følge opp det?
Møtelederen: Kragseth,
vær så god.
Kristin
Kragseth: Jeg beklager hvis jeg var utydelig, men det første
vi gjorde i nytt selskap, var å finne ut om prosessene vi har for
å lukke – og holde dem lukket – med kvalitet, er gode nok. Det var
det første vi begynte med som Vår Energi, og vi finner at det meste
er på plass. Noen steder er vi ikke gode nok. Vi har med mennesker
å gjøre. Noen steder er det rett og slett rom for forbedring. Derfor
er det den høyeste prioriteten vår, for å sørge for at ting som
kan gå ut over sikkerheten, tar vi hånd om.
Møtelederen: Arnesen,
vær så god.
Tor
Arnesen: Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen,
at de avvikene og påleggene ikke er fulgt opp, for det er blitt
gjort fra vår side. Det gjelder både avvikene og de forbedringspunktene
som også står i rapporten fra Riksrevisjonen. Det er blitt fulgt
opp. I den grad det ikke blir fulgt opp, er det selvfølgelig ikke akseptabelt.
Men i dette tilfellet er det blitt fulgt opp.
Møtelederen: Siste
spørsmål – muligens – kommer fra Nils T. Bjørke. Vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Det vart jo uttalt her at de var einige
i – og meinte det var bra med – Riksrevisjonens rapport. Samtidig
seier han heilt tydeleg at hovudfunnet er at Petroleumstilsynets
tilsynsmøte ikkje har bidrege til å avdekkja alvorlege sikkerheitsutfordringar.
Er de einige i det som er hovudfunnet i rapporten frå Riksrevisjonen?
Møtelederen: Solberg,
vær så god.
Harald
Solberg: Jeg tror vi alle har understreket at vi er glade
for Riksrevisjonens rapport fordi man kan lære av den. Men som jeg
la vekt på innledningsvis også, er vår vurdering at når Riksrevisjonen
trekker konklusjoner, mener vi at de konklusjonene går i feil retning,
og at det ikke er noen grunn til å endre på tilsynsstrukturen, på
den modellen man har for et tillitsbasert tilsynssystem i Norge,
på grunnlag av de fire hendelsene som er gransket. Det betyr jo
ikke at man ikke har mye å lære av de fire hendelsene, men det betyr
at man ikke nødvendigvis kan trekke en konklusjon om at man skal
endre på selve tilsynstilnærmingen, for der har vi fortsatt mye
å hente. Vi er overbevist om at vi kan fortsette å forbedre sikkerhetskulturen
og sikkerhetsarbeidet på norsk sokkel innenfor de rammene som vi har.
Møtelederen: Da
åpnes det for et kort svar fra Schjøtt-Pedersen.
Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen: Rapporten avdekker svakheter. Det
må selvfølgelig tas hånd om. I den grad det finnes avvik, skal det
selvfølgelig håndteres. Det skulle bare mangle. I den grad det ikke
er gjort, skyldes det at man ikke har fått håndtert det på en tilfredsstillende
måte.
Men rapporten
avdekker ikke svakheter ved systemet, slik at det systemet som Stortinget
i fjor sommer sluttet seg samstemmig til, mener vi har avklart sin styrke.
Møtelederen: Da
er dessverre tida for spørsmål ute. Det står at dere kan gi en kort
oppsummering hvis dere ønsker det, og dere har nå inntil 10 minutter
til sammen, dersom det er ønskelig. Dere må altså dele de 10 minuttene
dere imellom. Jeg regner med at Schjøtt-Pedersen, som begynte å
innlede, begynner. Vær så god.
Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen: Det vil være naturlig for meg å spørre
om selskapene har noe å tilføye først, og så kan jeg kanskje få
lov til å komme til slutt, hvis lederen tillater det.
Møtelederen: Ja.
Solberg, vær så god.
Harald
Solberg: Jeg representerer ikke et selskap, men Rederiforbundet.
Jeg har bare lyst til å understreke noe av det viktige sett fra
vår side: For å opprettholde et tillitsbasert system er det helt
åpenbart klart at avvik som finnes i et tilsyn, må og skal lukkes,
og det er ingen diskusjon rundt det fra bedriftenes side. Det er
et arbeid som skal tas på alvor, og som er helt grunnleggende for å
opprettholde et tillitsbasert system, som vi har i dag, og som vi
mener vi har gode erfaringer med.
Det har vært vist
til at det har vært bred enighet over hele denne rekken når det
gjelder den tilnærmingen, og jeg vil bare understreke, siden Rederiforbundet
representerer leverandørindustrien på maritim side i denne sammenhengen,
at vi også er opptatt av å videreføre det systemet. Selv om vi i
en del andre sammenhenger f.eks. problematiserer rollefordelingen
på norsk sokkel og størrelsen på ulike selskaper, er vi i denne
sammenhengen helt enig i at den strukturen som vi har på dette området,
er verdt å bygge videre på.
Møtelederen: Nylund,
vær så god.
Arne
Sigve Nylund: Takk.
Næringen er absolutt
best tjent med å ha et tillitsbasert system. Når det gjelder Petroleumstilsynets
tilsynsrapporter, blir de tatt på det største alvor. Det er en stor tilsynsvirksomhet.
For vårt selskap har vi myndighetstilsyn gjennomsnittlig én gang
per uke. Det tas på det største alvor, og det er vårt ansvar å lukke
avvikene. Der må vi forbedre oss. Det er alltid rom for forbedring.
Til syvende og sist: Det er næringen, det er selskapene som har
ansvaret for å gjøre dette. Dette ansvaret må vi ta på alvor.
Møtelederen: Kragseth,
vær så god.
Kristin
Kragseth: Tusen takk.
Det kan vel av
og til framstå som at vi er en næring som er ute av kontroll. Det
er ikke riktig. Vi erkjenner at på Goliat har vi bidratt til å stille
spørsmål ved om regimet som vi har i dag, er godt nok. Goliat har
vært et spesielt prosjekt. Man har i rapporten sett på fire prosjekter som
alle har hatt utfordringer. Men som nevnt tidligere viser det at
trenden på norsk sokkel er positiv. Så skal vi ikke hvile på laurbærene,
for sikkerheten er bare så god som den er i dag.
Det er over 200 000
mennesker som jobber i denne næringen. Jeg har jobbet der siden
1992. Uansett hvem du møter, snakker de om sikkerhet og systemer
for å ta vare på sikkerheten. Så å stille spørsmål ved om det er første
prioritet – det er det. Så skal vi lære av det som er funnet i rapporten.
Og så vil jeg bare understreke helt til slutt at det er vårt ansvar
som operatør å leve opp til de forventningene som er gitt oss.
Møtelederen: Arnesen,
vær så god.
Tor
Arnesen: Jeg vil bare si avslutningsvis at både avvikene
og forbedringspunktene som Petroleumstilsynet har påpekt på Nyhamna,
har vi sett på som en mulighet til å gjøre et enda bedre arbeid,
og vi har lukket dem, slik som jeg nevnte i sted.
Samtidig ser vi
at vi gjennom internrevisjoner, som vi har fra våre egne eiere,
fra partnere, også får funn som gjør at vi trenger forbedring. Den
dagen vi ikke finner ting som vi kan gjøre bedre, tror jeg at vi
har et problem. Så det å jobbe med kontinuerlig forbedring, det
å være kritisk, det å ha et petroleumstilsyn som vi har tillit til, som
er basert på tillit, som er uavhengig, og som utfordrer oss, gjør
at vi alle i bransjen kan bli bedre. Den dagen det ikke skjer, har
vi et problem. Så det at vi har et petroleumstilsyn som styrker
sin tilsynsvirksomhet, er bra, og det vet vi at de er i gang med
å jobbe med.
Vi har erfaringer
i Shell-gruppen fra en rekke tilsynsmyndigheter i andre land. Den
modellen som er i Norge, som er tillitsbasert, som er basert på
et trepartssamarbeid, er en modell som vi er utrolig godt fornøyd
med, og som vi også snakker fram når vi møter våre kollegaer i andre
land. Så vi har stor tillit til at Norge fortsatt skal være verdensledende
når det gjelder det å ivareta HMS og sikkerhet, og det er vi veldig
stolte av å kunne være en del av her i Norge.
Møtelederen: Da skjønner jeg det slik at Schjøtt-Pedersen
ønsker å oppsummere debatten. Vær så god.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det skal lederen og komiteen
få full anledning til å gjøre!
Først noen få
merknader ved avslutningen av denne viktige høringen.
Det første er
at vi her har sett en gjennomgang av noen av de mest krevende prosjektene
som er på norsk kontinentalsokkel. Det vil kunne være situasjoner
knyttet til dem som vi på forhånd visste var vanskeligere enn andre
prosjekter – som vi ikke ser i andre prosjekter på sokkelen, og
som jo heldigvis ikke har hatt de samme utfordringene.
Det er selvsagt
slik at det er næringens generelle holdning at avvik skal lukkes.
I den grad det ikke har vært gjort, er det uheldig, og, som det
ble sagt bl.a. fra Equinors side, har man gått tilbake for å se
på hva som er årsakene til det, og hvordan man kan unngå at den
type situasjoner oppstår.
Så gir rapporten
oss lærdom som, sammen med vår systematiske utveksling av kunnskap
mellom selskapene, bidrar til å kunne gjøre oss enda bedre. Ambisjonen, både
til regjering og storting, en samlet næring og arbeidsgiver- og
arbeidstakersiden, er at vi skal være verdensledende når det gjelder
helse, miljø og sikkerhet. Det er en stor ambisjon. Det krever kontinuerlig
oppmerksomhet, og det krever et godt samspill mellom tilsynsmyndighetene
og næringen. Det opplever vi at det er, og Petroleumstilsynet har
bidratt sterkt til at vi har oppnådd de resultatene som vi har gjort.
Samtidig som vi
tar lærdom av de enkelte funn som Riksrevisjonen har gjort, er det
grunnleggende spørsmålet: Gjør det at det bør gjøres endringer i
selve systemet? Der er vi veldig glade for at man har hatt den grundige
gjennomgangen som man har hatt de siste årene. Det er viktig, og
det er interessant, at her har man for det første oppnådd en enighet
mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om at systemet som sådant
fungerer godt. Vi har hatt regjeringens gjennomgang, og det har
vært full enighet – det er et enstemmig storting som uttaler det.
Den innstillingen er ikke preget av at det er enstemmighet på mange
punkter, for det er ofte ulike merknader, men det er en enstemmig
merknad om at systemet bør bevares og utvikles. Så må vi innenfor
det systemet kontinuerlig arbeide for å gjøre det bedre.
Da er det bare
to ting jeg synes det er viktig å legge igjen hos komiteen til slutt,
samtidig som jeg understreker denne brede enigheten om systemet.
Det ene er at
systemet har vist sin styrke gjennom sine resultater. Vi er veldig
oppmerksomme på at de resultatene vi har oppnådd, ikke betyr at
vi nødvendigvis gjør det like bra neste år. Det gjør vi bare hvis
vi har den samme kontinuerlige oppmerksomheten.
Det andre som
er viktig når vi snakker om utviklingen i sikkerhetsnivået i olje-
og gassvirksomheten, er at det er et særdeles sterkt resultat når
vi sammenligner med andre næringer. Dette er en risikoutsatt næring, men
med et voldsomt fokus på helse, miljø og sikkerhet, og som oppnår
resultater som gir grunnlag for å overføre lærdom til andre sektorer,
slik vi også ser at det gjør.
Derfor er vår
konklusjon basert på Riksrevisjonens rapport at dette tar vi med
oss for å bli enda bedre. Vi ser det som en ambisjon, selv om vi
i 2018 hadde de beste resultatene som vi har hatt noen gang, å ytterlige
forbedre oss i årene som kommer.
Vi takker for
komiteens interesse og oppmerksomhet og ser fram til komiteens innstilling.
Møtelederen: Da
sier jeg takk til dere for at dere ville stille på høring og bidra
med svar. Det er kanskje noen gjenstående spørsmål, men vi har i
hvert fall fått stilt en del av de sentrale spørsmålene, så hjertelig
takk til dere.
Høringen starter
opp igjen kl. 10.25.
Høringen ble avbrutt
kl. 10.14.
-----
Høringen ble gjenopptatt
kl. 10.25.
Høring med hovedverneombudene Erik
Neverdal, Trond Arvid Larsen og Anette Vassdal ved henholdsvis Mongstad,
Goliat og Nyhamna
Møtelederen: Da
er vi klare til å starte opp igjen, og jeg vil få ønske velkommen
til hovedverneombudene ved henholdsvis Mongstad, Goliat og Nyhamna.
Bakgrunnen for at dere er invitert til høringen, er at Riksrevisjonen
i sin rapport har foretatt dybdestudier av spesifikke hendelser
i tilknytning til de stedene dere representerer. Komiteen inviterte
også koordinerende verneombud i Transocean, Rune S. Westre, som
var fungerende koordinerende hovedverneombud ved hendelsen på Trollfeltet
med Songa Endurance, men han måtte dessverre melde avbud til høringen.
La meg først få
gjenta noen formaliteter: Hver av dere får inntil 5 minutter til
innledning. Etter innledningen blir det en åpen spørsmålsrunde på
25 minutter, og helt til slutt får dere ordet til en kort oppsummering, hvis
dere ønsker det. Og som jeg sa innledningsvis i høringen: Hvis en
ikke kan besvare spørsmål uten å berøre taushetsbelagt informasjon,
vil vi ha informasjon om det. For å unngå problemer med lydanlegget
er det viktig at alle husker å slå mikrofonen på når en skal snakke og av når en
er ferdig.
Da kan vi begynne.
Jeg starter med å gi ordet til Erik Neverdal, som har inntil 5 minutter
– vær så god.
Erik
Neverdal: Takk for det.
«Kan vi fremdeles
basere sikkerhetsregimet i petroleumssektoren på tillit og trepartssamarbeidet?»
En av flere viktige forutsetninger for at vi skal ha et velfungerende
sikkerhetsregime som er basert på tillit og trepartssamarbeid, er
at samarbeidsarenaene i bedriftene fungerer etter intensjonen.
Topartssamarbeidet:
En styrket vernetjeneste, der verneombudene i praksis får anledning
til å bruke nødvendig tid til å utøve verneombudsvervet samt god kompetanse
og kunnskap om regelverket som virksomheten skal forholde seg til,
vil være til stor hjelp. Verneombudene har en påse-rolle, og da
med særlig fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet. Verneombudene skal
se til at virksomhetene er innrettet og vedlikeholdt, at arbeidet er
utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet,
helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsen i lovverket.
Det å utøve verneombudsvervet
er sekundært for verneombudene. Det er primæroppgavene som får prioritet
i hverdagen, og det er det normale arbeidet de har – ikke å være
verneombud, det er sekundært. Dette, kombinert med at et verneombud
ikke godt nok er blitt tilført kompetanse som styrker forståelsen
av mandatet verneombudet faktisk har, kan være en medvirkende årsak
til at vi ikke får belyst og håndtert viktige problemstillinger
i bedriften i dag.
Arbeidsmiljøutvalget:
Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal
virke for gjennomføring av arbeidslovgivningen i virksomheten og
er en sentral arena for arbeidstakermedvirkning. Arbeidsmiljøutvalgets
primære oppgave er å delta i planleggingen av verne- og sikkerhetsarbeidet
i virksomheten og følge med på utviklingen av arbeidsmiljøet. Og det
å styrke fokuset på AMUs rolle og ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet
vil i større grad enn i dag istandsette bedriften til å belyse og
håndtere aktuelle problemstillinger.
Til spørsmål nummer
to: «Hva må Petroleumstilsynet gjøre/endre på i sin tilsynspraksis
for å oppnå større effekt og betydning når det gjelder selskapenes
praksis og oppfølging av helse, miljø og sikkerhet?» Det er ingen tvil
om at budskapet som Petroleumstilsynet nå utøver, gjennom sitt nye
hovedtema – sikker, sterk og tydelig – ikke er til å misforstå.
Vernetjenesten
imøteser et tydeligere petroleumstilsyn og har tiltro til at Petroleumstilsynets
oppfølging av virksomheten i sektoren styrker målsettingen om at norsk
petroleumsindustri skal være verdensledende innen helse, miljø og
sikkerhet.
Møtelederen: Da
går vi videre til Trond Arvid Larsen – vær så god.
Trond
Arvid Larsen: Ærede forsamling! Mitt navn er Trond Arvid
Larsen. Jeg er vara hovedverneombud på Goliat og har vært hovedverneombud
fra 2016 og inntil nylig.
Jeg var med under
byggingen av Goliat i Korea, og vi kunne se at byggingen ikke akkurat
gikk på skinner. På den tiden var jeg ikke en del av vernetjenesten
og hadde egentlig lite føling med om Ptil involverte oss i tilsynet, og
hva slags tilsyn de hadde i Korea. Derfor kan jeg ikke ha noe formening
om jobben Ptil gjorde overfor Eni i Korea, men det som etter hvert
ble mer og mer klart for oss, var at Goliat ikke ville være ferdig
når den forlot Korea. Vi ønsket at den skulle ferdigstilles på verft
i Europa, og aller helst i Norge. Når heller ikke dette skjedde, ble
vårt håp at Ptil skulle redde oss.
Det er en kjensgjerning
at det ble jukset med dokumentasjon på hva som var blitt fullført
og testet. Dette ble kommunisert til Ptil, men ble avvist av Eni.
Her valgte Ptil å stole på hva Eni fortalte, uten å undersøke dette grundig
nok. Jeg tipper dette skyldes litt mangel på ressurser og for stor
tillit til trepartssamarbeidet.
Jeg vet at det
flere ganger er blitt sendt bekymringsmeldinger til Ptil, noe som
sikkert gjorde at Ptil fokuserte mer på oss. Imidlertid valgte de
å gi Equinor, den gang Statoil, som eier 30 pst. av Goliat, ansvaret
for å gi klarsignal til oppstart. Statoil hadde mest fokus på tennkilder,
men det var også andre mangler på Goliat. Som kjent er ikke økonomiske
eierinteresser alltid forenlig med sikkerhet.
Når det er sagt,
vil jeg si at jeg tror ikke Goliat var i en så mye verre tilstand
enn mange andre installasjoner vi har på norsk sokkel. Dette begrunner
jeg med at jeg har lest en del rapporter etter Ptil-tilsyn på andre
installasjoner. Mange har de samme feil og mangler som vi hadde,
og har. Det går igjen på installasjoner. Jeg har også erfaring fra
Mobil, Statoil, Eni og nå Vår Energi i snart 34 år, så jeg ser mye
av de samme tingene.
Så skal jeg svare
litt på det som egentlig er spurt om i denne høringen. Tillit, ansvar
og trepartssamarbeid må være fundamentet i sikkerhetsregimet, men
det blir stadig satt under press av selskapenes stadige krav til
økt inntjening, kutt i kostnader, press på vedlikeholdsrutiner og
vedlikeholdsintervaller, økt bruk og aksept av avvik istedenfor
å fikse og reparere. Grenser blir forsøkt flyttet til stadighet,
og i mange tilfeller kompenseres det ikke godt nok for svekkelse
av barrierer. Skal systemet baseres på tillit, må tilliten gjenvinnes.
Dette tror jeg gjelder for alle selskap – og det har jeg jo hørt
her i dag. Men når dette er sagt, er det ikke noe mer usikkert på Goliat
av den grunn.
Ptil som tilsynsmyndighet
har mange virkemidler de kan ta i bruk, men de må være tydelige
og sterke. De må utøve sin myndighet sterkere og kommunisere klarere
for å gjenopprette autoriteten sin og unngå feiltolkning, osv. Målet
må dog være å gjenoppnå tillit, ansvarlighet og trepartssamarbeid
og bygge opp en plattform med felles forståelse som mål.
Når det er sagt,
ønsker jeg å kommunisere på vegne av Vår Energi at selskapet vårt
også er innforstått med hva slags ansvar vi har, og at vi har opplevd
forbedringer i stor grad over tid nå. Vernetjenesten på Goliat er
tilfreds med utviklingen i selskapet, vi er mer involvert, diskuterer
på saklig grunnlag og har fått ledelsen til å innse at vi har noen
feil og mangler på Goliat vi må fikse. Men vi har fortsatt en del
utfordringer. Sånn sett kan man si at Ptils stoppordre høsten 2017
hadde sin misjon.
Til slutt vil
jeg avslutte med å si at vernetjenesten på Goliat ønsker Ptil med
videre, men at de må få ressurser og myndighet til å utøve sin misjon.
Dette gjelder spesielt på tilsyn med prosjekter i utlandet.
Møtelederen: Takk
skal du ha.
Da går ordet til
Anette Vassdal – vær så god.
Anette
Vassdal: Kjære komité, takk for invitasjonen hit i dag.
Jeg tok over vervet
som hovedverneombud på Nyhamna i oktober 2017, men jeg har vært
ansatt der siden oppstarten i 2007. Jeg har selvsagt som vanlig
arbeidstaker hele veien følt på sikkerheten og hvordan den har vært
i fokus, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt
meg utrygg på Nyhamna, eller at vi har hatt dårlig sikkerhetskultur
eller HMS-regime.
For ikke å møte
på utfordringer må alle sider i et trepartssamarbeid bidra til et
godt samarbeidsklima. Vi må jobbe systematisk for at alle ansatte
skal ha en sikker, god og trygg arbeidsplass til enhver tid.
Det jeg har bitt
meg merke i som ansatt på Nyhamna, er at vi har hatt store svingninger
i engasjement i vernetjenesten. Det å være verneombud har ikke vært
attraktivt. Det jeg har brukt tid på nå, er å få struktur i vernetjenesten
og få et engasjement i vernetjenesten. Vi er godt over 20 verneombud
på Nyhamna i dag.
For å få til et
godt samarbeidsforhold, arbeidstakermedvirkning og få fram alle
synspunkt innenfor arbeidsmiljø og sikkerhet må vernetjenesten være
velfungerende. Dersom ikke vernetjenesten fungerer, fungerer heller
ikke et trepartssamarbeid. Det er også viktig å verdsette det arbeidet
tillitsvalgte og verneombud gjør. Slike roller er både givende og
krevende. Da er tilrettelegging for dette arbeidet veldig viktig,
og det blir også mer attraktivt å være verneombud når vi blir verdsatt
for det vi gjør.
For å få til en
god dialog og partssamarbeid må man være godt forberedt til møter,
ha god saksgang, konstruktiv dialog, gi tilbakemeldinger på godt
og vondt og følge opp og melde fra. Det er ikke bare arbeidsgivers
ansvar, ansatte må også være engasjerte for å få til god medvirkning.
Jeg opplever i dag at det er godt samarbeid på Nyhamna. Det er mange
flinke verneombud og tillitsvalgte. Det er god HMS-praksis, risikoforståelse
og kompetanse, og vi jobber hele tiden systematisk med helse, miljø
og sikkerhet.
Alt jeg har nevnt
ovenfor nå, er viktig for å få til et bra trepartssamarbeid. Jeg
mener dere kan stole på og ha full tillit til at vi forsvarlig og
kontinuerlig jobber med sikkerhetsarbeidet på Nyhamna. Vi har alle
en felles interesse: Det er å sørge for at kollegene våre kommer
like hele hjem fra jobb, som da de kom på jobb. Vernetjenesten vil
være med og bidra – og eventuelt forbedre oss på de punktene vi
kan forbedre oss på – for å få til et bra og velfungerende samarbeid
i framtiden som kommer.
Så hva er det
Ptil ikke gjør godt nok? Og hva er godt nok? Kunne Ptil ha gjort
en bedre jobb? Ja, vi kan alle gjøre en bedre jobb. Så lurer jeg
på hva som er godt nok. Vi vil alle alltid bli bedre. Ut fra mitt
synspunkt og tilsyn som jeg har deltatt i, synes jeg Ptil har gjort
en god jobb. Det er faglig flinke folk med rett kompetanse på de
ulike tilsynene som de kommer på. Nå snakker jeg ut fra at jeg tok
på meg vervet som HVO. Vi har også diskutert det i vernetjenesten,
og mange deler denne oppfatningen med meg.
Ptil har i det
siste også fanget opp andre ting, utenfor fastsatte tilsyn, og det
mener jeg er positivt. Vi har hatt en åpen og god dialog under tilsyn
på Nyhamna, og det har vært godt oppmøte av involverte og verneombud
i møter. Vi har forberedt oss godt og har innhentet opplysninger
fra alle avdelinger før tilsyn. Godt forarbeid skaper også en lettere
dialog mellom vernetjenesten og Ptil. Vi føler ikke noe har blitt
holdt skjult for Ptil, og vi har blitt tatt seriøst. Vi kjenner
oss igjen i de rapportene som har kommet.
Det jeg føler,
er at Ptil kanskje kan ha tettere dialog med vernetjenesten etter
tilsynene, i oppfølgingen. Men da er det også viktig at Ptil får
tilrettelagt for det og ressurser til å følge opp.
Hadde riksrevisjonsgranskningen
– nå refererer jeg til de punktene som kommer fram fra Nyhamna –
vært i dag, er det garantert at man hadde kommet bedre ut, for vi
har forbedret avvikene som kom fram der. Vi må gjøre hverandre gode,
respektere hverandre, vise forståelse og kommunisere. Vi har alle
felles interesser. Det krever gjensidig innsats å bygge opp et trepartssamarbeid.
Jeg mener vi er på riktig vei, og vernetjenesten på Nyhamna ønsker
å være med og bidra der det trengs, og ønsker å bli enda bedre der
det trengs. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet med både
Ptil og andre myndigheter, alle arbeidstakere, fagforeninger og
bedrifter. Jeg heier på oss.
Møtelederen: Takk
skal dere ha.
Da går vi over
til en åpen spørsmålsrunde der jeg først gir ordet til sakens ordfører,
som er Bente Stein Mathisen – vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Takk skal du ha, og takk for gode
innspill fra dere.
Dere har sikkert
fulgt med på det som har vært sagt før, så jeg behøver ikke gjenta
alt det. Men det er klart at denne rapporten avdekker en del alvorlige
funn som vi må ta på høyeste alvor.
Jeg har notert
noen spørsmål til dere her. Opplever dere at sikkerhetsarbeidet
er høyt prioritert i virksomhetene deres, i petroleumsnæringen?
Og: Hvordan har dere opplevd Petroleumstilsynets arbeid i deres
prosjekt? Når det gjelder Goliat, opplevde jeg at du kanskje var
litt småkritisk her, og du sa at det er heller ikke helt typisk
for Goliat – at det stort sett gjelder det hele. Det jeg tenker
på, er: Hvordan blir dere som verneombud involvert i samarbeidet
i prosjektene deres? Blir dere tatt med på råd, og blir de innspillene
dere kommer med, vektlagt og tatt på alvor? Føler dere at dere får
være med og er viktige aktører i sikkerhetsarbeidet? Kan dere svare
på det?
Trond
Arvid Larsen: Jeg kan svare på det konkrete du spør om når
det gjelder Goliat. Det er en kjensgjerning at det var litt kulturforskjeller
i det firmaet vi var i da. Det var ikke like lett å komme fram med
synspunkter og få gjennomslag for dem. Samtidig var det også et prosjekt
som ikke nødvendigvis var godt nok forberedt, og det gikk ikke –
som jeg sa – på skinner. Det gjorde at det ble veldig press på ting,
og jeg føler at vernetjenesten, så vidt jeg vet – det blir på et
litt dårlig grunnlag, for jeg var ikke i vernetjeneste der nede
– ikke ble hørt godt nok i den sammenhengen, i den fasen.
Når det er sagt,
hadde vi våre utfordringer i vernetjenesten også da vi kom til Norge.
Det førte til, etter at det ble gjort strukturendringer i ledelsen,
at vi som vernetjeneste virkelig kom i inngrep, og samarbeidet med
bedriften har vært veldig godt i det siste.
Jeg vil vel si
det sånn at når det gjelder Ptils tilsyn på byggeplasser, tror jeg
faktisk det er der det må legges inn litt ekstra ressurser og oppfølging,
og ikke minst må det være tydelige krav. Som kjent er det billigere
å gjøre ting ferdig i Korea enn å gjøre det med offshoretimer ute
i Nordsjøen.
Erik
Neverdal: Jeg kan si litt om involvering av verneombudstjenesten.
Iallfall når det gjelder Equinor, er vi blitt veldig gode på involvering
av verneombudene – der er vi blitt veldig gode. Vi har utarbeidet
styrende dokumentasjon som sier når vi skal involvere verneombudene.
Så jeg tror ikke det er det som er den største utfordringen. Arenaene
har vi – samarbeidsarenaer er identifisert. I saker med betydning
for sikkerhet og arbeidsmiljø skal vi tidlig inn, og det har vi
tilrettelagt godt for.
Men det jeg tenker
kanskje er det viktigste, er kompetansen til verneombudene – at
de, når de først får være med, faktisk har kompetanse når det gjelder
både lovverk og forhold rundt det, at de, når de er med, får bety
en forskjell, at de kan få lov til å ha kunnskap rundt det temaet
de skal bidra i. Der tenker jeg at vi har mye å gå på.
Så arenaene har
vi identifisert, men vi savner egentlig kompetanse hos verneombudene.
Bente Stein Mathisen (H): Jeg har et spørsmål til, og det
gjelder oppfølging av Goliat. Du sa noe om kulturforskjeller. Dette
var et utenlandsk selskap, en operatør som skulle inn på norsk sokkel.
Hadde det noe å gjøre med forberedelsen på hva den norske sikkerhetskulturen
innebar – kunne det også være noe av årsaken til at ting ikke var
så greit i starten? Det er godt å høre at det fungerer bedre nå,
men de alvorlige funnene som vi leser om i rapporten – kunne det
ha noe å gjøre med kulturforskjeller, med hvordan vi på norsk side
ønsker å være verdensledende når det gjelder sikkerheten i petroleumsnæringen?
Kan du si noe om det?
Trond
Arvid Larsen: Vi så vel egentlig nokså klare forskjeller
fra norsk kultur på det å være både ærlig og åpen, da spesielt i
byggefasen. Det må jeg innrømme at vi så. Mitt inntrykk er at det
med trepartssamarbeid ikke var helt forstått fra det opprinnelige
selskapet – at det ble tatt litt lett på, og at det ble skjøvet
litt på både sannhet og andre ting. Så jeg må nok si ja til at det
har vært kulturforskjeller.
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Da
er neste spørsmål fra Dag Terje Andersen, Arbeiderpartiet.
Dag Terje Andersen (A): Da følger jeg opp det med kulturforskjeller,
for vi har i det siste kunnet lese – som du for så vidt sa – at
det ikke er bare bare å være hovedverneombud, kanskje særlig i Nyhamna.
Det sa du litt om. Men kan noe av forklaringen være, som det ble
sagt for Goliats del når det gjelder kulturforskjeller, at trepartssamarbeidet,
de ansattes medvirkning og hovedverneombudenes rolle i det systemet
tidligere var dårlig forstått på eiersida i Nyhamna? Du sier at
det fungerer nå, og i det legger jeg at du for så vidt bekrefter
at det har vært problemer tidligere, slik også Riksrevisjonen peker
på. Har det der også vært en endring i kultur på arbeidsgiversida,
slik vi nå hører fra Goliat?
Anette Vassdal: Jeg føler
i hvert fall at jeg alltid har hatt god kommunikasjon med ledelsen.
Det er noe med måten man har dialogen på, føler jeg. Jeg, som hovedverneombud,
har også ansvar for å få andre verneombud engasjert. Da er det lettere
at vi får fram ting som folk, som jobber nede på gulvet, tenker
på og snakker om. Der tror jeg vernetjenesten gjør en forskjell
nå – at vi er tidlig ute med å ta opp ting, slik at ting blir fanget opp
tidlig. Det er viktig.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Jeg gir ordet
til Ulf Leirstein – og vi må ha korte spørsmål og svar.
Ulf Leirstein (uavh): Takk for det, komitéleder, og takk
for gode innledninger fra dere. Jeg følte at det kom rett fra hjerterota
– det var herlig, og det setter vi veldig pris på!
Dere har sikkert
hørt på høringen fra start i dag, og dere hørte selskapene og ikke
minst hvordan de kommenterte oppfølgingen etter Riksrevisjonens
rapport, og hvordan de har gått inn for å prøve å tette alle hull
og alle avvik. Som hovedverneombud: Hvordan opplever dere oppfølgingen
fra selskapene etter bl.a. denne riksrevisjonsrapporten?
Trond
Arvid Larsen: Vi føler at det ble en markant endring i måten
det ble jobbet på mellom selskapet og vernetjenesten. Det skjedde
faktisk før granskingen og før vi, som kjent, fikk en stoppordre.
Men spesielt etter den stoppordren ble det klart for selskapet at
involvering av vernetjeneste og fagforening og et samarbeid er det
som forlanges i den norske modellen. Sånn sett kan man si at det
har hatt sin misjon.
Møtelederen: Var
det flere som ville svare? – Neverdal, vær så god.
Erik Neverdal: Jeg tenkte
bare jeg skulle kommentere kort. Det ble sagt fra Arne Sigve Nylund
tidligere i dag at vi går tre år tilbake i tid for å sjekke bokforholdet vårt.
Det sier sitt om det.
Anette
Vassdal: Jeg kan vel si at den rapporten ikke slo så veldig
ille ut for Nyhamnas del. Jeg vil også si at arbeidet med de avvikene
som kom, allerede hadde startet før Riksrevisjonen var i gang med
granskingen. Så det var på vei til å snu.
Møtelederen: Torgeir
Knag Fylkesnes er den neste – vær så god.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): På sitt beste er Ptil den beste
vennen til vernetenesta. Både før, under og etter at ein har avdekt
regelverksavvik, er vernetenesta heilt avgjerande. Vi er heilt avhengige
av å ha fakta på bordet, at det er ærlege svar, og at det kjem fram.
Vi er òg på ein måte ombod i denne samanhengen. Varslarar, altså
det at ein får opp saker, er heilt avgjerande om ein skal få fiksa
feil og ikkje få alvorlege tilfelle.
Eg har to spørsmål,
og det eine er til deg, Anette Vassdal: Korleis blir brysame – for
nokre – varslarar handterte? Kva er erfaringa frå Nyhamna når det
gjeld det?
Til Trond Arvid
Larsen: Du sa at Ptil burde bli styrkt. Du nemnde også byggjeplass.
Kan du utdjupe litt meir kva du meiner at Ptil burde bli styrkt
på? Kva slag ny rolle burde dei ta, sett frå perspektivet til vernetenesta?
Møtelederen: Vassdal
først – vær så god.
Anette
Vassdal: Jeg kan svare at alle varsel vi får, blir tatt på
alvor. Det er det eneste jeg vil kommentere.
Møtelederen: Skulle
Larsen kommentere?
Trond
Arvid Larsen: Til spørsmålet ditt om hvordan Ptil kanskje
kan opptre mer tydelig: Det er vel slik at det dessverre er økonomiske
ting i dette, og Ptil har kanskje vært litt forsiktig med å si stopp.
Da tenker jeg spesielt på produksjonsstopp. Jeg vil tro at da vi
fikk den stoppordren, så også andre selskap at Ptil hadde tatt det
første steget på den måten. Det vil vel også gjøre at vi vil tenke
oss nøye om før vi tøyer grensene for en Ptil-ordre neste gang,
vil jeg tro. Så lenge kravene fra Ptil er klare og ikke kan tolkes
i det vide og det brede, mener jeg vi kan komme godt ut av det.
Men det må også være rimelig klare krav fra Ptil om hva de ønsker, for
hvis de kravene er vage, blir også tolkningen deretter.
Møtelederen: Da
går vi videre til Nils T. Bjørke – vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Me fekk høyra frå Norske Shell tidlegare
i dag at det har vore ein del utfordringar i Nyhamna når det gjeld
samarbeid med verneombodet og slikt. Er det utfordringar som er
tilbakelagde og rydda opp i, eller er det noko som ligg der enno,
og som det burde ha vore teke meir tak i?
Anette
Vassdal: Da jeg tok over som hovedverneombud i 2017, valgte
jeg å se framover. Vi har tatt lærdom av det som har vært, og har
valgt å se framover.
Møtelederen: Magne
Rommetveit – vær så god.
Magne Rommetveit (A): Litt om Goliat: Det står i rapporten
at tilsynet avdekte regelverksbrot gjentekne gonger innan «logistikk,
arbeidsmiljø og tennkildekontroll». Det er vel fordi prosessanlegget
er innebygd og alt er liksom oppå den bøtta.
Spørsmålet mitt
er, ut frå det som du seier: Hadde dei vanskane som har vore, vore
unngått viss ferdigstillinga hadde skjedd ved eit verft i Europa
eller langs norskekysten, i staden for at ein gjorde det offshore,
utanfor finnmarkskysten? Er det noko ein kan ta som lærdom av denne
saka, og at Petroleumstilsynets påpakningar burde ha vore følgt
meir opp?
Trond
Arvid Larsen: Til spørsmålet ditt kan jeg si helt klart ja.
Hvis plattformen hadde vært ferdigstilt på et norsk verft, med en
ledelse som hadde hatt vilje til å ferdigstille den, hadde det for
det første vært en helt annen situasjon. For det andre hadde det
ikke skapt så mange medieoppslag, og det hadde ikke vært behov for varsling
– ingenting.
Vi er veldig styrt
av sengeplasser, så det tar utrolig lang tid å få rettet opp i ting
når man gjør det offshore. Så mitt svar vil være at det er mye bedre
å gjøre det på land, ved et verft, enn å prøve å gjøre det offshore.
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Da
er neste spørsmål fra Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Det vi til slutt skal
konkludere om, er Petroleumstilsynet, og særlig om statsrådens ansvar.
Det er der vår kontrollfunksjon ligger. Jeg vil allikevel spørre:
Ville det gjøre jobben deres, de andre verneombudenes jobb og for
så vidt også tillitsmannsapparatets jobb enklere hvis det ble noe mer
bruk av pålegg, altså kraftigere sanksjoner – du, Larsen, har for
så vidt nevnt det i forbindelse med stoppen på Goliat – og mer konkret
oppfølging, at når det varsles at avvik blir lukket, så kontrolleres
det at de faktisk er lukket? Ville det være en støtte i arbeidet
deres, eller synes dere det ville være unødvendig?
Anette
Vassdal: Jeg vil tro at det ville være en stor støtte for
oss hvis vi kunne få være med og følge opp de avvikene tettere i
lag med Ptil.
Erik
Neverdal: Jeg er helt enig med deg i at oppfølgingen fra
Ptil er viktig, men jeg tror ikke at hyppigere pålegg er avgjørende.
Et pålegg må uansett være forankret i et forhold. Når det gjelder
akkurat det med oppfølging, ser vi at Ptil allerede har begynt å
utøve det. Det har sin misjon, ja.
Trond
Arvid Larsen: På spørsmålet vil jeg svare et betinget ja.
Et samarbeid mellom Ptil og vernetjenesten for å følge opp ville
være utrolig bra. Det ville også være til stor hjelp for vernetjenesten
å få den oppbakkingen fra Ptil.
Dag Terje Andersen overtok
her som møteleder igjen.
Møtelederen: Jeg
gir ordet til sakens ordfører, Bente Stein Mathisen – vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Takk skal du ha. Denne undersøkelsen
fra Riksrevisjonen handler om Petroleumstilsynets oppfølging av
helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Bare for å få
et klart svar på det fra dere som er nær virksomhetene: Mener dere
at Petroleumstilsynets tilsynspraksis har betydning for selskapenes
oppfølging av helse, miljø og sikkerhet? Det sår Riksrevisjonen
egentlig litt tvil om i sin rapport. Det er greit å få høre fra
dere hva dere mener om det. Har det betydning?
Erik
Neverdal: Kort og greit: Ja, det har betydning.
Bente Stein Mathisen (H): Det var et enstemmig ja. (Munterhet
i salen.)
Møtelederen: Det
er greit med korte svar.
Da går ordet videre
til Torgeir Knag Fylkesnes. Så er det Nils T. Bjørke etterpå.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det hadde vore veldig interessant
å høyre litt meir om Nyhamna, for det var eit forhold som var varsla,
og som var direkte knytt til ansvarsområdet til Ptil, men som utvikla
seg vidare til ei arbeidssak. Arbeidsforskningsinstituttet gjennomførte,
på oppdrag av fagorganisasjonane, ei undersøking om forholda på
Nyhamna. Dette er eit spørsmål til heile gjengen, for eg oppfattar
at du, Vassdal, ikkje vil gå inn på historikken der i dine svar.
Er det slik at
når økonomien blir utfordra, blir også sikkerheita utfordra? Viss
det er ein ting som er klinkande klart, er det at økonomien aldri
skal utfordre sikkerheita i tøffe tider, men ut frå det som Trond
Arvid Larsen sa, er det tilfelle – etter hans erfaring – som kan
tyde på det.
Kan de svare veldig
kort på om økonomiske omsyn kan gå ut over HMS på anlegga, etter
dykkar erfaring?
Anette
Vassdal: Jeg føler – og har alltid følt – at sikkerheten
kommer først på Nyhamna, uavhengig av kostnader og den biten.
Erik
Neverdal: Jeg vet ikke hvor mye tid jeg skal bruke på det,
men historisk sett, iallfall for Mongstads del, ser vi at det har
gått ut over sikkerheten – ja. Det er historisk sett. Jeg er ikke
sikker på om jeg har samme svar i dag, for vi har hatt et skifte
hos oss. Det har vært et veiskille for oss etter 25. oktober 2016
– H2-hendelsen som er omtalt her – og det opplever jeg at selskapet
har tatt på høyeste alvor også. Men historisk sett: Ja, det har gått
ut over sikkerheten.
Møtelederen: Skulle
Larsen også kommentere?
Trond
Arvid Larsen: Nei, det er ikke nødvendig.
Møtelederen: Da
går ordet til Nils T. Bjørke, fra Senterpartiet.
Nils T. Bjørke (Sp): Det er hevda i rapporten at det kan
vera tette forbindelsar mellom Ptil og selskapa. Føler de som verneombod
at løpet er lagt når dei kjem på undersøkingar, eller kan de vera
med og påverka kva dei bør sjå på når det er kontrollar og de har
dialog med Petroleumstilsynet?
Anette
Vassdal: Vernetjenesten på Nyhamna føler at vi har stor påvirkning
når de kommer på tilsyn.
Erik
Neverdal: Ja, helt klart, det er jeg enig med Vassdal i.
Vi har påvirkning på det, så det er helt greit.
Trond
Arvid Larsen: Når vi har hatt tilsyn på Goliat, har vi vært
med fra første stund, vi har vært med på oppstartsmøte, og vi har
også hatt egne samtaler, uten ledelse til stede. Det har ikke vært
noe problem – jeg har aldri følt at det har vært lagt lokk på oss.
Vi prøver å være åpne og ha en god dialog, og vi føler at Ptil har vært
veldig interessert i å høre hva vår mening er.
Møtelederen: Kan
jeg ta et siste spørsmål, Harberg?
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Det
kan du absolutt. Vær så god, Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Bare kort, for det har vært tema
tidligere her i dag når det gjelder Goliat: Mener du at det er en
svikt i Petroleumstilsynet at de fikk driftstillatelse på det tidspunktet
de fikk det, når bl.a. sikring mot farlige tennkilder osv. åpenbart
ikke var på plass, som vi nå vet i ettertid?
Trond
Arvid Larsen: Ja, det var kanskje litt tidlig å starte opp
i forhold til det vi var klar for. Det mener jeg, at det var for
tidlig. Men som sagt støttet Petroleumstilsynet seg på den andre
eieren også, og det var gjort en stor jobb for å gå gjennom eventuelle
tennkilder. Så viste det seg i etterkant at det kanskje var litt
flere tennkilder enn det som var avdekket.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Da
har vi fått stilt de spørsmål vi skulle stille, og fått svar, så
da er det opp til dere om dere ønsker å gi noen sluttkommentarer
til det dere har hørt, om det er noe vi burde spurt om, eller andre
ting dere ønsker å få fram. Vær så god.
Erik
Neverdal: Helt kort: Jeg sa det innledningsvis, dette med
topartssamarbeidet. For å lykkes med trepartssamarbeid må vi også
lykkes på de arenaene vi har internt, for det er faktisk der vi
skal løse problemene. Ptil skal påse at vi faktisk etterlever forskrifter
og lover, og vi skal ha daglig drift hos oss. Det at det fungerer
internt i bedriftene, at vi har satt vernetjenesten i stand til faktisk
å utøve mandatet de har, og at samarbeidsutvalget og arbeidsmiljøutvalget
fungerer, er en forutsetning for at vi skal lykkes med målsettingen
om å bli verdensledende.
Tettere samarbeid
med Petroleumstilsynet på vernetjenesten mener jeg en kan utvikle
bedre, og at det kan bidra. Men som det fungerer i dag, er faktisk
Petroleumstilsynet en garantist for at vi faktisk overlever i vernetjenesten,
fordi de spør oss og tar oss med på enerom og spør hvordan vi har
det når de er på besøk. Så det er bra.
Møtelederen: Vær
så god, Larsen.
Trond
Arvid Larsen: Jeg må bare si meg helt enig med Neverdal i
at det er viktig at vi har Petroleumstilsynet i ryggen. Men så er
jeg også enig med ham i at det er vi selv som skal ordne opp i egen
bakgård først, før vi overhodet skal være nødt til å bruke Petroleumstilsynet.
Det er jeg helt enig med Neverdal i.
Møtelederen: Vassdal
– vær så god.
Anette
Vassdal: Det ble vel gjentatt mye av det jeg hadde i min
tale i stad, så jeg er enig med mine kollegaer her.
Møtelederen: Da
vil jeg få takke for frammøtet. Det blir pause i høringen fram til
kl. 11.20.
Høringen ble avbrutt
kl. 11.06.
-----
Høringen ble gjenopptatt
kl. 11.20
Høring med Industri Energi
v/ forbundsleder Frode Alfheim og HMS-forbundssekretær Håkon Aasen
Bjerkeli, SAFE v/ leder Hilde-Marit Rysst og forbundssekretær HMS
Roy Erling Furre, Lederne v/ forbundsleder Audun Ingvartsen og seksjonsleder
Sverre Simen Hov, NITO v/ president Trond Markussen, leder NITO
Petroleum Jorunn Birkeland og utredningsleder Tone Tønnessen og TEKNA
v/ president Lise Lyngsnes Randeberg, generalsekretær Line Henriette
Holten og konserntillitsvalgt Equinor Lars Olav Grøvik
Møtelederen: Da
er vi klare til å starte opp igjen. Jeg vil ønske velkommen til
representanter for arbeidstakerorganisasjonene.
Først formalitetene:
Dere får 5 minutter hver til en innledning. Etter det blir det en
åpen spørsmålsrunde på 35 minutter, før dere til slutt – om nødvendig
– får ordet til en kort sluttkommentar. For å unngå problem med
lydanlegget er det viktig at vi husker på å slå på mikrofonen når
vi prater, og slå den av når vi ikke gjør det.
Da er vi klar
til å starte, og vi starter med Industri Energi som er representert
ved forbundsleder Frode Alfheim og HMS-forbundssekretær Håkon Aasen
Bjerkeli. Jeg har forstått det sånn at det er Alfheim som skal føre ordet,
og du har inntil 5 minutter – vær så god.
Frode
Alfheim: Takk skal du ha. Når det gjelder Håkon, vil jeg
bare bemerke at i tillegg til at han er til stede her, var han også
med i Engen-utvalget, som jeg mener har mye bra arbeid bak seg,
og som har lagt et solid fundament for at vi skulle komme ut av
det som denne rapporten har beskrevet.
Rapporten beskriver
– skal vi si – stemninger og hendelser i næringen vår i perioden
2013–2017. Innimellom der har Industri Energi sendt et brev til
Riksrevisjonen, der vi ba om gransking av Ptil. Det skjedde etter
at vi hadde hatt en del hendelser på norsk sokkel, også hendelser
som ikke er berørt av rapporten, men også signaler fra tillitsvalgte
og verneapparat hos oss om at det var mye slitasje, prosesser gikk
veldig fort uten at vi hadde på plass reell partsinvolvering, og
man etterlyste Ptil som den store aktøren fra myndighetene for å holde
igjen på prosesser som gikk for raskt for mange hos oss. Vi fikk
såpass sterke signaler som at tilliten ikke helt var på plass sånn
som den skal være i et godt trepartssamarbeid.
Riksrevisjonens
undersøkelse har på mange måter ivaretatt den etterspurte prosessen
som vi ba om. Det er et komplekst bilde, det er veldig mange aktører
i industrien som utgjør Ptils virkeområde. Noen er bra, mens andre
er langt ifra tilfredsstillende i forhold til den standarden vi
ønsker i Norge, og i forhold til de målsettingene som er felles
for oss aktørene om at vi skal være verdensledende innen HMS.
En sentral forutsetning
for tillit er at partene lokalt som sentralt kjenner hverandre,
men kanskje kjenner ikke alle hverandre like godt lenger. Når aktørene
ikke er sitt ansvar bevisst, eller misbruker tilliten, og heller ikke
retter seg etter pålegg, vakler fundamentet for systemet. Balansen
mellom partene forsvinner og tilliten utnyttes. Det ble av mange
påpekt at man følte at regimet ble misbrukt.
Jeg har sittet
og lyttet litt til de to forrige sesjonene, og det er mange som
drar fram Engen-utvalget. Jeg synes det er bra, men jeg synes det
er mange som glemmer at det var en grunn til at det brevet vi sendte,
faktisk ble sendt, og at vi ikke var i vater med tanke på situasjonen –
balansen mellom partene.
Jeg har også lyttet
til påpekningen om at RNNP-rapporten igjen har en god utvikling,
men jeg synes man hopper litt lett bukk over at også bakgrunnsinformasjonen
til RNNP og bakgrunnsundersøkelser som ble gjort, f.eks. RNNPs spørreundersøkelse,
viser at det fremdeles er mange som føler at vi har mer å gå på
før tilliten er på plass og før vi jobber godt nok sammen om å bli
enda bedre.
Engen-utvalgets
rapport har flere særmerknader. Fellesnevneren er rammebetingelser,
arbeidstakermedvirkning og partsdialogen. Det har vært bred enighet
fra arbeidstakersiden om de bekymringene som er, og det er betegnende
at arbeidsgiversiden i liten grad kan gi uttrykk for at de har noen
bekymringer, vel og merke relatert til HMS.
Trepartssamarbeidet
er helt avhengig av at partssamarbeidet lokalt fungerer. Topartssamarbeidet
må fungere som en interesseprosess, ikke som noe mekanisk. Men tilfellet
er at de der ute som i henhold til loven skulle hatt anledning til
å påvirke risikoforholdene som de utsettes for på arbeidsplassen,
har gjort det de kan for at sikkerhetsregimet skal bestå. Men som
jeg har påpekt, det er slitasje i den situasjonen de har vært gjennom.
Det er stort sett
enighet om at alternativet til dagens regime er verre, altså med
mer detaljkontroll og overvåkning. Men selv om partene er enige
om å beholde regimet, er ikke det ensbetydende med at vi ikke skal
stille krav. Tillit er heller ikke å forstå som enten–eller. Vi kommer
til å ha en sunn skepsis til næringen, og noen ganger skal den være
sterkere. Vår bekymring har vært at myndighetenes tillit til selskapene
noen ganger har vært altfor stor, og da er det viktig at de er sin
rolle bevisst, og de må bygge videre på å være sterke og synlige, som
har vært de nye signalene som de har gitt. Det er svaret på det
første spørsmålet. Nå ser jeg at tiden går veldig fort.
Jeg tror jeg bare
skal gi en smaksprøve, når jeg ser hvor fort tiden går. Da skal
jeg ta Goliat, som jeg også skjønner det er stort fokus på. Der
vil jeg bare påpeke at det er et godt eksempel på at ting gikk for
raskt i den perioden som rapporten påpeker. Men det er også et godt bilde
på at når partene sier ifra – og da tenker jeg på arbeidstakersiden
– tar tak i situasjon og krever at Ptil endrer holdning, så har
vi også greid å få eieren av Goliat, operatøren, til å ta hånd i
hanke. Jeg vil påpeke at det viktigste tiltaket de gjorde, var å
skifte ledelse i selskapet til noen som skjønte den norske sikkerhetskulturen
og tok tak i partsforholdet og partssamarbeidet lokalt. Det gjorde
at man kunne ta tak i de utfordringene som var der.
Jeg vil gi skryt
til Ptil for at de tok tak i Goliat. Det er viktig at de fremdeles
holder tak i Goliat, for Goliat skal være en god historie for alle
tre partene i årene framover.
Møtelederen: Da
går ordet videre til SAFE, og der møter leder Hilde-Marit Rysst
og forbundssekretær HMS Roy Erling Furre. Jeg oppfatter at det er
Furre som skal starte – er det riktig? Da har jeg fått feil informasjon,
vi begynner med sjefen – Rysst, vær så god.
Hilde-Marit
Rysst: Men det er ikke helt feil, for hos oss deler vi på
det!
Takk for invitasjonen
til dagens høring. SAFE er veldig positiv til Riksrevisjonens oppdrag,
og vi var også med på å istandsette det oppdraget. Vi hadde formøter med
Riksrevisjonen også, for vi så behov for det. Vi har også hatt flere
innspill og møter underveis. Vi kjenner godt igjen de konkrete problemstillingene
som de har arbeidet med, og vi mener det gir et godt bilde av denne situasjonen.
Avstanden blir
veldig synlig mellom festtaler og praksis. Det er det som har utviklet
seg over tid i flere år i bransjen vår. Bedriftene har vært mest
opptatt av å utfordre regelverket istedenfor å etterleve regelverket.
Når Ptil har stolt på de festtalene istedenfor kritisk å ettergå utbedringene
og håndheve regelverket ved hjelp av de midlene de har, har dette
fått pågå uten de reaksjonene som man forventet skulle komme. Det
blir en ganske nedadgående spiral, for da fortsetter jo bedriftene
med å utfordre istedenfor å etterleve.
Både Engen-utvalget
og HMS-meldingen viser at partene står langt fra hverandre i en
del spørsmål. Men allikevel er vi – samlet – helt klare på at vi
ikke ønsker å bytte ut tilsynsregimet, eller Ptil, sånn som det
er i dag. Vi mener de skal få den tilliten til å vise at de klarer
å håndheve, og at de klarer å få tilbake igjen den respekten og
ikke minst myndigheten som de skal ha hos selskapene. Det har selskapene
sittet her i dag og sagt, og så får vi se videre på det.
Jeg tenker at
Roy Erling kan ta litt mer av de konkrete tingene.
Roy
Erling Furre: Takk. Det blir sagt at modellen i hovedsak
er velfungerende. Når man sier «i hovedsak», betyr det at det er
en del mangler, og det er de manglene som gjør at vi er kommet hit
i dag. Vi er veldig takknemlige for det som Riksrevisjonen har satt
søkelys på, og vi ser at det har blitt en liten oppvekker i næringen, som
gjør at vi her har noe å nå fram til.
Vi finner også
at det er en del forbedringspunkter som man kan jobbe videre med.
Vi ser deriblant at når Ptil gir ut tilsynsrapporter, har de gjerne
i liten grad ramset opp hvilke mangler som er gjort tidligere, hvilke funn
som allerede ligger, slik at man starter med relativt blanke ark.
Man skulle vært mye tydeligere og sett hvilke avvik som ikke er
skikkelig lukket, når man finner gjentakende mangler i selskapene.
Det vil lettere synliggjøre at det er enkelte selskap som ikke følger
opp de påleggene de får.
Når det gjelder
partssamarbeidet, er det en av forutsetningene for at dette skal
fungere – helt fra de første selskapene kom til norsk sokkel og
man tok inn krav i petroleumsloven om at man skal følge den norske
modellen med tilrettelegging for fagforeningsvirksomhet, og man
skal tilse at alle som jobber for operatørene, gjør det i henhold
til norsk lov og praksis, er det åpenbart at partssamarbeidet ligger
som et fundament for at dette skal fungere. Da er det en sterk bekymring
at det ikke gjør det.
Vi ser at veldig
mange av styringssystemene som selskapene velger, kommer fra internasjonal
oljeindustri og kolliderer veldig kraftig med den norske modellen, der
man ønsker å ha fagforeningsarbeid og vernetjeneste. Vi ser at på
en del av de områdene der det har vært problemer, er de styringssystemene
fortsatt på plass, med hard HR, «underperformance», ting som en
mener førte til at de to hovedverneombudene som sto fram i media,
faktisk ble syke av ordningen. Det er også hovedverneombud som har
jobbet før dem, som kommer til meg og uttrykker bekymring for at
de ikke klarer å ta opp tunge arbeidsmiljøsaker, deriblant kjemikaliestyring
og den typen ting.
Så ja, det er
utfordringer med partssamarbeidet som åpenbart må adresseres og
følges opp tett. Da kommer vi inn på dette med regelverkskompetanse
og etterlevelse av det. Det er ofte stor motstand mot å bruke penger på
å sette tillitsvalgte og verneombud i stand til å bli velfungerende.
Vi har et system i næringen vår som heter RVK, regelverkskompetanse.
De kursene har nå den laveste oppslutningen som noen gang har vært.
Det er veldig vanskelig for arbeidstakerne å få på plass disse kursene,
og det er ikke alle som støtter opp under trepartsarenaen heller.
Equinor, deriblant, bruker ikke RVK. De har laget sitt eget opplegg
med litt hjemmesnekrede kurs fra billige leverandører, og det er
en stor frustrasjon i næringen. Så dette med kompetanse og opplæring
i næringen må adresseres framover. Vi ser at vi nå står foran et
generasjonsskifte – det skal komme 28 000 nyansettelser i tiden
framover – og når man da kutter kostnader, vil det slå hardt ut
på HMS-arbeidet. Det kommer krav helt fra både regjering og departement
og fra styrerommene med forventninger om fortsatt kostnadskutt,
og hvis da presset er så stort at det er større enn respekten for
Ptil og de kravene til kompetanse og opplæring som ligger i regelverket,
så vil vi tape på dette området.
Jeg ser tiden
går ut, så jeg sier takk.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi til neste forening, som er Lederne. Fra dere
stiller Audun Ingvartsen og tidligere hovedverneombud og nåværende tillitsvalgt
for Equinor, Hans Fjære Øvrum. Vær så god.
Audun
Ingvartsen: Vi vil også dele på det. Jeg skal gi en kort
innledning, og så vil Hans gå videre med litt mer detaljer.
Først og fremst
takk for at vi får komme og være med og sette søkelyset på denne
utfordringen. Vi er nå kjent med hvorfor Riksrevisjonen kom på banen,
og det vil dra meg over i spørsmål 1 her fra komiteen, som går på om
vi fortsatt kan ha tillit til trepartssamarbeidet. Det er akkurat
fordi sånne ting kan skje, at vi kan – og vil – ha tillit også framover,
fordi det er et system som fanger opp hvis det er avvik, og hvis
ting ikke går som det skal.
Til det andre
spørsmålet har jeg bare lyst til å nevne to hovedtrekk. Det går
på hva Petroleumstilsynet kan gjøre annerledes, eller hva de må
gjøre annerledes. Jeg vil si at jeg ønsker et tydeligere petroleumstilyn,
og Lederne ønsker at de må bruke mer uanmeldte tilsyn. Vi har tatt
opp det gjennom dialogmøte med dem, og de har tilkjennegjort at
det vil de også benytte seg av. Og så en tydeligere myndighet –
og det er jo gjerne Petroleumstilsynet som skal være en tydeligere
myndighet – som tar ansvar for oppfølging av avvikene. Det vil si
at vi ikke tar ting for gitt; vi går rett og slett inn og gjør en
dobbeltsjekk av at dette fungerer. Så da, Hans, kan du eventuelt
ta litt mer fakta.
Hans
Fjære Øvrum: Jeg tenkte jeg fikk innlede med å fortelle litt
om de rollene jeg har hatt, for å vise hva slags tilknytning jeg
har til Petroleumstilsynet og bransjen som sådan. Nå er jeg nestleder
i fagforeningen Lederne i Equinor, i sokkelavdelingen, som organiserer fagarbeidere,
og tidligere var jeg hovedverneombud på Gullfaks A, fram til november
2018. Jeg har også vært vara for koordinerende hovedverneombud på
sokkelen, og det er jeg fortsatt. Så jeg har et veldig brennende hjerte
for verneombudstjenesten. Jeg har vært med på å følge alle prosessene
i Equinor når det gjelder de kostkuttene som vi har hatt, både sentralt
og lokalt. Det jeg har lyst til å ta tak i, er det reelle partssamarbeidet,
som er under press – det har jo alle synliggjort her, både ledelsen,
iallfall gjennom Engen-utvalget – og det er jo fordi vi ikke har
så stor påvirkning på det som foregår som det vi hadde før.
Dette er en utvikling
som har gått over mange år. Vi har de formelle arenaene på plass,
og alt dette fungerer, men den reelle påvirkningen er svekket over
mange år, og det har litt å gjøre med hvordan virksomheten blir driftet
på sokkelen med hensyn til handlingsrom, at dette er blitt flyttet
til land, og at man i større grad er detaljstyrt og systemstyrt
og målstyrt. Det er også noe som går ut over verneombudstjenesten;
vi sliter med å få tak i verneombud, og vi sliter med å få tak i
personer som har lyst til å være tillitsvalgte og ta på seg den
rollen, fordi de ser det er så krevende. Mye av dette er en utvikling som
vi er nødt til å snu.
Jeg vil gå tilbake
til 2016, for det ble stadig påpekt at vi hadde så gode sikkerhetsresultater
i 2018. Da vil jeg bare vise til høsten 2016, som ikke er så lenge
siden. Da hadde vi en rekke hendelser ute på sokkelen som i sum var
ganske alvorlig. Da kom Petroleumstilsynet tilbake med tre punkter,
hvor det ene var partssamarbeid, som er en viktig bærebjelke i sikkerhetsarbeidet.
Kanskje en av de vesentlige grunnene til at vi har det sikkerhetsregimet
og de resultatene som vi har, er at vi har hatt engasjerte arbeidstakere
som har vært med på å bidra.
Da vil jeg tilbake
til hvorfor jeg tok tak i det at jeg hadde vært hovedverneombud.
Vi i Gullfaks, da jeg var hovedverneombud der, tok Petroleumstilsynet
på ordet og sendte en rekke bekymringsmeldinger om de nedbemanningsprosessene
som var. Vi fikk veldig lite gjennomslag, det var veldig skuffende
tilbakemeldinger, hvor Petroleumstilsynet i stor grad la seg opptil
den virkelighetsforståelsen som ledelsen også sender inn – de sender
jo selvfølgelig også inn svar på disse bekymringsmeldingene. Det
har jeg også gitt uttrykk for overfor Petroleumstilsynet, at det
var en skuffelse. Jeg mener at de burde påtatt seg en mye klarere
rolle i det å bygge bro mellom partene, og disse har også gjennom
tilsyn sett at det er utfordrende, de ser disse utfordringene med
svekket partssamarbeid og at man har … Går vi ut på tid? Jeg håper
jeg kan komme tilbake og utdype dette litt mer. Jeg vil bare avrunde
med at jeg også ble intervjuet av Riksrevisjonen og sendte all den
dokumentasjonen – som vi hadde med Petroleumstilsynet – over til
Riksrevisjonen.
Vi er veldig taletrengte,
selvfølgelig.
Møtelederen: Takk
for det. Da går vi videre til NITO, som er representert ved president
Trond Markussen, leder av NITO Petroleum, Jorunn Birkeland og utredningsleder
Tone Tønnessen.
Markussen, vær
så god. Du har inntil 5 minutter.
Trond
Markussen: Takk for det. Takk for at vi er invitert til høringen.
Dette er et viktig tema også for oss. Vi setter stor pris på Riksrevisjonens
grundige arbeid. Det som kommer fram i rapporten, er i tråd med
de innspillene vi har gitt til Riksrevisjonen, spesielt spørsmålene
knyttet til vedlikehold og IKT-sikring. Vi er i all hovedsak enig
i Riksrevisjonens beskrivelse av de kritikkverdige forholdene, men
mener at noe av dette nok er litt mildere formulert enn vi skulle
ha ønsket oss, bl.a. i IKT-saken, som vi har inngående kjennskap
til. Her er oppfølgingen fra Ptil og ASD etter NITOs syn ikke bare
kritikkverdig, men sterkt kritikkverdig og alvorlig.
Så til spørsmålet
om tillit og trepartssamarbeid: Forholdene som avdekkes av Riksrevisjonen,
er alvorlige og synliggjør at det ikke har vært god nok balanse
i trepartssamarbeidet. Tilliten til selskapenes egenkontroll har
vært for stor og tilsynets rolle for svak. Det kan true vår modell
for et sikkerhetsregime hvis det ikke gjøres en forsterkning av
Petroleumstilsynet og dets rolle. Ti år uten nevneverdig tilsyn
rettet mot IKT-sikkerhet er et tydelig eksempel på at et vesentlig
risikoområde har gått under radaren.
På tross av funnene
som er gjort, har NITO fortsatt tro på at tillit, ansvarlighet og
trepartssamarbeid er helt avgjørende for et godt sikkerhetsregime
innenfor petroleumsvirksomheten. Det danner grunnlaget for et fleksibelt,
forebyggende og aktivt sikkerhetsarbeid der også arbeidstakernes
erfaringer, synspunkter og stemmer blir vektlagt. Men vi må sikre
forutsetningene for at denne samarbeidsmodellen skal fungere som
vi ønsker.
Selskapene er
naturlig nok den sterke part i trepartssamarbeidet med sin økonomiske
posisjon og betydelige styringsrett, og for å balansere dette trepartssamarbeidet
trengs det et godt regelverk og et sterkt tilsyn med et helt klart
mandat, kompetanse og ikke minst kapasitet.
Arbeids- og sosialdepartementets
mandat til Ptil må gi klare forventninger om at tilsynet kan – og
skal – gjøre bruk av de virkemidler de har til rådighet knyttet til
oppfølging, tiltak og pålegg. En annen bærebjelke i trepartssamarbeidet,
som ikke må undervurderes, er et reelt og godt topartssamarbeid
innen det enkelte selskap eller den enkelte bedrift. Et annet grunnlag
for vårt sikkerhetsregime er naturligvis kunnskap og kompetanse
i alle ledd.
Digitalisering
og komplisert IT-struktur gir utfordringer i trepartssamarbeidet,
og det viser IKT-saken med all tydelighet. Arbeids- og sosialdepartementet
må legge rammer for at Petroleumstilsynet kan ligge i front med
hensyn til kompetanse.
Jorunn
Birkeland: Vi har også delt litt på det. Dette med synlig
tilsyn er faktisk veldig viktig for de ansatte innenfor petroleum
– kanskje viktigere enn Petroleumstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet
forstår. Et synlig tilsyn som lytter til fagfolk og ledelse på alle
nivåer, skaper en trygghet og tillit til at vår modell for sikkerhetsregime
faktisk fungerer.
Trepartssamarbeidet
er, som Trond sa, parter med svært ulik makt. Synlig tilsyn er en
veldig sterk påminnelse til selskapene om at de ikke kan rå grunnen
alene. Og tilsyn skaper dynamikk og bevissthet, og det styrer fokuset
enda mer mot sikkerhetsarbeid i hele miljøet. Synlig tilsyn senker
også terskelen for de ansatte for å søke råd hos Ptil og melde fra
om bekymringer.
Når det gjelder
sikkerhetsregimet vi har, at det er basert på selskapets selvstendige
ansvar: Det er klart at vi støtter jo den modellen, for selskapenes
hovedansvar er jo ufravikelig. Men det er noen forutsetninger. Nå nevnte
Trond noen av dem – mer kapasitet og kompetanse hos Ptil er en meget
viktig forutsetning, og NITO anbefaler faktisk flere stillinger.
Det er allerede tatt inn en del i forbindelse med IKT, men vi trenger
ytterligere kapasitet for å kunne ha mer dybde og stedlig tilsyn,
for det anbefaler vi sterkt.
Dette med lokalt
bedriftsdemokrati er en annen bærebjelke som har vært nevnt. Den
mener vi også er utrolig viktig. Det er egentlig hele fundamentet.
Dette må tilsynet gå spesifikt inn og se på. Intervjuene må foregå
i trygghet, ikke med ledelsen til stede. Det må være mulig å være
anonym i spesielle saker. Så er det dette med kompetanse: Der er
det faktisk mangler i både forskrifter og tilsyn. Ingeniørene har
veldig lite spesifikk kompetanse, det er ikke dokumenterbare kompetansekrav,
og det er noe vi absolutt må se nærmere på.
Møtelederen: Takk
for det. Da går vi videre til Tekna. Fra dere møter president Lise
Lyngsnes Randeberg, velkommen, generalsekretær Line Henriette Holten,
velkommen tilbake, og konserntillitsvalgt Lars Olav Grøvik, velkommen.
Jeg har forstått det sånn at Randeberg og Grøvik skal dele på taletiden.
Da regner jeg med at det er presidenten som begynner, vær så god.
Lise
Lyngsnes Randeberg: Takk for det, og takk for invitasjonen.
Vi har også vært involvert i Riksrevisjonens prosess og opplever
den som en svært grundig prosess. Vi har også vært veldig opptatt
av IT-sikkerhet i den prosessen.
Tekna har over
12 000 medlemmer i petroleumsrelaterte jobber. Våre medlemmer sitter
på spisskompetanse. De har doktor- og mastergrad innenfor sine fagfelt.
Vi er derfor svært opptatt av kompetanse – og nok kompetanse. Medlemmene
våre har mye av denne kompetansen, men selskapene og Petroleumstilsynet har
et stort ansvar for å dimensjonere og sette sammen den kompetansen
på riktig måte, spesielt ved planlegging av nye prosjekter og kontroll
av planlegging av nye prosjekter.
Tekna har i det
siste vært godt involvert i arbeidet som har skjedd på myndighetssiden
innenfor HMS og petroleum. Vi hadde også en plass i Engen-utvalget,
og vi har nå også fått plass i Sikkerhetsforum og Regelverksforum.
Det hadde vi ikke tidligere. Det kom som en følge av at IKT-sikkerhet
kom opp. Nå har vi gode kanaler. Det hadde vi ikke før og syntes
vi ropte litt i skogen.
Vi har løftet
fram IKT-sikkerhet som et svært viktig område å ta tak i, etter
en rekke alvorlige hendelser på dette området. Her er det også viktig
at Petroleumstilsynet har et regelverk og et mandat som er tilpasset
situasjonen og den teknologiske utviklingen. Da vi begynte å snakke
om IT-sikkerhet rundt 2014, definerte ikke Ptil det som et av sine
ansvarsområder. Der har det skjedd en utvikling, men det er også
et politisk ansvar å sørge for at de har et oppdatert mandat.
Det har vært en
bratt og lang læringskurve, og det er viktig å ha god dialog. To-
og trepartssamarbeidet er her av stor betydning. Det er jo ryggmargen
i sikkerhetsarbeidet i sektoren. De ansattes kompetanse og innsikt
må være med på å bygge tillit, og her er reell involvering utrolig
viktig.
Jeg har snakket
om IT-sikkerhet før, og her sitter også de ansatte med stor spesialistkompetanse
på området. Det er viktig at tilsyn fra Petroleumstilsynet er reelle tilsyn
og ikke bare overflatetilsyn om intensjonen i sikkerhetsarbeidet.
Vi er også i dag bekymret for situasjonen mellom kontornett og teknisk
nett, da vi mange ganger har opplevd at barrieren mellom de to nettene svikter.
Her har det vært mange hendelser.
Da tror jeg bare
jeg skal gi ordet videre til deg, Lars Olav, som kan gå litt mer
i dybden.
Lars
Olav Grøvik: Den er god. Jeg har lang fartstid – 30 år i
disse dager. Jeg har vært med på tilsyn både som faglig rådgiver,
spesialist og nå som tillitsvalgt, så jeg har sett begge sider av
dette. Det jeg skal si, går ikke spesifikt på Equinor; det går på
industrien, og Equinor har faktisk tatt en del gode grep i det siste.
Skal en få til
et tilsyn som for framtiden blir oppfattet som kraftfullt, basert
på to- og trepartssamarbeid og åpenhet, er det tre grep som må tas.
De må komme med uanmeldte tilsyn. De må snakke med fagfolkene i
den spisse enden: Om det er en fagarbeider som skrur på en ventil,
eller en spesialist som planlegger en brønn – begge deler er like
viktig, avhengig av hva en skal ha tilsyn på. For det tredje må
de følge opp hvordan aksjoner blir lukket: Om de stiller direkte
krav til bedriftene, eller om de følger opp med hva slags system
bedriften har – begge deler kan fungere.
Gjør de disse
grepene, vil folk få tillit til systemet. Det kan ikke nektes for
at det har vært sviktende tillit, men vi får tillit hvis de løfter
på panseret og ser hvordan det ser ut under der og ikke bare lar
seg blamere med – for å være litt stygg – polerte PowerPoint-presentasjoner der
alt kan se veldig bra ut. Da får vi tillit, ogda kan dette fungere,
og det er viktig.
Hvis en skal se
litt framover – kompetanse kan ikke understrekes nok. De må ha nok
kompetanse, og de må ha rett kompetanse. De kuttene som er blitt
gjort, ser en først konsekvensene av om lang tid, og det er en bekymring
for meg. Det tar tid før konsekvensene kommer på bordet. Takk.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Da går vi direkte over til en åpen spørsmålsrunde begrenset
til 35 minutter. Første spørsmål kommer fra sakens ordfører, Bente
Stein Mathisen. Vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Takk skal du ha, og takk til alle
sammen for flotte innlegg.
Det er flere som
har snakket om hvor viktig trepartssamarbeidet er i næringen når
det gjelder sikkerhetsarbeidet. Det kommer også frem at flere mener
at trepartssamarbeidet er under noe press. Det henvises til at det
er vanskelig å få rekruttert tillitsvalgte og verneombud, og det
går også på kompetanse, altså opplæring av dem som skal inn i disse
rollene. Jeg opplever at kompetanse er et ord som går igjen både
på tillitsvalgtssiden og på tilsynets side, altså på begge sider,
og at det er viktig at man fokuserer på det for å kunne få til et
godt samarbeid.
Jeg ønsker at
dere utdyper det litt mer, altså hvilken type kompetanse. Det ble
nevnt her at når det gjaldt dette med regelverk for tillitsvalgte
i Equinor, så var det nesten hjemmesnekrede opplegg som har vært
laget, fremfor at etablerte kurs ble benyttet. Hvorfor det, og hva
er grunnen til det?
Jeg vil også få
en tilbakemelding fra dere på om dere mener at vi fortsatt skal
basere det sikkerhetsarbeidet og regimet som vi har i petroleumsindustrien
i dag, på det etablerte trepartssamarbeidet og det tillitsbaserte
samarbeidet som vi har. Så kommer jeg tilbake med et spørsmål til
senere. Hvis dere kan si noe om dette?
Møtelederen: Frode
Alfheim – vær så god!
Frode
Alfheim: Ja, trepartssamarbeidet er viktig, men jeg tror
at da vi analyserte dette i de debattforumene vi har, for de tre
partene, har vi vel vært enige om at trepartssamarbeidet for så
vidt har båret gjennom tøffe år, men at trykket har vært på topartssamarbeidet
lokalt. Der er vi også enige om at det ikke har holdt.
Gjennom de tre
hovedverneombudene som var her tidligere i dag, har vi hørt at det
har blitt satt fokus på det lokalt, og at man er nødt til å ta tak
i arbeidet lokalt, og det synes jeg er bra. Men jeg synes også at
man skal legge merke til at alle tre svarte positivt på at Ptils
mer aktive rolle har vært med på å bidra til at dette har forbedret seg
lokalt.
Nå er vi på tur
oppover, vi har mange nye operatørselskap som skal både lete etter
olje og gass og bygge ut feltet på sikt. Kompetansen de har for
å ivareta dette, tror jeg har forbedringspotensial, og da tror jeg
at Ptil er nødt til å fortsette med å være sterke og tydelige, som
de har vært nå, også overfor de nye aktørene, hvis de skal unngå
å gå i noen av de fellene som noen aktører har gjort i de siste
årene.
Møtelederen: Lise
Lyngsnes Randeberg – vær så god!
Lise
Lyngsnes Randeberg: Ja, begrepet kompetanse har jo mange
fasetter. Man kan snakke om faglig kompetanse, som våre medlemmer
besitter rikelig av, og som vi ønsker skal bli brukt også i medvirkningsprosesser.
I tillegg har man kompetanse i regelverk og hvordan man driver et
godt HMS-arbeid. Her tar fagforeningene ansvar for opplæring av
sine tillitsvalgte. Det har vi et omfattende system på. Det vi ofte
møter, er inkompetanse på den andre siden, altså hos arbeidsgiver,
at tillitsvalgte til dels må lære opp arbeidsgiverrepresentantene
i hvordan regelverket for medvirkning fungerer.
Men vi har den
innstillingen at videre arbeid selvfølgelig skal baseres på tillit
og på treparts- og topartssamarbeidet. Vi må bare pusse litt på
det, så vi får det til å fungere optimalt.
Møtelederen: Roy
Erling Furre – vær så god.
Roy
Erling Furre: Det å kalle kursene som Equinor bruker, for
«hjemmesnekrede», er kanskje litt stygt gjort. Men HMS-meldingen
har i alle år vist til RVK-arenaen, som er en trepartsarena der
partene – Petroleumstilsynet, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden
– sammen lager disse kursene og drifter dem. Det er fasilitert av
BI, men dette er en trepartsformidling om hva som er rett forståelse
av regelverket og bruken av det. Når vi ser at mange konsulenter
og andre selskap, som lager dette på egen hånd, blir foretrukket
fordi det er billigere, så er det med på å undergrave partssamarbeidet
i den rette regelverksforståelsen. Og det kan være en medvirkende
faktor til at en del måter man forstår regelverket på, ikke er i
samsvar med den målsettingen som foreligger.
Vi må huske på
at det regelverket som blir brukt, er veldig komplekst. Det er fem
forskrifter som skal leses i sammenheng og forstås i sammenheng,
man kan ikke bare lese én paragraf separat, hver for seg. Det blir
veldig komplisert for brukerne å håndtere det, med mindre man har
en grundig opplæring i den forståelsen. Da klarer man å håndtere
det og bruke det. Den virkeligheten har vi ikke i dag, dessverre.
Møtelederen: Håkon
Aasen Bjerkeli – vær så god!
Håkon
Aasen Bjerkeli: Det ble spurt om hvorvidt regimet i framtiden
skal baseres på tillit. Jeg tenker om tillit at det ikke er noe
enten–eller. En skal vel ideelt sett ha en viss grad av mistillit,
basert på et realistisk føre-var-prinsipp. Det er ikke sånn at en
har tillit, og så ferdig med det. Da kan en fint bevege seg over
i noe naivt og blindt. Så vi, fra vår side, vil iallfall gjerne
fortsette å ha regimet, men mistilliten – med et føre-var-prinsipp
– kommer alltid til å være der. Og sånn bør også tilsynets form
for tillit til industrien være.
Møtelederen: Audun
Ingvartsen – vær så god!
Audun
Ingvartsen: Jeg vil bare knytte en kommentar til og si meg
enig i det som Tekna sa her om denne «mismatchen». Vi som foreninger
står for opplæringen av våre tillitsvalgte, og det har vi egentlig
gode rutiner på, men vi møter ofte en «mismatch» der når vi snakker med
selskapets ledelse. Det må vi jo bare forsøke å bli enda bedre på.
Så har jeg lyst
til å kommentere – og dette tror jeg er ulikt – opplæring av verneombud.
Jeg har eksempel på at den har gått over til å være webbasert –
altså ikke de gode, gammeldagse kursene, men webbasert. Jeg tror
jo ikke man får den samme kunnskapen ved å sette seg ned og skulle
tilegne seg kunnskap om vernearbeidstjeneste bare via en pc-skjerm.
Jeg tror litt på at det å være i en gruppe og i et team og få en
god opplæring og caser man kan jobbe med, gir en bedre opplæring.
Så det er en del ting, og det har skjedd noe underveis i årenes
løp som gjør at vi har en del forbedringspunkter i så måte.
Jeg vil svare
helt tydelig ja til et fortsatt tillitsbasert arbeid og trepartssamarbeid
og samarbeid. Vi må bare finpusse litt. Og så må vi sørge for å
etterleve det vi har avtalt.
Møtelederen: Trond
Markussen – vær så god!
Trond
Markussen: Med fare for å fornærme noen: En del av dem som
jobber innenfor bransjen, begynner å bli godt voksne. Vi snakker
om et generasjonsskifte, og det er også en stor utfordring oppe
i dette. Det er mange erfarne fagfolk på tur ut, på kort tid, og
dette skal erstattes. Det å klare å holde fagkompetansen oppe er helt
klart en stor utfordring, også med tanke på det. Du vil henge på
litt konkret, Jorunn?
Jorunn
Birkeland: Ja, for vi ser nå tydelig at det har vært gjort
store endringer i bransjen, spesielt for ingeniører. I dag er det
mye færre ingeniører som har muligheten til å jobbe ute på anleggene
og få driftserfaring og praktisk operasjonell erfaring. Vi har jo
som sagt et generasjonsskifte, og hva gjøre virksomhetene for å
sikre dette? I dag er det null spesifikke krav, unntatt for elektro,
for der ligger det gamle krav til driftspraksis. Det er omtrent
det eneste. Og dette må vi gjøre noe med.
Jeg kan bare ta
den IKT-saken: I et sitat fra en internrapport, som kom ut i NRK,
ble det allerede i 2014 – internt – sagt at det var uklart hvilke
kompetansekrav og opplæring som ligger til grunn når tilgang blir
gitt, altså tilgang til IT-kritisk infrastruktur.
Det var den gangen.
Er det gjort noe etter det? Nei, ingenting. Ingenting i bransjen,
ingenting fra Ptil, ingenting fra Equinor og de andre store oljeselskapene
når det gjelder spesifikke kompetansekrav til typisk ingeniørkompetanse.
Men dette gjelder
også mange fagarbeidere – for all del – men de har tross alt mer
tradisjon for å ha spesifikke kompetansekrav.
Bente Stein Mathisen (H): Jeg har bare ett spørsmål til,
som jeg også har stilt til de andre, og det er: Summa summarum,
med de funnene som foreligger, og som man selvfølgelig må ta på
alvor og gjøre noe med: Mener dere at Ptils tilsynspraksis har betydning
for selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen?
Det synes jeg det er viktig å få en tilbakemelding på – jamfør at
Riksrevisjonen sår tvil om dette.
Møtelederen: Hilde-Marit
Rysst – vær så god!
Hilde-Marit
Rysst: Ja, man må bare hoppe på her.
Selvfølgelig har
det betydning, og det har betydning både positivt og negativt. Det
vi ser nå, er at over en viss tid har det fått lov til å bli en
praksis at bedriftene får lov til å utfordre, istedenfor å etterleve,
uten at Ptil har håndhevet det sterkt, tydelig og sikkert. Det er
det som har skjedd, og det er det som bl.a. har gitt grunnlag for
de sakene som Riksrevisjonen har gått dypt inn i og sett at her
er det flere utfordringer.
Så ser vi helt
klart at vi allerede nå får meldinger fra havet, og for så vidt
fra landanleggene, om at det er noe på gang. Når Ptil kommer nå,
er de tydeligere, de er mer konsekvente, de gir klare beskjeder,
og det ser ut som at bedriftseierne nå begynner å skjønne at de
må stå litt i giv akt igjen. De kan ikke bare holde på og gjøre
som de vil, og så rope til andre hvis de ikke får viljen sin.
Vi har troen på
dette, men vi trengte en ordentlig opprydning, og det har vi fått.
Så skal vi hjelpe til med å styrke det arbeidet videre, sånn at
vi styrker Ptil sammen.
Møtelederen: Frode
Alfheim – vær så god.
Frode
Alfheim: Jeg er enig.
Møtelederen: Da
er det Lars Olav Grøvik.
Lars
Olav Grøvik: Da jeg i mitt innlegg sa at f.eks. Equinor
har tatt grep, så er det egentlig akkurat dette det går på. Tilsynene
har en funksjon, og Riksrevisjonens rapport slo ned nesten som en
bombe, vil jeg si, selv om vi visste at det kom. Det var noen møter
internt i Equinor dagen etterpå, og det var full gjennomgang, og
det ble enighet om at her må en åpne alle aksjoner og sjekke. Vi
merker veldig godt at i Petroleumstilsynets tilsyn har de blitt
mer framoverlent. Det er klart at det har en funksjon. Soleklart!
Man ser det veldig godt på Mongstad, og man ser det veldig godt
flere andre plasser.
Til dette med
lukking av avvik: Når en åpner alle avvik, er det klart at det har
en funksjon – klart det har det. Og det at en tok signalet fra Petroleumstilsynet
da de begynte å stille spørsmål, og en tok signalet fra Riksrevisjonens
rapport – vi har allerede gjort funn der som vi ikke hadde gjort
hvis en ikke hadde åpnet dem opp igjen.
Jeg tror også
jeg vil kommentere litt på det med kompetansekrav. Jeg kjenner meg
ikke helt igjen i beskrivelsen av at det ikke har skjedd noe på
kompetansekravene, men det kan i aller høyeste grad være behov for å
ta en ny runde på det. Det er også viktig å skille mellom kravkompetanse
og fagkompetanse, for det er dessverre sånn at oljeindustrien er
en utfordrende industri, og en kan ikke alltid planlegge seg ut
av ting. Jeg har selv vært i alvorlige brønnhendelser der vi har
gått imot regelverket og gått imot planene, for det var vår faglige
vurdering, og det var det som berget situasjonen, for da var det god
fagkompetanse om bord. Da er jeg bekymret for om det vil være nok
fagkompetanse i framtiden. Og så må jeg da skynde meg å si at regelverket
ble endret på grunn av det vi gjorde, så det er en lukket situasjon
– bare så det er sagt. Takk for meg.
Møtelederen: Øvrum,
vær så god.
Hans
Fjære Øvrum: Det har blitt nevnt tidligere her, men jeg tror
en viktig del er at vi får flere uanmeldte tilsyn. Jeg har vært
med på mange tilsyn. Vi bruker lang tid på å forberede oss når Ptil
kommer om bord – man får forberedt seg og kanskje istandsatt organisasjonen
til å ta imot Ptil. Jeg synes Ptil over lang tid har vært veldig
flinke med tilsynene sine, og de har påpekt mange feil og mangler.
Kanskje en har vært litt for tilbakelent når det gjelder oppfølgingen
av avvik, men vi får håpe at en blir mer framoverlent når det gjelder
å følge opp disse. Men det skal også sies at bedriftene kanskje heller
ikke har gjort det så enkelt for Ptil. En bruker jo mye tid på å
utfordre avvikene og bruker mye energi på det, i stedet for kanskje
bare å ta avvikene til etterretning og følge dem opp. Jeg vet ikke
om det er tilfelle, men jeg tror det kommer flere påbud fra Arbeidstilsynet
enn fra Petroleumstilsynet, om det er en forskjell der.
Møtelederen: Birkeland,
vær så god.
Jorunn
Birkeland: Jeg må bare si meg enig i alle innleggene som
har vært holdt her nå. Den karakteristikken med at det har vært
tendenser til mer å utfordre regelverket enn å etterleve det, må
jeg virkelig slutte meg til, men vi ser også endring. Det er utrolig
viktig, som jeg sa tidligere. Både de aktive tilsynene og hele Petroleumstilsynets
aktiviteter, ikke minst som rådgivere, har stor betydning. Jeg vil
si at det er helt avgjørende for sikkerheten.
Vi har et prinsipp,
som er ALARP, altså at man skal søke så lav risiko som mulig. Det
har det ikke vært i perioder når man skulle spare penger. Jeg har
et konkret eksempel om kompetanse: Det var et svært opplæringsprogram
hvor alle som jobbet offshore, skulle få ha trening sammen i veldig
kritiske arbeidsprosesser med å arbeide på trykksatte systemer.
Da ble ingeniørene lempet ut fordi man skulle spare penger, selv
om de også skulle jobbe, fordi de tilhørte landorganisasjonen. Men de
jobber faktisk også offshore og planlegger og er involvert. Det
er akkurat som om sånne ting går under radaren for tilsynet. Det
er ikke bra. Så sånne ting må vi kunne samarbeide bedre om, og vi
må ha mer fokus på etterlevelse og samarbeid om det.
Møtelederen: Furre,
vær så god.
Roy
Erling Furre: Det vi er samlet om i dag, å følge opp Riksrevisjonen,
er en veldig viktig og nyttig øvelse. Vi ser at når Ptil utfører
granskinger, gjør de det alltid innenfor sitt system, de stopper
alltid ved egen dørstokk. De ser ikke på beslutninger tatt i styrerommene, og
de ser ikke på effekten av myndighetsbeslutninger som er tatt enten
i departement eller i politiske miljø. Man burde i større grad brukt
den muligheten som ligger i at man, når det har vært en alvorlig
hendelse, bruker en granskingsmetodikk à la SHT, Statens havarikommisjon
for transport, og at man også ser på effekten av regelverk, tillitsvalgtregime
og bakenforliggende forhold. Det skulle vært gjort mye oftere. Den
øvelsen vi har fått fra Riksrevisjonen, har vært med på å åpne veldig
mange nye problemstillinger, som har vært en god læring. Jeg tror
man burde brukt en uavhengig gransking oftere enn man har gjort
– man har faktisk aldri gjort det. Vi står foran en tid med store
endringer i næringen, det er mange nye driftsformer, og det er generasjonsskifte.
Så det å ha hånden på rattet fra myndighetenes side og oftere gå
dypere inn i materien er veldig nyttig.
Møtelederen: Grøvik,
vær så god.
Lars
Olav Grøvik: Jeg vil kommentere litt dette med kompetanse
og det som nå skjer med det digitale skiftet og en del folk går
ut, og vi begynner å styre fra land. Jeg er vel for så vidt den
siste generasjonen som har jobbet både ute og på land. Da jeg satt
som riggansvarlig på land, var jeg komfortabel med situasjonen – jeg
visste hvordan ventilene så ut, jeg visste hvor utstyret var, jeg
visste hva det tålte og ikke tålte, og var helt komfortabel med
det. Når vi i dag begynner å styre en del fra land, og jeg støtter
det – jeg er for digitalisering og for det – men det må være rett
kompetanse inne i disse rommene. For hvis man putter folk inn der
som ikke har vært ute, som ikke vet hvordan ventilene ser ut, som
ikke vet hvilket trykk det er, og ikke vet hva det vil innebære
at det er 10 000 Psi på tanken – det er da man får ulykkene.
Jeg brukte alltid
å si at så lenge ræva mi var ute på riggen, så skulle stabiliteten
på riggen være kontrollert fra riggen. Det går på dette med tilliten
til at det fungerer over avstand. Det er greit nok, jeg skal vel
moderere litt det med «ræva» i dag, men…
Svein Harberg hadde her overtatt
møteledelsen.
Møtelederen: Da
er neste spørsmål fra Dag Terje Andersen.
Dag
Terje Andersen (A): Takk for det. Det er veldig mye interessant
å ta tak i når det gjelder kompetanse. Jeg oppfatter at det er bred
enighet om at det er bra med i hvert fall oppfølgingen av de påleggene
som er gitt osv., men det er én ting som bekymrer meg i det som
er sagt her. Det er bred enighet, alle som har vært her hittil,
er for trepartssamarbeidet, men det som bekymrer meg er at dere
forteller en historie om at det ene benet – en av de viktige tingene
i trepartssamarbeidet – er i ferd med å svikte litt. Øvrum var inne
på utviklingen av organisasjonens innflytelse og det har vært snakk
om opplæring av både hovedverneombud og tillitsvalgte generelt og
bedriftenes rolle i det. Jeg vil gjerne at dere underbygger det
lite grann, for det er et veldig viktig element her. Er det en alminnelig
oppfatning at arbeidstakersiden på alle nivåer blir svekket i det samarbeidet?
Da understreker jeg: Jeg ber ikke alle om å svare, men er det nyanserte
svar, er det bra at vi får tak i begge deler. Jeg sa det siste av
hensyn til tiden.
Møtelederen: Alfheim,
vær så god.
Frode
Alfheim: Jeg vil ikke sitte her og si at vi er svekket, men
jeg vil si at den dagen vi bestemte oss for at vi var nødt til å
si ifra, så var det fordi vi hadde så tøffe tak innenfor næringen
at både tillitsvalgtsapparatet og verneapparatet rett og slett var
overarbeidet. Det var en alvorlig situasjon, noe som gjorde at vi
krevde at statens myndighet måtte være mer aktivt på banen.
Det jeg tror er
viktig i oppfølgingen av dette, er at man i det videre arbeidet
faktisk erkjenner at man er nødt til å arbeide videre med akkurat
dette spørsmålet om topartsdialog. Det jobbes det faktisk bra med
i det trepartsforumet som vi har i Ptils sikkerhetsforum. Det som
er viktig, er at man fra næringens side lytter. Et samlet kollegium
sier at det er nok der skoen trykker mest. Så vet vi at vi nå skal
over fra en periode der vi skjærer ned, til at vi skal bemanne opp.
Jeg tror at vi kommer til å ha akkurat de samme utfordringen der,
det kommer til å skje i høyt tempo og med store krav til arbeid
fra både tillitsmannsapparatet og verneapparatet. Det er akkurat det
med å ta tiden til hjelp, nok tid til at en faktisk får gjort dette
på en god og forsvarlig måte, som kreves. En har en rolle også oppover
i næringen, fra Ptil, til faktisk å minne næringen på å huske å
ta tiden til hjelp og sørge for at det er en reell topartsdialog
som ligger til grunn for de beslutningene som tas, både når en skal
innføre nye driftsformer og når en skal rekruttere nye – ta seg
tid til å bygge opp den kompetansen som kreves, sånn at dette skjer
fullt forsvarlig, som vi jo i utgangspunktet er enige om at vi skal
gjøre.
Møtelederen: Da
har jeg Øvrum, Rysst og Birkeland som skal svare, men vi må be om
litt korte svar slik at vi rekker resten av spørsmålene. Først Øvrum,
vær så god.
Hans
Fjære Øvrum: Vi har jo hatt en del tunge prosesser i bransjen
med tanke på nedbemanning og alt dette. Disse prosessene har ofte
endt med at bedriftene har brukt styringsretten og innført disse
endringene uten at arbeidstakerne stiller seg bak dem. Det er klart at
hvis folk ser at påvirkningen blir mindre, er det også mindre attraktivt
å engasjere seg. For det er jo det det handler om, å få engasjerte
folk som ønsker å påvirke. Det er i alle fall én grunn.
Så litt mer til
det Frode Alfheim sier: Alle vi som sitter her, er fristilte tillitsvalgte,
mens ute lokalt er det veldig få tillitsvalgte. Vi har kuttet mye
i bemanning, det er mindre tid til å være med på dette arbeidet,
en kommer ofte i press mellom den oppgaven en har som arbeidstaker
og rollen som hovedverneombud og verneombud. Så en kommer i en skvis,
både med kollegaer og gjennom de oppgavene en er satt til å gjøre
som verneombud. Det er også en av grunnene til at vi sliter med
å få tak i verneombud. Før var det litt stas å være hovedverneombud,
men i dag er det faktisk ofte slik at ledelsen må peke ut hovedverneombud,
og det er ingen god utvikling.
Møtelederen: Da
er det Hilde-Marit Rysst.
Hilde-Marit
Rysst: Jeg skal prøve å være kort.
Det går mye i
samme leia som det Hans sier her. Det går på tid til å utføre vervet,
det går på anerkjennelse av vervet, og det går på at vi ikke er
ansatt som verneombudets tillitsvalgte der ute – eller der inne,
hvor vi nå enn er plassert. Dette er noe vi gjør på fritiden – vi
gjør det i tillegg – og det betyr at man faktisk må sette av tid
til dette. Skal man stille gode spørsmål, må man være godt forberedt.
Det er ingen som rekker opp hånda for å stille et idiotspørsmål
i et møte med bare flotte folk og lange titler. Du må gjøre det
når du vet at du kan spørre om det, når du vet hva du holder på
med. Da tør du, og da tør du å være tøff og kritisk. Den tiden ligger
ikke i samarbeidsarenaen nå, for nå er vi så presset på bemanning,
som Hans sa. Man må se på det, det er klart det. Man blir fort sett
på som kranglefant. Og det er ikke tvil om at arbeidsgiversiden
trenger opplæring i hovedavtale, tariffavtale og arbeidsmiljøloven,
for de har jo ikke peiling, til tider. Og dette skal vi prøve å
forsvare, ikke sant?
Møtelederen: Da
er det Birkeland.
Jorunn
Birkeland: Ja, jeg slutter meg til disse innleggene.
I tillegg: Vi
trenger mer tilsyn med tanke på §§ 12 og 14 i rammeforskriftene
og i styringsforskriftene, som går på bemanning og kompetanse. Der
er det presisert at det skal være robust bemanning som også gir
tid til opplæring, et normalt sykefravær og også tillitsvalgtsarbeid og
verneombudsarbeid. Dette er det sjeldent tilsyn med. Som dere gjorde
oppmerksom på, er det store endringer i bransjen som selvfølgelig
pågår hele tiden, men dette generasjonsskiftet, digitaliseringen
og alt dette innebærer også en endring i organisering av arbeidsfellesskapene.
De er svekket. De er mye mer fragmentert, man skal jobbe mer på
kryss og tvers, det er kampanjer om ditt og datt og rundt omkring.
Og så er det en haug med underleverandører som sliter med å overleve
i dette systemet, sånn organisatorisk sett – hvem tilhører hvem, og
hvem har ansvar for hva? Det er veldig kompliserte organisasjoner,
og det er ikke lett for de ansatte. Kontraktene for dem som jobber
der, er blitt mye mer usikre. De som sitter som mellomledere, har
ikke lenger faste sokkelkontrakter. De går på åremålskontrakter,
og alle vet hva det betyr.
Møtelederen: Lyngsnes
Randeberg – kort til slutt.
Lise
Lyngsnes Randeberg: Egentlig har de ansatte og bedriftsledelsen
samme mål: ønsket om at bedriften skal gå så bra som mulig, og at
den drives så sikkert som mulig. Det er jo også utgangspunktet for
hele det samarbeidet vi har. Vi opplever nok at den norske modellen
i helhet er under press. Det går på tid og anerkjennelse, som har
blitt sagt her før. Vi har nettopp fullført en tillitsvalgtundersøkelse
hvor dette trekkes fram som en av de store faktorene. Vår situasjon
som tillitsvalgte er at vi også har en faglig karriere, og da er
det spesielt vanskelig å finne tid til å utføre dette vervet. Men
den modellen vi har, har gitt oss den vanvittige omstillingsdyktigheten
vi faktisk har. Bare se på oljekrisen – vi klarte tross alt de kostnadskuttene,
de omstillingene, og det klarte vi fordi vi var på det samme laget
og samarbeidet om å få det til på en god måte. Det må vi ikke ødelegge,
vi må ikke tømme ut det barnet med badevannet. Det er av stor viktighet.
Husk: Vi kan ikke vedta tillit, den må bygges over tid og gjennom
et langvarig samarbeid.
Dag Terje Andersen overtok
her som møteleder.
Møtelederen: Da
gir jeg ordet til Ulf Leirstein, og nå vil jeg ha korte spørsmål
og svar.
Ulf
Leirstein (uavh): Takk for det, komitéleder. Når du er ferdig,
da blir det korte spørsmål – neida, jeg bare tuller.
Jeg har lyst til
å takke alle innlederne som er her. Det er veldig klar tale. Det
gjør det selvfølgelig også enklere for oss i komiteen når vi behandler
saken
En av anbefalingene
som Riksrevisjonen har, er knyttet til at man anbefaler departementet
å sikre at tilsynet tar i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor selskapene
når dette er påkrevd, og trapper opp bruken av strengere reaksjonsmidler
ved behov. Har dere synspunkter knyttet til dette? Altså: Er det
trussel om straff, eller mer straff, som kan være noe av løsningen
her? Hvis dere har noen synspunkter på den anbefalingen fra Riksrevisjonen,
vil jeg gjerne høre det fra fagforeningene.
Møtelederen: Grøvik
– vær så god.
Lars Olav Grøvik: Jeg vil
si rett ut at for meg er det viktigst at de følger opp de aksjonene
de allerede gir, slik at de bruker virkemidlene de har nå. Så kan
vi i andre situasjoner diskutere om det er nødvendig å trappe opp
språkbruken, men følg opp de aksjonene de gir. Så tror jeg veldig
mye løser seg der.
Møtelederen: Ingvartsen
– vær så god.
Audun
Ingvartsen: Til det spørsmålet vil jeg si: vilje til å bruke
verktøyet hvis det er nødvendig, ja. For de har vel aldri benyttet
det. Men derfor fins det. Så vilje til å bruke det ved nødvendighet,
ja.
Møtelederen: Hilde-Marit
Rysst – vær så god.
Hilde-Marit
Rysst: Den viljen må nok bevises ved at man faktisk gjør
det, nå i begynnelsen. Det er noe med den pendelen. Den har gått
for langt ut, da må du få den tilbake igjen. Det er akkurat sånn
vi gjør med barna våre. Du må vise straffen: Nei er nei. Etter hvert kan
du slakke opp igjen, for da vet du at du får tillit. Bare ved å
heve stemmen så lytter de.
Møtelederen: Jeg
tror nok det kan være noen kommentarer til den erfaringen… (munterhet
i salen).
Vi går videre
til Aasen Bjerkeli.
Håkon
Aasen Bjerkeli: Dybdestudiene i rapporten viser at man har
rapportert skriftlig om at regelverksbrudd har blitt utbedret, uten
at det stemmer. Da tenker jeg: Tillit er så sårbart at hvis du rett
og slett lyver, fortjener du gjerne ikke den samme tilliten lenger
– og spesielt ikke hvis du lyver og det går ut over andres sikkerhet.
Da må det sterkere lut til.
Møtelederen: Så
er det Jorunn Birkeland – vær så god.
Jorunn
Birkeland: Ja, det må nok vises i praksis at man er villig
til å bruke det. Så må Arbeids- og sosialdepartementet støtte Ptil.
Det er faktisk viktig. Vi har hatt noen få eksempler, som alle –
ute i havet og ellers – kjenner til, hvor Arbeids- og sosialdepartementet
ikke støttet Ptil da Ptil prøvde å vise litt tenner og si klart
ifra – og sa nei til noen nattarbeidssøknader. Det setter spor.
Så de er også nødt til å vise at de støtter Ptil når Ptil gjør en
faglig vurdering.
Møtelederen: Takk
for det – så Lars Olav Grøvik.
Lars
Olav Grøvik: Jeg vil bare si at det er soleklart at er det
nødvendig, så må de bruke tyngre virkemidler. Jeg er ikke uenig
i det. Men det viktigste er at de følger opp de påleggene de allerede
gir.
Møtelederen: Da
håper jeg at vi skal rekke spørsmål fra Nils T. Bjørke, Torgeir
Knag Fylkesnes og Magne Rommetveit.
Nils T. Bjørke
først – vær så god.
Nils
T. Bjørke (Sp): Det er ei litt anna historie me høyrer frå
dykk enn frå selskapa først her i dag, vil eg seia forsiktig. De
er jo tydelege på at det er riksrevisjonsrapporten som i grunnen
har gjort at det begynner å sjå litt betre ut. Så eg oppfattar det
slik at de meiner at Ptil har vore altfor tett på selskapet, stolt
for mykje på selskapet og gått for lite i djupn med melding tilbake.
Er det rett? I det arbeidet som no er i gang, er det viktig at Ptil
er tydelegare og har fleire uanmeldte besøk? Kan eg få ein kommentar
på det?
Møtelederen: Frode
Alfheim – vær så god.
Frode
Alfheim: Det er delvis rett. Men jeg vil si at det er viktig
å se på at myndighetene besluttet å sette ned et ekspertutvalg,
Engen-utvalget, som tok tak i veldig mye av de diskusjonene som
har vært. Så mye av dette opprettelsesarbeidet kom før riksrevisjonsrapporten.
Men at den skal hjelpe oss med å ha et stadig fokus på et sterkt
og tydelig tilsyn, er jeg helt sikker på.
Møtelederen: Birkeland
– vær så god.
Jorunn
Birkeland: Det er én ting her som jeg tror kan være nyttig,
og det er å tenke mer trepartssamarbeid også når det gjelder tilsyn.
I dag foregår dette i en plan mellom Petroleumstilsynet og selskapene,
i all hovedsak, men vi bør også kunne være med på å planlegge og
følge opp – hele greia – og vi må også kunne være med og påvirke
hvem som skal intervjues, og hvor mange representanter vi skal ha.
I det IKT-tilsynet, f.eks., var det veldig få fra de ansattes side,
i en svær forsamling. Det er ikke lett å bli hørt da.
Møtelederen: Grøvik
– vær så god.
Lars
Olav Grøvik: Forbedringene, f.eks. i Equinor, startet før
Riksrevisjonens rapport. Men det var litt spesielt, for vi hadde
fått disse IKT-hendelsene om Mongstad. Så det startet før. Men Riksrevisjonens
ga en ekstra omdreining på den skruen og var en ekstra vekker for alle
dem som til da ikke hadde sett realitetene. Jeg tror det er den
beste beskrivelsen av det. At det nå blir diskutert uanmeldte tilsyn,
har veldig mange i ledelsen tatt til seg.
Hans
Fjære Øvrum: Jeg innledet med å si at vi sendte mange bekymringsmeldinger
da jeg var hovedverneombud, og jeg svarte, som jeg også sa i stad,
at de la seg veldig tett opp til samme virkelighetsoppfatningen som
den ledelsen hadde hatt. Vi dro det så langt at vi nå faktisk har
en anke inne hos Arbeidsdepartementet, rett og slett i ren frustrasjon
over at vi ikke fikk noe gjennomslag hos Petroleumstilsynet.
Møtelederen: Neste
spørsmål er fra Torgeir Knag Fylkesnes. Jeg tror vi tar spørsmålene
– og det må være korte spørsmål – fra Knag Fylkesnes og Rommetveit
før dere nå får svare.
Knag Fylkesnes
– vær så god.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Både NITO og SAFE var inne på
at departementet gjer ting som svekkjer Ptil si rolle. Det kom fram
i notatet frå SAFE, og du nemnde det også tidlegare. Kan de utbrodere
det litt meir, for vi skal jo bevege merksemda over til det nivået
i dei neste sekvensane. Det hadde vore interessant å høyre meir om
det.
Magne Rommetveit (A): Spesielt til NITO og Tekna: Denne Mongstad-saka
om IKT – ein inder som tasta feil, og han var ikkje på Mongstad,
han var i India, og det gjekk gale når dei skulle tanka eit stort
skip.
Så seier Markussen
at det var altfor svak oppfølging. Me i komiteen var på synfaring
då me var på komitéreise på Mongstad, og me fekk forklart den saka
og forstod det sånn at dei hadde henta dette heim, og at no var
det på stell.
Eg blei litt
forviten på det med dårleg oppfølging. Og så må eg spørja: De seier
at Petroleumstilsynet må ha nok kompetanse på IKT. Vil dei kunne
få det, eller bør det vera ein annan instans som driv og har tilsyn
med heile næringslivet når det gjeld IKT, i og med at det er så avansert?
Vil Petroleumstilsynet kunne klara dette?
Møtelederen: Da
må jeg be om at dere både besvarer disse spørsmålene og sier eventuelt
annet som skal sies, for det blir ikke tid til noen sluttrunde i
tillegg til det. Det må skje i løpet av sju minutter. Birkeland
ba om ordet, så da får hun lov til å begynne.
Jorunn
Birkeland: For å ta det siste først: Det var veldig dårlig
oppfølging når det gjaldt den IKT-saken, på én måte, men samtidig
var det veldig mye bra som skjedde etter at det kom i media. Det
er faktisk sannheten. Det kom i media høsten 2016, og hendelsen
var i 2014 – det er et litt viktig poeng her – men da ble det tatt
grep, da ble det tatt på alvor.
Det må også sies
at det har vært et langt løp, og det er først nå at disse tingene
egentlig er tatt hjem – det er faktisk ikke helt på plass ennå,
det blir kanskje først ut på høsten en gang at man er ferdig med
å ta hjem disse oppgavene som ble betegnet som kritiske. Så det
var til akkurat det. Men så var det ditt spørsmål, Knag Fylkesnes,
hva slags vinkling var det du…?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Inngrepene til Arbeids- og sosialdepartementet…
Jorunn
Birkeland: Ja, selvfølgelig. Det er et samspill mellom Arbeids-
og sosialdepartementet og Petroleumstilsynet som vi kanskje ikke
ser i hverdagen vi som er på «gølvet». Men det ble veldig synlig
bl.a. i denne nattarbeidssaken, som da hadde pendlet fram og tilbake.
Det må sies at det etter hvert egentlig har blitt et veldig godt
samarbeid om nattarbeid, for det er en veldig tydelig paragraf –
§ 43 a, b og c – som sier når og hvor og hvordan det er lov å jobbe
om natta. Det er også lov til å søke om unntak, og i åtte av ti
tilfeller støtter faktisk fagforeningene søknad om unntak, ut fra
vår lokalkjennskap og sikkerhetsvurdering. En sjelden gang støtter
vi ikke unntak, og sånn var det i denne saken. Petroleumstilsynet
ga full støtte til fagforeningenes vurdering, og så pendlet dette
fram og tilbake – med såkalt utfordring og ny utfordring og ny utfordring.
Til slutt ble det videresendt til Arbeids- og sosialdepartementet, og
det har de selvfølgelig formell mulighet til. Poenget er dette med
utfordring kontra etterlevelse og balansen mellom dem. Når Arbeids-
og sosialdepartementet da kjapt sier at det er greit, kjør på med
nattarbeid, så var ikke det bra.
Møtelederen: Da
går vi videre til Rysst, og dere ser at klokka går. Det er den tida
dere totalt har til disposisjon – for alle.
Hilde-Marit
Rysst: Da skal jeg snakke i fem minutter, og så… (munterhet
i salen). Det er greit.
Eksempler på
at Arbeids- og sosialdepartementet går imot Ptil, er bl.a. når vi
har hatt samsoving, nattarbeid og livbåtsregelverk. Det er store
saker, og det er tunge saker.
Én ting er hvordan
vi ansatte oppfatter at fagtilsynet støtter oss arbeidere, og så
går man videre fra operatørenes side. Én ting er at vi opplever
å ha tapt saken, men gjett om ikke bedriftene får med seg det, at
her har Ptil ingenting de skulle ha sagt fordi departementet kommer
inn og styrer. Da får det helt andre konsekvenser. Så det er vesentlig
at Arbeids- og sosialdepartementet må skjerpe seg, for å si det
sånn.
Så vil jeg bare
si helt til slutt – oppsummerende, siden du ville ha det samtidig:
Vi har hørt, som du sa, at det har vært litt forskjellig tonefall
i disse bolkene, men jeg vil bare for sikkerhets skyld minne om
igjen at det grundige arbeidet Riksrevisjonen nå har gjort, ikke
må byttes ut med de tidvise festtalene som har vært her tidligere
i dag. Men det at vi nå er mer på hugget med at det er negative
ting, betyr ikke at vi ønsker å bytte tilsynsregime. Vi ønsker full
støtte og heller mer ressurser, hvis det er det Ptil trenger for
virkelig å få mønstret oss på plass igjen.
Lise
Lyngsnes Randeberg: To ting – IKT-sikkerhet og Mongstad:
Jeg tror nok at den saken, da den sprakk i media, også var en vekker
for mange internt i selskapene, for dette var ikke godt kjente hendelser
internt. Den hadde bl.a. ikke blitt diskutert med tillitsvalgte.
Vår hovedinnvending da den saken kom opp, var nettopp manglende
åpenhet og manglende mulighet til faktisk å forbedre arbeidet gjennom
å diskutere det i relevante fora.
Ptil forsto heller
ikke alvoret da saken sprakk. Da henviste de til sitt mandat og
sa at der hadde de ikke ansvaret for IKT-sikkerhet. Det vil jeg
si var en ganske snever tolkning av et mandat fra 1980-tallet, da
digitalisering ikke var en «issue».
Når det gjelder
ansvaret for tilsyn, må nok også Ptil ha et ansvar for IKT-sikkerhet,
spesielt når det blir mer landstyring og mer digitalisering i bransjen.
Samtidig er det veldig viktig med samarbeid på tvers av tilsynene. Den
nye sikkerhetsloven vi har fått, gjør det enda viktigere nå som
IKT-objekter også skal inkluderes. Vi har vært opptatt av å ha felles
kriterier for hvor sikkerhetsnivået skal ligge og felles kriterier
for utpeking av objekter i den sammenhengen. Så Ptil kan ikke fraskrive
seg ansvaret, men de kan kanskje få hjelp av de andre relevante
tilsynene.
Helt til slutt:
Vi trenger nok kompetanse, rett kompetanse, reelle tilsyn, uanmeldte
tilsyn der man snakker med fagfolkene og oppfølging av lukking av
saker.
Møtelederen: Alfheim
– vær så god.
Frode
Alfheim: Litt generelt: Selv om mye bra har skjedd i næringen
etter at Riksrevisjonen gikk i gang med sitt arbeid, synes jeg det
er svært viktig at rapporten kom. Jeg synes det er svært viktig
at dere bruker tid på å ha en høring om dette. For vi er nødt til
å ha fokus på at i en periode var ikke trepartssamarbeidet godt nok,
og enda verre at topartssamarbeidet knaket som det gjorde. Jeg er
helt sikker på at noe av årsaken til det, ligger i den krisen vi
har vært gjennom i næringen vår, og jeg er også helt sikker på at
vi kommer til å ha lignende situasjoner framfor oss en eller annen
plass. Da er det viktig at også arbeidsgiverne er nødt til å sitte
og lytte til denne diskusjonen og ta lærdom av – jeg holdt på å
si – feil som ble gjort i den situasjonen vi går gjennom nå.
Så vil jeg også
si at det er viktig at vi er enige om at vi skal bevare de arenaene
vi har for trepartssamarbeid. Jeg synes det har kommet fram veldig
mange gode innspill fra oss som sitter i panelet her i dag, som
gir et godt grunnlag for arbeidet også for sikkerhetsforumet hos Ptil
for å gjøre trepartssamarbeidet og tilsynsarbeidet til Ptil bedre
i årene framover. Takk for oss.
Møtelederen: Da
går det siste ordet til Ingvartsen – vær så god.
Audun
Ingvartsen: Jeg vil bare si at jeg tror ikke det er så veldig
stor forskjell mellom oss og arbeidsgiverne heller, men vi har nok
litt ulik vinkling. Vi er tydeligere, og vi våger å si det på en
enklere måte. Men jeg tror vi har et felles mål, og det har blitt
sagt av andre her. Vi skal nok få det til, og jeg tror vi fikk den
vekkeren vi trengte, noen og enhver, så la oss utnytte det. Vi inviterer
i alle fall til tett samarbeid med arbeidsgiverne, så dette er løsbart.
Jeg vil bare
legge til at Lederne støtter 100 pst. det som blir sagt her om at
Arbeids- og sosialdepartementet må holde fingrene vekk, for å si
det sånn, for når vi har en tilsynsdirektør som gjør et vedtak,
og det sitter en regjeringsadvokat og overprøver det, så har ikke
lenger tilsynsdirektøren den nødvendige autoritet, og det er det
vi ønsker.
Møtelederen: Takk
for det, og hjertelig takk for nyttige bidrag til vårt videre arbeid.
Nå tar vi pause fram til 13.15.
Høringen ble
avbrutt kl. 12.30
-----
Høringen ble
gjenopptatt kl. 13.15.
Høring med Petroleumstilsynet
v/direktør Anne Myhrvold og direktør for juss og rammevilkår Sigve
Knudsen
Møtelederen: Da
er vi klare til å starte opp igjen høringen. Jeg ønsker velkommen
til direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet. Du har med deg
bisitter Sigve Knudsen, som er direktør for juss og rammevilkår
– velkommen til deg også.
Så litt om formalitetene
igjen: Myhrvold, du får inntil 10 minutter til innledning. Etter
innledningen starter komiteens utspørring, først med 10 minutter,
der sakens ordfører Bente Stein Mathisen disponerer tida, og etter
hvert 5 minutter til hvert av de andre partiene. Det er utspørreren
selv som styrer tida, så det blir viktig å svare kort og konsist
på spørsmål.
Jeg gjør oppmerksom
på at denne lampa foran meg lyser når det er 30 sekunder igjen av
taletida.
Så til slutt
får komiteen anledning til å stille oppfølgingsspørsmål, og du får
anledning til helt til slutt å gi noen korte oppsummerende kommentarer
hvis du føler behov for det. Da gir jeg ordet til direktør Anne
Myhrvold til en innledning på inntil 10 minutter – vær så god.
Anne
Myhrvold: Takk for det.
Alle revisjoner
gir en mulighet for læring og forbedring. Det gjør også Riksrevisjonens
forvaltningsrevisjonsrapport av Petroleumstilsynet. Funnene i denne rapporten
er en vekker, det er alvorlige funn. Det minner oss om viktigheten
av at alle forutsetninger i det vi kaller den norske modellen, er
i balanse. Der er tillit helt avgjørende.
De funnene som
Riksrevisjonen peker på, tar vi på høyeste alvor, og vi er i gang
med arbeid for å rette opp disse forholdene. Riksrevisjonens rapport
peker også på noen av de samme utfordringene som tidligere arbeid har
vist, nemlig forarbeidet til stortingsmeldingen, som altså kalles
Engen-rapporten i dag, og stortingsmeldingen selv. Jeg har lyst
til å si litt om hva vi gjør som oppfølging av de to, siden dette
henger sammen.
Når det gjelder
forarbeidet til stortingsmeldingen, som altså er den partssammensatte
gruppen ledet av professor Engen, var det en stor og bred enighet
om veldig mange ting, og man var også enige om at det var behov
for tiltak og forbedringer. Det var flere anbefalinger der, bl.a.
om hvordan man bedre kan lære av hendelser, få både toparts- og
trepartssamarbeidet til å fungere bedre, og sørge for at det er
kompetanse og forståelse for hvordan vi jobber – i den norske modellen,
som vi kaller det – og hvordan man ser på digitalisering og IKT-sikkerhet
og ivaretar det. Dette er noen av de anbefalingene som Engen-utvalget
kom med.
Det arbeidet
jobber vi med i Sikkerhetsforum og Regelverksforum. Det er stort
engasjement for å få til forbedringer på disse områdene. Partene
er enige om at her må det skje et løft, og det har vi jobbet med
det siste året.
Stortingsmeldingen,
som ble lagt fram i april i fjor, er et veldig viktig og godt dokument,
som understreker at denne næringen skal være verdensledende, at
godt nok ikke er godt nok. Vi ser at det skjer hendelser, det skjer
lekkasjer, og det er ikke godt nok.
Stortingsmeldingen
etterlyser også et sterkere og tydeligere tilsyn, og de signalene
har vi tatt på alvor og tatt grep. Så arbeidet med både Engen-rapporten,
stortingsmeldingen og nå Riksrevisjonens rapport henger sammen,
og jeg skal komme tilbake til hvordan vi ser på det.
Først noen ord
om det vi kaller den norske modellen: Det er noen veldig viktige
grunnpilarer i den modellen, og det går nettopp på ansvaret for
sikkerhet. Det er selskapene som driver aktivitet, som har det ansvaret. Denne
modellen er også helt avgjørende for at partssamarbeidet fungerer.
Den bygger på et regelverk som har funksjonsbaserte krav, som da
sånn sett ikke gir detaljene, men sier hva man skal oppnå.
Modellen legger
til grunn at vi som myndighet foretar risikobaserte og systemorienterte
tilsyn. Denne modellen kom på plass etter Alexander Kielland-katastrofen
i 1980. Den modellen har ikke vært én modell siden da, den har stadig
vært under utvikling og forbedring.
Det er klart
at i nedgangstidene som vi så i 1999, altså i forrige runde da det
var krevende tider i industrien, ble det gjort grep. Man fikk etablert
Sikkerhetsforum, og man fikk etablert det som også i dag har vært
referert til som RNNP, altså statistikken og mulighetene til å følge opp
trender. Det ble etablert da, og det har også vært videreutviklet,
slik at vi får et bedre grunnlag for å jobbe i denne modellen.
Så jeg mener
at den modellen vi har, er fleksibel. Den kan justeres. Det er det
viktig at man gjør, og at den pleies. Jeg mener at det er også derfor
den er robust, siden vi kan ha måter å ta grep på, og gjøre de forandringene
en må, innenfor modellen.
Det er altså
slik – som jeg nevnte – med selskapenes ansvar: Det er de som eier
aktiviteten, innretningene, landanleggene, det er de som kjenner
dem, det er de som har kompetanse og kapasitet til å følge dette
opp. Vårt arbeid skal komme i tillegg. Og vi må kunne ha tillit til
at selskapene gjør det de skal. Nå har vi sett eksempler som Riksrevisjonen
peker på, og det er helt uakseptabelt at selskapene ikke følger
opp de avvikene. Det vi da gjør, er å ta grep og stramme til, nettopp
for å undersøke i mye større grad hvordan selskapene lukker avvik.
Vi har en lang
tradisjon for partssamarbeid i Norge, det er en del av limet i hvordan
man jobber og tenker for god utvikling. Sikkerhetsforum og Regelverksforum, som
Petroleumstilsynet leder, har nå også tatt grep, nettopp ved å nedsette
arbeidsgrupper for å få til gode forbedringer innenfor nevnte områder.
Det partssamarbeidet må pleies, vi kan ikke ta det for gitt. Vi
er nødt til hele veien å sørge for at det blir en forbedring.
Riksrevisjonens
rapport har tatt utgangspunkt i fire caser og har gjort et dypdykk
i dem i en periode da næringen gikk igjennom ganske store endringer,
fra 2013 til 2017. Funnene i Riksrevisjonens rapport ga oss absolutt
en mulighet til å lære og å forbedre oss. Det har vært en øyeåpner
å få den rapporten. Jeg mener at den gir oss et klart løft til å
jobbe for å bli bedre. Det er mye bra i denne næringen, det er et
høyt sikkerhetsnivå, men det er også slik at vi som tilsynsmyndighet
har forbedringsområder. Jeg tenker at det er helt vesentlig at vi
nå jobber i henhold til det.
De tingene vi
da gjør, er at vi har gått gjennom vår praksis og tatt en hel rekke
grep. Vi har nevnt dette med å følge opp avvik og være tettere på
selskapene, at vi tar en tydeligere vurdering av hvordan vi bruker
våre reaksjonsmidler, og at vi jobber enda nærmere med å se på hvordan
våre tilsyn har effekt. «Effekt» er et vanskelig begrep – å se hva
som har effekt, og ikke har effekt. Men vi jobber med andre myndigheter,
vi har brukerundersøkelser, og vi ser helt klart at det å forstå
hvordan vi bidrar, er vesentlig. Vi har et godt datagrunnlag når
det gjelder statistikken: Hva slags utvikling er det denne næringen
viser på viktige måleparametere? Den viser en god trend – det har
dere hørt om tidligere i dag – det er på sitt laveste. Samtidig
er det historiske data, det sier ingenting om hva som skjer i morgen,
neste uke, neste år. Derfor må vi lære av det og se på hva som gjør
at vi har den gode utviklingen. Men vi kan på ingen måte slå oss til
ro – verken selskapene, arbeidstakerne eller vi som myndighet –
i det arbeidet. Så dette med kontinuerlig forbedring er en viktig
del av vårt arbeid.
Årlig har vi
et hovedtema som vi ønsker å få på agendaen, for å ha gode diskusjoner
og gi klare retninger til selskapene. Vårt hovedtema for 2019 er
«Sikker, sterk, tydelig». Det er både for å vise hva selskapene
kan forvente av hva vi gjør, at vi strammer grepet, og det er også en
tydelig beskjed til selskapene om at de skal være sikre, sterke
og tydelige, jobbe i henhold til regelverket og kunne ha et utgangspunkt
for en forbedring innenfor sikkerhet og arbeidsmiljø. Takk.
Møtelederen: Takk
skal du ha. Som jeg sa, starter vi da med en spørsmålsrunde. Taletida
er fordelt mellom de forskjellige partiene, men aller først er det
saksordføreren, som har inntil 10 minutter som hun disponerer selv.
Bente Stein Mathisen – vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Takk skal du ha, og takk for redegjørelsen.
Det er – som
du sier – en ganske kritisk rapport vi har fått fra Riksrevisjonen,
om Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i
petroleumsvirksomheten. Jeg viser til at vi alle ble litt sjokkert
da vi leste rapporten, for vi har jo en ambisjon – og det er også
Stortingets ambisjon – om at vi skal være verdensledende når det
gjelder helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen.
I rapporten avdekker
Riksrevisjonen flere svakheter ved Petroleumstilsynets tilsynspraksis
– du nevnte også selv disse fire dybdestudiene, disse fire casene;
det er der de har sett en del ting, selvfølgelig – og de begrunner
det med at det er enkeltepisoder som viser at Petroleumstilsynets
tilsynsmetodikk ikke har bidratt til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer,
at selskapene heller ikke alltid utbedrer avvik etter tilsyn, og
at Petroleumstilsynet ikke alltid følger godt nok opp at avvik rettes
opp. Det har også kommet fram – det er mye rundt dette med Goliat
– at «Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten
at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig».
Riksrevisjonen
bruker begrepet «sterkt kritikkverdig» tre ganger i rapporten –
som jeg har sett. Det gjelder at Ptil «i for stor grad stoler på
planene og tiltakene som selskapene presenterer for å etterkomme
pålegg, og i for liten grad undersøker at planer og tiltak stemmer
med faktiske forhold». Det er det ene sterkt kritikkverdige punktet.
Det andre er: Det var sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet
var så avventende med å ta i bruk strenge reaksjonsmidler på Goliat.
De samme alvorlige avvikene ble avdekket gjentatte ganger «over
flere år uten at tilsynet trappet opp bruken av reaksjonsmidler». Og
det tredje er at det var «sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet
ikke verifiserte at de utfordringene som hadde fulgt Goliat-prosjektet
var utbedret før de ga samtykke».
Dette er jo litt
sterke ord. Du har sagt noe om det innledningsvis og har møtt kritikken
mot det, men hvordan ser du på denne kritikken? Hva tenker du om det
som står der, og hvordan er situasjonen nå? Er dette tatt ordentlig
tak i?
Anne
Myhrvold: Jeg tror at når det gjelder Goliat, er det det
prosjektet vi også har lært mest av. Det har vært et krevende prosjekt
også for oss som myndighet. Det er helt klart at der har vi sett
at man ikke har hatt en del av disse fundamentene på plass, som
jeg nevnte innledningsvis. Man har slitt med partssamarbeid, man har
slitt med risikoforståelsen, man har slitt med realistiske planer
og med et styringssystem. Det jeg har sagt om Goliat ved flere anledninger,
er at sett i ettertid skulle vi ha reagert kraftigere og raskere.
Samtidig har vi brukt mange ressurser og gjort mange uvanlige grep
på Goliat, men altså ikke nok, når man har å gjøre med et selskap
som utfordrer det tillitsbaserte systemet.
Det vi da har
gjort, er å ta grep. Vi stanset Goliat høsten 2017, og vi har hatt
tett tilsyn med Goliat. Læringen fra Goliat og hvordan vi følger
opp den type feltutbyggingsprosjekter, har vi videreført til andre
feltutbyggingsprosjekter ved å være tettere på, tettere inn i lisenssammenheng
og å bruke tilsyn – og spissede tilsyn – sammen med overordnede
tilsyn. I tillegg har vi et prosjekt som vi har satt ut for å se
på feltutbygginger og innhente erfaringer, for å lære – både oss
som myndighet og selskapene – av utbyggingene Goliat, Aasta Hansteen
og Ivar Aasen, nettopp for å se på: Hva fungerer, hva fungerer ikke?
Bente Stein Mathisen (H): Takk. Det fikk vi for så vidt tilbakemelding
om fra verneombudet at de også opplevde – at det var tatt grep der,
og at ting var veldig annerledes nå. Men det kan jo komme nye, utenlandske
operatører på norsk sokkel som kanskje ikke kjenner den norske modellen,
trepartssamarbeidet og den tillitsbaserte modellen som vi bygger
på, og som vi har. Hva gjorde dere for nettopp å informere det selskapet om
det norske sikkerhetsregimet og den norske kulturen for dette? Gjorde
dere det godt nok, eller er det også noe man tenker at det kanskje
er et læringspotensial i?
Anne
Myhrvold: En av oppfølgingssakene som kommer fra Engen-utvalget,
er nettopp å se på hvordan vi sørger for at det er en god forståelse
for denne modellen – hva slags kultur vi har, hvordan man skal samarbeide,
hvordan man faktisk skal kunne ha tillit til hverandre ved å ha
et godt og åpent arbeidsmiljø og et godt partssamarbeid. Der har
vi laget et nytt seminar, rett og slett, for å fange opp både nye
aktører og ikke minst nye ansatte som kommer inn i eksisterende
selskaper. Jeg tror det er behov for en oppfriskning av hvordan
dette skal fungere, så det er ett av tiltakene vi gjør. Jeg tror
det å sørge for å ha en god formidling av hva som er av forventninger,
er viktig. Vi fikk også laget et hefte – det gule heftet, som vi
kaller det – som vi rett og slett har sørget for at er godt distribuert,
sånn at det er i bruk og kan skape rom for diskusjoner og forståelse
for hvordan man skal jobbe med å forbedre sikkerheten.
Bente Stein Mathisen (H): Det er ikke bare negativt, det
som kommer frem i rapporten – for å si det også. Et av hovedfunnene
er at Riksrevisjonen mener at Petroleumstilsynet i hovedsak følger
opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte, og det er viktig. Det
som også er kommet frem i dag, er nettopp at alle som har vært her,
har vært opptatt av det tillitsbaserte forholdet man har, og ønsker
å bygge videre på det sikkerhetsregimet man har etablert, men –
som du også sa – at man hele tiden må forbedre det systemet man
har.
Hva tenker du,
og hva må Petroleumstilsynet gjøre for å endre sin tilsynspraksis
– du har sagt noe om det – for å bli mer kraftfullt, sånn at det
har betydning og effekt for sikkerhetsarbeidet i offshore-industrien?
Anne
Myhrvold: Vi har, som jeg nevnte, tatt grep. Vi gjør flere
spissede tilsyn. Vi har flere tilsyn offshore. Tall fra 2017 viser
ca. 480 døgn offshore. Det økte vi til 660 i fjor, og vi øker det
ytterligere i år, nettopp fordi vi ser et behov for å være mer til
stede offshore. Det har vært store endringer i næringen som har
gjort at vi også har prøvd å følge de endringsprosessene. Nå ønsker
vi å se enda nærmere på konsekvensene av de endringsprosessene og
bruker altså mer tid offshore for å være mer til stede. Det å følge
opp at avvik lukkes, er noe vi har gjort tidligere, men vi ser helt
klart for oss at der har vi måttet stramme grepet. Det har vi allerede
gjort, noe som også har resultert i flere pålegg enn det vi har
gitt tidligere, for finner vi at avvik ikke er lukket, er det et godt
grunnlag for å gi pålegg. Da må man steppe opp og gjøre kraftigere
grep.
Bente Stein Mathisen (H): Det kom også frem forslag til tiltak
om flere uanmeldte tilsyn. Er det noe dere vurderer?
Anne
Myhrvold: Når det gjelder uanmeldte tilsyn, er det noe vi
gjør, men ikke ofte. Grunnen til det er at de fleste av våre tilsynsobjekter
er ute i havet, og man trenger et helikopter for å komme dit, men
på landanlegg har vi gjort uanmeldte tilsyn. Men når det gjelder
tilsyn, er det viktigste med tilsynet å få til forbedring. Det skjer veldig
mye bra forbedring når vi varsler et tilsyn. Da går selskapene gjennom
systemene sine. De rydder. De får forbedringer på plass, og det
tenker jeg at er det viktigste. Det er jo ikke sånn at vi skal finne
ting. Det er klart at det er et middel med uanmeldte tilsyn, men
det har også en praktisk begrensning. Men det vi gjør i en del tilfeller,
er å ha veldig kort frist. Vi varsler med veldig kort frist at vi
kommer. Det er én mulighet. Men jeg vil understreke: Det viktigste
er å få til en forbedring sånn at ulykker og arbeidsbetinget sykdom
unngås.
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Da
er tiden ute, og neste bolk er til Arbeiderpartiet. Da er det Dag
Terje Andersen som skal stille spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det.
Underveis har
ressurser og kapasitet vært et tema. Derfor kunne jeg tenke meg
å starte med å ha som første spørsmål: Hvor mye utgjør de kuttene
dere har fått som ABE-kutt fra 2014 og fram til i dag?
Anne
Myhrvold: Det har jeg ikke spesifikke tall på, men det er
klart at det utgjør noe, kanskje spesielt knyttet til den administrative
delen for oppfølgingen hos oss. Men når det gjelder tilsynsaktiviteten,
har Petroleumstilsynet blitt styrket over flere år, og vi har ansatt flere
fagpersoner for å gjøre tilsynsaktivitet. Vi har også styrket på
prosjekter, så vi har hatt flere faglige prosjekter de siste årene,
både knyttet til å forstå utfordringer i nord og til å forstå IKT-sikkerhet
og utviklingen på digitalisering. Så samlet sett er Petroleumstilsynet
styrket.
Dag Terje Andersen (A): Saksordføreren var inne på det, og
tidligere i høringen har ordet «tillit» vært sagt av – tror jeg
– nesten alle som har hatt ordet så langt. Tillit er jo noe en ikke
har krav på, men må gjøre seg fortjent til, bl.a. fra de tillitsvalgte.
Så har det blitt pekt på at det blir vanskeligere og vanskeligere
å rekruttere tillitsvalgte, hovedverneombud, og at bedriftenes ansvar
for mulighet for opplæring og det å utøve tillitsvervet er veldig
varierende.
For å følge opp
det saksordføreren var inne på: Når vi ser foran oss en vekstperiode
med kanskje nye selskaper inn som ikke nødvendigvis har den norske
modellen under huden, har dere, sammen med de tillitsvalgte. f.eks.
diskutert hva som kan gi opplæring som gjør at den forståelsen er
til stede, ikke bare hos de tillitsvalgte, men også hos de selskapene
som faktisk skal være motparten i det topartssamarbeidet?
Anne
Myhrvold: Ja, det er helt avgjørende å ha verneombud som
er på ballen. De er der hele tiden, og de er nødt til å få både
tid og den opplæringen som er nødvendig for å gjøre en god jobb.
Det har derfor vært tema i tilsyn som vi har hatt, ved flere anledninger,
og vi ser at det er både gode og dårlige eksempler. Enkelte får dette
godt til – det er et godt samarbeid, og verneombudene får tid og
kompetanse og opplæring – mens andre gjør det ikke.
Det Engen-utvalget
pekte på, og som vi har en arbeidsgruppe på i Sikkerhetsforum, er
nettopp å se på hva som skal til for å få topartssamarbeidet til
å fungere, spesielt med verneombudsrollen. Kompetanse er en av de
tingene som trekkes fram som et nødvendig tiltak – å få det opp
å gå. Det er mange som tilbyr ulike kurs og kompetanse på det, og
fagforeningene gjør i så måte en god jobb for å sørge for å få opp
kompetansen. Det er viktig at vi følger opp de anbefalingene som
arbeidsgruppen under Sikkerhetsforum nå har sett på.
Så det er et
tema som diskuteres, og jeg oppfatter egentlig et godt engasjement
for dette hos alle partene, men det er helt klart et løft, for det
er nødt til å være motiverende å være verneombud, man er nødt til
å få folk til å ta den viktige rollen.
Dag
Terje Andersen (A): I tillegg hørte vi i sted at en ekstraoppgave
som de tillitsvalgte har, er å lære opp arbeidsgivere i den norske
arbeidsmiljøloven – og det er ganske skremmende.
Men til slutt,
la meg fortsette litt på det med nye selskaper, for du har selv
sagt at Goliat var et eksempel på hvordan det ikke bør gjøres, og
tar sterk kritikk på det. Men der var det jo ikke bare et utenlandsk
selskap. I den saken var også Equinor veldig involvert, og er det
noen som burde kjenne den norske modellen, er det Equinor. Jeg vil
be deg kommentere det litt, for her har de hatt en rolle inn mot
en annen arbeidsgiver, og dere har på en måte basert dere på den
og trodd at ting var i orden. Hva gjør det med deres bevissthet
om det å faktisk sjekke ut at avvik blir lukket, når man registrerer
at selv norske selskaper ikke lukker avvik?
Møtelederen: Det
blir krevende på 20 sekunder, men du får begynne.
Anne
Myhrvold: Det er kanskje hovedlæringen av denne riksrevisjonsrapporten
– nettopp å følge opp at avvik lukkes. Det er helt, helt avgjørende
at vi kan stole på at selskapene tar det ansvaret.
Møtelederen: Da
går møteledelsen tilbake til komitélederen.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Neste
spørsmål kommer fra Nils T. Bjørke, som har inntil 5 minutter til
disposisjon.
Nils
T. Bjørke (Sp): No var me nett innom Equinor, og ein har
frå fleire hald meint at det kanskje er litt for tette band mellom
tilsynet og Equinor. Kan det føra til at ein tek litt lettare på
det – det er kanskje feil å bruke ordet «lettare» – men at ein tek
det som sjølvsagt at det vert følgt opp, slik at ein ikkje sjekkar
at det vert lukka når ein kjem med det?
Så litt til opplæring
av tillitsvalde: Me fekk ei utfordring her i dag – at det er fleire
selskap no som ordnar seg sin eigen måte å læra opp tillitsvalde
på, at dei ikkje brukar det opplegget som dei i fellesskap har laga.
Har du nokon kommentarar til det?
Anne
Myhrvold: Når det gjelder det med å lukke avvik, er det noe
vi dessverre har sett i flere selskaper. Equinor er et av dem. Vi
har fulgt opp avvik tidligere og avdekket dette, men ikke i det
omfanget som vi nå ser. Det er derfor vi strammer til, gjør flere
spissede tilsyn og sjekker at avvik lukkes av alle selskapene.
Når det gjelder
tette bånd, er vi veldig opptatt av å ha habilitet i ryggraden og
ha et system som fungerer når det gjelder det. Vi har tydelige prosedyrer
for hvordan vi skal håndtere kjennskap til tidligere arbeidsgiver for
noen av våre ansatte, f.eks. Så karanteneregler og habilitetsregler
er noe vi tar på største alvor.
Så til spørsmålet
ditt om opplæring: Det å få god regelverksopplæring gjelder både
arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Det er et felles kurs gjennom
det man kaller RVK, som de fleste bruker, men det er et frivillig opplegg.
Det viktigste er at det blir gitt opplæring og kompetanse, og det
kan sånn sett gjøres på samme måte.
Jeg er opptatt
av at man bidrar til opplæring, og det beste er å enes om én måte
å gjøre dette på og i fellesskap bidra til det. Men det viktigste
er at selskapene i hvert fall tar opplæringen på alvor – både av
sine ledere og av fagforening og verneombud.
Nils
T. Bjørke (Sp): Me høyrde frå dei tillitsvalde i dag at dei
ofte føler, når dei kjem med ei bekymringsmelding, at svaret frå
tilsynet ofte ligg svært nær opp til selskapa. I 2018 vart det gjeve
14 pålegg og 15 varsel, men det vart ikkje brukt tvangsmulkt, og
ingen vart melde i desse sakene. Er det ei positiv utfordring, eller er
det eit mål på at de kanskje er litt for snille – når me høyrde
dei utfordringane som dei tillitsvalde kom med her i dag?
Anne
Myhrvold: Vi har flere reaksjonsmidler som kan brukes, og
det viktige er – igjen – å få til forbedring. Denne industrien har
vist at det skjer veldig mye bra arbeid uten bruk av kraftige reaksjonsmidler.
Det jeg har sagt, er at vi skal bruke reaksjonsmidler når det er
behov for det, og det har vi også gjort – med referanse til Goliat,
som det har vært snakket om her tidligere. Vi har altså stanset
en innretning som viste seg å ikke være slik den skulle være.
Det er klart
at det å bruke straff er også et middel, men det viktigste er å
få til forbedringer. Og det har vist seg at pålegg, som vi gir i
enkelte tilfeller, er et kraftig signal til selskapene – og de tar
det. Jeg har nå satt i gang en gjennomgang internt for å gjøre bedre
vurderinger av hvordan vi kan bruke reaksjonsmidlene våre, slik
at vi er sikre på at vi får gjort gode gjennomganger og bruker det riktige
reaksjonsmiddelet.
Møtelederen: Da
går vi videre til neste utspørrer, som er Torgeir Knag Fylkesnes
– vær så god.
Torgeir
Knag Fylkesnes (SV): Når det gjeld Riksrevisjonens gjennomgang,
har eg stor forståing for at det har vore tankevekkjande for dykk,
for han viser ein tilsynsmetodikk som i for liten grad evner å avdekkje
sikkerheitsbrot i seg sjølv, og at ein heller ikkje evner å følgje
opp avvik og sikkerheitsbrot. Så kjem dette spørsmålet rundt reaksjonsformer,
og der er det ei setning i svaret til statsråden som eg reknar med
Petroleumstilsynet har vore med på å utforme. Det står:
«En fordel med en forsiktig bruk
av formelle reaksjoner er at ansvaret for oppfølging plasseres tydelig
hos selskapene selv, og det opprettholder et rom for å sende kraftigere
signaler når tilsynet ikke har tillit til aktørenes egen oppfølging.»
Der trur eg kanskje
vi er ved litt av kjernen her. Det er brei einigheit om at tilsynet
i veldig liten grad har tatt i bruk kraftigare reaksjonsformer enn
pålegg. Men rasjonalet rundt forstår eg ikkje. Kan du forklare det
litt? Og det at milde reaksjonsformer ansvarleggjer meir: Korleis
heng det saman med den strategien tilsynet har når det gjeld reaksjonsformer?
Anne
Myhrvold: Hvis vi ser på historikken her, på hvordan vi har
fått til forbedring av sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet,
er det et godt bilde. Det er et høyt sikkerhetsnivå. Jeg tror at
selskapene har en egeninteresse av å drive sikkert. De er i en høyrisikobransje, og
de er helt klart avhengige av å ha en sikker drift. Det gjør nok
også – når de får påpekt at noe ikke er i orden –at det skjer mye
god bedring i seg selv. Det er ikke dermed sagt at vi ikke tar strengere
grep, men vi ser at det skjer veldig mye god forbedring når vi påpeker
ting ved våre tilsyn.
Jeg tenkte at
Sigve Knudsen kunne få utdype det lite grann.
Sigve
Knudsen: Jeg forstår godt spørsmålet, og det kan selvfølgelig
også diskuteres, for det har litt å gjøre med hvordan man ser på
det. Tanken med den måten det er formulert på, er nok å understreke
det at hvis Ptil gir et pålegg, eller bruker et reaksjonsmiddel,
forteller vi selskapet hva de skal gjøre. Men hvis vi gir dem et
avvik og selskapet selv forteller hva de vil gjøre med det, tar de
kanskje et enda større eierskap og ansvar for det enn om vi forteller
dem akkurat hva de skal gjøre. Men det er ikke knyttet til alvorlighetsvurderingen
av om man skal bruke pålegg eller ikke, for er det en alvorlig overtredelse,
skal de selvfølgelig ha et pålegg – ikke sant? Det er litt det som
er rasjonalet bak den formen for formulering.
Torgeir
Knag Fylkesnes (SV): Eg takkar for svaret, for eg synest
det er litt rart at milde straffer fører til auka ansvarleggjering.
Som tilsynsstrategi høyrest det litt spesielt ut. Riksrevisjonen
peikar på det. I sluttmerknaden deira står det:
«Riksrevisjonen finner det alvorlig»
– og det er første gongen dei brukar det ordet – «at Petroleumstilsynets
tilsynspraksis i de undersøkte tilfellene har hatt begrenset effekt
på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.»
Då er spørsmålet
til slutt: Er det Ptils oppfatning at dette utelukkande handlar
om dårleg rapportering til departementet, for det er blitt påpeikt,
eller er det rett og slett slik at Ptils strategi har hatt avgrensa
effekt på HMS-området?
Anne
Myhrvold: Denne konklusjonen er jo trukket ut fra fire spesielle
caser, og jeg har sagt lite grann om hvordan vi har tenkt dette
rundt Goliat, som et veldig viktig prosjekt. Når det gjelder f.eks.
brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance», hvor det trekkes fram
at man har hatt tilsvarende hendelser tidligere, og derfor ikke
har lært, og vårt arbeid ikke har hatt effekt, er det faktisk en
ganske vanskelig sammenligning, for man kan ha lært veldig mye og
hindret andre ting og andre hendelser. Jeg mener at vårt arbeid
sånn sett har effekt, men vi må nok se på hvordan vi kan bidra enda
mer. Så det å jobbe med effekt er helt vesentlig.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Men det er vel ikkje berre dei
fire djupnestudia vi snakkar om her; det er litt meir, er det ikkje?
Anne
Myhrvold: Både ja og nei, vil jeg si, for hvis vi ser på
sikkerhetsstatistikken, viser den en god utvikling, og jeg mener
at våre tilsyn – i den sammenhengen – har bidratt til den utviklingen.
Men at vi kan bli bedre? Ja, det kan vi.
Møtelederen: Da
er neste Ulf Leirstein – vær så god.
Ulf Leirstein (uavh): Takk for det, komitéleder, og takk
til direktøren for en god innledning.
Det er ofte slik
at når vi får sånne rapporter, fokuserer vi på det negative. Det
er ikke så unaturlig, men det er også positive ting her, som saksordføreren
nevnte, så det er greit at vi presiserer det.
Så er kanskje
det viktigste nå å fokusere på hva vi skal gjøre framover. Det har
skjedd en del arbeid, både i tilsynet og selvfølgelig også i bransjen,
mens denne rapporten skrives, og fram til rapporten kommer; man
sitter jo ikke bare og venter på oss. Det skal man være glad for.
Veldig mange
av de tillitsvalgte, bl.a., stresset dette med at det er viktig
at dere som tilsyn har det dere trenger i regelverk og mandat. Da
er spørsmålet: Hva savner dere, eventuelt? Eller savner dere ikke
noe, og mener at dere har det mandatet og det regelverket dere trenger for
å gjøre en god jobb?
Anne
Myhrvold: Jeg tenker at det stadig er oppe til vurdering,
både når det gjelder regelverkssiden, vår arbeidsform og hva vi
har av ressurser. Vi har jo blitt styrket med flere ressurser. Det
har vært gjort regelverksendringer. Dette er noe vi jobber med hele
veien for å sørge for at vi er der vi bør være, og stadig utvikler
oss i riktig retning.
Så det er ikke
noen store mangler per nå som ikke er dekket, men det er stadig
vekk en diskusjon om hvordan vi skal sørge for at vi har den rette
kompetansen og de rette ressursene.
Ulf Leirstein (uavh): Takk for det.
I samband med
det: Ett av punktene som Riksrevisjonen nå anbefaler, avslutningsvis
i opplistingen sin, går på dette med IKT-sikkerhet, som også flere
av de tillitsvalgte påpekte her tidligere i dag. Anbefalingen er
at dere må følge opp dette på en bedre måte. Du var litt inne på
det, men jeg vil gjerne at du er litt mer konkret på hvordan dere
nå sørger for at det blir tatt skikkelig tak i, med hensyn til antall
stillinger, årsverk, kompetanse – hvordan dere følger opp dette
med IKT-sikkerhet videre.
Anne
Myhrvold: Det er jo en tematikk som er veldig relevant for
hele samfunnet og også for petroleumsvirksomheten, ikke minst fordi
det nå er en ganske stor grad av digitalisering og dermed også en
mulighet for økt IKT-risiko. Så dette er et prioritert område, og
vi har fått tilført ekstra midler for å kunne kjøre en del ekstra
prosjekter. Vi ser f.eks. på dette med fjernstyring fra land av
ubemannede innretninger offshore. Hvordan påvirker det, og hvordan
er risikobildet med det? Vi ser på innsideproblematikk. Vi ser på
hvordan selskapene sørger for å håndtere IKT-hendelser, og hvordan
de lærer av hverandre. Så vi kjører flere prosjekter på det.
I tillegg ansetter
vi flere personer innenfor IKT, og vi har et miljø som både spesifikt
ser på dette med industrielle kontrollsystemer, og som ser mer i
bredden på security-problemer generelt og sikring. Disse jobber
tett sammen internt. Vi har et utstrakt samarbeid med andre myndigheter,
både PST og NSM, i den sammenheng, nettopp for å sørge for at vi
ser på muligheten til å følge opp IKT-sikkerhet på en god måte.
Så dette er et høyt prioritert område.
Ulf Leirstein (uavh): Så det betyr at dere egentlig allerede
følger opp det som er Riksrevisjonens anbefaling?
Anne
Myhrvold: Ja, jeg mener at vi absolutt er der. Men igjen:
Vi kan ikke si at da er vi ferdige. Dette jobber vi med også videre
og må forbedre oss ytterligere. Her er det en rivende utvikling
innenfor digitalisering og IKT.
Ulf Leirstein (uavh): Og inntrykket er at bransjen tar dette
på høyeste alvor, for å si det sånn?
Anne
Myhrvold: Ja, det vil jeg absolutt si. Der tror jeg også
alvorlige hendelser utenfor petroleumsbransjen, som med Hydro nå
for ikke lenge siden, har bidratt til at dette er høyt på risikolisten
til selskapene.
Møtelederen: Da
går vi over til en felles spørsmålsrunde begrenset til inntil 15 minutter,
der vi får anledning til å stille oppfølgingsspørsmål. Vi starter
med sakens ordfører, Bente Stein Mathisen – vær så god.
Bente Stein Mathisen (H): Jeg fikk i grunnen ganske mye svar
på det jeg spurte om i forrige runde. Jeg synes at direktøren for
Petroleumstilsynet har gitt gode svar, at det vises en ydmykhet,
og at man ser på rapporten som et viktig dokument som man virkelig
tar på alvor.
Nå stilte vel
egentlig Ulf Leirstein det spørsmålet som jeg hadde tenkt å stille,
men jeg spør likevel: Er det sånn at dere tar anbefalingene som
kom i rapporten, på alvor?
Anne
Myhrvold: Ja, absolutt. Og som jeg innledet med, er det en
sammenheng også med annet arbeid, som gjør at vi allerede er godt
i gang med dette arbeidet. Så det er ikke bare planer om å gjøre
noe, men vi gjør det faktisk.
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Da
er neste spørsmål fra Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Noen har vært inne på de tillitsvalgte,
særlig, og at dere i hvert fall ved én anledning har avslått ønsket
om utvidet nattarbeid, som har blitt anket, og som har blitt overprøvd
av Arbeids- og sosialdepartementet. Da vil jeg stille spørsmålet:
Hva gjør det med troverdigheten til regelverket, og hva gjør det
med autoriteten til Petroleumstilsynet – når fagetaten blir overprøvd
i et så viktig tema?
Anne
Myhrvold: Vi gjør faglige vurderinger ut fra det sakskomplekset
som legges fram for oss, og vi tar da det regelverket vi har, anvender
det og fatter våre vedtak. Så er det en del av det norske demokratiet
å kunne klage på det, og da går det til overordnet departement, som
vil kunne ha andre hensyn som gjør at de kan fatte et annet vedtak.
Jeg tenker at
dette skjer virkelig ikke ofte. Det er noen eksempler, og de er
ganske langt tilbake i tid. Men det er en del av hvordan regimet
også fungerer.
Møtelederen: Da
går møteledelsen tilbake til komitélederen.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Ordet
går videre til Magne Rommetveit – vær så god.
Magne Rommetveit (A): Mange takk.
De har som følgje
av rapporten frå Riksrevisjonen vorte skjerpa, seier de, når det
gjeld oppfølging, og strammare i klypa på reaksjonar og pålegg.
Men dette gjeld vel kjende uheldige hendingar. Eg viser til det
Riksrevisjonen seier er hovudfunn, at «enkeltepisoder viser at Petroleumstilsynets
tilsynsmetodikk ikke bidrar til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer».
Då er spørsmålet
mitt om de kan seia noko meir om den tilsynsmetodikken som de bruker,
og om den metodikken er under utgreiing og utvikling – at de kan
finna andre, smartare måtar for å få avdekka noko, som Riksrevisjonen
òg peiker på her.
Anne
Myhrvold: Riksrevisjonen har sett på deler av vårt arbeid,
hvor tilsyn er en veldig vesentlig del, men vi gjør også andre ting
for å følge opp at selskapene driver sikkert. Vi har en rolle i
tildelinger og konsesjoner ved å gi våre råd inn til det. Det er
en vurdering av alle selskapene som tillates å være operatør eller
partner på norsk sokkel. Det er én side av det. Vi driver også ganske
utstrakt arbeid inn mot standardisering, inn mot arbeid med å utvikle
standarder. Så vi gjør et arbeid på veldig mange andre områder,
som jeg også mener bidrar til effekt.
Når det gjelder
våre tilsynsmetoder, er de ganske mangfoldige allerede. Vi gjør
spissede tilsyn offshore, sjekk av spesifikke ting, og vi gjør overordnede
tilsyn over ganske lang tid i noen tilfeller. Vi gjør tilsyn som retter
seg mot både en operatør og en leverandør, f.eks. Vi gjør tilsyn
som dekker mange fagområder eller spissede fagområder. Så vi mener
sånn sett at vi har et klart risikobasert tilsyn, men at det stadig
også kan ses på hvordan vi kan sørge for at vi får enda bedre effekt
av våre tilsynsmetoder. Det er et arbeid vi har løftet fram nå for
å sørge for at vi har en gjennomgang av det, at vi bruker de riktige
og beste metodene.
Vi har også et
utstrakt samarbeid med andre tilsynsmyndigheter i Norge og med andre
som tilsvarer Petroleumstilsynet i utlandet, for å se hvor vi kan
lære. Det å bli bedre og sørge for at vi har en utvikling, er helt
vesentlig. Så jeg tenker ikke sånn at det vi gjør nå, er det eneste
rette. Nei, vi må stadig være litt framoverlent og se på hvordan
vi kan bli bedre.
Det å spørre
dem vi gjør tilsyn med, er noe vi har startet med i høst. Da gjennomførte
vi den første brukerundersøkelsen for å få erfaringer med hvordan
det er de ser på det. Vi gjør annet arbeid for å kunne vurdere effekt
av tilsyn sammen med Arbeidstilsynet og andre tilsyn i Norge.
Møtelederen: Da
går ordet videre til Svein Harberg.
Svein
Harberg (H): Rapporten som vi skal behandle, er tilsynets
oppfølging av helse, miljø og sikkerhet. Dere og flere tidligere
har slått fast at det å varsle tilsyn i seg selv bidrar til at dette
blir ivaretatt. Det er bra. Dere har også fått skryt for at det
er gode prosesser i forkant av tilsyn. Det er veldig bra. Og vi
har hørt mye om gode planer for hvordan det skal følges opp når
det er avvik som skal rettes på. Det er bra.
Det som ikke
er bra, er at mange av oss stiller spørsmål ved om vi kan ha tillit
til at det blir slik – altså utsjekking av om alt forarbeidet, tilsynet
og alt som er meldt om hvordan det skal gjøres, blir gjennomført
i virkeligheten. Det er den store utfordringen vi står overfor i
dag, at det er saker. Så sies det at det er disse fire sakene. Ja, men
det er ingen ting som kan tilsi at i alle andre saker kan en ha
full tillit. Den tilliten er svekket, og da må det gjøres noe med
det. Mitt spørsmål er: Hva gjør dere i dag for å sjekke ut, slik
at den tilliten kan gjenoppbygges? Det må være grunnlaget for at
vi skal beholde det samme systemet.
Anne
Myhrvold: Jeg tenker at her er det helt avgjørende at vi
skal kunne ha tillit til selskapene, men vi kan jo ikke ha naiv
tillit til selskapene. Derfor gjør vi kontroller og har slik sett
et snev av mistillit i utgangspunktet – rett og slett for å sjekke
dette. Det er noe vi sier at vi har sett behov for å gjøre mer av,
og det gjør vi også, ved å være tettere på og gjøre den type mer
spesifikke kontroller.
Møtelederen: Da
går vi videre til Nils T. Bjørke.
Nils
T. Bjørke (Sp): Dei tillitsvalde var tydelege på at det var
meir krevjande å få både hovudvernombod og tillitsvalde med. Du
presiserte også at det var viktig å ha eit godt samarbeid med dei.
Kva kan tilsynet gjera for at dei skal få ein lettare dag, og at
dei føler at dei kan gjera ein god jobb med å varsla ting som dukkar
opp, og at det ikkje berre vert fokusert på dei sakene som de har varsla
tilsyn på?
Anne
Myhrvold: I våre tilsyn, når vi reiser offshore eller på
landanlegg, har vi alltid et møte med de tillitsvalgte hvor ledelsen
ikke er til stede. Det prøver vi å legge så tidlig som mulig på
plattformen for nettopp å høre: Hva er lyden? Hva er det de ser?
Stemmer kart og terreng? Og vi prøver å sørge for at det de påpeker,
er noe vi kan ta videre. Det er en måte å jobbe på som jeg tenker
det er viktig at vi både fortsetter med og styrker, slik at verneombudene
blir hørt. Det er helt vesentlig at de som har skoene på og kjenner
det trykket, formidler det til oss. Det er et viktig sted. Å føre
tilsyn med hvordan det er vernetjenesten fungerer, se på deres rolle,
se på hvordan arbeidsmiljøutvalget fungerer, er også noe vi gjør,
enten som egne tilsyn eller som del i andre tilsyn hvor vi ser på
boring og brønn eller modifikasjoner eller den typen ting. Da ser
vi altså på hvordan vernetjenestens arbeid bidrar: Får de nok tid
til å gjøre det arbeidet de skal? Det å løfte verneombudets rolle
er noe jeg mener vi kan gjøre gjennom tilsyn, og vi har også et eget
arbeid for det i Sikkerhetsforum, hvor alle partene skal bidra til
å få den rollen mer opp og fram.
Nils
T. Bjørke (Sp): Du var tydeleg på at då de vart overprøvde,
var det på grunn av at departementet kunne ha andre omsyn. Vil det
seia at då legg ikkje dei like stor vekt på sikkerheita som de gjer?
Anne
Myhrvold: Det tenker jeg det må være departementet selv som
svarer på. Vi gjør våre vurderinger ut fra de regelverkskravene
vi har, og den rollen vi har.
Møtelederen: Da
går vi videre til Knag Fylkesnes, vær så god.
Torgeir
Knag Fylkesnes (SV): Det er for så vidt ei oppfølging av
det som komitéleiaren var inne på, og som også kom fram i førre
bolk med arbeidstakarorganisasjonane. Der blei det nemnt tre eksempel
på forhold der tilsynet har gått inn for éin ting, og så har ein blitt
overprøvd av departementet. Det var nemnt samsoving, nattarbeid
og livbåt. Kan de gi meg den fulle lista over slike typar tilfelle,
der ein har vore ueinig, for f.eks. dei siste fem–seks åra?
Anne
Myhrvold: Vi snakket litt på forhånd om det basert på det
vi hørte i sted, og vi ser vel sånn sett ikke at det er andre ting
som umiddelbart er på en sånn liste. De sakene du nevner, ligger
noen år tilbake i tid, og de er ganske forskjellige og ganske sammensatte
og komplekse. Det er ulike forhold som jeg tenker kan gjøre at man
har valgt å gå inn for en annen løsning enn vår anbefaling. Men
det er departementet som gjør den type avveining, og det er en del
av demokratiet.
Torgeir
Knag Fylkesnes (SV): Ja, det er jo det. Korleis har det påverka
kva autoritet tilsynet har?
Anne
Myhrvold: Jeg tror at har man for mange slike saker, er det
klart at det vil påvirke Petroleumstilsynet, men dette har vært
få saker, og de ligger også tilbake i tid.
Møtelederen: Da
er det Svein Harberg.
Svein
Harberg (H): Det går på den samme saken. Du peker på at dette
er en del av det demokratiske system. Det betyr at dette også er
organisasjonenes mulighet til å overprøve Petroleumstilsynet hvis
de mener det går ut over deres sikkerhet.
Anne
Myhrvold: Ja, det går både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden,
at man kan klage til overordnet departement. Dette gjelder andre
etater også. Det er ikke noe spesielt for Petroleumstilsynet og
petroleumsbransjen.
Møtelederen: Da
ser det ut til at vi har fått stilt de spørsmål vi hadde tenkt å
stille. Da blir det anledning for dere til slutt å gi noen sluttkommentarer
hvis det skulle være ønske om det – vær så god.
Anne
Myhrvold: Jeg er som sagt glad for muligheten til å diskutere
noe som er så viktig som den norske modellen, hvordan vi forstår
tillit, og hvordan vi ser på sikkerhet i petroleumsbransjen. Jeg
har fulgt innleggene her i dag, og jeg er veldig glad for at det
er en stor enighet mellom partene om at vi både har et høyt sikkerhetsnivå
– men at det ikke er godt nok – og at vi må jobbe videre for det.
Jeg er glad for at man forstår, tror jeg, hvordan Riksrevisjonens
rapport gir oss en øyeåpner og et viktig arbeid for å bli bedre
framover.
Det har kommet
fram mange gode forhold i dag, og det er noe som vi har hatt og
fortsatt vil ha på agendaen i både Sikkerhetsforum og Regelverksforum
og selvfølgelig i Petroleumstilsynet. Så jeg mener at vi har startet et
viktig arbeid. Vi er i gang med det, men det er fortsatt behov for
innsats fra alle parter for å sørge for at vi fortsatt har et tillitsbasert
system, og for å sørge for at vi får bedre sikkerhet og arbeidsmiljø
i petroleumsvirksomheten.
Møtelederen: Takk
for at dere stilte opp på høringen.
Høringen starter
opp igjen kl. 14.25.
Høringen ble
avbrutt kl. 14.10.
-----
Høringen ble gjenopptatt kl.
14.25.
Høring med Arbeids- og sosialdepartementet
v/statsråd Anniken Hauglie
Møtelederen: Da
er tida inne. Vi ønsker velkommen til arbeids- og sosialminister
Anniken Hauglie, som har med seg ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas som
bisitter – velkommen til deg også.
Først litt om
formalitetene. Du får inntil 10 minutter til en innledning, statsråd.
Etter innledningen starter komiteens utspørring. Først er det saksordføreren
Bente Stein Mathisen, som får 10 minutter, og så er det 5 minutter
til hvert av de andre partiene. Så får komiteen anledning til å
stille noen oppfølgingsspørsmål, og helt til slutt får du ordet
til eventuelt å gi noen kommentarer.
Da gir jeg ordet
til statsråd Hauglie – velkommen og vær så god.
Statsråd Anniken Hauglie: Tusen takk for invitasjonen til
å komme hit og delta i denne høringen.
Sikkerhet i petroleumsvirksomheten
er et veldig viktig og sentralt tema. Jeg ble utnevnt som statsråd
i desember 2015, og det tok ikke mer enn to uker før den første
hendelsen skjedde, nemlig en dødsulykke på sokkelen, på COSLInnovator,
hvor det var en bølge. Like etterpå var det også en lekter i – bokstavelig
talt – fri flyt, og noen måneder etter det igjen var det en alvorlig
helikopterulykke med flere omkomne. Så oppmerksomheten rundt HMS
har stått veldig sentralt i mitt arbeid.
Vi har alle et
felles utgangspunkt om å bevare og videreutvikle HMS-nivået i sektoren.
Petroleumsvirksomheten har potensial for storulykker. Industrien
opererer innenfor naturgitte og teknologiske vilkår som innebærer
at feil og uhell kan skje. Det er også et potensial for alvorlige
skader på mennesker, miljø og materielle verdier.
Petroleumsnæringen
er en industri i rask teknologisk utvikling. Teknologiutvikling
er en betingelse for økt sikkerhet og effektivitet, og det er derfor
viktig at også ny teknologi tas i bruk. Samtidig er det viktig å
være oppmerksom på at teknologiutviklingen kan medføre nye sikkerhetsutfordringer
som næringen må håndtere.
Regjeringens
ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende
på HMS. Denne ambisjonen er et tydelig signal om at petroleumsnæringen ikke
kan ta et høyt sikkerhetsnivå for gitt. Det må jobbes kontinuerlig
for stadig forbedring. Både storting og en samlet næring stiller
seg bak denne ambisjonen.
Dagens HMS-regime
er utviklet på bakgrunn av erfaringer siden oppstarten av norsk
petroleumsvirksomhet. Ulike hendelser og granskninger og utstrakt
dialog med partene har vært viktig for utviklingen. Fra et regelverk
som i detalj spesifiserte krav til konstruksjon, teknisk utstyr
og operasjoner, ble det utviklet et regelverk som i stor grad er
funksjonsbasert, og som legger vekt på aktørenes ansvar for å følge
opp egen virksomhet.
Tilsynsregimet
må ses i sammenheng med denne utviklingen. En grunnstein i det norske
HMS-regimet er at det er virksomhetene selv som er ansvarlig for
sikkerheten. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til og ikke
som erstatning for selskapenes oppfølging av egen virksomhet. Petroleumstilsynet
følger opp næringen i alle faser av virksomheten – tildeling av
utvinningstillatelser, letingen etter petroleum, utbygging av forekomster,
drift og avslutning. Tilsynsvirksomheten er systemorientert og risikobasert.
Det vil si at tilsynet er rettet mot selskapenes styringssystemer
og mot selskap og forhold der risikoen er størst og tilsynets innsats
vil ha størst effekt.
Petroleumstilsynets
tilsynsstrategi er basert på dialog og tillit. Tilsynet benytter
formelle reaksjonsmidler bare når det er nødvendig. Formålet med
denne tilnærmingen er nettopp å ansvarliggjøre aktørene og bidra
til at de arbeider systematisk med HMS.
Et velfungerende
to- og trepartssamarbeid er en viktig forutsetning for HMS-regimet
i norsk petroleumsvirksomhet. God og åpen kommunikasjon og gjensidig
tillit og respekt for hverandres roller og ansvar vil bidra til
dette. Alle tre parter har et ansvar for å bidra. Samtidig er det
viktig at trepartssamarbeidet bidrar til topartssamarbeidet om HMS-arbeidet
i de enkelte selskapene, og at organisasjonene tar ansvar for å
følge opp arbeidet i egen virksomhet og blant medlemmene.
For ca. ett år
siden la regjeringen fram en stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten.
Dagens regime og de signalene som ble gitt i meldingen, fikk bred
tilslutning i Stortinget i forbindelse med behandlingen av meldingen.
Samtidig ble det i meldingen og i behandlingen av den pekt på noen
viktige utviklingsområder. Blant annet ble det framhevet at Petroleumstilsynet
må være tydeligere i sin oppfølging og i nødvendig grad følge opp
at pålegg etterleves og avvik rettes opp. Det ble også besluttet
at Petroleumstilsynet skulle utlyse et utredningsprosjekt for å
få en grundigere gjennomgang av noen utvalgte feltutbygginger de
senere årene. Meldingen peker også på at RNNP, altså Risikonivå
i norsk petroleumsvirksomhet, er et svært viktig grunnlag for næringens
prioriteringer og for politikkutformingen når det gjelder HMS.
I Riksrevisjonens
rapport framgår det at Petroleumstilsynet i hovedsak følger opp
hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte. Riksrevisjonen
har samtidig pekt på noen viktige forbedringsområder – dette på
bakgrunn av de fire konkrete casene som også har vært diskutert
i dag. Disse forbedringsområdene gjelder særlig tilsynets bruk av
reaksjonsmidler og oppfølging av avvik.
Med bakgrunn
i HMS-meldingen og Riksrevisjonens rapport har jeg gitt Petroleumstilsynet
i oppdrag å iverksette noen sentrale og viktige oppfølgingstiltak.
Jeg har bl.a. bedt om at de skal videreutvikle sin tilsynsstrategi.
Jeg har bedt om at tilsynet skal ha en sterk og tydelig tilsynsoppfølging,
og at de skal ta i bruk hele bredden av sine virkemidler der det
er nødvendig. De har også fått i oppdrag å videreutvikle RNNP for
å få på plass bedre og mer løpende informasjon om risiko – dette
for å få en enda bedre forståelse av trender og utfordringer. Jeg
har også vektlagt behov for samarbeidstiltak for å bedre partssamarbeidet,
bl.a. gjennom ulike samarbeidsprosjekter i regi av Sikkerhetsforum
og Regelverksforum. Petroleumstilsynet har allerede fått oppdragene,
både gjennom tillegg i tildelingsbrevet høsten 2018 og som eksplisitte
utviklingsoppgaver i tildelingsbrevet for 2019. Disse tiltakene
vil jeg naturligvis følge tett opp i etatsstyringsdialogen med Petroleumstilsynet,
og dette er også et tema som vil ha fast plass i styringsdialogen framover.
Med bakgrunn i disse utviklingsoppgavene mener jeg at grunnlaget
for HMS-regimet vil bli styrket.
I et regime som
i utgangspunktet er basert på tillit og dialog, skal tilsynsmyndighetenes
rolle være tydelig og sterk dersom grunnlaget for tillit svekkes.
Petroleumstilsynet må på en aktiv måte ta stilling til bruk av virkemidler
og reaksjonsformer som bidrar til at virksomhetene utbedrer de forholdene
som er påpekt, og som bidrar til å underbygge virksomhetenes eget
ansvar for sikkerheten.
Møtelederen: Takk
for det. Da starter vi spørsmålsrunden med sakens ordfører, som
er Bente Stein Mathisen. Du har 10 minutter til din disposisjon.
Vær så god.
Bente
Stein Mathisen (H): Takk skal du ha, og takk for innlegget
til statsråden. Nå har vi kommet så langt på dag at det ikke er
nødvendig å gjenta alt det som står i rapporten. Det har vi gjort
flere ganger, så jeg går rett på spørsmålene.
I rapporten står
det at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Arbeids- og
sosialdepartementet ikke har sikret seg god og relevant informasjon
om effekten av Petroleumstilsynets tilsynsvirksomhet på selskapenes
arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Hvilke tanker har statsråden
rundt denne kritikken? Hva gjøres i departementet med det, eller
hva tenker departementet å gjøre med det?
Statsråd
Anniken Hauglie: Det er jo en alvorlig tilbakemelding vi
har fått, og som vi selvfølgelig tar på det største alvor.
Vi er opptatt
av å følge opp Petroleumstilsynet tett, og det er allerede blitt
tatt en del initiativ. Det er viktig å understreke at vi på sett
og vis vel kan si at denne revisjonsrapporten, som er viktig og
alvorlig i sin tilbakemelding, heldigvis ikke markerer begynnelsen
på et arbeid. Dette er et arbeid vi har sett over tid, og som også har
gjort at vi allerede har tatt en del grep.
I oppfølgingen
av tilsynet startet vi med å få på plass kontaktmøter mellom politisk
ledelse og Petroleumstilsynet. Det hadde det ikke vært tidligere.
Vi følger også tilsynet tettere opp i hvordan de jobber med effekten
av tiltak. Det er, som tilsynsdirektøren nevnte i sin innledning,
ikke alltid like lett å måle effekten av tiltak. Tidligere har man
styrt mer på aktiviteter og mindre på resultater. Dette er en endring
vi har gjort de senere årene – gått mer bort fra aktivitetsstyring
og mer over på resultatstyring. I det ligger det et behov for et
kontinuerlig utviklingsarbeid for å finne de rette måtene å måle
det på.
Vi har tett dialog
med tilsynet, både i etatsoppfølgingsmøtene og gjennom budsjettproposisjonen,
tildelingsbrevene og ikke minst gjennom det arbeidet som vi får
på plass som følge av HMS-meldingen som Stortinget behandlet i fjor.
Bente
Stein Mathisen (H): Det har kommet tydelig fram i høringen
i dag at det er bred tilslutning til dagens sikkerhetsregime i petroleumsnæringen
med et trepartssamarbeid og en stor grad av tillit – at den modellen
er alle sammen veldig for. Det er også bred enighet om at Petroleumstilsynet
gjør en god jobb, og at det har betydning for sikkerhetsarbeidet
til selskapene, men at det er noen utfordringer. Hva bør statsråden
og departementet be Petroleumstilsynet om å fokusere mer på fremover,
slik at de fortsatt kan være en viktig aktør når det gjelder det
sikkerhetsarbeidet som gjøres i selskapene?
Statsråd
Anniken Hauglie: Jeg har også merket meg at det egentlig
er bred oppslutning fra alle aktørene om dagens tilsynsregime. Som
flere vel har påpekt, er det kanskje ikke perfekt, men alternativene
ville ikke vært noe bedre. Og vi er jo opptatt av, alle sammen,
at det for det første er et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel
i dag – det er stor oppmerksomhet rundt det. Jeg tror også de siste
årenes uro på sokkelen knyttet til økonomi og HMS har vært en vekker
også for næringen selv, og jeg opplever at næringen tar dette på
alvor.
Vi har de siste
årene vært tydelige overfor Petroleumstilsynet på at det både som
følge av Engen-utvalgets anbefalinger og HMS-meldingen er viktig
at tilsynet er tydelig overfor næringen på at vi skal være verdensledende
når det gjelder HMS. Det betyr at vi ikke kan kompromisse, ei heller
når det kan gå ut over økonomien. Tvert imot er vi opptatt av at
sikkerheten må trumfe alt.
Vi har vært opptatt
av at tilsynet skal ta i bruk hele sin portefølje av virkemidler
i sin tilsynsoppfølging. Jeg merket meg at hovedverneombudet på
Goliat, bl.a., viste til det kraftfulle signalet det var da Goliat
ble stengt, ikke bare i eget selskap, men også i resten av næringen, men
også at tilsynet både skal utvikle tilsynsstrategien sin og øke
kunnskap og kompetanse sammen med næringen.
Vi har vært veldig
tydelige i tilbakemeldingene våre til Petroleumstilsynet, og jeg
merker meg at også aktørene i dag selv sier at de nå opplever et
sterkere og tydeligere tilsyn enn tidligere. Jeg opplever også gode
tilbakemeldinger på hvordan de opplever trepartssamarbeidet. Det
setter jeg stor pris på, for det er klart at et trepartssamarbeid
er viktig i alle bransjer, men i denne bransjen er det ekstremt
viktig nettopp fordi sikkerhetsrisikoen er som den er.
Bente Stein Mathisen (H): Takk
skal du ha. I rapporten leser vi også at Riksrevisjonen anbefaler
at Petroleumstilsynet følger opp IKT-sikkerhetsarbeidet bedre. Jeg
ser også at statsråden i sitt svar er opptatt av dette feltet –
et viktig område hvor også utviklingen går utrolig raskt og veldig
fort, og at det kreves kunnskap og ikke minst kompetanse rundt disse
spørsmålene. Det kom også frem i høringen i dag fra arbeidstakerorganisasjonene.
Hva tenker statsråden og departementet å gjøre med IKT-satsingen
og sikkerheten rundt det? Hvilke tiltak blir iverksatt?
Statsråd
Anniken Hauglie: Det er klart at IKT og digitalisering får
stadig større oppmerksomhet i nær sagt alle bransjer, og det er
klart at sikkerhetsutfordringene knyttet til det er viktig, ikke
minst i den sektoren vi snakker om nå. Dette er et ansvar som Ptil
har hatt om ikke i alle år, så i hvert fall i mange år, og så har
man hatt et eget ansvar for å følge opp på IKT-siden. Departementet
har også styrket oppfølgingen av IKT, budsjettmessig, slik at tilsynet
bedre skal kunne forvalte det ansvaret og følge opp det ansvaret.
Ptil har egne IKT-tilsynsmøter, og vi har også dette som særskilte
temaer i oppfølgingen av Ptil, og det er også viet ganske stor oppmerksomhet
i tildelingsbrevet som vi har gitt til Ptil.
Men IKT er et
vanskelig område som er i stor utvikling. Det skjer mye i driftsformene,
ikke minst på sokkelen, gjennom IKT. Tilsynet har fått særlig beskjed
om at dette skal følges enda tettere opp, og det bidrar vi til fra departementets
side ved at vi har styrket det rent budsjettmessig også.
Bente Stein Mathisen (H): Takk, da var jeg ferdig med mine
spørsmål.
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Da går vi over på den bolken med 5 minutter
til hvert av de øvrige partiene. Først ut er Arbeiderpartiet ved
Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Ja, og hvis dere lurte på hvorfor
Svein Harberg nå overtok møteledelsen, er det slik det skal være
når komitélederen stiller spørsmål, slik at møteledelsen er nøytral.
Det står i en
overskrift, som jeg ser Bente Stein Mathisen også har liggende her,
at statsråden har sagt at Petroleumstilsynet må bli strammere i
klypa. Det er lett å si, men vi har her tidligere i dag hatt spørsmål
bl.a. til Petroleumstilsynet om den situasjonen at de noen ganger sier
nei til ønsker om dispensasjon eller aksept for turnuser. Det har
også vært diskusjon om redningsflåter, og at departementet, altså
statsråden, overprøver Petroleumstilsynets faglige vurdering.
Da er spørsmålet
mitt, når statsråden sier de skal bli strengere i klypa: Er det
ikke en risiko for at både HMS-arbeidets troverdighet og Petroleumstilsynets
autoritet blir undergravd når statsråden på den måten overprøver Petroleumstilsynets
faglige vurderinger?
Statsråd Anniken Hauglie: Jeg kan godt forstå at spørsmålet
blir stilt. På den ene siden har vi sagt at Ptil skal bli hardere
i klypa – om nødvendig – i tilsynene overfor næringen, og det var
på bakgrunn også av all den uroen som vi har sett i næringen de
siste årene.
De sakene som
vises til her, hvor departementet overprøver, vil jeg si: For det
første vil departementet aldri overprøve Ptils sikkerhetsfaglige
vurderinger. Der Ptil sier at dette vil være en sikkerhetsmessig
utfordring, vil departementet aldri overprøve det, men det kan være
at departementet av andre grunner overprøver, og da kan det gjerne
være som følge av hjemmelsgrunnlag, det vil si at Ptil kanskje ikke
har hatt hjemmel til å fatte denne beslutningen, regelverk eller
annet. Det har vært syv saker, om jeg husker rett, hvor man har
gått inn. Det kan gå begge veier i de beslutningene, både i arbeidstakers
favør eller disfavør. Men da går det utelukkende på regelverksforståelse
og hjemmel og ikke på det sikkerhetsfaglige. Det er viktig for meg
å understreke.
Dag Terje Andersen (A): Så nevnte statsråden nå selv den
situasjonen som har vært i oljesektoren. Som jeg har sagt tidligere
– dere har kanskje hørt det – hadde både Bente Stein Mathisen og
jeg gleden av å besøke Petroleumstilsynet i forrige periode, da
vi satt i arbeids- og sosialkomiteen. Da opplevde vi ganske stor
bekymring, ikke minst fra de ansattes representanter, både når det
gjaldt redningsbåter og samsoving – som var et tema den gangen –
men i tillegg en bekymring for en situasjon der oljeprisen går ned,
selskapene sparer penger, og at det kan gå ut over vedlikehold.
Av den grunn mente da noen av oss – den gangen i opposisjon, og fortsatt
i opposisjon, for så vidt – at det ville være riktig å bevilge mer
penger til Petroleumstilsynet for å kunne øke tilsynsaktiviteten
når det ble press på sikkerheten, slik vi oppfattet det. Det ønsket
ikke statsråden, eller det ble i hvert fall ikke vedtatt. Men ser
statsråden at den perioden vi da gikk inn i, at det var en riktig
frykt, at den kunne føre til mindre påpasselighet når det gjaldt
å følge opp Petroleumstilsynet og regelverket for HMS?
Statsråd Anniken Hauglie: Ja, det er helt korrekt at det
var stor uro i sektoren i de årene som følge av oljeprisfall, store
omstillinger og kostnadskutt. Vi fikk mange bekymringsmeldinger
fra ansatte, vi også. Man reiste tvil ved om tilsynsregimet var
det rette i nedgangstider, man opplevde at tilliten var under press.
Det var nettopp det som var den direkte anledningen til at vi satte ned
den partssammensatte arbeidsgruppen, under ledelse av professor
Ole Andreas Engen, for å diskutere tilsynsregimet på nytt. Var det
nå dags for å endre på dette, eller var det den riktige tilsynsmetodikken
også i nedgangstider?
Gjennom det arbeidet
opplevde jeg stor tilslutning fra partene til selve tilsynsregimet,
og det var de anbefalingene som kom fra det utvalget som også la
grunnlaget for HMS-meldingen. I tillegg satte vi også ned en partssammensatt
arbeidsgruppe som ser på utfordringene knyttet til flerbruksfartøy,
som også var en stor diskusjon.
Regjeringen har
også styrket tilsynets arbeid med selve tilsynene. Vi har styrket
budsjettet der med 21 mill. kr på varig basis, og så er det 15 mill.
kr som går til ulike prosjekter av mer midlertidig karakter. Men
tilsynets direktør bekreftet jo også i stad at tilsynsarbeidet har
blitt styrket, og det har vært viktig og nødvendig.
Møtelederen: Da
går møteledelsen tilbake til komitélederen.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Som gir ordet til Nils T. Bjørke – vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Det har vore snakka mykje om samhandling,
og at det er viktig å samhandla, men korleis fungerer samhandling
innanfor regjeringa, mellom arbeids-, olje- og energi- og sikkerheitsministeren,
for det er ulike felt, det er ulike utfordringar som ligg her. Og
korleis tenkjer statsråden om dei signala som er komne om at ein
del meiner det er for tette band mellom Ptil og dei ulike selskapa?
Statsråd Anniken Hauglie: Det er riktig at Arbeids- og sosialdepartementet
og Olje- og energidepartementet har ulike funksjoner i dette arbeidet,
men vi samarbeider godt om det arbeidet som skal gjøres. Vi beskriver
også det i HMS-meldingen på det jeg tror kan være en ganske god
og illustrerende måte. Men vi har ulike roller, det er helt korrekt.
Så var det den
andre delen av spørsmålet – hva var det?
Nils T. Bjørke (Sp): Det er ein del som meiner det er for
tette band mellom Ptil og ein del av selskapa i oljesektoren.
Statsråd Anniken Hauglie: Ja, det svarte også Petroleumstilsynets
direktør på. Man har klare regler og retningslinjer for habilitet
og karantenebestemmelser, og jeg forutsetter selvfølgelig at også
Petroleumstilsynet følger opp det, i tråd med det som er regelverket.
Jeg merket meg
også at hovedverneombudene, i hvert fall flere av dem, understreket
at når det er tilsyn med virksomhetene, inviteres det til egne møter
mellom Petroleumstilsynet og verneombudene, slik at de kan snakke
helt fritt uten bekymring for at arbeidsgiver kanskje hører det
som blir sagt, og at de involveres tett i tilsynsarbeidet. Det er
viktig når man skal føre tilsyn nettopp med HMS, at man får fram
alle sider ved en sak, og at alle stemmer blir hørt på en god og
trygg måte.
Nils T. Bjørke (Sp): Det er ikkje tvil om at det er viktig.
Samtidig kom det klart fram frå dei tillitsvalde her at dei i mange
høve føler at svaret dei får frå Ptil, ligg temmeleg tett opptil
oljeselskapa, og då er den forsikringa om at det ikkje er tette
band, endå viktigare.
Du sa sjølv at
rett etter at du kom inn, skjedde det fleire alvorlege hendingar,
og i tildelingsbrevet for 2019 har du sagt at førebuing av store
ulykker er prioritet nummer éin. Kva føler du bør endrast i Petroleumstilsynet
for å oppnå dei måla du har sett deg?
Statsråd Anniken Hauglie: Først vil jeg bare si at ut fra
hva jeg hørte fra de ansattes organisasjoner og verneombudene i
stad, oppfattet jeg det som en tydelig tilbakemelding om at de opplever
at tilsynet har blitt tydeligere og sterkere enn tidligere, og at
det altså er oppslutning blant de ansatte om måten tilsynsregimet gjennomføres
og praktiseres på. Det er bra.
Som jeg sa i
mitt første innlegg, utgjør på sett og vis heldigvis ikke Riksrevisjonens
rapport en begynnelse, for vi har allerede startet arbeidet med
dette. Riksrevisjonens rapport kom nå i tillegg – og er et bra dokument for
videre oppfølging av tilsynets måte å jobbe på, men også for oppfølgingen
av næringen.
Jeg tror noe
av det viktigste er at partene jobber godt sammen, både i toparts-
og i trepartssamarbeidet, og at de påleggene som gis fra Petroleumstilsynet,
følges godt opp av selskapene. Det er viktig at selskapene nå viser seg
den tilliten verdig – tillit er noe man må gjøre seg fortjent til
– og at de påleggene som kommer fra tilsynet, faktisk også respekteres.
Så har også tilsynet vært klare på at de framover vil bli tydeligere
i sin reaksjonsform når det er nødvendig. Det har tilsynet allerede
vist at de også har vært.
Møtelederen: Takk
for det. Da går vi videre til Torgeir Knag Fylkesnes – vær så god.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Takk.
Stortinget har
erfaring med at Riksrevisjonen har gjennomført undersøkingar og
ein har hatt høyringar, ein har sagt at no skal vi rydde opp, Stortinget
har fått ein ny runde med Riksrevisjonen, og så har det ikkje skjedd
noko. Eg vil berre understreke alvoret i å få rydda opp i dette,
for det er veldig alvorleg kritikk som kjem fram.
Ta Goliat som
eit eksempel: Her har vi verdas største og nordlegaste plattform
som blei sett i drift før sikkerheita var forsvarleg, i eit av dei
mest sårbare områda for naturen og for vår økonomi. Vi har inga
forsikring om at dette ikkje kan skje igjen, fordi det er avdekt
såpass store problem med tilsyn.
Da er spørsmålet:
Kan statsråden garantere på nokon som helst måte at såpass alvorleg
svikt i våre sikkerheitssystem ikkje kan skje igjen?
Statsråd Anniken Hauglie: Jeg tror jeg skal være varsom med
å garantere, men med den prosessen vi har bak oss, både med de partssammensatte
gruppene, med arbeidet med stortingsmeldingen om HMS og med Riksrevisjonens
rapport, føler jeg meg ganske trygg på at selskapene nå tar dette
på det største alvor.
Jeg registrerte
at Equinor i stad beskrev hvordan de nå har gått tre år tilbake
i tid for å se på pålegg de har fått, og hvordan stengningen av
nettopp Goliat ble oppfattet som et veldig sterkt signal, ikke bare
i Vår Energi, men også i hele næringen. Så det ville overraske meg
stort hvis ikke næringen selv tar dette på det største alvor nå.
Det er viktig
å huske på at det er i alles interesse at sikkerheten ivaretas på
en god måte. Potensialet for store skader er enormt nettopp på sokkelen,
fordi det er der det er. Så er det viktig for meg å understreke
at det arbeidet startet vi med allerede i 2016, gjennom de prosessene
jeg har beskrevet, og jeg oppfatter at det er stor oppslutning om
det arbeidet i hele trepartssamarbeidet nå. Jeg kan ikke garantere
at ikke det kan skje andre type hendelser framover, men med det
vi har bak oss, tror jeg det er mindre sannsynlighet for, i hvert
fall, etter den prosessen man har gått gjennom nå.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): No veit eg at statsråden følgde
med på høyringa tidlegare i dag. Frå vernetenesta sjølv, frå arbeidstakarar
osv. blir det teikna ganske mørke skyer over sikkerheitsarbeidet,
så her treng ein å jobbe. Da er det spørsmål om sanksjonsformer.
I svarbrevet frå statsråden gir statsråden tilsynet litt rett i
at denne strategien om mild bruk av sanksjonsformer er riktig, for
milde reaksjonsformer gjer aktørane meir ansvarlege. Men eg opplevde
i opningsinnlegget til statsråden at statsråden sa noko i retning
av at ho meinte at tilsynet skulle gå breiare til verks i bruk av reaksjonsformer
i dei tilfella det var naturleg. Eg følte at her var det ei slags
motsetning i det som står i svarbrevet på den eine sida, og det
som kom fram i opningsinnlegget her. Er det slik at statsråden meiner
at dagens strategi for tilsynet når det gjeld reaksjonsformer er
den riktige, eller vil statsråden oppmode til ei tøffare linje frå
tilsynet si side?
Statsråd Anniken Hauglie: Det som har vært regjeringens og
Stortingets klare beskjed gjennom bl.a. HMS-meldingen, er at tilsynet
skal bruke de reaksjonsmidlene som er nødvendige, og være hardere
i klypa der det er nødvendig. Men formålet med tilsyn er å bidra
til at sikkerheten øker, og da er det den tilsynsmetodikken som
best fører fram til det målet, som skal brukes, og det er det tilsynet
som er nærmest til å ha kunnskap om og kompetanse på.
Men det er ikke
noen tvil om at eksempelet Goliat har vært et veldig krevende prosjekt.
Det er også beskrevet av tilsynets direktør som et av de prosjektene
som kanskje har medført mest læring og kanskje også mest endring.
Der gikk man faktisk til det skritt å stenge hele plattformen, noe
som er veldig, veldig uvanlig, og som også nettopp ga stor oppmerksomhet.
Men det viktigste
er at man når man har denne type erfaringer, trekker lærdom av dem,
og at man også videreutvikler tilsynsstrategien i tråd med det.
Møtelederen: Da
er neste til å stille spørsmål Ulf Leirstein, som har fem minutter
til disposisjon – vær så god.
Ulf Leirstein (uavh): Takk for det, komitéleder.
Det kan være
at vi som sitter på denne siden av bordet, har litt forskjellig
oppfatning av hva vi har hørt i løpet av dagen, men mitt klare inntrykk
er i hvert fall at alle vel har meldt at vi nå har et litt mer framoverlent
petroleumstilsyn, som man også har savnet, så man er kanskje fornøyd
med at ting går i riktig retning.
Så er det slik
at tre av fire anbefalinger som foreligger fra Riksrevisjonen –
anbefalingene går for så vidt til statsråden og hennes departement
– går konkret på tilsynet. Så mitt spørsmål er egentlig om statsråden
er trygg på at tilsynet nå vil følge opp de klare anbefalingene
som foreligger. Jeg tar det som en selvfølge at statsråden vil følge
opp, det har hun vel også svart i brevet, men er man også trygg
på at man har økonomi og ressurser i Petroleumstilsynet nå til å
kunne følge opp disse anbefalingene som foreligger fra Riksrevisjonen?
Statsråd Anniken Hauglie: Ja, jeg føler meg helt trygg på
at Petroleumstilsynet vil følge opp. De eksemplene og hendelsene
som Riksrevisjonen ser på, er hendelser som har vært veldig krevende
for hele næringen, tilsynet inkludert, og hendelsene har også vært
alvorlige. Så jeg føler meg veldig trygg på at tilsynet vil følge opp.
Tilsynet er allerede
godt i gang med å videreutvikle sin tilsynsstrategi ved å se på
hvordan man kan utvikle RNNP på en bedre måte. Det er et viktig
verktøy i dag, og der er det flere forbedringspunkter. Det er også
andre elementer som kanskje ikke har kommet så tydelig fram i Riksrevisjonens
rapport, men som har kommet fram i noe av det andre arbeidet, som
går på bl.a. partssamarbeidet, at det også må videreutvikles, fordi
det er helt sentralt at man har et godt partssamarbeid i dette arbeidet.
Jeg har også
merket meg i dag at det er flere som mener at det er forbedringspunkter.
Det vil det nær sagt alltid være. Hvis ingenting kunne forbedres,
ville jeg nesten blitt litt urolig av det også, for det vil det
alltid være. Men jeg merker meg at flere av dem som har vært her i
dag, nettopp også framhever at de opplever at tilsynet er blitt
mer framoverlent, de opplever at dialogen har blitt bedre, og ikke
minst opplever man også at endringen i næringen har kommet mer på
dagsordenen. Det er bra for alle parter.
Ulf Leirstein (uavh): Takk for det.
På side 13 i
Riksrevisjonens rapport tas uavhengige granskningskommisjoner opp.
Det ligger ikke nødvendigvis som en anbefaling, men det ligger som
en mulighet som departementet har ikke minst med hensyn til å skaffe
seg god kunnskap og gode læringspunkter. Så påpeker man at det ikke
har vært en slik uavhengig granskningskommisjon siden 1985, og at
man heller ikke har hatt såkalte storulykker siden, men at det har
vært andre ulykker – som også statsråden var inne på innledningsvis
– som gjør at man kanskje kunne ha opprettet en uavhengig granskningskommisjon
for å få denne lærdommen som man kan få gjennom en slik kommisjon. Men
siden det ikke har vært siden 1985, har det heller ikke blitt opprettet
i statsrådens tid.
Er dette noe
man har vurdert? Hva er synspunktet til statsråden på denne uavhengige
granskningskommisjonen og det som Riksrevisjonen skriver nederst
på side 13?
Statsråd Anniken Hauglie: Granskningskommisjon er noe vi
har diskutert. Vi behandler det også i den HMS-meldingen. Terskelen
for å oppnevne granskningskommisjoner er veldig høy. Som også representanten
Leirstein var inne på, har det ikke vært oppnevnt siden 1980-tallet.
Det vi sier i
HMS-meldingen, er at vi ønsker å se litt nærmere på granskningskommisjoner,
men ikke ved å opprette en permanent granskningskommisjon. Det er rett
og slett litt ut fra at når hendelsene skjer så sjelden, vil man
også ha andre medlemmer av kommisjonen mellom hver hendelse. Det
vi diskuterer i meldingen, er om vi skal se på om man fra tid til
annen – når det er nødvendig og viser seg nødvendig – skal nedsette
kommisjoner knyttet til den enkelte hendelse, altså at man oppretter
etter behov, men at den ikke er permanent. Det skal vi også jobbe
videre med, sånn som vi også omtaler i HMS-meldingen.
Ulf Leirstein (uavh): Takk for det.
Møtelederen: Da
går vi over på en runde med oppfølgingsspørsmål, begrenset til inntil
15 minutter. Da gir jeg møteledelsen over til Svein Harberg – som
får ordet for å styre det, ikke for å si noe.
Svein Harberg overtok her
møteledelsen.
Møtelederen: Det
skal jeg passe på, komitéleder.
Jeg gir ordet
til Dag Terje Andersen for spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Statsråden var i sitt hovedinnlegg
inne på at sanksjonsmidler skal brukes – som du sa – bare når det
er nødvendig. Riksrevisjonens rapport pekte vel på det faktum at
det heller ikke er blitt brukt når det er nødvendig. Det er jo et
av kritikkpunktene i Riksrevisjonens rapport. I de anbefalingene
som foreligger fra Riksrevisjonen, på side 14 i rapporten, sier de
i kulepunkt 2 – og det er en anbefaling til Arbeids- og sosialdepartementet
– at dere skal sikre
«at Petroleumstilsynet tar i bruk
tilgjengelige reaksjonsmidler overfor selskapene der dette er påkrevd,
og trapper opp bruken av strengere reaksjonsmidler etter behov».
Jeg tar tak i
det punktet igjen, for flere har vært inne på det tidligere, og
jeg synes svaret fra statsråd Hauglie var noe utydelig rundt det.
Det er ingen som ønsker reaksjoner hvis det ikke er grunnlag for
det – først og fremst ønsker en at det skal skje en reaksjon, og
at det skal bli forbedring. Men allikevel spør jeg: Er statsråden enig
i, og innstilt på å følge opp, den anbefalingen fra Riksrevisjonen
klart og tydelig?
Statsråd Anniken Hauglie: Da jeg sa «bare når det er nødvendig»,
var «bare» litt i anførselstegn. Ja, det er viktig at man bruker
de sanksjonsmidlene som er nødvendige for at selskapene skal følge
opp, og vi har vært veldig tydelige i tilbakemeldingen til Petroleumstilsynet,
basert på de erfaringene vi har hatt de siste årene, på at det er
viktig at man bruker hele verktøykassen sin og også er strengere
i reaksjonsmåtene når det viser seg at det er nødvendig. Så det
skal vi absolutt følge opp. Det er også en del av det arbeidet som
tilsynet har startet med å videreutvikle sin tilsynsstrategi.
Dag Terje Andersen (A): Hvis jeg kan ta et spørsmål til,
for det er ikke mange som har tegnet seg foreløpig.
I hele den runden
vi har hatt tidligere i dag, har det vært en gjenganger at trepartssamarbeidet
er viktig, og at det er en forutsetning for den norske modellen.
Men så hører vi også to problemstillinger knyttet til det. Det ene
er en permanent følelse av at de tillitsvalgte blir – om jeg kan
si det – marginalisert i det HMS-arbeidet som skal foregå. Da tenker
jeg først og fremst på styrkeforholdet i topartssamarbeidet. Men
så er det også det andre: at det finnes arbeidsgivere som ikke kjenner
den norske petroleumslovgivningen og de regler som gjelder for arbeidsmiljø
og HMS i Norge. Har statsråden noen konkrete planer om å sørge for
at kunnskapen om den norske modellen blir løftet, særlig nå når
vi står foran en periode der det kan komme nye utenlandske selskaper
inn med oppdrag på sokkelen i Norge?
Statsråd Anniken Hauglie: Trepartssamarbeidet er tuftet på
et godt topartssamarbeid. Jeg registrerer også at tillitsvalgte
har vært urolige for utviklingen der. Fra min side har jeg vært
opptatt av å styrke trepartssamarbeidet og legge til rette for gode
prosesser der. Vi har bl.a., som også ble nevnt fra de ansattes
organisasjoner, invitert flere arbeidstakerorganisasjoner inn i
de ulike foraene for trepartssamarbeid.
Det er også et
endret aktørbilde som er noe av bakgrunnen for at vi ønsket å utarbeide
stortingsmeldingen om HMS. Vi ser at det er store endringer på sokkelen, både
når det gjelder nye virksomheters størrelse og hvor de kommer fra,
og det å følge opp også dette vil være en del av det Petroleumstilsynet
skal gjøre framover. Samtidig har mange av de som kommer inn på
sokkelen, lang erfaring med petroleumsvirksomhet, og mange av dem er
også godt kjent med den norske måten å jobbe på. Men vi ser at det
er stort behov for at også de utenlandske aktørene får bedre kjennskap
til den norske modellen, og der er de tillitsvalgte helt sentrale.
Møtelederen: Da
går møteledelsen tilbake til komitélederen.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Ordet
går videre til Torgeir Knag Fylkesnes – vær så god.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er ei oppfølging av det
som komitéleiaren var inne på, det med punkt 2 i tilrådingane frå
Riksrevisjonen til departementet og statsråden. Ei av setningane
under punkt 2 er at ein tilrår departementet at ein
«trapper opp bruken av strengere
reaksjonsmidler etter behov».
Vil statsråden
følgje det opp?
Statsråd Anniken Hauglie: Jeg opplever kanskje at det var
nesten det samme spørsmålet jeg svarte på. Jeg skal selvfølgelig
følge opp det. Det er det som er det tydelige signalet vi har gitt
til Petroleumstilsynet, og som også Stortinget har sluttet seg til
i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om HMS: nettopp
at man skal trappe opp der det er nødvendig. Men det er opp til
Petroleumstilsynet selv å vurdere hvilke sanksjoner som er nødvendige
i det enkelte tilfellet – det skal ikke jeg mene for mye om. Men
vi har gitt klare signaler om at når det er nødvendig, skal man
også bli hardere i klypa, slik det også er omtalt her.
Møtelederen: Knag
Fylkesnes – til en veldig kort oppfølging.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det gjeld eit anna tema, så
det er inga oppfølging av det.
Møtelederen: Greit.
Da går vi videre
på talerlista. Den neste der er Svein Harberg, som nå får ordet
– vær så god.
Svein Harberg (H): Takk for det, komitéleder.
Vi hører nok
ting litt forskjellig – jeg registrerte at representanten Knag Fylkesnes
snakket om mørke skyer på sikkerhetshimmelen. Jeg synes det har
vært lettskyet, ut fra alt vi har hørt i dag, og det er veldig bra.
Men historiefortellingen forteller at da det ble litt tøffere tider,
ble det mer utfordrende. Det kan en jo se for seg kommer igjen –
det er store endringer i bruken av petroleum. Har departementet
noen strategi for hvordan en skal møte en slik utvikling, som kan
komme til å utfordre sikkerheten i bransjen?
Statsråd Anniken Hauglie: Jeg opplever også at i den grad
det har vært mørke skyer over sikkerhetshimmelen, er det i hvert
fall betydelig lysere nå. Det var veldig krevende i den perioden
hvor oljeprisen falt og det var stor omstilling. Vi må også huske
at ca. 50 000 mennesker tilknyttet petroleumsvirksomheten mistet
jobben, med de konsekvensene det har for den enkelte arbeidstaker
og for bedriftene. Vi kan i hvert fall ikke utelukke at det kommer
tøffere tider igjen. Næringen er i stor omstilling, og mange ønsker
heller ikke at den skal ha livets rett, så det kan nok bli krevende
også framover.
Det som vi har
vært opptatt fra departementets side, er at vi skal sikre oss god
kunnskap og kompetanse. Vi satser nå mer på også forskning og utvikling,
for å se på hvordan utviklingen i sektoren er på nær sagt alle områder.
Petroleumstilsynet samarbeider også tett med næringen i ulike fora,
både i de etablerte foraene og på andre arenaer. Så jeg opplever
at det er mye forskning, innovasjon og utvikling, og det skal vi
framover selvfølgelig følge opp også fra departementets side, både
gjennom ressurser og annet.
Møtelederen: Nils
T. Bjørke – vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Det er tydelegvis litt ulikt syn på veret
her, men me får vera einige om at det skjer mykje bra i denne bransjen.
Men det som iallfall
var ei heilt tydeleg bekymring for dei tillitsvalde, var at det
var tyngre å få tillitsvalde og ikkje minst å få verneombod – at
det held på å bli krevjande. Viss ein ikkje klarer å få dei beste
folka inn i slike roller, vert dette trepartssamarbeidet – og ikkje minst
topartssamarbeidet i bedriftene – utfordra. Eg har vel høyrt i andre
samanhengar at det er eit dårleg trinn på karrierestigen å vera
verneombod. Representantane for dei tilsette var samtidig inne på
at dei meinte det hadde vore bra om dei var tettare på i samband
med tilsyn. Kva tenkjer statsråden om desse utfordringane?
Statsråd Anniken Hauglie: Det er veldig alvorlige tilbakemeldinger
som gis av de ansatte. Arbeidsgiverne selv er opptatt av å ha et
godt partssamarbeid. Jeg registrerer at arbeidsgiverne selv også
sier at det er viktig at man har tett dialog og godt samarbeid med
de tillitsvalgte. Det betyr at de må ta på alvor de signalene som kommer,
og at de også må legge til rette for at man kan både påta seg oppgaven
som hovedverneombud og engasjere seg generelt som tillitsvalgt.
Det er litt ulike funksjoner som skal ivaretas.
Jeg registrerer
også at flere av de hovedverneombudene som var inne i stad, vektla
og framhevet at når det er tilsyn, så har de egne møter med Petroleumstilsynet, hvor
de kan snakke fritt og åpent uten at arbeidsgiver er til stede,
og at det legges til rette for at verneombudene skal delta på tilsynene.
Det legger jeg til grunn skal fortsette, for det er helt åpenbart
at de tilbakemeldingene som verneombudene har, også er en viktig
del av HMS-arbeidet.
Møtelederen: Nils
T. Bjørke, men det må være kort.
Nils T. Bjørke (Sp): Det er det eg føler er litt av utfordringa.
Viss dei tillitsvalde opplever det slik, kor ektefølt er då den
vilja frå arbeidsgjevar om at dei skal vera aktive?
Statsråd Anniken Hauglie: Hva arbeidsgiverne føler, må kanskje
de redegjøre for selv. Men jeg legger til grunn at det er i arbeidsgivernes
interesse å ha et godt topartssamarbeid på den enkelte arbeidsplass.
Som jeg har sagt: Et godt topartssamarbeid er en forutsetning for
et godt trepartssamarbeid. Partssamarbeid var også en av anbefalingene
som kom fra Engen-utvalget, og som jeg også opplever at partene
tar på et større alvor nå. I hvilken grad det er ektefølt eller
ikke, tror jeg kanskje ikke at jeg er den rette til å svare på.
Det bør arbeidsgiverne selv kunne besvare i så fall.
Møtelederen: Torgeir
Knag Fylkesnes – vær så god.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eit meir konkret spørsmål om
Nyhamna: Det som kom fram i gjennomgangen til Riksrevisjonen, er
at det var ein utstrekt bruk av mellombels arbeidskraft og ufaglært
arbeidskraft, fordi den typen utbyggingsprosjekt, der det var mange underleverandørar,
osv., kravde det i ein langt større skala enn ein hadde sett tidlegare,
kjem det fram. Riksrevisjonen peikar på at dette påverkar sikkerheitsarbeidet. Da
er spørsmålet til statsråden rett og slett: Er statsråden einig
i at auka bruk av mellombels tilsette og ufaglært arbeidskraft påverkar
sikkerheitsarbeidet negativt? Viss ja: Kva vil statsråden gjere
for å snu denne negative utviklinga?
Statsråd Anniken Hauglie: Petroleumstilsynet fører tilsyn
med bl.a. innleie til sokkelen, og man finner ingen automatisk sammenheng
mellom innleie og sikkerhet, men det kan jo naturligvis ha en sammenheng. Det
er viktig at innleide arbeidstakere og midlertidig ansatte arbeidstakere
får den samme opplæringen som kreves for å kunne utføre jobben sin
på en forsvarlig og god måte.
Vi er alle enige
om at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv,
men vi ser at det er en del innleie, ikke minst i denne sektoren.
Møtelederen: Er
det flere spørsmål da? – Det ser det ikke ut til å være.
Hvis det er greit
for nestlederen, stiller jeg det siste oppfølgingsspørsmålet, og
det skal være ganske kort og konkret. Jeg ble litt overrasket over
at direktøren for Petroleumstilsynet ikke kunne si hvor mye som
var kuttet, gjennom de såkalte ABE-kuttene, i Petroleumstilsynet. Kan
statsråden fortelle oss det? Jeg regner med at du har forberedt
deg på det, for du har fulgt høringen før i dag.
Statsråd Anniken Hauglie: Det er ca. 8,5 mill. kr de siste
årene som er redusert som følge av ABE-kuttet. Tilsynet er styrket
med 21 mill. kr i varig bevilgning og 15 mill. kr i «kortere» bevilgninger
i forbindelse med konkrete prosjekter. Samlet sett er det styrket,
men i administrasjonen er det redusert med 8,5 mill. kr de tre siste
årene.
Møtelederen: Er
det da snakk om årlige kutt eller i sum for de tre siste årene?
Statsråd Anniken Hauglie: 8,5 mill. kr i perioden 2015–2019.
Møtelederen: For
hele perioden?
Statsråd Anniken Hauglie: Ja.
Møtelederen: Takk
for det. Det var ikke flere tilleggsspørsmål?
Da har vi kommet
til veis ende for våre oppfølgingsspørsmål. Dersom statsråden ønsker
det, kan hun få anledning til å gi en sluttkommentar – vær så god.
Statsråd Anniken Hauglie: Igjen vil jeg takke for anledningen
til å komme hit. Dette er en viktig høring. Det er viktig at man
retter oppmerksomheten mot sikkerheten på sokkelen. Ikke bare er
dette en stor og viktig næring for Norge, det er også en stor og
viktig arbeidsplass for mange tusen arbeidstakere. Potensialet for
ulykker er stort, og det kan ha fatale konsekvenser hvis noe skulle
skje.
Vi kan alle glede
oss over at det er stor grad av sikkerhet på sokkelen i dag. Det
er få ulykker, men vi vet også at sikkerhet er ferskvare, det er
noe vi ikke kan ta for gitt, og det er noe som alle må jobbe med
kontinuerlig, både næringen selv og vi, fra myndighetenes side,
når det gjelder regelverk og annet.
Jeg har i dag
merket meg at også næringen selv har tatt signalene fra Riksrevisjonen
på det største alvor. Jeg opplever at det er stor erkjennelse av
at dette må tas på enda større alvor enn man kanskje har gjort i
en del av de tilfellene som Riksrevisjonen har gått inn i. Jeg er
glad for at man gjør det.
Jeg vil, fra
regjeringen og departementets side, selvfølgelig passe på at de
anbefalingene som kommer i Riksrevisjonens rapport, med de vedtakene
som Stortinget har fattet i forbindelse med stortingsmeldingen, skal
følges opp på en god måte, slik at vi alle kan være sikre på at
de tusener av mennesker som reiser ut på sokkelen hver eneste dag,
kommer trygt hjem igjen etter endt arbeidsdag.
Møtelederen: Da
sier vi takk til statsråd Hauglie og alle andre som har deltatt
på høringen og bidratt til vårt arbeid med Riksrevisjonens grundige
rapport. – Hjertelig takk.