Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Espen Barth Eide: God morgen! Jeg vil i dag gjerne informere utvalget om fire viktige prosesser. Jeg vil begynne med at det har vært en svært positiv utvikling i forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for fisk og sjømat. For det andre vil jeg snakke om en forordning om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip. For det tredje vil jeg redegjøre for status med hensyn til Norges deltakelse i EUs arbeidsmarkedsbyrå og oppfølgingen av EUs minstelønnsdirektiv og for det fjerde for status i arbeidet med å innlemme klimadelen av Klar for 55-pakken i EØS-avtalen og for nasjonal gjennomføring av klimakvoteregelverket.

Først vil jeg si noen ord om møtet i EØS-rådet, som ble holdt den 20. november. Det var et godt møte. Som dere kjenner til, er dette vårt øverste samarbeidsorgan for dialog med EU-siden. Vi drøftet situasjonen i Ukraina og Midtøsten i tillegg til saker av felles interesse under EØS-avtalen. Det var en ganske god runde om hvordan EØS-avtalen på mange måter blir viktigere i en verden som avglobaliseres, og der man ser regionalisering og «homeshoring» og «friendshoring» i mye større grad. Det er bred enighet mellom EFTA/EØS-siden og EU om at det gjør EØS-avtalen enda viktigere å ta vare på.

Arbeidet med å redusere etterslepet i innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen går framover. Vi har redusert etterslepet av eldre rettsakter med 30 pst. bare i høst, og det er jeg veldig glad for. Dette er et arbeid som kommer til å gå videre med stor kraft framover, og som vi jobber med på tvers av alle departementene. Et godt stykke arbeid er gjort, men vi må fortsette innsatsen for å sikre et likeartet regelverk i hele EØS-området.

Vi hadde også en diskusjon om EUs strategi for økonomisk sikkerhet, en strategi som i lys av dagens geopolitiske kontekst ser på hvordan vi best kan verne våre åpne økonomier og vår samhandling, samtidig som vi minimerer de eksterne risikoene som utfordrer oss. Det er f.eks. hele spørsmålet om «de-risking» opp mot Kina, som vi har diskutert i andre sammenhenger.

Jeg vektla framtidige initiativer og tiltak med å inkludere og ta hensyn til EØS/EFTA-landene og vår tilknytning gjennom EØS-avtalen, for det er ikke alltid helt åpenbart for EU-landene. De er enig når vi sier det, men vi må minne om det underveis.

La meg ta den første saken jeg nevnte innledningsvis. Det er status for forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for fisk og sjømat. Dette har det vært jobbet intenst med i over 15 måneder. Det har vært krevende forhandlinger. Det har vært gjenstand for mange runder i Europautvalget, men som mange kanskje har fått med seg, ble det altså enighet i slutten av forrige uke.

Det er enighet mellom Kommisjonen og Norge, Island og Liechtenstein om en ny periode med EØS-midler og om en ny avtale om markedsadgang for norsk sjømat til EU. Jeg har hatt flere møter med visepresident Maros Sefcovic. Vi samordnet oss også godt mellom Island, Liechtenstein og Norge, og jeg fikk et slags uformelt forhandlingsmandat av dem for å sluttføre dette med Sefcovic. Vi hadde noen runder hvor vi nærmet oss kraftig og ble enige om et par alternative landingssoner, og så landet vi på den som jeg anså som den best oppnåelige av disse innenfor et krevende felt. Vi satte oss også som mål å bli ferdig i løpet av november, og det ble vi – på novembers aller siste dag. Avtaletekstene ble parafrasert torsdag kveld i forrige uke, som altså var dagen før 1. desember.

Forhandlingene har vært krevende, og partene har måttet redusere sine ambisjoner underveis, begge veier. EU har redusert sine forventninger til beløp ganske kraftig, og vi har i noen grad måttet redusere våre forventninger til markedsadgang for sjømat. Resultatet er uansett en balansert totalpakke gitt den situasjonen vi var i. Jeg har også lyst til å minne om, fra forrige møte, at vi var svært opptatt av at dette burde lande på denne siden av jul. Vi går som kjent inn i en periode med valg til Europaparlamentet, som etter hvert vil avstedkomme en ny Kommisjon. All erfaring tilsier at der, som i enkeltland, er det slik at den siste perioden før et valg blir veldig preget av valgkampmodus. Nå har Belgia presidentskapet, men til høsten er det Ungarn. Det var en lang rekke grunner til at det var viktig for Norge og de andre EØS/EFTA-landene å komme i mål. Dette var et synspunkt som Kommisjonen delte. Det er på ingen måte slik at vi tror det var noen fordel å utsette dette noe lenger. Resultatet er altså en balansert totalpakke.

Norge, Island og Liechtenstein vil bidra med totalt 3 268 millioner euro, altså 3,268 milliarder, over sjuårsperioden 2021 til 2028. Etter dagens kurs er dette i overkant av 38 mrd. kr. Også denne gangen blir EØS-midlene delt mellom en EØS-ordning og en norsk bilateral ordning. Fordelingen er nærmere bestemt 1 805 millioner euro i EØS-ordningen, altså «EEA grants», og 1 463 millioner euro i den norske bilaterale ordningen. Norges totale andel vil som før være rundt 97 pst., mens Island og Liechtenstein bidrar med resten.

Mottakerland vil være de 15 minst velstående medlemslandene i EU, som i dag. Det er altså de samme landene som i den forrige avtalen. Vi regner med at den interne fordelingen mellom de 15 mottakerlandene kommer på plass i løpet av denne uken. Fokus nå vil være bilaterale forhandlinger for å avklare prioriteringen for de enkelte mottakerlandene. I alt 183 millioner euro er øremerket for å bistå mottakerland med særskilte utfordringer som følge av Russlands angrep på Ukraina, f.eks. ved at de har mottatt store mengder flyktninger fra Ukraina.

EØS-midlene skal også fremme og beskytte felles kjerneverdier, som rettsstat og demokrati, som jo er en økende utfordring også i deler av vårt kontinent. Vi skal dessuten samarbeide om den grønne omstillingen, bidra til sosial inkludering, beredskap og motstandsdyktige samfunn og skape og bygge videre på muligheter for europeisk samarbeid for norske partnere. Programområdene dekker i hovedsak samme temaer som tidligere, men er i større grad knyttet til de tre nevnte hovedtemaene. Norge vil fortsette samarbeidet innenfor områder som grønn omstilling og innovasjon, forskning og utdanning, helse, kultur, justissektoren, asyl, migrasjon og integrering, beredskap, lokal utvikling og sosial dialog. Dette er områder hvor norske aktører har særlig kompetanse, og der det er store muligheter for godt samarbeid med aktører i mottakerlandene.

Norge vil også videreføre støtten til sårbare grupper, inkludert rombefolkningen. Støtten til sivilt samfunn økes ved at 10 pst. av midlene settes av i et eget fond som skal forvaltes uavhengig av myndighetene i mottakerlandene. Samarbeidet med internasjonale organisasjoner som Europarådet, OECD og EUs byrå for fundamentale rettigheter vil videreføres. Fremme av kvinners rettigheter, likestilling og digitalisering vil være tverrgående hensyn.

Dette er altså den neste sjuårsperioden, så vi har et godt grunnlag for veien videre.

Enigheten omfatter også en ny sjuårig avtale om eksport av norsk sjømat til EU. Vårt utgangspunkt her var betydelige forbedringer i markedsadgangen til EU. Det var det vanskelig å få fullt gjennomslag for. Resultatet ble uansett tolv tollfrie kvoter for viktige sjømatprodukter. Totalvolumet på kvoten er det samme som i den forrige avtalen, men volumet er justert mellom kvotene med en målsetting om bedre å reflektere endringer i handelen og aktørenes behov. Viktige kvoter ble videreført på pillede reker og ulike typer sild. Dessuten fikk vi nå mindre tollkvoter som vi ikke har hatt tidligere, bl.a. på skallreker, bearbeidet laks og røkelaks.

Vi fikk imidlertid ikke videreført tollfrie kvoter på makrell. EU var ikke villig til dette på grunn av uenigheten om forvaltning av makrell, som altså forhandles separat. Markedsadgang og forvaltning er to helt forskjellige problemstillinger, og det var viktig for oss å opprettholde skillet mellom disse.

Vi fikk heller ikke til en enighet om en midlertidig løsning for eddikmarinert sild i perioden fra 1. januar fram til avtalen kan anvendes. Dette produktet vil derfor møte en tollsats på 20 pst. i denne mellomperioden. Årsaken til det er at EU ikke har etablert en ny såkalt autonom tollfri kvote fra januar 2024. Dette halvfabrikatet eksporteres til EU-land, og den høye tollsatsen kan berøre et betydelig antall arbeidsplasser. Vi håper derfor at ventetiden til den nye tollfrie bilaterale kvoten kan åpnes, blir kort, og at det er mulig å videreføre produksjon og eksport når den tid kommer, forhåpentligvis ikke altfor langt inn i 2024.

Nytt i denne avtalen er at det blir etablert en ordning hvor ubenyttet kvotevolum kan benyttes inntil to år etter avtaleperiodens utløp, dvs. fram til 30. april 2030. Dette er en klar forbedring i forhold til den forrige avtalen ettersom det vil bli betydelig bedre mulighet til å utnytte kvotene fullt ut. For å understreke det: Det er altså ikke økte kvoter, men det er mer sannsynlig at de blir brukt i sin helhet. Det har av og til har vært vanskelig å utnytte dem fullt ut innenfor det opprinnelige tidsrom.

Avtalen med EU innebærer også videreføring av ordningen med transitt for EU-fartøyers fangst gjennom Norge.

Det er etter mitt syn svært viktig og svært bra at vi har klart å lande forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang. En eventuell utsettelse ville vært svært negativt for norske interesser. Vi hadde da stått i fare for å tape både kunnskap og kompetanse samt markedsadgangen for sjømat gjennom de nye tollfrie kvotene. Før avtalene kan tre i kraft, må de imidlertid godkjennes i Stortinget, i Europaparlamentet og i EUs 27 medlemsland, og naturligvis også av parlamentene i Island og Liechtenstein. Det tas sikte på at en stortingsproposisjon kan bli framlagt så tidlig som mulig neste år. Vi har tett dialog med EU-kommisjonen om viktigheten av at de tollfrie kvotene trer i kraft så raskt som mulig. Målet er at avtalene kan tas i bruk i løpet av første halvår 2024, men vi vet av erfaring at de formelle prosessene kan ta en del tid.

Den andre saken jeg gjerne vil orientere om, er en forordning om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besiktige skip. EØS-komiteen vil ventelig innlemme forordningen i EØS-avtalen denne uken, altså den 8. desember. Forordningen skal forsterke kontrollsystemet med godkjente klasseselskap som fører tilsyn med skip på vegne av nasjonale sjøfartsadministrasjoner. Den gir kommisjonen myndighet til å ilegge godkjente klasseselskap økonomiske sanksjoner ved grove og gjentatte brudd på regelverket i form av overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt.

Som følge av EØS-avtalens topilarsystem vil den myndighet som forordningen legger til kommisjonen på EU-siden, legges til ESA i EFTA-pilaren, og Stortingets samtykke innhentes derfor etter Grunnloven § 26 andre ledd. Grunnloven har som kjent en forutsetning om at statsmaktens kompetanse bare skal utøves av nasjonale statsorganer, men etter konstitusjonell praksis kan likevel Stortinget etter Grunnloven § 26 annet ledd med alminnelig flertall samtykke til myndighetsoverføring som er lite inngripende.

Det er i dag ingen norske foretak som vil falle inn under ESAs bøtleggingskompetanse. Myndighetsoverføringen er av en så begrenset og reelt sett lite praktisk karakter at den vurderes å være lite inngripende. ESAs myndighet til å ilegge økonomiske sanksjoner vil gjennomføres ved lovendring i lov om skipssikkerhet, og fordi gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring, tas det konstitusjonelt forbehold i tråd med EØS-avtalens artikkel 103.

Det tas sikte på at proposisjonen ellers vil legges fram for Stortinget våren 2024.

Som kjent er et stort klasseselskap, som også er et av Europas største, DNV, for lengst involvert i dette og godkjent for lenge siden, og det er godt integrert også i det europeiske systemet.

Jeg vil gjerne gå videre og orientere utvalget om to saker på min kollega arbeids- og inkluderingsministerens saksområde. Det første gjelder status med hensyn til Norges deltakelse i EUs arbeidsmarkedsbyrå, altså European Labour Authority, ELA.

ELAs overordnede formål er å bidra til mer effektivt myndighetssamarbeid mellom medlemslandene om grensekryssende arbeid og bedre informasjon om regelverket på dette området. ELA kan ikke fatte vedtak som binder medlemslandene, og norsk deltakelse innebærer ingen myndighetsoverføring til ELA. Styrket myndighetssamarbeid på europeisk nivå er en viktig faktor i arbeidet med å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Norge deltar allerede i programmer og samarbeidsfora som er lagt inn under ELA. Dette gjelder bl.a. EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid. Norge deltar allerede med observatørstatus i ELAs styre. Full deltakelse i ELAs operative aktiviteter krever at ELA-forordningen innlemmes i EØS-avtalen.

Regjeringen mener det er viktig at Norge deltar i ELA i så stor utstrekning som mulig, og at forordningen derfor skal innlemmes i EØS-avtalen. Det legges altså opp til at forordningen innlemmes på møte i EØS-komiteen den 8. desember. Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider parallelt med hvordan forordningen skal gjennomføres i norsk rett. Dette krever Stortingets samtykke. Jeg vil sammen med arbeids- og inkluderingsministeren komme tilbake til dette når saken er ferdigbehandlet i EØS-komiteen.

Regjeringen følger i tillegg opp en annen viktig sak, nemlig EUs minstelønnsdirektiv, som EU vedtok i oktober i fjor.

Norge har etter en rettslig vurdering konkludert med at dette direktivet ikke er EØS-relevant. De øvrige EØS/EFTA-landene kom våren 2023 til samme konklusjon, altså ikke EØS-relevant. Dette ble formidlet til Europakommisjonen i oktober 2023. Europakommisjonen har deretter gitt tilbakemelding på sitt syn, som er at de anser minstelønnsdirektivet til å være EØS-relevant, og har bedt om en redegjørelse for vurderingen fra EØS/EFTA-statene. EØS/EFTA-statene har nå fulgt opp dette og sendt over en samlet redegjørelse for EØS-relevansvurderingen til Europakommisjonen.

La meg være tydelig på at innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen forutsetter at alle parter er enige om at en rettsakt skal tas inn. Så lenge vi ikke er det, vil direktivet om minstelønn heller ikke bli tatt inn i EØS-avtalen.

Jeg har tidligere orientert utvalget om arbeidet med å innlemme Klar for 55-pakkens klimregelverk i EØS-avtalen og gjennomføring av klimakvoteregelverket nasjonalt. Dette er en proposisjon som ble framlagt av meg som tidligere klima- og miljøminister i begynnelsen av oktober. Da som nå var det viktig å komme i mål før 1. januar. Arbeidet med dette er i rute. Her er også Stortingets rolle avgjørende, og jeg minner om at Islands parlament også må samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen. Med vedtak om EØS-innlemmelse den 8. desember som planlagt, vil EUs forsterkede klimakvoteregelverk gjelde i Norge og hele EØS-området fra 1. januar neste år.

Dette er usedvanlig viktig. Dette sikrer like konkurransevilkår. Det sparer oss for kostbare overgangsordninger og hindrer at Norge blir en frihavn for å unngå kvoteplikt. Skipsfart underlegges derfor kvoteplikt, helt i tråd med næringens eget ønske. Karbonprising er jo en av de mest treffsikre måtene å fremme omstilling på, og norsk maritim næring – som er stor og teknologisk avansert – vil få en rekke muligheter til å posisjonere seg godt ettersom alternative drivstoff blir mer attraktive når utslipp blir dyrere også i skipsfarten, slik det blir i andre sektorer.

Innlemmelse av det forsterkede regelverket vil være på plass før søknadsfristen tidlig i februar for hydrogenauksjonen. Dette er et felt vi tror det er et stort potensial for norsk næringsliv å ta del i, og det er ganske betydelige midler som stilles til rådighet hvis man vinner i konkurransen om denne hydrogenauksjonen. Jeg kan også skyte inn her at i de pågående klimaforhandlingene i FN er tematikken hydrogen, ren hydrogen og alternative drivstoff veldig høyt på dagsordenen. Det er ingen tvil om at det er et veldig stort potensial for utvikling av dette også fra norsk side, og da vil dette passe godt inn.

Sammen med Island fortsetter vi nå dialogen med EU-kommisjonen om og på eventuelt hvilke vilkår Norge skal delta i den forsterkede innsatsfordelingsordningen om skog- og arealbruksforordningen. Der er det altså ikke noe nytt å melde i dag. Vi har prioritert å få kvotesystemet på plass, og det ligger det an til at vi får til i første omgang.

Sammen klimakvotesystemet utgjør disse en helhet som skal bidra til at EU og Norge når felles klimamål for 2030. Rettsaktene må ses i sammenheng, ikke minst gjelder det dem vi nå arbeider videre med. Vi skal ikke legge skjul på at det vil bli krevende, både for Norge så vel som for EU. Regjeringen vil holde utvalget orientert om utviklingen i arbeidet med innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket framover. Ikrafttredelse av rettsaktene etter innlemmelse i EØS-avtalen forutsetter naturligvis også samtykke fra Stortinget.

Møtelederen: Takk til utenriksministeren så langt.

Det åpnes opp for spørsmål og kommentarer.

Per Olaf Lundteigen (Sp): ELA, European Labour Authority, har fra norske myndigheter blitt beskrevet som «European Labour Agency», eller Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået. Det er en spesiell oversettelse. Det står Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået på europalov.no, mens det i Danmark brukes det vi mener er korrekt, nemlig Den Europæiske Arbejdsmarkedsmyndighed.

Det utenriksministeren beskriver nå, er det som står i innkallingen vår:

«Utenriksministeren vil orientere om status i arbeidet med forordningen om EUs arbeidsmarkedsmyndighet, European Labour Authority.»

Myndighet og byrå er to forskjellige ting. Utenriksministeren sier at det ikke innebærer noen myndighetsoverføring til ELA å gå inn på forordningen. Betyr det da at det bare er en navneendring vi står overfor? Hva er nytt? ELA skal jo drive med informasjon, tilsyn og megling. Kan utenriksministeren utdype nærmere, eksempelvis når det gjelder megling, hva forordningen innebærer på det punktet?

Det siste gjelder det at kommisjonen nå har sendt et dokument om ELA på offentlig høring, med høringsfrist 5. januar kommende år. Kan utenriksministeren forklare litt mer hva det er som ligger i det dokumentet som er på offentlig høring til 5. januar?

Ove Trellevik (H): Takk for utgreiinga så langt. Utanriksministeren nemnde klimakvotelova og endringane der som kjem til å gjelda maritim sektor, og at det er positivitet for dette i næringa. Det er det, men det er eit kvoteunntak for skip på under 5 000 dødvekttonn. Med den særnorske CO₂-kvoteavgifta som me har i Noreg, er det krevjande dersom det ikkje kjem endringar i den delen av avgiftssystemet. Utanriksministeren snakkar om at det skal verta like konkurransevilkår ved innføring av kvotesystemet. Er det slik å forstå at ein då også vil sjå på den særnorske CO₂-kvoteavgifta for fartøy under 5 000 dødvekttonn?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg har to kommentarer – først til bruken av EØS-midler. Utenriksministeren ramset opp en hel del grupper som skulle få penger. For det første er detaljorienteringen ganske spesiell, at man er så detaljert på hvem som skal få disse pengene. Jeg skjønner at begge sider bidrar. Men det er grupper som hele tiden blir mer avhengig av overføringer. For alle gruppene som er nevnt her, om det er romfolk eller andre, er jo målet å få dem til å bli uavhengig av offentlig hjelp. Hvis man fortsetter med dette, vil de bare bli enda mer avhengig av offentlig hjelp. Vi har jo sett det i Norge og andre land for øvrig. Målet må vel være å få disse i aktivitet, ikke i passivitet. Det var bare en kommentar til det.

Og når det gjelder klimakommentarene, vil dette potensielt svekke Europas konkurranseevne, for det gjelder jo ikke globalt. Jo flere restriksjoner man legger på Europa, jo mindre konkurranse vil det bli for resten av verden, som ikke bryr seg særlig om hva EU og EØS driver med. Dessuten har vi ikke så stor andel av klimagassutslippene som vi tilsynelatende tror vi har. Det forringer norske bedrifter og europeiske bedrifter, og jeg synes det er ganske bekymringsfullt hvis man fortsetter på den galeien der.

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for god orientering. Eg har eit spørsmål knytt til orienteringa om Klar for 55-pakka. Utanriksministeren nemnde at Noreg på rådsmøtet no i november orienterte EFTA om at ein har jobba med å redusere etterslepet av direktiv. Det går fram av referatet frå rådet sitt møte i mai at EU-sida spesielt bad EFTA-landa prioritere framdrift på energi og klima. Det blei sagt i det møtet frå Europakommisjonens visepresident at

«In the area of energy, we have seen very little progress. (…) I would ask you to prioritise this area.»

Når ein no har begynt å ta igjen etterslepet, gjeld det også på energi- og klimasida? Er ein også i ferd med å kutte etterslepet der?

Og eit par konkrete spørsmål på sentrale forordningar på klima og energi frå mi side: Eg oppfattar at det er uavklart om ein vurderer CBAM som noko som skal innførast i Noreg. Kan utanriksministeren seie noko meir om framdrifta på dei avklaringane? Tilsvarande med energieffektiviseringsdirektivet, for der er vel det siste vi veit at regjeringa vurderer om det skal innlemmast i EØS-avtala. Så om utanriksministeren kan seie noko generelt om framdrifta – og spesifikt på CBAM og energieffektivisering?

Og så eit konkret siste spørsmål om LULUCF-forordninga. Det har kome ein proposisjon til Stortinget der ein ber om fullmakt til å kjøpe skogkreditt og utsleppseiningar i EU. Er det slik at regjeringa ser at det vil vere nok til å oppfylle LULUCF-forordninga, eller vil det også måtte følgjast opp på andre måtar?

Ingrid Fiskaa (SV): Eg vil tilbake til EUs «arbeidsmarkedsmyndighet», eller –byrå, alt ettersom. Eg har to spørsmål, for me får her informasjon om at dei ikkje kan fatta bindande vedtak osv. Då er mitt spørsmål eigentleg: Er det noko som tyder på at dette byrået, eller denne myndigheita, vil få meir mynde i framtida? Me har tidlegare sett i andre saker at det som gjerne begynner med lite mynde, og noko som ikkje kan fatta bindande vedtak, etter kvart kan det. Er det noko som tyder på at me vil sjå ei liknande utvikling her? Det var det eine spørsmålet.

I bakgrunnsinfoen me fekk om desse rettsaktene, står det:

«Partene i arbeidslivet blir holdt løpende orientert om saken. Organisasjonen» – det skal sikkert stå «organisasjonene» – «er i hovedsak positive til etableringen av ELA.»

Går det an å seia noko om det og om skepsisen sidan det står «i hovedsak positive»? Det var to spørsmål til det.

Så har eg òg spørsmål til minstelønsdirektivet, for det er veldig viktig at me ikkje får det inn i norsk rett. Eg lurer på korleis dette kjem til å gå vidare. No har Noreg sagt at det ikkje er EØS-relevant. Eg vil gjerne høyra grunngjevinga for at det ikkje er det, og litt om prosessen vidare når det no er ei usemje. Kva skjer då?

Nikolai Astrup (H): Takk for redegjørelsen.

Jeg har et spørsmål som går litt i samme gate som Bjørlos spørsmål, men først til CBAM. Vi hadde møte i dette organet i april. Da sa Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen skulle komme tilbake straks EU hadde besluttet CBAM. Da ville regjeringen komme tilbake og klargjøre sin posisjon om hvorvidt Norge skulle ta del i dette eller ikke. Det skjedde to dager etter det møtet, så vidt jeg kan erindre, men fortsatt er det helt uavklart hvordan Norge har tenkt å forholde seg til dette. I mellomtiden er EU i gang med å samle inn data fra de store industriene i Europa, men da er 45 pst. av Europas aluminiumproduksjon utelatt. 40 pst. av Europas silisiumproduksjon er utelatt fordi Norge ikke er en del av dette. Når kan vi forvente at det kommer en avklaring på dette spørsmålet?

Det andre går på Ren energi-pakken. Er det noen fremdrift fra regjeringens side der? Ren energi-pakken er jo en pakke med åtte rettsakter, som også er viktig for å oppfylle Fit for 55-ambisjonene. Mange av de rettsaktene har målsatte datoer. De ble vedtatt i EU i 2019, og jo lenger vi venter, jo kortere tid har vi på å gjennomføre det. Spørsmålet er når vi kan forvente at det kommer noe fremdrift på det.

Så til det siste, om etterslepet, som også Bjørlo nevnte: Utenriksministeren og jeg var nylig på samme møtet i Brussel, og der omtalte utenriksministeren deler av dette etterslepet – ordene som ble brukt, var vel at vi må rydde unna det som skyldes latskap. Så vet jeg ikke om embetsverket ville brukt akkurat de ordene, men hvilken del av etterslepet er det utenriksministeren mener ikke er tatt inn på grunn av latskap?

Trine Lise Sundnes (A): Kunne du si noe mer om det annuleringssøksmålet som Danmark har anlagt i forhold til minstelønnsdirektivet. Jeg spør egentlig fordi det Danmark sier veldig tydelig, og det støttes veldig opp av øvrige nordiske land, er at EU ikke har vedtakskompetanse på det som handler om inntektspolitikken. Det vil potensielt kunne få innvirkning på det arbeidet EU holder på med nå knyttet til et minsteinntektsdirektiv. Kunne utenriksministeren si noe om den koblingen, om mulig?

Så til ELA: Dette synes jeg er veldig bra. Det handler om storrengjøringen i arbeidslivet. Det er jo sånn at i forhold til nasjonalt tilsyn kommer vi for sent inn når useriøse aktører er på ferde. Da har skaden allerede skjedd. Å koble oss opp her vil potensielt kunne føre til at sårbare arbeidstakere har tilgang til god informasjon før de begynner å jobbe i Norge. Så dette synes jeg er veldig bra.

For øvrig i dialogen omkring myndighet versus byrå er det veldig ofte en diskusjon i Brussel som egentlig handler om sentralisering eller desentralisering av plassering av kontorene. I denne sammenhengen er det en desentralisert plassering som i og for seg er fint, at man sprer ulike kontorer ut på de ulike medlemslandene.

Hårek Elvenes (H): Utenrikskomiteen var for kort tid siden i Polen. Da fikk vi bl.a. en innføring i polsk økonomi. Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Polen er snart på samme nivå som bruttonasjonalprodukt per innbygger i Storbritannia. Vi fikk også høre om EUs betydning for veksten i den polske økonomien.

Så står det her at Polen er det desidert største mottakerlandet av disse EØS-midlene. Spørsmålet er, hvis det er mulig å si noe om det, hvor lenge det vil vedvare, eller om det er andre land som nå rykker framover i køen.

Møtelederen: Da skal utenriksministeren få svare og kommentere på en lang rekke spørsmål.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Tusen takk for mange veldig gode spørsmål – sentrale og viktige spørsmål.

ELA står i hvert fall for European Labour Authority. Så er vi i hvert fall enige om hva det heter på engelsk. Det er egentlig det vi slutter oss til, og vi har observatørstatus. Det er en helt krystallklar vurdering at det ikke er myndighetsoverføring, og at det ikke kan gripe inn i medlemslandenes kompetanse eller partenes autonomi. Derfor er det ikke snakk om myndighetsoverføring til ELA. Men som Sundnes sier, og jeg kan egentlig svare på Fiskaas og Sundnes’ kommentarer samtidig: Partene er i hovedsak støttende nettopp fordi det er behov for internasjonalt samarbeid om opprydding i arbeidslivet. Det er useriøse aktører som jobber på tvers av land, og derfor må også myndighetene jobbe på tvers av land for å møte det. Den delen er det stor støtte til.

Når vi har sagt «i hovedsak», er det fordi man også der er opptatt av at det ikke tiltar seg en myndighet som kan gripe inn i partenes autonomi. Det mener vi at det ikke gjør. Det er klart at det er vanskelig å spekulere om framtiden, men om dette fundamentalt endrer karakter, må vi komme tilbake til det da, men det er ikke noe som ligger der nå, som tilsier at det skulle få en inngripende myndighet på noen måte. Det er et samarbeid, og mye av dette er også samarbeid mellom f.eks. arbeidsmarkedsetater på tvers av land. En god del av det har vi vært med på i tidligere runder, og det samles nå her. Det heter Authority, og det er ingen myndighetsoverføring slik vi forstår det. Vi mener at det er et godt arbeid som det er lurt å være med på hvis vi vil bekjempe useriøsitet i arbeidslivet.

Det vi ikke vil være med i, er minstelønnsdirektivet, som er blitt tatt opp av flere, nå også av Sundnes. Det er helt riktig at Danmark har utfordret hele direktivet og mener det ligger utenfor EUs kompetanse, og dette er snakk om nasjonalstats kompetanse. Vi i de nordiske landene er enige om at den nordiske arbeidslivsmodellen er bedre. Den gjør det viktig å være fagorganisert. Vi har sterke arbeidsgiverorganisasjoner og sterke arbeidstakerorganisasjoner og en trepartsmodell som vi mener fungerer. Det er positivt og sympatisk at man i land som ikke har det, forsøker å jobbe mot sosial dumping, men det er viktig at vi tar vare på den måten vi har løst det på. Det er en av grunnene til at vi juridisk mener at det ikke er EØS-relevant, og også politisk ønsker å stå utenfor fordi vi mener at vi løser det bedre på den måten vi gjør det hos oss. Det er vel hovedsvaret på de spørsmålene som ligger der. Det som skjer med Danmarks rettslige utfordring av direktivet, blir spennende å følge med på, også for oss, og det er relevant for oss på sikt.

Til Trelleviks spørsmål: Bransjen har ønsket velkommen at vi deltar på samme vilkår. Kvotesystemet ligger under klima- og miljøministeren, men for å si det sånn: Det er rom for å avstemme mot nasjonale ordninger, slik at konkurransen ikke blir utilbørlig svekket. Akkurat hvordan det skjer for den skipskategorien under 5 000 tonn, som for øvrig etter hvert skal bli en mindre kategori, har jeg ikke full oversikt over nå, men det er i hvert fall mulig å sørge for at så lenge man har det samme avgiftsnivået, kan man gjøre andre avkortninger. Der må jeg vise til klima- og miljøministeren for å se på hvordan det går videre.

Til Tybring-Gjeddes spørsmål, og det går også inn mot spørsmålet fra Elvenes om Polen: Det er faktisk slik at det som kalles «cohesion», altså at forholdet mellom de fattigere og de rikere medlemslandene har bedret seg, at avstanden går ned. Sånn sett har EU virket utjevnende. EUs egne ordninger som selvfølgelig er de største, har hatt den effekten at de tidligere fattige medlemslandene har blitt mindre fattige, og ikke bare mindre fattige, men deres relative avstand til de rikere landene har blitt mindre. Det betyr at EU-samarbeidet fungerer utjevnende. Slik sett vil det på sikt være land som bør falle ut av disse ordningene. Det er jeg enig i. Så er det en dialog med EU-siden om når man begynner å ta land ut. Vi er ikke der ennå, og det har nok også å gjøre med at det er grupper i disse landene, også i den rikere delen av de 15 og regioner, hvor det fortsatt er behov for betydelige utjevningstiltak. Det er vår måte å bidra på for alle de fordelene vi får, som jo er enorme, av å delta i et regelstyrt indre marked. Der bidrar vi, og jeg mener den måten vi har valgt siden år 2000 da disse samtalene begynte, er en klok måte som gjør at vi er med og betaler for oss for den fordelen vi får av å være med, og samtidig gjør vi det på en måte hvor vi har stor innflytelse på at pengene brukes til noe vi anser som fornuftig. Det mener jeg er riktig, og også de andre EFTA-landene og EU-kommisjonen mener at dette er en riktig måte for oss å gjøre det på. Hadde vi ikke hatt disse ordningene, hadde vi nok blitt pålagt en annen måte å betale på, men dette er en ordning vi tok initiativ til, og som vi ønsker å forvalte på en god måte.

Så til Tybring-Gjeddes spørsmål, som flere var inne på, også Bjørlo, om CBAM. Det er en kobling her, for det er riktig, isolert sett, at hvis rike land som vårt, land i EU og Canada og andre nå har stadig økt vekt på karbonprising, gjør det selvfølgelig en del produksjon dyrere, mens det i land som ikke gjør det, vil være billigere. Det er grunnen til at man i EU og andre steder nå snakker om å innføre CBAM, og EU har vedtatt innføring av CBAM.

Det er for øvrig ikke slik at det ble endelig vedtatt i april. Det var et viktig ministermøte i april, men det var endelig i mål rett før sommeren. Poenget med CBAM, Carbon Border Adjustment Mechanism, som betyr at man må betale en innkommende avgift for de utslippene man ikke har betalt for hjemme, er at det ikke er å forstå som en toll. Vi har nå avklart at det ikke er en form for toll i WTO-sammenheng, det er altså en utvidelse av kvotesystemet. Vi har gjort den vurderingen at det ikke juridisk sett er EØS-relevant, men finansministeren kom i oktober ut med en pressemelding om at vi nå jobber med å se på om det likevel vil være i norsk interesse å tilknytte oss CBAM.

Så er det viktig å vite at når det gjelder CBAM, er det ingen avgift som kreves 1. januar, det skjer først om flere år. Det som skjer 1. januar, er at man begynner å samle inn data. Så det er i motsetning til kvote. Nå er det til Astrup: Det hadde vært svært dramatisk om vi ikke var med i ETS-utvidelsen, for den har materiell effekt fra 1. januar, mens CBAM ikke har noen annen effekt 1. januar enn at man begynner å samle inn data. Det kan man i og for seg også gjøre frivillig, hvis man vil. Det er vel i 2026 eller 2027 – jeg husker ikke om det er 1. juli 2026, eller når det er – man faktisk vil begynne å kreve kvotene. Så det er tid til koble seg på dette. Dette jobber vi med, for det krever en avklaring.

Det er gode argumenter for å slutte seg til CBAM, men vi skal være klar over at det også finnes argumenter som må utredes grundig, med tanke på at vi jo ikke er i EUs tollunion. Selv om dette ikke er toll – så det er avklart – er det samtidig viktig å vurdere dette opp mot f.eks. frihandelsavtaler vi har med tredjeland, som er annerledes enn de EU har, fordi de er inngått i en annen sammenheng.

Dette er ikke bare enkelt, men regjeringen vil komme tilbake til det når vi har kommet lenger i det arbeidet. Vi er altså i gang med det, og det er finansministeren som leder arbeidet med CBAM. Det står litt mer i den pressemeldingen han sendte ut i forbindelse med at statsbudsjettet ble lagt fram – jeg tror det var da.

Så til Bjørlo om hvilke rettsakter: Nå svarte jeg på CBAM. Når det gjelder klima, er vi nå i framgang, bl.a. med denne store ETS-utvidelsen som vi har lagt fram. Når det gjelder energi, jobbes det intenst i Olje- og energidepartementet med dette. Det er jo både det som heter Ren energi-pakken, og en del andre ting som ligger der. Det er ikke avklart ennå. Jeg tror det vil være lurt at olje- og energiministeren – eller energiministeren, som det heter fra 1. januar – kommer til utvalget og redegjør for status. Igjen er dette en sum av ting hvor noe allerede gjelder i Norge, fordi en del av det som kommer i Ren energi-pakken – som noen feilaktig kaller fjerde energimarkedspakke, som den altså ikke heter – har allerede vært tilfellet i Norge siden 1990-tallet. Andre ting er nye. Det er en rekke spørsmål som må vurderes der, som vi selvfølgelig vil komme tilbake til utvalget med.

For øvrig jobber vi på tvers av departementene med å identifisere etterslep. Vi har fått det ned med 30 pst. Det er klart at man i stor grad har tatt det enkleste først. Når det gjelder det jeg beskrev som latskap – jeg vedstår meg de ordene – kan man også si det slik at man har ting som egentlig ikke var spesielt problematiske, men som ikke har hatt den nødvendige prioritet. Noe av det har ligget i mange år, gjennom flere regjeringer, og det er egentlig vanskelig å se at det har vært spesielt store problemer med det, men EØS-kompetansen er ikke så sterk i departementsstrukturen som den burde vært. Det har mye å gjøre med at vi kunne enormt mye om EØS i 1994, men mange av de som kunne det da, er i ferd med å gå av med pensjon eller har gått av med pensjon. Vi har et eget prosjekt om å styrke EØS-kompetansen igjen. Det har ikke alltid fått den nødvendige prioritet mellom andre ting som har brent mer, men nå har vi økt fokus på det. Maria Varteressian, som er nytilsatt statssekretær, har et særlig fokus på å drive dette igjennom på tvers av departementsstrukturen, slik at vi får unna mer av etterslepet.

Da tror jeg egentlig jeg har vært innom det meste – Polen var en del av det jeg svarte på. Det er for øvrig interessant at Polen har hatt en helt enorm økonomisk utvikling. Det er sannsynligvis ingen andre land i EU som har tjent så mye på å bli med i EU. Da er den utviklingen vi har sett de siste årene i Polen, paradoksal, men nå ser det ut til å være lysere tider på gang, så da tror jeg Polen igjen vil ta sete som en av de ledende drivkreftene. Jeg husker at da Tusk sist var statsminister, opplevde vi i stadig større grad at det var en fransk-tysk-polsk akse som ble viktig, og det kan faktisk skje igjen nå. Jeg vil tro, med risiko for å spekulere for langt fram, at en gang i framtiden er det et av de landene som vil falle ut av listen over land som trenger støtte fra oss.

Møtelederen: Takk til utenriksministeren.

Da åpnes det opp for en siste runde med oppfølging og kommentarer. Først er det Bjørlo, så Fiskaa og så Lundteigen.

Alfred Jens Bjørlo (V): Heilt kort: Det var eitt av spørsmåla mine som eg trur ikkje blei svart på. Det var om LULUCF-forordninga.

Ingrid Fiskaa (SV): Tilbake til minstelønsdirektivet: Eg oppfatta ikkje kva du sa om vidare prosess. Kva skjer no framover?

Møtelederen: Da er det Lundteigen. Hvis flere ønsker ordet, får de tegne seg mens Lundteigen har ordet.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg forstår nå at det er slutt på «agency» og byrå, og at det norske offisielle nå er «authority» og myndighet. Så spurte jeg: Hva er nytt med den forordningen? Eksemplet da var megling. Hva er nytt om det? Det siste spørsmålet mitt var om den offentlige høringen om ELA, med høringsfrist 5. januar. Hva er innholdet, hva er kjernen i det som der skal høres?

Møtelederen: Da ser det ikke ut til at det er flere, så da får utenriksministeren ordet.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg tenker at hvis det gjelder navnet, kan det enkleste være å vise til hva det heter på engelsk. Det er altså European Labour Authority som er det engelske navnet. Man kan eventuelt se hen til dansk oversettelse hvis man vil ha noe som ligner på norsk. Det viktige er jo hva som skjer der. Hva som skjer den 5. januar, er jeg ikke helt sikker på. Da må jeg nesten ha litt hjelp.

Frode O. Andersen: Det er en høring om hvordan man ser for seg en eventuell framtidig utvidelse av autoriteten, men det betyr jo ingenting for det som skal vedtas nå.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Det er riktig, det er en høring. Da skal man diskutere framtiden for dette feltet, men det er jo ikke framtiden vi slutter oss til nå, det er det som ligger på bordet i dag. Det er vanskelig å forskuttere hva det blir, men jeg tror hovedsporet er litt det som Sundnes var innom. Det er en stadig større erkjennelse av at det skjer mye sosial dumping, det er mye unngåelse av arbeidsregelverk, og det kreves et tettere samarbeid mellom statene, noe som bl.a. den europeiske faglige sammenslutningen har vært veldig opptatt av å få til mer av. Dette har jo vært sterkt drevet fram av partene, bl.a., at man skal ha sterkere fokus på det. Det er det jeg tror det er å si om det.

Så til Fiskaa og hva som skjer videre – det er riktig, det stemmer. Det er slik at i prinsippet kan prosedyrene i EØS-avtalens artikkel 102 benyttes. I så fall skal EØS-komiteen søke å løse uenigheten, og dersom det ikke lykkes, kan deler av EØS-arbeidet suspenderes. Det har aldri skjedd – så langt. Det er jo i ytterste konsekvens. Normalt løser vi dette gjennom samtaler om tilpasning. Vi kommer til å jobbe for å få forståelse for vårt syn, hvor vi heldigvis står sammen med de andre EFTA-landene. Dette er en viktig sak for oss fordi vi er opptatt av at EØS-avtalen, som gir store fordeler for norsk næringsliv, særlig i en tid hvor verden avglobaliseres og formelle avtaler som dette blir viktigere, samtidig ikke skal undergrave det vi har oppnådd i norsk arbeidsliv. Dette blir en sak regjeringen prioriterer høyt, og dette kommer vi helt sikkert tilbake til i årene som kommer. Jeg forstår vel egentlig intensjonen i Fiskaas spørsmål, at hun er enig i at vi skal stå på utsiden av dette. Så der er i hvert regjeringen og SV helt enige. Dette kommer vi til å bruke energi på, og det skal mye til at det endres, tror jeg.

Det siste var LULUCF. Det er krevende. Det er bare å være helt ærlig på at det er krevende. Det er krevende ikke bare for oss. Det er fem store skogland i EØS. Norge er ett av dem. Det er også Sverige, Finland, Frankrike og Spania, og så er det langt ned til nummer seks på listen. Ikke minst i de andre nordiske skoglandene, som har samme type borealskog som oss, sliter man med litt av de samme utfordringene.

I vårt og Finlands tilfelle er det slik at beregningsmodellen for den inneværende perioden, altså den vi er forpliktet av, og som går mot slutten, er veldig ugunstig for oss, mens den kommende perioden, som er strengere for EU som helhet, men som har en ny og mer realistisk referansebane, er veldig gunstig for oss. Så i neste periode vil vi ha et stort overskudd på det som heter skogkreditter, men et stort underskudd i denne perioden. Her har vi, med mandat fra regjeringen, jobbet opp mot EU-kommisjonen, men ikke konkludert. Dette er igjen klima- og miljøministerens område, men jeg kjenner litt til det. Man har forsøkt å se om det finnes en løsning som kan gjøre at man kan trekke til seg noe av det som man får fra den gunstige perioden, i den nåværende, ugunstige perioden. Det har vi foreløpig ikke fått gjennomslag for, så dette kommer til å ta litt tid.

Dette er viktig. Det er like viktig som de andre delene av forordningen, men det haster ikke på samme måte, for vi har en løpende forpliktelsesperiode, og diskusjonen er jo om tilslutning til neste periode. Det er der det må tas en beslutning. Dette kommer vi sikkert til å snakke mer om, men jeg har ikke noe mer å fortelle om når det gjelder denne perioden. Jeg kan si at vi har kontakt med de andre landene som har litt lignende utfordringer som oss, og det er ikke minst Finland, på innsiden av EU, som ser litt av de samme utfordringene når tallene har kommet på bordet.

Møtelederen: Takk til utenriksministeren.

Når det gjelder sak nr. 1 på dagsordenen, Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 8. desember 2023, ser det ikke ut til at det er noen som ønsker ordet. Da er Stortinget konsultert.