Møtelederen: På
vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen vil jeg få ønske velkommen
til denne kontrollhøringen. Bakgrunnen for saken er at komiteen
har til behandling sak om håndteringen av omorganiseringen i SSB,
som kjent.
Komiteen holdt en åpen kontrollhøring
den 10. januar 2018. Etter høringen har det vært ytterligere korrespondanse
mellom komiteen og finansministeren.
Komiteen sendte 16. januar 2018 brev
til finansministeren med oppfølgingsspørsmål på bakgrunn av finansministerens
svar i kontrollhøringen. Komiteen ba bl.a. om å få oversendt dokumentasjon
for finansministerens påstand om at Finansdepartementet hadde bedt
tidligere direktør i SSB, Christine Meyer, om å vente med omorganiseringen
til etter at Statistikklovutvalget har lagt fram sin innstilling.
Komiteen gjentok også sin anmodning om å få oversendt referater
og notater fra møter 26. januar, 24. april, 19. september, 30. oktober og
8. november 2017.
Finansministeren besvarte spørsmålene
i brev 23. januar 2018. Komiteens anmodning om å få oversendt referater
og notater ble ikke imøtekommet.
Den 31. januar 2018 sendte komiteen
nytt brev til finansministeren, der komiteen viser til Sivilombudsmannens
brev av 17. januar 2018 til VG vedrørende klage på avslag på innsyn
i referater fra møter mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Sivilombudsmannen bemerker at når departementet har vurdert at referatene
er organinterne dokumenter etter offentlighetsloven § 14, ligger
det i dette en forutsetning om at det er saksdokumenter etter offentlighetsloven. Det
framgår av komiteens brev til finansministeren at komiteen på denne
bakgrunn forventet å få oversendt de referater som var behandlet
i denne saken, fra møter 13. januar, 26. januar og 19. september
2017, om nødvendig unntatt offentlighet, samt korrespondansen med
Sivilombudsmannen i innsynssaken.
Den 8. februar 2018 oversendte finansministeren
de etterspurte dokumentene og korrespondansen med Sivilombudsmannen.
Referatene/notatene er unntatt offentlig innsyn, jf. offentlighetsloven § 14
første ledd.
Komiteen besluttet på møte 13. februar
2018 å avholde en ny kontrollhøring som ledd i behandlingen av saken.
Formålet med høringen er å få belyst forhold vedrørende de oversendte
dokumentene.
Komiteen har formulert følgende problemstillinger som
skal legges til grunn for høringen:
Hva
er bakgrunnen for at det ble gjort påtegninger på dokumenter som
ble oversendt Sivilombudsmannen 10. januar 2018?
Hva
er bakgrunnen for at departementet på eget initiativ valgte å sende
Sivilombudsmannen de opprinnelige dokumentene 16. januar 2018?
Komiteen har invitert finansminister
Siv Jensen til høringen og anmodet finansministeren om at ekspedisjonssjef
i økonomiavdelingen, Amund Holmsen, møter sammen med finansministeren.
Det vises i den forbindelse til § 5(1) i Reglement for åpne kontrollhøringer om
høring av embets- og tjenestemenn.
De prosedyrene som er fastsatt i
Reglement for åpne kontrollhøringer, vil bli fulgt. Komiteen har
besluttet at høringen skal bestå av to deler, først en åpen del
og deretter en lukket del. Den første delen av høringen vil være åpen
for publikum og presse. Den andre delen vil være lukket.
Det vil bli tatt stenografisk referat
fra høringen, og referatet fra den åpne delen av høringen vil følge
som vedlegg til komiteens innstilling til Stortinget.
Finansministeren får først holde
en innledning. Etter det får først saksordføreren, som i denne saken
er meg, anledning til å spørre ut de inviterte og deretter representanter
for de ulike partiene. Saksordføreren har 10 minutter og de øvrige
utspørrerne 5 minutter i den åpne delen av høringen, som en disponerer
fritt. Deretter åpnes det for en runde med oppklaringsspørsmål,
og finansministeren kan avslutningsvis gi en kort oppsummering hvis
hun ønsker det. I den lukkede delen av høringen legges det opp til
en åpen spørsmålsrunde på inntil 25 minutter.
For at komitémedlemmene skal få stilt
de spørsmålene som er nødvendige, vil jeg be om at svarene blir
så korte og konsise som mulig. Jeg gjør oppmerksom på at lampen
som kjent vil lyse rødt når det gjenstår 30 sekunder av taletiden.
Til slutt får komiteen anledning
til å stille oppfølgingsspørsmål, og de inviterte får anledning
til å oppsummere.
Det er viktig at deltakerne unngår
å omtale forhold som er unntatt offentlig innsyn i den åpne delen
av høringen. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å referere
til opplysninger som er unntatt offentlig innsyn, kan det gjøres
i den lukkede delen av høringen.
Det er komiteens håp at høringen
vil gi nødvendige opplysninger i saken, som bakgrunn for de konklusjoner
komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortinget.
Høring med finansminister Siv
Jensen
Møtelederen: Da
setter vi i gang med den åpne delen av høringen. Jeg vil gjerne
ønske finansminister Siv Jensen velkommen. Komiteen har anmodet
om at ekspedisjonssjef Amund Holmsen er til stede – velkommen til
deg. Velkommen også til finansråd Hans Henrik Scheel, som er med
som bisitter.
Så skal jeg ta noen formaliteter:
Etter finansministerens innledning får saksordføreren 10 minutter
og de øvrige partiene 5 minutter hver, i tråd med de prosedyrene
som en er kjent med.
For at vi ikke skal få problemer
med lyden, er det viktig at alle husker å slå på mikrofonen når
de skal snakke – det gjelder også oss på denne siden av bordet.
Med det gir jeg ordet til finansministeren.
Du har inntil 10 minutter til innledning, vær så god.
Statsråd
Siv Jensen: Jeg har tidligere redegjort for hendelsene som
ledet frem til at Christine Meyer trakk seg som direktør for SSB
i november i fjor. I denne høringen er spørsmålene ikke knyttet
til hendelsene i fjor, men til en korrespondanse vi hadde med Sivilombudsmannen
i januar i år. Det dreier seg om tre interne notater fra Finansdepartementet,
som er unntatt offentlighet, men som komiteen har fått oversendt.
La meg først få minne komiteen om
at de tre interne notatene ikke er en del av den formelle styringsdialogen med
Statistisk sentralbyrå. Vi snakker altså ikke om sentrale dokumenter
i saken. De sentrale styringsdokumentene har komiteen fått tidligere.
Det er departementets tildelingsbrev til SSB, og referatene fra
møtene om årsrapporten 27. mars og halvårsrapporten 8. september
i fjor.
Departementets styringssignaler gis
i disse dokumentene, og det utarbeides omforente referater. Jeg
vil understreke at styringen av SSB skjer skriftlig. Som komiteen
er godt kjent med, sa vi skriftlig fra i mars i fjor om at virksomheten
ikke måtte foreta større endringer som foregriper Statistikklovutvalget,
og vi ba SSB sikre kvaliteten på leveransene til departementet,
til Stortinget og til andre.
Det har vært stilt spørsmål om hvorvidt
vi burde gi innsyn i de interne notatene. Her har Sivilombudsmannen
gitt oss medhold i at vi har adgang til å kunne unnta notatene fra
offentlighet. Han skriver 26. februar i år, og jeg siterer.
«Om det skal gis innsyn i disse dokumentene
etter en meroffentlighetsvurdering, er opp til Finansdepartementet
selv.»
Hvorfor har vi så valgt å unnta disse
tre notatene fra offentligheten? Det har vi gjort først og fremst
fordi de er interne notater. De er skrevet av saksbehandlere i økonomiavdelingen
til bruk i videre arbeid. De var aldri skrevet for å sendes ut av
departementet, og de har derfor en annen form og en annen status
enn formelle referater. De inneholder enkelte feil, mangler og unøyaktigheter,
som vi har redegjort for til Sivilombudsmannen. De har rett og slett
preg av å være interne nedtegnelser, og derfor har vi ikke ønsket
å gi dem ut.
Det er helt vanlig å skrive ned slike
nedtegnelser fra møter med etatene våre, enten i notatbøker eller
på pc. Slik gjøres i møter med andre etater. Slik gjøres det i andre
departementer, og slik har det også vært gjort under tidligere regjeringer.
Dette har fungert fint og bør fungere fint også framover. Uansett
hvilken mal som har vært brukt, har disse dokumentene samme status.
De er til bruk intern bruk i videre saksbehandling i departementet.
I sin omtale av de interne notatene
kan det virke som om noen mener at de er eller burde være en del
av den offisielle styringsdialogen, men det er de altså ikke. Så
spør komiteen om hvorfor Sivilombudsmannen fikk oversendt notatene
i to runder, først med forklarende håndpåtegninger med blå kulepenn
i margen, og så uten. I et eget vedlegg i brevet til Sivilombudsmannen redegjorde
vi for mangler og feil i notatene, hvor vi også viste til de håndskrevne
merknadene som var påført i margen. I notatene fra det ene møtet
er f.eks. ikke innledningen fra møteleder tatt med. Et annet eksempel,
en åpenbar feil i ett av notatene, er at det ikke er samsvar mellom
oversikten mellom hvem som var til stede, og hvem som er gjengitt
å ha uttalt seg.
De håndskrevne merknadene var ment
å hjelpe leserne til å se hvor de omtalte unøyaktighetene var i
notatet, og vise hva som var unøyaktig og feil. Det var ment som
en leserveiledning. Det er heller ikke så ofte vi legger inn håndskrevne
merknader med farget penn lenger, men det gjorde vi her for at det
skulle være helt tydelig at påskriften ikke var en del av notatet.
Det er også en nær sammenheng mellom de håndskrevne merknadene og
vedlegget som omtaler merknadene. Hadde forklaringen i margen vært
der fra starten, ville forklaringene i vedlegget vært overflødige.
Da ville vi kunne ha vist til notatet med påtegninger.
Så oppdaget våkne medarbeidere i
departementet at de håndskrevne margkommentarene ikke var datert, og
det burde de vært. Straks vi ble klar over dette, sendte vi et nytt
brev til Sivilombudsmannen hvor vi presiserte når påtegningene var
gjort. For å være trygg på å unngå misforståelser sendte vi også
notatene i en ren versjon uten påtegninger. Det likner i og for
seg litt på det å sende rettebrev til Stortinget. Det hender jo
at medarbeidere i departementet oppdager feil i budsjettdokumentene
etter at de er sendt til Stortinget, og da sender vi på eget initiativ
et rettebrev. Det er god praksis.
Sivilombudsmannen har sett notatene
med og uten de håndskrevne påføringene og har ikke hatt merknader
til dette. Han har derimot gitt oss støtte til at vi har adgang
til å unnta dokumentene offentlighet.
La meg så løfte blikket og gå inn
på de større spørsmålene i denne saken. Komiteen har hatt saken
til grundig behandling med mange runder med spørsmål og svar og
nå to høringer. Jeg har ikke registrert noen stor uenighet ved om
det var riktig å stoppe omorganiseringen av forskningsvirksomheten.
Jeg har heller ikke registrert at det lenger ser ut til å være spørsmål
om hvorvidt min stopp-ordre var i konflikt med den faglige uavhengigheten
til SSB. Påstandene om at den egentlige grunnen til at Christine
Meyer ikke lenger hadde min tillit, var hennes syn på innvandringsstatistikk,
mistet også troverdighet i den forrige høringen.
Essensen i saken er at Finansdepartementets
styringssignaler ikke ble fulgt opp. Styringssignalene ble gitt
i tildelingsbrevet i møte om årsrapporten i mars i fjor og i møte
om halvårsrapporten i september. Jeg legger til grunn og har erfaring
med at mine etatsledere følger departementets styringssignaler.
Men når det i dette tilfellet ikke ble fulgt opp, måtte det få konsekvenser. Det
førte til at Meyer ikke lenger hadde min tillit, og hun valgte å
gå av.
Så kan man i ettertid stille spørsmål
ved om jeg kunne handlet annerledes. Kunne jeg f.eks. ha instruert
SSB tidligere? Vi reagerte jo skarpt i årsrapportmøtet i mars etter
Bye-utvalgets forslag, men fikk inntrykk av at Meyer justerte kursen.
Vi sa stopp til å flytte ut og legge ned modeller i mai i fjor,
og vi uttrykte ny bekymring i september. Men så sent som i september
var det ikke mulig å se at internasjonal toppublisering i realiteten
ville bli det eneste kriteriet for utvelgelse av forskere med tilbakevirkende
kraft. Selv i september var det ikke mulig å se at hvis en scoret
0 på publiseringer, hjalp det ikke hva en ellers hadde bidratt med
for å levere på SSBs viktige samfunnsoppdrag.
Hadde jeg grepet inn og instruert
SSB tidligere, ville det satt byrået i en vanskelig stilling, fordi
det ville gitt inntrykk av at jeg tok over styringen av SSB. Jeg
har hele tiden ment at terskelen for å instruere SSB måtte være høy.
Hadde jeg instruert tidligere, føler jeg meg trygg på at kritiske
spørsmål om SSBs uavhengighet ville kommet med stor styrke.
Alternativt kunne jeg ventet lenger
med å gripe inn. Jeg tror det ville ført til en mer krevende situasjon
som ville svekket SSBs evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag.
I tillegg ville det innebære en aksept for at styringssignalene
våre ikke ble fulgt. Så jeg fattet en beslutning, og den står jeg
for – også i etterpåklokskapens lys.
Har vi likevel lært noe av denne
saken? Til dagens tema: Ja, håndmerknadene i margen på de tre notatene burde
vært datert for å forsikre oss om at det ikke kunne misforstås at
de var påført som forklaringer i ettertid.
Til det større spørsmålet: Styringsstrukturen
og rollefordelingen mellom administrerende direktør og styreleder
og departementet er ikke tydelig beskrevet i statistikkloven av
1989. Å avklare dette og spesielt klargjøre styrets rolle var ett
av formålene med å nedsette Statistikklovutvalget. Vi kommer til
å legge opp til en bred debatt om disse spørsmålene i forbindelse
med at lovutvalget om kort tid legger frem sin innstilling. Det
ser jeg frem til. Men inntil videre har vi den gamle loven, og som
jeg tidligere har varslet komiteen om, vil vi heretter legge opp
til at også styreleder deltar på de formelle styringsmøtene med
departementet. Vi ser også at det kan være en fordel med en litt
hyppigere formell styringsdialog, og vil fra i år gå over til tre
møter i året i den planlagte ordinære styringsdialogen.
Møtelederen: Takk
for det. Siden jeg er den første som skal stille spørsmål, overlater
jeg ordet til nestlederen, Svein Harberg – vær så god.
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Takk.
Da gir vi saksordføreren anledning til en ti minutters innledning.
Dag Terje Andersen (A): Takk for det. Jeg vil for det første
få lov til å kommentere at når det gjelder å konkludere den prosessen
som kontroll- og konstitusjonskomiteen har hatt, tror jeg finansministeren
skal overlate til kontroll- og konstitusjonskomiteen å konkludere.
Når det gjelder de tidligere spørsmål som har vært stilt, og for
så vidt svar vi har fått etter forrige høring, anser vi langt på
vei spørsmålet om det ble sagt klart ifra om at det skulle stoppes,
som avklart i forrige runde i finansministerens svar, der det ble
bekreftet at det skjedde først 30. oktober. Det er ikke det dagens
høring handler om – selv om de som vil, òg kan stille oppfølgingsspørsmål
til det, selvfølgelig.
Men jeg vil gå direkte på og forventer
å få korte og klare svar. Hvem var det som gjorde endringene på
de arkiverte saksdokumentene, før de ble oversendt til Sivilombudsmannen
den 10. januar – som statsråden har beskrevet som «blå», selv om
det er et hemmelig dokument? Hvem sin håndskrift er det?
Statsråd Siv Jensen: Det er håndskriften til ekspedisjonssjef
Amund Holmsen.
Dag Terje Andersen (A): Da blir neste spørsmål: Var finansministeren
kjent med at dokumentene ble manipulert før de ble oversendt til
Sivilombudsmannen?
Statsråd Siv Jensen: For det første er ikke dokumentene manipulert.
Som jeg redegjorde for i min innledning, er dette påført i ettertid.
De er datert og er ment å være oppklarende i forhold til interne
notater som vi ikke anser for å være ferdige, som inneholder noen ufullstendigheter
og mangler. Vi har vært helt tydelige på, også i korrespondansen
med Sivilombudsmannen, at dette er påført i ettertid og datert.
De burde vært datert med en gang, som jeg også sa i min innledning,
men dette er ikke manipulerte dokumenter.
Dag Terje Andersen (A): Men det er altså sånn at det er dokumenter
som har ligget i arkivet i Finansdepartementet – de første nesten
ett år, de siste dokumentene fra september. De har ligget der som
notater fra møtet og som Sivilombudsmannen klart definerer som saksdokumenter.
Det er altså først når de skal oversendes til Sivilombudsmannen,
som skal vurdere dokumentenes art på anmodning fra VG, at dokumentene
blir endret. Det er veldig dramatisk, fordi Sivilombudsmannen er faktisk
demokratiets vokter og skal ha anledning til å se på hvorvidt arkivering,
dokumentasjon og ikke minst nekting av innsyn har hjemmel i lov.
Det er bakgrunnen for at jeg bruker det ordet, i forhold til at
det faktisk har ligget arkiverte dokumenter i Finansdepartementet som
blir endret når de skal oversendes til Sivilombudsmannen. Da er
spørsmålet mitt: Var finansministeren kjent med at de endringene
ble gjort?
Statsråd Siv Jensen: La meg først si, leder, at alt som skjer
i Finansdepartementet, er mitt ansvar.
La meg også først si at dette er
interne dokumenter. I den første oversendelsen vi hadde til Sivilombudsmannen,
ba han om å få saksdokumentene, og saksdokumentene i ordets rette
forstand fikk han oversendt. Så ba han om å få også disse dokumentene,
eller interne notatene, oversendt, og de fikk han. De er jo ikke
å anse for å være dokumenter som en del av den formelle styringsdialogen
med SSB, og det er heller ikke dokumenter, notater, som har vært
oversendt til Riksrevisjonen, rett og slett fordi de ikke er en
del av den formelle styringsdialogen.
Da vi skulle oversende de interne
notatene til Sivilombudsmannen – med de feil, unøyaktigheter som
ligger der – fant vi det riktig å påføre notater for hånd for å oppklare
eventuelle misforståelser i notatene. Å kalle det manipulasjon,
leder, er jeg uenig i. Jeg mener at det var gjort for å gi en leserveiledning.
Det har vært kjent hele veien at de er påført i ettertid. De burde
vært datert med en gang. Det var en feil som våkne medarbeidere hos
oss oppdaget, vi daterte så og ettersendte, og vi har sendt både
rene versjoner og håndpåtegnede versjoner til Sivilombudsmannen,
som ikke har hatt merknader til dette.
Dag Terje Andersen (A): Det er altså sånn at Sivilombudsmannen
ba om å få – og måtte purre for å få – disse dokumentene. Det har
Sivilombudsmannen krav på å få – ethvert dokument han ber om, har
han krav på å få – for å vurdere sitt syn. Ikke det at han offentliggjør
det, men han har krav på å få se dem og vurdere dem. Det ble først
nektet. Så gjentar han kravet og pålegger å få dokumentene, i usladdet
versjon. Så gjøres det altså endringer i departementet, før de dokumentene
han ber om, blir oversendt. Men jeg må gjenta spørsmålet: Var finansministeren
kjent med at de endringene ble gjort i dokumentene før de ble oversendt?
Det var det jeg spurte om.
Statsråd Siv Jensen: Ja, og som jeg sa: Alt som skjer i departementet,
er mitt ansvar, leder. Men det er ikke sånn at vi har nektet å oversende
dokumenter til Sivilombudsmannen. I første runde ba Sivilombudsmannen
om å få oversendt saksdokumentene. De ble oversendt. Så ba Sivilombudsmannen
om å få oversendt også de interne notatene. De ble også oversendt.
Så spør komitélederen igjen, eller sier det på en sånn måte at det
høres ut som vi har gjort et forsøk på å manipulere eller endre
notatene. Det har vi altså ikke gjort. Notatene er sendt Sivilombudsmannen
både i ren versjon og med våre påtegninger, nettopp for å illustrere
hvor feilene, svakhetene, unøyaktighetene ligger i våre interne
notater, leder.
Dag Terje Andersen (A): Men vi får holde oss til de konkrete
spørsmålene her. Og faktum er – jeg går ut fra at finansministeren
ikke vil bestride at notater med påtegning i noen tilfeller gir
en helt annen, ja til dels stikk motsatt, mening enn det som sto
i originaldokumentet, f.eks. i dokumentet fra 19. september, som
jeg ikke skal referere fra. Nå sier statsråden at det bare er påtegning av
forklaringer. I noen tilfeller er det altså stikk motsatt mening.
Jeg har ikke fått svar på spørsmålet: Var finansministeren selv
kjent med at det ble gjort den type endringer før Sivilombudsmannen
skulle få de dokumentene han hadde forlangt å få usladdet?
Statsråd Siv Jensen: Leder, jeg mener at jeg har svart på
dette nå flere ganger. For det første har vi oversendt dokumentene
både med…
Dag Terje Andersen (A): Spørsmålet var: Var finansministeren
kjent med at det ble gjort endringer i dokumentet fra departementet
som skulle oversendes til Sivilombudsmannen?
Statsråd Siv Jensen: Men, leder, det har jeg også svart på,
og jeg svarer på det gjennom å si at alt som skjer i departementet,
er mitt ansvar.
Dag Terje Andersen (A): Da oppfatter jeg det sånn at statsråden
stiller seg bak det som ble gjort.
Statsråd Siv Jensen: Selvfølgelig gjør statsråden det.
Dag Terje Andersen (A): Ja, da har vi fått en form for svar
på det. Da vil jeg stille spørsmålet: Hvem var det som tok initiativ
til at de originale dokumentene måtte oversendes, og som reagerte
på den oversendelsen som hadde skjedd 10. januar?
Statsråd Siv Jensen: Som jeg sa i min innledning, leder,
var det slik at våkne medarbeidere i departementet så at vi ikke
hadde datert de påtegnelsene som vi gjorde i oversendelsen til Sivilombudsmannen.
Da vi ble gjort oppmerksom på det, gjorde vi selvfølgelig den endringen
med en gang og ettersendte notater, vedlegg, til Sivilombudsmannen
noen få dager etterpå. For å være helt presise har vi da sendt både
helt rene dokumenter uten noen påtegninger og de påtegnede dokumentene, sånn
at Sivilombudsmannen kunne se begge versjonene. Det er igjen for
å understreke at vi ikke har gjort noe forsøk på å gjøre endringer
i disse dokumentene. Det er påtegnelser som leserveiledning – verken
mer eller mindre, leder.
Dag Terje Andersen (A): Kan det være f.eks. at arkivet i
Finansdepartementet har reagert på at dokumenter som er arkivert,
faktisk blir endret før de blir sendt ut av huset som arkiverte
dokumenter?
Statsråd Siv Jensen: Som jeg sa, leder, var det våkne medarbeidere
hos oss som så at disse påtegnelsene ikke var datert, og da vi ble
gjort oppmerksom på det, sørget vi selvfølgelig for å ettersende
den informasjonen til Sivilombudsmannen for å fjerne eventuelle
misforståelser i forhold til det.
Dag Terje Andersen (A): Det betyr altså at det var våkne
medarbeidere i departementet som reagerte på det som ble gjort den
10. januar, og der påtegningen var av Holmsen og undertegningen
av oversendelsesbrevet var av Holmsen?
Statsråd Siv Jensen: Nei, som jeg sier, var det våkne medarbeidere
i departementet som gjorde oss oppmerksom på at de håndpåtegningene
ikke var datert. Vi daterte det og gjorde Sivilombudsmannen oppmerksom
på dette, for å fjerne enhver mulig tvil og misforståelse. Og som
jeg sa: Sivilombudsmannen har ikke hatt merknader til dette.
Møtelederen: Da
gir jeg møteledelsen tilbake til komitéleder.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Jeg
gir umiddelbart ordet til Svein Harberg, som vel skal stille oppfølgingsspørsmål.
Svein Harberg (H): Takk, leder. Jeg synes finansministeren
har redegjort greit for forskjellen på dokumenter, altså saksdokumenter
og øvrige notater. For disse notatene – som denne høringen dreier
seg om, deres status og relevans – har ikke vi oppfølgingsspørsmål.
Møtelederen: Da
er neste Mazyar Keshvari.
Mazyar Keshvari (FrP): Takk, leder. Det er jo ganske åpenbart,
og statsråden har gjentatt både hva slags dokumenter vi snakker
om, hvilke notater vi snakker om, og hvorfor det er gjort håndskrevne
notater i margen, så vi har heller ikke noen flere oppfølgingsspørsmål.
Møtelederen: Da
gir jeg ordet til Nils T. Bjørke – vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Takk, leiar. Finansministeren er tydeleg
på at styringsdialogen er den skriftlege delen av dei offisielle
møta, og ikkje dette. Samtidig kom det fram på høyringa som me hadde
førre gong, at det hadde vore kraftige meldingar til SSB-direktøren
på at endringsforslaga hennar måtte fjernast. Då får ikkje eg det heilt
til å stemma når ein i den eine høyringa seier at det er berre dei
offisielle møta som er styringsdialog, og så fekk me klar melding
– eg trur det var Holmsen som uttalte det på førre møte – at det
hadde vore tydelege og klare meldingar på dei møta om at det ikkje
skjedde. I tillegg vert det skrive notat som dei som deltek på møtet,
ikkje har moglegheit til å ettergå i ettertid, som vert brukte i
den vidare sakshandsaminga.
Synest ministeren at det er ein
god måte å handtera medarbeidarane sine på?
Statsråd Siv Jensen: Leder, jeg mener at den styringsformen
vi har på våre etater i Norge, er god. Den er både skriftlig og
muntlig. Dette brukte vi også litt tid på i den forrige høringen,
men jeg vil gjerne gjenta det, fordi i dialog med etatslederne kommer
det veldig tydelig frem at man ikke ønsker seg en endret praksis.
Man får de formelle styringssignalene gjennom tildelingsbrevet og de
møtene som skriftliggjøres og oversendes Riksrevisjonen til kontroll
og etterprøvelse. Så skjer det en dialog mellom eierdepartement
og etatene også løpende gjennom dette.
Det jeg sa i forrige høring, og
som jeg gjerne gjentar nå, er at de styringssignalene vi sendte
gjennom tildelingsbrevet og i de formelle møtene, ble gjentatt av
oss også i øvrige møter og i den øvrige dialogen vi hadde med SSB.
Det samme budskapet var der hele veien. Vi advarte mot for store
endringer i forskningsvirksomheten. Jeg har lyst til å legge til
at vi også hele veien har sagt og ønsket velkommen en omorganisering
og modernisering av Statistisk sentralbyrå. Det har vært helt nødvendig,
og det pågår jo prosesser i byrået av den typen nå.
Når det gjaldt forskningsvirksomheten,
mente vi at ambisjonene til daværende direktør var for store, at
det ville medføre for store endringer, at det ville være i konflikt
med samfunnsoppdraget, at det ville forskuttere Statistikklovutvalget,
og derfor advarte vi mot å gjøre store endringer.
Jeg mener – tilbake til spørsmålet
– at den måten vi styrer etatene våre på, er bra, har fungert bra
og kommer til å fungere bra. Denne saken er i så fall unntaket,
og det skyldes jo også, som jeg sa i min innledning, at eiers styringssignaler
ikke ble fulgt. Jeg må forvente at etatsledere følger styringssignalene
de får fra eieren sin. Hvis de ikke gjør det, må det altså få konsekvenser,
og det har det fått i denne saken.
Nils T. Bjørke (Sp): Utfordringa for meg er at når eg har
gått igjennom dokumenta, òg desse som eg ikkje skal referera frå,
føler eg at det er to heilt forskjellige verder når det gjeld kor
tydelege desse stoppsignala har vore. Det er, som du seier, gjeve
beskjed om at ho gjekk for fort fram. Ifølgje direktøren vart det
teke til følgje, men samtidig har ein fått melding om å gå vidare.
Det er difor eg slit med å sjå at dei offentlege dokumenta og desse
notata gjev det same bildet når ein ikkje tek med lesarrettleiinga
som ligg i dokumentet.
Statsråd Siv Jensen: Jeg er ikke enig i det. Men i den lukkede
høringen etterpå vil jeg mer enn gjerne sitere fra disse tre interne
notatene, som jeg mener bare underbygger det vi har sagt hele veien
– også i den offisielle styringsdialogen med etaten. Det kommer
jeg gjerne tilbake til. Men jeg mener ikke at dette er to forskjellige verdener.
Jeg mener snarere tvert imot at også de interne notatene viser det
som har vært styringssignalene fra departementet til SSB, nemlig
at man ikke må foregripe Statistikklovutvalget, at man ikke må gå
for fort frem, at man må sikre samfunnsoppdraget – det har vært
veldig klare og tydelige advarsler fra Finansdepartementet til SSB
hele veien.
Møtelederen: Takk!
Vi går videre til Torgeir Knag Fylkesnes, som har 5 minutter.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): I eit av svarbreva til komiteen
seier finansministeren at ein ikkje utarbeider referat frå anna
enn sentrale møte. I den samanhengen er det årsrapportar og halvårsrapportar.
Elles blir det ikkje utarbeidd referat – det er å rekna som interne
nedteikningar. Er det riktig forstått?
Statsråd Siv Jensen: Nei, ikke helt. Det er en del vi definerer
som omforente referater. Det handler om at man skal ha en felles
forståelse av hva som har skjedd i møtet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Så det eksisterer referat frå
andre typar møte som ikkje er sentrale møte?
Statsråd Siv Jensen: Det eksisterer, som komiteen nå har
fått oversendt, unntatt offentlighet, også interne notater, som
er til internt bruk, til videre behandling av saker og spørsmål
i Finansdepartementet, men som aldri er ment å sendes ut av Finansdepartementet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Greitt. Så du kan herved seie
at det ikkje eksisterer referat i arkivet frå andre møte knytte
til kommunikasjonen mellom SSB og Finansdepartementet, altså referatført?
Statsråd Siv Jensen: Som jeg sier, er det et skille mellom
det som defineres som omforente referater og interne notater. Og
hvis jeg kan få lov til å legge til: De interne notatene, som jeg
også sa i min innledning, har litt ulik form. De kommer på litt
ulike maler. Noen er skrevet ned i interne bøker, andre er skrevet
på pc. De kommer i litt ulik form, men de er fortsatt å anse som interne
notater.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg forstår. Du kan kome tilbake
til resten i avsluttinga di.
Da er det slått fast at det som
blir kalla referat, er omforente referat. Resten er personlege nedteikningar
og notat. Det eksisterer referat frå andre møte i forbindelse med
f.eks. moderniseringsprogrammet, som ikkje er å rekne som sentrale
møte. Stemmer det da, som finansministeren påstår i sitt svarbrev,
at det berre er i forbindelse med årsrapport, halvårsrapport og
tildelingsbrev at det blir ført referat i den forstand?
Statsråd Siv Jensen: De tre momentene som representanten
nettopp henviser til, er det som defineres som de sentrale styringsdokumentene…
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Av Finansdepartementet.
Statsråd Siv Jensen: Ja, men som også er det som oversendes
Riksrevisjonen til etterprøvelse.
Og som jeg har sagt gjennom innledningen
og tidligere spørsmål, foreligger det selvfølgelig også interne notater
til intern bruk i Finansdepartementet, for i tillegg til den formelle
styringsdialogen med etatene foregår det en masse uformell kontakt
som etatene selv ønsker å ha med eierdepartementet sitt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ok. Neste spørsmål er det kanskje
unødvendig å stille. Men har du tillit til Amund Holmsen?
Statsråd Siv Jensen: Ja, det har jeg.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg spør fordi du har påstått,
heilt sidan januar, at omorganiseringa bør stoppast til etter statistikklovarbeidet.
Men så har Holmsen, på vegner av Finansdepartementet skrive følgjande
i sitt innspel til prinsippnotat til styret i SSB den 4. mars:
«Det er derfor min vurdering at
det har vært nødvendig å sette i gang en prosess nå. (…) Dette er
ikke minst viktig for å få en best mulig forskningsavdeling i tråd
med målet fra tildelingsbrevet om forskning på et høyt internasjonalt
nivå. En slik prosess er ikke i konflikt med lovutvalget, som blant
annet skal se på om forskning skal være lovpålagt for SSB.»
Er ikkje den einaste logiske konsekvensen
da at du anten har gitt gale opplysningar til Stortinget – at du heilt
sidan januar har advart, for dette skjedde i mars – eller så har
du ikkje tillit til Holmsen?
Statsråd Siv Jensen: Her tror jeg det er veldig viktig at
jeg er tydelig i presiseringen. Jeg har ikke forsøkt å stoppe omorganiseringer
i SSB. Jeg har advart mot at de skal være for omfattende. Stoppordren
kom i oktober. Den kom i oktober fordi vi da var på et slikt «point
of no return», hvor daværende SSB-direktør ikke hadde lyttet til
styringssignalene fra departementet gjennom hele året og likevel
valgte å implementere endringer som vi mente var for omfattende.
Da kom stoppordren.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det var i oktober.
Statsråd Siv Jensen: Det er helt riktig.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er eit veldig interessant
tidspunkt, for det var da saka eksploderte i media. Ifølgje Minerva
var dette tema på Framstegspartiets stortingsgruppemøte. Var Holmøy
og innvandring tema på Framstegspartiets gruppemøte den 25. oktober?
Svar ja eller nei på det.
Statsråd Siv Jensen: Dette svarte jeg på i den forrige høringen.
Jeg anser ikke innvandringsspørsmålet for å være relevant for denne
saken i det hele tatt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Men var det tema på gruppemøtet
den 25. oktober?
Statsråd Siv Jensen: Fremskrittspartiets gruppemøte kan helt
sikkert ha diskutert mange ulike spørsmål ved dette, men jeg som
finansminister og øverste ansvarlig for Statistisk sentralbyrå har
hele veien vært opptatt av at Statistisk sentralbyrå skal ivareta
sitt samfunnsoppdrag.
Møtelederen: Da
er tiden ute, og vi går videre til neste utspørrer – Hans Fredrik
Grøvan.
Hans Fredrik Grøvan (KrF): Til måten å håndtere den typen
referater eller oppsummeringer som oppfattes som interne saksdokumenter,
og som ikke er omforent, som offentlige referater er i forhold til
en offisiell styringsdialog: Er det vanlig at den typen referater
blir endret og arkivert på nytt etter at de er journalført og arkivert?
Statsråd Siv Jensen: Jeg vil igjen presisere at dette ikke
er dokumenter eller notater som journalføres.
Hans Fredrik Grøvan (KrF): Så dette er ikke notater som er
journalført?
Statsråd Siv Jensen: Som jeg har sagt noen ganger: Det er
forskjell på de omforente saksdokumentene som oversendes Riksrevisjonen,
og interne notater, som har en helt annen karakter. De er først
og fremst til internt bruk, og det har komiteen også fått anledning
til å se – nettopp at de i sin form er ufullstendige. De er kun ment
til intern bruk. De er ikke ment å sendes ut av Finansdepartementet.
Det har bl.a. å gjøre med at de dokumentene vi skal sende ut, skal
ha høy standard og være pinlig korrekte – og det legger vi vår ære
i å gjøre.
Hans Fredrik Grøvan (KrF): De påtegningene som ble gjort,
håndskrevne, kan oppfattes som om en her også har endret på noe
av innholdet i forhold til det opprinnelige. Mener statsråden det
er riktig oppfattet at en har prøvd å korrigere noe på innholdet
i forhold til det opprinnelige?
Statsråd Siv Jensen: Nei, dokumentene ble ikke endret. Dokumentene
i sin opprinnelige form er akkurat slik de er, men det er påført
tilleggsinformasjon med hånd. Begge versjonene er oversendt Sivilombudsmannen,
både med og uten påtegnelser, for å vise at dette er påført i ettertid,
datert i ettertid, for å gi leserveiledning til interne notater,
som på ingen måte må anses å være fullstendige. De inneholder altså
noen feil, mangler og unøyaktigheter, som vi har forsøkt å gi leserveiledning til
gjennom det vi har påført i ettertid. Men det er ikke endrede dokumenter.
Hans Fredrik Grøvan (KrF): Nei, ikke endring i dokumentene,
men det som er påført, kan oppfattes på en litt annen måte enn det
som var opprinnelig. Er statsråden enig i det?
Statsråd Siv Jensen: Det er informasjon som er ment å gi
leserveiledning til ufullstendige notater, ja. Og det er nettopp
derfor vi har oversendt begge versjonene til Sivilombudsmannen,
slik at han kunne se dem både med og uten disse påtegningene. Og
han har altså ikke hatt merknader til det.
Hans Fredrik Grøvan (KrF): Hvis jeg får lov til å stille et
spørsmål til Holmsen …
Statsråd Siv Jensen: Du må stille spørsmål til meg.
Hans Fredrik Grøvan (KrF): Det var Holmsen som gjorde disse
endringene, fikk vi beskjed om i sted. Jeg vil gjerne høre Holmsens
beskrivelse av foranledningen til at dette ble gjort akkurat på
det tidspunktet som det ble gjort på.
Amund
Holmsen: Det mener jeg statsråden allerede har svart på,
og da vil jeg vise til det statsråden sa i sin innledning.
Hans Fredrik Grøvan (KrF): Da har jeg ikke flere spørsmål.
Møtelederen: Da
har alle fått sine 5 minutter, og vi går over på en åpen runde til
slutt. Jeg har tegnet meg selv først og gir derfor møteledelsen
til Svein Harberg.
Svein Harberg overtok her
som møteleder.
Møtelederen: Og
jeg gir ordet til saksordfører Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Når det gjelder at vi har bedt om
de dokumentene, og vi har bedt om langt flere enn dem vi har fått
– vi har bare bedt om de tre Sivilombudsmannen har uttalt seg om
fordi han gir oss rett i at det er saksdokumenter, de andre har
ikke han vurdert – ville det ikke være rimelig om vi fikk lov til
å se de dokumentene? Jeg hadde ikke tenkt i det hele tatt å referere til
innholdet i de hemmelige dokumentene, men statsråden tillater seg
å si at de dokumentene vel underbygger hennes tidligere kommentarer.
Da må jeg få lov til å si: Nei, de underbygger det svaret vi har
fått fra finansministeren, at det ble satt stopp først 30. oktober.
Og når det gjelder statsrådens manglende vilje til å la Stortinget
få se dokumenter fra møter hun selv har referert til tidligere med
sin forståelse av møtet, uten at andre som har vært til stede på
møtet, har forstått det på samme måte, må jeg minne om at tidligere
stortingsrepresentant Carl I. Hagen var veldig tydelig på det selvfølgelige
i at Stortinget ikke skal ha innsyn i alle regjeringas dokumenter,
f.eks. r-notater – det kan være interne dokumenter regjeringa skal
ha i fred – men når statsråden viser til dokumentene, må man kunne
forvente at Stortinget får se dem. Når statsråden en rekke ganger
i tidligere svar og høringer har vist til sin forståelse av de forskjellige
møtene, hadde det ikke da vært rimelig at Stortinget også fikk anledning
til å se de referatene?
Statsråd Siv Jensen: La meg bare si at ikke alt dette er definert
som saksdokumenter. Saksdokumenter er det jeg innledningsvis nevnte
som tildelingsbrev og de to årsmøterapportene. Disse notatene, som
nå er gjenstand for komiteens høring, er definert som interne notater.
Dag Terje Andersen (A): Unnskyld, men Sivilombudsmannen har
altså definert de tre dokumentene vi nå har fått, som saksdokumenter.
Det forutsetter jeg at finansministeren ikke bestrider.
Statsråd Siv Jensen: Nei, det har ikke Sivilombudsmannen
gjort.
Dag Terje Andersen (A): Det har Sivilombudsmannen helt klart
gjort. Men spørsmålet mitt var: Vil vi få de øvrige dokumentene,
som er av tilsvarende art som de tre vi nå har fått?
Statsråd Siv Jensen: Jeg mener at Finansdepartementet i tilstrekkelig
grad har opplyst denne saken nå. Det saken i utgangspunktet handlet
om, var ulike sider knyttet til Statistisk sentralbyrås uavhengighet,
når finansministeren grep inn, når finansministeren foretok seg
ulike ting – som jeg har svart på.
Dag Terje Andersen (A): Spørsmålet var om vi ville få de
øvrige dokumentene. Jeg oppfatter at svaret er nei.
Statsråd Siv Jensen: Jeg mener vi nå har oversendt alle…
Dag Terje Andersen (A): Da har jeg bare et siste spørsmål,
som det er nødvendig å få presisert, for det er avklart at i den
prosessen vi nå har til høring, er det Holmsen som har vært aktøren
på alle måter – ved oversendelse og ved faktisk påtegning. Jeg må
få lov til å stille spørsmålet presist, for finansministeren har
tidligere i denne saken vist at hun kan si ifra når hun ikke har
tillit til folk, også folk hun ikke har noe med å ha tillit til.
La meg stille et presist spørsmål: Har finansministeren tillit til
Holmsen?
Statsråd Siv Jensen (FrP): Ja. La meg bare få lov til å legge
til at det ikke er slik at Holmsen har vært aktøren. Alt som skjer
i Finansdepartementet, er mitt ansvar. Det er jeg som står konstitusjonelt
ansvarlig overfor Stortinget for det som skjer i Finansdepartementet.
Og jeg har ikke for vane å putte ansvaret nedover i systemet. Det
er mitt ansvar.
Dag Terje Andersen (A): La meg bare få presisere at med aktør
mente jeg den som undertegnet oversendelsesbrevene, og som faktisk
endret dokumentene – bare for å presisere det.
Statsråd Siv Jensen: Da vil jeg gjerne presisere at dokumentene
ikke er endret.
Møtelederen: Da
gir jeg møteledelsen tilbake til komitéleder.
Dag Terje Andersen overtok
her igjen som møteleder.
Møtelederen: Da
er det Nils Bjørke– vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Ja, takk. Har det vore noka utveksling
av SMS-ar, tekstmeldingar, mellom departementet og SSB i denne saka?
Statsråd Siv Jensen: Ja, som komiteen har fått oversendt
i forrige runde, har det jo vært det, og den korrespondansen har
komiteen fått.
Møtelederen: Det
var det? Da er det Knag Fylkesnes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Denne saka har vore ein prøvelse
å få innsyn i for veldig mange, også for kontrollkomiteen. Det føreligg
referat frå kommunikasjon og møte mellom Finansdepartementet og
SSB som ikkje har blitt sendt over til komiteen. Vil dette bli sendt
over til komiteen av finansministeren?
Statsråd Siv Jensen: Kan Knag Fylkesnes gjenta spørsmålet?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er ting som står i dei svarbreva
der det blir vist til at det eksisterer referat, bl.a. frå moderniseringsprogrammet
som ikkje er sende over til kontrollkomiteen, sjølv om kontrollkomiteen har
bedt om at all relevant dokumentasjon skal sendast over. Vil dette
bli sendt over no?
Statsråd Siv Jensen: Altså, jeg er ikke helt sikker på om
jeg – det som gjelder moderniseringsprogrammet, har jo ingenting
med denne saken å gjøre. Så jeg er ikke helt sikker på – jeg mener
jo at vi har oversendt dokumentasjon som er relevant for saken til
komiteen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Greitt.
Så berre eit siste spørsmål om 25.
oktober, det spørsmålet som finansministeren ikkje svarte på sist.
Da hadde Minerva to saker der dei hadde to kjelder som var på det
gruppemøtet til Framstegspartiet. Der sa dei at først hadde finansministeren
ei utgreiing av SSB-saka, og så la Framstegspartiets gruppe press
på finansministeren for å få henne til å ta grep. Først: Stemmer
det at dette var tema på Framstegspartiets gruppemøte 25. oktober, fem
dagar før stoppordren kom?
Statsråd Siv Jensen: Det stemmer at Fremskrittspartiets gruppe
har hatt diskusjoner om Statistisk sentralbyrå, det kan jeg bekrefte.
Jeg kan ikke si at jeg husker om det var 25. oktober, jeg må i så
fall sjekke hvilken dato det var. Men det anser jeg i og for seg
for ikke å være relevant, fordi – som jeg sa i sted – for meg som
finansminister har det viktige spørsmålet knyttet til Statistisk
sentralbyrå hele tiden vært deres evne til å ivareta samfunnsoppdraget.
Det har vært et spørsmål som mange aktører har vært urolige for,
og som var årsaken til at jeg i oktober ga stoppordren for en betydelig
omorganisering av forskningsvirksomheten i SSB, som jeg mente gikk
for langt, som ikke ville sikre samfunnsoppdraget, og som ville
forskuttere Statistikklovutvalget.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ja, og det har du sagt tidlegare.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Signaliserte du på dette gruppemøtet
at du ville følgje opp saka?
Statsråd Siv Jensen: Jeg har i alle sammenhenger hvor jeg
har blitt spurt, vært tydelig på at jeg som øverste leder for Statistisk
sentralbyrå har et ansvar for å øve god etatsstyring av etaten.
Møtelederen: Da
tror jeg ikke vi kommer lenger på det temaet. Det var siste spørsmål
der. Da er det Mazyar Keshvari – vær så god.
Mazyar Keshvari (FrP): Jeg skal da stille spørsmål til finansministeren,
og ikke til lederen i Fremskrittspartiet om temaer i gruppemøtene
hos Fremskrittspartiet, som enkelte av komiteens medlemmer er opptatt
av.
Mitt spørsmål går på dette med praksis
rundt etatsstyring. Selv om det virker som om det er en ny praksis for
hvordan man mener man skal forholde seg fra Stortinget til departementene,
og hvem man holder ansvarlig for ting som skjer i departementene,
så bare lurte jeg på: Hvordan er praksis rundt andre etatsstyringer?
Var det en ny praksis i behandlingen av SSB, med saksdokumenter,
med oppfølging, med styringsdialog? Var det noe som var unikt, eller
hvordan fungerer det?
Statsråd Siv Jensen: Takk for spørsmålet.
Etatsstyringen foregår på samme
måte for alle etater som Finansdepartementet har ansvar for. Det
som kanskje er annerledes når det gjelder Statistisk sentralbyrå, er
at de også har en uavhengighetsrolle som det er viktig å ivareta.
Det har vært grunnen til at det har vært viktig for meg å tenke
veldig grundig gjennom hvordan man håndterer den situasjonen som
har oppstått i denne situasjonen, nettopp for ikke å svekke uavhengigheten
til byrået. Men selv om byrået har en grad av uavhengighet, er det
Finansdepartementet som er eierdepartement, som gjennom tildelingsbrevene
og styringsdialogen definerer rammene for virksomheten.
Etatslederne er fornøyd med dagens
system. De har gitt veldig tydelig uttrykk for at de ikke ønsker
at vi skal ende i en situasjon med mer skriftliggjøring. Da får
vi en situasjon som byråkratiserer etatsstyringen, og det mener
jeg vi ikke er tjent med. Vi har i dag en etatsstyring som skjer
både formelt og uformelt, som gjør at vi har korte linjer, som gjør
at vi raskt kan gi tilbakemeldinger og ha korrespondanse mellom
eier og etat, og det fungerer. Det handler jo om det vi legger til
grunn, nemlig tillit og åpenhet i etatsstyringen.
Møtelederen: Da
må jeg be om at det innenfor de 5 minuttene vi fortsatt har til
rådighet, blir stilt korte spørsmål og blir gitt korte, klare svar.
Knag Fylkesnes, deretter Rommetveit.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg vil tilbake igjen til desse
notata eller referata eller sakspapira – uavhengig av kva vi kallar
dei – som vi endeleg har fått frigjort. Det blei påteikna i dokumentet,
altså påført i sjølve dokumentet. Kvifor blei det ikkje berre lagt
ved eit følgjebrev? Spørsmålet går på at når det blir påpeikt i
margen, får ein inntrykk av at dette var sånn det såg ut, at det
var siste versjon.
Statsråd Siv Jensen: Nei, altså, i tillegg til at det skjedde
påtegninger i notatet, ble det også sendt et følgebrev. Så begge
deler ble gjort.
Møtelederen: Da
er det Rommetveit – vær så god.
Magne Rommetveit (A) [08:52:10 ] : Takk, leiar.
Det vart innleiingsvis frå komitéleiaren
stilt spørsmål fleire gonger om kven det var som tok initiativ til
å senda over desse notata – med og utan påteikningar. Det vart svara
fleire gonger frå finansministeren at det var «våkne medarbeidere».
Nå går eg forbi det departementet både seint og tidleg, og det lyser
heile tida – alle er vakne i det departementet (munterhet i salen)
– så litt meir sånn konkret: Kven av dei vakne medarbeidarane i departementet
var det som tok dette initiativet?
Statsråd Siv Jensen: For det første var det jo ikke departementet
som tok initiativ til å oversende dette, det var fordi Sivilombudsmannen
ba oss om å oversende dokumenter. Det gjorde vi. Så ble det oppdaget
av våkne medarbeidere at vi ikke hadde datert. Jeg kommer ikke til
å navngi dem. Det er jeg som har ansvar for hva som skjer i departementet
til enhver tid. Jeg står konstitusjonelt ansvarlig, og jeg mener
det vil være helt galt av meg å flytte det ansvaret nedover til
saksbehandlere/medarbeidere i Finansdepartementet.
Møtelederen: Da
er det Bjørke – vær så god.
Nils T. Bjørke (Sp): Kva reglar har departementet å følgja
når det gjeld godkjenning av møtedokument med omsyn til underliggjande
etatar? Eg meiner – utan at eg kan arkivlova ordrett – at det står
greitt at når det er dokument som skal brukast i vidare sakshandsaming,
skal det vera eit omforeint referat. Her er det jo tydeleg at desse
dokumenta òg er brukte til vidare sakshandsaming.
Statsråd Siv Jensen: Nei, vi følger de lover og regler vi
er pålagt å følge. Som jeg har sagt mange ganger: Det er ulike dokumenter
som har ulik status, ulike notater som har ulik status. De dokumentene
som har formell status, er tildelingsbrevet og de to andre, omforente møtereferatene,
som også oversendes Riksrevisjonen. De notatene som nå er gjenstand
for denne høringen, anses for å være interne notater som ikke er
ferdige, og som aldri var ment å sendes ut av Finansdepartementet.
Møtelederen: Er
det flere spørsmål? Da har vi kommet gjennom – på nær halvannet
minutt. Det passer bra. Dersom finansministeren ønsker det, kan
hun få ordet til en oppsummering til slutt.
Statsråd Siv Jensen: Jeg har ikke noe mer å tilføye.
Møtelederen: Da
sier vi takk for høringen og håper det skal kunne bidra til den
innstillingen som vi snart skal avgi. Da avslutter vi den åpne delen
av høringen og går, så snart det er praktisk mulig, over på den
lukkede delen av høringen.